TV2Nettavisen

Internett og gapestokk

28.09.2006 @ 08:42
Ingen store norske medier har navngitt TV 2-reporteren som, ifølge politiet, angivelig har hatt et forhold til en terrorsiktet. Men på nettet har navnet sirkulert i dagevis uten noen redaktørkontroll.

47380-146

Nettavisen skrev som første organ om det angivelige kjæresteforholdet (les saken her).


Da Nettavisen omtalte det angivelige forholdet, var vår vurdering at det hadde offentlig interesse.

Bakgrunnen for vår vurdering er at et slikt forhold kunne reise innvendinger mot TV 2s habilitet til å dekke terrorsaken.

Nettavisen har en egen redaksjon og treffer egne redaksjonelle valg i slike situasjoner, selv om de angår TV 2 (som er vår eier). Det er ikke noe nytt: Schibsteds aviser har til tider skrevet kritisk mot sin hovedeier, og Dagbladet har filleriset både Orkla og Jens P. Heyerdahl.

Det er slike konflikter vi redaktører får betalt for å gå inn i.

I en nettredaksjon som vår er beslutningen om å navngi eller ikke en daglig forteelse, og vi må ofte bestemme oss på kort tid. Som regel er det tunge argumenter mot å navngi - ikke minst hensynet til den omtalte og vedkommendes barn og øvrige familie.

Derfor lander vi også svært ofte på beslutningen om ikke å offentliggjøre navn.

Norsk Presseforbund har laget en veileder for slike vurderinger. Den heter Vær varsom-plakaten, og sier blant annet følgende:

"Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov."

Jeg mener at det ikke er tungveiende grunner til å offentliggjøre navnet på TV 2- reporteren.

Hun er verken siktet eller mistenkt for noe straffbart. Dessuten er det angivelige kjæresteforholdet kun en påstand fra politiet på et svært tidlig tidspunkt i etterforskningen. Nettavisen har forøvrig, også her på linje med de fleste andre redaksjoner, latt være å offentliggjøre navnet på tre av de fire mistenkte i selve terror-saken.

Hvorfor offentliggjorde vi så kjærestepåstanden i det hele?

Årsaken er som nevnt at påstanden på politiet var egnet til å sette søkelys på TV 2s arbeidsmetoder og integritet.

I den samme Vær varsom-plakaten heter det et annet sted:

"Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag, verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet."

Påstanden fra politiet går direkte inn på dette punktet, og det søkelyset må TV 2 tåle.

Når det gjelder offentliggjøring av TV 2-reporterens navn, er alle store norske medier på linje - og de får støtte fra Norsk Presseforbund.

Likevel har altså navn på mange TV 2-reportere figurert på flere ulike nettsteder. Og dette er nok en virkelighet vi må leve med. Vær varsom-plakaten er en frivillig etikkveileder man kan velge å følge eller la være. På nettet er det en rekke aktører som ikke tar slike hensyn.

Det er også klare grenser for redaktøransvaret når det gjelder forhåndssensur av chat og nett-debatter: Ingen kan pålegges å forhåndssensurere alt som legges ut, men vi er pålagt å fjerne ulovlige ting så snart vi blir gjort oppmerksom på at de finnes.

Derfor lukes de fleste debattforum hyppig for injurierende og rasistiske ytringer, men det blir som å holde en plen fri for ugress: Det kommer alltid noe mer.

Når vi likevel har slike forum, så er det fordi vi mener at hensynet til yttringsfriheten kommer først. Og at en fri debatt er grunnlag for ethvert sivilisert samfunn. Selv smakløse yttringer kan være en ventil som hindrer trykk-kokeren i å eksplodere. 


Hvorfor selge SAS?

27.09.2006 @ 08:50

Skal Norge selge SAS-aksjene for to milliarder kroner, eller snarere benytte sjansen til å kjøpe seg opp i selskapet?

47380-145

En underlig debatt har oppstått fordi svenskene vil selge unna sine 21 prosent av det dominerende, skandinaviske flyselskapet.

Debatten er historisk og ideologisk: Enkelte rødgrønne politikere mener tiden nå er moden for å kjøpe ut svenskene og danskene. For fem milliarder kroner kan Norge ende opp med 49,9 prosent av aksjene, og dermed ta over styringen over flyselskapet.

Tanken virker forlokkende på dem som husker de siste tiårenes tautrekking mellom Norge, Sverige og Danmark om makten i selskapet.

Motkreftene tar det liberalistiske utgangspunktet: Norge bør benytte sjansen til å selge unna SAS-aksjene, ta imot to milliarder kroner, og la profesjonelle eiere overta. På sikt vil det være bedre for både selskapet og passasjerene, mener de.

Trenden i Europa er at de nasjonale flyselskapene blir privatisert. Med det vedvarende presset fra lavprisselskapene er det også et argument at SAS vil kunne gjøre mer hardhendte nedbemanninger uten statlig eiere.

For meg blir denne debatten mest ideologisk. I praksis har det omtrent ingen betydning om Norge blir sittende igjen med 14,3 prosent av aksjene eller ikke. Erfaringene fra selskaper som Norsk Hydro og Telenor tyder også på at det spiller liten rolle om staten er på eiersiden i det hele.

Ikke trenger staten kontantene (vi har milliardbeløp plassert i aksjer fra før) - og ikke er det sikkert at vi får mest for aksjene om vi selger dem samtidig med svenskene og danskene.

På den annen side er det knapt noen stor grunn til å kjøpe flere SAS-aksjer når staten ikke har ambisjoner om å ta over spakene i selskapet.

En ny, dominerende eier vil temmelig sikkert ønske seg den avgjørende posten for å komme over 90 prosent.

Og da lander jeg på et standpunkt om å la ideologi være ideologi, og sitte på aksjene inntil videre.


Fornem nød

26.09.2006 @ 10:34

Oljeprisen har falt kraftig og dratt med seg en rekke oljeaksjer. Men fortsatt er en oljepris på over 60 dollar fatet langt bedre enn alle trodde ved starten av 2006.

47380-142

Oljeprisens svingninger slår hardt inn på Oslo børs. (Foto: ScanPix / Nettavisen)


Mange norske aksjeinvestorer har tjent gode penger på olje- og riggaksjer. Oljeprisoppgangen fikk enkelte til å spå varige oljepriser på 100 dollar fatet.

"Alle" var enige om at det man tidligere trodde var utømmelige kilder i Saudi-Arabia i virkeligheten var en moden oljenasjon hvor oljereservene stort sett er kartlagt.

Så sent som 9. august var oljeprisen nær 80 dollar fatet. I dag beveger den seg rundt 60 dollar.

(Du kan følge oljeprisen, valuta og aksjekurser her).

I mellomtiden har norske oljeaksjer falt med 110 milliarder kroner, ifølge NA24.

De fantastiske svingningene viser hvor vanskelig den rødgrønne regjeringen må ha for å spå det viktigste nøkkeltallet i norsk økonomi. De illustrerer også hvor underlig debatten om 2,5 milliarder sparte kroner i sykelønnsordningen er.

For hver krone oljeprisen varierer som årsgjennomsnitt, øker eller faller norske eksportinntekter med en milliard kroner.

47380-144


Nasjonalbudsjettet har hvert år en informativ tabell som viser hvor viktig oljeprisen er for norsk økonomi.


For 2006 regnet man med 350 kroner fatet i gjennomsnitt, men det var - heldigvis - skivebom. Til nå har oljeprisen i snitt vært 429 kroner per fat, ifølge det siste konjunkturbildet fra Finansdepartementet.


I praksis betyr det at Norge ligger an til å eksportere 80 milliarder mer enn politikerne la til grunn i fjor høst, og staten kommer til å få en kontantstrøm fra oljen som blir 55 milliarder mer enn forventet.

Jeg misunner ikke byråkratene som akkurat nå skal se i glasskulen for å legge rammene for 2007.

Og selv med en oljepris per fat på 60 dollar - eller rundt 390 kroner - skal sosialøkonom Jens Stoltenberg få streve fælt for å forklare Frp og andre hvorfor vi ikke kan bruke enda mer penger her i landet.

Selv et fall på 20 dollar fatet på en drøy måned er nemlig fornem nød.


Mer konkurranse i bank

25.09.2006 @ 08:35

Når DnB Nor har et overskudd på 7,4 milliarder kroner første halvår, kan man stille spørsmål ved konkurransen. Det er på høy tid at Konkurransetilsynet interesserer seg for banksektoren.

47380-141

DnB Nors toppsjef, Svein Aaser, leverer fra seg en pengemaskin. Nå trenger bankene mer konkurranse. Foto: Lise Åserud, Scanpix.

Bank er en næring med tilsynelatende konkurranse, men hvor kundeadferden tyder på at konkurransen likevel ikke virker: I den ene bank-undersøkelsen etter den andre taper storbankene - likevel strømmer bankkundene til de dyreste og dårligste bankene.

Et eksempel er DnB Nor. Banken ligger vanligvis dårlig an på prissammenlikninger, men har likevel over en million privatkunder på sine programmer. Og første halvår økte de overskuddet med 26 prosent fra i fjor og rundet sju milliarder kroner.

Jeg har ingenting i mot at DnB Nor er dyktige til å skaffe seg kunder og tjene bra. Men jeg er helt enig med Konkurransetilsynet i at det å bli mye lettere å skifte bank. Erfaringen fra telesektoren tyder på at noen små grep kan gi stor virkning:

- Det bør være gratis å avslutte en bankkonto
- Du bør kunne ta med deg bankkontonummeret til en ny bank
- En offentlige portal med prissammenligninger kan være nyttig

Finansminister Kristin Halvorsen har sagt ja til å opprette Finansportalen.no, og får støtte fra konkurransemyndighetene:

- I dag er det vanskelig å sammenligne prisene på finansielle tjenester her til lands, så dette er veldig hyggelige signaler, sier avdelingsdirektør Jostein Skår i Konkurransetilsynet.

Storebrands toppsjef Idar Kreutzer foreslo allerede i sommer i sin blogg på NA24 at bankkunden skal kunne ta med seg kontonummeret (som en telekunde kan gjøre med sitt mobiltelefonnummer).

- Bankmarkedet er preget av sterk konkurranse, men liten grad av flytting. Myndighetene bør bidra til at det blir lettere å bytte bank, skrev Kreutzer.


Nettbank skal selv ha bank

21.09.2006 @ 09:09

Bankene fraskriver seg alt ansvar for at nettkunder kan tape 500.000 kroner på en tastefeil. Da er det bra at finansministeren og forbrukermyndighetene griper inn.

47380-140

I Sparebanken Nord-Norges nettbankløsning er det fullt mulig å taste feil kontonummer uten at du får beskjed. Og blir pengene overført, er det nesten intet du kan gjøre for å få dem igjen.

Bankene forsvarer seg med at de ikke kan ta ansvar for at kundene sender pengene feil, men det mener jeg er for lettvint. Selvsagt bør kundene være bevisste i gjerningsøyeblikket, men det er for gjort for den beste å gjøre en feil. Og da må bankene pålegges å lage systemer som fanger opp de fleste feilene.

Finansminister Kristin Halvorsen foreslår tre tiltak:

  • Innføring av tak på hvor store beløp som kan overføres via nettbank
  • Pålegg til bankene om å innføre automatiske rutinekontroller som kan fange opp feil
  • Begrense hvor store tap en kunde selv skal bære ved feil inntasting

  • (Kilde: Forbrukerrådet)

    Et fjerde, mer radikalt, forslag er også nevnt: At navnet på mottaker automatisk kommer opp når man har skrevet inn et kontonummer.

    Finansavtaleloven pålegger bankene ansvar for feil hvis ”betalings- eller kontokortsystemet ikke oppfyller forsvarlige standarder for identifikasjons-, kontroll- og varslingsrutiner”.

    Jeg er enig med Forbrukerrådet i at dagens nettbankløsning for Sparebanken Nord-Norge feilet på dette punktet:

    - Forbrukerrådet foreslo allerede i 2004 til Kredittilsynet at det burde innføres en maksimum tapsgrense ved bruk av nettbank, uten å nå frem. Det ble den gang blant annet pekt på at dette ikke ville være noe problem i praksis. Dette er nå utrykkelig tilbakevist, sier seniorrådgiver Anne Sofie Faye-Lund i Forbrukerrådet.


    Ikke happy med utviklingen

    20.09.2006 @ 08:21
    Kverneland har 96 prosent norske aksjonærer, men insisterer på å informere på engelsk. En av de få som ikke skjønner at det er dustete, er tidligere NHO-president Jens Ulltveit-Moe.

    47380-139

    Et særtrekk ved Oslo børs er fraværet av private, norske investorer.

    Det er et stort problem av flere grunner: For det første fordi børsselskapet går glipp av risikovillig kapital. Dernest fordi lokal forankring er viktig. Og til slutt fordi mange private aksjonærer samtidig betyr at mange nordmenn får en forståelse for børsens og børsselskapenes betydning.

    Når børsen domineres av staten, store institusjoner og utenlandske fond, så risikerer man at storselskapene blir styrt av topplederne - ikke av eierne.

    Et av de enkle grepene for å motvirke dette er at selskapene blir flinkere til å informere - og at man klarer å gjøre budskapet forståelig for målgruppen.

    De aller fleste skjønner umiddelbart at det skjer lettest på mottakerens morsmål.

    Siden det samtidig er slik at de fleste børsnoterte selskapene både har norske og utenlandske investorer, er den åpenbare løsningen å informere på både norsk og engelsk. Dette har da også vært typisk.

    Det nye nå er at halvparten av de 26 største selskapene på Oslo børs mener at det bør holde å sende ut børsmeldingene på engelsk.

    Et av de verste eksemplene er Kverneland, der Ulltveit-Moe er styreformann. I plogfabrikanten er 96 prosent av eierne norske. Likevel velger altså Ulltveit-Moe & co. å informere kun på engelsk.

    Småaksjonærene som ikke forstår engelsk kan ha det så godt, mener Ulltveit-Moe, ifølge Dagens Næringsliv.

    Når avisen minner styreformannen på at så godt som alle som meldingen er myntet på er norske, lirer han av seg: - Nåja, men det vil neppe fortsette å være slik i all fremtid.

    Børsen liker ikke tendensen, men har foreløpig ikke mannet seg opp til å stramme opp reglementet i andre tilfeller enn i de aller viktigste meldingene.

    Mange selskaper klarer utmerket å være tospråklige: Orkla, Hydro og Statoil informerer greit på både norske og engelsk.

    Småaksjonærene er ikke fornøyd, og  John Peter Tollefsen i AksjeNorge sier at han ikke er "happy med utviklingen".

    Slik kan det også sies.

    Utrygge nettbanker

    19.09.2006 @ 14:57
    En liten tastefeil, og du risikerer å tape en halv million kroner. Slik er rettstilstanden i dagens minibank-Norge. Her må bankene rydde opp!

    47380-138

    Dagens Næringsliv fortalte lørdag om en uheldig bankkunde som overførte 500.000 kroner til en feil konto. Hun skulle føre over pengene til sin datter, men skrev et siffer for mye i mottaker-ruten. Banken ga henne ingen feilmelding, men fjernet ett av sifrene - og dermed ble pengene overført til en fremmed person.

    Den uheldige bankkunden oppdaget ikke feilen før etter en måned. Og som ikke det var nok: Pengene var overført til en notorisk gambler, som hadde sølt bort det aller meste av pengene.

    Hverken Sparebanken Nord-Norge (hvor den uheldige var kunde) eller DnB Nor (som hadde gamblerens konto) tar på seg noe ansvar for tapet.

    Den konkrete saken får  nå sitt etterspill, men det generelle er interessant: Slik bankene forstår loven er i praksis all risiko veltet over på kunden selv.

    Hvis banken selv gjør en feil, kan de tilbakeføre pengene i løpet av tre dager. Gjør derimot du en feil og oppdager den umiddelbart, så kan ikke banken hjelpe deg å få tilbake pengene dersom mottakeren nekter.

    Å bruke nettbank er altså som å danse på line høyt over bakken uten sikkerhetsnett!

    Finansnæringens Hovedorganisasjon synes dette er helt rimelig og forsvarer seg med at bankene nå i det minste kan utlevere navnet på mottakeren hvis du taster feil. For tre-fire år siden var ikke det en gang lov.

    Forbrukerminister Karita Bekkemellem sier til Dagens Næringsliv at hun "vil vurdere å gi kundene bedre rettigheter hvis det gjøres feil under besøk i nettbanken".

    Det er ingen grunn til å nøle. Hvis bankene først kvitter seg med arbeidet, og deretter med ansvaret og risikoen, så er det en meget dårlig deal for kundene.

    Utro velgere vil ha mer og mer

    18.09.2006 @ 08:43
    I Norge tapte høyresiden selv om alt gikk på skinner, i Sverige opplever venstresiden det samme. Er den reelle tendensen at utro velgere aldri blir fornøyde?

    47380-137

    Eks-statsminister Kjell Magne Bondevik måtte levere fra seg et Norge som hadde historisk lav ledighet, lave renter - og hvor folk flest hadde opplevd en vanvittig velstandsvekst.

    I Sverige opplever Göran Persson det samme.

    Personlig håndterer de maktskiftet relativt likt, og man mer enn aner at begge politikerne hadde gjort sitt og at de kanskje var lettet over å slippe en ny runde. En viss styringsslitasje må man også regne med (bare spør Jens Stoltenberg).

    I Norge må det være rett å si at regjeringsskiftet ikke har ført til de helt store endringer av den praktiske politikken. Når hverdagen kommer etter valget, kaster man valgløfter om skatteskjerpelser og vern av industriarbeidsplasser på båten.

    I Sverige ventes nå "mindre støtte, mer jobb". Nordea og Expressen tror at vinnerne blir folk som er i jobb, mens taperne er folk som er syke eller arbeidsledige.

    De nye moderatarna har også lovet lavere skatter, men i følge Aftonbladets opplisting av antatte forandringer blir det ingen revolusjon (les listen her).

    Sveriges nye statsminister heter Fredrik Reinfeldt.

    Men som det heter i flere kommentarer: Sosialdemokratene tapte ikke valget, det gjorde Göran Persson. Men Fredrik Reinfeldt vant ikke valget, det gjorde alliansen.

    Kommentatorene legger vekt på at Persson fremstod som mett, defensiv og arrogant. Dermed var Sosialdemokratene i forsvarsposisjon i hele valgkampen.

    Og til slutt klarte de kunststykket å tape valget på sin tradisjonelle paradegren, nemlig spørsmålet om full sysselsetting.

    Fellestrekket mellom det norske og svenske valget er dermed at mye vil ha mer, og at man velger ut fra en krav til fremtiden - ikke i takknemlighet over fortiden.

    Europas beste sykelønn

    15.09.2006 @ 16:27

    Få land har mer sykefravær enn Norge. Samtidig har vi Europas gunstigste sykelønn. Hvorfor er det få som ser sammenhengen?

    47380-136

    Bjarne Haakon Hanssen er neppe overivrig i å ta fatt på sykelønnsordningen igjen...


    Stoltenberg-regjeringens klønete forsøk på å forandre sykelønnsordningen fikk mange medier til å undersøke hva folk flest mener om sykelønnsordningen.

    Ikke uvventet var et stort flertall sterkt imot å forandre ordningen.

    Og det er ikke så rart; hvem vil ikke ha en gunstig ordning som betales i et spleiselag mellom staten og arbeidsgiveren?

    Problemet er bare at gratis lunsjer ikke finnes. Det er noen som tar regningen, og 26 milliarder kroner blir indirekte betalt av skattebetalerne.

    Økonomiprofessor Alf Erling Risa ved Universitetet i Bergen har kartlagt sykelønnen i alle landene i Europa.

    Sammenhengen er entydig: Jo mer lønn når du er syk, desto høyere sykefravær. De fleste landene med lavt sykefravær - som Italia, Irland og Hellas - har alle kraftige reduksjoner i hva man får utbetalt som syk.

    - Såvidt jeg vet, er det bare Luxembourg som har tilsvarende 100 prosent lønnsdekning ved sykedom som Norge, sier Risa til Dagens Næringsliv.

    - En trenger ikke være spesialist på incentivteori for å se problemene, sier Risa.

    Økonomiprofessoren mener at man må kutte i sykelønnen og samtidig sende mer av regningen til arbeidsgiverne for å få ned sykefraværet.

    - For eksempel en løsning med Sandman-utvalgets fem år gamle forslag. 80 prosents lønn ved sykdom og arbeidsgiveransvar for 10-20 prosent av sykelønn i en lengre periode, sier Risa.

    Vi får leve i håpet. Helt nødvendig innstramming i sykelønnsordningen er vel neppe det første Stoltenberg-regjeringen vil kaste seg over nå. Brent barn skyr ilden. Spesielt når barnet har brent seg selv.


    Skatteparadiset

    14.09.2006 @ 09:55

    Mens Norge flår de høytlønte, er det et skatteparadis for eiere. De to siste årene har privatpersoner fått ut 163 milliarder kroner i utbytte som er skattefritt for mottakerne.

    47380-135


    Finansminister Kristin Halvorsen tar fra de rike og gir til de høytlønte. (Foto: Ole Berthelsen)

    Den norske skattedebatten handler ofte om hvor mye de høyttlønte får i skatteletter. Det folk glemmer er hvor gunstig det er å få ut pengene som utbytte eller renteinntekter.

    Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at fjoråret var et gullår for aksjeeiere. At kursene har steget, er velkjent. Men nå viser det seg at utbyttene steg fra 165 til 243 milliarder kroner (opp rundt 50 prosent på ett år!).

    Av de drøyt 400 milliarder kronene som er delt ut de siste to årene,  har rundt 40 prosent gått til norske privatpersoner og husholdninger.

    Nå er ikke utbyttestrømmen noen stor overraskelse. Inntil i fjor var utbytte skattefritt for mottakerne (selskapet betalte 28 prosent). Fra og med i år blir skatten økt til 48 prosent. Alle som kan regne og tenke fremover tappet selskapene maksimalt for å utnytte de siste dagene i skatteparadiset.

    Men selv om det er en storstilt skatteplanlegging, vil det komme store utbytter i årene som kommer også.

    Skatteøkningen for aksjeeierne kan fort bli på flere titalls milliarder kroner.

    Jeg mener at finansminister Kristin Halvorsen gjør helt rett i å gjøre det like lønnsomt å motta lønn som å motta renter og utbytter. Skattesatsene må bli like. Og når noe går opp (utbytter), kan noe annet gå ned (marginalskatt på høye inntekter).

    De foreløpige signalene fra statsbudsjettet tyder på at den rødgrønne regjeringen har skjønt dette, og at de har mot til å gjennomføre planen til tross for hylekoret fra dem som ikke ser sammenhengen.


    Splitter pine gale

    12.09.2006 @ 08:30
    Norge har fått en ny statsminister. Hun heter Gerd-Liv Valla. Problemet er bare at ingen har stemt på henne.

    47380-134

    Det er en fullkommen gåte hva statsminister Jens Stoltenberg og arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen har tenkt. - Dere er splitter pine gale, var LO-leder Gerd-Liv Vallas første reaksjon på forslaget om å endre sykelønnsordningen.

    Jeg nekter å tro at Stoltenberg og Hanssen ikke skjønte at sykelønn og sykefravær er et vepsebol. Altså gikk de med vilje inn i en maktkamp mot sin viktigste partner.

    Fasiten viser at det ikke var modig, men overmodig.

    Etter å ha lidd fullstendig nederlag, gjør Stoltenberg den endelig ansvarsfraskrivelse: Nå er det opp til partene i arbeidslivet å sørge for 2,5 milliarder kroner i innsparing - og skape balanse i statsbudsjettet.

    Gerd-Liv Valla har altså ikke bare vetorett på forslag hun ikke liker, hun får til overmål i oppdrag å gjøre en av regjeringens viktigste jobber.

    Valle kunne til og med koste på seg et lite spark: - Det er ikke vårt ansvar å saldere statsbudsjettet. Det må regjeringen gjøre selv, sa hun ifølge VG.

    Er det rart hun smilte fra øre til øre, mens Stoltenberg & Hanssen så ut som de hadde spist en sitron? De måtte endog be om unnskyldning for sin klønete håndtering.

    Det er ille at Stoltenberg nå har gjort sykelønn og sykefravær til en verkebyll som aldri kan røres igjen.

    Ille fordi den utrolig gunstige ordningen koster den norske staten 26 milliarder kroner per år, og regningen øker med to milliarder kroner i året.

    Ille fordi en folkevalgt statsminister med en flertallsregjering klarer å gi fra seg makten til LO.

    Den eneste beholdningen etter den feilslåtte offensiven er at et utvalg skal se på ordningen. Riset bak speilet er at regningen havner hos arbeidsgiverne hvis ikke partene foreslår noe bedre.

    Jeg har full forståelse for at  NHO var i sterk tvil om de i hele tatt ville være med i utvalget. Ensidig å sende regningen til arbeidsgiverne er det ingen som tror på. Skal man få ned sykefraværet, må det koste også arbeidstakerne noe.

    Da snakker vi om karensdager eller en prosentreduksjon av den totale utbetalingen man oppnår ved å gå sykemeldt. Det må rett og slett lønne seg å gå på jobb.

    Men det forslaget kommer neppe så lenge LO-leder Gerd-Liv Valla er landets reelle statsminister.

    Mot eller overmot?

    08.09.2006 @ 09:42
    Statsminister Jens Stoltenberg har tatt et nødvendig og modig oppgjør med LO og NHO om sykelønn. Maktkampen som nå utkjempes avgjør hvem som i realiteten styrer landet.

    47380-133

    LO-leder Gerd-Liv Valla forsøkte smart nok å isolere sykelønnskrangelen til et oppgjør med arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen.

    Om nødvendig må Hanssen gå, sa Valla, men hun fikk kontant svar fra statsminister Jens Stoltenberg som står helt og fullt inne for oppsigelsen av IA-avtalen.

    Dermed er striden ute i åpent lende: Lider Stoltenberg-regjeringen nederlag på denne saken i Stortinget vil den være så ekstremt svekket at det er vanskelig å se hvordan Stoltenberg kan ha autoritet til å fortsette.

    De åtte arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene fremstiller forslaget om å forandre sykelønnsordningen som et ensidig avtalebrudd fra regjeringens side.

    Det har de rett i, men de unnlater å fortelle at IA-avtalen også har et punkt om at avtalen kan sies opp hvis det er åpenbart at man ikke vil nå målet om 20 prosents reduksjon i sykefraværet.

    Jeg er enig med Stoltenberg og Hanssen i at regjeringen må kunne si opp avtalen når intensjonene bak den er brutt. Men det er vanskelig å være uenig med LO-lederen i at håndtverket og informasjonen forut for oppsigelsen har vært klønete.

    Men det fjerner ikke hovedspørsmålet, og det er om det er den rødgrønne flertallsregjeringen som skal styre landet eller noen organisasjoner som langtfra organiserer alle arbeidsgivere og arbeidstakere.

    Statsminister Jens Stoltenberg har vist LO-leder Gerd-Liv Valla hvor skapet skal stå. Det er modig. De nærmeste ukene vil vise om det er overmodig.

    Noe er råttent i Oslo kommune

    07.09.2006 @ 08:57

    På få måneder er to store svindelsaker avslørt i Oslo kommune. Utro tjenere har stukket unna nær 100 millioner kroner som skulle gått til oppussing og bygging av nye skoler. Hvordan er det mulig?

    47380-132

    Styret i Undervisningsbygg fra starten i 2002. (Foto: Oslo kommune).


    Gårsdagens nyhet om at administrerende direktør Erik Krogseth i Undervisningsbygg KF trekker seg, er helt naturlig.

    Når det er mulig for en eiendomssjef å stikke unna 80-90 millioner kroner på to år, har det åpenbart vært totalsvikt i den interne kontrollen. Og det er til syvende og sist sjefens ansvar.

    Saken kommer under et halvt år etter at en prosjektleder i samme foretak ble avslørt for å ha gitt en håndverkerkamerat oppdrag for 80 millioner kroner. Den gang ble det satt i gang full gransking.

    Hvor mye penger som er stjålet fra skolebarna, er ennå uvisst. Men det kan fort være snakk om over 100 millioner kroner. Ofrene er de 70.000 skolebarna og 8.000 lærerne i Oslo-skolene.
     
    Hvordan er det mulig?

    I Undervisningsbygg er det ingen mangel på høy moral på papiret. Styret vedtok i fjor høst en 10 siders etikkhåndbok hvor det blant  annet heter at de ansatte skal "være ryddige og objektive i alle våre relasjoner".

    Dessverre er ikke papiretikken fulgt opp av effektive kontrollrutiner. Det er fantastisk at en kommunalt ansatt med en halv million i årslønn kan kjøpe seg villa i Holmenkollen og gjøre en rekke andre store investeringer.

    Leilighet gjør tyv, heter det. Og Jan Borgen i Transparency International sier rett ut at vi er for blåøyde etter den nye svindelavsløringen i Oslo.

    Undervisningsbygg KF ble etablert i januar 2002 og gitt oppgaven å utvikle, drive og forvalte alle skolebyggene i Oslo. De 80 medarbeiderne håndterer omlag 1,2 millioner kvadratmeter på 175 skoler og har et årlig milliardbudsjett.

    Felles for mange kommunale misligholdssaker er at de ansvarlige har lav lønn sammenliknet med tilsvarende stillinger i privat næringsliv, samtidig som de styrer innkjøp for enorme beløp. Dette skaper lett store fristelser til å stikke unna penger eller styre oppdrag til venner og kjente.

    Nettopp derfor er effektiv internkontroll viktig, det skal rett og slett ikke være mulig å svindle for 80-90 millioner kroner på to år hvis kontrollen fungerer.

    Når foretaket opplever sin andre store økonomiskandale på bare noen måneder, er det åpenbart at man trenger en full gransking for å rydde opp. Når internkontrollen har sviktet så totalt, er det på tide å trekke inn eksterne krefter for å få alle kort på bordet.


    Feig handlekraft

    06.09.2006 @ 08:45

    Regjeringen gjør ingenting for å få ned sykefraværet. Tiltakene fra arbeidsminister Bjarne Håkon Hansen er i realiteten en straffeskatt på 2,5 milliarder kroner for næringslivet.

    47380-131

    (Foto: Scanpix)

    Sykefraværet er ute av kontroll. Fra år til år øker det offentliges kostnader med flere milliarder kroner, og neste år fryktet man 26 milliarder kroner i utgifter på ordningen.

    Samtidig har staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerna hatt en avtale seg imellom om inkluderende arbeidsliv.

    I virkeligheten har ikke IA-avtalen fungert. I praksis har den ikke gjort stort annet enn at partene har vært enige om ikke å plage hverandre - og se gjennom fingrene på at sykefraværet øker dramatisk.

    Jeg har sans for Bjarne Håkon Hanssens handlekraft og har liten forståelse for hylekoret fra LO og NHO. Det er også logisk at økonomiske incitamenter må til.

    Og det er her Hanssen sporer så fullstendig av. Selvsagt er det lønnsomt for bedriftene å beholde folk på jobb og de fleste bedriftsledere vil ønske å unngå ekstraregningen på 2,5 milliarder kroner. Men det store spørsmålet er hva de kan gjøre med arbeidstakere som sykemelder seg.

    Jeg er enig med LO-leder Gerd-Liv Valla i at innstrammingen vil heve terskelen for å ansette funksjonshemmede eller andre man kan anta vil ha mye sykefravær. I så måte skyver den rødgrønne regjeringen utsatte grupper helt ut av arbeidslivet.

    I dag betaler bedriftene de 16 første dagene. Deretter overtar staten.

    Det nye forslaget forkorter den første perioden til 14 dager, men pålegger bedriftene å betale 20 prosent av kostnadene det første halve året - og 10 prosent deretter. I praksis blir det en ekstraregning på 2,5 milliarder kroner.

    Problemet er bare at den enkelte medarbeider ikke har noe økonomisk incitament for å holde seg på jobb. Alle kan være hjemme 12 sykedager i året ved egenmeldinger (Bedrifter som er inne i IA-avtalen øker dette, fantastisk nok, til 24 dager!).

    Staten dekker alt opp til 6G, eller vel 373.000 kroner. Men svært mange arbeidstakere har tariffavtaler hvor bedriften dekker det overskytende, for eksempel opp til 12 G.

    Dermed vil de aller fleste arbeidstakere få utbetalt like mye om de er på jobb eller går hjemme. Et fantastisk incitament til å øke sykefraværet. Og det eneste hinderet er egenmelding (samvittigheten) eller sykemelding fra lege (ofte slepphendte). Dette er ting bedriften ikke har noen virkemidler for å bekjempe.

    Det eneste som kan få ned sykefraværet er at det blir mindre lønnsomt å være sykemeldt. Det åpenbare svaret er karensdager.

    Først når arbeidstakerne selv også må ta noe av regningen vil sykefraværet gå ned.


    Riktig å flytte kvinnefinalen

    05.09.2006 @ 11:52
    I fjor endte den mannlige cupfinalen i et gjørmehav fordi kvinnefinalen ble spilt på samme bane dagen før. Derfor er det helt riktig å flytte kvinnefinalen til Bislett.

    47380-130

    (Trondheims-Ørn er ett av fire lag som kan nå finalen, men først må de slå Røa).

    Det er utitid sutring når de fire semifinalelagene boikotter trekningen av årets cupfinale for kvinner. Med all respekt for utviklingen i kvinnefotballen, så er det himmelvid forskjell på publikumsinteressen for de to finalene.

    Så lenge Ullevaal ikke er i bedre forfatning enn at noen tette kamper på høstparten kan ødelegge gressmatta, må det være helt legitimt å flytte noen av kampene.

    I fjor ga Norges Fotballforbund etter for det politisk korrekte: Ingen skulle diskrimineres, ergo gjørmehav for alle. De som har glemt skandalen, kan lese her (trykk her).

    I år blir konvekvensen at både kvinner og menn får en god gressmatte å spille på, og kvinnefinalen på Bislett blir neppe utsolgt.

    Typisk nok kaster RVs nestleder, Marte Mjøs Persen, seg inn i debatten fra ytterste venstre: - Det er typisk at herrene blir prioritert foran kvinnene. Det finnes et ord for slikt: Diskriminering.

    Et mer nærliggende ord er fornuft.

    Sprekker boligboblen?

    04.09.2006 @ 10:46
    Eiendomskongen Christian Ringnes er skråsikker på at boligprisene vil falle, men han får motbør av andre eksperter. De fleste er likevel enig i at fallhøyden øker fra dag til dag.

    47380-129

    Når Ringnes uttaler seg om eiendomsprisene, lytter bransjen. Ikke fordi han alltid spår rett (det gjør han ikke!), men fordi han over tid har blitt rik på oftere å ha rett enn feil.

    Ringnes spår kraftig fall i 2007 eller 2008, og hans hovedbegrunnelse er at det er igangsatt 30.000 nye boliger de fem siste årene, noe som er langt mer enn antallet nye boligkjøpere i samme periode.

    En annen boligprispessimist er NHH-professor Terje Hansen. Han mener at tre forhold nå har blåst opp boligboblen: Lave renter, stor utlånsvilje i bankene og et gunstig skattesystem.

    - Jeg tror det er stor fare for at vi kan få et priskrakk på boliger og fritidshus i løpet av en femårsperiode, sier Hansen til NTB.

    Blant de mer nyanserte teller vi Kapital- og Finansavisen-redaktør Trygve Hegnar og DnB Nors sjeføkonom, Øystein Dørum. Begge avviser at vi får noe krakk, men spår mer moderat prisutvikling fremover.

    Vi er enige med de sistnevnte og tror lite på et krakk på nivå med slutten av 80-tallet. Den gang kom en rekke ulykker samtidig, og hele landets næringsliv lå med brukket rygg.

    Den største risikoen for noe slikt ligger i oljeprisen. Men hvis man ikke tror på oljepriser ned mot 10 kroner fatet igjen, er det vanskelig å se noen enkeltfaktorer som kan dra teppet under hele norsk næringsliv.

    I så fall er det mer sannsynlig at Norges Banks rentehevinger (DnB Nor spår 1,75 prosent til i løpet av dette og neste år) over tid vil hjelpe til å kjøle ned økonomien kontrollert.

    For oss er det mest sannsynlige scenariet at mange nye boliger, høyere rente og økende ledighet over tid vil dempe veksten i boligprisene - men ikke utløse noe krakk.

    Syk økonomi uten bedring

    01.09.2006 @ 11:59
    Sykehusene later som de lager budsjetter og politikerne later som de tror på dem. I virkeligheten er sektoren åpenbart uten økonomisk styring.

    47380-127

    Professor i helseøkonomi ved NTNU, Jon Magnussen, frykter ifølge NRK at sykehusene også i år vil bruke 1,5 milliarder kroner mer enn de har fått bevilget.

    I pen tale heter dette underskudd. I virkeligheten er det et merforbruk over alle støvleskaft i en sektor som tydeligvis ikke bryr seg om rammer og bevilgninger.

    Harde ord? Ja, men med dekning i virkeligheten. Til og med i fjor hadde sykehusene skjøvet foran seg underskudd på 6,1 milliarder kroner. Stortinget har forlengst sagt at nok er nok og krever at sykehusene forholder seg til budsjettene (eller går i balanse, som det heter).

    Men slik vil det ikke gå, og professor Jan X mener at det oppsamlede underskuddet vil nærme seg 7,5 millliarder kroner ved årsslutt.

    Det voldsomme overforbruket kommer år etter år til tross for at bevilgningene stadig øker, og til tross for at befolkningen lever lenger og blir friskere og friskere.

    Stadige varsler om bemanningskrise og misfornøyde pasienter tyder ikke på at sykehusene lever over evne eller ødsler penger. Så det kan godt være at budsjettene er urealistisk trange. Men i så fall er den åpenbare løsningene å bevilge mer penger - og forlange at rammene skal holdes.

    Slik resultatene nå fremstår er det en sektor med meget syk økonomi som lever av stadige sjekker fra politikerne mot slutten av året - uten at overforbruket får noen konsekvenser.

    Det er strutsepolitikk.

    hits