TV2Nettavisen

Foreldre som lemlester barn

27.06.2007 @ 11:43
De neste ukene vil mange norske småjenter bli lemlestet på ferie, med foreldrenes viten og vilje. Hvor lenge skal vi finne oss i dette?

image306

Karita Bekkemellem må holde hodet kaldt, selv om engasjementet er sterkt.

NRKs avsløringer av organisert kjønnslemlestelse i Hargeisa i Somaliland er rystende og den stiller oss overfor et moralsk dilemma.

På den ene siden er det regelrett rasisme å mistenke alle muslimske foreldre for å ville skade barna sine - på den andre siden er det ille å være stilltiende vitner til at uskyldige barn ødelegges for livet.

NRKs reportasjer viser at ti omskjærere har omskåret 185 jentebarn, og at det er utbredt å bestille omskjæring i forbindelse med ferieturer til hjemlandet.

Det er en praksis som må stoppes med alle midler. Foreldre som medvirker til fysiske skader på sine egne barn må straffeforfølges. Det bør de fleste være enige i.

Men forslagene som nå ligger på bordet er ikke gode. Noen vurderer et inngrep hvor jenter i faresonen holdes tilbake fra feriereisene, andre foreslår obligatoriske kjønnsundersøkelser før og etter feriereisen.

Midt i dette dilemmaet står helsepersonell, og for dem er problemet kjent stoff. Leger og sykepleiere må kunne ha et fortrolig forhold til sine pasienter, og vi bør være tilbakeholdne med å pålegge dem et politiansvar.

Men dette kan ikke være til hinder for at helsepersonell har plikt til å rapportere alvorlige kriminelle forhold, og omskjæring bør i så måte regnes som like alvorlig som incest (selv om barna i begge tilfeller vil oppleve at foreldrene straffes).

Norge kan ikke akseptere en middelaldersk skikk som omskjæring, og vi bør gjøre det klinkende klart for alle foreldre som har slikt i tankene at det er straffbart - og at vi akter å forfølge slike saker også i tilfeller hvor de ligger år tilbake i tid.

Derfor kan ikke helsepersonell slippe unna sitt dilemma, og de må pålegges å rapportere om slike tilfeller. Men å innføre ferienekt for somaliske jenter er neppe noen løsning, selv om det virker forlokkende.

Nakenbad-hateren

26.06.2007 @ 08:48

Hva liker matmilliardær Stein Erik Hagen dårligst ved Høyre? Nakenbading eller formueskatt?

image305

Høyres ordførerkandidat Fabian Stang badet naken i Stein Erik Hagens 50 årsdag.

Politikk kan være så mangt, og motivasjonen for å støtte det ene partiet fremfor det andre kan være like mangfoldig.

Det får vi godt demonstrert i dagens politiske thriller: Hvorfor stanser Rimi-Hagen millionstøtten til Høyre og gir to millioner kroner til Fremskrittspartiet i stedet?

Finansavisen og redaktør Trygve Hegnar holder en knapp på formueskatten. Høyre kunne nemlig i regjering fjernet formueskatten på arbeidende kapital, men brukte ikke muligheten.

- Høyre bommet, og blir straffet av Stein Erik Hagen, skriver Hegnar på lederplass.

Hegnar gjør et grovt regnestykke som tilsier at Hagen må betale en kvart million i formueskatt hver eneste dag, eller totalt 90 millioner kroner i året, som følge av at skatten ikke er avskaffet.

Det er selvsagt en god motivasjon for å flytte pengestøtten til Fremskrittspartiet.

Dagbladet har et annet alternativ. Avisen går tilbake til Stein Erik Hagens 50 årslag i juli i fjor, der Fabian Stang tok et kjapt bad i nettoen foran et 20 talls journalister.

- Jeg synes det var unødvendig å blotte seg. Det sjenerte ikke meg, men jeg synes det var dumt, sier Hagen til Dagbladet.

Nå benekter Hagen riktignok at Stangs nakenstunt er årsak til at han kutter pengestøtten til Høyre, men avisen lar seg ikke avfeie med denslags.

Dermed blir vi lesere overlatt til oss selv når vi må vurdere om det er kampen mot formueskatten eller en naken mann i badetrappa som har hisset opp Hagen.

Men at det er en betydelig sak for samfunnet, er alle enige om.


Dagen derpå

25.06.2007 @ 15:51
LSK-trener Tom Nordlie gjør det lureste man kan gjøre når man har sagt noe uoverveid: Han legger seg flat og beklager uttalelsene. Det fortjener han honnør for.

image303

LSK-trener Tom Nordlie beklager uttalelsene han ga før han fikk sett episoden skikkelig på video. Foto: Scanpix.

Jeg har hatt en ulykkelig Lillestrøm-trener på tråden i dag. Ulykkelig fordi han mener seg misforstått og feilaktig stemplet som en kyniker for uttalelsene han ga etter gårsdagens batalje på Åråsen mellom Lillestrøms keeper og en Start-angriper.

Les også: Nordlies tapte ære

Lillestrøm-treneren forklarer at han satt nærmere 70 meter unna og så ikke skikkelig episoden der LSK-keeper Heinz Müller satte kneet i kinnet på Start-spilleren Geir Fevang.

Nordlies sier han trodde det var en vanlig duell. Derfor avga Nordlie også sine flåsete, første kommentarer uten å ha fått studert episoden i detalj. Lillestrøm-treneren sier at han heller ikke visste hvor alvorlig skaden var (Fevang brakk kinnbeinet og ble fraktet bevisstløs til sykehus) da han først uttalte seg.

- Etterpå var jeg innom Starts spillerbuss for å sjekke hvor alvorlig skaden var. Husk at jeg har trent spilleren i to klubber, sier en ulykkelig Nordlie i dag.

Du kan lese hele forklaringen her.

LSK-treneren ville ikke valgt de samme ordene i dag, og det er skvært at han rydder opp i inntrykket som ble skapt. Alle kan si noe dumt i kampens hete, men ikke alle er voksne nok til å tenke seg om - og ydmyke nok til å ordne opp i etterkant.

Det er LSK-treneren og det fortjener han honnør for.

Nordlies tapte ære

25.06.2007 @ 10:06
På overtid setter Lillestrøms keeper kneet rett i ansiktet på en motspiller og brekker kinnbeinet hans. Etterpå flåser LSK-trener Tom Nordlie bort episoden. Det er en skam.

image302

Er LSK-keeperens venstre kne i en naturlig stilling? Foto: TV 2 Sporten

LSK-keeper Heinz Müllers knetakling i hodehøyde var stygg, og burde selvsagt ført til umiddelbart rødt kort. Ikke fordi han beviselig gjør det med vilje (det ser faktisk sånn ut), men fordi det er unødvendig farlig spill.

(Du kan se hele episoden her).

Norges Fotballforbund bør selvsagt granske episoden på Åråsen og det er vanskelig å se at man kommer unna en hard disiplinærsak mot keeperen.

Men like ille er LSK-trener Tom Nordlies kommentarer etter kampen. TV 2-ekspert Frode Olsen ble flåset bort med at han "ikke kan anklages for å ha håret i øynene".

Rett etter en kamp er adrenalinnivået høyt og da kan ugjennomtenkte ord falle.

I dag bør Nordlie reflektere over at han ikke bare er fotballtrener, men også rollemodell for en generasjon unge fotballspillere.

Synes han det er rett å flåse av en episode hvor en keeper setter ut venstre kne umotivert og knekker kinnbeinet til en motspiller med det resultat at vedkommende sendes bevisstløs til sykehus?

Røkkes mesterverk

22.06.2007 @ 09:05
Kjell Inge Røkke fullfører snuoperasjonen i Aker Kværner med et strategisk mesterstykke: Han frigjør 6,4 milliarder kroner samtidig som han hylles av norske sosialdemokrater.

image300

En glad laks som har gjort alle til lags. (Stella Pictures)

Helt siden fusjonen mellom Statoil og Hydros oljedivisjon har det vært kjent at Røkke har ønsket å selge deler av Aker Kværner, og at han gjerne har ønsket seg staten på eiersiden.

Hos næringsminister Dag Terje Andersen har han funnet en villig beiler, og resultatet er at staten i dag betaler over 4,8 milliarder kroner for å komme inn på eiersiden i Aker Kværner.

Vel å merke uten å få noen kontroll.

Staten får 30 prosent av Aker Holding, som igjen eier 40,1 prosent av Aker Kværner. Røkke-eide Aker sitter med 60 prosent av holdingselskapet, og har dermed i praksis full styring.

Det er bare å berømme Kjell Inge Røkke for helt usedvanlige strategiske evner.

Den største innvendingen mot løsningen er at staten nå sikrer seg stadig større direkte og indirekte innflytelse over olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen. Gjennom StatoilHydro kontrollerer staten den dominerende aktøren, og også den viktigste kunden for leverandørindustrien.

Nå blir staten også stor på eiersiden i den viktigste leverandøren.

Trolig vil dette bare opprøre de mest prinsippfaste økonomiske liberalister og kanskje de andre aksjonærene i Aker Kværner, som nå kan skyte en hvit pil etter håpet om et storsalg med milliardgevinst til en konkurrent.

For Aker Kværners 23.000 ansatte sikrer dagens salg langsiktighet blant eierne. Det er bra for en viktig norsk virksomhet som omsetter for over 50 milliarder kroner. Derfra er det bare jubel.

Staten har vist seg som en føyelig aksjonær selv der den har kontroll (Telenor og Hydro), og vil neppe være til stor plage for ledelsen i Aker Kværner.

Med dagens kjøp gjør også næringsminister Dag Terje Andersen et come back som en aktiv statlig eier og investor. Til nå har det vært lettere å se at ministeren vil noe, enn å se hva hva vil.

Inn på eiersiden kommer også den mektige Wallenberg-sfæren. For 1,6 milliarder kroner får SAAB og Investor 10 prosent av aksjene i Aker Holding. Denne tilknytningen åpner store muligheter mellom Aker Kværner og nordens ledende industri- og næringslivsfamilie. Uten å strekke sammenlikningen for langt kan den minne om daværende statsminister Oddvar Nordlis forsøk på det samme med Volvo.

Stort sett er det altså bare vinnere, og den aller største er Kjell Inge Røkke. 

Et lite stykke Norge

20.06.2007 @ 17:40
Freia Melkesjokolade er et lite stykke Norge, heter det i reklamen. Men visste du at den også er en nasjonal katastrofe?

image299
Et lite stykke Norge - eller en nasjonal katastrofe?

Når en politiker vil bekjempe noe, er avgifter lette å ty til. De reduserer forbruket og gir milliarder i statskassen. Gjennom årene har Norge skaffet seg et villniss av slike såkalte særavgifter som skal bekjempe alt fra sukker, via sjokolade, til biler og  bensinforbruk - for ikke å snakke om alkohol og tobakk.

En tommelfingerregel hos byråkratene i Finansdepartementet er at alle slike avgifter etterhvert egentlig har en reell begrunnelse: Å skaffe penger til statskassen.

 Fredag legger det såkalte Særutgiftsutvalget frem sin innstilling, og det er allerede full krig om de antatte konklusjonene. Krigen handler om et lite stykke Norge, nærmere bestemt sjokolade.

Nå skulle man kanskje tro at sjokolade ikke står øverst på handlelisten i solsteiken, men Norges Diabetesforbund er allerede på pletten med en tydelig advarsel: - Fjernes sjokoladeavgiften, går prisen på sjokolade ned. Det vil føre til at folk kommer til å spise mer sjokolade. Det vil være en nasjonal katastrofe ernæringsmessig, sier Bjørnar Allgot generalsekretær i Norges Diabetesforbund.

Næringsmiddelindustrien tror derimot at vi overlever billigere sjokolade: - Særavgiftutvalget skuffer - trøst i sjokolade, er kommentaren fra direktør Roald Gulbrandsen.

Uenigheten går til kjernen i diskusjonen fordi det er uklart å forstå hvorfor sukker har lav avgift og sjokalade høy. Eller hvorfor vin har en avgift på 3,74 kroner per liter - mot 16,76 kroner per liter øl.

For den som vil ha noe å undre seg over, kan det være underholdende å skumme igjennom forslagene til særavgifter som lå i årets Nasjonalbudsjett (trykk her).

Den som klarer å trekke en klar linje fra avgiften til adferden man ønsker å begrense, er flink. I praksis har dette blitt en moralsk ekstraskatt i mange milliarders-klassen.

Med cirka 250.000 personer som har diabetes i Norge, er ikke sukkerinntak noe uviktig tema. Derfor har jeg også sans for Diabetesforbundets krav for å godta billigere sjokolade: - Forsvinner sjokoladeavgiften, krever vi at sukkeravgiften øker kraftig, slik at alle søte varer blir dyrere.

Næringsmiddelindustrien er enig i en slik logikk, men de etterlyser en klarere sammenheng mellom det som skal bekjempes, avgiftenes størrelse - og måling av effekten.

Det er en from tanke i en ond verden. En mer sannsynlig utvikling er at særavgiftene fortsetter å øke, som en moralsk lett begrunnet ekstraskatt.

Så får vi heller trøste oss med en smeltet sjokolade i sommervarmen.

LO nærmer seg skandale

19.06.2007 @ 09:32

Norges største arbeidstakerorganisasjon, LO, står til stryk som arbeidsgiver. Behandlingen av Gerd-Liv Valla nærmer seg en skandale.

image298

Det minste Gerd-Liv Valla fortjener er totalt innsyn i anklagene mot henne.

Det er godt mulig at Gerd-Liv Valla mobbet og trakasserte Ingunn Yssen, og at hun fortjente sin skjebne. Men det tjener LO til liten ære at man nå med nebb og klør kjemper mot at Valla skal få innsyn i anklagene og påstandene mot henne.

Motstanden er vanskelig å forstå, men lederen i LO Stat setter nok ord på den rådende holdningen: - Hele saken er noe skitt, uttalte han i går.

Selvsagt er rettsvern noe skitt for dem som ønsker å komme videre, men folk med et minimum av prinsippielt gangsyn må se at fullt innsyn og etterprøving er en garanti mot at det begås urett.

Det skal ikke jeg påstå er tilfelle i denne saken, men jeg vil være mer betrygget hvis Gerd-Liv Valla og hennes advokat, Harald Stabell, får gjennomgå alle dokumenter i saken.

Mulig det ikke er i LOs interesse, men Gerd-Liv Valla har da sin egen interesse å ta vare på etter å ha blitt riks-heks og fradømt enhver ære som arbeidsleder.

"Kompromisset" som LO-ledelsen forsøkte seg med i går, er gjennomsiktig og urimelig. Valla og Stabell skal få innsyn i endel av dokumentene, men får ikke kopier og må underskrive taushetspliktserklæring. Som om det er av privat interesse de ønsker å lese gjennom dokumentene og de sakkyndiges rapporter.

Valla må få fullt innsyn, og ha en absolutt rett til å hevde sitt syn i det offentlige rom.

Hvis LO er så sikker i sin sak, bør det være enkelt å innvilge.

Og er de ikke sikre i sin sak, bør det være dobbelt så enkelt - eller har man glemt alle verdier LO normalt forfekter i saker som gjelder forholdet mellom ansatte og arbeidsgivere?


Snekker Andersen

14.06.2007 @ 08:54
Næringsminister Dag Terje Andersen vil gjerne, men han vet ikke hva han vil. Snekker Andersen mangler fortsatt verktøy for å snekre en troverdig eierskapspolitikk for staten.

image297

Næringsminister Dag Terje Andersen kunne vært næringsminister i en ren Høyre-regjering.

Drevet av Union-saken var Arbeiderpartiet høyt på banen i forrige valgkamp. Det skulle bli slutt på industrinedleggelser og salg til utlandet, og staten skulle bruke sine eiermuskler til å få det som den vil.

Etter valgseieren har det vært stille.

Staten har rent flertall i Telenor, men opplever at konsernledelsen selger unna datterselskaper - og gir blaffen i såkalte politiske signaler.

Hydro-sjef Eivind Reiten har i praksis stykket opp hele det gamle Norsk Hydro-konsernet i biter, og den statlige hovedeieren har latt det skje.

Selv ikke i det symbolske spørsmålet om hva StatoilHydro skal hete, klarte snekker Andersen & co. å sikre seg en liten seier.

Staten oppfører seg som enhver annen eier på Oslo børs, og bra er det. Eneste forskjell er at politikerne bråker og stiller krav som de senere ikke setter makt bak.

Sannsynligvis skyldes næringsministerens forsiktighet at han raskt forstod at virkeligheten er noe annerledes enn den politiske retorikken i en valgkamp. Det handler ikke om symbolikk eller småpenger, statens eierskap har kolossale konsekvenser - både for de ansatte, og for samfunnet generelt.

Statens aksjer på Oslo børs er verdt 534 milliarder kroner, og aksjene ga utbytte på 29 milliarder kroner til statskassen i fjor.

Totalt er det  290 000 ansatte i de 52 selskapene hvor staten er på eiersiden, og samlet omsetter de for over 1000 milliarder kroner.

(Du finner en samlet oversikt her).

De som brukte stemmeseddelen for å sikre en ny statsdirigert epoke i norsk næringsliv, har resignert. Og de som fryktet Dag Terje Andersen, kan slappe av.

Dette er ministerens viktigste erklæring: ? Staten skal være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier i viktige norske selskap. Gjennom eierskapet vil regjeringen sikre at staten bidrar til god og stabil utvikling av næringslivet i Norge, sier Dag Terje Andersen i departementets egen pressemelding.

Gadd se den børsraideren som ville si noe annet.


Ser intet, hører intet

12.06.2007 @ 09:17
De tre redaktørene fra Se og Hør som deltok på høringen i går, har fått med seg påfallende lite av bladets indre liv.

image296

Hører intet, ser intet, sier intet.

Høringen om arbeidsmetodene til Se og Hør ble en varm og langdryg affære. Det mest påfallende var hvor lite detaljkunnskap Se og Hør-redaktørene kunne varte opp med på konkrete spørsmål.

Fikk Eva Sannum tilbud om 300.000 kroner for sin historie?

- Hvis hun sier det, så er det vel riktig da, svarte Odd Johan Nelvik.

Har ukebladet tystere i banker, flyselskaper og kortselskaper?

- Det vil jeg ikke kommentere, men jeg registerer at en bank har satt igang intern granskning.

- I min tid har Se og Hør betalt med svarte penger flere ganger, og det vet Nelvik, påstod Melnæs.

- Det kjenner jeg ikke til, svarte Nelvik.

osv. osv. - og slik fortsatt det i timevis.

Foranledningen til høringene er påstandene i tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs bok "En vanlig dag på jobben".

Blant de konkrete anførslene er påstander om at bladet betaler kjendistystere med svarte penger (en alvorlig påstand om lovbrudd) og at Se og Hør betaler kjendiser i dyre dommer for å stå frem med konstruerte historier.

Der Melnæs er klar og konsis, er Se og Hør-redaktørene Odd Johan Nelvik og Harald Haave (godt sekundert av Knut Haavik i en librorolle), unnvikende og uklare.

Når Melnæs er sitt eget kronvitne, blir strategien til Se og Hør å reise tvil om Melnæs motiver og evner. Og når påstandene blir for konkrete og nøyaktig, er nødløsningen å benekte kjennskap til de konkrete påstandene.

Det blir som den gamle jappeskurken Tomm Berntsen i VIP Scandinavia som med en god porsjon selvinnsikt og humor formulerte regelen: "Amnesi (hukommelsestap) gir amnesti".

Og slik går dagene.

Det klareste inntrykket etter gårsdagens høring er at mye Se og Hør driver med ikke har den fjerneste likhet med journalistikk, noe er i nærheten og noe er klart journalistikk.

Når bladet betaler en kjendis flere hundre tusen kroner for å åpne sitt hjem, og kjendisen får velge ut bilder, redigere teksten og sette titelen, så ligner arbeidsmetoden mer på Ikea-katalogen enn normal journalistikk.

Derfor blir det kanskje å skyte spurv med kanon når hele etikkpolitiet til norsk presse rykker inn for å felle dom over et blad som bare kommer ut for å gjøre Aller-familien rikere.

Knut Haavik sa en gang: "Betaler du med peanøtter, så får du apekatter".

Så lurer du på hva du skal gi Se og Hør-redaktørene til jul i år, kan det være noen tips å hente her (trykk her).

Tvang mot tvangsgifte

06.06.2007 @ 22:41
Er det riktig å påtvinge alle under 23 år nye regler for å forhindre at et lite fåtall blir tvangsgiftet?

image295

Mer symbolikk enn harde tiltak mot tvangsgifte fra Bjarne Håkon Hanssen. Foto: Paul Weaver

Diskusjonen om tiltak mot tvangsekteskap er vanskelig, arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen har åpenbart ikke hatt det lett.

På den ene siden ønsker så godt som alle som er tvangsgiftet at samfunnet innfører en aldersgrense på 21 år for ekteskap med partner fra et ikke-EØS-land.

På den annen side er dette et grovt tiltak som vil treffe mange unge som er glade i hverandre og som har en selvsagt rett til å inngå ekteskap.

Bjarne Håkon Hanssen må berømmes for en sterk vilje til å komme tvangsekteskap til livs. Det er en viktig sak, og det er grotesk at ungdom som er vokst opp i Norge risikerer å bli utsatt for slik tvang.

Nettopp derfor er det viktig å velge tiltak som treffer denne gruppen, og som ikke er rene symbolvedtak som rammer helt andre grupper - for eksempel den norske studenten som forelsker seg i eksempelvis USA, og som har lyst til å etablere familie i Norge.

De klareste frontene er mellom SV og Fremskrittspartiet. De tidligere liberalistene i Frp er uten videre villig til å ofre en soleklar individuell rett til å gifte seg med hvem som helst, mens SV - som normalt er på de svakeste side - ikke er villig til å innføre kollektive ordninger for å ramme tvangsekteskap.

I dette villnisset har Bjarne Håkon Hanssen landet på to tiltak som trolig vil ha en viss effekt, men neppe særlig stor: Alle under 23 år må ha minst 200.000 i inntekt for å få ektefellen hit til landet, og Bjarne Håkon Hanssen vil ansette rådgivere mot tvangsekteskap på de skolene hvor elevene er mest utsatt.

Selv om også kravet om en viss inntekt er en begrensning på den individuelle rett til ekteskap, så er det vanskelig å mobilisere den helt store uviljen mot tiltaket. Rådgivere i skolene er utelukkende et gode.

Men noen radikale tiltak for å fjerne tvangsekteskap, er disse forslagene ikke.

Gi far mer fødselspermisjon

01.06.2007 @ 09:27
Likestillingsminister Karita Bekkemellem har tvilt seg frem til et klart standpunkt: Fire måneder av permisjonstiden etter en fødsel bør forbeholdes far.

image294

Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem har tvilt seg frem til et fornuftig forslag. Foto: Mona Nordøy

Ingen kan være i tvil om at det foregår en systematisk diskriminering av kvinner i norsk arbeidsliv. All statistikk viser at kvinner får dårligere betalt for likt arbeid, og at de systematisk velges bort fra lederjobber og styreverv.

Det er også liten tvil om at graviditet og fødsler er en av mange årsaker til at det blir slik.

Samtidig går det uhyre sent å få fedrene til å ta sitt ansvar for avkommet.

Og det er til liten hjelp at ordningen økonomisk er utformet som en systematisk diskriminering av fedrene - både når det gjelder økonomiske rettigheter under permisjon, men også ved at permisjonen i all hovedsak er forbeholdt mødrene.

På dette feltet har Island vært et foregangsland. Enkelt beskrevet har mor og far fire måneders fødselspermisjon hver. Etter de åtte månedene har paret ytterligere fire måneder, som de kan fordele seg imellom etter eget ønske.

Det kan selvsagt innvendes at fordeling av permisjonstid bør være en sak som foreldrene selv avtaler, og at det offentlige ikke har noe med å tvinge permisjon på fedrene.

Men innvendingen er ikke særlig god, så lenge det er offentlige midler og arbeidsgivernes tilskudd som betaler for ordningen.

For politikere som Karita Bekkemellem er det fornuftig å bruke både pisk og gulrot for å nå politiske mål om likestilling.

Dagens fødselspermisjon er en levning fra fortiden, og det er all grunn til å følge Islands eksempel.

hits