TV2Nettavisen

Gavepakke til Vlerenga?

14.04.2008 @ 22:35
To skyteentusiaster pstr at gratis tomt til Vlerenga er gi bort 600 millioner kroner av skattebetalernes penger. La dem kjpe tomta for 550 millioner!

valle

Slik kan en ny Vlerenga hjemmearena se ut. Kilde: Oslo kommunes mulighetsstudie.

I hovedstaden er det stor strid om planene om la Vlerenga bygge nytt stadion p Valle Hovin. Et flertall av poltikerne vil gi klubben tomta gratis, mens Hyre og Fremskrittspartiet er skeptiske.

N har de ftt sttte av Ivar Strompdal og Carl Erik Sando - to kjente aksjeeksperter som i dag er forvaltere i Folketrygdfondet. At de ogs er skyteentusiaster og nsker at tomta skal brukes til skytehall i stedet, er allerede glemt.

Iflge Aftenposten Aften mener de to at tomta er verdt 600 millioner kroner, og formannen i Aktiv Skyteklubb (Ask) kaller det trafikkerte omrdet for "indrefilet" i Oslo.

Fr det meget luftige anslaget blir fasit, skal jeg gi de to ekspertene og Aktiv Skyteklubb en utfordring: Tilby Oslo kommune 550 millioner kroner for tomta!

Hvis de to analytikerne virkelig tror p egne beregninger, m det jo vre fristende putte 50 millioner kroner rett i lomma eller i skyteklubbens kasse.

N tror jeg neppe at to erfarne konomer som Strompdal og Sando virkelig mener at tomta er verdt en halv milliard og vel s det.

Leser man mulighetsstudiene som er laget, er regnestykket atskillig mer tvilsomt.

En investering p rundt to milliarder kroner m til for utlse verdien - og fagfolkene som har detaljvurdert utbyggingen viser regnestykker hvor lnnsomheten er marginal.

Selve stadion koster 560 millioner kroner, og er i seg selv et klart tapsprosjekt. Det som skal lfte omrdet i verdi er omfattende planer om bygge ut kontorer, hotell og boliger. Men de som tror at det uten videre str interessenter i k for bygge ut kontorer og leiligheter i dag, har fulgt drlig med i eiendomsmarkedet i Oslo den siste tiden.

P det atskillig mer attraktive Fornebu str leilighetene usolgt, og det er allerede store boligprosjekter i Valle Hovins nromrde.

Derforblir det tullball nr ledende politikere og kommentatorerkjper skytefolkets lse anslag og snakker som omtomten virkelig er verdt 600 millioner kroner. Selv opphavsmennene og Aktiv Skyteklubb opererer med s luftige anslag som "mellom 400 og 800 millioner".

Og da snakker de alts om en beregnetverdi etter at to milliarder kroner er investert i dagens usikre marked - og kontorene, hotellet og boligene er solgt.

Skal Oslo kommune tjene de forespeilte 600 millionene, m alts kommunen frst ta p seg en gigantisk risiko i bygge anlegget - eller finne en investor som tror p Strompdals og Sandos beregninger.

Dessuten m man ta med i vurderingen at tomtas verdi pvirkes kraftig om den reguleres til skytehall og fotballarena. Et salg m i s fall forutsette at kjper - hvem det n er - forplikter seg til bygge skytehall og fotballarena.

Klarer Strompdal og Sando kunststykket f noen investorer til bite p det agnet i dag og legge 550 millioner kroner p bordet til kommunen, s fortjener de sin milliongasje i Folketrygdfondet!

Inntil da kan man avskrive den psttte gaven p 600 millioner kroner fra Oslo kommune til Vlerenga som ren propaganda fra skyteentusiastene - og at det egentlige formlet med utspillet er sikre at det ogs bygges en skytehall.

En halv reform

11.04.2008 @ 07:29

Syv av landets strste partier er enig om en halv reform av statskirken: Den beholder alle pengene, men fr strre frihet til peke ut egne biskoper.

giske

Kultur- og kirkeminister Trond Giske har ftt Stortinget med p en halv reform av Statskirken. Foto: Guri Dahl, SMK.

Stadig flere er enige i at det er absurd knytte staten sammen til en religion. Samtidig er det underlig at et verdslig demokrati skal ha noe si i utnevnelse av kirkelige ledere.

Derfor er det et lite, men viktig skritt som n blir gjort med den skalte demokratireformen av Kirken.

(Du kan lese hele den historiske avtalen her).

Fortsatt vil det henge igjen grunnlovsparagrafer som eksempelvis krever at Kongen skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro, men Kirken fr n full rett til utvnevne biskoper.

I praksis ville det betydd at en folkekjr biskop som Gunnar Stlsett trolig ikke ville blitt utnevnt.

Partiene p Stortinget stoler ikke helt p hverandre, og spesielt stoler ikke Senterpartiet p at at Kirken virkelig pnes opp og blir demokratisk. Derfor har den halve reformen datostempling.

Fr 2012 vil Stortinget evaluere reformen, og riset bak speilet er stanse grunnlovsendringen som trengs for overfre makten fra regjeringen til egne, kirkelige organer.

Med debatter som synet p homofile prester og kvinnelige biskoper i friskt minne kan man forst Senterpartiets skepsis mot at reformen vil sikre en bred, folkelig kirke.

I dag er rundt 90 prosent av nordmenn medlemmer av statskirken, mens ikke mer enn 20-25 prosent bekjenner seg som aktivt troende. For folk flest er kristendom vel s mye kulturelt og historisk betinget, som religist. Man dper sine barn og gifter seg i Kirken, men tror ikke p Gud og Jesus.

Kirken kan naturlig nok ikke finne seg i at ikke-troende tar avgjrelser om religise lresprsml. Derfor er det gledelig at den n fr retten til utnevne egne biskoper - og dermed retten til velge en smalere, religis vei.

Mindre gledelig er at man ikke tok skrittet helt ut, og innfrer et varig og endelig brudd mellom stat og Kirke. Et brudd som ogs m innebre at Kirken selv tar ansvaret for finansiere sin virksomhet.

Det blir noe halvt over en reform hvor man beholder 3,9 milliarder kroner fra staten, men tviholder p retten til styre selv.


Nei til Troms-OL

08.04.2008 @ 09:05
Et stort flertall av befolkningen nsker ikke bruke 10 milliarder kroner p Troms-OL. Kan vi arrangere en folkefest nr folket som skal ha festen ikke vil betale regningen?

troms2

Fra Tromss sknad om statsgaranti for et OL i 2018.

Med afp-regningen p 100 milliarder friskt i minne m den rdgrnne regjeringen passe p s den ikke overtar Fremskrittspartiets rolle som overbudparti.

Den frste testen blir statsgaranti for arrangere olympiske leker i Troms i 2018.

Her m staten garantere for 16 milliarder kroner, og regnigen som lander hos skattebetalerne blir trolig minst 10 milliarder kroner.

Altfor mye, sier folk flest, og et klart flertall av befolkningen vil ikke at staten skal stille milliardgaranti for Troms-OL i 2018.

Sprsmlet Norstat stilte 10.000 nordmenn var om de er for eller i mot gi en statsgaranti p mellom 15,6 og 20 milliarder kroner.

- P landbasis svarer 52 prosent nei og 38 prosent ja, konkluderer NRK, som har bestilt underskelsen.


Motstanden er strst i Oslo, der 62 prosent svarer nei, og den er minst i Nord-Norge med 45, skriver NRK.

Slagordet for Troms-OL i 2018 er: "Sammen skal vi skape en grensesprengende idrettfest, og gi verden et yeblikk arktisk magi".

troms

Slik folkemeningen n str, skal det grensesprengende magi til fr folk flest tror det er vel anvendte penger arrangere Troms-OL. Og da er kanskje noe av vitsen borte?

Uansett m saken ned p bakken. Erfaringene fra Lillehammer er at et OL blir et flott arrangement som gir en mental innsprytning i en hel landsdel. Selv om man fr bygninger det er lite bruk for, vil det ogs bli investert store belp i infrastruktur. Derfor er det forstelig at flere i Nord-Norge nsker OL.

Men i bunn og grunn er det en idrettsfest som kan koste den norske staten 10-15 milliarder kroner - penger som ville gitt mye strre ringvirkninger brukt p annen mte.

De som tar seg rd til den festen, m slutte sutre over andres overbud.


Papirleserne dr ut

07.04.2008 @ 09:33
Papiravis-leserne dr ut, jevnt og trutt. Nye tall viser at nedgangen som har vart de 10-12 siste rene, fortsetter.

nettpapiraviser

Leserne fortsetter rmme fra papiraviser til nettaviser.

Jo eldre man er, desto mer tid bruker man p papiraviser.

Ni av ti nordmenn over 67 r holder fast ved den gamle vanen, mens det aldri har vrt frre under 45 r som tar fatt p den daglige papirbunken.

avislesing

Andel som leser papiraviser hver dag. Kilde: SSB.

Problemet er bare at for hvert r som gr, dr det ut et rskull avislesere - mens det kommer til et rskull av nettavislesere. Derfor faller ogs papiravislesningen - og det har den gjort siden internett kom i 1994.

Hvis utviklingen fortsetter kan det allerede neste r vre flere som leser nettaviser enn som leser papiraviser. I tidsbruk har nettet knust papiravisene for lenge siden.

I fjor brukte nordmenn i gjennomsnitt under en halvtime (29 minutter) p papiravisen - mens vi brukte over en time (62 minutter) p internett.

Her finner du tallene for Norsk Mediebarometer.

Denne linken gjelder
papiravisene - og her finner du tall for internett.

Det srgeligste for papiravisene er at publikum blir eldre og eldre.

Hvis du sammenligner brukertallene til norske papiraviser:

gamle avislesere
...med de tilsvarende tallene for internett:

unge nettlesere

..s trenger man ikke vre Einstein for sp hva som blir fremtiden.

Fantastisk vervepremie

03.04.2008 @ 09:31

Statsminister Jens Stoltenberg fikk hjelp av LO til bli valgt, men n betaler han tilbake s det monner. N blir det verdt rundt 600.000 kroner melde seg inn i en fagforening.

image032

Statens milliardpakke br gjelde alle, ikke bare LO-medlemmer. Faksimile: Dagens Nringsliv

Den rdgrnne regjeringen innfrer historiens strste vervepremie for fagforeninger, og det er staten - eller oss alle - som skal betale milliardregningen.

Forskjellen p de som har afp-ordning og alle andre blir s urimelig at seniorforsker Knut Red ved Frisch-senteret karakteriserer det som "en god vervepremie for LO" i Dagens Nringsliv.

I avisen legger han frem et regneekspempel som viser hvor urimelig forskjellen blir:

"En person fdt i 1948, som er enslig og som har 40 rs opptjening basert p en rslnn p dryt 330.000 kroner, vil f 146.000 kroner fra folketrygden hvis han gr av som 64-ring. Hvis han omfattes av Afp vil han f 58.000 kroner p toppen av dette".

I klartekst: En vanlig person fr 146.000 kroner i ret fra folketrygden. LO-medlemmer fr 204.000 kroner. Og det er staten som skal betale!

I prinsippet er det organisasjonsfrihet i Norge. Det betyr at hvem som helst kan lage en organisasjon, men ogs at man har frihet til st utenfor. I lovarbeidet heter det at "staten hverken juridisk eller faktisk skal ske pvirke arbeidstakernes og arbeidsgivernes deltakelse i organisasjoner".

Det er vanskelig se hvordan en vervepremie p 58.000 kroner i ret er i trd med dette prinsippet.

Knut Red beregner totalverdien p gavepakken til en fagforenings-pensjonist til 600.000 kroner.

Effekten blir enkel forutse:

Enten m alle melde seg inn i en fagforening, eller s m den gylne afp-ordningen gjelde absolutt alle - uansett om de er LO-medlem eller ikke.


68'ernes fallskjerm

02.04.2008 @ 09:04

De utskjelte 68'erne tar sitt siste stikk: Lnnsoppgjretgir dem en gylden fallskjerm i milliardklassen. Barna deres fr regningen.

statsministerstoltenberg2

Statsminister Jens Stoltenberg tar hele regningen for afp-lsningen. Foto: SMK.

Lnnsoppgjret mellom LO og NHO er i havn uten storkonflikt. Det er bra, og den avtalte rammen p 5,6 prosent er ikke overraskende i et brennhett arbeidsmarked.

I praksis betyr lnnsveksten at presset i norsk konomi ker, noe som isolert betyr hyere rente. Men det har ogs de fleste regnet med.

Den store diskusjonen kommer p afp-ordningen. Den strste taperen er regjeringen, som n m betale 2-5 milliarder kroner rlig for kjpe seg unna storkonflikt med LO.

Det gode med meglingslsningen er at hovedlinjene i pensjonsforliket gjelder:
- Alle kan g av ved 62 r.
- Det skal lnne seg arbeide videre.
- Man kan fritt kombinere lnn og pensjon (alts jobbe litt ved siden av pensjonen).

Men der stopper lyspunktene. Resten av lsningen er grunnleggende urettferdig for alle som ikke er med i LO/NHO-oppgjret og for alle som er fdt etter 1962. I praksis er det disse som m ta den rlige milliard-regningen som staten skal betale.

Partene skyver en gigantregning videre til fremtidens generasjoner, mens 68'erne - som har dratt nytte av vekst og velstand i hele sitt liv - fr full pott.

I et brev til partene garanterer statsminister Jens Stoltenberg rlige milliardbelp til alle som er fdt mellom 1948 og 1962 (mest til de eldste).

Generasjonen som n fr en gylden fallskjerm er fdt etter krigen. De fikk gratis utdannelse p pne universiteter, rimelig studiefinansiering, bolig i regulerte boligmarkeder, og negativ realrente gjorde det gratis lne penger.

Denne generasjonen sikrer seg n en gylden fallskjerm:Nr de blir 62 r fr de 10.000 kroner - skattefritt - fra staten hvert eneste r til de dr.

Men ogs p et annet punkt sikrer denne generasjonen seg en gunstig etterlnn, for s dra stigen opp etter seg. Det gjelder den skalte levealdersinnfasingen.

Nr folk lever lengre etter at de har sluttet arbeide, m et levedyktig system sikre atde oppsparte pensjonspengeneer nok til hele levetiden.

N utsetter man dennejusteringen til 2017 og lukker ynene for at dagens nesten-pensjonister vil leve lengre enn antatt.

I praksis betyr det at68'erne sikrer seg selv retten til bruke opp sparepengene, og overlater til fremtidens generasjoner rydde opp etter pensjonsfesten.


Suppe i sentrum

01.04.2008 @ 08:58
P 60-tallet hadde vi Supperdets fornyelige Balle Clorin. N har vi ftt Lotteritilsynets talsmann Rune Timberlid.


timberlid

Lotteritilsynets informasjonssjef Rune Timberlid. Foto: Lotteritilsynet

Offisielt skal Lotteritilsynet bekjempe pengespill.

Det er en viktig oppgave, men det blir litt hult nr det samme tilsynet er en ivrig forkjemper for statlige pengespill i beste sendetid p NRK.

I praksis bryr Lotteritilsynet seg mer om statskassen enn om de spillavhengige.

N har Nettavisen ftt Lotteritilsynet p nakken fordi vi har skrevet om en pokerturnering.

For vise "alvoret" vil Lotteritilsynet anmelde oss, men tilsynet i Frde klarer ikke engang sende inn anmeldelsen ordentlig.

Politiet hadde ikke hrt om anmeldsen fr Dagens Nringsliv ringte (gjett hvem avisen har ftt sin informasjon fra).

Informasjonssjef Rune Timberlid snakker alts med pressen fr tilsynet sender inn politianmeldelsen eller varsler oss som skal anmeldes.

Forrige gang Timberlid var i media med samme sak var 19. oktober i fjor. Heller ikke dengang snakket Lotteritilsynet med oss fr de rykket ut.

Og Lotteritilsynet har alts ikke tatt seg bryet med ringe oss for oppklare saken fr de n - angivelig - skal anmelde oss til politiet.

Det minner sterkt om Supperdet - eller som det heter p Wikipedia:


"Sketsjen er blitt den definitive parodien p overfldig konsulentvesen, og Supperd er et begrep i norsk sprk; det betegner et byrkratisk organ uten reell innflytelse eller funksjon."

Du kan se sketsjen her p YouTube.

Lotteritilsynets talsmann var siste gang i fokus da han i ekspressfart godkjente at pengespillet Keno kunne lanseres og markedsfres i beste sendetid p NRK. Det bingolignende pengespillet innbringer hundrevis av millioner kroner fra norske spillere.

Samme mann klarer alts bekymre seg over en pokerturnering p nett hvor det ikke koster penger delta, hvor man spiller med lekepenger og hvor det ikke er pengegevinst.

- Dette er det groveste vi har sett s langt, sier Timberlid til Dagens Nringsliv.

- Vi hper politiet tar denne saken alvorlig. Hvis ikke, vil det kunne fre til ytterligere vekst i det uregulerte pengespillmarkedet i Norge, noe som vil vre meget uheldig for spilleadferden i befolkningen.

Suppe i sentrum.


hits