TV2Nettavisen

Takk for et strlende r!

31.12.2007 @ 13:55
Vi nordmenn forlater et r som har vrt strlende for de aller, aller fleste av oss. Med rekordhy oljepris i ryggen gr vi inn i et nytt r med lav ledighet og fortsatt lav rente. Kan vi tro p et godt nytt r?

fyrverkeri ole Garstad

Akkurat i r har vi grunn til feire. Foto: Ole Garstad



Det er tid for gjre opp status for nok et r med vekst og velstand i Norge. Selv om enkelte fortsatt faller igjennom vrt finmaskede sosiale nettverk, har ret bydd p mer penger mellom fingrene p de fleste.

Faktisk gr det s bra at de konomiske ekspertene leter etter tegn p at festen snart er over. Terra-skandalen som indirekte skyldtes dent amerikanske sub prime-sammenbruddet viser at skyene kan dukke opp der man minst venter det.

Det er nok peke p klimaendringer og uroen i Pakistan etter attentatet p Benazir Bhutto for vise at alt ikke er rosenrdt. Vr evne til forutsi plutselige forandringer har aldri vrt stor. Men bekymringer over hendelser vi ikke ser i dag br ikke overskygge glede over alt vi har ftt p rets siste dag.

Oslo brs, som er en temperaturmler for norsk konomi, har steget over 12 prosent i r.

Norge har under 40.000 registrerte arbeidsledige, og stort lavere enn det er det ikke mulig komme. Arbeidsgiverne er p vill jakt etter kvalifiserte arbeidstakere, og vi importerer arbeidskraft fra Polen og Baltikum s fort vi klarer.

Boligprisene gr oppover (fortsatt), renten er behagelig lav (tross hyppige sm skritt fra Norges Bank) og knapt arbeidsmarked betyr hyere lnninger for de fleste av oss. Legg p med svrt lav prisstigning, og det er vanskelig tenke seg bedre gli for norske husholdninger.

I r har vi alts en ekstra god grunn for sette champagnen til kjling og fyre av en rakett eller to med god samvittighet!

I overmorgen er det hverdag igjen, og ingen vet hva det nye ret vil by p.

Her i Nettavisen vet vi at det vil bli forandringer. Vrt ekteskap med TV 2 er over. Lsrivelsen er slutten p en prosess som har pgtt det siste ret, og TV-stasjonens folk skal drive nettsidene sine selv. Jeg er ganske sikker p at eierskap og entusiasme vil gjre det spennende flge med p www.tv2.no utover ret.

Samtidig betyr 1. januar at Mediehuset Nettavisen AS ser dagens lys i nye lokaler i det som vil bli den nye "Akersgata" ved Akerselva i Oslo.

Vrt hovedfokus blir nyhetsavisen Nettavisen og kjendis- og livsstilstjenesten Side 2, og s ruger vi p noen nye prosjekter som vil bli lansert utover vrparten. Vi skal samarbeide tett med TV 2, men for oss i Mediehuset Nettavisen blir det internett for alle pengene.

Medvinden vi har hatt p internett har vrt helt parallell med de aller fleste nordmenns surfing p hykonjunkturen de siste rene. Vi kan vende ryggen til et godt 2007, og vi m ha lov til hpe p fortsatt medvind i det nye ret.

Jeg vil benytte anledningen til takke alle medarbeidere, lesere og annonsrer for et godt samarbeid i ret som gikk - og nsker dere alle et strlende nytt r!

God jul til vre lesere!

22.12.2007 @ 23:01
Nettavisen nsker alle sine lesere en god og fredelig jul!

Ministeren som ikke kan telle

19.12.2007 @ 21:00

Kunnskapsminister Brd Vegar Solhjell str med buksene p knrne etter ha forskt blffe seg til full barnehagedekning. Det er direkte pinlig at statsrden forsker seg p talljuks i regjeringens fanesak.

bard_vegar_solhjell_Bjorn Sigurdson, Scanpix3

Kunnskapsminister Brd Vegar Solhjell kan ikke telle barnehageken. Foto: Bjrn Sigurdsn, Scanpix

Stoltenberg-regjeringen har - med rette - hatt mlet om full barnehagedekning som et av sitt mest profilerte lfte. Iflge deres egne lfter skulle vi hatt full barnehagedekning n. Det har vi ikke.

rsaken er blant annet regjeringens famse lfte om barnehageplass til alle, samtidig som man satte ned prisene p plassene. konomisk er det som forske f tyngdekraften til virke opp/ned, og man har naturlig nok mttet slite med kt ettersprsel.

S skulle man kanskje trodd at regjeringen ville vre litt ydmyke nr mlet slett ikke er ndd, men neida: - Nr mlet om full barnehagedekning, heter det i en pressemelding sendt ut fra Kunnskapsdepartementet.

Meldingen pstr at 248.000 barn har barnehageplass, og at det bare str 3.916 p venteliste. (At Solhjell for vrig skylder p kommunene som ikke har bygget ut nok, vitner om ansvarsfraskrivelse. Eller visste man ikke om det kommunale selvstyret da man ga lftene?).

Problemet er bare at det slett ikke er 3.916 p ventelisten. Nei da, regjeringen har valgt ikke telle med alle som har fylt ett r etter 1. september. Det er nrmere 20.000 barn, og svrt mange av disse har ingen barnehageplass.

I Oslo str for eksempel rundt 900 p Solhjels venteliste, mens rundt 2.000 barn har kommet til i slutten av ken siden 1. september.

I Brum er Solhels venteliste p 293 barn, mens han glatt overser de 677 barna som har kommet til etter 1. september.

Samme bildet ser vi i Bergen, der Kunnskapsdepartementet kun ser de 450 barna p den opprinnelige ventelisten - og overser de over 700 som har kommet til etter tellingen.

(KIlde: Aftenposten).

Kunnskapsministerens liste er alts p 3.900 - mens bare barna han har glemt i Oslo, Brum og Bergen gjr listen enda 3.400 barn lengre.

Det er bare et ord for slikt: Juks!


Straff for flytte

17.12.2007 @ 09:41

Mange norske arbeidsgivere skriker etter arbeidskraft, og en lsning er at folk flytter p seg. Det absurde er at staten straffer disse arbeidstakerne med en egen flytteskatt i milliardklassen.

Jens Stoltenberg

Statsminister Jens Stoltenberg br avskaffe flytteskatten s raskt som mulig.

Rundt 580.000 nordmenn flytter hvert r, og de aller fleste av disse fr et ublidt mte med den skalte dokumentavgiften. Ikke mindre enn 2,5 prosent av salgssummen p en bolig tar staten i avgift for flytte p noen papirer i sine arkiver.

Statens flytteskatt kommer p toppen av alle de andre sugerrene som trekker penger ut av et boligsalg. Norsk Takseringsforbund (NTF) har kartlagt alle kostnadene ved et boligsalg til 2,5 millioner kroner. Typisk forsvinner hele 161.000 kroner ved flyttingen.

Megleren skal ha sitt, det koster penger fotografere boligen og annonsere den, og s kommer takst og forsikring p tappen. Men likevel drar alts staten avgrde med storparten.

? Dokumentavgiften p 2,5 prosent vil utgjre 62 500 kroner, mens merverdiavgiften som legges p toppen av de vrige utgiftspostene utgjr snaut 20 000 kroner, sier administrerende direktr Arne M. Stbakk i Norges TakseringsForbund.

Over halvparten av utgiftene knyttet til handelen tilfaller med andre ord staten.

boligsalg

Kilde: NTF


Dokumentavgiften er et godt eksempelp en avgift som br bekjempes. En skatt som straffer folk som flytter erikke det Norge og vrt stramme arbeidsmarked trenger.

P samme tid er det en uting nr staten tar seg grovt overbetalt for utfre tjenester. Her har justisminister Knut Storberget pbegynt en lang kamp for f ned prisene, men somflytteskatten viser, s harregjeringen langt igjen.


Milliarder p trr

11.12.2007 @ 22:44
Kun dager etter at Stortinget har detaljdiskutert smbevilgninger i Statsbudsjettet, finner regjeringen plutselig tre milliarder kroner til regnskogen neste r. Hvor fr de pengene fra?

Jens_Stoltenberg

Statsminister Jens Stoltenberg dro til Bali med tre milliarder kroner i sekken. Men det er uklart hva pengene skal g til, og hvem som skal styre dem.


Det er ikke smpenger statminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen vil love bort p klimakonferansen p Bali onsdag.

Totalt vil regjeringen bruke ni milliarder kroner de neste tre rene p stanse avskoging av regnskogen. Formlet er nobelt nok. Forskerne regner med at avskogingen str for rundt 20 prosent av de rlige CO2-utslippene i verden.

Nyheten ble sluppet p en pressekonferanse p sndag, og allerede n viser det seg at gavepakken ikke er s klar likevel. Det er hyst uklart hvordan pengene skal styres, av hvem og til hva.

Fra noen hold kommer frav om at Gro Harlem Brundtland m inn i styringen av pengene. Regjeringen sier selv at de stiller som krav at pengene skal inn i et fond som styres av FN eller Verdensbanken. Og samtidig nsker et viktig potensielt mottakerland, som Indonesia, at de skal styre pengene selv hvis tiltakene skal skje p deres jord.

Det er alts langt frem fr de tre milliarder kronene faktisk blir overfrt, og i mellomtiden skal nok Stortinget ogs si sitt.

Trass i alle uklarhetene er det pfallende hvor entydig positive alle kommentatorer er til tiltaket. rsaken er at de aller fleste n har ftt med seg hvilken trussel klimaendringene er for vr eksistens. Men det betyr ikke at vi ikke m vre kritiske og nkterne til hvordan vre tiltak skal settes inn.

Forelpig er ikke de tre milliarder kronene fra Norge noe annet enn et forslag og en from tanke. I praksis forutsetter den at ogs andre land legger penger inn i et regnskapsfond og at man klarer skape organer som fr gjennomfrt tiltak som virker i mottakerlandene.

Mindre imponerende er regjeringens vilje til kutte norske klimagassutslipp. I dag brt de tverrpolitiske forhandlingene om et klimaforlik sammen:

- Regjeringen har p det nvrende tidspunkt en klimapolitikk som er identisk med Fremskrittspartiets. Det betyr at alle kutt skal tas ute og ingen ting gjres hjemme. For SV er dette en skandale, sier Venstre-leder Lars Solheim til NTB.

KrF-leder Dagfinn Hybrten sier, iflgesiste.no, atregjeringen kun er opptatt av flagge tiltak i utlandet, som penger til regnskogen og grnne sertifikater.

(Les saken p siste.no her)

Selvsagt er det viktig sette inn tiltakene der de gjr strst effekt, og bde CO2-kvoter og sttte til bevare regnskogen gir valuta for pengene. Men samtidig kan vi ikke rent moralsk kreve av andre, mindre utviklede land at de skal ta hele belastningen - mens vi skal cruise videre som fr.

Norge blir ikke noen internasjonal miljnasjon fr vi ogs viser vilje til kutt her hjemme.

NHO vil lne innvandrere

10.12.2007 @ 11:09
Fire av ti innvandrere til Norge er uten jobb. Likevel fortsetter vi importere arbeidsinnvandrere. Er det mulig for Norge ta imot arbeidssinnvandrere nr vi trenger det, og sende dem hjem igjen etterp?

NHOalarm
NHO-utspill i VG. Faksimile: Verdens Gang

NHO kaster en brannfakkel i sitt nye notat Yrkesdeltakelse, arbeidsinnvandring og konomisk velferd. Hovedproblemet er at vi importere innvandrere uten srlig kompetanse -mens vi er mer tjent med lne midlertidig innvandrere med hy kompetanse.

- Arbeidsinnvandring med faglrt og delvis ufaglrt arbeidskraft har penbare kortsiktige gevinster for norsk konomi. De langsiktige virkningene er derimot mer tvilsomme, mener NHO.

Tall Verdens Gang gjengir fra SSB viser at Norge har 181.000 innvandrere, og av dem er cirka 40 prosent uten jobb. Tallene varierer sterkt med hvilket land innvandrerne kommer fra, og det er klare kjnnsforskjeller. Blant mennene er 65 prosent i arbeid, mens bare 55 prosent av kvinnene har jobb.

SSBs tall viser tydelig at det naturlig nok er stor forskjell p arbeidsinnvandrere og flyktninger, og at det srlig er i den siste gruppen at integrasjonen i norsk arbeidsliv er drlig. Det er naturlig siden de frst og fremst flykter fra krig og elendighet.

NHO-utspillet er derfor viktigere nr det gjelder de innvandrerne som kommer hit for arbeide, og det er et paradoks at vi er drlige til tiltrekke oss hyt kvalifiserte innvandrere (det skal nevnes at NHOs bedrifter ogs er drlige til sysselsette disse hvis de har feil hudfarge!).

Samtidig er det til liten nytte tiltrekke oss nye innvandrere hvis de i neste omgang tar med familien og blir en del av den norske velferdsstaten. Statistikk fra UDI viser for eksempel at polakker n liggerverst p listen overnasjonaliteter som sker familiegjenforening.

Typisk kommer alts en snekker eller maler til Norge for arbeide, og etter en periode sker han UDI om familiegjenforening med sin kone og sine barn.

NHO nsker i praksis mindre av dette, og mer av at vi kjper hykvalifiserte tjenester i en periode - slik at arbeidsinnvandrere drar tilbake til hjemlandet etter endt oppdrag.

- I et verdiskaping- og velferdsperspektiv vil det vre nskelig dreie deler av dagens arbeidsinnvandring over fra enkeltindividers innvandring til tidsbegrenset tjenesteimport, med utgangspunkt i de rammer som ES-avtalen gir, sier Sigrun Vgeng, direktr for arbeidslivspolitikk i NHO.

Farsen p Oslo Brs

07.12.2007 @ 15:56

Onsdag trekker styrelederen seg fra Oslo Brs fordi han har brutt reglene for aksjehandel. Noen timer senere har han ikke brutt dem likevel. Hele affren er en ikke-sak som likefullt har kostet Halvor Stenstadvold jobben.

Stenstadvold

Brsdirektr Bente A. Landsnes (t.v) og Halvor Stenstadvold har hatt hovedrollene i brsens farse-uke. Foto: Scanpix.

Oslo Brs-direktr Bente A. Landsnes har en farseaktig uke bak seg. N str hun og brsen igjen uten styrelederen for det som viste seg vre en fillesak.

Det hele begynte da styreleder Halvor Stenstadvold plutselig kom p at han hadde solgt 15.000 Orkla-aksjer for 1,6 millioner kroner tidligere i sommer - og at han hadde glemt melde fra om salget.

Brstopp gr - brt egne regler, skrev NA24, og nestlederen i brsstyret uttalte at "dette er en meget beklagelig sak".

Som styreformann hadde nemlig Stenstadvold samme krav som de ansatte p brsen til melde fra om aksjehandler. En plikt han alts hadde glemt helt av og plutselig kom p etter 49 dager.

Trist, selvsagt, men allerede noen timer senere var tragedien blitt til en farse. Stenstadvold hadde nemlig meldt fra om aksjehandelen. Han hadde frivillig gtt inn p en ordning med automatisk varsling av aksjehandler, og Oslo Brs hadde denne informasjonen i sine systemer.

Men det hadde ingen sett.

I mellomtiden var Kredittilsynet koblet inn i saken, og de s selvsagt svrt alvorlig p styrelederens psttte forglemmelse. Men da fakta var p bordet, mtte ogs tilsynet innrmme at her var det mye skrik og lite ull.

I dag har Kredittilsynet bekreftet at de ikke "hadde funnet grunnlage for mistanke som tilsa ytterligere underskelser av om forbundet mot innsidehandel var brutt".

tilsynsbrev

Stenstadvold rekker alts bli mistenkt, underskt og frikjent i lpet av f dager, men han rekker ogs i ekspressfart trekke seg fr noen fasit er lagt.

De som har fulgt Stenstadvolds karriere i Orkla ville forsverget at han til slutt ville falle for et regelbrudd. Tirsdag var han styreformannen brsen nsket seg, i dag er han frikjent - men ute.

P alle mter en farse!


Verre enn Terra

04.12.2007 @ 09:49
Kraftkommunene i Nordland slikker sine sr etter ha lnt penger p en investering de ikke forstr. Her er historien om en annen kommune som har satset 16 milliarder kroner - og lagt alle eggene i en kurv.

St?ylen

Finansbyrd Andr Stylen tr ikke lenger foresl selge Hafslund-aksjene. Foto: Gry Elisabeth Veiby.

I Aftenpostens aftenutgave pgr akkurat n en het debatt om Oslo kommunes aksjepost i Hafslund. Starten kom med finansbyrd Andr Stylen som kalte kursoppgangen p aksjene for en "gavepakke".

I sin tid ville nemlig det borgerlige byrdet selge aksjene, men fikk flertallet mot seg. Resultatet har blitt en kursoppgang p godt over 10 milliarder kroner.

Debatten er interessant fordi et poeng er bortimot fravrende, og det er risiko.Og det i en uke hvor tte kommuner landet over slikker sine sr etter sitt ublide mte med finansmarkedet.

Hvis alle Terra-kommune taper alt de har satset og garantert for, snakker vi om et potensielt tap p 1,4 milliarder kroner. Forelpig er det et papirtap.

De siste ukenehar Oslo kommune hatt et papirtap p sine Hafslund-aksjer p 1.835 millioner kroner!

Ingen snakker om risiko, men tilhengerne av Hafslund-posten fremfrer ofte fire argumenter:

* Kraftaksjer er nrmest garantert kursoppgang fordi det er evige verdier.
* Oslo kommune m ha styring over sin krafttilgang.
* Hafslund er en suksess fordi ledelse og eiere tenker langsiktig.
* Hafslund-aksjene gir solid utbytte som kan plyes inn i kommunens budsjetter.

Det beste motargumentet er ganske enkelt: legge samtlige egg i en kurv er uhyre risikabelt. Uansett hvor godt inntrykk man har av Hafslund ville bystyret garantert sagt nei hvis noen i dag hadde foresltt kjpe aksjer for 16 milliarder kroner i det ene selskapet.

Poenget er at Hafslund-kursen kan g opp og ned (i det siste har alts aksjene til Oslo kommune falt 1,8 milliarder kroner). En stor del av verdien er knyttet til Hafslunds aksjer i solenergifirmaet REC. Den aksjene er ikke priset som en evig kontantstrm, menut fraenorm tiltro til fremtidig verdiskaping. (Faktisk 280 ganger fjorrets overskudd...)

Det er ogs en misforstelse at Oslo kommune har styring over sin krafttilgang. Den styringen forsvant den dagen de solgte sitt kommunale energiverk og fikk Hafslund-aksjer i bytte. I dag er kommunen bare en av flere eiere i et firma som nsker selge kraften s dyrt som mulig.

Men den aller strste misforstelsen er gleden over aksjeutbytte. Det virker som tilhengerne tror at alternativet til den meget spekulative Hafslund-investeringen er brenne pengene p blet. I virkeligheten ville pengene fra et eventuelt salg gitt en halv milliard kroner i renteinntekter (p toppen av inflasjonen) hvert r hvis man satte pengene i banken.

Eller alternativt, spredt investeringen p flere selskaper. Siste r har ikke Hafslund-kursen gjort det nevneverdig bedre enn totalindeksen p Oslo Brs, og den har som kjent atskillig mindre risiko.

Hafslund obx

Hafslund (rd strek) mot OBC (bl strek). Kilde: NA24s kurstjeneste.

I Hattfjelldal skjnner alle n at man ikke br ta opp ln for spare i produkter man ikke forstr noe av. I Oslo har man enn ikke forsttt hvilken risiko som ligger i satse 16 milliarder kroner p en aksje.

Pass deg for skjult skatt

03.12.2007 @ 14:59

Stortinget setter ned passgebyret fra 990 til 450 kroner fra nyttr. Det er en god ide, og det br flges opp med en grundig gjennomgelse av alle de overprisede statlige gebyrene.

pass

N blir pass halvparten s dyrt. Foto: Scanpix


Alle kan vre enige i at offentlige tjenester som vei og skole m betales, og de fleste aksepterer betale skatter og offentlige avgifter for holde velferdsstaten oppe.

Det vi har mindre forstelse for er skjulte skatter som inndrives ved en enorm overprising av monopoltjenester. Et slikt eksempel er utstedelse av pass. 990 kroner er en blodpris og kjperne har ikke hatt noe valg. Inntil Stortinget i dag har satt foten ned for den skjulte skatten.

- Med dagens vedtak om sette ned prisen p et norsk pass for voksne oppfyller vi Stoltenberg-regjeringens arbeid med tilpasse gebyrene til produksjonskostnadene, sier lederen i Justiskomiteen, stortingsrepresentant Anne Marit Bjrnflaten(Ap).

bjornflaten

Lederen i Justiskomiteen, Anne Marit Bjrnflaten (Ap).

Den strste pengemaskinen er likevel Brnnysundregistrene. I fjor kostet det 308 millioner kroner drive registrene, mens brukerne ble avkrevd 818 millioner kroner for registrere opplysninger i Lsreregisteret, Ektepaktregisteret og Foretaksregisteret.

En hel rekke av disse tjenestene henger sammen med det skalte rettsgebyret p 860 kroner. Mange plagte offentlige tjenester - som for eksempel tinglyse et husln - prisssettes til en viss antall ganger rettsgebyret.

Og rettsgebyret er satt opp jevnt og trutt, uten skjele til hva det egentlig koster utfre tjenestene.
1996 485 kr

1997 495 kr
1998505 kr
1999530 kr
2000600 kr
2001655 kr
2002670 kr
2002 700 kr
2003 740 kr
2004 845 kr
2005 845 kr
2006 860 kr
2007 860 kr
2008 860 kr

Justisminister Storberget skal derimot ha ros for ha satt p bremsene etter 1. januar 2006. Ikke minst er det viktig fordi rettsgebyret ogs gjr store innhugg i konomien til gjeldsofre.

Likevel viser tallene fra Brnnysund at slike gebyrer ofte er enn en skjult skatt, og jeg har stor sans for Stoltenberg-regjeringens prinsipp at det ikke brvre dyrere enn det faktisk koster utfre tjenesten.

Pass er et godt sted begynne, men jobben er svidt pbegynt.


hits