TV2Nettavisen

Smart av Odfjell

31.05.2006 @ 14:30
Johan Fredrik Odfjell trekker seg som kandidat til styreledervervet i Statoil. Det var eneste riktige beslutning slik saken  har utviklet seg.

47380-93

Diskusjonen om ny Statoil-styreleder har vært underlig. Er en gammel, rundhåndet fallskjermavtale nok til å frakjenne kandidaten all moralsk dømmekraft?

Etter min mening er de fleste innsigelsene som er anført mot Odfjell ikke tunge nok til å ødelegge hans kandidatur faglig sett. Men samtidig har tilhengerne av Odfjell ikke tatt inn over seg at Statoil fortsatt er statsdominert. Kun å være faglig sterk holder ikke i en så viktig samfunnsposisjon.

Statoils styreleder må ha solid økonomisk kompetanse, men også fingerspissfølelse for å manøvrere mellom ønskene til selskapet og selskapets dominerende hovedeier, staten.

Man kan være for eller mot statlig eierskap - men når staten først eier 71 prosent, må man ha ambisjoner om å styre Statoil i ønsket retning. Ingen selskaper kan ha en dominerende hovedeier uten visjoner for selskapet.

Valget av Statoil-styreleder er mer enn å velge en kvalifisert person, det er også å velge en person som kan representere den dominerende aksjonæren.

I så måte var valget påfallende. Til nå er det lite med Odfjells karriere som bærer bud om at han vil være frontsoldat i den rød-grønne regjeringens ambisjoner om å drive en aktiv næringspolitikk.

Når Johan Fredrik Odfjells kandidatur umiddelbart skapte stor strid, var løpet kjørt. En ny Statoil-styreleder kan ikke begynne med en krig mot egne ansatte og LO.

Siden ingen andre hadde nødvendig handlekraft, løste Johan Fredrik Odfjell saken selv: - Jeg er opptatt av å gjøre det som er til Statoils beste. Slik situasjonen utviklet seg mener jeg at å trekke meg var det rette å gjøre, sier Johan Fredrik Odfjell i et intervju med NA24.

Saken vitner om dårlig forarbeid og en påfallende mangel på sosiale antenner både i valgkomiteen og hos olje- og energiminister Odd Roger Enoksen, som godtok forslaget.

Dersom valgkomiteen nå tvinges til å utpeke Marit Arnstad som styreleder (etter å ha uttalt at hun ikke er kvalifisert), så må  komiteen trekke seg. Da er de åpenbart på kollisjonskurs med hovedeieren.

Viktigst nå er at en ny Statoil-styreleder ikke blir en hastverk-rekruttering, men at man bruker den nødvendige tid til å finne en person som både har de nødvendige kvalifikasjoner - og som kan representere hovedeieren.

Forsvarssjefen retter opp

31.05.2006 @ 14:08
Nå har Forsvarsnett fjernet den manipulerende artikkelen. Det er bra. Den nye versjonen kan du lese her:

http://www.mil.no/start/article.jhtml?articleID=122293

Men ennå etterlyser vi svar fra forsvarssjef Sverre Diesen på hva han ville svart om han hadde fått uttale seg i saken, jfr. forrige blogg.


Juks fra Forsvarssjefen

30.05.2006 @ 20:48
Forsvarssjefen har fått blod på tann etter en seier i Pressens Faglige utvalg og feirer seieren med direkte manipulering på sitt offisielle nettsted.

47380-90

Bakgrunnen er en serie kritiske artikler om Forsvaret i TV 2 Nettavisen. Ikke på ett eneste punkt har Pressens Faglige Utvalg funnet grunn til å reise tvil om innholdet i TV 2 Nettavisens journalistikk.

Likevel skrev Forsvarsnett - det norske forsvarets offisielle informasjonstjeneste følgende på sine nettsider:

”Knusende dom for TV 2
TV 2 Nettavisen fremsatte blant annet grunnløse beskyldninger om at forsvarssjef Sverre Diesen skal ha gått bak ryggen på statsråden i Golf-saken. Tirsdag fikk forsvarssjefen medhold i sin klage til PFU.”

Faktum er altså at Pressens Faglige Utvalg ikke på noe sted skriver et ord om angivelige ”grunnløse beskyldninger”. Det vet selvsagt Forsvarsjefen, og etter vår mening kan ikke ordvalget betegnes som annet enn rent juks.

Faktum er også at Forsvarssjefen reiste en serie innvendinger mot våre artikler. På de aller fleste innvendingene ble han ikke hørt. PFU kritiserer Nettavisen på et enkelt punkt, og det er at han ikke fikk mulighet til å kommentere en konkret påstand.

47380-92

Om denne påstanden skriver PFU:

"Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 Nettavisen var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på forsvarledelsens håndtering av Golf-prosjektet og forholdet til den politiske ledelse i Forsvarsdepartementet. Utvalget finner også at redaksjonen måtte ha anledning til å gjøre en vurdering av bekreftede opplysninger som tilsa at det ville være dekning for å bruke en karakteristikk som ”bak statsrådens rygg”.

47380-91

Her er den opprinnelige artikkelen (trykk her)

PFU godtar altså at vi skriver at Forsvarssjefen gikk bak statsrådens rygg, men kritiserer oss for at han ikke fikk kommentere den konkrete påstanden.

Det tar vi til etterretning, og vi har publisert kjennelsen på Nettavisens forside (les her).

Du kan lese hele PFUs kjennelse her (trykk her)

Skrev vi så en rekke artikler uten å slippe Sverre Diesen til orde?

Tvert imot. I tre måneder forsøkte vi nærmest daglig å få kommentarer og intervjuer med Forsvarssjefen. På et møte før jul i 2005 sa jeg personlig til hans nærmeste rådgivere at våre spalter ville være åpne for en redegjørelse fra Forsvarssjefen.

Disse anstrengelsene for å få ham i tale, inkludert en åpen invitt til å skrive selv, ble konsekvent avslått. Aldri i Nettavisens historie har vi møtt en offentlig person som så konsekvent har nektet å svare på spørsmål personlig.

Denne strategien har nå gitt forsvarssjefen en delseier, og der har vi oss selv å takke. For selv om en person nekter å kommentere konkrete opplysninger 99 ganger på rad, kan vi ikke ta for gitt at han vil nekte også den 100. gangen.

Det er hva PFU kritiserer oss for. Verken mer eller mindre.

PS: Siden denne bloggen også blir lest av Forsvarssjefen, kan vi gjenta tilbudet fra før jul i 2005. Vi ønsker fortsatt hans personlige kommentar på påstandene i artikkelen ”Gikk bak ryggen på statsråden”. Det er ganske enkelt, Sverre Diesen kan bare skrive en kommentar i bunnen av dette innlegget.  Så får vi se om han benytter tilbud nummer 100.

20 nye år med bompenger

29.05.2006 @ 15:20
Bilistene i Oslo-området kan se frem til ytterligere 20 år med bompenger, hvis "Oslopakke 3" blir vedtatt. Samtidig vil bilistene betale milliardbeløp til folk som bruker buss og t-bane.

47380-89

Med 53,4 milliarder i total ramme er Oslo-pakken det største transportprosjektet i Norge noensinne.  Milliardstrømmen vil rydde opp i køer og forurensning, samt ruste opp t-banen og finansiere nye sykkelstier.

Her finner du bred informasjon om Oslopakke 3 (trykk her)

Mest løfterikt er at Oslo-pakken er tverrpolitisk og at Oslo og Akershus er enige om prioriteringene. Begge deler er viktig for å sikre at pakken blir vedtatt av lokalpolitikerne i høst.

Når Peter N. Myhre og Rune Gerhardsen begge kan skrive under, borger det for at de nødvendige tiltakene kan bli mer enn papirplaner.

Uten tverrpolitisk støtte har planen ingen sjanse til å bli akseptert av velgerne. I praksis er "Oslopakke 3" en ekstraskatt på bilistene i området de neste 20 årene. Prisen for å reise fra Asker til Oslo med bil blir 27 kroner.

Det er vanskelig å se hvorfor tvingende nødvendige samfunnsoppgaver i hovedstaden bør finansieres med en ekstraskatt i et land hvor staten sitter med 1.500 milliarder kroner på bok i utlandet.

Nå kan man svare at de som betaler også er de som drar nytte av tiltaket, men det er en sannhet med modifikasjoner.

For det første vil alle innbyggere i Oslo og Akershus dra nytte av bedre miljøtiltak, bedre veier og utbygget kollektivtransport - og ikke bare bilistene.

For det andre skal over fire milliarder kroner av bompengene brukes til kollektivformål. Bilistene skal altså sponse de som velger trikk, buss eller t-bane.

Med forbehold om at det er mulig å misforstå det relativt tynne materialet som hittil er lagt frem, ser det ut som om 12 milliarder kroner kommer fra staten, to milliarder kommer fra 75 øre ekstra på kollektivbilletter - mens resten - over 40 milliarder - kommer fra bilistene.

Disse veien blir køfrie (trykk her)

Oslopakke 3 blir det garantert bråk om, og det er bra. Men i valget mellom pest og kolera, må det aller viktigste være at det endelig blir gjort noe stort for å rydde opp transportproblemene og miljøutfordringene før de kveler Oslo-området.

Det tror jeg de fleste som står i endeløse køer på Mosseveien eller på E-18 til og fra Asker kan skrive under på.

Engler og demonisering

26.05.2006 @ 09:52
Dette er historien om en statsviter som trodde han så lyset, men som har forfalt til en primitiv form for demonisering: Han fortegner hva motstanderne mener og skaper unødvendige fiendebilder.

47380-88

Jeg snakker om Bent Sofus Tranøy og hans nye bok "Markedets makt over sinnene".

Både i boken og i lanseringen drar han frem en kvartett som angivelig er Markedets mørkemenn: Siv Jensen, Kåre Valebrokk, Trygve Hegnar og Gunnar "Nett på sak" Stavrum.

Dagbladet kastet seg på i lederen Marked og politikk:  - Med søvngjengeraktig automatikk forklarer de oss at hvis vi bare henviser de mellommenneskelige forholdene til markedet, er alle sorger slokket."

For å sitere tidligere storingspresident Guttorm Hansen: Det er ikke sant, men det er jaggu godt jugd!

Ironisk nok er avisen mer bekymret for at Arbeiderpartiets ledelse har hørt på disse demoniske tanker.
Markedets mørkemenn er tydeligvis avskrevet som håpløse kasus.

Nå har Valebrokk og Hegnar distansert seg fra merkelappen.

- Det er trist at en statsviter og forsker ikke kan lese, og det samme må vel kunne sies om Dagbladets lederskribent, men det forklarer kanskje at avisens opplag bare faller og faller, skriver Trygve Hegnar.

Mens Valebrokk konkluderer: -  Vi trenger en sterk stat som kan holde markedet under oppsikt og kontroll, vi trenger glassklare og forutsigbare regler og vi trenger markedet. Det vi er uenige om, er blandingsforholdet mellom stat og marked. Tranøy mener det har gått for langt i markedets favør. Jeg er ikke enig med ham i det. Det bør vi begge kunne leve godt med.

I boken er det særlig to saker som dras frem for å rettferdiggjøre at jeg er en markedets mørkemann: Støtten jeg ga Rune Hauge etter at han fikk godt betalt for å selge fotballrettigheter for en milliard kroner, og en påstand om at Kjell Inge Røkke og Petter A. Stordalen har tjent godt på å bruke dyre rådgivere.

Jeg vedkjenner meg begge påstander, men har vanskelig for å forstå  hvordan det skal rettferdiggjøre at jeg angivelig mener - sitat - "at hvis vi bare henviser de mellommenneskelige forholdene til markedet, er alle sorger slokket".

Tranøys største feil er at han fortegner motstandernes synspunkter og hamrer løs på fiendebildene. Jeg har til gode å møte en eneste person som tror på markedets velsignelse i ett og alt. I Norge er det bortimot universell enighet i at vi ønsker en politisk styrt velferdsstat og selv erkeliberalister vil mene at staten må spille en nøkkelrolle for å få markeder til å fungere.

I saken om Rune Hauge er min påstand at Norges Fotballforbund fikk flere hundre millioner kroner mer enn de forventet - og ville klart selv - selv om Rune Hauge fikk for mye betalt. Det går det an å være enig eller uenig i, men det er neppe noe godt eksempel på at markedet ikke virker. Tør noen påstå at Hauge ville gjort en like entusiastisk innsats mot timebetaling?

Det svenske fotballforbundet liker i hvert fall tanken på en milliard kroner, og støtter Hauge (trykk her). - Det er ulogisk å sette et tak. Jo mer han tjener, jo bedre er det, mener de.

Eksempelet med Røkke og Stordalen er heller ikke så godt: Ingen skal fortelle meg at ikke de to vurderer ned til siste krone om meglerne og rådgiverne er verdt pengene.

For å ta et annet eksempel: Paretos hovedeier Svein Støle har blitt mangemilliardær på aksjemegling. Den antatt beste kunden er skipsreder John Fredriksen.

Paretos kjernekvalitet er ikke at de arbeider hardere eller regner bedre enn andre meglerhus, men kanskje at de har bedre tilgang til store investorer enn konkurrentene. Når Fredriksen trenger ti milliarder kroner over natten, er Pareto hans førstevalg. Og det vet Pareto å ta seg betalt for, antakelig til Fredriksens store ergrelse. Vi andre trenger ikke bry oss.

For når både Svein Støle  og John Fredriksen har blitt søkkrike på Fredriksens oppbygning med Paretos hjelp, så kan det tenkes at det viser at grunntanken i markeder stemmer: Når noen gjør en handel, så er den bra for begge.

Faktisk mener jeg at problemet i norsk virkelighet er at vi ikke er ryddige i fordelingen mellom politikk og marked. Politikerne vil en vei, men bruker mekanismer som bringer oss motsatt retning:

- Vi delprivatiserer Telenor, men godtar at vi samtidig før et børsnotert monopol på viktig infrastruktur.

- Vi godtar at SAS får kjøpe Braathens, selv om Konkurransetilsynet sa nei.

- Vi innfører makspris på barnehager samtidig som vi ønsker å få opp barnehageutbyggingen.

Bernt Sofus Tranøy bommer kapitalt når han tror at noen tilber markedet. Alle innser at markeder har store mangler. Men frykten for å bruke markedsmekanismer er like uforståelig. I mange tilfeller er konkurranse og anbud nyttige virkemidler for å bringe oss dit vi vil.

Prøver og feiler seg til suksess

24.05.2006 @ 23:56
De kom ut fra Stanford med tomme hender og fulle hjerner. Nå har en ikke fullt så vanlig lederfilosofi gitt dem fulle lommebøker.

47380-87

Eric H. Schmidt og Larry Page på Zeitgeist. (Foto: Celina Midelfart)


Jeg snakker om Larry Page (33) og Sergej Brin (32), grunnleggerne som startet Google i 1998.

Du kan lese deres opprinnelige paper på Stanford om søkemotoren Google her.

Nylig hadde jeg gleden av å høre på Googles ledelse på deres årlige Zeitgeist. Denne gangen ble jakten på tidsånden holdt i Europa, nærmere bestemt på The Grove utenfor London.

Page er så avslappet som en god utdannelse, et klokt hode og en personlig formue på 70 milliarder kroner gir adgang til. Han fremstår som ydmyk og undrende, og er ikke redd for å gi innblikk i en lederfilosofi som ville skremt vannet av mange McKinsey-konsulenter:
- Google lanserer produkter lenge før de er ferdige til såkalt beta-testing.
- De yter ikke stor fødselshjelp, spedbarnet kastes rett ut til ulvene.
- Noen feiler og får dø – andre produkter viser et potensial.

Googles hemmelighet er satsingen de gjør når et produkt er levedyktig: - Det gjelder å satse på tingene som går bra, sa Larry Page.

Så enkelt, så vanskelig.

I dag er Google verdt 115 milliarder dollar. Nesten 20 ganger fjorårets omsetning og 78 ganger fjorårets netto overskudd. Begge deler viser at verdens skarpeste finanshjerner er villige til å satse enorme beløp på Sergej og Larrys prøving og feiling.

På scenen under Google Zeitgeist ble Page ledsaget av Googles tilsynelatende mer tradisjonelle toppsjef, Eric H. Schmidt.

Jeg skriver tilsynelatende, for Schmidt var ikke mer tradisjonell enn at han gikk inn i åpne diskusjoner med sin hovedaksjonær og visjonære grunnlegger. Schmidt forklarte smilende hva han mente, men medga  at ”vi gjør det på Larrys måte”.

Hvorfor denne voldsomme suksessen?

Bak Googles California-miks av høy intelligens og lav dresskode ligger en enorm vilje, kraft og fremtidsvyer. Hver dag behandler Googles servere rundt to milliarder søk. Få, om noen, i verden har tilgang til bedre data om hva som rører seg på nettet akkurat nå.

Wall Street satser pengene sine på at denne kunnskapen kan omsettes til utrolige beløp etter hvert som forretningsmodellen utvikles.

Og Google har innfridd med nye produkter i rekordtempo. Til nå har de blitt verdensledere på internettsøk og annonsering rundt søkeresultatene. Men de har også bildesøk, diskusjonsgrupper, en nyhetstjeneste, shopping-søkemaskinen (Froogle), lokale tjenester og gratisprodukter for mail, billedbehandlig og blogger - for ikke å snakke om Google Earth.

Noen av disse tjenestene tjener penger, andre skaffer brukere - og dermed omsetning indirekte. I mange tilfeller virker det som Google lanserer nye produktet lenge før de har en forretningsmodell på plass. Nå vil de for eksempel tilby hele San Francisco en gratis trådløst internettsone.

Googles filosofi er å samle all informasjon som finnes og gjøre den allment tilgjengelig. De mener selv at bare 10 % av all verdens informasjon er på internett, og derfor lager de tjenester som frister brukerne til å legge ut mer av sine bilder og tekster.

De vil digitalisere hele biblioteker og skaffe seg tilgang til bilder og video. En systematisering av all tilgjengelig informasjon og en utrolig strøm av søk gir Google muligheter til å utvikle forretningsmodeller vi ennå ikke har hørt om.

En av de Google-ansatte på konferansen sa det glassklart. Han hadde tre store opplevelser i livet: 1) Da han fikk innvandrertillatelse til USA 2) Da han ble tatt opp på Stanford 3) Da han fikk jobb i Google.

Selvsagt er det hype og salg av forventninger også i Googles sammenheng. Og ganske klart har selskapet mektige utfordrere som vil ta store biter av markedet. Det er nok å nevne forskjellige aktører som eBay, Amazon og Yahoo. - og  Microsoft vil neppe se verdensherredømmet forsvinne uten sverdslag.

Men i en verden av detaljerte planer og stive, formelle ledere er det forfriskende med en duo som krever at oppfinnelsene i Google virkelig skal forenkle ting og som tør å lansere nye tjenester uten å kjenne svaret på forhånd.

Til nå har det vært mer prøving enn feiling.

En bønn om lønnsnemnd

24.05.2006 @ 09:39
Når forbrytere slippes løs fordi politijuristene streiker, er det en bønn om lønnsnemnd. Det er selve kjernen i en statsmakt som rammes.

47380-86

Etter bruddet onsdag morgen gikk 125 politijurister og veterinærer ut i streik. Blir du utstatt for et innbrudd og fakker tyven, vil du oppleve at han slippes ut etter bare noen timer.


- Polititjenestemenn kan ikke holde noen arrestert mer enn fire timer. Så det betyr at en rekke vinningsforbrytere vil måtte løslates, sier politiadvokat Sjak Haaheim i politiadvokatenes streikekomite til TV 2 Nettavisen.

Akademikerne streiker for mer penger (her kan du lese hvem som blir tatt ut i streik). Ifølge Akademikerne er forskjellen mellom krav og tilbud cirka 12.500 kroner per år.

- Nå er jeg skikkelig forbanna, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne Stat, i en pressemelding.

Mest glad blir nok mange småforbrytere som skulle opp for retten i dag, og som kommer til stengt rettssal. Normalt er det stor knapphet på rettssaler, og vi kan bare drømme om kaoset som må ryddes opp i når streiken er over.

I Oslo tinghus stanser alle rettssaker hvor en politijurist skulle prosedert, og de får følge av kolleger i Salten, Sogn og Fjordane, Politiets utlendingsenhet og Kripos.

- Vi har en minimumsbemanning som skal sørge for at de mest alvorlige forbryterne, drapsmenn og voldtektsmenn, fortsatt blir holdt bak lås og slå, sier Haaheim.

Justisminister Knut Storberget sier at han vil følge utviklingen med argusøyne, og riset bak speilet er offentlig lønnsnemd for å beskytte liv og helse.

Vi er kanskje ikke helt der ennå, men en streik blant politijurister som setter forbrytere på gaten vil naturlig nok skape engstelse hos mange.

Lammer man mer av domsapparatet vil det fort bli en bønn om tvungen lønnsnemnd.

Farlig UDI-praksis

22.05.2006 @ 12:40
Skandalen i Utlendingsdirektoratet (UDI) er farlig fordi den viser et byråkrati som laget sin egen politikk, uten respekt for demokratiske spilleregler.

47380-85

Tidligere UDI-leder Trygve G. Nordby (bildet) får hardest medfart for å ha tøyd grenser.

Egenrådige byråkrater er ikke noe nytt, men det er viktig for spillereglene i et moderne samfunn at politikerne lager lover og politikk - og administrasjonen lojalt følger opp, uten å vurdere om de er enige eller uenige.

UDI-ledelsen har åpenbart gitt fullstendig mangel i politisk styring og laget sin egen innvandringspolitikk. 182 nordirakere ble innvilget opphold uten at det vær særskilte årsaker for det, klart i strid med norsk lov.

Hovedkritikken går altså mot tidligere UDI-direktør Trygve G. Nordby, men heller ikke hans høyre hånd og etterfølger - Manuela Ramin-Osmundsen - går fri. Nå trekker hun seg fra stillingen, men har fått en ny jobb i Utenriksdepartementet (trykk her)

47380-84

Granskingsrapporten etter skandalen (les den her) går langt i å mistenkeliggjøre hva Ramin-Osmundsen visste og ikke visste, men det blir med mistanken om at hun også var med på å lage den private invandringspolitikken.

- Etter kommisjonens syn er det også sannsynlighetsovervekt for at hun hadde kunnskap om direktoratets praksis, men at hun ikke forstod implikasjonene av dette, heter det i konklusjonen, som er ført i pennen av jusprofessor Hans Petter Graver.

47380-83

Kort og godt handler UDI-saken om 182 nordirakere som ikke burde fått opphold dersom UDI hadde fulgt politiske signaler og norsk lov. UDI-ledelsen kjørte sitt eget løp uten respek for demokratiske spilleregler.

- Den praksis som direktoratet la opp til, var åpenbart i strid med de politiske intensjonene som departementets politiske ledelse hadde, heter det i rapporten.

Det beste som kan komme ut av UDI-affæren er at tømmene igjen tydelig overleveres til politikerne.

Ser ikke skogen for døde trær?

19.05.2006 @ 17:41
I en uke hvor Oslo børs er rystet og nettavisene har satt stadig nye rekorder, presterer papiravisen Dagens Næringsliv å skrive en artikkel med titelen "Lite økonomikrutt på nett". Hvem tror de at de lurer?

47380-82


Det har gått en måned siden konkurrentene NA24 og N24 braket sammen i kampen om å bli landets største og viktigste økonomi-nettsted. Etter en måned er situasjonen denne:

* N24 har flest unike lesere, og har hatt over 500.000 forskjellige lesere innom siden på en uke.

* NA24 følger hakk i hæl: Siden har færre unike brukere, men flere trofaste. Derfor har den like mange besøk og leste artikler som N24.

* Både N24 og NA24 er rundt dobbelt så store som de neste konkurrentene, hegnar.no og dn.no.

Dette er udiskutable fakta, og de som vil ettersjekke påstandene kan lese trafikktalene selv hos TNS Gallup (trykk her).

Vi liker selvsagt vårt nettsted best, men med nøytrale øyne må det innrømmes at alle fire nettsteder har kvaliteter - og at nettet nå har økonomiredaksjoner som er blant landets største. Derfor tilbyr de også en strøm av nyheter, gode børstall-seksjoner og døgndekning.

På denne bakgrunn er det en ønskedrøm når papiravisen skriver om "lite økonomikrutt". Faktum er at de nye nettstedene på en måned har tatt solide jafs av lesermassen. 

Men enda viktigere; de siste dagene er det nettutgavene som har vært lest av folk som vil holde seg orientert om hva som skjer på børsen fra minutt til minutt.

Med oljepriser og utenlandske børser å forholde seg til kommer leserne mer og mer til å forlange næringslivsaviser som er ajour 24 timer i døgnet.

De store økonominettstedene blir neppe taperne i den kampen.

Videodømming må til

18.05.2006 @ 08:15
Den norske toppdommeren Terje Hauge kunne ødelagt Champions League-finalen ved flere feilaktige avgjørelser. Så tilfeldig kan ikke fotballen avgjøres i det som etterhvert har blitt en milliard-industri.

47380-81

Fotball er ikke lenger kun en morsom lek med lærkula. Det er også en kappestrid mellom profesjonelle aktører som bruker år av sitt liv på trening, finansiert av sponsorer og investorer som satser milliardbeløp.

Det har aldri tidligere vært så lønnsomt å jukse.

Pengestrømmen har gitt enorm utvikling på nesten alle andre felt enn dommernes muligheter til å ta de rette avgjørelsene. Klarest ser man misforholdet i fjernsynets muligheter til å vise omdiskuterte situasjoner om igjen og om igjen fra et utall ulike vinkler.

- Det målet var offside. Det er bevist på TV, sa Arsenal-trener Arsene Wenger om Barcelonas utligningsmål til 1-1.

Og Terje Hauge var ydmyk i forhold til sin feilaktige tidlige avblåsning som kostet Barcelona et mål: - Jeg må innrømme at jeg var litt for tidlig ute med å blåse, men jeg var fryktelig fokusert på det som skjedde. Keeperen tok mannen og fløyta gikk uten at jeg brukte tiden til hjelp for å se hvor ballen rullet videre, sier Hauge til VG Nett

Beholdningen etter Champions League-finalen er da:

- En feilaktig tidlig avblåsning som fratar Barcelona en scoring.

- To tvilsomme avgjørelser, som begge ga mål: Først frisparket da Arsenal scoret, deretter Barcelonas mulige offside.

- To tvilsomme gule kort.

Felles for flere av avgjørelsene er at spillerne er så gode til å filme at de faller som om de var skutt, selv om motstanderen ikke var nær dem. Det er lett å avsløre med video, og nesten umulig å se for en dommer.

Den åpenbare løsningen er å ta i bruk ny teknikk. Med sensorer og videodømming kan en rekke tvilsomme episoder avgjøres av et dommerpanel, slik det for eksempel gjøres i amerikansk fotball.

Ny teknikk vil kunne utrydde mange feilaktige off side-beslutninger og ikke minst straffespark-avblåsninger. Teknikken vil aldri erstatte en dommers subjektive vurderinger, men den vil gi dommerne atskillig bedre bakgrunn for deres meninger.

Å nekte å ta i bruk moderne hjelpemidler er ikke kjærlighet til fotball, det er omtrent like reaksjonært som å insistere på at langrennsløperne bør gå på treski og kun i klassisk stil - eller forby V-stil i hopp.

Utviklingen går videre,  heldigvis! 


Sunn børskorreksjon

15.05.2006 @ 19:25
Etter en stigning på 250 prosent de siste årene, tar Oslo børs en pust i bakken. Det er bare sunt i et klima hvor mange ferske investorer tror at alle piler peker til himmels.

47380-80

Siste ukes skinnende stjerne, REC, ble dagens taper. Slik er et marked som kjøper og selger forventninger.  Men hele børsen falt, og vi er enige med hedgeforvalter Peter Warren, som sier at den som ikke tåler fem prosents fall, har intet på børsen å gjøre.

Da Statoil-sjef Helge Lund la frem resultatet sist, siterte han en kollega fra bransjen. Han ble spurt av en reporter om hva han trodde om oljeprisen, og svarte: -Oljeprisen vil gå opp, og oljeprisen vil gå ned - ikke nødvendigvis i den rekkefølgen.

Det usikre i kommentaren belyser fundamentet for prisingen på Oslo børs: Dersom oljeprisen blir liggende stabilt på slike nivåer, kan vi vente enda en fordobling av børskursene. Men samtidig er det ikke så mange årene siden oljeprisen var nede i under ti dollar.

De fleste eksperter tar dagens kursfall ganske rolig. Og har du ikke kjøpt aksjer siden 1. april, skal det godt gjøres at du har tapt særlig.

I dag var det trolig kombinasjonen av fallende oljepris og svak dollar (var under seks kroner i morgentimene) som dro Oslo børs ekstra langt ned. Det var fall over hele Europa, men råvarebørser som Oslo Børs og Moskva falt sterkest.

Blant dagens største tapere er Oslo kommune. Som største aksjonær i Hafslund, som igjen er storaksjonær i REC, fikk kommunen i dag et verditap på en halv milliard kroner.

Det kan være verdt å legge seg i bakhodet for de ivrigste som tviholder på kommunens milliardinvestering i Hafslund, og som tror at den er risikofri.

Sikre gevinster finnes ikke.

Skatteflukten til Kypros

11.05.2006 @ 22:10
Skipsreder John Fredriksen har gjort alt for å unngå å betale skatt til Norge mens han lever. Når gjør han sitt for å unngå avgifter når han dør også.

47380-79

Ingen skal ta fra John Fredriksen at han er vår fremste kapitalist noensinne. Arbeidersønnen fra Etterstad på Oslo øst startet med handelsskole og to tomme hender, og eier i dag et imperium verdt 40 milliarder kroner innen tank, rigg, oppdrettsfisk og inkasso.

Lite tyder på at Storeulv har latt seg hemme av norske skatteregler. Derfor er også de siste dagers gråtetokter over utflyttingen litt uforståelig. Fredriksen tok utvandring i 1978 og har ikke betalt skatt til Norge siden.

Fredriksens bitterhet mot Norge stammer fra oljetyverisaken, der han måtte sone 104 dager i varetekt, mistenkt for oljetyveri og forsikringsbedrageri for over 50 millioner kroner.

Politiet hadde 37 tilståelser fra sjøfolkene ombord, men saken smuldret bort og endte med at John Fredriksen fikk en bot på to millioner kroner for å ha satt sjøfolkenes liv i fare ved å bruke råoljen ombord i tankene til drivstoff.

Da han slapp ut fra fengselet, dro han til Kypros for første gang. Senere er virksomheten i realiteten drevet fra Oslo, mens John Fredriksen stort sett har bodd i London og Oslo - med avstikkere til Marbella og Kypros.

Fredriksen har palasser alle steder, men det mest beskjedne er leiligheten utenfor Limassol på Kypros. Der er han da også omtrent aldri.

Ifølge det VG erfarer "planlegger John Fredriksen å bruke mer tid i denne boligen i årene som kommer". Det tror vi når vi ser det.

Årsaken til flyttingen er selvsagt arveavgift. Med en formue på 40 milliarder kroner, ville regningen teoretisk blitt på åtte milliarder. Det er riktignok bare teori, for gode advokater og det faktum at mye av formuen eies av kypriotiske stråmenn og Bermuda-selskaper ville garantert bragt regningen nedover. Men det kunne uansett fort blitt milliardbeløp.

Nå er også den bekymringen over.

Eller som det heter i VGs intervju med Storeulvs talsmann, Tor Olav Trøim, fra et restaurantbord i Brussel: - Vi feirer at vi er kyprioter.

Gratulerer!

Prinsippløst av Hagen

10.05.2006 @ 08:33
Er Stein Erik Hagen villig til å ofre alle prinsipper for å bli styreleder i Orkla? Spørsmålet er relevant etter at det har blitt kjent at Hagen har inngått en hemmelig pakt med de ansatte for å få deres støtte.

47914-2

Hagen er en lur rev, og han har åpenbart lyst til å bli Orklas styreleder. Denne lysten har de ansatte utnyttet til å skaffe seg et nakketak på den mulige nye styrelederen.

 - Vi har nå en avtale om hvordan Hagen skal oppføre seg som styreleder, bekrefter ansatterepresentant Aage Andersen.

Det er prinsippløst og farlig, og i strid med alle regler for hvordan makt skal fordeles i et norsk børsnotert selskap.

Mest åpenbart er hensynet til de andre aksjonærene: Hvordan kan noen kjøpe en aksje i Orkla uten fullt innsyn i hva avtalen mellom Orklas hovedaksjonær og de ansatte sier?

Det bør ikke være noen tvil om at Oslo Børs bør forlange avtalen på bordet.

Dernest er det vanskelig å tenke seg at Stein Erik Hagen kan fylle rollen som en uavhengig styreleder når han i praksis er i lomma på en interessegruppe. Dette er spesielt viktig så lenge avtalen er hemmelig. Er det Stein Erik Hagens oppfatninger man får høre i styret, eller er det talerøret for de ansatte?

- Som eierstyring står det til stryk, skriver redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse, og det er vi enige i.

Dristig VIF-trener

08.05.2006 @ 08:15
Vålerenga-trener Kjetil Rekdal spiller høyt når han truer med å si opp om ikke spillerne presterer bedre. Uten en markant forbedring de neste kampene, kan utsagnet komme tilbake som en bumerang.

47380-78

Fjorårets seriemester fikk plutselig alle bremser på i fjor høst, og begredelighetene har fortsatt i vinter og i starten av årets sesong. Det blir for enkelt å skylde på savnet av Steffen Iversen, VIFs nedtur begynte lenge før han forsvant.

Nå har lagets trener satt seg selv på oppsigelse.

I søndagens kamp mot Fredrikstad var prestasjonene på et absolutt lavmål. VIF var uttrygge bakover, og spilte uten mål og mening fremover. Selv en klassespiller som Christian Grindheim sliter med enkle ballmottak. Fredrikstad, som ikke har vært noe formlag til nå i år, vant sjansestatistikken 14 - 3, ifølge FXT.no.

Hvordan kan et lag med så mange gode spillere prestere så elendig kollektivt?

Det fotballfaglige skal vi herfra overlate til ekspertene, men Vålerengas start på sesongen sier noe om ledelse og kollektiv samhandling. Og ikke minst sier det noe om lederfilosofi når kapteinen på skuta truer med å mønstre av hvis ikke mannskapet begynner å jobbe.

Med Egil Drillo Olsen og Harald Aabrekk i trenerteamet råder Rekdal over noen av landets fremste fotball-kapasiteter. Han har "lilleulv" Tor Olav Trøim finansielt i ryggen og en stall som er blant de sterkeste i norsk Tippeliga.

- Spillerne gidder ikke yte noe utpå banen. Hvis de ikke skjerper seg, hvis de ikke er villige til å bedre seg, så vurderer jeg å trekke meg, sa Rekdal etter kampen.

Fredag venter Lillestrøm i årets hatkamp på Ullevaal.

Etter kampen venter pressen utenfor garderoben.


Penger ut av vinduet

05.05.2006 @ 10:57
Den rødgrønne regjeringen har fått mye kritikk for sine firmabiler. Mindre kritikk har vært reist mot noe som er både større og dummere: De betaler 3,5 millioner kroner for tre bokstaver på internett.

47380-77

De syv arkitektene i NAV må ha ledd hele veien til banken.

Her har de tegnet og slitt for å tjene penger, og så kommer staten med åpen pengebok. Ikke mindre enn 500.000 kroner til hver arkitekt for å gi fra seg navnet www.nav.no.

(Arkitektene er ikke dummere enn at de har tatt imot pengene og flyttet nettstedet sitt til www.nav.as. Nå er det bare å bestille noen kasser dyr chablis og feire norgesrekorden i tåpelig IT-kjøp).

Hvorfor var det så inderlig viktig for staten å skaffe seg akkurat det navnet?

Vel, man har opprettet en ny etat med det veltrufne navnet Ny arbeids- og velferdsforvaltning - altså NAV.
For de som måtte lure, er det en samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialetaten - altså en vekstnæring.
I år er det bevilget 700 millioner kroner for å gjennomføre NAV-reformen.

Og nav er jo et godt begrep. Ved å strekke betydningen litt kan man si at nav får hjulene til å gå rundt i det norske samfunnet.

Men altså, 3,5 millioner kroner for domenet?

For å være litt alvorlig:

- for det første ødelegger staten her hele prisnivået på slike domener. Normalt koster det noen titusener få få noen til å bytte nettadresse (hvis den er så lite viktig som i dette tilfellet).

- for det andre er ikke navnet så genialt. Og heller ikke nettadressen. Kunne man levd med www.nav.as (som arkitektene gjorde) eller en hvilken som helst annen forkortelse etter punktum, ville man fått det for noen hundrelapper.

- eller rett og slett det departementale www.navf.no, som foreslås på den ganske morsomme bloggen til IT-student George Gooding i Bergen.

Enda godt at oljepengene regner inn over landet.

En mini-blemme

04.05.2006 @ 08:26
Statsminister Jens Stoltenberg og to statsråder må levere tilbake tre firmabiler. Men de sitter igjen med et inntrykk av tuskhandel og at de har forsøkt å snike til seg noen ekstra fordeler.

47380-76

Et godt omdømme er tungt å skaffe seg, men lett å miste. Nå skal man ikke overdrive effekten av denne saken, men det er liten tvil om at Jens Stoltenberg har fått en ripe i lakken.

Ikke nok med at samtlige statsråder har privatsjåfør og egne biler - i tillegg har altså en liten kjerne skaffet seg private kjøretøy i tillegg på statens regning.

Statsministeren selv har kjøpt en Mini Cooper med 170 hester. Siden det meste annet topp-politikerne gjør er motivert ut fra hvordan de vil oppfattes, får vi tolke bilvalget dithen at han ønsker å signalisere en ung, urban, morderne og litt frisk stil.

At han samtidig ble oppfattet som litt vel kjapp i iveren etter å skaffe seg private fordeler, var neppe med i planen.

Dette er altså samme mann som syklet gjennom Nordmarka på vei til Soria Moria-forhandlingene.

Nå har statsrådene bestemt seg for å levere tilbake bilene, men det kommer etter at man først forsøkte seg med å innføre et pristak for firmabilene. 

Dermed gjenstår det naturlige neste trekket: Å vurdere om statsråder (og stortingsrepresentanter, for den del) trenger firmabiler for å utøve sine verv.

Hvis de ikke har saklig behov for bilene, bør man unngå slike frynsegoder.

Men trenger man bil, er løsningen som vi før har foreslått: Vedta klare og åpne regler på linje med de som finnes i de fleste private firmaer, og sett beløpsgrenser for hvor dyr bilen kan være.

Det ville nesten vært verdt pengene å se om Jens Stoltenberg igjen ville valgt Mini Cooper....

Yrkesforbud for polakker?

02.05.2006 @ 20:17
Statsminister Jens Stoltenberg vil innføre en 10 punkts-plan mot såkalt sosial dumping. Blir tiltakene effektive, kan resultatet fort bli yrkesforbud for tusenvis av ærlige arbeidsfolk som vil tjene godt på noen måneders arbeid i Norge.

47380-75

Stoltenbergs 1. mai-tale i Verdal var et nytt møte med retorikken om såkalt sosial dumping. Ordene høres forferdelige ut, men det er knapt velferden til snekkerne fra Litauen, Estland eller Polen som bekymrer.

Stoltenberg fikk selvsagt full støtte fra LO-leder Gerd Liv Valla, som i sin tale på Youngstorget sa seg "veldig glad for tiltakene som nå lanseres."

LO-lederens engasjent er forståelig. Hun får lønn av sine medlemmer. Og de er selvsagt ikke interessert i en bølge av arbeidsinnvandring med fagfolk som vil gjøre jobben billigere enn de norske.

At LOs medlemmer kjemper for sin sak, er vel og bra. Men det er ikke overbevisende når man fremstiller det som om det er de polske snekkernes sak man taler.

På mange måter har kampen mot sosial dumping sitt motstykke i norsk importvern og høye tollsatser på utenlandske jordbruksvarer. Vi verner norske bedrifter og arbeidstakere, og regningen betales av norske forbrukere.

Men det som er godt for de norske bøndene, er ikke nødvendigvis det samme som det som gavner jordbruket i mange u-land.

Hvis polakkene eller esterne blir fratatt sitt fremste fortrinn - nemlig at de er billigere - kan effekten bli at de ikke får jobbene de er ute etter.

I begge tilfeller blir regningen betalt av norske forbrukere - enten det er over skatteseddelen, eller som dyre matvarer eller kostbare håndverkstjenester.

Interessekamp er vel og bra, men kall det ikke sosial dumping.
 
I dag kan polske snekkere dra godt fornøyd tilbake til sitt hjemland med en solid slump penger etter å ha tjent ti ganger bedre enn hjemme i Polen. 

hits