TV2Nettavisen

Norges dyreste frokost?

31.05.2007 @ 09:07

Oslo Lufthavn m vre landets grdigste kafevert, eller finnes det noe annet sted i dette landet hvor to halve rundstrykker med brunost, et glass juice og en kaffekopp koster 118 kroner?

image292

Slik priser en monopolist: 118 kroner for en enkel frokost.

Det sies at Gustav Vigeland fikk inspirasjon til Monolitten da hanknipset en femre hyt i luften i lesund.

I s fall kunne det vrt interessant se hvordan de samme sunnmringene takler mtet med Monolitten kafe p Oslo Lufthavn.

image293

Her er du i monopol-kapitalismens vold. (Foto: Oslo Lufthavn)

Eller hva synes du om flgende priser: Et halvt rundstykke med ost koster 29 kroner, juiceglasset friske 34 kroner, og man har ikke skam i livet til unndra seg for mindre enn 26 kroner for en middelmdig kopp traktekaffe.

Monolitten drives av Select Service Partner, som er verdens strste flyplassmat-kjede, og de er godt fornyd med den tradisjonelle flyplasskafeen som ligger rett inn til venstre etter sikkerhetskontrollen.

Slagordet er creating a better experience. IflgeSSP er "Monolitten eren spennende restaurant basert p et foodcourt-konsept som bl.a.serverer eksotiske varme- og kalde retter fra flere verdensdeler".

(Les presentasjonen her).

Eksempelet fra Gardermoen viser hvor galt det kan g nr offentlige oppgaver settes ut til private monopolister. Da nyter man godt av alle monopolets fordeler, og kan prise tjenestene skamlst.

Hver mned vandrer rundt 1,5 millioner passasjerer gjennom Gardermoen, og mange av dem m ha mat. I praksis har de ikke noe annet valg enn legge 29 kroner p bordet for et halvt rundstykke med ost.

Flyplassen drives av Oslo Lufthavn AS, og de har satt ut mange av oppgavene til private bedrifter. Vekst i passasjertrafikken betyr klingende mynt i kassen. Fjorrets overskudd for Oslo Lufthavn var 645 millioner kroner - cirka halvparten gjennom avgifter krevd inn fra flyselskapene, mens resten er de mange sm monopolene p flyplassen.

Parkering er en like lukrativt eksempel. Siste nytt der er at driverne har fjernet helgerabatter og krever hy pris - uten rabatter - hvis man bruker det nrmeste huset. Alle som har hentet noen p Gardermoen, vet at korttidsparkeringen trolig er landets dyreste.

Og igjen; har man noe valg?

Et enkelt forslag er kalle en spade for en spade. Det eneste riktige m vre omdpe Monolitten kafe.

Riktig navn m vre Monopolisten.


Skole-eksempel p drlig lov

29.05.2007 @ 10:44
N skal alle norske privatskoler bekjempes med alle midler. De eneste som skal f drive private skoler er religise aktivister eller forkjempere for alterantiv pedagogikk.

image291

nsker vi forby alle andre ennreligise og pedagogiske entusiaster lage private skoler? (Illustrasjonsfoto)

Kompromisset mellom de religise og venstresiden blir trolig vedtatt i Stortinget 7. juni. Hovedfienden er folk som driver skoler for tjene penger (som om det er noe galt). Ut til venstre forsvinner alle som nsker privat skole som et alternativ, men som flger offentlig lreplan.

Vedtaket er ren ideologi, og man bruker harde virkemidler mot et problem som ikke finnes. Som om det er noe stort problem i Norge at rike kapitalister driver skoler med superprofitt.

Den eneste p venstresiden som n ser vanviddet og som varsler utbrudd, er Senterpartiets Per OIaf Lundteigen. Han er sterkt uenig i en lov som n vil ramme alle foreldredreve grendeskoler i utkant-Norge.

- Jeg er uenig i at man tar vekk den anledningen en til n har hatt til opprette foreldredrevne skoler uten g veien om et religist eller pedagogisk alterantiv, sier Lundteigen til Klassekampen.

Kampen mot friskoler er en del av Soria Moria-retorikken. Det tegnes bilde av skoleeiere som kun drives av profitt, og regjeringspartiene skaper frykt for at dette p sikt vil dra ressurser ut av den offentlige skolen.

Sannsynligvis blir effekten den motsatte, noe vi ser i barnehagesektoren. Uten private barnehager ville Kristin Halvorsens lfte om full barnehagedekning vrt enda lengre unna. De fleste som har barn i private barnehager og firmabarnehager priser seg lykkelig over tilbudet.

I mange omrder er det rift etter barnehagepersonale, og det har presset opp lnningene. Gjennom et privat alternativ for skolene ville vi ogs ftt en sunn konkurranse og et korrektiv til den offentlige skolen.Vi har ftt det innen medisin, og det har forbedret det offentlige tilbudet.

Det absurde med hele Privatskoleloven er at det skyter spurv med kanon. Hvorfor er en religis skole eller en skole drevet av noen sre pedagoger bedre enn en friskole drevet av entusiastiske lrere som nsker flge den offentlige lreplanen, men som samtidig nsker drive utenfor skolebyrkratiet?

Er det virkelig profitten som er farlig, s finnes det mye enklere metoder for regulere eiernes mulighet til ta ut fortjeneste.

Hvorfor det er s forferdelig at folk tjener penger p drive skoler, er litt uklart for meg. Siden det uansett er et godt utbygget offentlig skolevesen, har alle foreldre alternativer til kjpe private skoleplasser. Hvis det gr an tjene penger i et marked hvor det offentlige tilbyr gratis tjenester, s vrsgod for meg.

Den reste effekten av loven som n blir vedtatt, er at enkelte foreldre vil bli stilt overfor et umulig valg. Hva skjer nr kommunen legger ned skolen i bygda og krever at barna reiser mange mil til den sentrale skolen?

Vi har allerede sett at lokale, religise ledere har fylt vakumet med opprette religise friskoler. Og da m ikke-troende foredrene velge mellom sende sine barn mange mil med buss, eller godta atde gr p en religis skole i nrmiljet.

Gratis tomt til Vlerenga og Lyn

25.05.2007 @ 09:50
I lpet av noen f r kan Oslo-omrdet f tre nye fotballstadion for godt over en milliard kroner. Med litt flaks fr byen et topplag ogs.

image289

I stedet for to nye arenaer i Oslo, kan Lyn og VIF vurdere lsningen i Mnchen.

Diskusjonen om Vlerenga Fotball skal f gratis tomt av Oslo kommune er smlig. Det blir for snevert sammenlikne en fotballklubb med enhver annen privat bedrift. Et godt fotballag er en formidabel drivkraft for skape tilhrighet - bare spr bergenserne og Brann.

Samtidig har Ullevaal Stadion helt klart utspilt sin rolle som en fungerende arena for klubbfotball. Nr Lyn-fansen synger selvironisk om at "20.000 tomme seter heier p Lyn", forteller det at en Lyn-kamp aldri fr den fortettede stemningen som skapes p en fullsatt arena.

Et halvtomt Ullevaal er fortidens klubbfotball. Dagens fotballfans nsker moderne og mindre anlegg-bare se p Fredrikstad, Viking og Start. Uten gode stadion vil ikke fotballen henge med som underholdningsprodukt.

En by av norske og utenlandske innvandrere som Oslo trenger identitetsskapere. Og alle som har fulgt barnefotballen i hovedstaden vet at Lyn og Vlerenga har imponerende ungdomsavdelinger. Jeg vet ikke om mer vellykkete prosjekter for vellykket integrering og antrirasistisk arbeid.

Er ikke det verdt noe for politikerne i Oslo rdhus?

Det mest deprimerende med stadionplanene er hvor impotent samarbeidet ser ut til vre mellom Oslo kommune og fotballklubbene. Kontrasten til nabokommunen Brum er skrikende. Der sikret fremtidsrettede politikere klubben tilgang til stadiontomt p Fornebu, noe som kan resultere i "Blue Dream Arena".

Vlerenga har omsider ftt tilsagn til en tomt ved siden av Vallhall, og det kan ligge an til at klubben fr overta tomten vederlagsfritt fra kommunen. Det skulle i s fall bare mangle.

P samme mte som det ogs br vre likebehandling hvis Lyn nsker bygge stadion. Fotballklubben p Oslo Vest har planer om en stadion til 400-500 millioner kroner, og nskedrmmen er Frogner Stadion.

(Se innslag p Lyn TV her).

Alle moderne stadionplaner inneholder store arealer for kontorer og nringsforml. Selve gressmatta er ikke s dyr, det er tribuneanlegget og kontorene som virkelig koster. Men det er ogs her inntektene ligger, i tillegg til ha arealer for tilby sponsorer og VIP-tilskuere bekvemmeligheter de er villige til betale for.

Skal Vlerenga og Lyn ha en fremtid, trenger de moderne stadion.

S enkelt er det. Og det br kommunen se sitt ansvar for virkeliggjre.

Likevel er det et tankekors at vi n alts - kanskje - fr tre stadionanlegg p noen f r, alt innenfor en radius p etpar mil. I midten ligger Ullevaal og Bislett.

PS: For slenge en hndgranat inn i planene, kan det jo vre et sprsml om man virkelig trenger to anlegg som skal brukes annenhver helg. I Mnchen er Allianz Arena hjemmebane for bde Bayern Munchen og 1860 Mnchen.

Der lser de identitet og farger ved et hypermoderne anlegg som bytter mellom bltt og rdt (eller hvitt, nr Tyskland spiller hjemmekamper der).

image290

Legg ned Konkurransetilsynet

24.05.2007 @ 09:08
Norge er i ferd med skaffe seg ry som et u-land i konkurransepolitikk. Konkurransetilsynet er i ferd med bli en vits som snart fortjener f d i fred.

image288

Konkurransedirektr Knut Eggum Johansen har det ikke lett.

De fleste moderne kapitalistiske land har sterkt fokus p konkurranse. USA er i s mte et godt eksempel. Anti trust-lovene frte til oppsplitting av oljeselskaper ogteleselskaper, og har vrt en plagend for selskaper som IBM og Microsoft.

rsaken er enkel: Som frihandelsfilosofen Adam Smith observerte for flere hundre r siden; der handelsfolk fra samme bransje samles, s er det for konspirere mot folk flest. De vil som regel nske skape monopoler.

Smiths teori er bevist om igjen og om igjen, og derfor er de fleste tilhengere av frie markeder opptatt av at de m g hnd i hnd med knallhard regulering av konkurransen. Monopoler er et onde fordi de over tid gir drligere tjenester oghyere priser for forbrukerne.

I USA er eksempelet med Rockefellers Standard Oil mest kjent. Oljegiganten ble kjrt for retten og tvunget til bli splittet opp i sju biter (Seven Sisters). Resultatet ble selskaper som Esso (Exxon), Mobil, Chevron og Amoco (idag BP).

Nr vi ser hvordan et land som vektlegger fri handel bruker makt for unng monopoler, er det deprimerende se hvor rtt Konkurransetilsynet blir motarbeidet i den ene saken etter den andre.

Selv brukerne etterlyser mer makt i klypene; 77 prosent av dem nsker at Konkurransetilsynet skal f sterkere virkemiddel i kampen mot ulovlig prissamarbeid.

Men politikerne har en tendens til lukke rene. Siste eksempel i en lang rekke er sammenslingen av Hydro olje- og gass og Statoil til StatoilHydro. Resultatet blir et selskap som eier 80 prosent av olje- og gassproduksjonen i Nordsjen, og som blir en totalt dominerende innkjper av varer og tjenester.

P eget initiativ har Konkurransetilsynet begynt se p saken, og tilsynet har sendt sine innspill til Forbruker- og administrasjonsdepartementet.

Men s skjer det oppsiktsvekkende. Brevet stemples hemmelig og legges i en skuff, og departementet svarer at "det ikke er noe behov for at norske konkurransemyndigheter gir kommentarer i saken".

Forsket p kneble tilsynet har naturlig nok frt til sterke reaksjoner: - Det er helt uten sidestykke, sier Brge Brende, tidligere nringsminister for Hyre, til Dagens Nringsliv.

- Implikasjonen er at det ikke har noen hensikt sprre tilsynet fordi regjeringen allerede har tatt standpunkt og om ndvendig vil bruke sin instruksjonsmyndighet. Hva er da vitsen med ha en fagmyndighet?, spr eks-nringsministeren, fortsatt iflge Dagens Nringsliv.

Brende har helt rett. Enten fr Konkurransetilsynet frihet til opptre som en aggressiv vaktbikkje for fri konkurranse, eller s vr politikerne ha mot til legge det ned.

Hydro p slaktebenken

23.05.2007 @ 09:35

Med staten som hovedaksjonr er Norsk Hydro slaktet og partert og solgt i smbiter. Det er sannsynligvis bra for bde eiere og ansatte.

image286

Fabrikken p Trinidad var tidligere i Norsk Hydro, men er n skilt ut og brsnotert i Yara. Foto: Yara.

Det aller ferskeste salget er Hydro Polymers som selges til britiske Ineos for 5,5 milliarder kroner. De ansatte hadde foretrukket en norsk brsnotering, men nringsminister Dag Terje Andersen gr langt i retning av tro at de nye eierne faktisk har edle hensikter med sitt kjp.

I s fall er det nye toner, for det klareste trekket ved det aktive statlige eierskapet er sutring og jammer hver gang en norsk bedrift selges til utenlandske eiere. Som om Hydro Polymers har en tryggere fremtid med Spetalen, Tvenge og Haudemann Andersen som storaksjonrer?

Faktiskhar oppsplittingen av Norsk Hydro gtt i et imponerende tempo. Listen over kjp og salg er lang, s her er bare et lite utvalg:

- Gjdselsdivisjonen ble skilt ut som Yara, brsnotert og har tredoblet aksjeverdien p ett r.

- Olje- og gass er i praksis solgt til StatoilHydro.

- Og n alts Hydro Polymers.

Med 48 prosent av aksjene kan ikke staten, representert ved nringsminister Dag Terje Andersen, vre med p ferden - og protestere for hele verden. Vi m anta at den store eieren har vrt delaktig og positiv til at den gamle industrigiganten deles opp i rendyrkede enheter.

Brsen jubler, ihvertfall. Vinteren 2003 svingte Norsk Hydro rundt 50 kroner p Oslo brs - i skrivende stund er aksjekursen 217 kroner. Statens andel av verdistigningen er 98 milliarder kroner.

Penger det ogs, og ikke s rart at Dag Terje Andersen n virker noe mer positiv til at ogs utlendinger kan vre gode eiere.

image287

Norsk Hydro-sjef Eivind Reiten er ansvarlig for en oppstykking av den halvstatlige bedriften - og har kt statens verdier med nr 100 milliarder de siste rene.

S skulle man kanskje tro at Norsk Hydros toppsjef Eivind Reiten fortjener noen stjerner i boken, men s langt strekker ikke velviljen. N kommer de frste signalene om at noen vil bytte ham ut som styreformann i StatoilHydro fr den avtalte periodens utlp i 2010.

Som om oppsplittingen av Norsk Hydro har vrt et sololp.


Ingen skam snu

18.05.2007 @ 10:31

F timer fr toppen av Mount Everest bestemte Cato Zahl Pedersen seg for snu. Det var en voksen beslutning som viser at dmmekraften ikke er ofret p overmotets alter.

image284

Cato Zahl Pedersen p 8.300 meter. Foto: Unarmed Everest 2007

Tenk deg at du har trent og forberedt turen i et r, og at du har vrt i steinura ved Basecamp i halvannen mte. Alt med ett ml for yet: komme opp p den 8.848 meter hye toppen.

Tenk deg videre at du er 250 meter fra toppen, at du er tidlig ute og at vret er bra. Og at du mener ha krefter til fullfre turen og n ditt ml.

S kommer det to skyer p himmelen: Den ene er en illevarslende vrmelding, den andre er at du str fast i k for forsere en hy knaus (Second Step) - og at all fornuft tilsier at de 45 minuttene med k opp - og ned - er nok til at du har hy risiko for bli fanget i den skalte Ddssonen.

Ville du gtt videre eller ville du snudd?

Dette var problemet Everest Unarmed 2007-ekspedisjonen mtte ta stilling til 16. mai. P forhnd hadde de klare regler for seg selv om nr de mtte passere de ulike mileplene for n opp og ned i live. Og da tidsskjemaet sprakk p grunn av k, valgte man bruke fornuften.

- Hadde vret sltt til som spdd, ville det blitt massakre ovenfor Second Step. Mange ville ikke hatt sjanse til komme seg ned, sier ekspedisjonsleder Odd Harald Hauge til Nettavisen.

I ettertid viste det seg at vret ikke ikke ble s drlig som fryktet, og de aller fleste kom seg opp p toppen.

- P egne vegne er vi bitre og skuffa over at det viste seg vre en feil beslutning snu. Vi var p Second Step klokka halv fire p morgenen. Det er veldig tidlig p det punktet. Vi var alle i kjempebra slag.

image285

Fra First Step er det ikke langt igjen til toppen. Foto: Everest Unarmed 2007.

Tommelfingerregelen er man br vre p toppen senest klokken 12.00, fordi det normalt blser opp etter det - noe som gjr returen farlig. De fleste som dr p Mount Everst, dr fordi de begynner nedstigningen for sent.

Samme dag som Cato Zahl Pedersens ekspedisjon snudde, dde det tre klatrere p Mount Everst. Japaneren Youshitumo Okura (62) gikk samme lype, ndde toppen, men kollapset p vei ned - og dde. P srsiden av fjellet dde to koreanere av steinras.

Det er en pminnelse om at det ikke er noen ufarlig parktur komme seg til toppen av verdenshyeste fjell.

Det er ogs en pminnelse om at det viktigste ikke er komme opp, men komme levende ned igjen.


Offentlige skattelister er bra

15.05.2007 @ 22:56
Full penhet om skatt er en forutsetning for at folk flest skal ha tillit til skattesystemet. Derfor er det bra at regjeringspartiene n gjr skattelistene offentlige igjen.

image283

Arbeiderpartiet og Marianne Agdestein gjeninnfrer en penhet som har vrt nesten ubrudt siden 1863. Foto. Arbeiderpartiet.

penhet om netto inntekt, formue og skatt er en kvalitet ved det norske konomiske demokratiet, og den har lange tradisjoner. Likevel valgte Bondevik-regjeringen i 2004 innfre et underlig regime hvor skattetallene er offentlige noen f uker - for s vre hemmelig resten av ret.

Begrunnelsen var blant annet skjerme de rike for innbruddstyver. Argumentet er drlig og vikarierende, siden det i s fall kun hindrer tyver som er vkne nok til bruke ligningstallene - men samtidig svnige nok til ikke f med seg tallene i de tre ukene de dominerer samtlige norske nettsider, aviser og ukeblad.

Hvor de rike bor, er ingen hemmelighet i Norge. S ulempen ved at tallene er pne er mindre enn nytten av at alle og enhver kan se hva hver enkelt bidrar med til fellesskapet. penhet muliggjr ogs journalistikk som avdekker og setter skelys p systematiske skattefordeler til enkelte yrkesgrupper.

Skattepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Marianne Agdestein, er glad for at det igjen blir strre penhet rundt inntekts- og skatteforhold.

- penhet rundt skattelistene har tradisjoner i Norge helt tilbake til 1863. Vi mener at penhet rundt skattelistene er en form for samfunnskontroll med myndighetene som bidrar til offentlig debatt om skattereglene, srlig dersom det er store avvik mellom skattemessige forhold og virkelighetens verden, heter det i en pressemelding fra Arbeiderpartiets Stortingsgruppe.

Det er godt sagt, og for dem som fortsatt er bekymret for innbruddstyvenes nytte av tallene: Opplysninger om gateadresse og fdselsdato blir ikke utlevert. S da er selv de vkne innbruddstyvene like langt.


En fantastisk bragd

11.05.2007 @ 12:45
En gang i neste uke kan Cato Zahl Pedersen st p toppen av Mount Everest. Det vil i s fall vre en utrolig bragd!

image279

Det kan vre et handikapp mangle hender nr du skal klatre til 8.850 meter....Foto: Odd Harald Hauge

Mount Everest er kanskje ikke fjellklatring i klassisk forstand, selv om det er enkelte svrt bratte partier. Faren ligger i at alt er vanskelig og farlig 8.000 meter over havet, og rekken av ddsfall og mislykkede ekspedisjoner er lang.

image280

Fjellklatreren Jon Gangdal har vrt der, og han tror Cato Zahl Pedersen kommer opp:

- Min erfaring om det komme seg opp p hye fjell, er at nitti prosent sitter mellom ra, og ti prosent p resten av kroppen. Vel og merke hvis man er noenlunde godt trent, sier Gangdal.

(Du finner ekspedisjonens hjemmesider her).

I skrivende stund er Catos ekspedisjon, Unarmed Everest 2007, trolig i omrdet mellom Advanced Base Camp og Nordskaret. Det er n det gjelder. Planen er st p toppen om morgenen 16. mai.

image281

Organisatoren i Cato Zahl Pedersens ekspedisjon er Nettavisen-grnder Odd Harald Hauge. Morsomt er at ogs en annen nordmann med relasjon til huset - NA24-blogger Simen Mrdre - er p vei opp.

I flge bloggen hans venter Mrdre n p vret i Base Camp, etter ha vrt oppe p 7.500 meter.

Og det var ingen sndagstur:

- Etter ha overnattet p 7500 meter er det lett vre her nede p Base Camp. N kan vi jogge rundt uten problemer. Min gruppe er spredd utover fjellet. De som ble hydesyke i begynnelsen av turen prver n g opp til Advanced Base Camp - og lenger opp - for venne seg til hyden, slik vi har gjort, skriver Mrdre i bloggen sin.

Mens Cato Zahl Pedersens ekspedisjon gr fra nordsiden, velger ekspedisjonen til de erfarne klatrerne Eirik Tryti og Bjrn Arne Evensen den klassiske ruten srfra.

De rapportere om tffe forhold p 7.100 meter p sin nettside:

Det er s bratt at vi installerte tau til binde oss i nr vi skulle noen meter nedover for g p do! Mister en fotfestet her, er neste stopp bunnen av Lhotseveggen omlag 600 meter lavere...Vi hadde en drlig natt. Livet er hardt p 7200m!

Det at s erfarne klatrere sliter, viser hvilken fantastisk prestasjon det vil vre om Cato Zahl Pedersen kommer opp.

image282

Unarmed Everest 2007.

Fortsatt gjenstr de verste prvelsene, og vret er en tilfeldig faktor som kan delegget toppforsket i siste yeblikk. Det skal ikke bare vilje, fysikk og mot til - en god porsjon flaks m man ogs ha.

Cato Zahl Pedersenvil sikkert hate hre det, men mange vil nok vre enig i at han har gjort en fabelaktig innsats uansett om han kommer helt opp eller ikke!

Razzia som svir

10.05.2007 @ 09:09

Politiets razzia mot kriminelle gjenger og deres forretningspartnere er viktig. Nr folk kjrer rundt i dyre Porscher og har millioner i Brasil uten kunne forklare opprinnelsen til pengene, kan ikke myndighetene lukke ynene.

image277

Verdier for nrmere 400 millioner kroner er beslaglagt av politiet.

Aksjonen kommer ikke en dag for tidlig, men det er grunn til rose det norske og brasilianske politiet for ha gjennomfrt en samordnet aksjon med over 300 politifolk i sving.

Hvitvaskingsmetodene som n mistenkes er klassiske: Svarte pengerlnes inn i eiendomsprosjekter, og de ferdige leilighetene kjpes og selges i en serie transaksjoner hvor det oppstr "hvite" gevinster.

Metoden egner seg spesielt godt i markeder hvor offentlige eiendomsregistre er drlige, og ble for eksempel i en rrekke brukt p den spanske Solkysten.

Problemet for de involverte er at de ikke kan forklare opprinnelsen til pengene nr politi og skattemyndigheter i flere land samordnet trkler seg tilbake. Det spekuleres i ranspenger og narkotikapenger.

Nr politiet ikke lykkes i oppklare ran eller narkohandler, kan det vre en vellykket strategi g etter pengene: Problemet for de kriminelle er at millionene fr eller siden m frem i lyset hvis de skal ha glede av sin virksomhet.

- Aksjonen er ledd i et strategivalg hvor vi har satset p konomisk etterforskning. Formlet er hovedsakelig sikre og inndra verdier som antas vre utbytte fra kriminell virksomhet, sier politiinspektr Iver Stensrud, som leder Seksjon for organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt.

Les mer om gjengprosjektet her

Folk flest reagerer p at kjente kriminelle kjrer rundt i kostbare biler, tjukke gullenker og har et pengeforbruk som ikke str i stil med 0 i inntekt i de offisielle ligningene.

Slikt blir mindre synlig i utlandet, og mange av dem valgte emigrere til Natal i Brasil da skelyset ble for sterkt i Norge.N har norsk og brasiliansk politi beslagt verdier for 400 millioner kroner i 15 eiendomsprosjekter, og11 personer i den samme familien er pgrepet.

Det skal bli spennende f hre hvor pengene kommer fra.


Opprr mot Trond Automat

08.05.2007 @ 08:58

N har 204 ordfrere skrevet under p oppropet mot pengeautomater. De har 60 prosent av befolkningen bak seg i kampen mot kulturminister Trond Giske.

image276

N har 204 ordfrere skrevet under p oppropet mot Trond Giskes pengeautomater. Foto: Scanpix.

Fra 1. juli forsvinner samtlige av landets 12.400 pengeautomater. De blir forbudt, og spillavhengige over hele landet fr hjelp til f bukt med et problem som har ruinert dem, og som har delagt mange familier.

Men freden varer bare i et halvt r. Fra nyttr vil Trond Automat, eller Griske Giske som han ogs kalles, tvangsinnfre nye "snille" pengeautomater over hele landet.

Jeg har tidligere kritisert denne tvangsinnfringen, les bloggen her.

Mange av landets ordfrere ser ikke poenget med tvangsinnfre pengeautomater fra Norsk Tipping, og anfrt av ordfrer Tore Opdal Hansen i Drammen, krever de lokal vetorett mot automatene.

- Vi krever f lokal selvrderett i sprsmlet om utplassering av spille-/utbetalingsautomater i kommunene. Med andre ord at lokaldemokratiet skal f bestemme om man vil ha spille- /utbetalingsautomater og hvor mange, heter det i oppropet.

(Du kan lese hele oppropet her).

Arbeiderpartiet forsker svinge partipisken over egne ordfrere, men Hansen & co. lanserer n et smart mottrekk: P nettet kan du lpende flge med i hvilke ordfrere som nsker bestemme dette selv, oghvem som nsker seg nye automater i kommunen.

Velgerne i for eksempel Askim, Bardu og Bykle vil for eksempel ikke skrive under p oppropet om lokal rett til bestemme. Hele listen over automatvennlige ordfrere finner du her (trykk her).

Listen er ganske underholdende.I Vestfold har 86 prosent skrevet under, mens stfold er p bunn med 17 prosent. Bare en av fem Venstre-ordfrer nsker lokal selvrderett, men mer enn ni av ti KrF-ordfrere vil rske pengeautomatene ut fra stpselet.

Til n har alts 204 av 431 ordfrere skrevet under. Til sammen representerer de 2,7 millioner innbyggere. Det er en ganske formidabel motstand mot tvangsinnfre statlige pengeautomater.

Fr de viljen sin, forsvinner i hvertfall de 7.500 pengeautomatene som str i disse kommunene.


Forbud mot engangsgriller?

07.05.2007 @ 08:46
Engangsgriller er en sosial og fin oppfinnelse. Synd det er s mange idioter som bruker dem.

image275

Engangsgrill er en rviss, sosial slager - men ogs et enormt sppelproblem. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Et sikkert vrtegn i alle norske byer er flommen av engangsgriller som str igjen i parkene etter en varm kveld.

Hvert r selges 1,0 - 1,5 millioner engangsgriller her i landet, og det antas at 90 prosent av alt sppel i norske parker er de sm grillene.

Om de sm eskene er en kulinarisk god oppfinnelse, kan sikkert diskuteres. Men tilgangen til sm griller for noen tiere, gjr det ihvertfall mulig for enhver invitere med noen venner til et hyggelig mltid i parken.

Helt problemfrie er de ikke. De svir fort bort gresset under grillen, og kommunene bruker rlig store belp p reparere bord og benker i parkene som er brannskadet.

Verst er det imidlertid at en forbausende stor andel av grillentustiastene innbilller seg at grillen kan fly til sppelbtta selv, alternativt at det er ansatt kommunaleryddehjelper for fjerne de uappetittelige restene etter festen.

Engangsgrillene har vrt en kasteball i lovverket. Norsk Naturvernforbund har lenge nsket et forbud, mens flere departementer har ivret for en spesialavgift som skal finansiere kommunenes opprydding etter park-festene. Pant har ogs vrt foresltt.

Iflge avisen Vrt Land bruker kommunene rlig rundt 10 millioner kroner p fjerne sppelet etter grillmltidene i det fri.

Det er deprimerende at ikke vi forbrukere klarer rydde opp i dette selv.

Mitt rd er ta en god kikk p grillerne neste gang du spaserer gjennom en park p kveldstid.

Om grillen str igjen p gresset neste morgen, vet du hvilken idiot du har som nabo.

hits