TV2Nettavisen

Sikkert vrtegn

31.03.2008 @ 08:44
Like sikkert som at det er tid for sommertid, s kommer de frste avisoppslagene om ledernes lnnsfest. Og tallene viser aldri lnnen til ledere flest, men noen f, utvalgte toppsjefer.

image031

Sikkert vrtegn - oppslag om lederlnninger. Faksimile: Dagens Nringsliv.

Iflge nye tall fra Teknisk Beregningsutvalg hadde de 550 lederne i bedrifter med flere enn 250 ansatte ifjor en lnnsvekst p 21 prosent, eller 355.000 kroner, skriver Dagens Nringsliv.

Som sammenlikner det med en industriarbeider, som i fjor hadde 5,5 prosents lnnsvekst.

En ting at sammenlikningen er tilslrende: Hvis tallene er korrekt gjengitt, er den samlede lnnsveksten for de 550 lederne totalt 195 millioner kroner.

Om topplederne hadde sttt stille, ville alts dette knapt vrt nok til dekke en tiendedel av statens regning p LOs hovedkrav vedrets oppgjr - beholde LO-medlemmenes urimelige pensjonsfordel (AFP).

Les tidligere blogger om pensjonskravet her:
Refser LOs pensjonskrav
Hardt mot hardt
Velferd for alle eller bare LO?

Iflge Statistisk Sentralbyr var det 9.248 ledere i norske aksjeselskaper med minst 25 ansatte.

I 2006 (som er siste r i statistikken) var gjennomsnittelig lnn for alle norske ledere knapt 790.000 kroner - alt inkludert.

Den typiske norske lederen har edruelig lnn, arbeider hardt og har et stort personlig ansvar for smbedriften han (typisk) leder.

fremstille dem som lnnsbaroner er ren manipulering.

Refser LOs pensjonskrav

28.03.2008 @ 08:27

LO mter motbr for sitt knallharde pensjonskjr. N refses de av en av den rdgrnne regjeringens viktigste stttespillere.

borten moe

Faksimile: Aftenposten

- Hvis LO fr gjennomslag for sine krav, vil det aldri i verden vre penger nok til at dagens unge kan g av med god AFP nr de er 62. sier Senterparti-representanten Ola Borten Moe til Aftenposten.

Borten Moe har helt rett, og det er viktig at signalene kommer tydelig fr LO kaster landet ut i storkonflikt.

N m det settes hardt mot hardt fra Stortingets side. De m vise at statens milliarder skal brukes til lage en god pensjonsordning for alle - ikke bare LOs medlemmer.

Les tidligere blogger om denne saken:

Hardt mot hardt

Velferd for alle eller bare LO?

Fjern AFP-ordningen

Jens Stoltenberg nsker f den borgerlige opposisjonen med p bruke statlige milliarder til lse rets lnnsoppgjr. I praksis skal LO-medlemmer og andre fagorganiserte f bedre ordninger enn alle andre. Og de skalte sliterne som str utenfor AFP-ordningen vil i praksis vre med p spleiselaget fordi staten tar regningen.

- Jeg kan vanskelig, for ikke si umulig, se for meg at vi skal bruke statens penger til svekke det universelle i folketrygden, nemlig at den skal vre lik for alle, sier Borten Moe.

- LO krever solidartiet med sliterne. Men hva med de 40 prosent som ikke faller inn under AFP-ordningen? Det er mange hyst reelle slitere blant dem. Je g kan ikke se at det er spesielt solidarisk g in for et system der man skaper en pensjonsadel blant deler av befolkningen.

- Det vi bruker skattepengene p, br vre for alle,

Meget bra sagt, Ola Borten Moe!


Hardt mot hardt

27.03.2008 @ 08:59

LOhar maltden rdgrnne regjeringen inn i et hjrne i pensjonssaken. N br de borgerlige tvinge dem til finne en lsning selv.

statsministerstoltenberg2

Statsminister Jens Stoltenberg ber opposisjonen om hjelp til unng pensjonskonflikt og storstreik. Foto: SMK.

Det kan g mot storstreik i Norge om f dager. rsaken er at LO ikke vil finne seg i at Stortinget nsker en pensjonsreform hvor alle kan g av nr de blir 62, men hvor det vil lnne seg arbeide lenger.

Konflikten str om viktige prinsipper, og det er ingen grunn til at opposisjonen p Stortinget skal hjelpe regjeringen og LO ut av kattepinen de har satt seg selv i.

Derfor br ledende borgerlige politikere sl entydig fast at det er helt uaktuelt fire en tomme p pensjonsforliket.

LO har vrt ufravikelige i sine krav og de br fortelles klart at det ikke ligger noe statlig sikkerhetsnett i form av milliardbelp som vil redde dem ut av en storkonflikt.

Pensjonsforliket har noen viktige brebjelker som ikke m hules ut:

-De skalte sliterne - mange av dem uten AFP-ordning - kan g av nr de blir 62 r.
-Men det skal lnne seg fortsette arbeide i hel eller delt stilling.
-Rettigheter som betales av det offentlige skal gjelde alle, ikke bare LO-organiserte.

LO forsker sikre at deres medlemmer kan g av nr de blir 62, uten tape penger. Det m de gjerne kreve av arbeidsgiverne, men de kan ikke forlage at staten (les: alle andre) skal betale regningen.

Statsminister Jens Stoltenberg ser n at LO kjrer hardt mot hardt og at det vil komme til en frontasjon dersom ingen byer av. Derfor kontakten han igr opposisjonen p Stortinget for f spillerom til vike unna.

I praksis betyr det statlige milliarder til LOs medlemmer, og at Stortinget finner seg i at det er LO - og ikke dem - som lager pensjonsordningene her i landet.

Stoltenbergbr mte en stengt dr, og det br de borgerlige si klart fra om i god tid fr LO kaster landet ut i en storkonflikt.


Vandrende bomber

26.03.2008 @ 08:41
Rundt 400 somaliere skal sendes ut av landet, men vandrer rundt uten penger og arbeid. I gr ble en av dem siktet for drap.

somalia

Mannen, som angivelig ogs var blant dem som angrep Kadra Yusuf, skulle vrt utvist allerede i 2004. - Men p grunn av forholdene i hjemlandet har det ikke latt seg gjre, sier lederen for volds- og sedelighetsseksjonen i Oslo-politiet til Dagsavisen.

dagsavisen

Somalierne lever i en fortvilet situasjon. Enten er de nektet opphold i Norge eller s er de utvist p grunn av kriminelle handlinger. - De begr lovbrudd, fr ikke opphold, men s blir de ikke sendt ut heller. Det er en hpls tilstand.

- Uten ID-kort og bankkort, er valgmulighetene begrenset, sier Elvis Nwosu, som har arbeidet med denne gruppen, til Dagsavisen.

Flere av de utviste somalierne har vrt innblandet i alvorlig kriminalitet, og det mest kjente eksempelet er overfallet p Kadra.

De har ikke rett til vre i Norge, men vi sender dem ikke hjem igjen p grunn av situasjonen i Sr-Somalia.

Slik havner de i et juridisk ingengmannsland. Ikke sendes de hjem - og ikke fr de reelle muligheter til skaffe seg et lovlig levebrd i Norge.

Til overml er ogs somaliere den nasjonaliteten som har falt mest ut av arbeidsmarkedet. Hver femte person er arbeidsledig, viser tall fra Statistisk Sentralbyr.

Flere av dem har opplevd krig og voldshandlinger og sliter med psykiske problemer.

Det er humant av Norge la vre sende de 400 somalierne hjem til et hjemland i krig, men det er en livsfarlig situasjon la dem vandre rundtuten muligheter til leve et normalt liv.

- N skyver vi bare problematikken til andre steder, til psykiatrien, kriminaliet og til ofrene, sier Nwosu.

Oslo - lille Warszawa

25.03.2008 @ 10:25

Glem forestillingen om at Norge oversvmmes av mrkhudete, muslimske innvandrere. I virkeligheten er den typiske innvandrer en polskarbeider som tar med seg kona og hele familien.

murer

Frst kommer de mannlige polske arbeiderne - s henter mange av dem kone og barn. Foto: Colourbox.

Norsk debatt om innvandring handler ofte om rase og religion.

Men nye tall viser at mye er rasistiske fordommer: Det ikke er mrk hudfarge og islam som dominerer ved grensepostene.

rsmeldingenfra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at polakkene dominerer. De er som kjent hvite og ofte katolikker.

I fjor fikk 104.000 mennesker rett til opphold i Norge. Av disseskulle 80.000 folk jobbe eller studere. Hele 93 prosent av arbeidstillatelsene gikk til folk fra europeiske land.

innvandring

Kilde. UDI

Kun 5.750 mennesker fikk komme til Norge via asyl eller flyktningestatus.

Norge gjr alts forsvinnende lite for gi beskyttelse til flyktninger og andre forfulgte bak vre grenser.

Riktignok er 17.900 innvilget opphold for stifte familie, men heller ikke her stemmer forestillingene om at det er snakk om slektninger fra eksempelvis Pakistan.

Fakta er at familier fra Polen ker mest. I fjor var hver femte familiegjenforening fra dette landet. Halvparten var barn, resten var kvinner (97 %). Det typiske er alts at polakkene kommer hit for jobbe, og atmange av dem nsker ta med seg hele familien etterhvert.

Etter at Romania og Bulgaria ble med i ES-samarbeidet i august i fjor, har folk strmmet til Norge i strie strmmer. Innvandringen fra Romania er eksempelvis tredoblet fra ret fr.

Šimportere rimelige elektrikere, snekkere og rrleggere hjelper norsk konomi nr den er p kokepunktet.

Men et interessant sprsml er hva som skjer nr den norske hykonjunkturen er over.

Hvis vi ikke lykkes i integrere ogs innvandrerkvinnene i arbeidsmarkedet, skyver vi store problemer foran oss. Statistikken viser at kvinnelige innvandrere er mindre yrkesaktive enn menn.

Andre land som er mer kyniske - som Saudi-Arabia og Kuwait - pner grensene nr de trenger gjestearbeidere, og sender dem ut igjen nr behovet er over.

Hvis Norge har hyere humanistiske idealer m vi vise det i praksis nr vi har muligheten -som n under tidenes hykonjunktur.

Spass br vi ha lrt av arbeidsinnvandringen p 70-tallet.


Pensjoner i skatteparadis

14.03.2008 @ 10:08

Den norske eldreblgen skal finansieres med penger vi har tjent p investeringer i skatteparadiser. Norsk moral kommer til kort nr vi skal ut i den store verden.

kristinhalvorsen39753328x4368

Finansminister Kristin Halvorsen fr glede av milliardinvesteringer i skatteparadiser. Foto: Rune Kongsro

Oljefondet, eller det skalte Statens Pensjonsfond -utland, skal investere godt over 2.000 milliarder kroner over hele verden. De skal ha hy avkastning og lav risiko, og skal samtidig styre unna investeringer som strider mot norsk moral.

Tidligere har fondet styrt unna selskaper som driver med landminer og barnearbeid, men den moralske grensedragningen har blitt stadig snevere. Selv kjpesentergiganten Wal Mart har falt utenfor.

N viser det seg at Pensjonsfondet har saltet ned betydelig midler i skatteparadis.

Totalt 6,8 milliarder kroner er investert i selskaper registrert i stater som Norge definerer som skatteparadiser.

Som Nettavisen skrev mandag har Oljefondet blant annet investert penger inn i Liechtensteiner Landesbank, som er i fokus etter skatteskandalen i Tyskland.

P den ene siden vil investeringer i slike land kunne oppfattes som at Norge legitimerer landene, og indirekte en aktivitet som tar sikte p undergrave skatteregimene som holder de vestlige velferdsstatene oppe.

P den annen side vil vre fremtidige pensjoner bli lavere hvis vi plegger oss altfor strenge begrensninger.

Flere av norges mest kjente forretningsmenn - som Kjell Inge Rkke og John Fredriksen - har brukt skatteparadiser aktivt for bygge opp sine formuer. Det har skjermet mot innsikt og bidratt til at de har kunnet betale i nrheten av null skatt i lange perioder.

OECD har delt skattepardisene i to grupper: De som er pen for en dialog for pne for innsyn, og de som boikotter alle krav fra verdenssamfunnet.

Regjeringen har uttalt at den vil "vektlegge arbeidet med bekjempelse av skatteparadiser og kapitalflukt" og "lede an i den internasjonale kampen mot korrupsjon, hvitvasking av penger og kapitalflukt facilitert av skalte skatteparadis".

I en praktisk verden er det vanskelig dra moralen s langt at man svartelister alle skatteparadis. Da ville man for eksempel utelukke hele shippingnringen.

Men det er vanskeligere se at Norge br ha penger i de absolutte verstingslandene:

  • Andorra
  • Liechtenstein
  • Monaco

  • De br vi forbeholde for norske idrettskjendiser som Kjetil Andre Aamot.

    For si det med Aksel Lund Svindal: - Det er en grunn til at Monaco har det ryktet som det har, s det er klart at det ville lnt seg.


    Angst for private skoler

    12.03.2008 @ 08:40
    Kunnskapsminister Brd Vegard Solhjell (SV) har kamp mot private skoler som en fanesak. Han m vre meget godt fornyd med resultatene til den offentlige skolen.

    solhjell

    Kunnskapsministeren frykter private skoler.


    Etter den forrige regjeringens forsiktige pning for private skoler (de fikk ikke lov til ta utbytte), har den rdgrnne regjeringen satt p alle bremser. - Vi har stanset 140 privatskoler, uttalte kunnskapsministeren p en debatt i NRKs politiske kvarter.

    Solhjell tegner et skrekkbilde av profitthungrige investorer som skal tjene seg skkrike p drive skoler. Et slikt fiendebilde er helt skt og konstruert.

    Det er vanskelig drive en god privat skole med srlig overskudd, men vi har mange eksempler p at det gr an drive drlige offentlige skoler med underskudd.

    De som frykter private skoler hopper bukk over at noen av landets fremste utdanningsinstitusjoner er private. BI er for eksempel en privat stiftelse. Skolen hadde i 2006 over 18.000 studenter, men bare 17 prosent av inntektene kom fra staten. Likevel klarte BI et overskudd p 37 millioner kroner.

    Det er alts mulig drive en av norges fremste konomiutdannelser med overskudd - og det med private eiere.

    Ingen er tilhengere av gjre grunnskolen og videregende skole privat. Skillelinjen gr mellom dem som vil sette et absolutt forbud mot alt annet en religis forkynnelse eller pedagogiske eksperimenter - og dem som mener at noen f private skoler vil vre en positiv stimulans for den dominerende offentlige skolen.

    Underlig nok er det n fritt frem for Indremisjonen eller Steinerskolen, men strengt forbudt for BI lage barne- eller ungdomsskoler.

    Usympatisk hakking

    11.03.2008 @ 08:51
    Statsminister Jens Stoltenberg sier han skal "ta" Stein Erik Hagen. Vi br kunne forvente noe mer av en statsleder enn usympatisk hakking p enkeltpersoner.

    statsministerstoltenberg2

    Jens Stoltenberg gr ls p enkeltpersoner. Foto: Guri Dahl, SMK.

    Forrige gang Jens Stoltenberg angrep Hagen var med NRK p slep, og fjernsynsdebatten latterliggjorde den rike investoren.

    Les bloggen: Tre rd til Stein Erik Hagen.

    Men denne gang har statsministeren gtt for langt. N fremstr han som panisk, og det er lett f sympati for Stein Erik Hagen.

    I grsdagens VG kom statsministeren med kun en nyhet fra regjeringens budsjettkonferanse: Han skulle ta Stein Erik Hagen. - Jeg skal se om Hagen kan bidra med mer. Han kommer definitivt ikke til f noen lettelser, sa Stoltenberg til VG.

    vg

    Det er ikke akkurat statsmannstakter over en statsminister som blinker seg ut en navngitt fiende. Hvilken forbrytelse Hagen har gjort seg skyldig i, er vanskelig se. I fjor bidro hans familie og selskaper med 820 millioner kroner til statskassen, viser Hagens egne beregninger.

    Mulig det er for lite, men gjre mannen til en skyteskive er drygt: - Han gjr meg til en samfunnsfiende, er Hagens oppsummering i Dagens Nringsliv.

    dn

    Politisk handler saken om formueskatt, kapitalinntekter og spesielle regler som gjr at de rike ikke lignes for deres reelle verdier - men for den skattemessig beregnede formuen.

    Kapital mener Hagen er god for 24 milliarder kroner, mens ligningsformuen kun er 1,3 milliarder kroner. Disse hullene vil regjeringen n tette.

    Utfallet er litt underlig all den tid Arbeiderpartiet har enstor del av ansvaret for at Norge har vrt et skatteparadis for skipsredere og folk med hye formuer og kapitalinntekter. I praksis har partiet snakket om de rike, mentatt de hytlnte.

    At statsministeren har behov for snakke hyt om de rike, er forstelig. Men han br holde seg for god til blinke seg ut enkeltpersoner.

    - Husk at det var Stein Erik Hagen selv som tidligere i vinter valgte g til angrep p meg personlig og regjeringen, lyder forsvaret fra statsminister Jens Stoltenberg i Dagens Nringsliv.

    Syltynt.



    Nettavisens nye debattseksjon finner du her.

    Hyt spill om barnehagene

    10.03.2008 @ 10:13

    Regjeringen driver et hyt spill om private barnehager. Fra neste r vil den skyve fra seg det konomiske ansvaret for 108.000 barn som gr i de private barnehagene.

    solhjell

    Kunnskapsminister Brd Vegard Solhjell spiller hyt med de private barnehagene. Foto: Bjrn Sigurdsn, Scanpix.

    Et stort flertall av norske barnehager er private, og uten dem ville mlet om full barnehagedekning vrt en fjern drm.

    De private barnehagene drives stort sett av idealister, og de utgjr over 3.500 sm arbeidsplasser som holdes oppe av foreldrebetaling, dugnadsarbeid og offentlige tilskudd.

    private barnehager

    Men hverdagen er vanskelig.Kommunene srbehandler egne barnehager og ansatte. For hver 100 kroner som barn i offentlige barnehager fr, mottar de private kun 81 kroner, viser tall fra Private Barnehagers Landsforbund.

    I praksis betyr det en klar konomisk forskjellsbehandling mellom de som har offentlig barnehageplass, og de som har privat.

    Det eneste sikkerhetsnettet er et remerket driftstilskudd fra staten. De pengene kommer uansett hva kommunen mener. Dennee direktesttten vil regjeringen n fjerne og legger ansvaret p kommunene.

    Det blir som sette bukken til passe havresekken. De private barnehagene, som alts str for nr halvparten av alle barnehageplassene her i landet, frykter for sin konomiske fremtid.

    Slik de ser det, nsker kunnskapsminister Brd Vegard Solhjell (SV) fjerne den eneste sikkerheten de private barnehagene har, og det er loven som pbyr likebehandling av private og offentlige barnehager.

    Derfor er det n et opprop blant foreldre som har barn i private barnehager, satt i gang av Frode Kirkedam, som er far og styremedlem i Natvigheia foreldrelagsbarnehage, Arendal.

    - Vi som signerer dette oppropet krever at regjeringen stopper den usolidariske forskjellsbehandlingen av
    barn i private og kommunale barnehager. Vi ber om at regjeringen straks innfrer reell konomisk
    likebehandling av barn i alle barnehager, heter det i oppropet som n sendes til alle foreldrene.

    Du finner oppropet her.

    Jeg mener regjeringen er p ville veier og har latt seg forfre av ideologi. Det viktigste er ikke om barnehagen er privat eller offentlig, men om den tilbyr et godt pedagogisk opplegg for barna.

    De private barnehagene har samme krav til maksimalpris, tariff- og pensjonsavtaler og kvalitet som de kommunale barnehagene.

    Men likevel gir kommunene srfordeler til sine egne, uten ta inn over seg at de private barnehagene er helt ndvendige for f hverdagen til g opp for flere hundre tusen norske familier.

    Fr kunnskapsminister Brd Vegard Solhjell har 100 % offentlig barnehagedekning br han skrinlegge sitt hye spill med de private barnehagene.


    Nettavisen har en ny debattseksjon som du finner her.


    Tror ikke p avisene

    07.03.2008 @ 08:45
    Papiravisene mister fotfeste blant leserne, og n viser en ny underskelse at de fr mindre og mindre troverdighet hos folk flest.



    De fleste norske avisbedrifter har lagt om fra papir til bli multimediahus. De har vrt tvunget fordi leserne har valgt internett. Stort sett synker lesingen hos norske papiraviser med to prosent i ret (eller om lag et rskull). Det blr ikke noen stor fremtid av slikt.

    Men samtidig pgr det en religionskrig blant norske journalister. Den ene skolen utgjres av de tradisjonelle, og deres fanesak er at den gode artikkel m vre redigert av medlemmer av Norsk Journalistlag eller Norsk Redaktrforening.

    Frontlinjen gr akkurat n p nettdebatter, og tradisjonistene vil mye heller ha 100 redigerte innlegg som har passert et redaksjonelt nlye enn 100.000 innlegg fra ivrige debattdeltakere.

    De fleste nettredaktrene ser det annerledes, og fremtidsoptimistene blant dem ser en verdi i at folk flest kommer til orde, og i at selv utsagt man er uenige i eller som stter ens egne holdninger, br ha rett til fremfres.

    Publikum har svart med sine handllinger. Mens de fleste nettaviser fr tusenvis av leserbrev om dagen, sliter de fleste papiraviser med et ftall leserbrev til fylle sidene.

    Nettmediene har alts ikke bare tatt nyhetsformidlingen fra papiravisene, men er ogs langt p vei arenaen for debatt. I praksis har internett blitt et frigjrende medium som har latt den enkelte selv redigere sine ytringer, og samtidig gitt distribusjon gjennom et nettverk som treffer omtrent hele norges befolkning.

    I USA raser n en debatt om medienes dekning av Hillary Clinton vrs. Barack Obama, og selv mediene gr langt i innrmme at dekningen har vrt mer positiv for Obama. Ikke sjelden ser vi den samme kritikken fremfrt her i landet. I mange saker opptrer aviser og kringkasting som en flokk.

    Ogs her er internett en alvorlig utfordrer til medienes flertallsetikk. Lommemannen ble eksempelvis yeblikkelig identifisert p internett, og debatten om hvorfor Start-trener Stig Inge Bjrnebye mtte g er langt mer detaljrik p nettet enn i avisene.

    Dette skjnner publikum ogs, og en fersk underskelse fra USA viser at bde aviser og fjernsyn synker som en sten i publikums tiltro.

    Mens bare 30 prosent av befolkningen tenderer til tro p pressen, har 41 prosent av dem tro p internett. Og 54 prosent sier at de tenderer til ikke tro p pressen - mot bare 34 prosent p internett.

    Folk tror alts vesentlig mer p det de leser p internett enn p bildet de fr presentert i papiravisene.

    Det interessante ser ut til vre mistro mot selve redigeringen, alts de kollektive holdningene til mediehusene. To tredeler i en ny Harvard-studie viser at folk flest mener at tradisjonell journalistikk ikke har grep om hva amerikanerne nsker fra nyhetene.

    Og den skarpeste kritikkek kommer fra nettleserne. De mener tradisjonelle medier mangler empati og styres av politisk grunnsyn. Hovedkritikken gjelder store saker som Irak-krigen og presidentkandidat-nominasjonene.

    Tradisjonelle norske redaktrer og journalister klr i fingrene etter redigere internett, men kanskje de br bekymre seg litt over at publikum ser ut til bruke internett til skape sine egne massemedier?


    PS:

    Det er et klart flertall mot krav om obligatorisk forhndsredigering blant Norsk Redaktforenings medlemmer, heter det i et nyhetsbrev fra foreningen.

    Nrmere 70 prosent av de 137 ansvarlige redaktrene som har besvart en sprreunderskelse om forhndsredigering av nettdebatter sier nei til innfre et obligatorisk krav om dette i Vr Varsom-plakaten.

    Nrmere to tredeler av dem som ikke vil ha krav om obligatorisk forhndsredigering sier samtidig at det br stilles krav om obligatorisk registrering av alle deltakere p debattsider uten forhndsredigering, slik at disse kan identifiseres.

    God gammeldags floke

    06.03.2008 @ 09:10
    Mens OL-regningen tegner til bli over 20 milliarder kroner, er det full strid i toppen av Troms2018. Det varsler ikke godt for Tromss sjanse til f de olympiske lekene.

    stensbl

    Troms 2018s daglige leder Bjrge Stensbl slutter likevel ikke. Foto: Scanpix.


    To forhold ser ut til gjenta seg fra OL til OL:

    - Personkrangel og utskiftelser p toppen
    - Milliardoverskridelser og milliardunderskudd.

    Grsdagens farseaktige "jeg slutter - nei jeg slutter ikke" fra daglig leder Bjrge Stensbl er en klassisk god, gammeldags OL-floke til forvekskling lik stridigheten p toppen fr Lillehammer-OL.

    Dessverre handler den ikke om uenighet om selve prosjektet, men en personmotsetning mellom styreleder Petter Jansen og hans daglige leder.

    Jansen er misfornyd med at Stensbl opptrer som om Troms-OL er hans personlige verk, mens Stensbl p sin side ikke finner seg i bli offentlig irettesatt av sin styreleder.

    Og snn gr no dagan.

    Utfallet etter mtemarathonen i gr kveld er at partene fremstr felles utad, og Petter Jansen tegner bilde av konstruktive diskusjoner og heftig engasjement: - Vi m tle friske diskusjoner. Bjrge vet si fra, men m tle klare tilbakemeldinger, sier Jansen til Verdens Gang.

    En viktigere diskusjon n er om staten br garantere for et OL som tegner til bli langt dyrere enn de 16,3 milliardene som til n er den offisielle prislappen. Selv kulturminister Trond Giske tror ikke mye p den kalkylen: - Det blir i alle fall ikke billigere, sier Giske til VG.

    Det ville i s fall vre en olympisk prestasjon nrmest uten sidestykke. De aller fleste OL opplever bde kostnadssprekk og gigantunderskudd. Lillehammer-OL er i s mte et skrekkeksempel.

    Personkrangelen p toppen ker i hvertfall ikke sjansen for at Troms fr statsgaranti og OL i 2018.

    Velferd for alle eller bare LO?

    05.03.2008 @ 08:50

    Vrens lnnsoppgjr blir en test p om velferdsordninger er foralle, eller om LO-medlemmer skal ha srfordeler. Hvorfor skal lavtlnte slitere betale for LO-medlemmene?

    rdgrnne

    Klarer den rdgrnne regjeringen st p prinsippet om like pensjonsrettigheter til alle?

    Avviklingen av AFP-ordningen handler ikke om rettigheter til sliterne, men om forandre en grunnleggende urettferdig ordning hvor den tredelen av arbeidstakerne som ikke er fagorganisering m betale ytelsene til de som er organisert.

    Hvorfor staten skal betale to milliarder kroner i ret for gi LO-medlemmene bedre alderspensjon enn alle andre, er ubegripelig. S ubegripelig at Jens Stoltenberg og Bjarne Hkon Hansenvil sette foten ned.

    Aftenposten har i dag en artikkel som viser at rundt 700.000 arbeidstakere - det vil si nesten hver tredje arbeidstaker - ikke har rett p avtalefestet pensjon.

    De betaler sin skatt og sine trygdeavgifter, men de er ikke fagorganiserte. Og organisasjonsfrihet br vre et klart prinsipp i ethvert demokrati.

    - Det er urettferdig at de uten tariffavtale ikke fr AFP, og det er urettferdig at s mange kvinner faller utenom, sier en av de intervjuede til Aftenposten.

    Og det er nettopp hva saken handler om, men her gjelder det holde tunga rett i munnen.

    Kampen om AFP handler nemlig ikke om "sliterne", men om srfordeler for de fagorganiserte.

    Pensjonsreformen gir alle rett til g av nr de selv vil, men det er lnnsomt arbeide helt til normal pensjonsalder. Det blir en universell ordning som vil gjelde alle.

    S kan man gjerne mene at de som gr av ved 62 r uten vre ufre, br f mer utbetalt. Men pengene skal komme fra oss alle gjennom staten, s br velferdsordning gjelde alle - ikke bare de fagorganiserte.

    Det forhindrer ikke LOs selvflgelige rett til fremforhandle enda bedre avtaler for sine medlemmer. Men det m betales av arbeidsgiverne deres, og ikke av alle andre gjennom staten.

    Regjeringen br si nei til bruke vre alles penger til gi gode ordninger for kun to tredeler av skattebetalerne, og la de andre - indirekte - ta regningen.

    Det mest spennende i rets lnnsoppgjr blir derfor om den rdgrnne regjeringen lar seg utpresse av truselen om storstreik til fortsette en ordning som er grunnleggende udemokratisk og et klart brudd p retten til organisasjonsfrihet.

    Klarer statsminister Jens Stoltenberg st imot og st p sine prinsipper, fortjener han en stjerne i boken.


    Papirberget vi ikke nsker

    04.03.2008 @ 13:53
    Seks av ti nordmenn nsker ikke f telefonkatalogen tvangsendt p dra. Likevel sender Eniro ut 9,2 millioner kilogram papir, og svrt mye gr rett i spla.

    telefonkataloger

    Sannsynligheten er stor for at de fleste leserne av denne bloggen har ftt, eller vil f, den nye utgaven av Telefonkatalogen.

    En ny underskelse som Norsk Repsons har utfrt for Norges Naturvernforbund, viser at 61 prosent ikke nsker f noen slike kataloger. Av folk under 60 r betakker tre av fire seg for ta imot papirbunken.

    - Dette er et meningslst slseri. Hvis man ved en glipp hadde trykket dem p kinesisk, ville man neppe ftt mange klager, sier Sverre Stakkestad fra Naturvernforbundet til Aftenposten.

    I dag er reglene slik at du fr katalogen uansett om du vil eller ikke. Eneste mten slippe unna p er registrere seg. Det kan du gjre p Eniros hjemmeside eller p Gule Sider (som har gjemt bort sin reservasjon her).

    Naturvernforbundet mener det burde vrt omvendt, og at man heller br bestille katalogen hvis man tilhrer det mindretallet som ikke heller bruker internett eller mobil:

    - P den mten kunne vi ha redusert avfallsberget med mangfoldige tonn. Dagens ordning er mijfiendtlig. Katalogene blir trykket i Tyskland og Polen og fraktet p kryss og tverst av landet fr de fleste blir kastet rett i sppelet, sier Stakkestad til Aftenposten.

    Katalogene holdes oppe av annonsrer som bruker millionbelp p st i papirutgaver som ikke blir lest.

    Eniro stritter imot gjre det enklere slippe unna, og tjener gode penger s lenge vi alle fr katalogen tvangsendt p dra - fylt av reklame som aldri blir lest.

    hits