TV2Nettavisen

Kontantstøtte mot sin hensikt

30.08.2006 @ 13:54

Stadig færre tar imot kontanstøtte, med ett unntak: Ikke-vestlige innvandrere. Slik ordningen nå virker premierer den innvandrerne økonomisk for å holde barna sine hjemme.

47380-125

(Kilde: SSB)

Jeg var tilhenger av kontantstøtten da den ble innført. Begrunnelsen min var at kontantstøtte var et rettferdig tilskudd til barnepass for foreldrene når kommunen ikke klarte å få bygget ut nok barnehager.

Før kontantstøtten gikk alle fordeler til noen få utvalgte, nemlig dem som kom igjennom nåløyet til en offentlig subsidiert barnehageplass.

Men nå mener jeg ordningen snart er moden for skraphaugen, og det gjelder spesielt i kommuner hvor man er nær full barnehagedekning. Det kan ikke være slik at man skal kompenseres for ikke å bruke offentlige tilbud.

Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser nemlig et meget uheldig utslag av kontantstøtten, og det er at de aller fleste ikke-vestlige innvandrere velger å ta imot pengene - og holde barna borte fra barnehagen.

Økonomisk er det fornuftig for den enkelte familie. Nettopp denne gruppen har høy arbeidsledighet, og med hjemmeværende mor (som oftest) er det lønnsomt å la henne passe barna heller enn å kjøpe en dyr barnehageplass.

Men det som er økonomisk lurt for den enkelte familie trenger ikke være fornuftig for samfunnet som helhet. Spesielt i Oslo (som har høyeste andel innvandrere fra denne gruppen) er forskjellene store:

47380-124

Som kurvene viser tar nesten alle ikke-vestlige innvandrere imot kontantstøtten, mens bare halvparten av andre foreldre gjør det.

Etterhvert som barnehagene bygges ut, mister kontantstøtten mer og mer begrunnelse som en rettferdig støtte til barnepass. I stedet blir den en økonomisk støtteordning for å holde innvandrerkvinner hjemme - og barna ute av barnehagene.

Begge deler er ødeleggende for arbeidet med å integrere denne befolkningsgruppen i det norske samfunnet.

I kommuner med full barnehagedekning bør ordningen med kontantstøtte avvikles.


Bra, Stoltenberg!

29.08.2006 @ 09:49
Statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen har skjønt noe Dagbladet nekter å forstå: Norge er ikke et skatteparadis for de høytlønte, men for dem med aksjegevinster og renteinntekter.

47380-123

Det begynner å bli noe rituelt over Dagbladets hakking på den rødgrønne regjeringens skattepolitikk. Dagens hovedtittel er intet unntak: "Flere må betale toppskatt, men DE HØYTLØNTE SLIPPER BILLIG".

Sannheten er at de høytlønte betaler mye mer skatt enn noen anne gruppe her i landet. Og det vet selvsagt Dagbladet.

Derimot er Norge et skatteparadis for folk med store aksjegivinster og kapitalinntekter. I mange tilfeller betaler de kun 28 % skatt av million-inntekter. Ofte har den samme gruppen også store tilpasningsmuligheter som får skatten ned på et minimum.

Avisens lekkasjer fra statsbudsjettet tyder på at toppskatten vil bli hevet noe (innslagspunktet for trinn to senkes fra 750.000 til 700.000 kroner). Det er ren symbolikk uten betydning, og gir 35.000 skattytere en ekstraregning på totalt 250 millioner kroner.

Hvis lekkasjen er riktig, er det grunn til å applaudere Stoltenberg og Halvorsen for at de ikke lar seg presse til tåpelige og unødvendige skatteskjerpelser for den gruppen som faktisk betaler mest skatt.

Siden de allerede (også unødvendig, men valgløfter er valgløfter) har lovet å skjerpe skattene med to milliarder kroner, må de ta pengene fra andre steder.

- Skatteskjerpelsene skal først og fremst ramme demmed store kapital- og aksjeinntekter, sa statsminister Jens Stoltenberg etter budsjettkonferansen i mars.

Lekkasjen tyder på at han holder ord, og det er bra!

Kraftkrise? Steng et smelteverk!

28.08.2006 @ 12:50
Mens forbrukerne blør for dyre el-priser, får mange smelteverk kjøpe den samme kraften til spott-pris. Svaret på strømkrisen denne vinteren er å stenge ett eller flere av verkene.

47380-122


Ifølge siste tall fra Statistisk Sentralbyrå bruker den kraftintensive industrien rundt 35 terrawatt-timer (twh) per år. Det er omtrent nøyaktig like mye som alle norske husholdninger og landbruket til sammen.

Men der stanser også likheten. i mange tilfeller får industrien kjøpe kraften på billigsalg, ofte ned til 11-12 øre per kilowatt-time (før avgifter osv.) - eller under halvparten av prisen til private husholdninger.

Dette er jevngodt med milliardsubsidier til noen av de mest forurensende arbeidsplassene her i landet,og med dagens mangel på arbeidskraft er det vanskelig å se hvorfor den kraftkrevende industrien har blitt en hellig ku for politikerne.

Mest sannsynlig er det fordi de lokale fagforeningene har støttespillere sentral i LO og Arbeiderpartiet, mens folk flest - forbrukerne - ikke ser sammenhengen.

For hver billige terrawatt-time som går til industrien, øker behovet for import for å dekke den private etterspørselen. Tiden er for lengst forbi for at Norge er selvforsynt med kraft. I en årrekke har vi vært stor netto importør.

Og slik vil det trolig forbli: Etterspørselen etter kraft vil presse prisene i været, og det er på tide å slakte en av de siste hellige kuene i norsk industripolitikk!

Oljepenger til økt uhjelp

11.08.2006 @ 10:54
Mens Norge bader i oljemilliarder, er høyere energipriser et stort problem for de fattigste landene i Afrika. I en slik situasjon er det skammelig at vi ikke følger opp med økt uhjelp.

47380-121

Norge har lenge hatt som målsetning å gi en prosent av det vi skaper (BNP) i utviklingshjelp til verdens fattigste land.

Aldri har vi hatt bedre muligheter for å komme opp på målet enn nå, men det er fortsatt langt unna. Nærmere bestemt rundt 2,2 milliarder kroner unna, skal vi tro utregninger forsker Thorbjørn Eika fra Statistisk Sentralbyrå har gjort for Dagsavisen.

Sosialøkonomer og ansvarlige politikere kan avfeie ethvert innenlands formål med bekymring for presstendenser i norsk økonomi. Men dette er helt irrelevant i forhold til støtte til utviklingsland. Uhjelp skaper ikke fnugg av press i norsk økonomi.

Noe av det siste Bondevik-regjeringen gjorde var å foreslå 18,5 milliarder kroner til uhjelp i år, eller 0,96 prosent av antatt brutto nasjonalprodukt.  For øvrig pussig at de ikke la på 800 millioner kroner til, så ville de klart målet.

Problemet er at BNP blir mye høyere enn antatt fordi vi har eventyrlige og overraskende oljeinntekter. SSB-forskeren anslår merinntekter på 110 milliarder kroner. Og treffer hans anslag, vil uhelpen i år falle til 0,89 prosent av BNP - og dermed langt under målet til Stoltenberg.

Utviklingsminister Erik Solheim er pinlig klar over misforholdet.

– Vi tjener nå ufattelig mye penger på andres lidelser. Mens vi tjener, taper de aller fleste andre landene tilsvarende. Det er umulig for oss å forsvare denne lave andelen for resten av verden. Våre forpliktelser øker med rikdommen vår. Andelen skal opp, sier Solheim til Dagsavisen.

Nå er uhjelp langsiktige tiltak og det hjelper ingen om vi kaster penger ut av vinduet i løpet av høsten.

Men det forhindrer ikke at vi kan ta igjen det tapte på neste års statsbudsjett, slik at vi i 2006 og 2007 i gjennomsnitt kommer over en prosent av BNP.

Et alternativ er å sette av et tilsvarende beløp på et fond mot slutten av året, et annet er å gi olje som en del av uhjelpen for å motvirke energipris-sjokket for våre samarbeidsland.

At vi skal sko oss på høye energipriser som kveler verdens fattigste land bør være under regjeringens verdighet.

Giftig Israel-debatt

09.08.2006 @ 12:42
Den norske debatten om Israels krigføring i Libanon har sporet fullstendig av i en krangel mellom forfattere om jødehat. Nå er det på tide å vende tilbake til å diskutere krigføringen.

47380-120

FOTO: REUTERS

Forfattere er kanskje ikke de fremste kjennere av Midtøsten. Det er ingen garanti for stor innsikt i geopolitikk at man har skrevet en eller flere norske eller internasjonale bestselgere.

Derimot må det være helt legitimt å kunne diskutere krigshandlingene til Hizbollah og Israel uten å bli beskyldt for å være jødehatere eller tilhenger av terrorisme.

Temperaturen og de hatske utfallene i de siste dagers mediedebatt i Norge bidrar i hvertfall ikke til det viktigste i dagens situasjon; nemlig å forsøke å stagge partene og få til en våpenhvile.

Å nekte å annerkjenne staten Israel er ingen vei til en varig fredsløsning. Like lite som en aksept av Israels okkupasjon av andre folks landområder, herunder bygging av en mur gjennom Palestina, er et bidrag til fred.

De fleste observatører er enige om at den eneste veien til varig fred er gjennom tre stater som annerkjenner hverandre: Libanon, Palestina og Israel.

Sannsynligvis kommer vi ikke dit uten en FN-styrke som klarer å stoppe de mange krigshandlingene mot Israel fra milits i Sør-Libanon - og Israels krigshandlinger som rammer uskyldige sivilie i Libanon.

Det må være legitimt å kritisere styrken i israelernes krigføring, uten at det kan taes til inntekt for jødehat. Israel er ikke en stat kun for jøder, selv om mange jøder bor i Israel.

På samme måte som vi ikke kan akseptere krigshandlinger mot Israel fra militsgrupper som gjemmer seg blant sivilie i Sør-Libanon.

I den grad Norge kan spille en rolle, så er det som brobygger mellom partene - og som pådriver for at FNs sikkerhetsråd kan komme på banen.

Det konflikten minst trenger er uforsonlige ytringer fra folk som ser konflikten i svart/hvitt.

Nettopp i en situasjon som denne trenger vi kulturpersonligheter som evner å holde hodet kaldt og bidrar til forsoning.

Der ser det ut som norske forfattere ikke har stort å bidra med i disse dager.

Vil redaktørene beklage?

08.08.2006 @ 10:29
Avisredaktører er blant de første til å kreve beklagelser når politikere og leder gjøre noe dumt. Nå er en serie norske, svenske og danske medier rundlurt. Men beklagelsene sitter langt inne.

47380-119

En hardt presset frilansjournalist, Bjørn Benkow, har sendt ut en beklagelse hvor han innrømmer juks.

Det eneste organet som til nå har trykket en uforbeholden beklagelse, er tidsskriftet Mann. Intervjuet de trykket med Bill Gates var et falsum.

Fortsatt venter vi på tilsvarende fra Dagbladet, Aftonbladet i Sverige og Jyllands-Posten i Danmark.

Nærmest er danskene. Pierre Collignon, som er redaktør for seksjonen Indblik (som kjøpte et falsk Oprah Winfrey-intervju),  må «innse at jeg lot meg narre».

Svenskene har en halv beklagelse. De viser til at ord står mot ord, men tror mest på Microsoft og beklager derfor overfor leserne og Microsoft.

Dagbladet gransker og gransker. De skal angivelig hyre inn Formel 1-ekspertise for å gjennomgå hvert eneste ord i reportasjen i Sportsmagasinet.

Det hjelper ikke at Michael Schumachers pressetalskvinne sier at intervjuet er falskt og at journalisten har innrømmet juks. Dagbladet skal vende hver sten, som det heter.

Mens vi venter på granskningen, får vi se hva pressens etiske talsmenn mener:

- Når Benkow nå også har innrømmet, da skal redaktørene raskt på banen og beklage. Vi skal huske alle gangene pressen stiller andre makthavere til ansvar og avkrever beklagelser og forsikringer om at feil ikke skal gjenta seg, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, til NA24 Propaganda.

- Det at også redaktørene åpent tar selvkritikk i en slik sak er helt selvsagt, mener generalsekretær i Redaktørforeningen, Nils Øy.

Straff som fortjent

04.08.2006 @ 08:33
Sponsorgründer Terje Bogen skylder på alle andre, visste lite eller ingen ting selv, og kan ikke forstå at han er dømt til fem års fengsel. Jeg mener straffen er som fortjent.

47380-118

For å begynne med et forbehold: Bogen anket dommen fra Oslo tingrett på stedet, så det er duket for en ny runde i Lagmannsretten. Dommen er altså ikke rettskraftig, så inntil videre er Terje Bogen en fri mann.

(Selv sier han dommen er full av faktafeil, du kan lese Bogens kommentarer her).

Det forhindrer ikke at vi andre kan trekke slutninger på bakgrunn av de opplysninger som ligger på bordet etter en lang etterforskning og langdryge dager i retten.

Bildet som er tegnet av den tidligere sponsormannen er knusende, og Bogens omgang med regnestaven kostet ifølge dommen Nordea rundt 100 millioner kroner - og investorer rundt halvparten.

Akkurat hvor mye penger som er tapt på Bogens gjerninger, vet ikke Oslo tingrett: - Hvis lånebeløpene og garantibeløpene legges sammen dreier det seg om bedragerier for omlag 420 millioner. Men dette gir ikke et dekkende bilde, da det for lånene ikke nødvendigvis er bevist at lånet ikke ville blitt gitt uansett, men bare bevist at de da ville blitt gitt på langt mer restriktive vilkår, heter det.

Etter min mening er tegner dommen etter Sponsor Service ASA et bilde av klassisk økonomisk kriminalitet av verste sort. Bogen & co. diktet opp inntekter, blåste opp regnskapene og bedro investorene.

Tillitsmenn som daglig leder, styreformann og revisor er satt der for å garantere at bildet som tegnes i regnskapene er korrekt. De er investorenes og bankens viktigste sikkerhet.

På dette punktet sviktet det totalt for Terje Bogen og hans økonomidirektør Mark Sjuve. Manglet de penger, diktet de opp inntektsposter og førte dem i regnskapene. Slik blåste de opp tallene og førte alle bak lyset, ifølge dommen.

Du kan lese hele dommen her.

Ifølge dommen har "Bogen selv hatt klare fordeler av at virksomheten fortsatte og gikk godt. For ham har det betydd høy lønn og store frynsegoder, stor sosial prestisje og gunstig formueutvikling på egen aksjeportefølje".

Dermed tjente han indirekte på regnskapsbedrageriene, selv om han ikke direkte svindlet eller stjal penger fra selskapet.

Ifølge Bogen selv, skjønte han ingenting. Hovedpersonen skylder på sine medarbeidere og på styret. Men dommen etterlater liten tvil om at sponsorsjefen styrte butikken som sin egen pølsebod. Det er knapt noen fjær i hatten for styret, som totalt har sviktet i sin kontrollfunksjon.

At Økokrim nå vurderer tiltale mot de to revisorene fra Ernst & Young, er også naturlig.

Alt i alt fremstår dommen logisk og rettferdig, men den blir altså anket.

Den kanskje mest overraskende kommentaren etter dommen kommer fra Bogens støttespiller, eiendomsinvestoren Hallgrim Thon. Ifølge Dagens Næringsliv sier Thon at han ikke har noen problemer med å backe Bogen. - Jeg synes han har fått mye pepper i forhold til den innsatsen han har gjort på vegne av norsk idrett, sier Thon til avisen.

Slik kan det også sies.

LO har rett!

02.08.2006 @ 11:28

Norsk økonomi er slett ikke på kokepunktet, sier LOs sjeføkonom Stein Reegård. For en gangs skyld er vi hjertens enig med Reegård.

47380-117

De stadige utspillene fra Senterpartiet denne sommeren har skapt et bilde av en økonomi som går alt hva tau og reimer kan holde, og hvor alle flittige hender er i arbeid. I en slik situasjon ville det vært nødvendig å skjære ned på privat forbruk for å frigjøre folk til å bygge veier og barnehager.

Men Lundteingen & co. lukker øynene for at Norge fortsatt har mange arbeidsledige, for ikke å snakke om ubenyttete reserver som går på trygd, er hjemmeværende eller delvis uføre.

At Polen har en ledighet rett under 20 prosent, viser for øvrig også at det er nok hender som kan settes i arbeid - om viljen er der.

- Dette er en drømmesituasjon for å få ledige og undersysselsatte i fullt arbeid, sier Reegård til Aftenposten.

- Under halvparten av de nye jobbene går til dem står i ledighetskøen. Når sysselsettingen øker med 50 000, går ledigheten ned med drøye 20 000, påpeker Reegård, som mener at hovedutfordringen nå er å få denne reserve-arbeidskraften i arbeid.

Jeg er helt enig med Reegard; klarer vi ikke å få bukt med ledighet og det faktum at en stadig mindre andel av befolkningen er i arbeid nå - ja da klarer vi det aldri.


15 år for kakekasting

01.08.2006 @ 08:12

Riksadvokaten mener det er en forbrytelse mot Norges statsforvaltning å kaste kake på finansminister Kristin Halvorsen. Strafferammen er 15 års fengsel.

47380-115

Den 24-årige studenten som gjorde en dum gjerning risikerer mange år i fengsel, og tiltalen som er tatt ut av Statsadvokaten i Oslo får nå internasjonal oppmerksomhet.

- Vi endte med en relativt alvorlig tiltale, sier førstestatsadvokat Marit Bakkevig i Oslo til VG. Spørsmålet om hvilken straffebestemmelse som skulle brukes mot 24-åringen, har vært helt oppe til Riksadvokaten.

I så fall er både Riksadvokaten og Statsadvokatene i Oslo i ferd med å gjøre seg selv til latter. Og skulle de få medhold i retten for en streng straff, vil reaksjonen på en relativt harmløs dumhet være altfor streng.

Saken er nå slått opp hos ABC News og sendt ut på internasjonale nyhetsbyråer.

For ikke å bli misforstått: Jeg har lite til overs for folk som kaster kaker i ansiktet på ledende politikere. Kristin Halvorsen er en ærlig politiker som fortjener respekt for sine meninger og sin gjerning.

47380-116

Men det langt derfra til folk som i årevis forfølger og plager enkeltpersoner. 

24-åringen har åpenbart lært en lekse og han beklager dypt sin tåpelighet. - Jeg ville ikke gjort det om igjen når jeg ser konsekvensene av dette, sa han på nett-treff i Nettavisen.

En tiltale etter en paragraf med strafferamme på 15 år kan også betraktes som en hån mot voldtektsofre eller uskyldige ofre for tilfeldig vold, som ser gjerningsmannen slippe unna med langt mildere straff.

Kakekasting er mer et uttrykk for latterliggjøring enn et fysisk angrep, omtrent på linje med å kaste en halvliter øl. Der er strafferammen mildere, spesielt hvis man velger en mindre populær politiker som ikke er statsråd.

Visesangeren Lillebjørn Nilsen tømte en halvliter øl over sin debatt-motstander Vidar Kleppe fra Frp på et arrangement på Tostrupkjelleren. Fem år senere fikk han fortjent nok Oslo Kommunes Kulturpris. Det er altså tilgivelse selv for dumheter.

Jeg forstår at Riksadvokaten ønsker å statuere et eksempel og hindre at kakekasting mot politikere blir en farsott også i Norge. Vårt råd er likevel at man besinner seg når det skal legges ned påstand om straff.

En bot holder da i massevis?


hits