TV2Nettavisen

Gavepakke til Vålerenga?

14.04.2008 @ 22:35
To skøyteentusiaster påstår at gratis tomt til Vålerenga er å gi bort 600 millioner kroner av skattebetalernes penger. La dem kjøpe tomta for 550 millioner!

valle

Slik kan en ny Vålerenga hjemmearena se ut. Kilde: Oslo kommunes mulighetsstudie.

I hovedstaden er det stor strid om planene om å la Vålerenga bygge nytt stadion på Valle Hovin. Et flertall av poltikerne vil gi klubben tomta gratis, mens Høyre og Fremskrittspartiet er skeptiske.

Nå har de fått støtte av Ivar Strompdal og Carl Erik Sando - to kjente aksjeeksperter som i dag er forvaltere i Folketrygdfondet. At de også er skøyteentusiaster og ønsker at tomta skal brukes til skøytehall i stedet, er allerede glemt.

Ifølge Aftenposten Aften mener de to at tomta er verdt 600 millioner kroner, og formannen i Aktiv Skøyteklubb (Ask) kaller det trafikkerte området for "indrefilet" i Oslo.

Før det meget luftige anslaget blir fasit, skal jeg gi de to ekspertene og Aktiv Skøyteklubb en utfordring: Tilby Oslo kommune 550 millioner kroner for tomta!

Hvis de to analytikerne virkelig tror på egne beregninger, må det jo være fristende å putte 50 millioner kroner rett i lomma eller i skøyteklubbens kasse.

Nå tror jeg neppe at to erfarne økonomer som Strompdal og Sando virkelig mener at tomta er verdt en halv milliard og vel så det.

Leser man mulighetsstudiene som er laget, er regnestykket atskillig mer tvilsomt.

En investering på rundt to milliarder kroner må til for å utløse verdien - og fagfolkene som har detaljvurdert utbyggingen viser regnestykker hvor lønnsomheten er marginal.

Selve stadion koster 560 millioner kroner, og er i seg selv et klart tapsprosjekt. Det som skal løfte området i verdi er omfattende planer om å bygge ut kontorer, hotell og boliger. Men de som tror at det uten videre står interessenter i kø for å bygge ut kontorer og leiligheter i dag, har fulgt dårlig med i eiendomsmarkedet i Oslo den siste tiden.

På det atskillig mer attraktive Fornebu står leilighetene usolgt, og det er allerede store boligprosjekter i Valle Hovins nærområde.

Derfor blir det tullball når ledende politikere og kommentatorer kjøper skøytefolkets løse anslag og snakker som om tomten virkelig er verdt 600 millioner kroner. Selv opphavsmennene og Aktiv Skøyteklubb opererer med så luftige anslag som "mellom 400 og 800 millioner".

Og da snakker de altså om en beregnet verdi etter at to milliarder kroner er investert i dagens usikre marked - og kontorene, hotellet og boligene er solgt.

Skal Oslo kommune tjene de forespeilte 600 millionene, må altså kommunen først ta på seg en gigantisk risiko i å bygge anlegget - eller finne en investor som tror på Strompdals og Sandos beregninger.

Dessuten må man ta med i vurderingen at tomtas verdi påvirkes kraftig om den reguleres til skøytehall og fotballarena. Et salg må i så fall forutsette at kjøper - hvem det nå er - forplikter seg til å bygge skøytehall og fotballarena.

Klarer Strompdal og Sando kunststykket å få noen investorer til å bite på det agnet i dag og legge 550 millioner kroner på bordet til kommunen, så fortjener de sin milliongasje i Folketrygdfondet!

Inntil da kan man avskrive den påståtte gaven på 600 millioner kroner fra Oslo kommune til Vålerenga som ren propaganda fra skøyteentusiastene - og at det egentlige formålet med utspillet er å sikre at det også bygges en skøytehall.

En halv reform

11.04.2008 @ 07:29

Syv av landets største partier er enig om en halv reform av statskirken: Den beholder alle pengene, men får større frihet til å peke ut egne biskoper.

giske

Kultur- og kirkeminister Trond Giske har fått Stortinget med på en halv reform av Statskirken. Foto: Guri Dahl, SMK.

Stadig flere er enige i at det er absurd å knytte staten sammen til en religion. Samtidig er det underlig at et verdslig demokrati skal ha noe å si i utnevnelse av kirkelige ledere.

Derfor er det et lite, men viktig skritt som nå blir gjort med den såkalte demokratireformen av Kirken.

(Du kan lese hele den historiske avtalen her).

Fortsatt vil det henge igjen grunnlovsparagrafer som eksempelvis krever at Kongen skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro, men Kirken får nå full rett til å utvnevne biskoper.

I praksis ville det betydd at en folkekjær biskop som Gunnar Stålsett trolig ikke ville blitt utnevnt.

Partiene på Stortinget stoler ikke helt på hverandre, og spesielt stoler ikke Senterpartiet på at at Kirken virkelig åpnes opp og blir demokratisk. Derfor har den halve reformen datostempling.

Før 2012 vil Stortinget evaluere reformen, og riset bak speilet er å stanse grunnlovsendringen som trengs for å overføre makten fra regjeringen til egne, kirkelige organer.

Med debatter som synet på homofile prester og kvinnelige biskoper i friskt minne kan man forstå Senterpartiets skepsis mot at reformen vil sikre en bred, folkelig kirke.

I dag er rundt 90 prosent av nordmenn medlemmer av statskirken, mens ikke mer enn 20-25 prosent bekjenner seg som aktivt troende. For folk flest er kristendom vel så mye kulturelt og historisk betinget, som religiøst. Man døper sine barn og gifter seg i Kirken, men tror ikke på Gud og Jesus.

Kirken kan naturlig nok ikke finne seg i at ikke-troende tar avgjørelser om religiøse lærespørsmål. Derfor er det gledelig at den nå får retten til å utnevne egne biskoper - og dermed retten til å velge en smalere, religiøs vei.

Mindre gledelig er at man ikke tok skrittet helt ut, og innfører et varig og endelig brudd mellom stat og Kirke. Et brudd som også må innebære at Kirken selv tar ansvaret for å finansiere sin virksomhet.

Det blir noe halvt over en reform hvor man beholder 3,9 milliarder kroner fra staten, men tviholder på retten til å styre selv.


Nei til Tromsø-OL

08.04.2008 @ 09:05
Et stort flertall av befolkningen ønsker ikke å bruke 10 milliarder kroner på Tromsø-OL. Kan vi arrangere en folkefest når folket som skal ha festen ikke vil betale regningen?

troms2

Fra Tromsøs søknad om statsgaranti for et OL i 2018.

Med afp-regningen på 100 milliarder friskt i minne må den rødgrønne regjeringen passe på så den ikke overtar Fremskrittspartiets rolle som overbudparti.

Den første testen blir statsgaranti for å arrangere olympiske leker i Tromsø i 2018.

Her må staten garantere for 16 milliarder kroner, og regnigen som lander hos skattebetalerne blir trolig minst 10 milliarder kroner.

Altfor mye, sier folk flest, og et klart flertall av befolkningen vil ikke at staten skal stille milliardgaranti for Tromsø-OL i 2018.

Spørsmålet Norstat stilte 10.000 nordmenn var om de er for eller i mot å gi en statsgaranti på mellom 15,6 og 20 milliarder kroner.

- På landbasis svarer 52 prosent nei og 38 prosent ja, konkluderer NRK, som har bestilt undersøkelsen.


Motstanden er størst i Oslo, der 62 prosent svarer nei, og den er minst i Nord-Norge med 45, skriver NRK.

Slagordet for Tromsø-OL i 2018 er: "Sammen skal vi skape en grensesprengende idrettfest, og gi verden et øyeblikk arktisk magi".

troms

Slik folkemeningen nå står, skal det grensesprengende magi til før folk flest tror det er vel anvendte penger å arrangere Tromsø-OL. Og da er kanskje noe av vitsen borte?

Uansett må saken ned på bakken. Erfaringene fra Lillehammer er at et OL blir et flott arrangement som gir en mental innsprøytning i en hel landsdel. Selv om man får bygninger det er lite bruk for, vil det også bli investert store beløp i infrastruktur. Derfor er det forståelig at flere i Nord-Norge ønsker OL.

Men i bunn og grunn er det en idrettsfest som kan koste den norske staten 10-15 milliarder kroner - penger som ville gitt mye større ringvirkninger brukt på annen måte.

De som tar seg råd til den festen, må slutte å sutre over andres overbud.


Papirleserne dør ut

07.04.2008 @ 09:33
Papiravis-leserne dør ut, jevnt og trutt. Nye tall viser at nedgangen som har vart de 10-12 siste årene, fortsetter.

nettpapiraviser

Leserne fortsetter å rømme fra papiraviser til nettaviser.

Jo eldre man er, desto mer tid bruker man på papiraviser.

Ni av ti nordmenn over 67 år holder fast ved den gamle vanen, mens det aldri har vært færre under 45 år som tar fatt på den daglige papirbunken.

avislesing

Andel som leser papiraviser hver dag. Kilde: SSB.

Problemet er bare at for hvert år som går, dør det ut et årskull avislesere - mens det kommer til et årskull av nettavislesere. Derfor faller også papiravislesningen - og det har den gjort siden internett kom i 1994.

Hvis utviklingen fortsetter kan det allerede neste år være flere som leser nettaviser enn som leser papiraviser. I tidsbruk har nettet knust papiravisene for lenge siden.

I fjor brukte nordmenn i gjennomsnitt under en halvtime (29 minutter) på papiravisen - mens vi brukte over en time (62 minutter) på internett.

Her finner du tallene for Norsk Mediebarometer.

Denne linken gjelder
papiravisene - og her finner du tall for internett.

Det sørgeligste for papiravisene er at publikum blir eldre og eldre.

Hvis du sammenligner brukertallene til norske papiraviser:

gamle avislesere
...med de tilsvarende tallene for internett:

unge nettlesere

..så trenger man ikke være Einstein for å spå hva som blir fremtiden.

Fantastisk vervepremie

03.04.2008 @ 09:31

Statsminister Jens Stoltenberg fikk hjelp av LO til å bli valgt, men nå betaler han tilbake så det monner.  Nå blir det verdt rundt 600.000 kroner å melde seg inn i en fagforening.

image032

Statens milliardpakke bør gjelde alle, ikke bare LO-medlemmer. Faksimile: Dagens Næringsliv

Den rødgrønne regjeringen innfører historiens største vervepremie for fagforeninger, og det er staten - eller oss alle - som skal betale milliardregningen.

Forskjellen på de som har afp-ordning og alle andre blir så urimelig at seniorforsker Knut Røed ved Frisch-senteret karakteriserer det som "en god vervepremie for LO" i Dagens Næringsliv.

I avisen legger han frem et regneekspempel som viser hvor urimelig forskjellen blir:

"En person født i 1948, som er enslig og som har 40 års opptjening basert på en årslønn på drøyt 330.000 kroner, vil få 146.000 kroner fra folketrygden hvis han går av som 64-åring. Hvis han omfattes av Afp vil han få 58.000 kroner på toppen av dette".

I klartekst: En vanlig person får 146.000 kroner i året fra folketrygden. LO-medlemmer får 204.000 kroner. Og det er staten som skal betale!

I prinsippet er det organisasjonsfrihet i Norge. Det betyr at hvem som helst kan lage en organisasjon, men også at man har frihet til å stå utenfor. I lovarbeidet heter det at "staten hverken juridisk eller faktisk skal søke å påvirke arbeidstakernes og arbeidsgivernes deltakelse i organisasjoner".

Det er vanskelig å se hvordan en vervepremie på 58.000 kroner i året er i tråd med dette prinsippet.

Knut Røed beregner totalverdien på gavepakken til en fagforenings-pensjonist til 600.000 kroner.

Effekten blir enkel å forutse:

Enten må alle melde seg inn i en fagforening, eller så må den gylne afp-ordningen gjelde absolutt alle - uansett om de er LO-medlem eller ikke.


68'ernes fallskjerm

02.04.2008 @ 09:04

De utskjelte 68'erne tar sitt siste stikk: Lønnsoppgjøret gir dem en gylden fallskjerm i milliardklassen. Barna deres får regningen.

statsministerstoltenberg2

Statsminister Jens Stoltenberg tar hele regningen for afp-løsningen. Foto: SMK.

Lønnsoppgjøret mellom LO og NHO er i havn uten storkonflikt. Det er bra, og den avtalte rammen på 5,6 prosent er ikke overraskende i et brennhett arbeidsmarked.

I praksis betyr lønnsveksten at presset i norsk økonomi øker, noe som isolert betyr høyere rente. Men det har også de fleste regnet med.

Den store diskusjonen kommer på afp-ordningen. Den største taperen er regjeringen, som nå må betale 2-5 milliarder kroner årlig for å kjøpe seg unna storkonflikt med LO.

Det gode med meglingsløsningen er at hovedlinjene i pensjonsforliket gjelder:
- Alle kan gå av ved 62 år.
- Det skal lønne seg å arbeide videre.
- Man kan fritt kombinere lønn og pensjon (altså jobbe litt ved siden av pensjonen).

Men der stopper lyspunktene. Resten av løsningen er grunnleggende urettferdig for alle som ikke er med i LO/NHO-oppgjøret og for alle som er født etter 1962. I praksis er det disse som må ta den årlige milliard-regningen som staten skal betale.

Partene skyver en gigantregning videre til fremtidens generasjoner, mens 68'erne - som har dratt nytte av vekst og velstand i hele sitt liv - får full pott.

I et brev til partene garanterer statsminister Jens Stoltenberg årlige milliardbeløp til alle som er født mellom 1948 og 1962 (mest til de eldste).

Generasjonen som nå får en gylden fallskjerm er født etter krigen. De fikk gratis utdannelse på åpne universiteter, rimelig studiefinansiering, bolig i regulerte boligmarkeder, og negativ realrente gjorde det gratis å låne penger.

Denne generasjonen sikrer seg nå en gylden fallskjerm: Når de blir 62 år får de 10.000 kroner - skattefritt - fra staten hvert eneste år til de dør.

Men også på et annet punkt sikrer denne generasjonen seg en gunstig etterlønn, for så å dra stigen opp etter seg. Det gjelder den såkalte levealdersinnfasingen.

Når folk lever lengre etter at de har sluttet å arbeide, må et levedyktig system sikre at de oppsparte pensjonspengene er nok til hele levetiden.

Nå utsetter man denne justeringen til 2017 og lukker øynene for at dagens nesten-pensjonister vil leve lengre enn antatt. 

I praksis betyr det at 68'erne sikrer seg selv retten til å bruke opp sparepengene, og overlater til fremtidens generasjoner å rydde opp etter pensjonsfesten.


Suppe i sentrum

01.04.2008 @ 08:58
På 60-tallet hadde vi Supperådets fornøyelige Balle Clorin. Nå har vi fått Lotteritilsynets talsmann Rune Timberlid.


timberlid

Lotteritilsynets informasjonssjef Rune Timberlid. Foto: Lotteritilsynet

Offisielt skal Lotteritilsynet bekjempe pengespill.

Det er en viktig oppgave, men det blir litt hult når det samme tilsynet er en ivrig forkjemper for statlige pengespill i beste sendetid på NRK.

I praksis bryr Lotteritilsynet seg mer om statskassen enn om de spillavhengige.

Nå har Nettavisen fått Lotteritilsynet på nakken fordi vi har skrevet om en pokerturnering.

For å vise "alvoret" vil Lotteritilsynet anmelde oss, men tilsynet i Førde klarer ikke engang å sende inn anmeldelsen ordentlig.

Politiet hadde ikke hørt om anmeldsen før Dagens Næringsliv ringte (gjett hvem avisen har fått sin informasjon fra).

Informasjonssjef Rune Timberlid snakker altså med pressen før tilsynet sender inn politianmeldelsen eller varsler oss som skal anmeldes.

Forrige gang Timberlid var i media med samme sak var 19. oktober i fjor. Heller ikke dengang snakket Lotteritilsynet med oss før de rykket ut.

Og Lotteritilsynet har altså ikke tatt seg bryet med å ringe oss for å oppklare saken før de nå - angivelig - skal anmelde oss til politiet.

Det minner sterkt om Supperådet - eller som det heter på Wikipedia:


"Sketsjen er blitt den definitive parodien på overflødig konsulentvesen, og Supperåd er et begrep i norsk språk; det betegner et byråkratisk organ uten reell innflytelse eller funksjon."

Du kan se sketsjen her på YouTube.

Lotteritilsynets talsmann var siste gang i fokus da han i ekspressfart godkjente at pengespillet Keno kunne lanseres og markedsføres i beste sendetid på NRK. Det bingolignende pengespillet innbringer hundrevis av millioner kroner fra norske spillere.

Samme mann klarer altså å bekymre seg over en pokerturnering på nett hvor det ikke koster penger å delta, hvor man spiller med lekepenger og hvor det ikke er pengegevinst.

- Dette er det groveste vi har sett så langt, sier Timberlid til Dagens Næringsliv.

- Vi håper politiet tar denne saken alvorlig. Hvis ikke, vil det kunne føre til ytterligere vekst i det uregulerte pengespillmarkedet i Norge, noe som vil være meget uheldig for spilleadferden i befolkningen.

Suppe i sentrum.


hits