TV2Nettavisen

Nå virker rentemedisinen

30.10.2007 @ 09:45
De stigende rentene begynner å bekymre folk flest. Nå tror de fleste økonomene at renteoppgangen blir mindre enn hva Norges Bank har varslet.

image375

Sentralbanksjef Svein Gjedrem kan dosere mindre renteøkninger fremover, medisinen ser ut til å virke.

Å styre norsk økonomi er som å styre en supertanker og bedømme retningen ved å kikke i speilet. Det tar tid før tiltak får effekt, og i venteperioden kan man lett bli fristet til å ta for hardt i.

Med en oljepris som nærmer seg 100 dollar og stadig import av billige varer fra Østen har satt Norge i en særstilling. Vi har over 2000 milliarder på bok i utlandet, og kan forbruke intensivt på toppen av en høykonjunktur uten å få inflasjonsproblemer.

Derfor har også norske låntakere svelgt unna stadige renteøkninger, men nå ser de ut til å ha effekt. En fersk undersøkelse viser at optimismen blant norske forbrukere avtar. Det er spesielt forventningene til egen økonomi som trekker ned, viser tall fra ForbrukerMeteret til Opinion.

- I oktober svarte 21 prosent at de ville stramme inn forbruket, mens 5 prosent ville øke forbruket, sier Hans Petter Skogstad i Opinion.

Dette er hovedfunnene i undersøkelsen:

  • Forbrukerens forventninger sankt fra 9,2 til 7,2 poeng fra september til oktober.
  • Troen på egen økonomi det kommende året svekket seg med hele 5,7 poeng
  • Flere opplever at renten har steget mye. 30 prosent nå mot 22 prosent i september og 13 prosent i mai.

(Kilde: ForbrukerMeteret, Opinion)

Når Norges Bank har rentemøte på onsdag, er det få som venter renteoppgang eller at renten settes ned. Størst spenning knytter seg til hva banken sier om rentebanen fremover.

De fleste økonomene er tror at Norges Bank vil spå noe lavere renter fremover enn man før trodde. Det er godt nytt nå som rentemedisinen ser ut til å virke.


SAS har intet valg

29.10.2007 @ 09:38

SAS beslutning om å sette 27 Dash-fly på bakken er dramatisk og nesten uten sidestykke. Men pust ikke lettet ut. Om du slipper unna flyene hos SAS, vil du garantert møte dem hos andre flyselskap.

image374

På Flesland tauer SAS sine Dash 8-fly til en øde del av flyplassen. Foto: TV 2 Nyhetene.


Etter fem uhell de siste to månedene har SAS-ledelsen fått nok: - Det er stort, sterkt og unikt i flyhistorien, sier SAS-direktør Mats Jansson om beslutningen de har tatt om å sette de 27 Dash-flyene på bakken for godt.

Lørdagens dramatiske nødlanding i København fikk begeret til å renne over, og SAS-passasjerene ble naturlig nok utrygge etterhvert som det ene Dash-flyet etter det andre fikk problemer med landingen.

Hos den kanadiske flyfabrikanten Bombardier har man imidlertid ingen forståelse for å sette flyene på bakken. Bombardier sier at de "står bak Q400", som flytypen heter.

- Bombardier er skuffet over SAS beslutning om permament å avslutte flyoperasjoner med Bombardier Q400, siden landingsuhellet fremdeles er under etterforskning av danske myndigheter, uttaler selskapet.

De 27 SAS-flyene er stort sett leaset frem til 2010 og 2011. Nyprisen er 26,7 millioner dollar per fly, eller totalt 3,9 milliarder kroner for alle flyene. SAS er tvunget til et høyt spill. Bare beslutningen om å sette flyene på bakken koster 10-20 millioner kroner per dag, og nå skal man altså forsøke å forhandle seg ut av leasingforpliktelser i milliardklassen.

Etter serien med uhell har selskapet ikke noe valg, men det absurde er at flytypen likevel neppe settes på bakken. Bare tre dager før SAS sa stans, bestilte et annen europeisk flyselskap 20 nye Q400. Og dagen før leverte australske Quantas en milliardbestilling.

Det er altså langt igjen før Q400 settes på bakken av internasjonale flymyndigheter, og fabrikken er fremdeles tvilende til at serien av uhell har samme årsak. Derfor vil mange passasjerer som nå slipper unna flytypen hos SAS, risikere å møte Q400 igjen på ferieturer i utlandet.

Men trygghet er ikke bare fakta og statistikk, det er også følelser. Derfor har ikke SAS noe valg. Selskapet må pent punge ut for å kvitte seg med en flytype som passasjerene ikke tør ta av med - i frykt for at det ikke kan lande.

Det viktigste et flyselskap eier er sitt rykte som trygt og pålitelig. Det er verdt atskillig mer enn milliardene SAS nå i verste fall kan tape på å ta en modig, men helt nødvendig, beslutning.


Omvendt rasisme

26.10.2007 @ 10:40
Den bastante motstanden mot å diskutere utnevnelsen av Manuela Ramin-Osmundsen som ny statsråd er skremmende. I praksis er det omvendt rasisme.

image373

Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen sier hun er ferdig med UDI-saken. Foto: Scanpix.

Jeg mener det er all grunn til å diskutere utnevnelsen av den tidligere UDI-direktøren, og at det er påfallende hvor lett hun har fått tilgivelse for noe som må oppfattes som en dødssynd for en byråkrat - nemlig å ha en egen agenda og trosse pålegg fra sine politiske foresatte.

Graver-utvalget som gransket UDI-skandalen er knallhard i sin kritikk mot UDI-ledelsen og Manuela Ramin-Osmundsen, og hun valgte da også å gå etter kritikken.

Kommunalminister Bjarne Håkon Hansen sa det ganske klart da han fikk rapporten: "Kommisjonen svarer et klart og tydelig ja på spørsmålet om UDIs ledelse har gått utover de fullmakter og de instrukser de har fått."

Dette skjedde så sent som i mai 2006. Da var altså Manuela Ramin-Osmundsen med i en toppledelse som fikk knusende kritikk for å ha drevet sin egen politikk, og for å ha ført den politiske ledelsen bak lyset.

Den sentrale kritikken gikk på at UDI ga 197 irakere arbeidstillatelse i Norge, til tross for at den daværende politiske ledelsen hadde satt foten ned for de fleste i denne gruppen.

Her er Graver-utvalgets konklusjon:

"Direktoratet la opp til og gjennomførte en praksis som delvis var i strid med både utlendingsloven § 8 annet ledd og forskriften. Etter kommisjonens oppfatning kunne det ikke herske tvil om de grenser for skjønnet som utlendingsloven § 8 annet ledd satte, og om hva departementet mente om hvordan sakene skulle behandles. Det ble bevisst lagt opp til en praksis som lå i ytterkant av det lovlige, uten at noen i ledelsen foretok seg noe nærmere for å få utredet hvor grensene gikk. Det ble heller ikke truffet tiltak for å sikre at saksbehandlingen holdt seg på den rette side av grensen. Departementet ble ikke orientert. De retningslinjer som ble gitt for saksbehandlingen, førte til at nærmest alle søkere som ikke fylte vilkårene for arbeidstillatelse etter forskriften § 2, likevel ble gitt tillatelse, med mindre de var dømt for straffbare forhold eller deres identitet ikke lot seg bringe på det rene."

(Les hele rapporten her).

Sammen med resten av UDIs toppledelse ble altså Manuela Ramin-Osmundsen kritisert for å ha lukket ørene for pålegg fra departementet, og for å følge en praksis som delvis var i strid med loven.

Kommisjonen konkluderer skarpt: - Da saksbehandlingen startet høsten 2005, hadde således hele ledergruppen betydelig innsikt i iraksakene, derunder direktoratets grunnholdning til denne gruppen og departementets syn på det. I særlig grad gjaldt det Nordby, Ramin-Osmundsen, Tolonen og Forfang."

Det er altså hevet over tvil at Manuela Ramin-Osmundsen fikk betydelig kritikk fra det offentlig oppnevnte Graver-utvalget. Kritikken er alvorlig fordi den tegner bilde av en UDI-ledelse som vendte det døve øret til politisk styring, og lagde sin egen politikk - tildels utenfor lovens grenser.

Likevel blir hun altså tatt til nåde etter et drøyt år. Det er oppsiktsvekkende, og tilhengerne må tåle at utnevnelsen kritiseres.

Såvidt jeg kan se har ikke Manuela Ramin-Osmundsen erkjent sin personlige rolle eller tatt selvkritikk. Tvert imot, kan man si:  - Jeg er ferdig med UDI-saken. Jeg har tillit. Jeg har fått tillit av statsministeren i dag. Jeg fikk også en enorm grad av støtte fra mange personer i forbindelse med den saken, svarte Ramin-Osmundsen da hun ble statsråd.

Hvis man ikke tør å diskutere at en UDI-leder som går etter skarp kritikk plutselig blir utnevnt til statsråd, er det i praksis en form for omvendt rasisme, og den er like motbydelig som den klassiske rasismen.

Godfoten i baken

24.10.2007 @ 16:04
Rosenborg-lederne reiser land og strand rundt og forteller om god bedriftskultur og godt lederskap. Det spørs om alle som har fått "godfoten" i baken er like fornøyde.

image372

Knut Torbjørn Eggen (foran) og Knut Tørum burde samarbeidet tett, men klarer ikke å snakke godt sammen. Foto: Gorm Kallestad, Scanpix.

Seigpiningen av RBK-trener Knut Tørum er et skrekkeksempel på elendig styring. Alle - denne kommentator inkludert - tar nå for gitt at Tørums dager på Lerkendal er talte. Ingen gjør noe for å rette opp inntrykket. Og da er Knut Tørums dager talte.

Etter årets miserable sesong er det gode grunner for å kvitte seg med RBK-treneren. Med spillestallen og de andre ressursene Tørum har hatt til rådighet, er dagens 6. plass i Tippeligaen for dårlig. Cupen forsvant RBK ut av i juli.

Med slike resultater kan ingen protestere på at Rosenberg ønsker en ny trener. Men det er lov å ønske seg en ryddig opptreden av RBK som arbeidsgiver. Og da må Knut Tørum slippe å forholde seg til hvisking og tisking bak hans rygg - og ynkelig støtte fra styreformann og sportsdirektør.

Som bedrift ligner en fotballklubb på et galleri, eller et museum eller for den saks skyld en avis. Resultatene kan alle se, men det vil være mange meninger om det kunstneriske, den redaksjonelle kvaliteten eller spillestilen i en fotballklubb.

Når man da velger en ledermodell hvor man har en fotballfaglig leder (trener), så stiller man store krav til personer og rolleoppfatning om hans nærmeste overordnede (sportsdirektøren) er så sterke fotballfaglige personer som Rune Bratseth eller Knut Torbjørn Eggen.

Spillerne kan umulig forholde seg til en trener, en over-trener og en gammel-trener i kulissene. En slik modell blir ihvertfall særdeles krevende i motgangstider, og det paradoksale er jo at det nettopp var slike uklare roller som fikk Knut Torbjørn Eggen til å pakke sekken i Fredrikstad da Morgan Andersen fikk sportslige ambisjoner.

Eggen og Tørum samarbeider dårlig og de har unngått konflikten med å holde seg på avstand fra hverandre. Det er ingen løsning, men å stikke hodet i sanden. Hvis ikke sportsdirektøren (som styrer kjøp og salg av spillere) og treneren (som tar ut laget og bestemmer spillestil) samarbeider tett og tillitsfullt, så må en eller begge gå.

Inntil vi får se noe som minner om styring og ledelse, så er det beste rådet til RBK-lederne at de innstiller sin kursvirksomhet for næringslivet - og fokuserer på å få orden på Brakka.

Siste: Torsdag morgen, etter at Rosenborg ha slått Valencia 2-0 i Champions League: Knut Tørum løses fra kontrakten i RBK.

Valla mot røkla

23.10.2007 @ 09:28

Det må ha gjort Gerd-Liv Valla godt å skrive "Prosessen". Få står igjen renvasket etter den offentlige skittentøysvasken om forholdet mellom LO og Arbeiderpartiets toppledelse.

image371

Gerd-Liv Valla mistet alle støttespillerne samtidig.

I dag mumler anonyme Arbeiderparti-kilder om at Gerd-Liv Valla har brutt tilliten ved å fortelle hva statsminister Jens Stoltenberg sa på deres turer rundt Sognsvann.

- Det har aldri skjedd før at en LO-leder åpent refererer fra disse samtalene, sier en av de anonyme angivelig til Dagbladet. - Gerd-Liv Valla har brutt tilliten.

Som om det eksisterer noe tillitsforhold mellom den avgåtte LO-lederen og de sentrale personene i LO og Arbeiderpartiet!

Gerd-Liv Vallas bok er viktig - ikke fordi den forteller den eneste sannheten om Valla-saken, men fordi boken utleverer et styringssystem hvor en organisasjon styrer landet i viktige spørsmål. For demokratiets skyld er det å håpe at lærdommen gjør at vi unngår nye perioder hvor LO-lederen er mektigere enn landets statsminister.

På høyden vinteren 2006 var LO-sjef Gerd-Liv Valla norges mektigste person. Hun regjerte etter Machiavellis regel fra boken "Fyrsten": Om en leder må velge mellom å regjere ved hjelp av kjærlighet eller frykt, så er valget enkelt. Siden kjærlighet er forgjengelig, bør han velge frykt.

Valla var ikke elsket, men fryktet. Problemet hennes er at også frykt må vedlikeholdes. Vallas fall ligner på mange andres: Når en sterk leder som fryktes blir svekket, kan fundamentet rase sammen over natten. Da er vedkommende redningsløst fortapt.

"Prosessen" er ganske overbevisende i å beskrive en situasjon der en fryktet, sterk leder mister sine støttespillere. Hverken Jens Stoltenberg eller Martin Kolberg løftet en finger for å redde LO-lederen. Stoltenberg ønsket en svekket Valla for å gjenopprette balansen etter flere saker hvor LO-lederen offentlig hadde hudflettet regjeringen.

- Det er liten tvil om at noen har brukt Yssen-saken til å jekke ned en innflytelsesrik LO-leder, skriver hun i boken.


10.000 kr per barnehageplass

22.10.2007 @ 09:26

Barnehager er beviset på at private og offentlige går hånd i hånd. Staten tar mesteparten av regningen, men uten private barnehager ville vi aldri nærmet oss full barnehagedekning.

image370

Jens Stoltenbergs barnehager koster også 10.000 kroner per måned. Foto: Scanpix

Valgkampens harde dueller om barnehager virker besynderlige når man har fasit i hånden. Frps Siv Jensen måtte forsvare seg godt for å parere statsminister Jens Stoltenbergs påstander om at en barnehageplass under Frp-regimet ville kostet foreldrene 10.000 kroner i måneden.

Ny regnskapstatistikk viser at Stoltenberg snakket sant, men at han også tilslører virkeligheten.

De nye tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser at en privat barnehageplass koster rundt 8.300 kroner i måneden for barn over tre år, og 11.100 kroner for barn under to år. 

Men det gjør også en offentlig barnehageplass. Nye tall Kulturdepartementeten har regnet ut for Aftenposten, viser at de 235.000 norske barnehageplassene i år vil koste 25 milliarder kroner. Det blir snaut 9.000 kroner per måned i gjennomsnitt for alle barn.

Regnestykkene er litt omtrentlige, men poenget er ganske klart: Barnehageplassene blir ikke spesielt mye billigere eller dyrere om de drives privat eller offentlig.

Problemet for både Jens Stoltenberg og Siv Jensen er at de har stått bak barnehageforliket fra 2002, hvor man forsøker å få til to motstridende ting samtidig - nemlig full barnehagedekning og lavere priser. Dette førte naturlig nok til økt etterspørsel, og den effekten ser ut til å ha komme bardus på politikerne. I følge Aftenpostens tall har de bommet på prislappen med rundt 10 milliarder kroner.

Nå spiller det ikke så enorm rolle for foreldrene om barnehagen er privat eller offentlig. Prislappen blir den samme. Selv i de private barnehagene betaler staten 66 % av kostnadene, mens kommuner og andre offentlige tilskudd står for snaut 20 prosent. Foreldrenes andel av regningen er i snitt 25 prosent.

Og der er vi tilbake til debatten mellom Jens Stoltenberg og Siv Jensen. Uansett om det er private eller offentlige som bygger og driver barnehagen, så koster den altså rundt 10.000 kroner i måneden å drive.

Det kan finansieres på to måter: Foreldrene betaler direkte til barnehagen, eller de betaler indirekte via skatteseddelen. Om vi i tillegg vil gi dem tilskudd for å gjøre belastningen mindre for småbarnfamiliene er et politisk spørsmål.

Om de får statsstøtten som skattefradrag eller offentlig tilskudd gjør ikke barnehageplassen hverken dyrere eller billigere.
 


Poker-trøbbel

19.10.2007 @ 09:15

Lotteritlsynet fortsetter korstoget mot norske medier. Nå skal vi ikke få skrive om poker lenger. Som om et kortspill i seg selv er skadelig.

image368

Poker er populært stoff, men ikke i Førde. Foto: Paul Weaver, Nettavisen

I en søvning kontorbygning i Førde  holder Lotteritlsynet til. Det er en samling hyggelige og velmenende mennesker, men i iveren etter å bekjempe pengespill går det av og til litt fort i svingene.

I dag får Nettavisen svi over to sider i Dagens Næringsliv under tittelen: Nettavisen i pokertrøbbel.

image367

Faksimile: Dagens Næringsliv, fredag 19. oktober 2007.

Vårt angivelige problem er at vi har skrevet om en pokerturnering, der man ikke spiller om penger, men hvor vinneren fikk en premie som var sponset av et pokernettsted.

Tilsynets informasjonssjef (han er for øvrig også saksbehandler når det kniper) Rune Timberlid uttaler seg friskt og freidig: - Lotteritilsynet har merket seg Nettavisens åpenbare liberale holdning til pokerbransjen.

image369

Rune Timberlid

Seniorrådgiver Bård Eikeset klinker til: - Dette er meget kritikkverdige forhold som vi nå skal ta opp med Nettavisen. Her har vi muligheter til å å ilegge administrative reaksjoner og muligheter for tvangsmulkt. Vi kan også anmelde forholdet til politiet, uttaler han.

Akkurat hva vi har gjort som er ulovlig, er vanskelig å vite. Faktum er at vi aldri har hørt fra Lotteritlsynet i denne saken. Ikke har de ringt eller skrevet til oss for å undersøke fakta i saken, og ikke har vi fått uttale oss eller gi vår versjon.

Det er ikke første gangen. Folkene i Førde tiltar seg altså en rolle hvor de både er etterforsker og aktor, og feller dommen i massemedia før tiltalte har fått sagt et ord. Hadde de undersøkt saken, ville de fått vite at de i denne saken har misforstått fakta. Det skal vi fortelle dem hvis de tar kontakt.

Hvorfor skriver Nettavisen om poker, og hvorfor vil vi fortsette å skrive om poker?

Våre anslag er at rundt 100.000 nordmenn spiller poker jevnlig. Suksessen til den unge pokerstjernen Anette Obrestad er godt stoff, og vi har en av landets ledende pokerjournalister i vår stab. Det har ført til en rekke godt leste artikler om en aktivitet som vokser kraftig.

Men for folk flest er ikke poker en aktivitet hvor de spiller om store penger. De fleste av våre lesere spiller poker som andre spiller brettspill. Ofte en fast pokerkveld  for eksempel en gang i måneden, og innsatsen er småpenger. For dem er poker et ferdighetsspill. De konkurrerer mot sine kamerater og ønsker å lære triks for å bli bedre pokerspillere.

Du kan lese Nettavisens pokerseksjon her.

Vi har for øvrig også en godt lest sjakk-seksjon, og vi kommer til å fortsette å skrive om sjakk også - selv om det er fullt mulig å spille sjakk om penger.

Nettavisen i pokertrøbbel, skriver Dagens Næringsliv.

Foreløpig er vårt største problem at vi må forholde oss til et tilsyn som ikke følger elementære spilleregler for saksbehandling og som kommuniserer med oss via media. Og at de har en informasjonssjef som etter min mening ikke har klart overgangen fra å være journalist i tabloidpressen til å være en nøytral og saklig informasjonssjef i et viktig offentlig organ.


Staten leker redaktør

18.10.2007 @ 10:21
Nordmenn satser rundt fire milliarder kroner på utenlandske pengespill per år. Nå mener Lotterinemnda at det ikke er lov å omtale disse spillselskapene.

image366

Lotteritilsynets direktør Atle Hamar vil gjerne redigere norske nettsider. Foto. Scanpix.

Det er Telenor-eide ABC Startsiden som trues med dagsbøter på 5.000 kroner hvis de ikke fjerner en artikkel om spillavhengighet og pengespill fra sine sider.

Etter min og Norsk Redaktørforenings mening er det åpenbart en redaksjonell artikkel.

Du kan lese hele artikkelen her.

Lotteritilsynet skriver i sin avgjørelse at de "avdekket" spillsiden. Noe imponerende detektivjobb er det knapt snakk om. Startsiden er en av landets største nettsider, artikkelen nevnes på forsiden og tjenesten har vært der siden 1999....

Men det prinsippielt spennende er hvor langt Lotteriloven skal strekkes, og om et statlig tilsyn kan overprøve grunnlovens regler om ytringsfrihet.

Ingen kan nekte meg å skrive at saken gjelder selskaper som Ladbrokes, Centrebet, Expect, Unibet, Playit, Eurobet eller Bookmaker William Hill.

Disse og flere andre står for rundt fire milliarder kroner av den norske pengespillomsetningen på 45 milliarder kroner årlig. Ivrige spiller ser altså ut til å vite at man finner nettadressen til Ladbrokes ved å søke eksempelvis på Google.

Den juridiske kjernen i saken er Lotterilovens paragraf 11, som sier at det er "forbudt å drive markedsføring eller formidling av lotterier".

Det er altså ingen tvil om at det er ulovlig for norske massemedier å selge annonser til Bet356. Hvis du likevel synes du har hørt navnet eller sett logoen, så er det fordi selskapet annonserer friskt før, under og etter Rosenborgs Champions League-kamper på TV3 (helt lovlig fordi TV3 sendes fra utlandet).

Men samtidig har vi en grunnlovsfestet pressefrihet og ytringsfrihet i landet, og Kulturdepartementet sier i lovforarbeidet at  "linker i redaksjonelle artikler må antakelig likevel falle utenfor forbudet".

Spørsmålet er altså om følgende nettside er en redaksjonell artikkel eller ei:

image365

(Faksimile: ABC Startsiden).

Lotteritilsynet mener at en liste ikke kan være journalistikk, men er der på kollisjonskurs med hele norsk presse. Et godt eksempel er vinomtaler. Nesten alle aviser har ukentlige lister hvor man kommenterer og rangerer lister med vin - en vare som det altså er ulovlig å markedsføre i Norge.

ABC Startsiden har som redaksjonell ide å sortere internett for deg, slik at du ikke må gå tungvinte omveier rundt rotete søkemotorresultater hvis du skal finne noe.

Søker du på for eksempel William Hill på Google, er hjemadressen det første treffet du får - naturlig nok.

Hvis man derimot sorterer og vurderer treffresultatene redaksjonelt, skulle det være ulovlig, ifølge Lotteritilsynet og Lotterinemnda.

Lovtolkningen er uholdbar i forhold til internetts funksjon, og det er å håpe at ABC Startsiden kjører saken i rettsapparatet.


PS: Du kan lese ABC Startsidens klagebrev her - og Lotterinemndas avgjørelse her.

Naturlig løsning i Oslo

17.10.2007 @ 17:51
Flere uker med politisk kamp endte med den naturlige løsningen: Venstre får litt betalt for å sitte på vippen, mens Høyre får ordfører og det blir et borgerlig byråd.

image364

Fabian Stang overtar ordførerkjedet i Oslo.

Spørsmålet som melder seg er om vi kunne sluppet spillet som har pågått, og om politikerne undervurderer inntrykket det gir hos velgerne når man den ene dagen skal alliere seg til venstre, og den andre til høyre.

Man kan, som Venstre, opptre som om det kun handler om et teknisk samarbeid. Men da er det neppe lurt å stille opp smilende på bilder med de politiske hovedmotstanderne i SV og Ap. Ledsaget av en partiformann som allerede nå er rede for å velge side i neste stortingsvalg, blir inntrykket lett at Venstre er uforutsigbart.

Les bloggen: Vingle-venstre er tilbake.

Men etter å ha vært i seng på begge sider, havnet Venstre og Ola Elvestuen tilbake i den borgerlige folden. Oslo slapp en ordfører ingen har hørt om (Kjell Veivåg) og de borgerlige partiene fant det lurest å samarbeide også teknisk seg imellom.

Det var en klok beslutning og en beslutning som velgerne forstår.

Et boirgerlig flertall blant velgerne gir et borgerlig flertall og Fabian Stang som ordfører.

Da Ap og SV krevde en politisk erklæring fra Venstre som skulle ledsage det tekniske samarbeidet, kom den endelige testen, og Venstre valgte den borgerlige siden.

Men først hadde Frp luktet på et teknisk samarbeid med Ap og SV.

Den endelige løsningen kom da Høyre og byrådsleder Erling Lae satte hardt mot hardt: Valgte Frp å samarbeide med SV og Ap, ville han gå av.

Da bøyde Frp av: - Nå har vi en borgerlig samling og det er positivt. Vi godtar totalløsningen, og er veldig fornøyde med utfallet, sier lederen i Oslo Frp., Petter N. Myhre, til Dagbladet.

Hva står så igjen etter dette spillet?

Selv om Rune Gerhardsen spilte høyt og tapte, så han i det minste høstet et stikk.

Isfronten mellom Frp og Venstre ser ikke ut til å tine. Inntrykket er at begge partiene heller vil samarbeide med Ap og SV enn med hverandre. Med slike holdninger er det vanskelig å tenke seg noe troverdig borgerlig alternativ ved neste stortingsvalg.

Selv om altså Oslo falt ned på den løsningen som burde vært opplagt allerede fra starten.

Oljepenger til tog

16.10.2007 @ 21:47
Den norske jernbanen står bom stille, til tross for tiår med politisk velvilje. Problemet er bare at viljen ikke fører til handling. Nå vil flere politikere løfte jernbanen ut av skyggenes dal.

image363

Faksimile: Aftenposten

Aftenposten har i en serie artikler påvist at utbyggingen av norsk jernbane går i damptog-fart. Politikerne vedtar den ene storstilte planen etter den andre, men når høsten kommer og statsbudsjettet skal snekres sammen, ender planene med småpenger til jernbaneutbygging.

Resultatet er at det i år tar lengre tid med toget til Vestfold enn det gjorde for tjue år siden, og at land som Sveits - som har satset offensivt - har en langt større del av persontrafikken på skinner enn oss.

- Vi må tenke helt nytt om finansiering av jernbane. Med dagens overføringer over statsbudsjettet er det ikke mulig å få til noe, sier Trond Helleland (H) i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité til Aftenposten.

I årets statsbudsjett fremstilte regjeringen satsingen på jernbane som noe storslått. I virkeligheten økte man investeringen i linjenettet med 120 millioner kroner. I denne sammenheng blir det småpenger.

Les bloggen: Det går aldri et tog.

Det er nettopp denne manglende satsingen som får Høyre-representant Helland til å gjøre felles sak med Arbeiderpartiets Torstein Rudihagen og Irene Johansen:

- Vi må ta jernbanen ut av statsbudsjettet og finansiere en satsning spesielt, sier Ap-poliitikerne. - Vi trenger prosjektfinansieringer, slik det gjøres i Sverige, der det lånes penger til store prosjekter for å få dem i gang.

Også SVs Hallgeir Langeland støtte forslaget: - Vi trenger en skikkelig satsing i byområdene for intercity, og for å få til en fremtidsrettet jernbane, med høyhastighet. Det skjer bl.a. nå i Spania og i Argentina, sier Langeland.

Den tverrpolitiske enigheten om å gjøre noe, er løfterik. Og det er bra hvis man evner å behandle langsiktige investeringer i infrastruktur som noe annet enn å øke driftsutgiftene over statsbudsjettet.

Med skillet som allerede er mellom NSB og Jernbaneverket, innbyr også løsningen til private investorer. Behold infrastrukturen på statens hender, men la private tilbydere konkurrere om å drive togrutene. Det ville vært en drøm for passasjerene.

Vingle-Venstre er tilbake

15.10.2007 @ 09:58
Venstre gikk til valg for å skaffe Oslo et borgerlig byråd, men kan ende opp med å støtte en varaordfører fra Arbeiderpartiet. Vingle-Venstre er tilbake.

image361

Venstre-leder Lars Sponheim snur seg mot venstre.

Det er et farlig spill med velgernes tillit som akkurat nå pågår mellom partigruppene i Oslo og den sentrale partiledelsen.

Valgresultatet var som skapt for å få tunge konflikter opp på bordet. I Oslo trengs 30 mandater for å ha rent flertall. De røde (SV, RV og Ap) fikk 27 - mens de blå (Høyre, KrF og FrP) fikk 27. På midten sitter Venstre med fem mandater.

Situasjonen er som skapt for å gi Lars Sponheim og Siv Jensen noe de skulle sagt.

Det handler om ordførerkjede og andre verv, men like viktig er det rikspolitiske. Venstre vil på død og liv ikke samarbeide med Frp. Men samtidig ønsker partiet et borgerlig byråd. Dermed vingling, og nå ser Venstre ut til å vingle mot venstre.

image362

I Oslo gikk Venstres Ola Elvestuen til valg som borgerlig, men kan ende opp med samarbeid med venstresiden.

Frp risikerer minst i forhold til egne velgere. Med nær 39.000 stemmer og ni mandater, har partiet et rimelig krav på innflytelse og lederverv. Hvis de igjen får døra i ansiktet, kan forbitrelsene blant velgerne lett øke deres lojalitet til outsiderpartiet.

For Venstre er det annerledes. Partiets historie med vingling mellom høyre og venstre var en ulykke. Nå har partiet vært stabil på borgerlig side lenge og i år fikk det mange borgerlige protestvelgere. Hvis velgerne oppfatter at takken er å støtte venstresiden, får Lars Sponheim & co en blåmandag ved neste valg.

Lars Sponheim har allerede stengt døren ettertrykkelig for Frp ved et borgerlig flertall ved neste stortingsvalg.

Politikk har alltid vært et spill om makt, hvor man både må være prinsippiell og pragmatisk.

I Oslo-politikken er det påfallende hvor mye bedre SVs Knut Even Lindsjørn og Aps Rune Gerhardsen har spilt sine kort. Etter valgnederlaget satt de begge med dårlige kort på hånden i forhold til det borgerlige flertallet.  Hvis de nå ender opp med varaordfører og en taktisk samarbeid med Venstre om fordeling av verv, er det bare å gratulere.


PS, klokken 15:47 mandag 15. oktober:

Kaoset i Oslo-politikken fortsetter: Det blir ingen avtale mellom Ap, SV og Venstre i Oslo om fordeling av ordførervervet og komiteeledere. Dermed er det fortsatt helt uavklart hvem som blir ny ordfører i Oslo, melder TV 2 Nyhetskanalen.


Åpne skattetall er bra

12.10.2007 @ 09:20

I dag kan du sjekke din egen ligning, men også hva naboen, sjefen og din nærmeste kollega tjener. I stedet for å syte over snoking bør vi glede oss over at Norge her er et foregangsland.


image359

I år er den fremste syteren administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen: - Hva den enkelte skattyter tjener og betaler i skatt, er utelukkende et forhold mellom skattebetaler og skatteetaten. Dette er ikke en sak for naboer eller andre nysgjerrige tredjepersoner, mener han.

(Du kan lese hele argumentasjonen her).

Jeg er grunnleggende uenig med Stordrange. Hva den enkelte skattyter tjener og betaler i skatt, er et offentlig anliggende. Skattesystemet er ikke en teoretisk størrelse. Hvordan det faktisk virker, handler nettopp om hvordan skatten slår ut for deg, naboen, dine kolleger og de aller rikeste.

Jeg mener også så mye åpenhet som mulig om økonomiske forhold er et gode fordi det får økonomien til å virke bedre. Et fritt marked forutsetter at aktørene har all informasjon. For meg blir det underlig når talsmenn for økonomisk frihet vil begrense innsynet i hvordan økonomien og skattesystemet fungerer.

Hva kan vi så bruke skattetallene til?

Det åpenbare svaret er å sjekke sin egen ligning.

Men det store flertall kikker i ligningstallene for å undersøke hva andre tjener, har i formue og betaler i skatt. Av disse tre tallene er formuetallet - som ofte får størst oppmerksomhet i avisene - det dårligste tallet. Formuetallet som står i ligningen er ofte bare en brøkdel av den virkelige formuen.

Du kan sjekke det selv. Sammenlign for eksempel tallene fra Kapitals 400 rikeste (som er gode anslag for hva folks reelle formue er) - med tallene du får ut fra ligningen.

Skattesøket finner du her.

Ved enkle tastetrykk vil du finne at mange av landets aller rikeste betaler svært lite i skatt.

Inntektstallene kan også være lite nøyaktige, men hvis ikke det er snakk om store formuer eller kapitalinntekter, vil tallet være nærmere sannheten. Sjekk for eksempel hva dine kolleger eller sjefen din tjener.

Et lite tips: Nettavisen har laget en kalkulator som beregner hva den virkeligen lønnen er. Kalkulatoren stemmer godt hvis det er snakk om normale lønnsmottakere.

image360
I eksempelet ser du at ligningstallet er 553.000 i inntekt, mens vår kalkulator anslår lønnen til 1,4 millioner kroner.

Det kan gi deg god ammunisjon til neste lønnsoppgjør.

Moral ut, milliarder inn forts.

11.10.2007 @ 08:33

Ifølge Dagbladet er NRKs sendetid verdt 360 millioner kroner i markedsføringen av Keno og andre spill fra Norsk Tipping.

image358

- Sentetiden til Keno alene på tre minutter hver dag vil være verd rundt tre millioner kroner brutto i uka, sier Nils Røang i mediebyrået Red Media til Dagbladet.

Keno-markedsføringen er altså verdt rundt 150 millioner kroner i året. I tillegg kommer markedsføring av andre Norsk Tipping-spill, noe som beslaglegger 54 minutter i uka - eller en verdi på rundt 7,5 millioner kroner per uke, ifølge Røang.


Også Lotteritilsynets ukritiske aksept av Keno får kritikk i dag:

Norske myndigheter lyver når de sier at Keno ikke er et problemspill i Sverige, hevder svenske organisasjoner som jobber med spilleavhengighet overfor P4

Moral ut, milliarder inn

10.10.2007 @ 19:35
Et nytt statlig pengespill markedsført på NRK er det siste Norge trenger. Kulturminister Trond Giske vil stå igjen med det moralske ansvaret for å ha skapte mange nye spilleavhengige.

image357

Trond Giske tvangsinnfører pengeautomater og åpner for et nytt pengespill markedsført gjennom NRK. Foto: Guri Dahl.


For fire år siden ble pengespillet Keno forbudt her i landet. I dag ble spillet åpnet igjen. Forskjellen er at overskuddet nå går til staten. Likheten er at spillet fortsatt vil bidra til at enkeltmennesker spiller bort store beløp.

Dagens vedtak fra Kulturdepartementet innebærer at det blir fritt frem for NRK og Norsk Tipping å lansere et spill som årlig lopper svenske spillere for 1,3 milliarder svenske kroner.

Lotteritilsynet, som er en nitid regelrytter i sin overvåkning av private aktører i Norge og utlandet, slipper all kritisk sans når det gjelder det nye statlige pengespillet.

Saksbehandlingen er utført av informasjonssjefen (!). Han bruker halvåret vi nå har fred for pengespillautomater (de skal som kjent inn igjen fra nyttår) som et argument for å starte Keno.

Informasjonssjef Rune Timberlid får seg til å skrive at tidspunktet "for å introdusere eit nytt talspel som Keno er såleis gunstig med tanke på den totale pengespelmarknaden her i landet".

(Les brevet fra informasjonssjef Rune Timberlid her).

Argumentet er syltynt. I virkeligheten blir Keno lansert samtidig som tusenvis av nye pengespillautomater vil bli rullet ut her i landet - mot mer enn 200 kommuners vilje.

Pengeautomatene blir tvunget på 200 kommuner som har sagt nei. Også her var Lotteritilsynet en støttespiller for statlige milliardinntekter, mens både spilleavhengige og eksperter på spillavhengighet advarte sterkt.

Med støtten til Keno virker Lotteritilsynet som mer oppfatt av å forsvare statens milliardfortjeneste på sitt monopol på pengespill, enn av å verge de spillavhengige.

NRKs rolle er en sak for seg. Den såkalte reklamefrie fjernsynskanalen stiller altså beste sendetid til rådighet for å markedsføre et pengespill.

- Dette spillet har jeg spilt en del på spilleautomat, og det bør ikke komme på tv, sier Karl Tonny Kvernmo i Landsorganisasjonen mot spilleavhengighet, LOMS, til NRK.

- Dobbeltmoral, sier lederen i Pårørendeforeninga for spilleavhengige.

Både pengeautomatene til Norsk Tipping og Keno på NRK vil gi milliardoverskudd, men pengene vil komme fra mange personer som får store personlige problemer.

Det blir som å glede seg over overskuddet til Vinmonopolet.

Det går aldri et tog

09.10.2007 @ 08:42

Halve Norges befolkning bor mellom Oslo og Lillehammer, Skien og Halden. Samtidig liker den rødgrønne regjeringen jernbanen. Hvorfor er det da helt umulig å få bygget et jernbanenett?


image355

Det går alltid et tog, men ikke i statsbudsjettet. Foto: Stig Martin Solberg.

Norsk jernbanedebatt har alltid vært preget av luftslott - som Nord-Norge-banen - og desto mindre av å bygge jernbaner der folk faktisk bor. Det er en av årsakene til at det tar lengre tid med toget til Sandefjord i dag enn på 70-tallet.


Det mangler ikke på planer og gode ord, og alle som kjenner noen som pendler for eksempel fra Fredrikstad til Oslo med jernbanen, vet hvilke forbedringer som trengs. Aller viktigst er flere parallelle spor ut fra Oslo for å fjerne flaskehalsene som ødelegger for hurtighet og pålitelighet.


I statsbudsjettet er det ingenting som tyder på at regjeringen har forstått tegningen eller at man akter å gjøre noe med situasjonen. De øker riktignok investeringene i linjenettet med 120 millioner kroner, men det er småtteri i denne sammenheng. Omtrent like mye som å bygge et rockemuseum i Trondheim.


image356


Det mest imponerende med samferdselsminister Liv Signe Navarsetes jernbanesatsing er selvskrytet i pressemeldingene. Påplusningen på investeringene med 5,.4 prosent omtales om "eit historisk høgt nivå for satsing på infrastrukturen til jernbanen".

De tror det neppe selv engang!

Problemet for NSB er at selskapet snart må få rom for å være offensive, i stedet for å forsvare gamle linjer og forsinke omstillingen. Høyhastighetstog mellom Oslo og Stavanger, Bergen og Trondheim er et gigantisk nasjonalt løft , og reisetiden må mer enn halveres for å gjøre tilbudet attraktivt. Samtidig blir konkurrentene stadig bedre. Veiene forbedres og flyene går oftere.

Da er intercitytog på Østlandet et mye sikrere kort. Befolkningssentraene ligger stort sett som perler på en snor, og det bor altså 1,9 millioner mennesker i fylkene som jernbanen mellom Oslo og Lillehammer, Skien og Halden går gjennom. Med reisetider ned mot en time vil jernbanen være den overlegent beste transportformen.

Men da trengs mer politisk vilje enn fattige 120 millioner kroner.


Redd for Kristin Halvorsen?

07.10.2007 @ 17:55
Etter å ha levert et intetsigende statsbudsjett, har de rødgrønnes venstreside begynte å flørte med tanken på nye skatteskjerpelser. Men hvem er redd for SV og Kristin Halvorsen?

image354

SV og Kristin Halvorsen vil gå til valg på høyere skatter. Det tar neppe nattesøvnen fra så mange. (Foto: Lise Åserud, Scanpix)

De høytlønte kan ikke klage på annet enn at de er oversett i årets budsjett. Skatteopplegget for inntekter har ingen forandringer av betydning.

Men så er det ingen grunn til økte skattesatser heller. Vi er inne i den sterkeste vekstfasen siden 1070-tallet, ledigheten er nesten borte, rentene er til å leve med, norsk eksportindustri går bra og vi har 77 milliarder oljekroner å pøse inn i budsjettet for å finansiere nye offentlige tjenester.

Alt i alt er det et nokså nøkternt budsjett i forhold til hva man kunne frykte fra Kristin Halvorsen. Hun øker bruken av oljepenger med 5,4 milliarder kroner, men holder seg godt innenfor handlingsregelen. Og selv om budsjettet fyrer opp under en allerede opphetet økonomi, er det få virkelig sjokkerte økonomer som har kommentert budsjettet.

Ganske bra altså, men ikke for SVs venstreside. Der kvesses nå kvivene for det store oppgjøret om økte skatter.

image353

Ingen høytlønte trenger sove urolig etter årets forslag til statsbudsjett. (Kilde: Finansdepartementet)

Selv Kristin Halvorsen åpner nå for at Soria Moria-erklæringens løfte om ikke å øke skattene utover 2004-nivået må vurderes på nytt, og mener det er "en redelig politisk debatt å ta om skattenvået bør økes". (Dagsavisen).

SVs sosialpoltiske talskvinne Karin Andersen  mener det er "veldig viktig å ta opp igjen debatten om skattenivået".

- I den voldsomme høykonjunkturen vi har nå, er skatt et viktig virkemiddel til å begrense det private forbruket og skape mindre forskjeller, sier hun til Dagsavisen.

SVs parlamentariske leder Inge Ryan vil også skjerpe skattetrykket.: - Ja, det er det ingen tvil om.

Tankegangen er at det er en viss mengde ressurser å bruke, og de pengene som forbrukes av de rike eller de høytlønte, går på bekostning av offentlig forbruk eller forbruk hos de med dårligere råd.

Logikken er ikke helt klar, ettersom de offentlige utgiftene øker sterkt i en høykonjunktur og statsbudsjettet og Statens Pensjonsfond går med et overskudd på 344 milliarder kroner til neste år - og vi vil ha rundt 2.600 milliarder kroner på bok i utlandet.

Det er vanskelig å se at man må flå de rike eller høytlønte for eksempelvis å kunne øke sosialhjelpsatsene eller ta et krafttak for miljøet.
 
De spe skrikende fra venstresiden er mest symbolikk. Etter årets katastrofevalg for SV og etter to år som en høyst ansvarlig finansminister; hvem er redd for Kristin Halvorsen?

Oljepenger lukter

04.10.2007 @ 08:37

De som tror at Statoil og Hydro har skaffet seg oljefelt i land som Iran, Angola, Nigeria og Libya uten å betale mellommenn, er rørende naive.

image352
Nesten for snille for denne verden: StatoilHydros Helge Lund (t.v) og Eivind Reiten.

Den moralske indignasjonen over avtalen Saga Petroleum inngikk i 1996 i Libya, er ikke overraskende. Norge og nordmenn har alltid sett på seg selv som noe litt mer moralsk og anstendig enn resten av verden.

Min påstand er at så godt som ingen av Statoil og Hydros tidlige utenlandssatsinger vil tåle dagens lys hvis man gjennomgår alle utbetalinger til lokale mellommenn og "underleverandører".

Når Statoil ble tatt for bestikkelser i Iran, kan man tro at dette var noe særnorsk og spesielt for Statoil. Eller man kan tro at utbetalinger til konsulenter som var nærstående regimets ledere var utbredt.

Eller vi kan ta to afrikanske land: Statoil har et omfattende engasjement i Nigeria - et gjennomkorrupt og voldelig, udemokratisk land - og Hydro har vært engasjert i Angola, et land som har vært i en sammenhengende borgerkrig i nesten 30 år.

Selv bistandsarbeidere forteller at de må bestikke lokale myndigheter for å få lov til å gi bort penger til de fattige.

Noen som tror at oljelisenser deles ut etter norske spilleregler i Nigeria eller Angola?

For å sitere Wikipedia (om Nigeria): "År med militærstyre, korrupsjon og vanstyre har satt tilbake den økonomiske aktivititeten og produksjonen i Nigeria og fortsetter å gjøre det, til tross for gjeninnføringen av demokrati og den etterfølgende økonomiske reformen".

(Les artikkelen om Nigeria her, og Angola her).

Den konkrete Libya-saken stammer altså fra Saga Petrolum fra midten av 90-tallet, og er en klassisk betaling av kommisjon til mellommann. Hydro fikk avtalen i fanget da de kjøpte Saga i 1999, og de avviklet Libya-avtalen straks den kom på bordet.

Hvis man nå virkelig vil komme til bunns i forhistorien til StatoilHydros utenlandsengasjementer, anbefaler jeg at man setter utenforstående revisorer til å gjennomgå etableringene i Angola, Iran, Nigeria, Vietnam (Statoil - nå solgt), Kina, Indonesia, Russland og Aserbaidsjan.

Kall gjerne prosjektet Pandoras Eske. For de som lurer på hvorfor, er svaret her.


hits