TV2Nettavisen

Dårlige betalere, gode penger

21.09.2007 @ 09:17

Norge er et eldorado for pengeinnkrevere. Folk med dårlig råd er en gullgruve for en inkassobransje som opererer med skyhøye satser - med statens velsignelse.

image350

Kypros-baserte John Fredriksen tjener grovt på dårlige betalere.

Fremst i bransjen står skipsreder John Fredriksen, pt med pass fra Kypros. Med 40 prosent av Aktiv Kapital kunne han legge bak seg et annet kvartal med 125 millioner kroner i overskudd etter skatt

Nesten hver tredje krone som kreves inn ender på bunnlinjen. Det er en margin som nesten alle andre bransjer kan misunne dem.

Årsaken er blant annet de norske inkassosatsene, det vil si hvor mye bransjen kan ta for å sende brev, purre og behandle kravene. Satsene settes årlig av Justisdepartementet i den såkalte inkassoforskriften.

Her er en god oversikt over dine rettigheter i inkasso.

Litt polemisk kan man altså si at det er den rødgrønne regjeringen som gjør det mulig for John Fredriksen og de andre pengeinnkreverne å tjene seg søkkrike på dårlige betalere.

En fersk undersøkelse fra Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) viser at norske pengeinnkrevere får mye bedre betalt enn kollegene i Sverige og Danmark.

image351

Tabellen viser at et krav på 5.000 kroner fort vokser til en gjeld på over 11.000 kroner hvis man først havner i inkassobyråets klør. Og det er det veldig mange som gjør.

Statistikk fra Kredittilsynet viser at det i fjor ble behandlet 3,8 millioner inkassosaker her i landet, og at fordringsmassen er på hele 43,7 milliarder kroner. Veksten er kraftig fra år til år, og slik har det vært i en årrekke.

Den rødgrønne regjeringen lovet å avskaffe fattigdommen før de ble valgt, og har siden justert det ned til at de skal redusere fattigdommen. Et sted å begynne er inkassosatsene.




Redernes krokodilletårer

20.09.2007 @ 09:59
Aviser langs hele kysten er full av tårer og tenners gnissel for de stakkars skipsrederne. Nå er de så bitre at de vil flytte fra landet og ødelegge hele vår maritime næring.

image348

Skal skipsreder John Fredriksen få ettergitt Smedsvigs skattegjeld på en milliard kroner?

Argumentasjonen er selvsagt syltynn. Norske rederier kjøper varer og tjenester over hele verden, og de kjøper ikke pumper fra Frank Mohn eller meglertjenester fra Fearnleys som ledd i en nasjonal dugnad.

Shipping er en internasjonal virksomhet med høy konkurranse mellom rederier, meglere og leverandører - og det gis ikke ved dørene. Frykten for at rederiene skal flagge ut og boikotte Norge er ubegrunnet.

Shipping er en nådeløs internasjonal bransje, med sterk konkurranse mellom rederier, meglere og leverandører. Ingen bygger båt i Norge hvis den er vesentlig dyrere enn å kjøpe den andre steder. De fleste analysene som beskriver det såkalte "maritme cluster" er kjøpt og betalt av næringen selv.

At 100.000 arbeidsplasser skal være avhengig av tidenes skattegave til norske rederier, tar jeg med en klype salt.

Et mer relevant spørsmål er om Norge skal gi en skattegave på en milliard kroner til Kypros-baserte John Fredriksen, som eier Smedvig?

Redernæringen forsøker nå å innbille folk at de er lovet evig skattefritak fra politikerne. Sannheten er at de siden 1996 har fått skyve skatten foran seg. Ingen har lovet dem noe som helst om hva som ville skje når ordningen ble avviklet.

image349

Faksimile: Bergens Tidende.

Blant rederne som nå stilles opp for å sanke sympati er Ellen Forland (81) - verdens eldste aktive offshorereder. Ifølge gårsdagens Bergens Tidende har hun "brukt sine siste penger til å bygge to skip ved BMV. Nå kan hun bli tvunget til å selge skip for å betale skattegjelden".

Forland har altså brukt dine og mine penger (skattegjelden) som egenkapital og kjøpt flere skip enn hun reelt sett har råd til. Nå blir ikke skipene senket om hun må betale gjelden, enten må hun refinansiere gjelden - eller så må hun selge dem.

Skipene vil fortsatt trenge sjøfolk og utstyr, selv under eventuelle nye eiere.

I dag har rederne 20 milliarder kroner i skattegjeld, og de pengene vil nå bli krevd inn. Ikke alle pengene, vel å merke. Bare to tredeler, og rederne får ti år på seg til å gjøre opp gjelden. For de aller fleste rederiene er det mer en nok rom til å områ seg, og trøsten får være at de nå får et nytt skatteregime uten skatt av betydning overhodet.

Får jeg - og andre norske lønnsmottakere - samme ordning, lover vi ikke å sutre!

Bilistene betaler regningen

18.09.2007 @ 08:57
Hvis du ergrer deg over bilistene, kan det være en trøst: De er den første gruppen i Norge som er såkalt karbonnøytral. Klimaendringene er ikke norske bilisters skyld.

image346

Bilistene er karbonnøytrale, viser tall fra NHH.

Såkalte grønne avgifter høres alltid bra ut, men kynikerne hevder at de som regel kun er fiskale - det vil si at de egentlig er innført for å gi mer penger i statskassen.

En slik avgift er CO2-avgiften på bensin, som ble innført i 1991. Bilistene betaler i dag 80 øre per liter bensin, og det er ifølge NHH-professor Terje Hansen mer enn nok til at bilistene samlet er karbonnøytrale.

I et innlegg i Dagens Næringsliv har professoren regnet på avgiften: For 80 øre kan staten kjøpe CO2-kvoter for temmelig nøyaktig dobbelt så mye som bilen slipper ut.

image347

NHH-professor Terje Hansen har regnet ut at bilistene betaler dobbelt så mye i avgifter som det som trengs for å kjøpe CO2-kvoter. Foto: NHH.

- Satt på spissen kan man altså med en viss rett hevde at forurensningen som norske bensindrevne biler forårsaker, er miljøfremmende fordi ett tonn økte CO2-utslipp i Norge kan motsvares av to tonn reduserte CO2-utslipp i resten av verden, skriver Terje Hansen.

Regneeksempelet er interessant fordi det illustrerer to forhold meget bra:

* Bensinavgiften som totalt innbringer 1,4 milliarder i statskassen, brukes ikke til å kjøpe CO2-kvoter.
* Kvotekjøp-argumentet kan lett bli en sovepute som forhindrer rensetiltak og annen adferdsendring her hjemme.

Oppslutningen bak grønne avgifter blir liten hvis ikke man ser en klar sammenheng mellom det som betales inn og formålet. Et rimelig krav er at samtlige penger som CO2-avgiften innbringer faktisk brukes til å kjøpe CO2-kvoter eller til andre klimagass-reduserende tiltak - og at det blir synliggjort i Nasjonalbudsjettet eller andre offentlige dokumenter.

En annen klar konklusjon er at vi ikke kan gjemme oss bak "klimanøytralitet" så lenge våre faktiske utslipp bare øker og øker. Kjøp av kvoter er vel og bra, men de erstatter ikke behover for at vi aktivt forsøker å redusere våre egne utslipp.

Der har Norge langt igjen.

Storbyene kveles av biler

17.09.2007 @ 09:50
Biltrafikken inn til de største byene bare vokser og vokser. Heller ikke ved dette kommunevalget maktet politikerne å sette kollektivtransport og miljø på dagsorden.

image345

Trafikken inn og ut fra Bergen i rushtiden har økt med 38,7 prosent siden 1990, opplyser Statens Vegvesen til VG.

Tallene stemmer med erfaringene fra de andre storbyene:

- I Oslo og Akershus har trafikken økt med henholdsvis 25 og 48 prosent siden 1992.
- Stavanger kan rapportere om 35 prosents vekst over Auglendshøyden.
- Kristiansand  har 30 prosents vekst østfra.

Dette skjer til tross for at politikere fra de fleste politiske partier ønsker å redusere biltrafikken, og til tross for at man vet endel om hvilke tiltak som faktisk virker:

* Færre parkeringsplasser i sentrum
* Flere avganger med kollektivtransport

- Kapasitetsgrensen er nådd på flere veier, sier Harald Granrud ved Statens vegvesen til VG. Ifølge avisen forklarer ekspertene utviklingen med "flere matpakkekjørere, sterk vekst i bilparken, flere handels- og fritidsreiser, og økt tungtrafikk".

Statens vegvesen legger frem tall for 16 målestasjoner for rushtrafikken inn til storbyene, og bare ett eneste sted er det nedgang de siste fire årene: Mosseveien inn til Oslo. Der er forklaringen at veien er så full at det rett og slett ikke er plass til flere biler, så folk kjører rundt.

image344

For å bekjempe biltrafikken på Manhattan vedtar politikerne straffeavgift.

Verken bedre sykkelveier, færre parkeringsplasser eller flere buss- og trikkavganger var valgkamptema i år. Den eneste saken som nærmet seg gjaldt debatten om de rødgrønne var for eller mot rushtidsavgift. Den saken turte som kjent ikke SV kjøre, og etterpå klaget de over at miljø ikke var heftig nok debattert i valgkampen.

Sannheten er at vi ikke kan leve med enorm trafikkvekst av matpakkekjørere, men dessverre også at det krever politisk mot å gjøre noe med det.

Foreløpig er det mest fagre ord.

Udramatisk?

13.09.2007 @ 10:41

Tre av de profesjonelle styremedlemmene i Norsk Hydro trekker seg i protest mot statens detaljstyring av selskapet. - Udramatisk, svarer næringsministeren.

image342

Næringsminister Dag Terje Andersen mener det er udramatisk at Hydro-styret sprekker.

Store norske internasjonale selskaper som Telenor, Statoil og Hydro ønsker egenkapital og kompetanse fra utlandet. Men for å tiltrekke seg profesjonelle styremedlemmer eller penger fra utenlandske investorer må man garantere at Norge følger normale spilleregler.

Mange utlendinger føler at næringsminister Dag Terje Andersen brøt disse spillereglene med sitt hardkjør mot Hydro-styret som endte med at Jan Reinås i praksis ble presset ut.

Et profesjonelt styre finner seg ikke i å bli detaljstyrt av en enkelt aksjonær. Spesielt ikke når det til og med er ulovlig. Profesjonelle styremedlemmer godtar ikke å bli nikkedukker i et politisk spill, og derfor trakk tre av Hydros styremedlemmer seg.

image343

Faksimile: NA24.

I en pressemelding fra Norsk Hydro heter det at styremedlemmene Håkan Mogren, Lena Olving og Kurt Anker Nielsen ikke ønsker å la seg gjenvelge. Dette er primært fordi "de er sterkt kritiske til den norske statens vurderinger relatert til styrets avvikling av Hydros opsjonsprogram".

- Udramatisk, er kommentaren fra næringsministeren.

I en pressemelding sier Dag Terje Andersen at det var nødvendig for staten å ha en klar holdning til opsjonsprogrammet (les pressemeldingen her).

Det er vel og bra, men det er synd at ikke hovedbudskapet går hjem i Næringsdepartementet:

Ingen bestrider statens rett til å være imot opsjonsprogrammer, men det er et rimelig krav at staten følger spillereglene for selskapsstyring.

Styremedlemmene har all grunn til å føle seg misbrukt i et politisk spill når hovedeieren har sjanglet fra grøft til grøft i opsjonssaken:

* Den forrige Stoltenberg-regjeringen hadde aksjemakten i Hydro da opsjonsprogrammet ble vedtatt i 2001.
* Næringsdepartementet har vært solid informert om opsjonsutviklingen hvert eneste år siden.
* Dag Terje Andersen ble informert om avviklingen før den ble gjennomført.
* Da det ble kritikk mot ordningen, valgte man å presse ut Hydros styreformann.

Det skal bli spennende å se om noen flinke folk med integritet ønsker å sitte i Hydro-styret før næringsminister Dag Terje Andersen forstår at denne håndteringen har vært håpløs.


Den store rederbløffen

12.09.2007 @ 11:41
Norges rikeste og beste pressgruppe - skipsrederne - forsøker seg på en bløff for å snike seg unna en skatteregning på 20 milliarder kroner. Spiller de for høyt denne gangen?

image340

Rederne kan ta med seg formuen til utlandet, men først vil de rødgrønne innkreve 20 milliarder i skatt. Foto: Rederiforbundet.

Stikk i strid med mange forhåndstips (også mitt) stod den rødgrønne regjeringen på sitt ønske om å kreve inn de 20 milliarder kronene som norske rederier har bygget opp i skattegjeld.

Dette er gjeld som har oppstått fordi rederne siden 1996 ikke har betalt skatt på overskudd de har latt bli i selskapet. Først når pengene skulle utbetales, ventet 28 prosent vanlig selskapsskatt.

Redernes kontoer har vokst seg store under dette skatteamnestiet, og næringen har tatt for gitt at de ville kunne skyve skatten foran seg til evig tid.

Men her har de gjort opp regning uten vert. Nå forlanger næringsminister Dag Terje Andersen at rederne betaler 2/3 av regningen i løpet av de neste ti årene, og betaler rundt 1,4 milliarder kroner årlig i skatt.

Norges Rederiforbund har alltid vært blant landets beste lobyister, og de har tradisjonelt hatt godt grep på Arbeiderpartiet. I disse dager svinger forbundet seg opp til de store høyder:

- Regjeringens forslag (..) er et grunnleggende tillitsbrudd, skriver Rederiforbundet, og hevder at "Regjeringen konfiskerer norske rederiets overskudd".

Trøsten får være at rederne for fremtiden slipper å betale skatt og at de kan ta pengene rett ut av selskapet og inn i egen lomme. Den eneste bekymringen blir en tonnasjeavgift på 0,6 prosent av driftsoverskuddet.

For fremtiden skal altså rederiene betale 30 millioner kroner i skatt tilsammen for et overskudd som følgelig ligger på rundt 5.000 millioner (fem milliarder) kroner, ifølge Finansdepartementets utregninger.

Den foreslåtte tonnasjeavgiften ligger garantert betydelig under det næringen årlig legger igjen for vin og gode måltider over norske restaurantbord.

Rederinæringen kan altså glede seg over fremtidig skattelykke, men mye vil ha mer, og nå forsøker de å vri seg unna skatteregningen de har bygget opp siden 1996.

image341

Rederiforbundets Marianne Lie spiller høyt.

- Det er galt å si at rederiene har en skattegjeld. Når rederiskatten ble innført i 1996 var det ikke hensikten at overskuddet i rederiene skulle beskattes dersom skipsfartsvirksomheten var i Norge og overskuddet ble brukt til å utvikle selskapet og norske arbeidsplasser, hevder Rederiforbundet.

Dessverre for Rederiforbundet er de alene om å huske dette. Finansavisen har i dag gjennomgått de daværende stortingsdokumentene om den nye rederibeskatningen, og det står ikke et eneste sted at rederne aldri skulle betale skattegjelden sin.

De rødgrønne står altså fast på kravet om at de 20 milliardene i skattegjeld skal innbetales, men nå skal saken gjennom Stortinget. Fortsatt er det mulig at flertallet bøyer av og gir næringen overgangsordninger som i praksis fjerner skatten.

For flertallsregjeringen er det kystrepresentantene til Arbeiderpartiet og Senterpartiet som er det svakeste leddet.

Begge parter spiller høyt, men det vil være historisk nytt om det blir statsminister Jens Stoltenberg som til sist sitter igjen med potten.

Katastrofevalget

10.09.2007 @ 23:35
SV-leder Kristin Halvorsen må være den eneste i landet som ikke ser valgresultatet som en "aktiv smekk" fra velgerne. Sannheten er at over 100.000 velgere har vendt partiet ryggen de siste fire årene.

image339

SV og Kristin Halvorsen har mistet nesten halvparten av velgerne.

- Dette er ikke en aktiv smekk, men en passiv advarsel fra velgerne, sa Kristin Halvorsen på SVs valgvake.

Det er nok dessverre for henne mer en fager drøm enn realisme. Med et valgresultatet som nærmer seg halvparten av de 12,4 prosentene partiet oppnådde ved forrige valg, ligner det kraftig på en knallhard smekk.

Lokalpolitisk er valget en strålende seier for høyresiden i storbyer som Oslo, Bergen og Stavanger - og Høyre/Frp drar med seg solide resultater fra mellomstore byer som Drammen, Tønsberg og Sandefjord.

- Vi er Martin Kolberg en stor takk skyldig, sa Høyres Per-Kristian Foss på partiets valgvake.

- Han sa på forhånd at valget var en folkeavstemning om den rødgrønne regjeringen, og den folkeavstemningen har de tapt med glans.

(Se oppdaterte valgresultater her)

Det er selvsagt tidlig å gjennomanalysere valgresultatet. Men det er lite som tyder på at skattesaken til Per Ditlev-Simonsen har fått stor betydning. Den lave valgdeltakelsen (i skrivende stund 55 % - rekordlavt siden 1920-tallet) tyder på at de rikspolitiske sakene som har dominert valgkampen ikke har engasjert lokalvelgerne.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjør et godt valg, tross normal slitasje ved å sitte i posisjon. Den stygge medfarten for SV tyder på at velgerne straffer partiet for ikke å ha fått nok gjennomslag i regjeringen.

Dessuten var Jens Stoltenberg strategisk mesterlig da han ga SV ministerposter på kjernesaker som finans, miljø og skole- og oppvekst. Når partiet selv har ansvaret, er det begrenset hvor kritiske man kan være.

Valgets store vinner er Venstre, men det er også liten tvil om at Høyre har kjempet godt i motgang og reddet i land et valgresultat som partiet må være særdeles fornøyd med.

Det mest spennende med valgresultatet er hva det får å si for den rødgrønne regjeringen, og ikke minst for det indre klimaet i SV. Spørsmålet er om en gryende misnøye med å sitte i posisjon uten å få gjennomslag får næring etter det som må tolkes som en kraftig smekk fra velgerne.

Hemmelig avlytting

04.09.2007 @ 08:11
Flere av partene i den dramatiske kampen om Kværner fryktet at de ble telefonavlyttet. Nå må kortene på bordet slik at alvorlige påstander ikke blir hengende i luften.

image337

Kjell Inge Røkke avviser at han stod bak ulovlig avlytting. Foto: Per Evland, NA24.

TV 2 Nyhetene brakte i går nyheten om at aksjefondsselskapet Odin fryktet at de ble overvåket, og at deres mistanke - ifølge en hemmelig politirapport - gikk mot Aker og Akers hovedeier, Kjell Inge Røkke.

- Bare tull, sier Kjell Inge Røkke, ifølge VG.

Samtidig kommer flere parter på banen og hevder at de ble telefonovervåket og utsatt for datainnbrudd. Tunge kriminelle miljøer kommer med trusler mot TV 2-ansatte og politiet for å få dem til å legge bort saken.

Dette er hovedingrediensene i den dramatiske saken som kan sette kampen om Kværner i et helt nytt lys.

Les mer om saken her.

Kværners ferd mot undergangen høsten 2001 åpnet for en av de heftigste kampene i norsk næringsliv noensinne.

På den ene siden stod Kværners ledelse med Kjell Almskog i spissen og med Odin-fondene som viktig økonomisk støttespiller.

Men Kværner var beleiret av Kjell Inge Røkke og Aker. Inn fra sidelinjen kom russiske Yukos og den nå fengslede russiske oljeoligarken Mikhail Khodorkovskij.

Kværner trengte milliarder av kroner for å holde skuta flytende, og både Røkke og Khodorkovskij stod klar til å plyndre byttet. Det var en klassisk høk-over-høk-situasjon hvor en rekke advokatfirmaer, finansielle rådgivere, banker og investorer var med - og hvor god informasjon kunne være verdt gigantbeløp.

Følgelig var det mange parter som kunne ha god grunn til både å avlytte andre og føle seg avlyttet. Blant disse var Yukos norske rådgiver, ProCorp.

image338

I boken "Da Røkke tok Kværner" fortelles at ProCorp måtte bytte datasystem og mobiltelefoner fordi de fryktet å ha blitt utsatt for datainnbrudd og telefonavlytting. Mistanken dengang gikk mot Russland.

For å gjøre røverhistorien komplett skal det nevnes at Yukos-eier Khodorkovskij senere kom på kant med Russlands president Putin, og at han nå sitter fengslet for angivelige skatteunndragelser.

Khodorkovskij mener meg politisk forfulgt, les hvorfor her.

Politirapporten som TV 2 Nyhetene offentliggjorde forteller at Odin mistenkte Aker og Kjell Inge Røkke, men i løpet av det første døgnet etter avsløringen har både politiet og Odin trukket tilbake påstandene.

Men det står likefullt klart at Odin gjorde konkrete undersøkelser for å avdekke om styrerommet deres var avlyttet, og at informasjonen har kommet politiet for øre. Det er også et faktum at episoden står nevnt i en hemmelig politirapport.

Det er heller ingen tvil om at Odin - som støttespiller for Kværner - spilte en nøkkelrolle i kampen om Kværner, og at den som visste hva Odin tenkte og visste hadde et langt forsprang i å sikre seg Kværner.

Selv om Kværner senere viste seg å være et gjeldsmareritt Kjell Inge Røkke nok skulle vært foruten, kan hverken han eller Norge leve med påstander om at kampen om Kværner ble avgjort med skitne midler.

Kortene må på bordet, og det første skrittet er at politiet bidrar til en oppklaring av hva som egentlig skjedde.

Velgerne gir blaffen

03.09.2007 @ 09:52

Har Norge noensinne hatt en kjedeligere valgkamp med større fravær av lokalt sprengstoff? Neppe. Derfor risikerer vi også en historisk lav valgdeltakelse.

image336
Konkurrenten tiltrekker seg 1,4 millioner velgere.

Mens aviser og kringkasting er fulle av valgkampstoff, viser velgerne alle tegn til å gi blaffen. Ved forrige kommunevalg hadde valgnekt-partiet flere tilhengere enn Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti - tilsammen.

Hele 1,4 millioner velgere holdt seg hjemme, og med 59,3 prosents valgdeltakelse hadde kommune- og fylkestingsvalget i 2003 den laveste valgdeltakelsen siden 1922.

Årets valgkamp har fortsatt i det samme gamle sporet: Rikspolitikerne overskygger de lokale kampsakene, og i år er kommunevalgkampen fullstendig overskygget av Per Ditlev-Simonsens skattejuks fra 1991, skattetrøbbel i Frps stortingsgruppe (!), kritikk mot KrFs nasjonale leder (!!) og en middag mellom SV-veteran Stein Ørnhøi og jagerfly-lobbyister.

Les også Kjetil Løseths blogg - Tabbenes valgkamp.

Når valgkampen overskygges av ikke-lokalpolitiske saker, er det bare rett og rimelig at velgerne gir blaffen. De opplever med rette en enorm avstand mellom sine dagligdagse utfordringer og det politikerne snakker om på tv-skjermen.

Valgdeltakelsen til kommune- og fylkestingsvalgene har falt jevnt og trutt de siste 50 årene, og fylkestingsvalget nærmer seg nå 50 prosent. Nesten halvparten holder seg altså hjemme, viser statistikken.

image335
Det mest spennende er om fylkestingvalget får under 50 % valgdeltakelse.

Om noen bestemte har skylden kan diskuteres. Men det er en fallitterklæring for et demokratisk system at valgdeltakelsen nærmer seg 50 prosent. Et demokrati som ikke evner å fange opp problemer og konflikter, og få dem kanalisert inn i politikken, vil over tid råtne på rot.

Derfor er valgdeltakelse et godt termometer for hvor godt demokratiet fungerer, og når 1,4 millioner velgere holder seg hjemme, er det krise.


hits