TV2Nettavisen

Moralsk suppe

29.11.2007 @ 08:44
Når alle andre argumenter er borte, er det fristende å ty til moral. Men i Terra Securities-skandalen vil det ikke komme fem øre i moralsk avlat fra hverken staten eller sparebankene.

Halvorsen nhy

Finansminister Kristin Halvorsen mener at sparebankene har et moralsk ansvar for å rydde opp etter at Kredittilsynets sjef, Bjørn Skogstad Aamo, i går avskiltet Terra Securities.

I det ene debattprogrammet etter det andre har folk som finansminister Kristin Halvorsen sagt at de 78 sparebankene som eier Terra Securities har et såkalt moralsk ansvar for å betale kommunenes regning.

Argumentet høres bra ut, men det er lite gjennomtenkt.

Fordi:

- Terra Securities er konkurs. Sparebankene har tapt alt. Og konkursboet ser foreløpig ut til å være nær 400 millioner kroner i minus.

- Det er ulovlig for et konkursbo å forfordele kreditorer. Sparebankene kan ikke legge inn penger som øremerkes til kommunene. Ikke vil det være moralsk rettferdig overfor de andre kreditorene heller (som ikke har gjort ville investeringer).

- Sparebankene har fått svi gjennom konkursen, og det er fortjent. Men er det like fortjent at innskytere og grunnfondseiere skal ta regningen for vill spekulasjon i kommune-Norge?

Kredittilsynet og kanskje Økokrim vil sørge for at ansvarlige i Terra Securities og kommunene stilles til ansvar. Det løpet er påbegynt, og det vil gå sin gang.

Det viktige akkurat nå er å sørge for at kommunene settes i stilling til å gjøre det beste ut av situasjonen. De må legge nye millioner på bordet for å hindre Citibank i å tvangsselge posisjonene og dermed gjøre papirtapet på 350 millioner kroner til et endelig, uavvendelig tap.

Om det er lurt eller ikke å kaste gode penger etter dårlige, er vanskelig å vurdere utenfra.

I praksis blir de fire nordlands-kommunene nå stilt under administrasjon. Det er normalt når kommuner setter sin økonomi over styr, og det er ikke et sikkerhetsnett for vill spekulasjon.

Men innbyggerne i kommunene har fortsatt lovhjemlet rett til å en rekke tjenester fra den norske velferdsstaten. Det må Kommunaldepartementet og Fylkesmannen sørge for at blir levert. Men i fremtiden må de rike kraftkommunene innstille seg på sparebluss og minimumsløsninger.

Takket være rådmenn, ordførere og Terra Securities.

Høyt spill i Hattfjelldal

28.11.2007 @ 10:07
Med konkursen i Terra Securities har millionproblemene for de åtte kommunene gått fra vondt til verre. Nå er det i praksis ingen å dele ansvaret med.

Terra

Disse fire ordførerne (og en rådgiver) sa nei til 150 millioner kroner i går. I dag risikerer de å tape alt.

Omfanget og alvoret i Terra-skandalen har tatt en ny vending etter den flengende kritikken Kredittilsynet kommer med mot det fallerte meglerhuset.

I går hadde de fire Nordlands-kommune et tilbud fra Terra om 150 millioner kroner i erstatning. Kommunene takket nei og krevde alt eller intet. I dag slo Terra Securities seg konkurs. Dermed risikerer kommune selv å måtte bære hele tapet som i verste fall kan nærme seg en milliard kroner.

Finansminister Kristin Halvorsen er nådeløs - staten vil ikke punge ut til de kriserammede kommunene:

- Hvis man ikke er superik, må man ikke låne penger for å spare. Nå må alle ta full statussjekk i sine kommuner. Nå må vi bevisstgjøre alle kommuner at hvis man står overfor et prosjekt man ikke forstår, så må man styre unna, sier Halvorsen til TV 2 Nyhetskanalen.

Lederne i de fire kommunene som er verst stilt, ble åpenbart sjokkert over konkursbeslutningen.

Fortsatt er kommunenes beste håp å legge press på Terras eiere - sparebankene - for å få dem til å ta mest mulig av regningen.

Ordlyden i konkursbegjæringen til Terra Securities tyder ikke på at det vil skje uten sverdsslag.

"Dermed er forutsetningene ikke lenger tilstede for en finansieringsløsning for tilbudet til de fire nordlandskommunene. Selskapets styre har på dette grunnlag besluttet at virksomheten i Terra Securities ASA skal opphøre med umiddelbar virkning, og at selskapet skal begjære oppbud åpning av konkurs".

For Terra-konsernet er uansett skandalen dyp og kritisk. Det tradisjonelt nære forholdet mellom kommunene og sparebankene står i fare. Kredittilsynet sier rett ut at "Terra Securities ASA har unnlatt å informere om vesentlige risikoforhold i forkant av kommunenes investeringer, og har tilbudt produktene til en målgruppe som produktene ikke passer for".

(Les hele uttalelsen her).

Saken er ikke over, men den blir en kostbar lærepenge for kommunene og deres innbyggere. Lærdommen må være å ta på alvor kommunelovens meget klare begrensninger mot å ta risiko, slutte å oppfatte bankfolk og meglere som rådgivere (de er selgere) og aldri investere i noe man ikke forstår.

Det ville forbause meg om ikke Terra-skandalen får ofre i kommuneadministrasjonene også.

Stans spekulantene

27.11.2007 @ 20:34
Kommunene er bastet og bundet i loven, men klarer likevel å spekulere bort mange hundre millioner kroner. Det er ikke første gang, men det bør bli den siste.

Ordf?rere-1

Fra venstre ordfører i Hemnes Kjell Idar Juvik, ordfører i Narvik Karen Margrethe Kuvaas, advokat Jens I. Kobro, ordfører i Rana Geir Waage og ordfører i Hattfjelldal Asgeir Almås.

Hvem husker ikke valutatapene i Oslo, de kommunele pensjonskassene i Halden og Bærum eller milliardkursfallet Oslo har opplevd på Hafslund-aksjer de siste månedene?

Eksemplene er mange, mange flere. Felles for alle disse sakene er kommunalt ansatte og politikere som velger å se bort fra risiko, eller som begir seg inn på investeringer de ikke ser konsekvensene av.

Det utrolige er at kommune-Norge klarer å spekulere bort enorme beløp til tross for meget rigide regler i kommuneloven.

Enhver som leser lovteksten (du finner hele loven her, se spesielt kapitel 9) vil se at lovgiver helt klart har forsøkt å vingeglippe risikovillige kommunebyråkrater.

Loven nevner ikke spesifikt komplekse renteinvesteringer gjort via Terra Securities via Citibank i amerikanske kommuner, men selv den sløveste kommunebyråkrat må ha tenkt igjennom begrensningene loven signaliserer:

- kommunene kan ta opp lån, men de må varsle departementet
- de må godkjennelse fra departementet hvis de vil stille kausjon eller garantier
- de kan ikke pantsette egne eiendeler til sikkerhet for andres forpliktelser

Og forstår de ikke signalene, så kan følgende ikke misforstås:


"Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko".

Kommunene skal altså ikke ta vesentlig finansiell risiko.

Likevel eier altså Oslo kommune 105 millioner aksjer i Hafslund. Det har gått bra i lengre tid, men de siste ukene har kommunes aksjer falt med 1,7 milliarder kroner.

Ikke vesentlig finansiell risiko?

Kommunalministeren vil nå stramme inn loven ytterligere, og vil forby kommunene å spekulere med sine fremtidige kraftinntekter.

Det skulle vært unødvendig, men Terra-skandalen viser at mange kommunere ikke har nødvendig dømmekraft eller kompetanse til å gamble med innbyggernes penger.

Rådmennene og ordførerne kan skylde på Terra så mye de vil  - og Terra står igjen med buksene på knærne, det kan alle være enige i. Men saken handlere like mye om grådige rådmenn og ordførere som har splt høyt med pengene de har forvaltet på vegne av innbyggerne.

Det er ikke første gang.


Kriminelt dumme

26.11.2007 @ 09:28
Ledelsen for de fire Nordlands-kommunene som kan tape et milliardbeløp gjennom Terra Securities har vært kriminelt dumme. Det paradoksale er at deres dumskap samtidig er det som berger dem unna straff.

aper

Kommunelederne satset 450 millioner kroner uten å lese prospektet eller forstå hva de investerte i.

Kommunelederne satset 450 millioner kroner av skattebetalernes penger uten å skjønne hva de investerte, og uten å gjøre hjemmeleksen sin. Utfallet er at kommunene risikerer et milliardtap på investeringer som ingen av de involverte forstår.

Hadde de kommunelederne skjønt hva de gjorde, ville de vært farlig nær straffelovens paragraf 275 om økonomisk utroskap: "For utroskap straffes den som i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning eller å skade, forsømmer en annens anliggender som han styrer eller har tilsyn med, eller handler mot den annens tarv".

Inntil seks års fengsel er strafferammen, og spesielt skjerpende er det hvis "handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, om den er forøvd av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling....".

(Les hele lovteksten her).

Hvis man satser 450 millioner kroner av andres penger uten å lese prospektet eller forstå hva man egentlig investerer i, så er det nærliggende å mene at man har forsømt en annens anliggende.

Det er også liten tvil om at handlingen har voldt betydelig skade og at den er utført av offentlige tjenestemenn.

Det eneste som mangler er at kommunelederne har gjort det med hensikt, og man skal vel være svært konspiratorisk for å tro at de med vitende og vilje forsøkte å kjøre kommunene utfor stupet.

Kommunelederne har vært kriminelt dumme, men det er dessverre ikke straffbart.

Angrep ikke det beste forsvar

15.11.2007 @ 21:58
Forsvarsministeren og forsvarssjefen er i hardt vær etter avsløringen av at den medisinsk ansvarlige for soldatene i Afghanistan slo alarm om legemangel. Munnkurv er et dårlig svar på kritikk.

image385

Forsvarssjef Sverre Diesen og forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen er i hardt vær. Foto: Cornelius Poppe, Scanpix.


En hardt presset forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen sliter med å tilbakeavise at den øverste sjefen for forsvarets sanitet, Leif Sverre Rosén, i praksis fikk sparken for å ha varslet om kritikkverdige forhold blant de norske styrkene i Afghanistan.

Rosén rakk å slå alarm om alvorlig legemangel før han ble stemplet som udugelig av forsvarssjefen, og dyttet ut døren med studiepermisjon og munnkurv.

Hvis dette er en vanlig metode forsvaret bruker for å stanse kritikk fra egne toppledere, så reiser det alvorlige tvil om personalbehandling og bedriftskultur.

Stortinget har ikke noe annet valg enn å kalle partene inn til en åpen høring, og i den høringen bør forsvarssjefen og forsvarsministeren ha gode svar for opposisjonen lukter blod.

- Det er ingen tvil om at Rosén er gitt munnkurv. Sånn skal det ikke være i det offentlige. Spørsmålet nå er om dette er et arbeidsuhell eller om det har vært ønsket å kneble ham. Det lukter av denne saken, sier Høyre-leder Erna Solberg.

Også Fremskrittspartiets Carl I. Hagen er skeptisk til behandlingen av Rosén og ønsker å gjennomføre en åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.

Forsvarssjefen forsvarer sine handlinger med at Rosén ikke gjorde jobben sin, og at han ikke fikk tak i tilstrekkelig med fagfolk til tross for økte budsjettrammer. Rosén svarer at han føler seg regelrett presset ut av jobben og at han gjentatte ganger har varslet om problemer med å få tak i leger til de norske styrkene.

Forsvarsministerens problem er at munnkurven og permisjonsavtalen er behandlet av en av hennes nærmeste medarbeidere, og at hun dermed har klart politisk ansvar for håndteringen av saken.

Slik saken står er det ord mot ord i forsvarsledelsen. Nå bør kortene på bordet, og der kan en åpen stortingshøring være våpenet. Angrep er ikke alltid det beste forsvar.

Sjøfolk bør også betale skatt

14.11.2007 @ 11:12
Norge subsidierer blant annet kelnerne på danskebåten med totalt 1,4 milliarder kroner i den såkalte nettolønnsordningen. Med skrikende mangel på arbeidskraft er det på tide å avvikle hele ordningen.

image384

Kelnerne på Color Line slipper å betale skatt. Foto: Color Line.

I Venstres alternative statsbudsjett foreslår partiet å avvikle nettolønnsordningen. Det sparer staten og skattebetalerne for 1,4 milliarder kroner.

Begrunnelsen er glassklar: - I en situasjon med et svært stramt arbeidsmarked, mener Venstre det er helt feil politikk å subsidiere enkelte arbeidstagere og grupper på denne måten, skriver partiet.

I dag slipper rundt 10.300 nordmenn å betale skatt, og det er bare fordi de er sjøfolk. Gjennom den såkalte nettolønnsordningen får rederiene tilbake penger de har betalt i skatt og avgifter.

Det verste er at rederiene samtidig har skrudd opp lønningene til sjøfolkene, og lønnsveksten er en av årsakene til at kostnadene øker med 360 millioner kroner fra i år til neste år. Anslaget for kostnaden, vel å merke. Ingen vet hvor stor regningen til slutt blir.

Sjøfolk som kommer inn under ordningen slipper altså i praksis å betale skatt, men har de samme rettigheter fra den norske velferdsstaten som andre yrkesgrupper som er med på spleiselaget.

Fra før er det kjent at eksempelvis Color Line, som fikk 225 millioner fra staten, samtidig ga eierne 150 millioner kroner i utbytte.

Den opprinnelige begrunnelsen var at man ønsket å sikre eksempelvis Color Line samme konkurransekraft som de danske konkurrentene (som har nettolønn). Den begrunnelsen blir dårligere og dårligere ettersom det er skrikende mangel på arbeidskraft på fastlandet.

Det absurde er at ordningen er utvidet samtidig som arbeidsmarkedet har strammet seg til. Selv Hurtigruten kom inn i ordningen, angivelig for å få like vilkår som cruisebåtene.

Men hvorfor skal vi subsidiere hotellsenger og restaurantdriften på Hurtigruten, og dermed ramme de tusenvis av ansatte på konkurrerende hoteller og restauranter langs kysten?

Eller hva med fiskeflåten, så må konkurrere om de samme sjøfolkene?

For ikke å snakke om tekstilindustrien som må flagge ut fordi de taper i konkurransen mot bedrifter i lavkostland?

På Stortinget har Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet vært de mest trofaste støttespillerne for nettolønnsordningen, mens Bondevik-regjeringen forsøkte å avvikle ordningen.

I Soria Moria-erklæringen er de tre rødgrønne partiene ikke bare enige om fortsatt å subsidiere sjøfolkenes lønn - de ville faktisk utvide hele ordningen.
 
"Vi vil utvide nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk om bord på konkurranseutsatte skip i NOR, blant annet fraktefartøy, lasteskip, brønnbåter, taubåter og slepe- og bergingsfartøy."

Les Soria Moria-erklæringen her

Og dermed har vi altså en situasjon hvor staten bruker 1,4 milliarder kroner i året på å holde norske arbeidstakere i arbeid på sjøen, mens de samme folkene ville blitt tatt imot med åpne armer på land.

Forstå det den som kan!

Høyhastighets-beslutning

12.11.2007 @ 09:40
Ivrige politikere ståre klare med 300 milliarder kroner til å bygge høyhastighetstog. Tanken er besnærende, men analysene som er lagt frem er langtfra overbevisende.

image383

To og en halv time fra Oslo til landets største byer gjør toget konkurransedyktig. Dessverre krever det også 300 milliarder kroner i investeringer.

Alle som har reist innenlands med fly de siste årene vet at den effektive reisetiden er lang. Regner man turen til og fra fryplassen, ventetid og sikkerhetskontroll, tar en tur fra Oslo sentrum til Bergen sentrum fort to-tre timer. De fleste vil også foretrekke å ta samme turen med et behagelig hurtigtog dersom reisen går like fort.

Dette er trolig hovedgrunnen til at den nye utredningen om høyhastighetstog her i landet er tatt imot med åpne hender på Stortinget. Normalt ville ikke forslag om å bevilge 300 milliarder kroner møte så stor velvilje.

Dessverre er det store hull i lønnsomhetsanalysen til den tyske VWI-gruppen store hull. Tyskerne mener for eksempel at Oslo-Trondheim og Oslo-Gøteborg kan være samfunnsøkonomisk gunstig.

Jernbaneverkets ordinære analyser viser et helt annet resultat. Der tyskerne mener Oslo-Trondheim vil gi en netto nytte på 50 milliarder kroner, mener Jernbaneverket at man med vanlig norsk regnemetode må regne med et tap på 54 milliarder kroner!

(Se forskjellen her).

Tyskerne regner bruk av arbeidskraft som en samfunnsmessig nytte, mens norske eksperter - i et land med skrikende mangel på arbeidsplass - vil regne det som forbruk av en ressurs.

Viktigst er likevel at de innenlandske jernbanestrekningene vil være utrolig dyre å bygge ut, at de knapt vil komme lokalbefolkningene langs sporene til gode, vil kreve store naturinngrep - og komme relativt få passasjerer til gode.

Oslo-Trondheim og Oslo-Bergen vil koste henholdsvis 60 og 90 milliarder kroner i infrastruktur (hver meter tunnel koster rundt 80.000 kroner) - mens Oslo-Kristiansand er beregnet til 37 milliarder kroner.

image382

Linje fra Oslo mot Trondheim, Gøteborg og Kristiansand vil være billigst per kilometer.
(Kilde: Høyhastighetstog i Norge, Jernbaneverket).

Analysen som nå er lagt frem er langtfra ferdig, og det beste politikerne nå kan gjøre er å ha is i magen til å be om en sammenliknende analyse med andre toginvesteringer.

Hvordan vil for eksempel bedre intercity-utbygging komme ut i forhold til høyhastighetstmed samme regnemetode? Og er det mulig å tenke mer helhetlig, slik at høyhastighetstog kobles bedre mot lokale transportbehov langs sørlandskysten, i Hallingdal eller Mjøsregionen?


Nyttige linker:

Samferdselsdepartementets syn
Jernbaneverkets side med linker til originaldokumentene






Fornuftig kakedom

09.11.2007 @ 08:13
Spist er spist, og kastet er kastet. Nå må norsk påtalemyndighet få unna den såkalte kakekastersaken før vi får en ny rettsmaraton om affæren.

image381

John Waagaard vil neppe kaste flere kaker i ansiktet på norske statsråder. Foto: Arne Lutro, Nettavisen.


Høyesterett har talt: Dommen mot kakekaster John Waagaard, som kastet en bløtekake i ansiktet på finansminister Kristin Halvorsen, er satt til side.

Waagard ble dømt i både tingretten og lagmannsretten, og risikerte flere uker i fengsel for å ha brutt straffelovens paragraf 99 (som har 15 års maksimumsstraff for den som forbryter seg mot Norges statsforfatning og statsoverhode).

Ingen bestrider at det er straffbart og dumt å kaste en kake i ansiktet på finansministeren, men Høyesterett kommer klok til at det neppe var Waagaards hensikt å sette finansministeren ute av stand til å utføre sine plikter.

Nettopp denne hensikten mener Høyesterett må til for å bli dømt etter den meget alvorlige paragrafen, og da holder det ikke at man er ung, dum og kjepphøy.

Høyesterettsdommer Hilde Indreberg var førstevoterende i saken:

- Jeg er enig med forsvareren i at det å hindre en statsråd i ca. en time fra å arbeide, ikke ligger i kjerneområdet av det § 99 tar sikte på å ramme. I forarbeidene til lovendringen i 2000 tales det gjennomgående om handlinger, typisk trusler, som tar sikte på å påvirke en statsråd eller en annen beskyttet institusjon eller stillingsinnehaver, sier Indreberg, som konkluderer med at det ikke er bevist at Waagaard forsettelig forsøkte å hindre Kristin Halvorsen i å gjøre jobben sin.

Bare en dommer i Høyesterett var uenig, og Waagaard kunne spasere ut av norske rettssaler uten dom.

Les kjennelsen her.

Men saken stopper neppe der, uansett hvor lei man måtte være av kakekasteren og hans straffesak.

Nå må påtalemyndigheten vurdere om de vil kjøre saken på nytt, og forsøke å bevise at Waagaard virkelig hadde til hensikt å hindre statsråden i sitt arbeid - eller gi ham en bot eller betydelig mildere dom for kakekastingen.

Fornuften tilsier det siste.

Elitelønninger

08.11.2007 @ 08:56
De har tre måneder fri i året og landets beste pensjonsordning. Likevel får de snart et nytt, kraftig lønnshopp. Nei, jeg snakker ikke om topplederne, men om en annen elitegruppe.

image380

Nå tjener stortingsrepresentantene 654.000 kroner i året  - snart dobbelt så mye som folk flest. Foto: Paul Weaver, Nettavisen.


Stortingets lønnsnemnd har talt: Snart får de 169 stortingsrepresentantene 6,9 prosents lønnshopp. Lønnen skal opp 42.000 kroner til 654.000 kroner.

(Folk flest får 4,8 prosent, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå).

Lønnsøkningen fjerner politikerne enda mer fra folket de er satt til å representere. Gjennomsnittsnordmannen tjener 360.000 kroner i året, mens politikerne nærmer seg det doble.

Spørsmålet er om Stortinget over tid blir en politisk elite, høyt hevet over de daglige problemene til folket som har stemt dem inn i nasjonalforsamlingen.

I praksis har de fleste på Stortinget bedre lønn enn de ville fått i det sivile liv. Dermed får de en økonomisk gulrot til å fortsette å kjempe for å sitte på Stortinget. Nominasjoner og valgkamper viser at det er hard kamp om å komme inn, så lønnshoppet kan neppe begrunnes i mangel på kandidater.

Tilhengerne av høyere lønn argumenterer med at det sikrer at også høytlønte, velutdannede ledere kan bli politikere uten å gå ned i lønn. Argumentet har noe for seg, men det kan enkelt snus om:

Hvis Stortinget byr på goder som er mye bedre enn i samfunnet ellers, så gjør også det noe med rekrutteringen. Det er slett ikke sikkert at man kjenner hvor skoen trykker når man har lønns- og arbeidsforhold som er langt bedre enn befolkningen ellers.

Politikerne på Stortinget er nemlig ikke ledere, de er folkets representanter. Og jobben deres er å sikre at folkeviljen blir til politiske vedtak. Og da kan det være vel så relevant å sammenlikne lønningene med hva de ville fått i det normale livet utenfor Løvebakken. Du kan begynne med å se på denne listen og vurdere om det ville stå arbeidsgivere klar med tilbud i 650.000 kroners-klassen.

Milliard-skandale

05.11.2007 @ 10:42

Byggingen av seks torpedobåter for fem milliarder kroner er en tverrpolitisk skandale uten sidestykke. Båtene skrotes før de er ferdige, og hovedansvaret må legges på Marit Nybakk og Kristin Krohn Devold.

image377

Verftseier Jens Ulltveit-Moe synes det er "veldig synd" at Stortinget har rotet bort noen milliarder. Foto: Tor Richardsen, Scanpix.

Stortingets behandling av MTB-saken er ille. Fakta er at landets øverste politiske ledelse vendte det døvet øret til forsvarsledelsen, bestilte seks båter for 4,9 milliarder kroner, og nå velger å legge båtene til kai fordi man ikke trenger båtene.

Skal vi ha et minimum av tillitt til hvordan nasjonalforsamlingen håndterer skattepengene våre, trengs en grundig og uavhengig gjennomgåelse av hvordan milliard-skandalen var mulig.

Det er ingen tvil om at missiltorpedobåtene ble bestilt mot viljen til daværende forsvarssjef. Politikerne lot seg forføre av lobbyister fra Sjøforsvaret og verftseier og daværende NHO-president, Jens Ulltveit-Moe.

Enkelt og greit valgte man å bestille båter for nær fem milliarder kroner fra Umoe Mandal - selv om forsvarsledelsen ikke prioriterte å bygge disse båtene. - Det er jo veldig synd at Stortinget ser ut til å rote bort noen milliarder, sier Ulltveit-Moe til VG i dag.

Veldig synd!

Ulltveit-Moe og enkeltpersoner i Sjøforsvaret klarte å overbevise forsvarskomiteen om prosjektet. Og det politiske flertfallet i komiteen har liten grunn til å være stolte over sitt arbeid. Kun SVs gruppe (minus en utbryter) stemte mot.

Disse politikerne stod bak vedtaket som nå altså kan bety fem milliarder ut av vinduet:

image379

Marit Nybakk, Ap.


* Arbeiderpartiet: Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk.
* Høyre: Bjørn Hernæs og Åge Konradsen.
* Fremskrittspartiet: Per Roar Bredvold og Per Ove Width.
* Dessuten Kjetil Bjørklund (SV), Åse Wisløff Nilssen (KrF), og Marit Arnstad (Sp).

Daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H) var med på ferden, og ingen av disse hadde altså motforestillinger til å overkjøre forsvarsledelsen.

image378

Kristin Krohn Devold (H).

Det er for øvrig avslørende at de årlige driftskostnadene som nå ser ut til å velte prosjektet, var godt kjent allerede under beslutningen i Stortinget. Forsvarskomiteen sier til og med at man har "merket seg" at de årlige driftskostnadene vil ligge på 150-160 millioner kroner.

Et stort flertall på Stortinget (SV eneste som bør ha god samvittighet) bestilte altså båter for fem milliarder kroner mot viljen til forsvarsledelsen, og det samme flertallet vil trolig nekte å bevilge penger til å drive båtene.

Stortinget bør gå i seg selv for å avdekke hvordan de kunne la seg forføre til å vedta en milliardskandale med åpne øyne.


Barnetrygden ypperlig

02.11.2007 @ 09:08

Få andre velferdytelser er mer treffsikker enn barnetrygden. De 13 milliarder kronene som utbetales hvert år treffer nøyaktig dem som skal ha pengene - uten særlig byråkrati.

image376

Barnetrygden treffer nøyaktig dem som skal ha trygden, med minimalt byråkrati. Illustrasjonsfoto: Scanpix.

Motstanderne av barnetrygden later som om hensikten med ytelsen er å ta fra de rike og gi til de fattige. Det er en fullstendig misforståelse.

Hensikten med trygden er å omfordele fra personer uten barn til familier med barn. Og for de aller aller fleste fungerer trygden slik at man får litt drahjelp i perioden med barn, mens man via skatteseddelen er med på å finansiere ordningen når barna flytter ut.

Det er gode grunner for å beholde ordningen:

- Samfunnet trenger flere barnefødsler og vil stimulere til det.
- Barnefamiliene tar på seg kostnader som kommer samfunnet til gode

Fra 1. januar 2007 er barnetrygden på 970 kroner per barn per måned. Av 620.000 mottakere er hele 582.000 kvinner. Pengene går altså stort sett direkte til mor, og samfunnet bruker minimale midler på å sikre at trygden treffer nøyaktig dem som trenger den.

Barnetrygden utbetales til barnet er 18 år, og utgjør altså 11.640 kroner per år. Det er bare en brøkdel av hva det koster å ha et barn. Statens institutt for Forbrukerforskning (SIFO) anslår kostnadene til 50.000 kroner i gjennomsnitt for et barn.

Motstandernes glansnummer er å påpeke at Trygve Hegnar og Jens Ulltveit Moe mottar barnetrygd. Argumentet kan gjøre inntrykk, men det er ren retorikk. En rekke byrder og ytelser i samfunnet har andre hensikter enn å omfordele fra rike til fattige - som støtte til kollektivtransport, skoler, sykehus eller veiutbygging.

Og i det øyeblikket man tvinger rike eller høytlønte til å være med å betale for velferdsytelser, men tar fra dem den selvfølgelige retten til å motta ytelser, så undergraver man hele skattesystemet.

Felles er at offentlige ytelser og plikter er felles velferdsordninger eller tiltak som tar sikte å å påvirke folks adferd - som å reise kollektivt eller å få flere barn.

Barnetrygdens formål er "å bidra til å dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn, og virke omfordelende mellom familier med og uten barn".

Der treffer den 100 % korrekt.


hits