TV2Nettavisen

The end for 20 Legend

29.08.2007 @ 08:52
Ikke var han spesielt rask, ikke var han spesielt teknisk. Men han var alltid hyggelig, imøtekommende og lojal. Ole Gunnar Solskjær har vist generasjoner av fotballspillere hvordan de bør oppføre seg.

image334

Ole Gunnar Solskjær har alltid vært seg selv. Det holder. Foto: AFP PHOTO / CARL DE SOUZA ( Scanpix )

Fotball er en primadonnafabrikk, hvor selv middels spillere får høye lønninger og rask kjendisstatus. Det er lett å ta av, og fotballen har mange eksempler på unge mennesker som ikke har taklet slik medgang.

Ole Gunnar Solskjær står som et lysende eksempel på det motsatte, og derfor er det trist at karrieren nå er over.

Det er langt fra Dalabrekka Skole i Kristiansund til Old Trafford i Manchester. Kamper for Clausenengen på Atlanten Stadion er noe annet enn å putte ballen i tyskernes mål i Champions League-finalen i Barcelona i 1999. Ole Gunnar Solskjær har vært seg selv på hele denne ferden. Og det holder.

Dagens aviser tar avskjed med 20 Legend som var det med en statsleder. Det skyldes selvsagt også hans egenskaper som fotballspiller. Men også andre norske spillere har gjort det bra. Ronny Johnsen spilte for eksempel hele den finalen som Solskjær kom inn og avgjorde.

Nå kommer midstoppere lett i skyggen av målscorere, men jeg tror det viktigste er at Ole Gunnar Solskjær har spilt seg inn i hjertene våre med sine helt personlige egenskaper:

- Han har aldri tatt av, og han har alltid tatt seg tid til fansen. Betegnende nok fikk lokalavisen Tidens Krav det lengste intervjuet med Solskjær den dagen han stod i alles fokus.

- Han har vært målrettet og selvoppofrende, men han var ikke selvutslettende. I forhold til media han han eksempelvis vernet sin familie og han tok fighten med Se og Hør da det var nødvendig.

- Og ikke minst har han vært utrolig lojal, selv i perioder hvor han slet innbytterbenken i Manchester United vurderte han aldri å bytte klubb tross fristende tilbud fra Tottenham.

Alle kan score et avgjørende mål, men det er ikke mange i verden som har scoret så mange mål på så lite spilletid over så mange mål som Ole Gunnar Solskjær. Der ligger hans geni på fotballbanen.

Utenfor banen er det mest imponerende  hvordan han har evnet å bite tennene sammen, gjennomgå mange operasjoner og likefullt ta fatt på lange opptreninger for å konkurrere seg inn på et av verdens beste lag.

Samtidig glemte han aldri Clausenengen og de han hadde å takke i Kristiansund.

Det gjør Ole Gunnar Solskjær til 20 Legend.

Rødgrønne skattelettelser

28.08.2007 @ 08:49
Sterke krefter i regjeringen ønsker å gi skipsrederne tidenes skattegave på 20 milliarder kroner. Dementiene fra statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen er ikke helt overbevisende.

image333

Finansminister Kristin Halvorsen vil neppe gi skipsrederne 20 milliarder i skattelette - i hvertfall ikke før valget.

I gårsdagens Dagens Næringsliv kommer det frem at sterke krefter i den rødgrønne regjeringsaliansen ønsker å ettergi rederienes skattegjeld på 20 milliarder kroner.

Saken skal opp på regjeringskonferanse neste uke, og fasitien får vi ikke før i Statsbudsjettet - og altså etter kommunevalget.

Noen bombe ville det ikke være om Arbeiderpartiet igjen gir rederne milde skattegaver. Ingen annen næring har hatt tilsvarende gunstige skatteregler, og det har alltid vært slik at når man snakker om å ta "de rike", så mener man i realiteten "de høytlønte".

Dagens skatteregime innebærer at rederiene skyver skattegjelden foran seg. Smedvig, som er eid av Kypros-rederen John Fredriksen, skylder nesten en milliard.

Rederiene tror de aldri skal betale pengene, og MW Gas-toppsjef Jan Håkon Pettersen mener det ville være urettferdig: - Da dagens skatteordning ble besluttet for ti år siden, vat det en klar avtale - i alle fall forståelse - om at disse midlene aldri skulle komme til beskatning dersom de ikke ble tatt ut som utbytte. Ellers kunne skatteballongen skyves foran i det uendelige, sier Pettersen.

Det er nye tider nå. Og frontene går mellom dem som mener at Norge og rederne fortsatt skal late som om skipsrederne betaler skatt - eller om man faktisk skal gjøre forandringer slik at Norge får noen skatteinntekter.

Skal jeg våge et stalltips, så satser jeg mine kroner på følgende:

1. Vi får ingen avklaring før etter valget
2. Det blir intet krav om at rederiene skal betale de 20 milliardene
3. Det kommer en mild skatteinnkreving, kanskje et miljøfond el.

Stryk

27.08.2007 @ 08:51
Om kort tid vil SVs Hallgeir Langeland runde ti år på Stortinget. Det skulle man ikke tro etter å ha lest et innlegg i hans navn i Dagens Næringsliv.

image332

SVs Hallgeir Langeland tror vi får mer for oljen hvis vi selger den i euro.

"Oljen bør selges i euro", er tittelen på innlegget. Innholdet er så tåpelig at det knapt kan være skrevet av en mann som har vært ti år på Stortinget. Hvis noen har skrevet innlegget i Langelands navn, bør saken umiddelbart politianmeldes.

image331

Faksimile: Dagens Næringsliv

Hallgeir Langeland ble valgt inn på Stortinget i 1997 etter en yrkeskarriere på syv år som rådgiver og inspektør på Austbø ungdomsskole.

Hvis nå det utrolige skulle være tilfelle - at Hallgeir Langeland har skrevet innlegget selv - må det være lov å stille noen spørsmål:

1. Tror Langeland at man kan kjøpe billig olje i dollar og dyr olje i euro?
2. Hvis det var slik; hvor tror du kjøperne da ville gått for å kjøpe olje?
3. Og hva ville da skjedd med prisene i de to separate markedene?
4. Har Langeland hørt om valutamarkeder?

Langeland avslutter sitt innlegg med å gi utfordringen videre til Eivind Reiten:

- Norske inntekter er i hendene på en i beste fall ustabil valuta. Oljen bør derfor selges i euro, ikke i dollar. Et nyfusjonert StatoilHydro, som vil stå for en betydelig andel av norsk olje- og gassproduksjon, bør ta dette initiativet".

Et bedre råd er at finansminister Kristin Halvorsen sørger for at hver representant i SVs stortingsgruppe har et såpass minimum av økonomisk forståelse at de i de minste vil stå på et grunnkurs i samfunnsøkonomi.

Betaler syklister skatt?

23.08.2007 @ 12:57

Har du forsøkt å sykle gjennom sentrum av en av landets største byer? Er du enig i at det er ubegripelig at ikke lokalpolitikerne klarer å lage sykkelnettverk som andre større europeiske byer?

image330

Sykling skjer med livet som innsats. Foto: Heiko Junge, Scanpix.

Sykling er en trend, og det selges titusenvis av nye sykler hvert eneste år. Samtidig er nesten hver eneste velger og skattebetaler, syklist.

De fleste politiske partier ønsker at folk skal kjøre mindre bil og reise mer kollektivt. Samtidig er det mest lønnsomme vi kan gjøre å bruke sykkel til og fra jobb.

Det mangler ikke på ambisjoner, men sykkelbruk når likevel ikke opp på politikernes og velgernes priortieringsliste.

Hvorfor er det slik?

Regjeringen har laget en belønninsordning som skal få ned biltrafikken, og har delt ut rundt 300 millioner kroner til de største byene. Av disse midlene er ikke mer enn rundt en prosent brukt på sykkeltiltak.

I Oslo har rundt 75 prosent av innbyggerne sykkel, men bruken er lavere enn de fleste andre byer i Norge og Europa. Bare seks prosent av reisene skjer med sykkel - mot eksempelvis 34 prosent i København, går det frem av et notat som Transportøkonomisk Institutt har laget.

Oslo Bystyre ønsker å øke andelen til 12 prosent innen 2015. Ikke akkurat skremmende ambisiøst, for å si det forsiktig.

Den samme utredningen sier at en som sykler til jobben sparer samfunnet for 149 kroner per dag pgra redusert sykefravær. Sykkel er raskt og billig, men livsfarlig. Ifølge Oslo Arbeiderpartis nettsider er det tre ganger større risiko for å bli drept i  trafikken per kilometer på sykkel i forhold til i bil.

Noe som kanskje ikke er så rart, når sykkelnettet faktisk ikke henger sammen. Tar du en kikk på det siste sykkelkartet i Oslo, for eksempel, så ser du at sykkelveiene plutselig stopper. Det er umulig å sykle fra øst til vest eller fra nord til sør gjennom byen, uten å måtte ferdes i svært trafikkerte gater.

Bystyret vedtok et sammenhengende sykkelveinett i 1999, men har ikke fått det til på åtte år.

Nå er målet å bli ferdig i 2009.

Du skal lete lenge etter en mer tafatt strategi enn det et stort flertall i Oslo bystyre ble enige om - les om debatten og vedtaket her (søk på sykkelstrategi).

I mellomtiden kan du studere dette sykkelkartet, og forsøke å komme det fra A til B ved å følge heltrukne burgunderrøde streker (sykkelveier).


Klarer du det, er du flink. Omtrent like flink som du er hvis du klarer å sykle raskt gjennom en av landets større byer uten å måtte tråkle deg mellom biler, fortauskanter og trikkeskinner.


Svart arbeid, hvit samvittighet

21.08.2007 @ 23:11
Statsminister Jens Stoltenberg har kjøpt svart arbeid i opptil et halvt år, men vil ikke gjøre opp for sin mulige medvirkning til skatteunndragelser. Samtidig leverer han tidenes bortforklaring for alle som kjøper svarte tjenester.

image329

Statminister Jens Stoltenberg har kjøpt svarte tjenester. Foto: Berit Almenningen

- Jeg vet ikke om hun jeg ga pengene, betalte skatt av dem, svarte statsminister Jens Stoltenberg på spørsmål om hans kjøp av svarte tjenester på NRK.

Uttalelsen er en gavepakke til alle som kjøper svart dagmamma, snekkertjenester eller betaler rørleggeren uten kvittering: Det holder å si at man ikke vet om mottakeren har betalt.

Skattemoral er en viktig test for alle folkevalgte som ber om tillit til å forvalte våre skattepenger, og derfor blåser det friskt rundt Oslo-ordfører Per Ditlev-Simonsen og hans skattesak fra 1990.

Ditlev-Simonsen arvet 1,5 millioner kroner i Sveits, og har unndratt seg 108.000 kroner i skatt ved å holde kontoen hemmelig. Handlingene fordømmes fra alle kanter, og man krever ordførerens avgang.

Parallellen til Stoltenberg er interessant. Nøyaktig samtidig - i 1990 - kjøpte statsministeren selv svarte dagmammatjenester i periode på tre til seks måneder.

I likhet med Oslos-ordfører holdt statsministeren sin antatte medvirkning til skattejuks skjult i femten år, og han har ennå ikke gjort opp for seg.

Det burde være enkelt å få alle kort på bordet, slik at Oslo Ligningskontor kan få bragt på det rene om pengene er beskattet - eller om statsministeren har kjøpt svarte tjenester og dermed spart penger på skatteunndragelser.

Loven er klar på at kjøp av svarte tjenester eller medvirkning til skatteunndragelser er alvorlig:

"Den som forsettlig eller grovt uaktsomt bevirker eller søker å bevirke at innkrevingen av skatte- og avgiftskrav blir hindret eller vesentlig vanskeliggjort, ved å unnlate å gi opplysninger eller ved å gi uriktige opplysninger til fastsettings- eller innkrevingsmyndighetene, straffes med bøter. I gjentakelsestilfelle er straffen bøter eller fengsel inntil seks måneder."

Interessant er at også SVs Øystein Djupedal innrømmer å ha kjøpt svarte tjenester. Samme Djupedal har for øvrig vært aktiv i Stortinget med spørsmål om hvordan omfanget av svart arbeid kan reduseres - etter at han selv kjøpte slike tjenester.

(Les Djupedals spørsmål her).

Etter hardkjøret mot Per Ditlev-Simonsen er det en fordel om de ledende kritikerne svarer på om de mener at Jens Stoltenberg og Øystein Djupedal også bør legge alle kort på bordet, ta avstand fra egen skattetriksing og bidra til å gjøre opp for seg?

Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg vil ikke ha snakk om Stoltbergs kjøp av svarte tjenester, og var raskt på pletten etter sending med å kalle det for "uredelig".

Er det bare valgkamp, eller mener Martin Kolberg at kjøp av svart arbeid er greit?

Svigersønnene fra helvete

21.08.2007 @ 08:54

En rå utpresning fra to svigersønner er i ferd med å kjøre valgkampen i Oslo i grøfta. Timingen er perfekt, men så står også en ledende PR-rådgiver bak.

image328

EDB Business Partners konsernsjef, Endre Rangnes, unndrar seg ikke for direkte press mot sin eks-svigerfar. Foto: EDB Business Partner.

At skilsmisser kan bli en kamp nærmest på liv og død, er velkjent. Mindre vanlig er det å trekke inn eks-ektefellens familie i det som må oppfattes som knallhardt press.

De to eks-svigersønnene er velkjente navn i norsk næringsliv: Endre Rangnes er konsernsjef i Telenors datterselskap EDB Business Partners, mens Pehr-Olav Skogseth har vært styreformann i PR-selskapet Geelmuyden Kiese, og er i dag leder i PR-byrået Kreab.

image326
Faksimile: Kreabs hjemmeside.

Begge lever av tillit og lojalitet, men ingen av dem har hatt skrupler mot å gi sin eks-svigerfar en rett høyre - og på det verst tenkelige tidspunkt.

I flere håndskrevne brev har Endre Rangnes satt betydelig press på Per Ditlev-Simonsen:

"Det kunne kanskje være en fordel om du, på samme måte som ved delingen med Pehr-Olav, kunne klargjøre for Cecilie at hun enten må få alle faktum på bordet og «krige» om alt, eller la mitt være i fred dersom hun ønsker at det ikke skal graves i Sveits.

Både Pehr-Olav og jeg foreslår at vi tre tar en prat.

M v h

Endre»


Trekk deg, Ditlev-Simonsen

20.08.2007 @ 09:46
Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen har ikke noe valg. Han må umiddelbart trekke seg fra valgkampen før han drar hele Høyre inn i skattesnusk-saken.

image325

Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen har gått fra å være et godt kort til en belastning for Høyre-leder Erna Solberg på noen få dager. Foto: Scanpix.

Det verserer ulike opplysninger om de angivelige, hemmelige bankkontiene i Sveits. Ditlev-Simonsen har selv innrømmet å ha hatt penger i Sveits som ikke er beskattet, men i følge dagens VG var det hans kone, Benedicte, som eide kontiene frem til hun døde i 1990.

Den 15-20 år gamle skattesaken er forlengst foreldet, men det spiller i praksis liten rolle. Når politikere  fra alle partier åpenbart ønsker å slå politisk mynt på saken, er det nødvendig at Per Ditlev-Simonsen tar konsekvensen og trekker seg fra valgkampen.

Skattesnyteri er en alvorlig sak, og det er spesielt alvorlig blant politikere som stiller til valg og ber om tillit til å forvalte skattepengene på vegne av oss alle.

Men moral ser ut til å være jevnt fordelt i de politiske partiene, og det finnes tilgivelse. Aps Anne-Lise Bakken måtte gå som minister etter økonomisk rot i 1989, men stiller i år som ordførerkandidat på Hamar.

Om ikke Per Ditlev-Simonsen selv har drevet med skattejuks, så har han åpenbart vært veldig nær. Familiens hytter er angivelig pusset opp med takk i hytteboka til "tantene i Sveits" og det kan late til at pengene i Sveits gikk videre til hans barn da boet etter hans avdøde kone ble gjort opp i 1990-1992.

Hvor mange penger det er snakk om og hvordan formuen ble bygget opp og avviklet, er ikke kjent. Men det vil være nok å ta i for den som ønsker å forlenge denne saken helt frem til valget 10. september: Var Per Ditlev-Simonsen fullt informert om formuen, og kan han sies å ha medvirket til eller tjent på skattesnyteri?

Slike spørsmål vil overskygge Høyres valgkamp helt til Per Ditlev-Simonsen trer ut over sidelinjen.

Å kaste en ordfører de siste ukene av vedkommendes funksjonstid som følge av et skatteforhold hans kone (de hadde særeie) stod bak for 17 år siden, er urimelig. Ditlev-Simonsens skyld kan diskuteres, og saken er uansett strafferettslig og ligningsmessig foreldet for mange år siden.

Men så lenge saken pågår, er ikke Per Ditlev-Simonsen noen god mann for Oslo Høyre - uansett hvor god jobb han har gjort de siste 12 årene, og uansett om han selv formelt ikke har gjort noe galt. 

Derfor er det et godt råd at han nå bruker tiden på å rydde opp i familiens skattesak, og tar seg en pause fra politikken.

I de beste familier

18.08.2007 @ 14:45

Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen har fått føle en eks-svigersønns vrede, og resultatet er en trist sorti for en lang karriere i politikk og næringsliv.

image324

Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen hadde en skjult formue i Sveits for ti år siden. Foto: Scanpix.

Man kan trygt fastslå at Hydros kommunikasjonsdirektør Cecilie Ditlev-Simonsen har hatt en tøff sommer. Først som opsjonsmottaker i Hydro, deretter fornyet skillsmissekrangel med sin eks-mann.

Og det er den siste krangelen som nå har ført Oslos ordfører ut i uføret.

Det handler nok snarere om hevn enn om varsling når ordførerens eks-svigersønn indirekte drar hele familien inn i en skattesak om en angivelig skjult familieformue i Sveits - eller "tantene i Sveits", som kontiene ble kalt på familiær sjargong, ifølge Dagens Næringsliv.

Pengene (vi aner ikke hvor mye det er snakk om) har vært holdt skjult for norske skattemyndigheter, og de kom altså først til overflaten da eks-svigersønnen dro dem inn i skillsmisseoppgjøret. Og eks-svigersønnen er ingen ringere enn konsernsjef Endre Rangnes i EDB Business Partner.

Vi snakker altså mer om en hevner enn om en varsler, men Ditlev-Simonsen sitter like fullt i saksa.

Oslos ordfører benekter å ha hatt pengene mens han har vært ordfører, og skattemessig kan forholdet være foreldet for lenge siden. Men spørsmålet er om Oslos velgere ville gitt sin stemme til en mann som nå innrømmer å ha vært skattesnyter frem til midten av 90-tallet.

Høyre-leder Erna Solberg ber Ditlev-Simonsen trekke seg fra valgkampen, og det er trolig et klokt råd. Ditlev-Simonsen får flere spørsmål om Sveits enn om oslopolitikk hvis han deltar.

Om han skal trekke seg som ordfører eller ei, har mer akademisk interesse. Oslo får uansett en ny ordfører når valget er gjennomført.

Men uansett kaster Ditlev-Simonsens skattesnusk skygger over en karriere som respektert forretningsmann og populær ordfører. Det er trist, men selv i de beste familier er kombinasjonen av hemmeligheter og en eks-svigersønns vrede dynamitt.


Milliardtap for Oslo

16.08.2007 @ 12:11
Aksjespekulasjon har kostet Oslo kommune verdier for 2,5 milliarder kroner den siste måneden. Tross advarsler har flertallet av politikerne nektet å selge en høyst risikabel aksjepost i Hafslund.

image323

Aps Rune Gerhardsen mener at å selge Hafslund-aksjer er "noe av det dummeste man kan gjøre". Foto: Scanpix

Omtrent så tabloid kan kommunens aksjeinvestering i energiselskapet Hafslund beskrives. Med sine 104,9 millioner aksjer har kommunen tatt en enorm finansiell risiko, knyttet til en eneste aksje på Oslo børs.

Så har det også gått dit  høna sparker den siste måneden. Siden toppnoteringen på 158,50 den 19. juli har aksjen falt som en stein, til 135 kroner i skrivende øyeblikk.

image322

Kilde: NA24

Du kan følge aksjekursen her.

For å sette tallene i sammenheng, så er kursfallet på Hafslund nok til å drive hele Oslo kommune - med sine 43.000 ansatte - i en måned!

Det ironiske er at dette kursfallet skjer samtidig med at de rødgrønne politikerne og KrF roser seg selv i gårsdagens Aftenposten Aften over beslutningen om ikke å selge Hafslund-aksjene. Hverken de eller avisen har tatt inn over seg det verdensomspennende kursfallet de siste ukene.

Sett i det lyset er politikernes selvros morsom lesning:

- Vi er veldig glade for at vi satte foten ned, slik at Oslo ikke gikk glipp av denne eventyrlige gevinsten, sier Aud Kvalbein (KrF) til Aftenposten, og betegner salgsiveren som  "lite fremsynt".

Aps Rune Gerhardsen mener salg av kraftaksjer er "noe av det dummeste man kan gjøre".
- Dette er evige verdier. Allerede har vi jo cashet inn over to milliarder, fastslår han.


SVs Knut Even Lindsjørn: - Vi kan bare være overlykkelige for at byrådet led nederlag. Tallene viser hvor idiotisk og kortsiktig politikk de har drevet. Dette er og skal være oslofolks eiendom, sier han til Aftenposten.

Du kan lese hele artikkelen her.

Det er altså fortsatt et bredt politisk flertall for å spekulere med oslofolks penger, og for å ha over 14 milliarder kroner investert i en eneste aksje.

Skulle vært artig å høre de samme politikerne kommentere at deres aksjeinvestering nå har kostet kommunen 2,5 milliarder i verdier på en måned....

Og der er vi til poenget: Sett over tid har Hafslund vært et eventyr for Oslo kommune, men hovedårsaken er at Hafslund eide aksjer i solselskapet REC. Det var det ingen som snakket om i bystyrediskusjonen.

Gevinsten var det ingen som så, og derfor heller ingen som kan ta æren for.

På lik linje med at fallet heller ikke ble spådd eller advart mot.

Eier du mange aksjer, følger du stort sett aksjemarkedet opp og ned (mest opp, ifølge teori og praksis).

Eier du derimot bare en aksje, tar du en stor risiko.

Det kan gå eventyrlig bra, men det kan også ende i økonomisk havari.

Og dette veddemålet vil altså flertallet i Oslo kommune inngå med 14 milliarder kroner av oslofolks penger.

Fjerner en skamplett

15.08.2007 @ 08:18
Kvaliteten på en velferdsstat kan blant annet måles på hvordan vi behandler de svakeste. At enkelte kommuner har samvittighet til å avspise sosialhjelpmottakere med 3.170 kroner måneden er en skamplett.

image321

Bjarne Håkon Hanssen vil garantere alle på sosialhjelp en minimumsbetaling. Foto: TV 2 Interaktiv

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen er en handlekraftig og til tider uredd mann. Nå vurderer han å rydde opp i forskjellsbehandlingen av folk som mottar sosialhjelp.

I dag er det fritt frem for kommunene å avgjøre hvor mye disse menneskene skal ha å leve for. Kommunegrensen kan bety store skiller: Bor du i Karasjok, får du 5.763 kroner. Har du derimot valgt å bo i senterpartikommunen Solund, får du kun 3.170 kroner i sosialhjelp, ifølge Aftenposten.

Det kan innvendes at lokale politikere kjenner forholdene i sin kommune best, og at det derfor bør være opp til dem å sette et rimelig nivå.

Kommunalt selvstyre er trolig årsaken til at staten til nå har nøyd seg med å ha en veiledende sats på 4.600 kroner. Men nå vil altså Bjarne Håkon Hanssen vurdere et oppgjør med lokalpolitikerne og tvinge igjennom en lovfestet minstesats.

Jeg mener Hanssen har rett, og at det er en offentlig nasjonal oppgave å sikre et trygt sosialt sikkerhetsnett for alle innbyggerne i Norge - enten det gjelder barnehager, skoler, sykehjem eller altså sosialhjelp.

I dag er det 122 500 sosialhjelpsklienter i Norge. Det er mange. Og legger vi på antallet uføre og andre som har falt utenfor yrkeslivet, er det et stort problem. Arbeidet for å få flere fra trygd til arbeid er en av de største utfordringene vi står overfor.

Men det bør ikke få oss til å behandle de som faktisk trenger sosialhjelp som en pariakaste. Det er ikke Norge verdig.

Modige politikere, takk!

14.08.2007 @ 10:38
Alle ønsker mer kollektivtransport og sykling, og mindre bilkjøring. Men for å få det til trengs modige politikere. Høstens kommunevalg vil vise om vi har det.

image320

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete deler ut penger, hvis lokalpolitikerne tør. Foto: Miguel Carazo

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete er en iherdig forkjemper for kollektivtransport. Nylig la hun 47 millioner kroner ekstra på bordet til de seks største byene som en gulrot for å få flere busser og trikker, og færre biler.

Det interessante er at de fleste kjente tiltakene faktisk har en betydelig virkning:

* Færre parkeringsplasser i sentrum.
* Gjøre det dyrere å kjøre bil - rushtidsavgift.
* Hyppigere avganger for kollektivtransport

- Det er ikke først og fremst de finansielle barrierene som hindrer byene i å innføre restriksjoner mot biltrafikken, men de politiske kostnadene knyttet til den typen tiltak, skriver forskerne.

Vi trenger altså modige politikere, men de må også evne å bli valgt.

Lurer du på hvilke tiltak som virker, kan du lese utredningen her.

Et tiltak som ikke er vurdert, er bedre fremkommelighet for syklister. Det er knapt noen overdrivelse å si at folk som bruker sykkel i sentrum av for eksempel Oslo og Bergen, gjør det med livet som innsats.

Bare småpenger av belønningsordningen er brukt på bedre sykkelveier, noe som kanskje er litt underlig i en periode hvor pengene sitter løst hos mange - og nye terrengsykler, hybridsykler og racersykler rulles ut av sykkelbutikkene i et tempo som dopete Tour de France-deltakere.

For velgerne er det nyttig å merke seg store forskjeller i politikken mellom byene. Kristiansand er for eksempel den klart mest bilvennlige byen, med over 50 % parkeringsdekning i sentrum (i forhold til til antall arbeidsplasser).

Til sammenlikning er Oslo knallharde, og tilbyr under 10 % parkeringsdekning.

Men så gir også politikken resultater. Undersøkelsen viser at Oslo og Stavanger/Sandnes er de byområdene som har hatt best utvikling i kollektivtransporten i perioden 2003-2006.

Men det enkelttiltaket som har virket best har politikerne ikke noe ære for. Årsaken til at kollektivtransporten har blitt halvparten så dyrt i forhold til bilkjøring, skyldes nemlig hovedsaklig en ting: Bensinprisen.

Prinsipprytter

13.08.2007 @ 08:51
Hver dag må 60 skolebarn busses til en annen del av rogalandskommunen Vindafjord fordi kunnskapsminister Øystein Djupedal vil legge ned grendaskolen deres. Dette er prinsipprytteri på sitt verste.

image319

Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil busse elever i sin kamp mot grendaskoler. Foto: Scanpix.

Kampen mot friskoler var en fanesak for de rødgrønne i Soria Moria-erklæringen. I kampen mot eiere som ville drive skoler med fortjeneste (som om det ville vært ille), kutter man også skoler med lange og gode tradisjoner.

De eneste som får lov til å drive skoler utenom det offentlige skoleverket er religiøse fundamentalister eller eiere som ønsker andre læreformer enn det offentlige, som Steiner-skolen.

Les tidligere blogg om denne saken: Et skoleeksempel på en dårlig lov.

Blant skolene som nå får tommelen ned er Norsk Toppidrettsgymnas, Akademiet Vidergående skole, Urtehagen grunnskole i Oslo og Harstad Montesorriskole.

Spesielt skolen i Øvre Vats viser hvor langt Djupedal vil gå for sine prinsipper. Skolen ble startet i 1860, og drives av lokale ildsjeler for å hindre at skolebarna må busses over en mil til den kommunale skolen i nabobygda.

Forbrytelsen i Øvre Vats er at de ikke ønsker å fremme en religion eller en avvikende pedagogisk retning. I så fall ville de nemlig fått tommelen opp.

Dermed har kampen mot friskoler utartet til ren ideologi som følger klassiske skillelinjer i norsk politisk debatt. I samfunnet ellers har vi forlengst innsett at en blanding av private initiativ og offentlig virksomhet gir gode resultater. Et godt eksempel er helsesektoren, hvor det alltid har vært en blanding av private leger og klinikker, og offentlig tilbud for alle.

At de rødgrønne vil hindre utarming av den offentlige skolen, er forståelig og i takt med partienes ideologi. Det samme er kamp mot ulikheter og en frykt for at private skoler vil gi velstående foreldre mulighet til å sende sine barn på mønsterskoler - på bekostning av de allmenne skolene.

Men derfra til å bli rene prinsippryttere i en sak som utelukkende rammer 60-70 skolebarn fra 1. til 10. klasse i en vestkantbygd, er politikk på sitt verste.

Tvinges til lovbrudd

10.08.2007 @ 00:28

Næringslivs-kritikerne på venstresiden snakker om god moral, men de tvinger i praksis norske ledere til å bli lovbrytere.

image318

Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas presses til å bli lovbryter. Foto: Bo Mathisen.

Opsjonsbråket er over for denne gang. Når det bare er Dagsavisens Arne Strand, Jan Bøhler og noen fagforeningsledere som krever Eivind Reitens hode på et fat, begynner roen å senke seg.

Alle har fått med seg at regjeringen, som faktisk har godtatt mange av opsjonene, nå er imot dem - og at det trolig kommer omkamper i Telenor, Yara og Cermaq.

Det er ille nok, men bråket er normalt over på tre dager.

Verre er at mange av de ivrigste kritikerne mangler elementære kunnskaper om hvordan selskaper styres - og at de forlanger ordninger som både er umoralske, urettferdige og direkte ulovlige.

Den sentrale misforsåelsen er at Helge Lund, Jon Fredrik Baksaas, Eivind Reiten eller Thorleif Enger (Yara) bør være "lydhøre for politiske signaler",  som det heter, gjerne ispedd ord som "samfunnsansvar" og "lokalmiljø".

Blant de ferske eksemplene er Telenors planer om å selge Opplysningen 1881, salget av Telenor Satellite Services, salget av Hydro Polymers og planlagte og gjennomførte nedleggelser blant annet i Årdal.

I disse tilfellene, og mange flere, har ledelsen i de delvis statseide selskapene tatt upopulære beslutninger og høstet storm fra lokalpolitikere og venstresiden. Kritikken går som regel på at toppsjefen er arrogant og at han ikke lytter på hovedeierens synspunkter.

Problemet er bare at det er direkte ulovlig. Hvis eksempelvis Telenor-sjefen lar være å gjøre ting som er til beste for Telenor fordi det ikke passer en av aksjonærene, så begår han et klart lovbrudd. Og loven gjelder like mye om den store aksjonæren er staten.

Årsaken er selvfølgelig at alle som satser penger på et selskap må være trygge på at ledelsen arbeider for alles interesser - ikke bare en hovedaksjonær. Aksjeloven forbyr til og med at hovedeieren trumfer igjennom vedtak på generalforsamlingen som  "er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning".

(Les aksjeloven her).

Næringslivet verden over har vært opptatt av å vedta regler for eierstyring (corporate governance) etter en serie børsskandaler. I Norge er alle børsnoterte selskaper underlagt klare regler for hvordan styringen av et selskap skal foregå. Dette er bindende for Norsk Hydro, Telenor, Statoil og Yara.

I disse prinsippene heter det blant annet:

- Likebehandling av aksjonærene er et grunnleggende prinsipp  for børsnoterte selskaper.
- Det er bred enighet  om at styret skal ivareta alle aksjonærenes interesser.

(Les regelverket her).

En styreleder eller en direktør som danser etter pipen til en aksjonær, bryter altså både norsk lov og regelverket for Oslo Børs. Det gjelder selv om aksjonæren eier 70 prosent, er opptatt av å bevare arbeidsplassene i Årdal og heter næringsminister Dag Terje Andersen.

Enkelt sagt har Stortinget vedtatt trafikkreglene, men mange politikere fortsetter å skrike høyt om at lederne bør bryte dem!

Både statsminister Jens Stoltenberg, næringsminister Dag Terje Andersen og olje- og energiminister Odd Roger Enoksen vil unngå mange problemer hvis prinsippene blir forstått og etterlevd.

I børsnoterte selskaper kan ingen av dem regne med å bli hørt om enkeltbeslutninger som styret eller ledelsen har rett og plikt til å fatte. Dermed kan de heller ikke være ansvarlige for enhver bedriftsnedleggelse eller ethvert salg.

Er de så fullstendig impotente?

Nei, i praksis har staten to utveier for å skaffe seg mer detaljinnflytelse:

- Staten kan kjøpe tilbake alle aksjene og bli eneeier. Da kan man drive så ulønnsomt man bare vil og for den del beholde samtlige aluminiumsarbeidsplasser over hele landet.

- Eller så kan staten bruke sin aksjonærmakt til å få valgt styrende organer og få ansatt ledere man har tillit til. Det er eierflertallet som bestemmer hva styret og ledelsen kan avgjøre på egenhånd - og hva som må opp på generalforsamling.

Men når styret og ledelsen er på plass, må de få fred til å drive selskapet så godt som mulig. Bærer det galt av sted, kan de sparkes av et flertall av aksjonærene.

Loven sier altså ingenting om at Telenor-sjefen må forhåndsklarere alle beslutninger med et par ministre, Jan Bøhler og Arne Strand.

Det ville ikke bare være umoralsk og urettferdig, men faktisk ulovlig.


Kjøpt og betalt

08.08.2007 @ 09:08
Advokatfirmaet BA-HR står igjen med buksene nede etter å levert et syltynt bestillingsverk om Hydro-opsjonene. Advokat Gudmund Knudsen har levert et juridisk makkverk - kjøpt og betalt av Næringsdepartementet. 

image317
 

Sent lørdag kveld (4. august) ringte avdelingsdirektør Morten Kallevig i Næringsdepartementet til Knudsen for å be om en utredning om Hydros saksbehandling.

Svaret kom allerede dagen etter, akkurat i tide til Hydros bedriftsforsamling.

 

Det oppsiktsvekkende er at Knudsen brukte under et døgn, og han avgir sine konklusjoner uten å ha hatt ett eneste møte med noen i Hydro. Ikke har han hatt tilgang til interne saksdokumenter heller.

Faktisk er det tabloidavisene VG og Dagbladet som hyppigst siteres som "kilder".


(Du kan lese hele BA-HRs brev her).
 

Tross forbehold på forbehold i brevet, så er konklusjonene sterke:


 "Hydro har ikke gitt noen offentlig redegjørelse for sin saksbehandling, og det foreligger følgelig svært begrenset informasjon om denne. Basert på de opplysninger som foreligger, er imidlertid vår konklusjon at det er nærliggende å reise kritikk mot saksbehandlingen i Hydro."
 

Det alvorligste punktet i Knudsens brev gjelder Hydro-direktør Eivind Reitens angivelige plan om å få disse pengene - en plan han ifølge Dagbladets påståtte hemmelige kilder (kun dem) la i januar.

 

Knudsen skriver:

"Som nevnt i vårt brev (..) skriver Dagbladet 2. august 2007 at konsernledelsen allerede i januar 2007 diskuterte å foreslå at styret skulle avvikle opsjonsordningen i juli 2007. Ut fra dette kan det synes som om initiativet til å avvikle opsjonsordningen kom fra konsernledelsen". 

"Hvis det er riktig at saken ble drøftet i konsernledelsen allerede i januar 2007, jf. oppslaget i Dagbladet nevnt over, forstår vi det slik at konsernsjefen var del i dette. Det er ikke godt forenlig med inhabilitetsreglen at han deltok i disse drøftelsene".
 

Knudsen har altså ikke undersøkt hva som er sant eller ikke, og han uttaler seg bare om hva han ville ment hvis så eller så var sant. Det er oppsiktsvekkende at en tidligere velrennomert advokat som Gudmund Knudsen vil sette navnet sitt under et slikt makkverk.

Redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse oppsummerer ganske presist: - BAHRs opptreden i denne saken viser at i tilspissete situasjoner er advokater først og fremst aktører i et maktspill, ikke uavhengige rådgivere. De er i lomma på den som betaler, skriver Lerø.

Også Finansavisen og Dagens Næringsliv er nådeløs mot advokatfirmaet, og det er fullt fortjent. 

For å bruke advokat Gudmund Knudsen og advokatfirmaet BA-HRs egen metode:

 

Hvis det er riktig at BA-HR og Knudsen lar seg bruke hvis de bare får godt betalt, så er det dårlig advokatskikk.


Dolket i ryggen

06.08.2007 @ 01:00

Næringsminister Dag Terje Andersen fant en syndebukk som kan dekke over regjeringens håpløse håndtering av Hydro-opsjonene. Makta rår, men særlig ærerikt er det ikke.

image316

Hydros styreformann, Jan Reinås, ble utpekt som syndebukk for å lede kritkken bort fra regjeringen. Foto: Terje Bendiksby, Scanpix.

Bare de mest naive kjøper regjeringens forklaring om at det var BAHR-rapporten som til slutt felte Reinås. I en normal sak ville ikke to motstridende advokatrapporter fått noe som helst å si for en Hydro-styreformann.

Reinås ble utpekt som syndebukk for være lynavleder for regjeringen, og advokatrapportene er bare et syltynt fikenblad som skjuler det grovest for de som ikke vil se.

Følgende er fakta om Hydro-opsjonene:

Ordningen ble vedtatt under Jens Stoltenbergs forrige regjering i 2001. Da satt ikke Jan Reinås engang i Hydro-styret.

Den nåv'ærende Stoltenberg-regjeringen har fått informasjon om opsjonsordningen i to årsberetninger.

Avviklingen av opsjonsordningen ble gjort etter pålegg fra regjeringen, og utregningene for hvor store gevinstene ville bli, ble gitt informasjon om både til Næringsdepartementet og til statsminister Jens Stoltenberg.

Regjeringen reagerte altså ikke før saken ble kjørt opp i pressen, og da forsøkte man seg med bortforklaringer og halvsannheter om at man angivelig ikke var informert på forhånd. Tilbaketoget har vært pinlig.

Syndebukken har vært styreformann i en periode hvor Hydro har levert fantastiske resultater og en verdistigning på over 200 milliarder kroner til sine eiere. Han har lojalt fulgt pålegget om å avvikle opsjonsordningen, og han hadde et enstemmig styre i ryggen, pluss altså stilltiende aksept fra den største aksjonæren - staten.

Takken er å bli ofret når det blåser.

Det er effektivt, men hvem vil gå i krigen med slike folk?

Til nå har det vært uklart hvilke verktøy som ligger i næringsministerens verktøykasse, men nå vet vi minst ett: En dolk til å stikke i ryggen.


Trenger en syndebukk

02.08.2007 @ 09:38

Venstresidens stormløp mot Hydro-opsjonene har blitt så pinlig at det eneste som kan redde næringsminister Dag Terje Andersen er å finne en syndebukk. Til alt hell får han god hjelp av media.

image314

Næringsminister Dag Terje Andersen trenger en syndebukk for å slippe unna Hydro-bråket.

Alle gode historier trenger en skurk, og i Hydro-saken har de fleste mediene fordelt den rollen fordelt mellom Hydros styreformann Jan Reinås og Hydro-direktør Eivind Reiten.

Sistnevnte har gjort en formidabel jobb og har fått godt betalt. De 12-13 millioner kronene han sitter igjen med etter skatt i bonus for fire års arbeid, er mye penger. Men helt etter avtalen. Reiten har levert og får betalt.

Den eneste kritikken som står igjen mot Reiten er moralsk: Bør han si fra seg en avtalt bonus når jobben er gjort og resultatene er en fantastisk verdistigning på 200 milliarder kroner?

Ja, mener mange - nei, mener andre.

Men å sparke landets viktigste industrileder på ren moralsk synsing lukter ikke bra.

Dermed står styreleder Jan Reinås lagelig til for hugg, og næringsminister Dag Terje Andersen sier at han vil evaluere Reinås og resten av styrets arbeidsinnsats i oktober.

Den evalueringen er ganske enkel. Hydro-styret har gjort en fantastisk jobb og skapt verdier for aksjonærene som er formidable. Å si noe annet er tull. Oljeprisen har steget, det er riktig, men Hydro har gjort det mye bedre enn de fleste tilsvarende selskaper og har gjennomført en omfattende restrukturering.

image315

Her er Hydro (rødt) sammenliknet med Statoil (blått) og Exxon Mobile (grønt) i perioden opsjonsavtalen omhandlet. Kilde. NA24s kurstjeneste.

På minussiden vil næringsministeren trekke frem opsjonssaken. Selv det er urimelig. Ikke var det Reinås som ga Hydro-toppene opsjonene (det skjedde i 2001) - og avviklingen avtalte han direkte med næringsdepartementet og statsministeren. Selv beløpene var på bordet.

Både næringsminister Dag Terje Andersen og statsminister Jens Stoltenberg var altså fullt informert.

Likevel er fasiten lagt. Venstresiden trenger en syndebukk og det kan bli Jan Reinås.

Makta rår, men spar oss for snakk om moral.


Hydro-kritikk fra roteloftet

01.08.2007 @ 14:20

Raseriet over Hydro-opsjonene har fått enkelte av kritikerne til å gå av skaftet. Forslagene som nå fyker veggimellom bryter alle spilleregler og fremstår som rent rør.


image312

SVs nestleder Audun Lysbakken forlanger at Hydros styreformann bryter avtaler. Hvis ikke skal styreformannen avsettes, mener han. Foto. Scanpix.

Lederen i LO-forbundet for ledelse og teknikk, Jarle Molde, har en klar oppfatning:


- Ut fra det jeg kjenner til bør både generaldirektøren og formannen i Hydro-styret gå av. Sånn som det er nå, kan de ikke ha noen tillit verken fra de ansatte eller den politiske ledelsen, sier Molde, ifølge NRK.

SVs politiske ledelse følger opp og krever at Hydro gjør om opsjonskjøpet:  

- Det er på tide å fjerne Jan Reinås som styreleder snarest mulig, dersom dette ikke skjer, sier Audun Lysbakken til Dagbladet.

En av topplederne i regjeringspartiet SV vil altså sparke Hydros styreformann hvis han ikke bryter avtaler!

Fra sidelinjen er det underholdende å følge tilbaketoget til den politiske ledelsen i Næringsdepartementet. Først hadde ikke statssekretær Rikke Lind hørt om opsjonene, så kom det frem at departementet var grundig informert allerede 21. juni.

Deretter skulle Hydro granskes for angivelig ulovlige utbetalinger. Nå skal de ikke det lenger, fordi alle innser at det må være Hydro-styret som bedømmer slike ting. Og der stemte altså de to LO-representantene for opsjonsavtalen.

Næringsminister Dag Terje Andersen har avbrutt sin ferie, og han er faktisk ganske presis:

- Det er voldsomme beløp, men de stammer fra avtaler som ble inngått før vår regjering fikk stoppet nye opsjoner. Fra dag én har vi sagt at det ikke ville bli noen nye opsjoner, men at vi måtte respektere de avtalene som allerede er inngått, sier Andersen til VG i dag.

Næringsministerens oppfatning er logisk og enkel å fatte. Han er imot opsjonsavtalen som ble inngått i 2001, men vil likevel holde inngått avtaler.

Verre er det å skjønne hva de mer ytterliggående kritikerne faktisk mener. Det kan virke som om flere av dem tror at de 210 millioner kronene er en gavepakke som Hydros styreleder Jan Reinås personlig har gitt til Reiten & co. Hadde det vært tilfelle, ville Moldes og Lysbakkens krav om å sparke Reinås og Reiten hatt mening.

Problemet er bare at Jarle Molde enten ikkeforstår hva saken dreier seg om, eller så snakker han mot bedre vitende.

For å ta det med teskje enda en gang:

- Opsjonsprogrammet ble vedtatt i 2001 (før Reinås ble styreformann) og aksjeopsjonene ble tildelt i de fire arbeidsårene fra 2003 til 2006.

- De 35 Hydro-lederne har altså forlengst opptjent verdiene, og flere av dem ønsket å bli sittende med sine aksjeopsjoner.

- Det er regjeringen som påla Hydro og andre statsdominerte selskaper å avvikle slike opsjonsordninger.

- Hydro-styret fulgte opp pålegget og beregnet en verdi på ledernes aksjeopsjoner.

- De detaljinformerte departementet om hvordan opsjonene skulle verdsettes, og fikk ingen protester.

- Deretter kjøpte Hydro tilbake ledernes aksjeopsjoner for 210 millioner kroner.

Verre er det ikke, og utenom at 210 millioner kroner er mye penger, så er det umulig å se hvilke forferdelige handlinger Jan Reinås og Eivind Reiten skal ha begått i denne saken.

PS: Flere av kritikerne tror åpenbart at Hydro er et statsselskap og at styret bør adlyde ethvert politisk utspill. Slik er det faktisk ikke, og hadde styret gjort det ville de begått et klart lovbrudd. Styret er valgt av generalforsamlingen, og der har staten kun 43 prosent av stemmene. Styrets jobb er utelukkende å ta hensyn til selskapets beste.

Selv næringsminister Dag Terje Andersen kan altså ikke allmektig hindre opsjoner, men han kan sørge for at staten bruker sin aksjemakt til å velge et styre man har tillit til. Så får styret ansette og avsette topplederen.

Det skal bli underholdende å høre begrunnelsene for å sparke Jan Reinås og Eivind Reiten etter at verdien på Hydro under deres ledelse har økt fra 70 til 270 milliarder kroner!


hits