TV2Nettavisen

Opp som en løve

31.07.2007 @ 09:10

Statssekretær Rikke Lind fossror i saken om Hydros opsjoner. Nå viser det seg nemlig at departementet har vært fullt informert om saken.

image311

Statssekretær Rikke Lind fossror i saken om Hydro-ledernes opsjoner (Foto: Scanpix).

Lind var angivelig "sjokkert" over nyheten om at Hydro kjøper tilbake ledernes opsjoner for 210 millioner kroner.

Men nå innrømmer statssekretæren selv at de fikk informasjon om dette så tidlig som 21. juni, og departementet tok informasjonen til etterretning og aksepterte at dette er en sak for Hydro-styret.

(Du kan lese innrømmelsen selv her på departementets egne nettsider).

Dermed koker saken ned til noen få fakta:

Hydros opsjonsprogram ble vedtatt i 2001 - altså lenge før Stoltenberg-regjeringens nye opsjonspolitikk.

Opsjonene ble tilteldt av styret, og de ble naturlig nok gjort opp av det samme av styret - noe som ikke bare er fullt lovlig, men også det mest naturlige.

De 210 millioner kronene tilsvarer verdiene av ledernes opsjoner, og er hverken et ran eller en gavepakke.

Hydro-styret har altså holdt seg til avtalen og gjort opp for seg på ryddig vis, og de har atpåtil detaljinformert Rikke Lind & co. om hvordan opsjonene skulle verdsettes.

At 210 millioner kroner er mye penger, kan alle være enige om. Men det mest pinlige i denne saken er hvor uetterrettelig og urimelig kritikerne har opptrådt.


Uhederlig Hydro-kritikk

30.07.2007 @ 08:59
Hydro-direktør Eivind Reiten har verdens minst takknemlige eier: Etter å ha gitt hovedeieren en verdistigning på 90 milliarder kroner, er takken offentlig hudfletting.

image310

Hydro-direktøren har fått sommervikarenes vrede over seg.

Sommervikarene, med statssekretær Rikke Lund (Ap) i spissen, har hatt a field day med Hydros opsjonsprogram siste uke. Verst har kritikken gått ut over styreleder Jan Reinås og Hydros toppsjef.

"Alle" fra Jan Bøhler til lederskribentene i Dagbladet og Dagsavisen krever Reinås og Reitens hode på et fat, men først bør de dyppes i tjære og rulles i fjær.

Det er greit nok at 210 millioner kroner til 35 nye ledere er mye penger og at det egner seg for tabloide gråtekoner, men man bør kunne forvente et minimum av kunnskap om opsjoner og vilje til å yte Hydro-lederne rettferdighet i gråtekoret.

For å begynne med det enkleste: Årsaken til at de 35 Hydro-lederne får så mye penger er at alle Hydros eiere - staten inkludert - har tjent ufattelig mye penger.

Verdien av Hydro har steget fra rundt 70 milliarder til 270 milliarder fra juli 2003 til 2007. Med Reiten bar roret har Hydro-skuta seilt inn en verdistigning på 200 milliarder kroner til eierne - og altså rundt 90 milliarder kroner til ferievikar Rikke Lund i Næringsdepartementet.

Hydro-styret (hvor staten har mulighet til å sette inn sine folk) har gjort en avtale som har vist seg utrolig lønnsom for begge parter. Og Hydro-styret ønsker - i motsetning til Rikke Lund og gråtekoret - å stå ved avtaler det har inngått.

Det får ikke hjelpe at Rikke Lund angivelig får hyggelige eposter og klapp på skulderen på trikken over sitt hardkjør. for meg blir det uhederlig å kritisere en avtale som har vært så god for begge parter.

Det neste poenget som har gått kritikerne hus forbi er hvordan en opsjon verdsettes, og det er faktisk helt nødvendig å forstå det for å kunne ha en oppfatning av om 210 millioner kroner er dyrt eller billig når avtalen nå avvikles.

Det helt sentrale er om muligheten til fortsatt kursstigning har en verdi eller ikke (de aller fleste skjønner at retten til å kjøpe en aksje har blitt mer verdt når kursen har steget 300 %).

Her er poenget at staten - med Rikke Lund & Co. - faktisk har pålagt Hydro og andre statsdominerte bedrifter å avvikle slike opsjonsordninger. Dessuten gjør fusjonen med Statoil at avtalen uansett måtte innfris for mange av lederne.

Og da tilsier normal forretningsskikk at man betaler det opsjonene faktisk er verdt. Og for å ta det med teskje: Den verdien inneholder både dagens verdi på aksjene, og en verdsettelse av gratisloddet som ligger i at Hydro-aksjene kan stige de nærmeste årene.

(Les om metoden som er brukt her).

Hydro-lederne fikk altså betalt en tilnærmet markedsverdi av sine opsjoner - hverken mer eller mindre. Selve avviklingen av ordningen var altså ingen gavepakke, slik noen forsøker å fremstille det.

For å ta en liten trøst til slutt: Hydro-lederne får altså 210 millioner kroner - eller omlag en promille av verdistigningen som er skapt. Disse pengene blir utbetalt og beskattet som lønn. Reitens ufattelige gavepakke utgjør altså en ekstra gevinst på 27,8 millioner kroner for årene 2003, 2004, 2005 og 2006. Og med hans lønnsnivå kan vi uten videre regne med godt over 50 prosent i marginalskatt.

Tilbake står han altså igjen med 12-13 millioner kroner netto som påskjønnelse for å ha skaffet eierne en vanvittig verdistigning, og ledet landets største og viktigste industrikonsern.

Grusomt.

God sommer!

06.07.2007 @ 09:59
Selv en blogger tar sommerferie, og nå er det min tur. Bloggen vil bare bli sporadisk oppdatert i resten av juli.

Jeg benytter sjansen til å ønske leserne en god sommer, og takke for både vennlig ros og innbitte protester i vår.

Skivebom, Andersen

04.07.2007 @ 23:59
Næringsminister Dag Terje Andersen forstår ikke - eller later som han ikke forstår - at han er lurt av Kjell Inge Røkke og Wallenberg. Det er ingen tvil om hvem som gjorde den dårligste dealen i Aker-hjemkjøpet.

image309

Dag Terje Andersen kjøpte aksjer for 4,8 milliarder kroner uten å bruke finansielle rådgivere. Foto: Scanpix

Tenk deg Kjell Inge Røkke, Marcus Wallenberg og Dag Terje Andersen rundt et forhandlingsbord. Det er snakk om en aksjehandel i mange milliards-klassen. Røkke og Wallenberg har finansielle rådgivere, mens Andersen og staten stiller uten.

Hvem tror du gjør den beste handelen?

I første omgang ville jeg satt en knapp på Kjell Inge Røkke, som altså både beholder kontrollen og samtidig får frigjort 6,4 milliarder kroner.

Les bloggen: Røkkes mesterverk

Men heller ikke Wallenberg-familien er tapt bak en vogn. De har riktignok betalt 1,6 milliarder kroner for å være innelåst i et Røkke-dominert holdingsselskap, men Wallenberg har sikret seg en fluktmulighet:

For det første er de garantert 10 prosent fortjeneste på pengene sine, dessuten har de rett til å selge aksjene tilbake etter fire år. Wallenberg har altså bare oppside.

Da gjenstår staten, som altså har betalt børskurs - men som ikke har fått kontroll over en eneste Aker-aksje.

Hvilken annen investor på kloden ville frivillig lagt 4,8 milliarder kroner på bordet og betalt full pris for en minoritetspost i et Røkke-selskap, for deretter å låse de samme aksjene inn i et selskap som Røkke dominerer?

Noen som fortsatt tror at staten har gjort en god handel?

De som fortsatt er i tvil bør studere kroppspråket til næringsministeren neste gang han konfronteres med helt relevant kritikk av aksjekjøpet. Andersen vil gjerne ha diskusjonen til å handle om Høyre vrs. Arbeiderpartiet - og ikke om handelen er finansielt ryddig eller ei.

Det er godt gjort av Dag Terje Andersen å holde masken, men særlig overbevisende er han ikke.

Morgan Andersen var hans navn

03.07.2007 @ 10:32
FC Lyn tjente 40-50 millioner kroner på en spiller som såvidt var innom klubben. Nesten for godt til å være sant, mener politiet, og har satt igang et jordskjelv som kan legge klubben i ruiner.

image308

Tidligere Lyn-direktør Morgan Andersen skaffet seg Mikels underskrift med klipp, lim og kopiering, mener politiet. Foto: Scanpix.

Knapt noen har oversikt over alle irrganger i John Obi Mikels overgangssak. Men kjernen er at Lyn fikk nær 50 millioner kroner fordi spilleren angivelig hadde skrevet under kontrakt med klubben. I dag viser det seg at politiet mener at "underskriften" kom etter at tidligere Lyn-direktør Morgan Andersen hadde klippet, limt og kopiert.

- Hvis signaturen viser seg å være falsk, så er Lyn ansvarlig for hele beløpet de har mottatt. Dersom signaturen er falsk, så har Lyn solgt noe de ikke eide, sier jusprofessor Viggo Hagstrøm til VG.

I ytterste konsekvens kan Chelsea kreve tilbake pengene fra vestkantklubben, og det kan bety økonomisk ruin for laget som for øyeblikket ligger på 5. plass i Tippeligaen.

Persongalleriet i John Obi Mikel-affæren er fargerikt: Nøkkelpersonene er fotballagent Rune Hauge, Mikels agent John Shittu og nevnte Morgan Andersen.

Selve juvelen, fotballspilleren som for øyeblikket er fast inventar på selveste Chelsea, var en brikke som ble skyflet mellom nigerianske foreldre, agenten, Norsk Toppidrettsgymnas og Lyn - for deretter å havne i en beinhard juridisk tautrekking mellom Manchester United og Chelsea.

Men nå mener altså politiet at Morgan Andersen var sluere enn alle de andre, faktisk så slu at påtalemyndigheten vil tiltale ham etter straffelovens paragraf 182. 

Den har to års fengsel som strafferamme.

Saken er selvsagt pinlig for Lyn, men styreleder Sveinung Lunde forsøker å gjøre den til en sak om Morgan Andersen - og ikke om klubben.

Lunde tviler på at klubben blir straffet:  - Nei, det har jeg ingen grunn til å tro. Uansett oppfatter jeg dette som en sak mellom personen Morgan Andersen og politiet, sier han. 

Hvor saken ender, blir spekulasjoner. Morgan Andersen er slett ikke dømt, han blir kun tiltalt og har ennå ikke vært oppe i retten. Selv gleder han seg til saken kommer opp for retten (se intervju her).

Men det mest interessante er hva som skjer med de 40-50 millioner kronene som FC Lyn kan ha fått uberettighet. Har kan både Chelsea, Lyn og Mikels agenter komme på banen.

Og skulle Lyn bli dømt til å betale tilbake pengene, vil det være en katastrofe for en klubb som også har en av landets største junioravdelinger med over 800 spillere i aldersbestemte klasser.

Når noe er for godt til å være sant, så er det ofte det.

Hindrer ikke omskjæring

02.07.2007 @ 11:06
Strakstiltakene mot kjønnslemlestelse kommer knapt til å ha noen betydning. Også i år vil unge jenter bli sendt til sine opprinnelsesland for å bli mishandlet i religionens navn.

image307

Karita Bekkemellom var i Etiopia i 2006 for å lære mer om tiltak mot kjønnslemlestelse. Foto: Siri Wollan.


Testen for en politiker er ikke om vedkommende er dyktig i det politiske spillet, men om man skaper resultater som står seg om ti år.

På denne målestokken svikter justisminister Knut Storberget og barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellems tiltak mot kjønnslemlestelse.

Informasjonsbrosjyrer, alarmtelefoner og stands på Gardermoen er vel og bra, men tror noen for alvor at det vil hindre en dypt rotfestet skikk som har vart i flere tusen år?

Både SV, Frp og flere talspersoner fra organisasjoner mot omskjæring er enige om at en obligatorisk underlivssjekk av unge jenter er eneste farbare vei for å komme den organiserte og lovstridige mishandlingen til livs.

Det er et radikalt tiltak, men så er også kjønnslemlestelse en barbarisk skikk - og den er til overmål ulovlig i Norge. Strafferammen varierer fra tre til åtte års fengsel, avhengig av om barnet blir skadet eller dør av inngrepet.

(Du kan lese lovteksten her).

Også helsepersonell kan bli straffet med inntil ett års fengsel hvis de ikke gjør tilstrekkelig for å avverge kjønnslemlestelse. I tillegg til religiøse ledere omfatter dette punktet en rekke yrkesgrupper som har med barn i risikosonen å gjøre: Ansatte i barnehager, barnevernet, helse- og sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn.

Politikere er vel å merke unntatt.

Det verste med "tiltakspakken" som Storberget og Bekkemellem nå har lagt frem er at den langt på vei er tomme ord, og at man skaper et inntrykk av at noe blir gjort.

(Les forslagene selv og vurder om du tror dette er nok).

Jeg er enig med dem som ser kjønnslemlestelse som et så alvorlig inngrep at tilbakene må settes deretter. Inngrepene må forhindres, og informasjon og alarmtelefoner er viktig for forebygging.

Men det enkelttiltaket som vil virke mest preventivt er en effektiv kontroll og straffeforfølgelse. Hvis vi mislykkes i å forebygge, må vi som et minimum avsløre at kjønnslemlestelse har funnet sted - og straffe foreldre og andre medvirkende. Det vil i det minste skape frykt hos dem som planlegger å følge etter.

Undersøkelser tyder på at mellom 100 og 140 millioner kvinner i verden er omskåret. Hvert år blir rundt tre millioner jenter kjønnslemlestet.

I Norge er kjønnslemlestelse ulovlig. Loven gjelder alle som bord i Norge - uansett om de er norske statsborgere eller ei, og uavhengig om de sendes til et land hvor det er lov å utføre inngrepet.

Lovteksten er bra, nå gjelder det å sette makt bak håndhevelsen.

hits