TV2Nettavisen

Takk for et strålende år!

31.12.2007 @ 13:55
Vi nordmenn forlater et år som har vært strålende for de aller, aller fleste av oss. Med rekordhøy oljepris i ryggen går vi inn i et nytt år med lav ledighet og fortsatt lav rente. Kan vi tro på et godt nytt år?

fyrverkeri ole Garstad

Akkurat i år har vi grunn til å feire. Foto: Ole Garstad



Det er tid for å gjøre opp status for nok et år med vekst og velstand i Norge. Selv om enkelte fortsatt faller igjennom vårt finmaskede sosiale nettverk, har året bydd på mer penger mellom fingrene på de fleste.

Faktisk går det så bra at de økonomiske ekspertene leter etter tegn på at festen snart er over. Terra-skandalen som indirekte skyldtes dent amerikanske sub prime-sammenbruddet viser at skyene kan dukke opp der man minst venter det.

Det er nok å peke på klimaendringer og uroen i Pakistan etter attentatet på Benazir Bhutto for å vise at alt ikke er rosenrødt. Vår evne til å forutsi plutselige forandringer har aldri vært stor. Men bekymringer over hendelser vi ikke ser i dag bør ikke overskygge glede over alt vi har fått på årets siste dag.

Oslo børs, som er en temperaturmåler for norsk økonomi, har steget over 12 prosent i år.

Norge har under 40.000 registrerte arbeidsledige, og stort lavere enn det er det ikke mulig å komme. Arbeidsgiverne er på vill jakt etter kvalifiserte arbeidstakere, og vi importerer arbeidskraft fra Polen og Baltikum så fort vi klarer.

Boligprisene går oppover (fortsatt), renten er behagelig lav (tross hyppige små skritt fra Norges Bank) og knapt arbeidsmarked betyr høyere lønninger for de fleste av oss. Legg på med svært lav prisstigning, og det er vanskelig å tenke seg bedre gli for norske husholdninger.

I år har vi altså en ekstra god grunn for å sette champagnen til kjøling og fyre av en rakett eller to med god samvittighet!

I overmorgen er det hverdag igjen, og ingen vet hva det nye året vil by på.

Her i Nettavisen vet vi at det vil bli forandringer. Vårt ekteskap med TV 2 er over. Løsrivelsen er slutten på en prosess som har pågått det siste året, og TV-stasjonens folk skal drive nettsidene sine selv. Jeg er ganske sikker på at eierskap og entusiasme vil gjøre det spennende å følge med på www.tv2.no utover året.

Samtidig betyr 1. januar at Mediehuset Nettavisen AS ser dagens lys  i nye lokaler  i det som vil bli den nye "Akersgata" ved Akerselva i Oslo.

Vårt hovedfokus blir nyhetsavisen Nettavisen og kjendis- og livsstilstjenesten Side 2, og så ruger vi på noen nye prosjekter som vil bli lansert utover vårparten. Vi skal samarbeide tett med TV 2, men for oss i Mediehuset Nettavisen blir det internett for alle pengene.

Medvinden vi har hatt på internett har vært helt parallell med de aller fleste nordmenns surfing på høykonjunkturen de siste årene. Vi kan vende ryggen til et godt 2007, og vi må ha lov til å håpe på fortsatt medvind i det nye året.

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle medarbeidere, lesere og annonsører for et godt samarbeid i året som gikk - og ønsker dere alle et strålende nytt år!

God jul til våre lesere!

22.12.2007 @ 23:01
Nettavisen ønsker alle sine lesere en god og fredelig jul!

Ministeren som ikke kan telle

19.12.2007 @ 21:00

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell står med buksene på knærne etter å ha forsøkt å bløffe seg til full barnehagedekning. Det er direkte pinlig at statsråden forsøker seg på talljuks i regjeringens fanesak.

bard_vegar_solhjell_Bjorn Sigurdson, Scanpix3

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell kan ikke telle barnehagekøen. Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix

Stoltenberg-regjeringen har - med rette - hatt målet om full barnehagedekning som et av sitt mest profilerte løfte. Ifølge deres egne løfter skulle vi hatt full barnehagedekning nå. Det har vi ikke.

Årsaken er blant annet regjeringens famøse løfte om barnehageplass til alle, samtidig som man satte ned prisene på plassene. Økonomisk er det som å forsøke å få tyngdekraften til å virke opp/ned, og man har naturlig nok måttet slite med økt etterspørsel.

Så skulle man kanskje trodd at regjeringen ville være litt ydmyke når målet slett ikke er nådd, men neida: - Nær målet om full barnehagedekning, heter det i en pressemelding sendt ut fra Kunnskapsdepartementet.

Meldingen påstår at 248.000 barn har barnehageplass, og at det bare står 3.916 på venteliste. (At Solhjell for øvrig skylder på kommunene som ikke har bygget ut nok, vitner om ansvarsfraskrivelse. Eller visste man ikke om det kommunale selvstyret da man ga løftene?).

Problemet er bare at det slett ikke er 3.916 på ventelisten. Nei da, regjeringen har valgt ikke å telle med alle som har fylt ett år etter 1. september. Det er nærmere 20.000 barn, og svært mange av disse har ingen barnehageplass.

I Oslo står for eksempel rundt 900 på Solhjels venteliste, mens rundt 2.000 barn har kommet til i slutten av køen siden 1. september.

I Bærum er Solhels venteliste på 293 barn, mens han glatt overser de 677 barna som har kommet til etter 1. september.

Samme bildet ser vi i Bergen, der Kunnskapsdepartementet kun ser de 450 barna på den opprinnelige ventelisten - og overser de over 700 som har kommet til etter tellingen.

(KIlde: Aftenposten).

Kunnskapsministerens liste er altså på 3.900 - mens bare barna han har glemt i Oslo, Bærum og Bergen gjør listen enda 3.400 barn lengre.

Det er bare et ord for slikt: Juks!


Straff for å flytte

17.12.2007 @ 09:41

Mange norske arbeidsgivere skriker etter arbeidskraft, og en løsning er at folk flytter på seg. Det absurde er at staten straffer disse arbeidstakerne med en egen flytteskatt i milliardklassen.

Jens Stoltenberg

Statsminister Jens Stoltenberg bør avskaffe flytteskatten så raskt som mulig.

Rundt 580.000 nordmenn flytter hvert år, og de aller fleste av disse får et ublidt møte med den såkalte dokumentavgiften. Ikke mindre enn 2,5 prosent av salgssummen på en bolig tar staten i avgift for å flytte på noen papirer i sine arkiver.

Statens flytteskatt kommer på toppen av alle de andre sugerørene som trekker penger ut av et boligsalg. Norsk Takseringsforbund (NTF) har kartlagt alle kostnadene ved et boligsalg til 2,5 millioner kroner. Typisk forsvinner hele 161.000 kroner ved flyttingen.

Megleren skal ha sitt, det koster penger å fotografere boligen og annonsere den, og så kommer takst og forsikring på tappen. Men likevel drar altså staten avgårde med storparten.

? Dokumentavgiften på 2,5 prosent vil utgjøre 62 500 kroner, mens merverdiavgiften som legges på toppen av de øvrige utgiftspostene utgjør snaut 20 000 kroner, sier administrerende direktør Arne M. Støbakk i Norges TakseringsForbund.

Over halvparten av utgiftene knyttet til handelen tilfaller med andre ord staten.

boligsalg

Kilde: NTF


Dokumentavgiften er et godt eksempel på en avgift som bør bekjempes. En skatt som straffer folk som flytter er ikke det Norge og vårt stramme arbeidsmarked trenger. 

På samme tid er det en uting når staten tar seg grovt overbetalt for å utføre tjenester. Her har justisminister Knut Storberget påbegynt en lang kamp for å få ned prisene, men som flytteskatten viser, så har regjeringen langt igjen.


Milliarder på trær

11.12.2007 @ 22:44
Kun dager etter at Stortinget har detaljdiskutert småbevilgninger i Statsbudsjettet, finner regjeringen plutselig tre milliarder kroner til regnskogen neste år. Hvor får de pengene fra?

Jens_Stoltenberg

Statsminister Jens Stoltenberg dro til Bali med tre milliarder kroner i sekken. Men det er uklart hva pengene skal gå til, og hvem som skal styre dem.


Det er ikke småpenger statminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen vil love bort på klimakonferansen på Bali onsdag.

Totalt vil regjeringen bruke ni milliarder kroner de neste tre årene på å stanse avskoging av regnskogen. Formålet er nobelt nok. Forskerne regner med at avskogingen står for rundt 20 prosent av de årlige CO2-utslippene i verden.

Nyheten ble sluppet på en pressekonferanse på søndag, og allerede nå viser det seg at gavepakken ikke er så klar likevel. Det er høyst uklart hvordan pengene skal styres, av hvem og til hva.

Fra noen hold kommer frav om at Gro Harlem Brundtland må inn i styringen av pengene. Regjeringen sier selv at de stiller som krav at pengene skal inn i et fond som styres av FN eller Verdensbanken. Og samtidig ønsker et viktig potensielt mottakerland, som Indonesia, at de skal styre pengene selv hvis tiltakene skal skje på deres jord.

Det er altså langt frem før de tre milliarder kronene faktisk blir overført, og i mellomtiden skal nok Stortinget også si sitt.

Trass i alle uklarhetene er det påfallende hvor entydig positive alle kommentatorer er til tiltaket. Årsaken er at de aller fleste nå har fått med seg hvilken trussel klimaendringene er for vår eksistens. Men det betyr ikke at vi ikke må være kritiske og nøkterne til hvordan våre tiltak skal settes inn.

Foreløpig er ikke de tre milliarder kronene fra Norge noe annet enn et forslag og en from tanke. I praksis forutsetter den at også andre land legger penger inn i et regnskapsfond og at man klarer å skape organer som får gjennomført tiltak som virker i mottakerlandene.

Mindre imponerende er regjeringens vilje til å kutte norske klimagassutslipp. I dag brøt de tverrpolitiske forhandlingene om et klimaforlik sammen:

 - Regjeringen har på det nåværende tidspunkt en klimapolitikk som er identisk med Fremskrittspartiets. Det betyr at alle kutt skal tas ute og ingen ting gjøres hjemme. For SV er dette en skandale, sier Venstre-leder Lars Solheim til NTB.

KrF-leder Dagfinn Høybråten sier, ifølge siste.no, at regjeringen kun er opptatt av å flagge tiltak i utlandet, som penger til regnskogen og grønne sertifikater.

(Les saken på siste.no her)

Selvsagt er det viktig å sette inn tiltakene der de gjør størst effekt, og både CO2-kvoter og støtte til å bevare regnskogen gir valuta for pengene. Men samtidig kan vi ikke rent moralsk kreve av andre, mindre utviklede land at de skal ta hele belastningen - mens vi skal cruise videre som før.

Norge blir ikke noen internasjonal miljønasjon før vi også viser vilje til kutt her hjemme.

NHO vil låne innvandrere

10.12.2007 @ 11:09
Fire av ti innvandrere til Norge er uten jobb. Likevel fortsetter vi å importere arbeidsinnvandrere. Er det mulig for Norge å ta imot arbeidssinnvandrere når vi trenger det, og sende dem hjem igjen etterpå?

NHOalarm
NHO-utspill i VG. Faksimile: Verdens Gang

NHO kaster en brannfakkel i sitt nye notat Yrkesdeltakelse, arbeidsinnvandring og økonomisk velferd. Hovedproblemet er at vi importere innvandrere uten særlig kompetanse - mens vi er mer tjent med å låne midlertidig innvandrere med  høy kompetanse.

- Arbeidsinnvandring med faglært og delvis ufaglært arbeidskraft har åpenbare kortsiktige gevinster for norsk økonomi. De langsiktige virkningene er derimot mer tvilsomme, mener NHO.

Tall Verdens Gang gjengir fra SSB viser at Norge har 181.000 innvandrere, og av dem er cirka 40 prosent uten jobb. Tallene varierer sterkt med hvilket land innvandrerne kommer fra, og det er klare kjønnsforskjeller. Blant mennene er 65 prosent i arbeid, mens bare 55 prosent av kvinnene har jobb.

SSBs tall viser tydelig at det naturlig nok er stor forskjell på arbeidsinnvandrere og flyktninger, og at det særlig er i den siste gruppen at integrasjonen i norsk arbeidsliv er dårlig. Det er naturlig siden de først og fremst flykter fra krig og elendighet.

NHO-utspillet er derfor viktigere når det gjelder de innvandrerne som kommer hit for å arbeide, og det er et paradoks at vi er dårlige til å tiltrekke oss høyt kvalifiserte innvandrere (det skal nevnes at NHOs bedrifter også er dårlige til å sysselsette disse hvis de har feil hudfarge!).

Samtidig er det til liten nytte å tiltrekke oss nye innvandrere hvis de i neste omgang tar med familien og blir en del av den norske velferdsstaten. Statistikk fra UDI viser for eksempel at polakker nå ligger øverst på listen over nasjonaliteter som søker familiegjenforening.

Typisk kommer altså en snekker eller maler til Norge for å arbeide, og etter en periode søker han UDI om familiegjenforening med sin kone og sine barn.

NHO ønsker i praksis mindre av dette, og mer av at vi kjøper høykvalifiserte tjenester i en periode - slik at arbeidsinnvandrere drar tilbake til hjemlandet etter endt oppdrag.

- I et verdiskaping- og velferdsperspektiv vil det være ønskelig å dreie deler av dagens arbeidsinnvandring over fra enkeltindividers innvandring til tidsbegrenset tjenesteimport, med utgangspunkt i de rammer som EØS-avtalen gir, sier Sigrun Vågeng, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO.

Farsen på Oslo Børs

07.12.2007 @ 15:56

Onsdag trekker styrelederen seg fra Oslo Børs fordi han har brutt reglene for aksjehandel. Noen timer senere har han ikke brutt dem likevel. Hele affæren er en ikke-sak som likefullt har kostet Halvor Stenstadvold jobben.

Stenstadvold

Børsdirektør Bente A. Landsnes (t.v) og Halvor Stenstadvold har hatt hovedrollene i børsens farse-uke. Foto: Scanpix.

Oslo Børs-direktør Bente A. Landsnes har en farseaktig uke bak seg. Nå står hun og børsen igjen uten styrelederen for det som viste seg å være en fillesak.

Det hele begynte da styreleder Halvor Stenstadvold plutselig kom på at han hadde solgt 15.000 Orkla-aksjer for 1,6 millioner kroner tidligere i sommer - og at han hadde glemt å melde fra om salget.

Børstopp går - brøt egne regler, skrev NA24, og nestlederen i børsstyret uttalte at "dette er en meget beklagelig sak".

Som styreformann hadde nemlig Stenstadvold samme krav som de ansatte på børsen til å melde fra om aksjehandler. En plikt han altså hadde glemt helt av og plutselig kom på etter 49 dager.

Trist, selvsagt, men allerede noen timer senere var tragedien blitt til en farse. Stenstadvold hadde nemlig meldt fra om aksjehandelen. Han hadde frivillig gått inn på en ordning med automatisk varsling av aksjehandler, og Oslo Børs hadde denne informasjonen i sine systemer.

Men det hadde ingen sett.

I mellomtiden var Kredittilsynet koblet inn i saken, og de så selvsagt svært alvorlig på styrelederens påståtte forglemmelse. Men da fakta var på bordet, måtte også tilsynet innrømme at her var det mye skrik og lite ull.

I dag har Kredittilsynet bekreftet at de ikke "hadde funnet grunnlage for mistanke som tilsa ytterligere undersøkelser av om forbundet mot innsidehandel var brutt".

tilsynsbrev

Stenstadvold rekker altså å bli mistenkt, undersøkt og frikjent i løpet av få dager, men han rekker også i ekspressfart å trekke seg før noen fasit er lagt.

De som har fulgt Stenstadvolds karriere i Orkla ville forsverget at han til slutt ville falle for et regelbrudd. Tirsdag var han styreformannen børsen ønsket seg, i dag er han frikjent - men ute.

På alle måter en farse!


Verre enn Terra

04.12.2007 @ 09:49
Kraftkommunene i Nordland slikker sine sår etter å ha lånt penger på en investering de ikke forstår. Her er historien om en annen kommune som har satset 16 milliarder kroner - og lagt alle eggene i en kurv.

St?ylen

Finansbyråd André Støylen tør ikke lenger foreslå å selge Hafslund-aksjene. Foto: Gry Elisabeth Veiby.

I Aftenpostens aftenutgave pågår akkurat nå en het debatt om Oslo kommunes aksjepost i Hafslund. Starten kom med finansbyråd André Støylen som kalte kursoppgangen på aksjene for en "gavepakke".

I sin tid ville nemlig det borgerlige byrådet selge aksjene, men fikk flertallet mot seg. Resultatet har blitt en kursoppgang på godt over 10 milliarder kroner.

Debatten er interessant fordi et poeng er bortimot fraværende, og det er risiko.  Og det i en uke hvor åtte kommuner landet over slikker sine sår etter sitt ublide møte med finansmarkedet.

Hvis alle Terra-kommune taper alt de har satset og garantert for, snakker vi om et potensielt tap på 1,4 milliarder kroner. Foreløpig er det et papirtap. 

De siste ukene har Oslo kommune hatt et papirtap på sine Hafslund-aksjer på 1.835 millioner kroner!

Ingen snakker om risiko, men tilhengerne av Hafslund-posten fremfører ofte fire argumenter:

* Kraftaksjer er nærmest garantert kursoppgang fordi det er evige verdier.
* Oslo kommune må ha styring over sin krafttilgang.
* Hafslund er en suksess fordi ledelse og eiere tenker langsiktig.
* Hafslund-aksjene gir solid utbytte som kan pløyes inn i kommunens budsjetter.

Det beste motargumentet er ganske enkelt: Å legge samtlige egg i en kurv er uhyre risikabelt. Uansett hvor godt inntrykk man har av Hafslund ville bystyret garantert sagt nei hvis noen i dag hadde foreslått å kjøpe aksjer for 16 milliarder kroner i det ene selskapet.

Poenget er at Hafslund-kursen kan gå opp og ned (i det siste har altså aksjene til Oslo kommune falt 1,8 milliarder kroner). En stor del av verdien er knyttet til Hafslunds aksjer i solenergifirmaet REC. Den aksjene er ikke priset som en evig kontantstrøm, men ut fra enorm tiltro til fremtidig verdiskaping. (Faktisk 280 ganger fjorårets overskudd...)

Det er også en misforståelse at Oslo kommune har styring over sin krafttilgang. Den styringen forsvant den dagen de solgte sitt kommunale energiverk og fikk Hafslund-aksjer i bytte. I dag er kommunen bare en av flere eiere i et firma som ønsker å selge kraften så dyrt som mulig.

Men den aller største misforståelsen er gleden over aksjeutbytte. Det virker som tilhengerne tror at alternativet til den meget spekulative Hafslund-investeringen er å brenne pengene på bålet. I virkeligheten ville pengene fra et eventuelt salg gitt en halv milliard kroner i renteinntekter (på toppen av inflasjonen) hvert år hvis man satte pengene i banken.

Eller alternativt, spredt investeringen på flere selskaper. Siste år har ikke Hafslund-kursen gjort det nevneverdig bedre enn totalindeksen på Oslo Børs, og den har som kjent atskillig mindre risiko.

Hafslund obx

Hafslund (rød strek) mot OBC (blå strek). Kilde: NA24s kurstjeneste.

I Hattfjelldal skjønner alle nå at man ikke bør ta opp lån for å spare i produkter man ikke forstår noe av. I Oslo har man ennå ikke forstått hvilken risiko som ligger i å satse 16 milliarder kroner på en aksje.

Pass deg for skjult skatt

03.12.2007 @ 14:59

Stortinget setter ned passgebyret fra 990 til 450 kroner fra nyttår. Det er en god ide, og det bør følges opp med en grundig gjennomgåelse av alle de overprisede statlige gebyrene.

pass

Nå blir pass halvparten så dyrt. Foto: Scanpix


Alle kan være enige i at offentlige tjenester som vei og skole må betales, og de fleste aksepterer å betale skatter og offentlige avgifter for å holde velferdsstaten oppe.

Det vi har mindre forståelse for er skjulte skatter som inndrives ved en enorm overprising av monopoltjenester. Et slikt eksempel er utstedelse av pass. 990 kroner er en blodpris og kjøperne har ikke hatt noe valg. Inntil Stortinget i dag har satt foten ned for den skjulte skatten.

- Med dagens vedtak om å sette ned prisen på et norsk pass for voksne oppfyller vi Stoltenberg-regjeringens arbeid med å tilpasse gebyrene til produksjonskostnadene, sier lederen i Justiskomiteen, stortingsrepresentant Anne Marit Bjørnflaten (Ap).

bjornflaten

Lederen i Justiskomiteen, Anne Marit Bjørnflaten (Ap).

Den største pengemaskinen er likevel Brønnøysundregistrene. I fjor kostet det 308 millioner kroner å drive registrene, mens brukerne ble avkrevd 818 millioner kroner for å registrere opplysninger i Løsøreregisteret, Ektepaktregisteret  og Foretaksregisteret.

En hel rekke av disse tjenestene henger sammen med det såkalte rettsgebyret på 860 kroner. Mange pålagte offentlige tjenester - som for eksempel å tinglyse et huslån - prisssettes til en viss antall ganger rettsgebyret.

Og rettsgebyret er satt opp jevnt og trutt, uten å skjele til hva det egentlig koster å utføre tjenestene.
1996   485 kr

1997   495 kr
1998   505 kr
1999   530 kr
2000   600 kr
2001   655 kr
2002   670 kr
2002   700 kr
2003   740 kr
2004   845 kr
2005   845 kr
2006   860 kr
2007   860 kr
2008   860 kr

Justisminister Storberget skal derimot ha ros for å ha satt på bremsene etter 1. januar 2006. Ikke minst er det viktig fordi rettsgebyret også gjør store innhugg i økonomien til gjeldsofre.

Likevel viser tallene fra Brønnøysund at slike gebyrer ofte er enn en skjult skatt, og jeg har stor sans for Stoltenberg-regjeringens prinsipp at det ikke bør være dyrere enn det faktisk koster å utføre tjenesten.

Pass er et godt sted å begynne, men jobben er såvidt påbegynt.


hits