TV2Nettavisen

Norges dyreste frokost?

31.05.2007 @ 09:07

Oslo Lufthavn må være landets grådigste kafevert, eller finnes det noe annet sted i dette landet hvor to halve rundstrykker med brunost, et glass juice og en kaffekopp koster 118 kroner?

image292

Slik priser en monopolist: 118 kroner for en enkel frokost.

Det sies at Gustav Vigeland fikk inspirasjon til Monolitten da han knipset en femøre høyt i luften i Ålesund.

I så fall kunne det vært interessant å se hvordan de samme sunnmøringene takler møtet med Monolitten kafe på Oslo Lufthavn.

image293

Her er du i monopol-kapitalismens vold. (Foto: Oslo Lufthavn)

Eller hva synes du om følgende priser: Et halvt rundstykke med ost koster 29 kroner, juiceglasset friske 34 kroner, og man har ikke skam i livet til å unndra seg for mindre enn 26 kroner for en middelmådig kopp traktekaffe.

Monolitten drives av Select Service Partner, som er verdens største flyplassmat-kjede, og de er godt fornøyd med den tradisjonelle flyplasskafeen som ligger rett inn til venstre etter sikkerhetskontrollen.

Slagordet er creating a better experience. Ifølge SSP er "Monolitten er en spennende restaurant basert på et foodcourt-konsept som bl.a. serverer eksotiske varme- og kalde retter fra flere verdensdeler".

(Les presentasjonen her).

Eksempelet fra Gardermoen viser hvor galt det kan gå når offentlige oppgaver settes ut til private monopolister. Da nyter man godt av alle monopolets fordeler, og kan prise tjenestene skamløst.

Hver måned vandrer rundt 1,5 millioner passasjerer gjennom Gardermoen, og mange av dem må ha mat. I praksis har de ikke noe annet valg enn å legge 29 kroner på bordet for et halvt rundstykke med ost.

Flyplassen drives av Oslo Lufthavn AS, og de har satt ut mange av oppgavene til private bedrifter. Vekst i passasjertrafikken betyr klingende mynt i kassen. Fjorårets overskudd for Oslo Lufthavn var 645 millioner kroner - cirka halvparten gjennom avgifter krevd inn fra flyselskapene, mens resten er de mange små monopolene på flyplassen.

Parkering er en like lukrativt eksempel. Siste nytt der er at driverne har fjernet helgerabatter og krever høy pris - uten rabatter - hvis man bruker det nærmeste huset. Alle som har hentet noen på Gardermoen, vet at korttidsparkeringen trolig er landets dyreste.

Og igjen; har man noe valg?

Et enkelt forslag er å kalle en spade for en spade. Det eneste riktige må være å omdøpe Monolitten kafe.

Riktig navn må være Monopolisten.


Skole-eksempel på dårlig lov

29.05.2007 @ 10:44
Nå skal alle norske privatskoler bekjempes med alle midler. De eneste som skal få drive private skoler er religiøse aktivister eller forkjempere for alterantiv pedagogikk.

image291

Ønsker vi å forby alle andre enn religiøse og pedagogiske entusiaster å lage private skoler? (Illustrasjonsfoto)

Kompromisset mellom de religiøse og venstresiden blir trolig vedtatt i Stortinget 7. juni. Hovedfienden er folk som driver skoler for å tjene penger (som om det er noe galt). Ut til venstre forsvinner alle som ønsker privat skole som et alternativ, men som følger offentlig læreplan.

Vedtaket er ren ideologi, og man bruker harde virkemidler mot et problem som ikke finnes. Som om det er noe stort problem i Norge at rike kapitalister driver skoler med superprofitt.

Den eneste på venstresiden som nå ser vanviddet og som varsler utbrudd, er Senterpartiets Per OIaf Lundteigen. Han er sterkt uenig i en lov som nå vil ramme alle foreldredreve grendeskoler i utkant-Norge.

- Jeg er uenig i at man tar vekk den anledningen en til nå har hatt til å opprette foreldredrevne skoler uten å gå veien om et religiøst eller pedagogisk alterantiv, sier Lundteigen til Klassekampen.

Kampen mot friskoler er en del av Soria Moria-retorikken. Det tegnes bilde av skoleeiere som kun drives av profitt, og regjeringspartiene skaper frykt for at dette på sikt vil dra ressurser ut av den offentlige skolen.

Sannsynligvis blir effekten den motsatte, noe vi ser i barnehagesektoren. Uten private barnehager ville Kristin Halvorsens løfte om full barnehagedekning vært enda lengre unna. De fleste som har barn i private barnehager og firmabarnehager priser seg lykkelig over tilbudet.

I mange områder er det rift etter barnehagepersonale, og det har presset opp lønningene. Gjennom et privat alternativ for skolene ville vi også fått en sunn konkurranse og et korrektiv til den offentlige skolen. Vi har fått det innen medisin, og det har forbedret det offentlige tilbudet.

Det absurde med hele Privatskoleloven er at det skyter spurv med kanon. Hvorfor er en religiøs skole eller en skole drevet av noen sære pedagoger bedre enn en friskole drevet av entusiastiske lærere som ønsker å følge den offentlige læreplanen, men som samtidig ønsker å drive utenfor skolebyråkratiet?

Er det virkelig profitten som er farlig, så finnes det mye enklere metoder for å regulere eiernes mulighet til å ta ut fortjeneste.

Hvorfor det er så forferdelig at folk tjener penger på å drive skoler, er litt uklart for meg. Siden det uansett er et godt utbygget offentlig skolevesen, har alle foreldre alternativer til å kjøpe private skoleplasser. Hvis det går an å tjene penger i et marked hvor det offentlige tilbyr gratis tjenester, så værsågod for meg.

Den råeste effekten av loven som nå blir vedtatt, er at enkelte foreldre vil bli stilt overfor et umulig valg. Hva skjer når kommunen legger ned skolen i bygda og krever at barna reiser mange mil til den sentrale skolen?

Vi har allerede sett at lokale, religiøse ledere har fylt vakumet med å opprette religiøse friskoler. Og da må ikke-troende foredrene velge mellom å sende sine barn mange mil med buss, eller godta at de går på en religiøs skole i nærmiljøet.

Gratis tomt til Vålerenga og Lyn

25.05.2007 @ 09:50
I løpet av noen få år kan Oslo-området få tre nye fotballstadion for godt over en milliard kroner. Med litt flaks får byen et topplag også.

image289

I stedet for to nye arenaer i Oslo, kan Lyn og VIF vurdere løsningen i München.

Diskusjonen om Vålerenga Fotball skal få gratis tomt av Oslo kommune er smålig. Det blir for snevert å sammenlikne en fotballklubb med enhver annen privat bedrift. Et godt fotballag er en formidabel drivkraft for å skape tilhørighet - bare spør bergenserne og Brann.

Samtidig har Ullevaal Stadion helt klart utspilt sin rolle som en fungerende arena for klubbfotball. Når Lyn-fansen synger selvironisk om at "20.000 tomme seter heier på Lyn", forteller det at en Lyn-kamp aldri får den fortettede stemningen som skapes på en fullsatt arena.

Et halvtomt Ullevaal er fortidens klubbfotball. Dagens fotballfans ønsker moderne og mindre anlegg - bare se på Fredrikstad, Viking og Start. Uten gode stadion vil ikke fotballen henge med som underholdningsprodukt.

En by av norske og utenlandske innvandrere som Oslo trenger identitetsskapere. Og alle som har fulgt barnefotballen i hovedstaden vet at Lyn og Vålerenga har imponerende ungdomsavdelinger. Jeg vet ikke om mer vellykkete prosjekter for vellykket integrering og antrirasistisk arbeid.

Er ikke det verdt noe for politikerne i Oslo rådhus?

Det mest deprimerende med stadionplanene er hvor impotent samarbeidet ser ut til å være mellom Oslo kommune og fotballklubbene. Kontrasten til nabokommunen Bærum er skrikende. Der sikret fremtidsrettede politikere klubben tilgang til stadiontomt på Fornebu, noe som kan resultere i "Blue Dream Arena".

Vålerenga har omsider fått tilsagn til en tomt ved siden av Vallhall, og det kan ligge an til at klubben får overta tomten vederlagsfritt fra kommunen. Det skulle i så fall bare mangle.

På samme måte som det også bør være likebehandling hvis Lyn ønsker å bygge stadion. Fotballklubben på Oslo Vest har planer om en stadion til 400-500 millioner kroner, og ønskedrømmen er Frogner Stadion.

(Se innslag på Lyn TV her).

Alle moderne stadionplaner inneholder store arealer for kontorer og næringsformål. Selve gressmatta er ikke så dyr, det er tribuneanlegget og kontorene som virkelig koster. Men det er også her inntektene ligger, i tillegg til å ha arealer for å tilby sponsorer og VIP-tilskuere bekvemmeligheter de er villige til å betale for.

Skal Vålerenga og Lyn ha en fremtid, trenger de moderne stadion.

Så enkelt er det. Og det bør kommunen se sitt ansvar for å virkeliggjøre.

Likevel er det et tankekors at vi nå altså - kanskje - får tre stadionanlegg på noen få år, alt innenfor en radius på etpar mil. I midten ligger Ullevaal og Bislett.

PS: For å slenge en  håndgranat inn i planene, kan det jo være et spørsmål om man virkelig trenger to anlegg som skal brukes annenhver helg. I München er Allianz Arena hjemmebane for både Bayern Munchen og 1860 München. 

Der løser de identitet og farger ved et hypermoderne anlegg som bytter mellom blått og rødt (eller hvitt, når Tyskland spiller hjemmekamper der).

image290

Legg ned Konkurransetilsynet

24.05.2007 @ 09:08
Norge er i ferd med å skaffe seg ry som et u-land i konkurransepolitikk. Konkurransetilsynet er i ferd med å bli en vits som snart fortjener å få dø i fred.

image288

Konkurransedirektør Knut Eggum Johansen har det ikke lett.

De fleste moderne kapitalistiske land har sterkt fokus på konkurranse. USA er i så måte et godt eksempel. Anti trust-lovene førte til oppsplitting av oljeselskaper og teleselskaper, og har vært en plageånd for selskaper som IBM og Microsoft.

Årsaken er enkel: Som frihandelsfilosofen Adam Smith observerte for flere hundre år siden; der handelsfolk fra samme bransje samles, så er det for å konspirere mot folk flest. De vil som regel ønske å skape monopoler.

Smiths teori er bevist om igjen og om igjen, og derfor er de fleste tilhengere av frie markeder opptatt av at de må gå hånd i hånd med knallhard regulering av konkurransen. Monopoler er et onde fordi de over tid gir dårligere tjenester og høyere priser for forbrukerne.

I USA er eksempelet med Rockefellers Standard Oil mest kjent. Oljegiganten ble kjørt for retten og tvunget til å bli splittet opp i sju biter (Seven Sisters). Resultatet ble selskaper som Esso (Exxon), Mobil, Chevron og Amoco (idag BP).

Når vi ser hvordan et land som vektlegger fri handel bruker makt for å unngå monopoler, er det deprimerende å se hvor rått Konkurransetilsynet blir motarbeidet i den ene saken etter den andre.

Selv brukerne etterlyser mer makt i klypene; 77 prosent av dem ønsker at Konkurransetilsynet skal få sterkere virkemiddel i kampen mot ulovlig prissamarbeid.

Men politikerne har en tendens til å lukke ørene. Siste eksempel i en lang rekke er sammenslåingen av Hydro olje- og gass og Statoil til StatoilHydro. Resultatet blir et selskap som eier 80 prosent av olje- og gassproduksjonen i Nordsjøen, og som blir en totalt dominerende innkjøper av varer og tjenester.

På eget initiativ har Konkurransetilsynet begynt å se på saken, og tilsynet har sendt sine innspill til Forbruker- og administrasjonsdepartementet.

Men så skjer det oppsiktsvekkende. Brevet stemples hemmelig og legges i en skuff, og departementet svarer at "det ikke er noe behov for at norske konkurransemyndigheter gir kommentarer i saken".

Forsøket på å kneble tilsynet har naturlig nok ført til sterke reaksjoner: - Det er helt uten sidestykke, sier Børge Brende, tidligere næringsminister for Høyre, til Dagens Næringsliv.

- Implikasjonen er at det ikke har noen hensikt å spørre tilsynet fordi regjeringen allerede har tatt standpunkt og om nødvendig vil bruke sin instruksjonsmyndighet. Hva er da vitsen med å ha en fagmyndighet?, spør eks-næringsministeren, fortsatt ifølge Dagens Næringsliv.

Brende har helt rett. Enten får Konkurransetilsynet frihet til å opptre som en aggressiv vaktbikkje for fri konkurranse, eller så vår politikerne ha mot til å legge det ned.

Hydro på slaktebenken

23.05.2007 @ 09:35

Med staten som hovedaksjonær er Norsk Hydro slaktet og partert og solgt i småbiter. Det er sannsynligvis bra for både eiere og ansatte.

image286

Fabrikken på Trinidad var tidligere i Norsk Hydro, men er nå skilt ut og børsnotert i Yara. Foto: Yara. 

Det aller ferskeste salget er Hydro Polymers som selges til britiske Ineos for 5,5 milliarder kroner. De ansatte hadde foretrukket en norsk børsnotering, men næringsminister Dag Terje Andersen går langt i retning av å tro at de nye eierne faktisk har edle hensikter med sitt kjøp.

I så fall er det nye toner, for det klareste trekket ved det aktive statlige eierskapet er sutring og jammer hver gang en norsk bedrift selges til utenlandske eiere. Som om Hydro Polymers har en tryggere fremtid med Spetalen, Tvenge og Haudemann Andersen som storaksjonærer?

Faktisk har oppsplittingen av Norsk Hydro gått i et imponerende tempo. Listen over kjøp og salg er lang, så her er bare et lite utvalg:

- Gjødselsdivisjonen ble skilt ut som Yara, børsnotert og har tredoblet aksjeverdien på ett år.

- Olje- og gass er i praksis solgt til StatoilHydro.

- Og nå altså Hydro Polymers.

Med 48 prosent av aksjene kan ikke staten, representert ved næringsminister Dag Terje Andersen, være med på ferden - og protestere for hele verden. Vi må anta at den store eieren har vært delaktig og positiv til at den gamle industrigiganten deles opp i rendyrkede enheter.

Børsen jubler, ihvertfall. Vinteren 2003 svingte Norsk Hydro rundt 50 kroner på Oslo børs - i skrivende stund er aksjekursen 217 kroner. Statens andel av verdistigningen er 98 milliarder kroner.

Penger det også, og ikke så rart at Dag Terje Andersen nå virker noe mer positiv til at også utlendinger kan være gode eiere.

image287

Norsk Hydro-sjef Eivind Reiten er ansvarlig for en oppstykking av den halvstatlige bedriften - og har økt statens verdier med nær 100 milliarder de siste årene.

Så skulle man kanskje tro at Norsk Hydros toppsjef Eivind Reiten fortjener noen stjerner i boken, men så langt strekker ikke velviljen. Nå kommer de første signalene om at noen vil bytte ham ut som styreformann i StatoilHydro før den avtalte periodens utløp i 2010.

Som om oppsplittingen av Norsk Hydro har vært et sololøp.


Ingen skam å snu

18.05.2007 @ 10:31

Få timer før toppen av Mount Everest bestemte Cato Zahl Pedersen seg for å snu. Det var en voksen beslutning som viser at dømmekraften ikke er ofret på overmotets alter.

image284

Cato Zahl Pedersen på 8.300 meter. Foto: Unarmed Everest 2007

Tenk deg at du har trent og forberedt turen i et år, og at du har vært i steinura ved Basecamp i halvannen måte. Alt med ett mål for øyet: Å komme opp på den 8.848 meter  høye toppen.

Tenk deg videre at du er 250 meter fra toppen, at du er tidlig ute og at været er bra. Og at du mener å ha krefter til å fullføre turen og nå ditt mål.

Så kommer det to skyer på himmelen: Den ene er en illevarslende værmelding, den andre er at du står fast i kø for å forsere en høy knaus (Second Step) - og at all fornuft tilsier at de 45 minuttene med kø opp - og ned - er nok til at du har høy risiko for å bli fanget i den såkalte Dødssonen.

Ville du gått videre eller ville du snudd?

Dette var problemet Everest Unarmed 2007-ekspedisjonen måtte ta stilling til 16. mai. På forhånd hadde de klare regler for seg selv om når de måtte passere de ulike milepælene for å nå opp og ned i live. Og da tidsskjemaet sprakk på grunn av kø, valgte man å bruke fornuften.

- Hadde været slått til som spådd, ville det blitt massakre ovenfor Second Step. Mange ville ikke hatt sjanse til å komme seg ned, sier ekspedisjonsleder Odd Harald Hauge til Nettavisen.

I ettertid viste det seg at været ikke ikke ble så dårlig som fryktet, og de aller fleste kom seg opp på toppen.

- På egne vegne er vi bitre og skuffa over at det viste seg å være en feil beslutning å snu. Vi var på Second Step klokka halv fire på morgenen. Det er veldig tidlig på det punktet. Vi var alle i kjempebra slag.

image285

Fra First Step er det ikke langt igjen til toppen. Foto: Everest Unarmed 2007.

Tommelfingerregelen er man  bør være på toppen senest klokken 12.00, fordi det normalt blåser opp etter det - noe som gjør returen farlig. De fleste som dør på Mount Everst, dør fordi de begynner nedstigningen for sent.

Samme dag som Cato Zahl Pedersens ekspedisjon snudde, døde det tre klatrere på Mount Everst. Japaneren Youshitumo Okura (62) gikk samme løype, nådde toppen, men kollapset på vei ned - og døde. På sørsiden av fjellet døde to koreanere av steinras.

Det er en påminnelse om at det ikke er noen ufarlig parktur å komme seg til toppen av verdens høyeste fjell.

Det er også en påminnelse om at det viktigste ikke er å komme opp, men å komme levende ned igjen.


Offentlige skattelister er bra

15.05.2007 @ 22:56
Full åpenhet om skatt er en forutsetning for at folk flest skal ha tillit til skattesystemet. Derfor er det bra at regjeringspartiene nå gjør skattelistene offentlige igjen.

image283

Arbeiderpartiet og Marianne Agdestein gjeninnfører en åpenhet som har vært nesten ubrudt siden 1863. Foto. Arbeiderpartiet.

Åpenhet om netto inntekt, formue og skatt er en kvalitet ved det norske økonomiske demokratiet, og den har lange tradisjoner. Likevel valgte Bondevik-regjeringen i 2004 å innføre et underlig regime hvor skattetallene er offentlige noen få uker - for så å være hemmelig resten av året.

Begrunnelsen var blant annet å skjerme de rike for innbruddstyver. Argumentet er dårlig og vikarierende, siden det i så fall kun hindrer tyver som er våkne nok til å bruke ligningstallene - men samtidig søvnige nok til ikke å få med seg tallene i de tre ukene de dominerer samtlige norske nettsider, aviser og ukeblad.

Hvor de rike bor, er ingen hemmelighet i Norge. Så ulempen ved at tallene er åpne er mindre enn nytten av at alle og enhver kan se hva hver enkelt bidrar med til fellesskapet. Åpenhet muliggjør også journalistikk som avdekker og setter søkelys på systematiske skattefordeler til enkelte yrkesgrupper.

Skattepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Marianne Agdestein, er glad for at det igjen blir større åpenhet rundt inntekts- og skatteforhold.

- Åpenhet rundt skattelistene har tradisjoner i Norge helt tilbake til 1863. Vi mener at åpenhet rundt skattelistene er en form for samfunnskontroll med myndighetene som bidrar til offentlig debatt om skattereglene, særlig dersom det er store avvik mellom skattemessige forhold og virkelighetens verden, heter det i en pressemelding fra Arbeiderpartiets Stortingsgruppe.

Det er godt sagt, og for dem som fortsatt er bekymret for innbruddstyvenes nytte av tallene: Opplysninger om gateadresse og  fødselsdato blir ikke utlevert. Så da er selv de våkne innbruddstyvene like langt.


En fantastisk bragd

11.05.2007 @ 12:45
En gang i neste uke kan Cato Zahl Pedersen stå på toppen av Mount Everest. Det vil i så fall være en utrolig bragd!

image279

Det kan være et handikapp å mangle hender når du skal klatre til 8.850 meter....Foto: Odd Harald Hauge

Mount Everest er kanskje ikke fjellklatring i klassisk forstand, selv om det er enkelte svært bratte partier. Faren ligger i at alt er vanskelig og farlig 8.000 meter over havet, og rekken av dødsfall og mislykkede ekspedisjoner er lang.

image280

Fjellklatreren Jon Gangdal har vært der, og han tror Cato Zahl Pedersen kommer opp:

- Min erfaring om det å komme seg opp på høye fjell, er at nitti prosent sitter mellom øra, og ti prosent på resten av kroppen. Vel og merke hvis man er noenlunde godt trent, sier Gangdal.

(Du finner ekspedisjonens hjemmesider her).

I skrivende stund er Catos ekspedisjon, Unarmed Everest 2007, trolig i området mellom Advanced Base Camp og Nordskaret. Det er nå det gjelder. Planen er å stå på toppen om morgenen 16. mai.

image281

Organisatoren i Cato Zahl Pedersens ekspedisjon er Nettavisen-gründer Odd Harald Hauge. Morsomt er at også en annen nordmann med relasjon til huset - NA24-blogger Simen Mørdre - er på vei opp.

I følge bloggen hans venter Mørdre nå på været i Base Camp, etter å ha vært oppe på 7.500 meter.

Og det var ingen søndagstur:

- Etter å ha overnattet på 7500 meter er det lett å være her nede på Base Camp. Nå kan vi jogge rundt uten problemer. Min gruppe er spredd utover fjellet. De som ble høydesyke i begynnelsen av turen prøver nå å gå opp til Advanced Base Camp - og lenger opp - for å venne seg til høyden, slik vi har gjort, skriver Mørdre i bloggen sin.

Mens Cato Zahl Pedersens ekspedisjon går fra nordsiden, velger ekspedisjonen til de erfarne klatrerne Eirik Tryti og Bjørn Arne Evensen den klassiske ruten sørfra.

De rapportere om tøffe forhold på 7.100 meter på sin nettside:

Det er så bratt at vi installerte tau til å binde oss i når vi skulle noen meter nedover for å gå på do! Mister en fotfestet her, er neste stopp bunnen av Lhotseveggen omlag 600 meter lavere...Vi hadde en dårlig natt. Livet er hardt på 7200m!

Det at så erfarne klatrere sliter, viser hvilken fantastisk prestasjon det vil være om Cato Zahl Pedersen kommer opp.

image282

Unarmed Everest 2007.

Fortsatt gjenstår de verste prøvelsene, og været er en tilfeldig faktor som kan ødelegget toppforsøket i siste øyeblikk. Det skal ikke bare vilje, fysikk og mot til - en god porsjon flaks må man også ha.

Cato Zahl Pedersen vil sikkert hate å høre det, men mange vil nok være enig i at han har gjort en fabelaktig innsats uansett om han kommer helt opp eller ikke!

Razzia som svir

10.05.2007 @ 09:09

Politiets razzia mot kriminelle gjenger og deres forretningspartnere er viktig. Når folk kjører rundt i dyre Porscher og har millioner i Brasil uten å kunne forklare opprinnelsen til pengene, kan ikke myndighetene lukke øynene.

image277

Verdier for nærmere 400 millioner kroner er beslaglagt av politiet.

Aksjonen kommer ikke en dag for tidlig, men det er grunn til å rose det norske og brasilianske politiet for å ha gjennomført en samordnet aksjon med over 300 politifolk i sving.

Hvitvaskingsmetodene som nå mistenkes er klassiske: Svarte penger lånes inn i eiendomsprosjekter, og de ferdige leilighetene kjøpes og selges i en serie transaksjoner  hvor det oppstår "hvite" gevinster.

Metoden egner seg spesielt godt i markeder hvor offentlige eiendomsregistre er dårlige, og ble for eksempel i en årrekke brukt på den spanske Solkysten.

Problemet for de involverte er at de ikke kan forklare opprinnelsen til pengene når politi og skattemyndigheter i flere land samordnet tråkler seg tilbake. Det spekuleres i ranspenger og narkotikapenger.

Når politiet ikke lykkes i å oppklare ran eller narkohandler, kan det være en vellykket strategi å gå etter pengene: Problemet for de kriminelle er at millionene før eller siden må frem i lyset hvis de skal ha glede av sin virksomhet.

- Aksjonen er ledd i et strategivalg hvor vi har satset på økonomisk etterforskning. Formålet er hovedsakelig å sikre og inndra verdier som antas å være utbytte fra kriminell virksomhet, sier politiinspektør Iver Stensrud, som leder Seksjon for organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt.

Les mer om gjengprosjektet her

Folk flest reagerer på at kjente kriminelle kjører rundt i kostbare biler, tjukke gullenker og har et pengeforbruk som ikke står i stil med 0 i inntekt i de offisielle ligningene.

Slikt blir mindre synlig i utlandet, og mange av dem valgte å emigrere til Natal i Brasil da søkelyset ble for sterkt i Norge. Nå har norsk og brasiliansk politi beslagt verdier for 400 millioner kroner i 15 eiendomsprosjekter, og 11 personer i den samme familien er pågrepet.

Det skal bli spennende å få høre hvor pengene kommer fra.


Opprør mot Trond Automat

08.05.2007 @ 08:58

Nå har 204 ordførere skrevet under på oppropet mot pengeautomater. De har 60 prosent av befolkningen bak seg i kampen mot kulturminister Trond Giske.

image276

Nå har 204 ordførere skrevet under på oppropet mot Trond Giskes pengeautomater. Foto: Scanpix.

Fra 1. juli forsvinner samtlige av landets 12.400 pengeautomater. De blir forbudt, og spillavhengige over hele landet får hjelp til å få bukt med et problem som har ruinert dem, og som har ødelagt mange familier.

Men freden varer bare i et halvt år. Fra nyttår vil Trond Automat, eller Griske Giske som han også kalles, tvangsinnføre nye "snille" pengeautomater over hele landet.

Jeg har tidligere kritisert denne tvangsinnføringen, les bloggen her.

Mange av landets ordførere ser ikke poenget med å tvangsinnføre pengeautomater fra Norsk Tipping, og anført av ordfører Tore Opdal Hansen i Drammen, krever de lokal vetorett mot automatene.

- Vi krever å få lokal selvråderett i spørsmålet om utplassering av spille-/utbetalingsautomater i kommunene. Med andre ord at lokaldemokratiet skal få bestemme om man vil ha spille- /utbetalingsautomater og hvor mange, heter det i oppropet.

(Du kan lese hele oppropet her).

Arbeiderpartiet forsøker å svinge partipisken over egne ordførere, men Hansen & co. lanserer nå et smart mottrekk: På nettet kan du løpende følge med i hvilke ordførere som ønsker å bestemme dette selv, og hvem som ønsker seg nye automater i kommunen.

Velgerne i for eksempel Askim, Bardu og Bykle vil for eksempel ikke skrive under på oppropet om lokal rett til å bestemme. Hele listen over automatvennlige ordførere finner du her (trykk her).

Listen er ganske underholdende. I Vestfold har 86 prosent skrevet under, mens Østfold er på bunn med 17 prosent. Bare en av fem Venstre-ordfører ønsker lokal selvråderett, men mer enn ni av ti KrF-ordførere vil røske pengeautomatene ut fra støpselet.

Til nå har altså 204 av 431 ordførere skrevet under. Til sammen representerer de 2,7 millioner innbyggere. Det er en ganske formidabel motstand mot å tvangsinnføre statlige pengeautomater.

Får de viljen sin, forsvinner i hvertfall de 7.500 pengeautomatene som står i disse kommunene.


Forbud mot engangsgriller?

07.05.2007 @ 08:46
Engangsgriller er en sosial og fin oppfinnelse. Synd det er så mange idioter som bruker dem.

image275

Engangsgrill er en årviss, sosial slager - men også et enormt søppelproblem. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Et sikkert vårtegn i alle norske byer er flommen av engangsgriller som står igjen i parkene etter en varm kveld.

Hvert år selges 1,0 - 1,5 millioner engangsgriller her i landet, og det antas at 90 prosent av alt søppel i norske parker er de små grillene.

Om de små eskene er en kulinarisk god oppfinnelse, kan sikkert diskuteres. Men tilgangen til små griller for noen tiere, gjør det ihvertfall mulig for enhver å invitere med noen venner til et hyggelig måltid i parken.

Helt problemfrie er de ikke. De svir fort bort gresset under grillen, og kommunene bruker årlig store beløp på å reparere bord og benker i parkene som er brannskadet.

Verst er det imidlertid at en forbausende stor andel av grillentustiastene innbilller seg at grillen kan fly til søppelbøtta selv, alternativt at det er ansatt kommunale ryddehjelper for å fjerne de uappetittelige restene etter festen.

Engangsgrillene har vært en kasteball i lovverket. Norsk Naturvernforbund har lenge ønsket et forbud, mens flere departementer har ivret for en spesialavgift som skal finansiere kommunenes opprydding etter park-festene. Pant har også vært foreslått.

Ifølge avisen Vårt Land bruker kommunene årlig rundt 10 millioner kroner på å fjerne søppelet etter grillmåltidene i det fri.

Det er deprimerende at ikke vi forbrukere klarer å rydde opp i dette selv.

Mitt råd er å ta en god kikk på grillerne neste gang du spaserer gjennom en park på kveldstid.

Om grillen står igjen på gresset neste morgen, vet du hvilken idiot du har som nabo.

hits