TV2Nettavisen

Trenger vi flere veier?

28.04.2006 @ 09:32
Når du denne helgen har signert selvangivelsen og sukket over skattetrykket, kan du tenke på følgende: Norge har 1.300 milliarder på bok. Bør vi spare pengene i utlandet eller investere for fremtiden i Norge?

47380-74

Blant økonomer er det intet selvsagt svar på spørsmålet. I DnBNor går uenigheten helt til topps. Der advarer en sjeføkonom mot investeringer i Norge fordi det gir press i økonomien, mens den andre anbefaler at Norge øker investeringene i veier og annen infrastruktur med 50 milliarder kroner i året.

Det er to av landets beste og mest annerkjente økonomiske kommentatorer som tørner sammen i DnBNor. Bankens eksterne talsmann, Øystein Dørum, er i- følge Dagens Næringsliv - redd for at mer penger til veier nå, vil føre til mangel på arbeidskraft, press i økonomien – og indirekte rentehevinger fra Norges Bank.

Bankens interne rådgiver, Nils Terje Furunes, mener det vil være mer fornuftig å investere i for eksempel bedre veier enn å sette pengene i utenlandske aksjer.

Vi er enige med Furunes. I det lange løp må det være lurt å legge forholdene til rette for at vi kan leve av eget arbeid og egne bedrifter, enn å høste avkastning av virksomhet i utlandet. Med de ulemper norsk næringsliv har med sin beliggenhet i utkanten av Europa, må det være viktig å legge forholdene til rette ved gode veier, rask jernbane og et topp moderne telenett.

Sikkert er det i hvertfall at dine skattekroner ikke er tvingende nødvendige for å holde hjulene i gang i det offentlige. Om det likevel er smart med en slags tvungen sparing for fremtiden, er et annet spørsmål.

De fleste økonomer er redd for at politikerne heller vil øke bevilgningene til drift og forbruk, enn langsiktige investeringer. Og da er det ingen tvil om at presset i økonomien øker. Dørums poeng er at selv investeringer eller import av arbeidskraft vil bety økt press fordi man uansatt vil etterspørre norske tjenester.

Fasiten er altså ikke definitiv. Det kan være noe å tenke på mens man undertegner på ære og samvittighet.

Gambleren Kvisvik

27.04.2006 @ 09:21
Fotballspilleren Raymond Kvisvik må være en hardbarket gambler. Nå har han spilt høyt med sin egen troverdighet for å føre TV 2 bak lyset.

47380-72

Fotballinteresserte TV-seere må ha fått kaffen i halsen da de så gårsdagens TV 2 Sporten.

Hovedoppslaget var nyheten om irriterte supportere i Fredrikstad Fotballklubb som regelrett hadde begynt å rive huset til Kvisvik i misnøye over hans dårlige innsats på banen.

Både Kvisvik og flere sentrale personer i supportklubben "Plankehaugen" lot seg intervjue. En tilsynelatende rystet Kvisvik uttalte at hvis dette fortsatte, måtte han vurdere å flytte.

Du kan se innslaget her (trykk her).

Problemet var at TV-innslaget var en ren bløff, iscenesatt av Raymond Kvisvik og FFK-supporterne.

Starten på det hele var en artikkel her i TV 2 Nettavisen, der vi skrev at flere FFK-fans ville bli kvitt Kvisvik. Vår sak baserte seg på innlegg på FFK-supporternes uoffisielle side ffksupporter.net: - Det er på tide å løse Kvisvik fra kontrakten, og la han begynne livet som byggmester, skrev enn innsender.

Vår sak inneholdt også en kommentar fra talsmann Lars Thoresen i "Plankehaugen". Også han var enig i at Kvisvik til nå har spilt under pari, men at holdningen på nettforumet ikke ble delt av supporterne generelt. - Det har overhodet ikke vært en oppfatning blant våre lesere at Kvisvik bør løses fra kontrakten, uttalte Thorsen.

TV 2 Nettavisen står inne for vår sak. Du kan lese den her, døm selv (trykk her).

Det betente i situasjonen er at FFK-supporterne virkelig har stilt opp for Kvisvik, blant annet ved omfattende dugnadsarbeider for å bygge huset hans.

47380-73

- Det var en useriøs sak som kom rett i trynet på meg. Jeg var rett og slett sjokkert, sier Kvisvik til TV 2 Nettavisen.

Fotballspillerens neste trekk var å overbevise en serie medlemmer i supporterklubben om å stille opp på fjernsyn og lyve. Selv tok han frem sitt beste pokeransikt og lot seg intervjue. Resultatet ble innslaget som lurte hele TV 2 Sporten og halve Norge.

I så måte kan vi konkludere med at Raymond Kvisviks bløff gikk inn.



Tåler ikke firmabilen lyset?

26.04.2006 @ 13:38
I debatten om politikerne skal ha firmabil eller ei glemmes et viktig poeng: Har de ikke bruk for dem i jobben, skal de beskattes som lønn.

47380-71

Odd Roger Enoksens firmabil (foto: Volvo)


Bør en statsråd ha firmabil? Og, bør regjeringen ha en firmabilordning som setter grenser for hvor dyren bilen skal være, eventuell reduksjon i brutto lønn osv?

Det som begynte som en fillesak om Frp-leder Siv Jensens firmabil, har blitt en større, prinsippiell sak som rulles opp fra dag til dag. Felles for alle ordningene er en påfallende uvilje mot å ha klare linjer og åpne regler.

Ifølge VG kjører Senterpartiets Odd Roger Enoksen rundt i en Volvo XC90 (stor og treig), mens statsminister Jens Stoltenberg vil ha en liten og kjapp Mini Cooper.

Man kan selvfølgelig under seg over profilvalget til den antatt grønne senterpartipolitikeren, eller at forskjellen i bilmodell er på halv million kroner - i statsministerens disfavør.

Hardt presset gir statsministerens kontor ulne svar på hva som egentlig er ordningen, og slik kan det ikke være. Nå kaster grasrota i partiet seg på og krever at lederne leverer tilbake bilene.

Statsrådene er vel nå blant de aller siste i Norge som kjører med privatsjåfør, og kanskje må det være slik på grunn av sikkerhet. Om de har behov for en firmabil på toppen, er vanskelig å vurdere. Noen særlig kostnad å snakke om er det jo uansett ikke, spesielt ikke hvis man betaler skatt av ordningen.

Det sentrale er altså ikke om topp-politikerne bør ha firmabil på linje med mellomledere i svært mange norske bedrifter. Mener de at det er nødvendig, svelger vi gjerne den kostnaden.

Men tuskhandel i dølgsmål er ikke standen verdig.

Løsningen er meget enkel: Vedta en ordning som tåler dagens lys og legg den frem i full åpenhet.

Lurer kundene

25.04.2006 @ 07:50
Når du kjøper forsikring, er det for å få erstatning enkelt og greit hvis skaden først er ute. Nå viser nye tall at bransjen lurer kundene ved å nekte å punge ut i altfor mange tilfeller.

47380-70

Hver dag strømmer tusenvis av krav inn på pultene til saksbehandlerne i forsikringsselskapene. Deres vurdering betyr milliardutbetalinger hvert eneste år.

For kundene er det avgjørende at man har tillit til en fair behandling. Mye tyder på at det ikke alltid er tilfelle. I fjor fikk hver tredje kunde som var misfornøyd, medhold hos Forsikringsklagekontoret.

- Dette er et veldig høyt og bekymringsfullt tall, sier advokat Elisabeth Berthelsen ved Forsikringsklagekontoret til Bergens Tidende.

Hun frykter at det skjuler seg store mørketall: Kunder får uberettighet avslag på erstatning, men lar være å forfølge saken i feilaktig respekt for at selskapet har gjort en riktig vurdering.

Ifølge Bergens Tidende fikk 20 prosent av forsikringskundene i 1996  medhold i klagesakene. I fjor var tallet kommet opp i 33 prosent.

- Det som bekymrer oss er at det kan være en like stor feilmargin hos dem som ikke klager inn sakene sine, sier Berthelsen til avisen.

For kundene er det selvsagt umulig å vurdere om det ene selskapet er bedre enn det andre i å betale ut penger når ulykken først er ute. Som kunde vil man lett fokusere på pris, og glemme det som står med liten skrift.

Lærdommen av statistikken fra Forsikringsklagekontoret må være at man ikke har noen grunn til å stole på avslaget fra forsikringsselskapet. Faktisk lønner det seg ofte å klage, og det må være alvorlig for en bransje som lever av å selge trygghet og tillit.



Litt for hurtig rute

18.04.2006 @ 17:05
Hurtigrutens toppsjef gir seg etter seks uker og får tre millioner kroner i etterlønn. Mulig at det har en god begrunnelse, men Hurtigruten vil tape anseelse hvis man ikke legger kortene på bordet.

47380-69

Styreleder Ole Lund har vært vanskelig å få tak i etter at det ble kjent at Jan Kildal "fratrer av personlige grunner" etter halvannen måned. 

Partene er enige seg imellom om ikke å gi ytterligere opplysninger.

Dermed overlater man til spekulasjoner og folkesnakk, og medier langs hele kysten kan slå opp at Kildal får tre millioner kroner i lønn for seks ukers arbeid.

Vi kjenner ikke årsaken til Kildals avgang, men selskapet bør ha en god grunn til å betale tre millioner kroner i fallskjerm.

NHO, som ofte tar på seg å kommentere alle saker om fallskjermer, sier at de forstår at folk reagerer.

Ole Lund vil ikke si noe som helst til journalister som har fått tak i ham. - Vi har blitt enige med Jan Kildal om ikke å kommentere annet enn det som står i børsmeldingen, sier Ole Lund

Og Nordlys spekulerer i at hurtigruteselskapene i fjor hadde et underskudd på 500 millioner kroner.

Er det rart at det finnes et marked for informasjonskonsulenter?

Myk mot sine egne

12.04.2006 @ 10:08
Staten skal piske staten til å følge reglene for offentlige innkjøp. Det er bra, men en løsning som ville fungere bedre er å gi lederne personlig bøter hvis de bryter reglene.

47914-1

Når private bedrifter bryter lover og regler, fører det ofte til erstatningsansvar for ledelse og styret. Et eksempel er innsending av årsregnskap til Brønnøysund. Er man for sent ute, vanker det tusenvis i kroner i bøter for styreformannen.

I verste fall må styreformannen, ledelsen eller styrets medlemmer ut med 29.160 kroner personlig.

Har den regnskapspliktige ikke styre, vil det være deltakerne eller medlemmene og daglig leder som får ansvar for gebyret, heter det i regelverket.

I dette tilfellet får altså enkeltpersoner ansvaret for feil gjort av selskapet. Spørsmålet er hvorfor ikke samme logikk gjelder når staten straffer seg selv.

Et ferskt eksempel er nye regler for å skjerpe inn plikten til å følge reglene for offentlige innkjøp. Det er snakk om 200 milliarder kroner i året, så det er mye å spare på å sikre at det offentlige bruker anbud og kjøper fra billigste anbyder.

Riksrevisjonen har avslørt en rekke brudd på reglene, men de får ingen konsekvenser for personene som bryter regelverket.

Derfor foreslo en arbeidsgruppe med blant andre Økokrim, Riksadvokaten og Konkurransetilsynet, å innføre bøter som svir også for enkeltpersonene.

Når en statlig etat kjøper inn for hundrevis av millioner kroner uten anbud, må det være kjent for lederen, mente arbeidsgruppen.

Men byråkratene i departementet mener noe annet. Etter at Fornyings- og administrasjonsdepartementet hadde sett på saken, forsvant straffen mot lederne personlig.

Og høringsrunden, som stort sett gikk til slike personer, var naturlig nok enig.

Resultatet ble forslaget fornyingsminister Heidi Grande Røys la frem på fredag, og der er all straff av lederne borte.

Tilbake er kun de harde ordene:  "Innkjøp som skjer utan konkurranse, i strid med regelverket, kan verte straffa med eit gebyr på inntil 15 prosent av innkjøpets verdi. Føremålet er å motverke kameraderi og korrupsjon".

Resultatet ble at regjeringen  foreslår at det kun er de offentlige etatene som kan få gebyr, lederne går fri.

Håpet nå er at Stortinget er våkne nok til å være like hard mot egne ledere som mot lederne i private bedrifter.

For å motvirke kameraderi og korrupsjon.

Smålig av VG

12.04.2006 @ 09:31
Norges største avis er smålig når den bruker hele forsiden på å kritisere at Frp-leder Siv Jensen får firmabil på skattebetalernes regning. Hver eneste dag får løssalgsavisen atskillig flere penger fra skattebetalerne.

47380-68

En firmabil får VG til å bruke hele forsiden: "Siv Jensen (Frp) skal kjøpe seg en splitter ny firmabil til 350 000 kroner. Og du må ta regningen - som skattebetaler", skriver avisen.

Du verden.

Som om det er noe nytt at skattebetalerne betaler driften av Stortinget, inkludert stortingsrepresentantenes flyreiser og annen transport.

For vår del er det en fillesak, men vi kan benytte sjansen til å minne om et annet område hvor skattebetalerne betaler store beløp, og det er statsstøtten til løssalgsaviser som VG.

Ifølge Mediebedriftene var VGs løssalgsopplag i fjor 337.000 eksemplarer. Avisen koster ti kroner over disk, og de fleste andre varer som selges på denne måten ilegges 25 prosent merverdiavgift.

VG-kjøperne får altså en daglig statsstøtte på 842.500 kroner i momsfrittak. Hvis VG hadde vært momspliktig, ville staten fått inn avgifter nok til å kjøpe to firmabiler til Siv Jensen hver eneste dag.

Spesielt interessant blir dette med påskeavisen, som er hermetikk og som til forvekskling ligner et vanlig ukeblad. Mens ukebladene betaler moms, slipper VG og Dagbladet. Også denne statsstøtten er i størrelsen av to-tre firmabiler til Siv Jensen.

Snakk om å kaste stein i glasshus.

PS: Det er bare papiravisene som har momsfrittak. Nettavisene betaler moms som alle andre. Likevel vil vi være bemannet i hele påsken og servere friske nyheter. Er du på fjellet, kan du være fullt oppdatert ved å følge nyhetene på mobil (trykk her).

God påske!

Jansens fristelser

08.04.2006 @ 09:57
Streik er en rett, men ingen plikt. Og nå bør det være fred i SAS Braathens i lang, lang tid fremover.

47380-63

SAS-direktør Petter JAnsen har all grunn til å fortvile: Etter å ha ødelagt inngangen til påsken for 60-70.000 flypassasjerer, klarte partene i SAS Braathens å komme til enighet etter snaut to døgn med konflikt.

Det er bra, men fortsatt er det et alvorlig sykdomstegn at bedriften ikke ser ut til å kunne løse noen konflikter internt. Konfliktviljen ligner på et selvmord.

Lite ny informasjon har kommet på bordet siden bruddet tidligere i uken, og det må kunne konstateres at partene mislyktes totalt i de første forhandlingene. Det er et ansvar som påhviler begge parter.

Trolig hviler det meste av problemene i SAS Braathens på den forhastede sammenslåingen. Alt skjedde så raskt at man bestemte seg for å skyve en rekke problemer foran seg. Et sentralt problem er den store forskjellen i arbeidsbetingelser mellom de gamle SAS-ansatte og organisasjonen fra Braathens.

Når ansatte flere år etter en sammenslåing fortsatt betrakter seg som enten SAS- eller Braathens-ansatt, er det noe fundamentalt galt. I så måte er det en viktig jobb for SAS Braathens-sjef Petter Jansen å arbeide for sammenslåtte fagforeninger og felles tariffavtaler.

På den annen side er det litt naivt å tro at man uten videre kan bli enige om de dårligste betingelsene. Erfaringene fra en rekke andre fusjoner er at arbeidstakerne over tid ender opp med de beste ordningene fra begge sider.

Uttalelsen etter løsningen natt til lørdag tyder på at flyselskapet innrømte mer enn de fagorganiserte for å få en løsning.

Lik lønn for likt arbeid er et rimelig prinsipp, men det er litt påfallende at de kabinansatte fra SAS heller vil sammenlikne seg med SAS-pilotene enn med de kabinansatte fra Braathens.

Sannsynligvis er den beste langsiktige løsningen at de gamle SAS- og Braathens-foreningene går sammen. Til syvende og sist kan ikke en fagforening slåss mot sin egen bedrift ute å sage over greina de sitter på.

At man nå klarer å holde fred og løse konflikter internt får være en test på om SAS Braathens er liv laga. Vi flypassasjerer får prise oss lykkelig over at vi  har andre alternativer.

Selvmord i SAS Braathens

06.04.2006 @ 09:37
Du tror det ikke før du får se det: En streik rett før påske med gode sjanser til å ødelegge ferien for 190.000 passasjerer!

47380-62

Ikke rart SAS Braathens-sjef Petter Jansen er sur og ikke vil kommentere hvor mye bruddet koster selskapet økonomisk - Nå er jeg i såpass dårlig humør at det holder for meg, sier administrerende direktør Petter Jansen til TV 2.

Du kan følge utviklingen i streiken på Nettavisen (trykk her).

Noe er fundamentalt galt i flyselskapet, og det følger mønsteret fra andre, lite vellykete fusjoner. Det virker som om man ikke klarer å bygge sammen de to bedriftskulturene.

Det er betegnende nok de gamle SAS-kabinansatte som bryter, mens eks-Braathens-organisasjonen ble sittende på overtid. Derfor gikk flyene til Vestlandet og Nord-Norge i morges, mens de gamle SAS-rutene står.

Fra utsiden skal vi være forsiktige med å kommentere om det er rimelig eller ikke av de kabinansatte å bryte forhandlingene. Men kravet var i hvertfall høyt. SAS Braathens-ledelsen anslår det til en lønnsvekst på 10 prosent, og 22 færre arbeidsdager per år.

Norsk Kabinforening setter SAS Braathens på bakken, heter det i SAS Braathens pressemelding.

De kabinansatte svarer like uforsonlig: - Vi har en ledelse ikke er til å stole på, svarer de.

Og slik går dagene i SAS Braathens.

Men forskjell på krav og tilbud er ikke noe nytt i lønnsforhandlinger. Forskjellen på SAS Braathens og andre bedrifter er at man ikke ser ut til å kunne løse noen konflikter internt. Det går i rettssaker, meglinger, påfallende koordinerte sykdomstilfeller - og streik.

De eneste som ikke noen tar hensyn til er passasjerene. I dag står 28.000 av dem på bakken, og påsken nærmer seg raskt. Ringvirkningene av arbeidskonflikten treffer flere hundre tusen norske familier og bedrifter.

Streikerett er en demokratisk rettighet. Den vil ingen ta fra de kabinansatte. Men når inntrykket fester seg av et selskap i totalt anarki, kan heller ingen ta fra passasjerene rettigheten til å forlate SAS Braathens og velge flyselskaper som holder fred.

SAS Braathens er i ferd med å krige seg rett inn i skifteretten.

hits