TV2Nettavisen

Fingrene unna Telenor

30.10.2006 @ 09:04
En lang rekke politikere gråter over at Telenor selger et satellittselskap for 2,6 milliarder kroner. Enten får man opptre som en profesjonell eier, eller så bør staten holde fingrene unna selskapet.

47380-157

Helt siden 2002 har Telenor vurdert Telenor Satellite Services (TSS) for å ligge utenfor selskapets kjernevirksomhet.

TSS tilbyr teletjenester til skip over hele verden, men sysselsetter bare drøyt 200 ansatte i Norge og eier ikke sine egne satellitter. Hvorfor salget av en såpass perifer virksomhet har utløst så sterke reaksjoner, kan man bare fantasere over.

Finansielt ser ikke salget så galt ut. TSS har stått på stedet hvil når det gjelder inntekter og overskudd, og salgssummen på 2.640 millioner kroner er 6,5 ganger brutto driftsresultat (ebitda).

Telenor har åpenbart vurdert det dithen at man kan gjøre mer spennende ting for den samme summen - eksempelvis fortsette oppkjøpsraidet av mobilselskaper over hele verden.

Dagsavisen vet bedre og krever nytt styre (les lederen her). Avisen råder næringsminister Dag Terje Andersen til å skaffe seg et styre som vil lytte på statens meninger.

Jeg vil gjøre det motsatte og råde Dag Terje Andersen til å lytte til selskapets ledelse, ikke minst fordi Telenor faktisk har gjort det meget bra de siste årene.

Til nå har jeg ikke sett noen overbevisende argumenter for hvorfor det er så vitalt at Telenor beholder Telenor Satellite Services (som har vært på salgslisten lenge). De tynne argumentene som har vært fremført har gått på at miljøet er så faglig sterkt og at det er mange norske arbeidsplasser.

Men kjøperen, Apex, har da ingen planer om å slakte og legge ned selskapet. Tvert imot kan man anta at Apex har satset sine 2,6 milliarder kroner fordi de tror at de kan tilføre virksomheten noe og få vekst i selskapet igjen. Salget kan altså være et gode for både selger, kjøper - og de ansatte!

For Telenor-direktør Jan Fredrik Baksaas og styreformann Thorleif Enger gjelder det å vende det døvet øret til politikerne som på tynt grunnlag vil legge seg opp i beslutninger som åpenbart selskapet gjør bedre.

47380-158

Det neste blir vel ytterligere bekymring over at Telenor vurderer å selge Opplysningen 1881. Akkurat som om en nummeropplysningstjeneste skal være så aldeles viktig å beholde på statens hender.

Takk for Synnøve Finden

24.10.2006 @ 08:23

Mannen bak ostefirmaet Synnøve Finden, Dag Swanstrøm, får sparken av det nye styret. Dermed kvitter de seg med mannen som mer enn noen andre har skapt konkurranse i ostedisken.

47380-154

Synnøve Finden-gründer Dag Swanstrøm under hyggeligere tider. Foto: Lise Åserud, Scanpix

Jeg vet ikke nok om bakgrunnen for at Finden slår opp med Swanstrøm, men et driftsresultat på magre 4,5 millioner kroner i tredje kvartal var nok en del av begrunnelsen for at pengesterke Erik Must fikk nok.

For forbrukerne er det neppe ikke like klart at vi tjener på det nye styrets ønske om å kjøre mer forsiktig og prioritere større overskudd.

Sammen med et par private meierier var Synnøve Finden det lille forsøket på å konkurrere mot jordbrukssamvirket. Med Swanstrøms avgang er foreløpig siste spiker satt i kisten for den konkurransen: Først overtok Tine de private meieriene, deretter fikk Gilde lov til å gå sammen med Prior mot Konkurransetilsynets vilje.

Begge deler er kanskje ikke så rart så lenge vi har en konkurranseminister (heter fornyingsminister nå) som har uttalt at hun "ikke er religiøst imot konkurranse".

Hun er altså ingen tilhenger, i det minste.

Det verste er at bøndene selv neppe er langsiktig tjent med lite konkurranse og sterke støtteordninger.

All erfaring tyder på at næringer som blir vant til å få puter sydd opp under armene plutselig møter hverdagen.  Om den nå heter globalisering, internasjonal handel, EØS eller et nytt politisk flertall, så kan det bli en blåmandag etter den rødgrønne perioden.

Dag Swanstrøm har vært et irritasjonsmoment for jordbrukssamvirket, og det fortjener han takk for på vegne av oss som betaler dyrt for norsk kjøtt, melk og ost i butikken.

Vi skal også huske på at vi betaler matvarene to ganger gjennom dyre subsidier via statsbudsjettet.

Med de høye norske matvareprisene er det viktig at aktører som Synnøve Finden utfordrer og irriterer Tine, Gilde og Prior. Tilbake etter Swanstrøms hardkjør står en bedrift som omsetter for nær 1,5 milliarder kroner i år. Ikke så aller verst, med alle odds mot seg.


Disse gir deg dyrere strøm

18.10.2006 @ 17:36
Anført av fylkesordfører Thore Westermoen (KrF) krever 12 fylker langs kysten billig kraft til industrien. Baksiden av medaljen er at de samtidig krever dyrere strøm for deg og meg.

47380-153

(Foto: Vest-Agder Fylkeskommune)

Lokalpolitikerne har sendt et likelydende brev til olje-og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) og næringsminister Dag Terje Andersen (Ap).

Med ministrenes rødrgrønne distriktsbakgrunn håper nok lokalpolitikerne på velvilje for sitt hjertebarn.

Og hvis ikke velvilje er nok, rasler de litt med riset også: - Fylkene har til sammen 100 representanter på Stortinget. Vi forventer at våre stortingsrepresentanter ikke glemmer hvor de kommer fra, og støtter oss i denne viktige saken, sier Thore Westermoen, som er fylkesordfører i Vest.-Agder, til Norsk Industri.

Spørsmålet er om de samme 100 representantene husker på at de ikke er valgt av industrien, men av flere millioner strømkunder.

Ulempen ved å gi industrien billig kraft, er at det samtidig betyr fortsatt høye strømpriser for forbrukerne eller andre bedrifter som har høyere verdiskaping enn industrien.

- Den kraftintensive industrien har i dag tilnærmet 30.000 sysselsatte i distrikts-Norge, og mellom 40 og 50 lokalsamfunn langs hele kysten har virksomheter fra denne industrien som hjørnesteinsbedrifter, påpeker Westermoen overfor Norsk Industri.

Westermoens tall høres høye ut, men i forhold til landets totale sysselsetting er det ikke allverden. Særlig ikke når man tar inn over seg at den kraftkrevende industrien bruker like mye kraft som alle husholdningene og landbruket til sammen - og til priser som ligger langt under det den vanlige forbruker må betale.

Med 10 års sterk vekst i strømprisene må vi alle forberede oss på en stadig høyere regning i årene som kommer. Og det vi trenger aller minst er at store deler av elektrisiteten bindes opp til langsiktige avtaler med tungindustrien - til lave priser.

La dem gjerne få lange avtaler, men også industrien bør betale markedspris!


Stadig høyere strømpriser

17.10.2006 @ 09:36
Hvis det regner en uke, avblåses strømkrisen. Dessverre er det lite som tyder på at det er riktig. Vi må innstille oss på stadig høyere strømpriser fremover.

47380-152

(Kilde. NordPool).

Den nordiske strømbørsen NordPool offentliggjør daglige og månedelige strømpriser, og deres tall viser en helt klar trend: Strømprisen har steget jevnt og trutt de 10 siste årene.

Du kan forsikre deg mot kortsikte strømsjokk ved å låse strømprisen en periode (helt parallelt til å binde renten på boliglån), men ifølge økonomiske teori vil du få lavest strømpris over tid ved å følge spotprisen.

Støyen rundt Statoils nye gasskraftverk kan gi inntrykk av at miljøet ofres for å løse strømkrisen. Problemet er at det siste ikke stemmer. Etterspørselen etter kraft vokser sterkt, og det eneste som over tid kan skape markedsbalanse er at strømprisen stiger.
 
I 1989 solgte Norge 15 gigawatt-timer med strøm til utlandet, i 2004 importere vi like mye. En av verdens største produsenter av energi per innbygger (når vi tar med olje- og gass) er altså en stor kjøper av energi fra utlandet. Den kraftkrevende industrien er en viktig årsak til at det er slik.

Å hindre prisøkningen ved å bygge ut mer produksjon, er en lite troverdig løsning. Sannsynligvis er det enkle ofte det beste: Vil du ha lavere strømregning, må du rett og slett innstille deg på å bruke mindre strøm. 


Ønsker vi plettfrie politikere?

16.10.2006 @ 08:06
Har du røykt hasj eller sneket på trikken, kan du være ferdig som topp-politiker. Men ønsker vi virkelig å bli styrt av en elite som aldri har vært ute i det virkelige liv?

47380-151

Lørdag formiddag trakk den nye svenske handelsministeren Maria Borelius seg etter kun åtte dager som minister. Årsaken var en klappjakt hvor både pressen og enkelte bloggere deltok og hvor målet var å avsløre flest mulige økonomiske synder fra fortiden.

Dette var resultatet:

* Hun betalte barnepiken svart.

* Familiens sommerhus i Sverige og Frankrike er kjøpt via selskaper registrert på Jersey.  

* Et av Borelius' selskaper var nære ved å gå konkurs for to år siden fordi firmaet ikke betalte skatt.


(Les artikkelen om hennes avgang her).

Offentlig moral varierer fra land til land, og svenskene må selv avgjøre om Borelius syndeliste stripper henne for all tillit.

Men jakten fortsetter, og nå er flere ministre i regjeringen ille ute. Noen har ikke betalt kringkastingsavgift (huff og huff), mens andre innrømmer at de har røykt hasj i ungdommen (knapt noe ukjent fenomen).

De svenske avsløringene er en fortsettelse av en linje som har dominert amerikanske valgkamper i mange år. Det mulige lavpunktet i USA var da en kandidat til høyestrerett innrømmet å ha røykt marihuana under studietiden på Berkeley, California i 1969.

Sannsynligvis ville det vært vanskeligere å finne en student som ikke røykte marihuana midt under hippietiden på Vestkysten.

Hver for seg kan sakene kanskje forsvares, men samlet har de en stygg effekt: Vi risikerer å ende opp med regjeringer og nasjonalforsamlinger som utelukkende er bemannet av politiske broilere som aldri har levd noe virkelig liv.

Media spiller helt klart en viktig rolle. Dynamikken er enkel: Straks en politiker utpekes, går vi i gang med å sjekke personens økonomiske vandel. Vi blir flinkere og raskere, og det vil fort bli konkurranse mellom de ledende redaksjonene om å finne nye "avsløringer". Samlet tegnes et bilde av en vankelmodig figur.

Neste fase er politisk motstand, særlig hvis vedkommende også er profilert med sterke meninger. Da vil han/hun ofte ha fiender i partiet, og det er duket for ryktekampanjer og anonyme uttalelser til pressen "off the record".

Til slutt er det lite annet å gjøre enn å følge den svenske statsministerens handlemønster og ofre kandidaten.

I Sverige er det allerede sterk debatt om forrige ukes ministerjakt. Debatten vil neppe føre til noe som helst. Men i bunn og grunn bør vi alle spørre oss om vi ønsker å bli styrt av politiske broilere som aldri har gjort noe galt?

Slaktes av staten

12.10.2006 @ 09:10
Hadde Petter Stordalen eller Øystein Stray Spetalen oppført seg som dagens eier av Statkraft, ville politikerne skreket opp om slakting og blodtapping. Sannheten er at staten er den verste slakteren av dem alle.

47380-150

Norge har ikke så mange bransjer hvor vi er internasjonalt ledende, men kraft er et slikt område. Vi er en internasjonal gigant innen olje og vi har naturlige forutsetninger for å lykkes innen elektrisk kraft.

Spydspissen i en slik satsing er Statkraft, og selskapet har faktisk fått til mye. På de siste tre årene er omsetningen økt fra 11 til snaut 15 milliarder kroner, og overskuddet før skatt var i fjor på 8,4 milliarder kroner.

De fleste langsiktige eiere ville vært begeistret over en slik utvikling, og fremsynt eier ville i tillegg vært pådriver for mer ekspansjon i en periode hvor energi er en mangelvare og  hvor etterspørselen ser ut til å stige.

Staten, derimot, velger å trekke ut 98 prosent av overskuddet i utbytte. Slik er den rødgrønne regjeringen en verre slakter enn de aller fleste raiderne på Oslo børs.

I praksis flytter man pengene fra et selskap som har kompetanse og vilje til vekst, og over til et passivt oljefond som enkelt sagt bruker Statkraft-milliardene til å kjøpe 0,4 prosent av et eller annet internasjonalt gigantkonsern.

- Horribel utbyttepolitikk, sier tidligere olje- og energiminister Olav Akselsen (Ap) til Dagens Næringsliv, og påpeker det absurde i at overskudd fra elektroner (Statkraft) skal brukes til hva som helst, mens man lar overskudd fra gassmolekyler (Statoil) behandles på en helt annen måte.

Utsugingen av Statkraft er helt på tvers av de rødgrønnes valgkamp og snakket om en aktiv næringspolitikk.

Statkraft har klart å drive en aktiv næringspolitikk til tross for sin eier:

* I fjor overtok Statkraft 20 vannkraftverk i Sverige og fire i Finland for 4,1 milliarder kroner
* Selskapet eier også halvparten av Naturkraft, som bygger gasskraftverk på Kårstø i Rogaland. Statkraft bygger også to gasskraftverk i Tyskland.

I et europeisk kraftmarked i voldsom forandring kunne Statkraft gjort som Telenor og blitt en stor spiller. Men da kan de ikke ha amatører som eiere.

Til tross for eierens utbyttetapping har Statkraft klart å bygge opp enorme verdier. En uavhengig verdivurdering av Lehman Brothers priser selskapet til mellom 129 og 157 milliarder kroner. For seks år siden ble prislappen satt til 30-50 milliarder kroner i en tilsvarende verdivurdering.

Statkraft har altså tredoblet eierens verdier i en periode hvor "takken" har vært at Staten har tatt ut milliardbeløp hvert eneste år!

Det hittil mest absurde forslaget kommer fra SVs Inge Ryan: Han vil la Statkraft beholde mer av overskuddet hvis de satser på innenlands bioenergi, men altså ikke hvis selskapet ønsker å ekspandere i utlandet.

Slik kan det gå hvis den statlige eieren fortsetter å behandlet Statkraft med harelabb og slaktekniv. I rettferdighetens navn skal det sies at regjeringen Stoltenberg fører videre den samme dårlige utbyttepolitikken som de borgerlige forgjengerne.

Neste år skal staten tappe ut 5,9 milliarder kroner.

Statkraft-ledelsen ville temmelig sikkert vært overlykkelige over å bytte ut de rødgrønne med John Fredriksen eller Kjell Inge Røkke som eiere.


Kakekasting verre enn drap

11.10.2006 @ 14:24
Den dum kakekaster risikerer 15 år i fengsel for å ha kastet en kake på finansminister Kristin Halvorsen. Nå er det på tide å avslutte denne farsen før det blir en prinsippsak med et stort menneskelig offer.

47380-149

Den 24-årige BI-studenten Johan Waagaard gjorde en stor dumhet da han kastet kake på Halvorsen. Det er det ingen tvil om, og Waagaard må finne seg i en straff som svir.

Men derfra til en tiltale med en strafferamme på 15 år fengsel er en grov overreaksjon. I dag skulle Waagaard møtt i Oslo tingrett, men saken er utsatt fordi han har skiftet forsvarer.

- Jeg angrer på at jeg kastet kaken. Jeg skrev til og med et brev til Halvorsen og beklaget dette, sier 24-åringen til Nettavisen.

Han hevder selv å ha blitt forespeilet en tiltale for legemsfornærmelse og plagsdom opptreden, og sier han ble sjokkert over tiltalen fra Riksadvokaten, hvor han er tiltalt «for ved vold, trusler eller andre ulovliger midler å ha søkt i hindre et medlem av Statsrådet i sin virksomhet».

- Jeg føler jeg er blitt gjort til syndebukk og en slags prøvekanin. Jeg har blitt offer i saken, sier Waagaard.

Saken kommer neppe opp før jul. I mellomtiden er alt på vent for 24-åringen som var godt i gang med sin utdannelse. En normal straff på toppen må være rimelig for en mann som ikke har gjort noe farligere enn å kaste en bløtkake.

Det er all grunn til å håpe at dommerne som tilslutt behandler saken bruker skjønn og fornuft. Å kaste bløtkake på en statsråd er verken morsomt eller aktverdig, og 24-åringen som gjorde dte fortjener en straff som svir.

Men derfra til å bli dømt «for ved vold, trusler eller andre ulovliger midler å ha søkt i hindre et medlem av Statsrådet i sin virksomhet» er et langt stykke. Eller er kakekasting verre enn drap?


Tyner de fattigste

09.10.2006 @ 13:14
Den rødgrønne regjeringen bruker milliarder av kroner på gode formål, men behandler de aller svakeste dårlig. En heving av sosialhjelpsatsene med 73 kroner per uke er en hån.

47380-136


En god test på velferdsstatens sikkerhetsnett, er tilværelsen for de fattigste. Som kjent gikk de rødgrønne til valg på å avskaffe fattigdommen. I Soria Moria-erklæringen ble dette endret til "å avskaffe fattigdom".

Nå skal den altså ikke helt bort, men den skal bli mindre.

I så måte er statsbudsjettet svært gjerrig overfor gruppen av sosialhjelpmottakere.

Vi snakker om i underkant av 130.000 mennesker. I fjor fikk de ikke mer enn 4,8 milliarder kroner, så det er et lite økonomisk løft for samfunnet i forhold til eksempelvis uføretrygd eller sykelønn.

Fra 2004 til 2005 sank faktisk utbetalingene til denne gruppen med fire prosent, og stadig færre mottar sosialhjelp.

47380-148

Sosialhjelpen betales av kommunene, men statens bidrag er å si hvor mye som bør være veiledende satser for sosialhjelp. Bondevik-regjeringen mente at 4.270 kroner var riktig for 2006 og ble slaktet for sitt arbeid for de fattige.

I den sammenheng kan det være interessant å se at de rødgrønne partiene nå foreslår å heve satsen til ynkelige 4.600 kroner. Det er riktignok fem prosent mer enn antatt prisstigning, men det monner lite. I praksis er det et par brød og noen bokser leverpostei i uken.

Problemet for sosialhjelp-mottakerne er de har sakket akterut i ti-femten år. Fra år til år blir satsene økt i takt med prisstigningen, men lønningene for folk som er i arbeid stiger mye raskere.

Ifølge Statsbudsjettet koster økningen 200 millioner kroner

Dette er ikke mer enn pengegaven til LO-leder Gerd Liv Valla og hennes medlemmer gjennom økt skattefradrag for folk som er medlem i en fagforening.

LO- og andre fagforenings-medlemmer får 100 millioner kroner i skattelette i år fordi fradraget til kontingenten øker. Dette kommer på toppen av en like stor gave på tampen av fjoråret.

FattigNorge fortviler:  - Det blir ikke mye pølser til middag for dette, for å si det slik, sier Georg Rønning i interesseorganisasjonen til Aftenposten.

I Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssens tiltaksplan mot fattigdom er økningen av sosialhjelpsatsene 200 av drøyt 700 millioner kroner i 2007.

Kan man ikke likegodt si at målet ikke lenger er å avskaffe fattigdommen her i landet?

Budsjettets store vinner

06.10.2006 @ 11:01

LO-leder Gerd-Liv Valla og andre fagorganiserte får 100 millioner kroner i skattelette. Pengestøtten til de rødgrønne gir god avkastning.

47380-133


SVs første finansminister har levert fra seg et statsbudsjett som ikke kan skremme noen. Hovedinntrykket er at de siste årenes fest går over til et nachspiel med god servering.

Parhestene Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg har lagt frem et budsjett som det er liten grunn til å rase over. Men slik vil det ikke se ut: I dagene som kommer vil media være fulle av ulike særinteresser som vil klage på alt fra barnehager, til veier, kommuner og sykehus.

For folk flest varsler statsbudsjettet likevel fortsatt gode tider.

Den magiske tryllestaven som får Norge til å skinne er oljeinntektene. Regjeringen tror på en oljepris på 390 kroner per fat neste år (det er høyt!). Hvis de treffer på anslaget, vil oljepengene bidra med 70 milliarder kroner i neste års statsbudsjett. Dermed river man offisielt bare hårfint i forhold til handlingsregelen.

Bommer man på oljeprisen, rakner det fornuftige budsjettet. Blir den for eksempel bare 10 kroner lavere, går staten glipp av 6,7 milliarder kroner i kontantstrøm fra oljen. Det gir indirekte også mindre spillerom for å helle oljepenger på budsjettbalansen.

Men Finansdepartementets fagfolk varsler nok et godt år for Ola Nordmann:

Neste år tror regjeringen på 4,5 prosents lønnsvekst, mens prisstigningen vil holde seg på drøyt 1,5 prosent. Rentene vil riktignok fortsette oppover i små, men regelmessige skritt. Likevel blir det mer penger på bok for de aller fleste av oss.

Den varslede skatteskjerpelsen for aksjonærer (som jeg også trodde på - les her) ble det ikke noe av.

Og selv høyinntektsgruppene kan puste beroliget ut. Riktignok får 63.000 flere toppskatt, men selv for høye inntekter er det bare snakk om noen tusenlapper mer i inntektsskatt totalt sett.

Matmomsen heves fra 13 til 14 prosent, som ventet.

Den største vinneren er likevel LO og LO-leder Gerd-Liv Valla. De fagforeningsorganiserte kan igjen smile tilfreds over all pengestøtte til de rødgrønne. Også i år heves fradraget for fagforeningsavgift med 450 kroner.

Det er en skattepakke på 100 millioner kroner til LOs medlemmer og andre fagorganiserte.


Skattejegerne som bommer

05.10.2006 @ 09:08

I dag kan norske aksjeeiere ta ut milliarder av kroner skattefritt. I morgen må de betale 28 prosent skatt. Ikke rart at det er fullstendig kaos hos mange norske skatteadvokater i dag.

47380-147

Finansminister Kristin Halvorsen varsler i god tid hvor hun vil skyte, og da blir det bom! (Foto: Scanpix)


Å skattlegge formue og aksjegevinster er som å skyte på et mål som beveger seg. Derfor er det så ubegripelig at finanspolitikerne gang på gang forteller i god tid hvor de har tenkt å skyte.

Forrige gang varslet man i god tid om innføring av skatt på utbytte. Dette førte selvsagt til en bonanza i utbyttebetalinger før skatteskjerpelsen.

I morgen kommer statsbudsjettet og denne gang ryktes det to vesentlige skatteendringer:

* Det blir skatt på tilbakebetaling av aksjekapital til eierne.
* Aksjesalgsgevinster blir ikke lenger skattefrie for aksjeselskaper.

Den første regelendringen er svært enkel å tilpasse seg. Innen i dag må selskapene sette ned aksjekapitalen og betale pengene til aksjonærene. Deretter kan man enkelt snu seg rundt og låne pengene tilbake til selskapet.

Operasjonen koster noen advokattimer, men har liten annen effekt enn at eierne har sikret seg skattefri tilgang til pengene til evig tid. Det er godt betalt for å sende en melding til Brønnøysund.

(Slik blir skatteendringene i Statsbudsjettet - les reportasje her)

Ifølge Dagbladet har 491 norske selskaper tømt kassa for 11,2 milliarder kroner de siste tre månedene, og de siste ukene har det vært ti ganger flere nedsettelser enn for bare en måned siden.

Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad tror det er så mye hold i ryktene at han har varslet om dem til sine kontakter. Selv mener han at minst 100 skatteeksperter har visst om regelendringene.

Fasiten får vi i Statsbudsjettet i morgen. Stemmer ryktene har norske finanspolitikere og Finansdepartementet igjen vist at de er udugelige når det gjelder skatt på aksjegevinster og utbytte.

SISTE: Ryktene som fikk næring av skatteekspert Ole Gjems-Onstad viste seg å være ubegrunnede. Finansdepartementet rørte ikke disse reglene.


hits