TV2Nettavisen

Historisk samarbeid

28.03.2006 @ 08:52
Landets fire største aviser utenfor Oslo går inn i NA24 for å skape hele Norges næringslivsavis. Målet er å skape landets største og beste nettsted for økononominyheter og næringsliv.

Nettet åpner for helt nye allianser. Det er i så måte historisk at landets største papirbaserte regionaviser nå trer inn i et landsdekkende økonominettsted.

Næringslivsavisen NA24.no AS får tre eiere: TV 2 Interaktiv (40 prosent), Aller Internett (20 prosent) og eierselskapene bak Fire Store, med de resterende 40 prosentene.

For leserne blir resultatet en stab av 46 næringslivsreportere. De skal sammen skape nettstedet som blir økonomiseksjonen til Nettavisen for fremtiden. iMarkedets Inge Berge er konstituert som sjefredaktør og Bergens Tidendes administrerende direktør, Didrik Munck, er på vei inn som styreformann. Du kan lese mer om han her.

Bergens Tidendes sjefredaktør Einar Hålien sier til sin egen avis: - Vi må og se oss om etter nye konstellasjoner som kan utgjøre et vinnerteam.

Nettredaktør Rolf Dyrnes Svendsen på adressa.no uttaler: - Næringslivsjournalistikken blir den neste store arenaen for nettet.

Stavanger Aftenblad er allerede oppe med sin NA24-seksjon, og Fædrelandsvennen melder nyhetene på sine sider her.

For oss i TV 2 Nettavisen er samarbeidet historisk, ikke bare på grunn av partnerskapet mellom papir og nett, men også fordi det gjenspeiler et norsk næringsliv som har sterkt fotfeste i regionene rundt Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand.

Mye av suksessen da Dagens Næringsliv slo igjennom var evnen til å lage minste felles multiplum av det næringslivet i hele Norge er opptatt av. Da trenger man regionale partnere. Og i de fire storbyene er det ingen som utfordrer Fire Store på næringslivsdekning, etter vår mening.

Hva blir så effekten for Nettavisens lesere? Først og fremst at de får tilgang til mye mer stoff om økonomi og næringsliv, og at stoffområdet vil prege forsiden enda mer enn før. Nettavisens økonomijournalister og økonomiredigerere vil være en bærebjelke i NA24, og målet vårt er at leserne skal oppleve den nye seksjonen som et verdifullt tilskudd til avisen.

Nettet slår knock out

27.03.2006 @ 08:31
Internett slår knock out på papiravisene. Nå er det bare i aldersgruppen over 67 år og hos de med lave inntekter at avis fortsatt står virkelig sterkt.

47380-61

I motsetning til andre medietall, blir disse innhentet av uavhengige Statistisk Sentralbyrå. Det gir høyere troverdighet enn når avisene selv måler sine lesertall. SSB-tallene bekrefter trenden fra avisenes opplagstall: Her er det fall nesten over hele linjen.

SSBs tall i Norsk mediebarometer 2005 viser at papiravisene faller jevnt og trutt. Da Nettavisen ble lansert for snart ti år siden, leste 84 prosent av befolkningen aviser på papir. Nå er tallet nede i 74 prosent.

- En liten nedgang i andelen avislesere fra 2004 er med på å støtte opp inntrykket av at lesing av trykte aviser er synkende og har vært det de siste ti-tolv åra. De som leser avis bruker også litt mindre tid til avislesning nå enn tidligere, skriver SSB.

Tallene gir ingen støtte til at det bare er tabloidavisene som faller. Inntrykket er tvert imot lavere lesertall over hele linja. Siden Nettavisen startet har en av åtte lesere vendt papiravisen ryggen. Og de som fortsatt sverger til papir, bruker stadig mindre tid på avisen. Fra toppen til i fjor har avislesernes lesetid falt fra 40 til 29 minutter per dag.

I Norge ser vi ingenting til trender fra andre land der nettet også tar over for fjernsyn. Faktisk øker TV-tittingen i Norge fortsatt, og fjernsyn er nå det definitivt mest utbredte og brukte mediet her i landet.

Men det er altså nettet som er den store vinneren, igjen. Og nettbrukeren er helt annerledes enn papiravisleseren. Jo eldre, desto mindre bruker man nettet. Og nettbruken øker radikalt etter hvor god utdannelse og inntekt du har.

På ett år har andelen som bruker nettet daglig økt fra 44 til 55 prosent, det er altså en vekst i den daglige nettbruken på 25 prosent!

Mens nettbrukerne bruker 80 minutter på internett hver dag i gjennomsnitt, legger papiravisleseren ned under halvparten.

Med disse brukertallene kan enhver tenke igjennom hva det får å si for annonseinntektene over tid.

Papiravisene har bare sett begynnelsen på sine problemer.

Frekke redere, sløve politikere

24.03.2006 @ 08:07
Norske redere har frekkhetens nådegave. Ikke nok med at de forlanger null skatt fremover, nå forsøker de også å få ettergitt en skattegjeld på 10-15 milliarder kroner.

47380-60

Norge er et skatteparadis for rederne, anført av nyvelg president i Norges Rederiforbund, Trygve Seglem.

Et rederi som Wilh. Wilhelmsen betaler fire promille av overskuddet i skatter og avgifter. Likevel sutrer Norges Rederiforbund og klager sin nød.

Redernæringen betyr angivelig mye for distriktene, og av en eller annen grunn betyr rederier som er registrert i Norge mye mer enn rederier registert i utlandet. Denne påstanden er overhodet ikke dokumentert utover de utredningene Rederiforbundet selv har betalt.

Det offentlige utvalget som har vurdert rederiskatten advarer mot følgene av at en lite lønnsom næring har spesialregler og subsidier. Professor Guttorm Schjelderup og hans utvalg mener slike særregler fører til at kapital går til shipping fremfor andre næringer som gir bedre avkastning.

Utvalgets utredningen var død ved ankomst. Norske redere har aldri betalt skatt og vil aldri betale skatt. For det første fordi stortingsflertallet alltid lar seg overbevise av næringens påvirkere, men også fordi rederne flytter utenlands eller snyter skatt via skjulte eierskap i skatteparadiser.

I Dagens Næringsliv sier den nyvalgte presidenten i Norges Rederiforbund rett ut hva som er poltikken: - Som regel ønsker vi gunstigst mulig ordning.

Han regner med at næringen får skattefritak: - Ja, vi kan fremstå som null-skattytere. Det kan være ubehagelig. Men den internasjonale konkurransen er nå en gang slik. Vi må ha like vilkår. Du stiller ikke opp i skirenn uten staver, sier Seglem til avisen.

De første signalene fra Høyre, Ap og Senterpartiet tyder på at rederne får null skatt. Men de er ikke fornøyd med det. For null skatt har de hatt før også, dog med den begrensning at de må betale 28 prosent skatt hvis pengene taes ut av rederiet og gis til rederen.

Norge er altså et skatteparadis for å bygge opp shipping, men har beholdt et lite fikenblad for å hindre skipsrederne i å kunne ta ut skattefrie beløp. Ifølge DN er disse skatteforpliktelsene nå mellom 10 og 15 milliarder kroner.

Og det er her rederinæringen viser sin utrolige frekkhet: Nå vil de ha ettergitt hele skattegjelden. Shipping skal altså være en næring som er skattefri, og hvor utbyttet kan taes ut skattefritt av eierne.

Hvis det går igjennom er norske politikere sløvere enn vi trodde.


Milliardstrøm til kommunene

23.03.2006 @ 08:31
I den politiske debatten snakkes det ofte om de sulteforete kommunene. Nå viser nye tall at kommunene brukte 10 milliarder kroner mer i fjor enn året før.

47380-59

Kommuneøkonomi er et hett tema, spesielt opp mot barnehager og skoler.

Men nye tall fra Statistisk Sentralbyrå reiser tvil om kommunene faktisk har det så trangt som man kan få inntrykk av i debatten. Bedre økonomi i kommunene, er konklusjonen til SSB.

Med omtrent like mange innbyggere som året før økte driftskostnadene fra 197,8 til 207,8 milliarder kroner. Det er en vekst på 10 milliarder kroner, eller 5,1 prosent.

Nå blir kommunene også pålagt stadig nye oppgaver fra staten, men de ser ut til å ha taklet det bra. Faktisk gikk kommunene med fire milliarder kroner i overskudd (de brukte mindre enn de tjente, for å si det enkelt).

Legg til at lavere rente sparte dem for 1,7 milliarder kroner i forhold til året før, og man har ikke lenger bilde av en kommuneøkonomi på sultegrensen.

Også fylkeskommunene hadde til salt i grøten. Der økte driftskostnadene med 2,2 milliarder kroner, til 35,5 milliarder. Veksten på 6,7 % er tre-fire ganger høyere enn den generelle prisstigningen, så også i fylkeskommunene fikk man mye romsligere budsjetter i fjor.

Man kan altså ta klagingen på den generelt dårlige kommuneøkonomien med en klype salt, og det er all grunn til å støtte statsminister Jens Stoltenbergs undring over at kommunene ikke klarer å få fart på barnehageutbyggingen. Kanskje det er på tide å sette makt bak kravet.

Kampen om økonomileserne

22.03.2006 @ 08:30
Etter en dag er nykommeren NA24.no større enn konkurrentene på næringslivsjournalistikk på nett. Sjefredaktør Inge Berge har all grunn til å være fornøyd med lanseringen.

47380-56

En av de hardeste kampene i media-Norge vil stå om økonomileserne. De er krevende, men også attraktive. Årsaken er at annonsørene er villige til å betale mye for å nå akkurat denne gruppen av kjøpesterke lesere.

TV 2 Interaktiv, som også eier Nettavisen, er medeier i Næringslivsavisen NA24.no AS. Avisen er et resultat av en fusjon av Nettavisens økonomiredaksjon og nettstedene iMarkedet og Propaganda. iMarkedets redaktør Inge Berge er konstituert som sjefredaktør.

I går fikk den nye avisen 83.000 lesere, og er med det allerede større enn etablerte konkurrenter som dn.no og hegnar online.

Men den virkelige kampen kommer når også Schibsted kaster seg inn med sin varslede satsing - N24 -  som kommer over påske.

Sannsynligvis blir det  mellom Schibsteds Hans-Christian Vadseth og NA24s Inge Berge slaget vil stå om å bli størst på næringslivsnyheter på nettet.

For oss som eiere er kampen om kommersielle andeler viktig, men redaksjonelt er alltid konkurranse et gode. Jo flere gode økonomiaviser på nett, desto fortere vil overgangen gå fra papir til nett når det gjelder næringslivsjournalistikk.

Det betyr i neste omgang flere annonsekroner og ressurser til å etablere stadig større og mer slagkraftige økonomiredaksjoner. NA24 har 15 redaksjonelt ansatte, og er med det en av landets aller største næringslivsredaksjoner - uansett medium.

Vi tror Schibsted vil lage en god næringslivsavis, og vi skal ikke rakke ned på papiravisenes nettsatsinger. Tvert imot ønsker vi konkurrentene velkommen. Det er spennende og utfordrende, og den klareste konklusjonen er at nettet tar enda en ny nisje fra papir.

Flere felles i Norske Skog?

21.03.2006 @ 08:43
Norske Skog sparker direktøren og gir ham skylden for dårlige konjunkturer og slett håndverk. Spørsmålet er hvor styret har vært?

47380-54

Konsernsjef Jan Oksum får hard medfart, men trøstes nok av en sluttpakke på 10,8 millioner kroner. Det aller meste av den var avtalt på forhånd og er lite å kritisere. Verre er at styret måtte ut med en ekstra årslønn for å bli enig med Oksum. Det viser at oppsigelsen var tynn.

Norske Skogs styreformann Lars Wilhelm Grøholt uttaler: - Norske Skog har hatt svake resultater gjennom lengre tid. For å bedre inntjeningen og øke tempoet i den pågående restruktureringen av selskapets virksomhet, mener styret at Norske Skog nå er tjent med å skifte konsernsjef.

Styrets problem er at de har stått bak alle beslutningene som nå har bragt Norske Skog inn i uføret. Ved årsskiftet hadde konsernet en rentebærende gjeld på 19,1 milliarder kroner. Aggressive oppkjøp utenlands koster, og styret mener altså at Oksum har vært for treg i å gjennomføre omstrukturering.

I klartekst betyr det at Union burde vært lagt ned enda tidligere.

Det unnskylder ikke Oksums klønete håndtering av Union-saken, ikke minst timingen som gjorde en fabrikknedleggelse til en av valgkampens heteste saker.

Nå har alle de ledende personene i Union-saken fått avskjed på grått papir. Det koster å ta upopulære beslutninger.

Gårsdagens beslutning om å bytte konsernsjef var trolig uunngåelig, men analytikerne tror ikke et sjefsbytte vil forandre alt til det bedre.

47380-55

Det blir for lettvint hvis styret og styreformann Lars Wilhelm Grøholt (bildet) lykkes i gjøre Jan Oksum til ansvarlig for alt som har gått galt i Norske Skog. Eierne kan jo spørre seg hvor styret har vært.

Sur, masete politiker

19.03.2006 @ 19:23
Ap-ledelsen står med buksene på knærne etter å ha lyttet til en rådgiver som ville ha dem til å få Frp-leder Siv Jensen til å fremstå som en sur, masete politiker. Men slike knep er hverdagskost i alle partier.

47380-53

Først og fremst har Ap opptrådt hjelpeløst i saken rundt den såkalte retorikkeksperten Jens E. Kjeldsen. Det var eksperten som i et bestilt notat rådet statsminister Jens Stoltenberg til å provosere Siv Jensen til "å fremstå som en surpomp".

i ettertid har en serie politikere tatt avstand fra rådene, nå sist Karita Bekkemellem, som i dagens Aftenposten kaller rådet for uakseptabelt.

Det pinligste med saken er ikke at Ap innhenter råd, og at rådgiverne tyr til ufine triks. Slik er politikken. Arbeiderpartiet har aldri vært noen søndagsskole og personkarakteristikker har vært brukt aktivt både internt og eksternt i en serie sammenhenger.

En dreven debattant som Jens Stoltenberg er selvsagt meget bevisst på hvilket inntrykk seerne får av ham selv, men også av motstanderen.

Verre er det at partiet omgir seg med rådgivere som har så dårlig dømmekraft at de først gir et råd til opptreden i en debatt, for siden å kommentere utfallet av den samme debatten som en slags uavhengig ekspert.

Begrepet integritet kan ikke stå høyt på pensum i faget retorikk.

Men det klønete stanser ikke der. Ap presterer å sende mailvekslingen med retorikkeksperten rett i fingrene på en lokal Frp-politiker. Og fikk som fortjent. Deretter har media gjort jobben, og Siv Jensen har kunnet lene seg tilbake i stille triumf.

Dermed fremstår Frp-lederen nå som en blid, tålmodig politiker, og det var ikke helt etter hensikten.

Men den som graver en grav osv.


Dundrende promille

17.03.2006 @ 08:23
Skipsreder Wilh. Wilhelmsen hadde grunn til å finne frem champagnen på onsdag, men i går var det dundrende bakrus for rederens kamp for fortsatt nullskatt.

47380-52

Det pågår en skattedebatt, hvor frontene er enkle:

- Noen vil ha en næringsnøytral, norsk skattepolitikk som er lik for alle selskaper i Norge.
- Andre vil ha en rekke skatteordninger, hvor firmaene skal skattlegges like mye som konkurrentene i utlandet.

Debattens ivrigste deltakerne er rederinæringen, noe som er litt rart. Rederne har aldri betalt skatt i Norge, og de vil aldri gjøre det heller - uansett hvilke skatteregler de rødgrønne innfører.

En etter en har Norges Rederiforbund skjøvet frem næringens talsmenn for å protestere mot forslaget til ny rederibeskatning. Onsdag var det  skipsreder Wilhelm Wilhelmsens tur til å gå hardt ut mot mot utredningen fra rederiskatteutvalget.

Den normalt sindige rederen anklaget professor Guttorm Schjelderup og flertallet i rederiskatteutvalget for «utrolig akademisk arroganse», i et stort intervju med Dagens Næringsliv. Han la til at  flertallet i utvalget bruker tall for lønnsomhet på en «uredelig» måte.

Hvis avisen var mikrofonstativ dag 1, ble dagen derpå desto mindre hyggelig.

Samme avis kunne fortelle at Wilh. Wilhelmsens norske rederidrift hadde 400 millioner kroner i overskudd i fjor, og la igjen fire - 4 (!) - promille i skatt. Det er mindre enn selv de andre rederiene, som i snitt legger igjen seks promille, eller 0,6 prosent, av overskuddet i skatt.

Våre hjerter blør for rederne.

Kynisk AIDS-holdning

15.03.2006 @ 16:20
Mens Leger uten grenser fortvilet forsøker å hjelpe hiv-pasienter i Afrika, nekter legemiddelfabrikanten Abbott Laboratories å selge dem den beste medisinen.

47380-51

Legemidler redder liv, men er også big business. Den høye fortjenesten har sine gode sider fordi den muliggjør forskning og utvikling av nye midler, men den gir også groteske utslag.

En ny AIDS-medisin som ikke trenger å lagres kjøling er nå utviklet, men legemiddelfirmaet Abbot Laboratories vil kun markedsføre den i rike land. - Fullstendig uakseptabelt, sier fungerende styreleder Kristian Tonby i Leger Uten Grenser.

Det er sjeldent organisasjonen blinker seg ut, og går til frontalangrep, på ett enkelt legemiddelselskap. Men så er også situasjonen håpløs. Kjente AIDS-medisiner må holdes kjølig for å virke, og det er lettere sagt enn gjort i Afrika.

Derfor har Leger Uten Grenser bestilt den nye medisinen lopinavir/ritonavir rett fra Abbott. I motsetning til den gamle trenger ikke den nye å bli nedkjølt. Problemet er at Abbott foreløpig kun vil selge medisinen i USA.

Det er mest lønnsomt for Abbott å søke godkjennelse i Europa først, og deretter om godkjennelse til å markedsføre den i u-land. I praksis betyr det flere års utsettelse før AIDS-pasienter i Afrika får glede av den nye medisinen.

For Abbott var det sikkert bedriftsøkonomisk fornuftig å holde på medisinen, men det spørs om de har regnet på omdømmekonsekvensene av at de nå har lagt seg ut med en organisasjon som har fått Nobels Fredspris.

- Dersom vi overlater spørsmålet om medisintilgang til legemiddelindustriens markedspolitikk, vil livene til millioner av pasienter forbli truet, sier Tonby i Leger Uten Grenser.

Organisasjonen blir nok hørt i Chicago også.


Sjøsalte skattetårer

14.03.2006 @ 08:33
Rederne har mobilisert en imponerende rekke gråtekoner for å protestere mot at næringen skal få samme skatteregler som alle andre. Som om de noengang har tenkt å betale norsk skatt, uansett hva norske politikere vedtar.

47380-50

Direktør Marianne Lie i Norges Rederiforbund er en av landets flinkeste lobbyister. De siste dagene har hun mobilisert en rekke personer til å tale næringens sak.

Det er en underlig debatt som pågår etter at utvalget som vurderte rederibeskatning foreslå å avvikle hele det gunstige skatteregimet som rederne nyter godt av. Rederne fikk i praksis nullskatt i 1996, så lenge de ikke tar pengene ut av rederiene.

I tillegg kommer riktignok en tonnasjeavgift, men skatter og avgifter har aldri tynget stemningen på noen rederimiddager.

Med NHH-professor Guttorm Schjelderup i spissen slo flertallet i utvalget fast at gunstige skatteregler for rederier er samfunnsøkonomisk ugunstig. Studier viser at rederiene har dårligere avkastning enn annen virksomhet, og da er det kostbart å lage særregler som flytter kapital der den gir minst avkastning. I dag får rederinæringen, ifølge utvalget, cirka fem milliarder kroner i statsstøtte per år.

Fagøkonomisk vil få bestride resonnementet om at det er dumt å lede penger der de gir lav avkastning, og utvalget fikk da også støtte av landets kanskje fremste samfunnsøkonom, Victor D. Normann.

Men det spiller ingen rolle. Utvalgets forslag var dødt ved ankomst, effektivt torpedert av rederinæringen og deres talsmenn på Stortinget - i første rekke Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet.

Motargumentene er nemlig også gode: Så lenge rederne fritt kan flytte skip og selskaper til andre land, vil de bare emigrere om Norge skrur til skatteskruen. Se bare på Norges rikeste mann gjennom alle tider; John Fredriksen. Han har aldri lagt fem øre igjen i skatt i Norge, og kommer aldri til å gjøre det heller - uansett hvilke regler Stortinget vedtar.

Dermed blir hele skattediskusjonen en skinndebatt. Norsk skipsfartshistorie har vist redere med enorm vilje til å vri seg unna skatt - som oftest gjennom helt lovlige manøvre, noe sjeldnere som gedigne skattesnytere, og endog med stilltiende aksept fra norske myndigheter.

Vi kan leve med at rederne heller ikke for fremtiden bidrar med skattekroner, men spar oss for skattetårer og tenners gnissel og forsikringer om hvilken enorm betydning rederinæringen har for norske distrikter.

Til nå har vi ikke sett at Kypros-rederen John Fredriksen har gitt noen mindre ringvirkninger i Norge enn de fleste medlemmene i Norges Rederiforbund.

Moderne feminisme

08.03.2006 @ 08:36
Er økt skatt på mobiltelefon og hjemme-PC et angrep på likestillingen? Det gjør det i hvertfall vanskeligere for travle, yrkesaktive foreldre å få dagene til å gå opp.

47380-49

De siste årene har kamp for flere kvinner i styrene vært det viktigste feministiske kravet. På 8. mars kan det være riktig å minne om at det for de aller fleste yrkesaktive kvinner er langt viktigere å legge til rette for både å kunne være mødre - og aktive yrkesutøvere.

I dag rykker to fagforeninger med totalt 210.000 medlemmer ut mot ekstraskatten på hjemme-PC:

- I utvikling av informasjonssamfunnet er det viktig å legge til rette for at kvinner og menn kan delta på lik linje i arbeids- og familieliv. Skatt på elektronisk kommunikasjon er likestillingsfiendtlig, umoderne og prinsipielt galt, heter det i appellen, som også støttes av Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH).

Å belaste arbeidstakerne med tusenvis av kroner i ekstra skatt fordi arbeidsgiver har pålagt dem å ha mobiltelefon eller å jobbe hjemmefra på PC, er bakvendt.

Både LO og NHO er kritisk til hele mobilskatten.

Men YS og NJ er de første til å fremheve det kvinnediskriminerende med ordningen.

- Denne skatten vil bli en stadig større brems på utviklingen av fleksible arbeidsplasser, som ikke minst er viktig for å kunne kombinere arbeids- og familieliv. Slik fleksibilitet for familier og arbeidstakere med omsorgsansvar, er et viktig grunnlag for den norske arbeidslivsmodellen med
høy arbeidsdeltakelse kombinert med relativt høye fødselstall. Foreldre som sliter med tidsklemma har god nytte av ulike mobil- og hjemmekontorløsninger. De opplever nå å bli straffet for det. Denne
utfordringen er det særlig kvinner som møter. Dette taler for å fjerne denne skatten.

Noe å tenke på for de rødgrønne på 8.mars.

Grenseløs appetitt

07.03.2006 @ 13:15
Tank- og riggmilliarder John Fredriksen føyer fisk til sitt Kypros-eide imperium. En mann som tør legge ti milliarder kroner på bordet på noen formiddagstimer, har fortsatt mye ugjort i internasjonal business.

47380-45

John Fredriksen har en uryddig fortid, og "Storeulv" har skapt seg mange fiender gjennom sin knallharde stil. Likevel kan ingen mukke over resultatene: I dag er han trolig god for 35-40 milliarder kroner. Han er verdens største tankreder, bygger seg stort opp i rigg, og er verdens største oppdrettsaktør.

Det eneste han ikke er, er en stor skattyter. Ligningsmyndighetene på Kypros, i England og i Norge har sett langt etter bidrag til felleskassen fra John Fredriksen privat.

Hans reelle hjem er på mange måter Old Rectory i London.

47380-46


Ingen er i tvil om at dealmaker Tor Olav Trøim står bak dette siste gigantoppkjøpet. Trøim forvandlet Fredriksen-systemet fra et litt lurvete rederi, til et bunnsolid tankimperium med nære forbindelser til noen av verdens største banker.

De færreste har noe på Fredriksen etter Trøims inntreden. Enorme utbytter har fristet investorene til å satse mer penger på Fredriksen, og hans handlekraft har gjort ham til meglernes favoritt. Bare på kjøpet av Marine Harvest er det estimert at meglerne tjente 300 millioner kroner.

Det siste oppkjøpet ble gjort gjennom Kypros-selskapet Geveran Trading.

47380-47

Men hvem er det? Vel, firmaregisteret i Nicosia forteller at Geveran igjen eies av Greenwich Holding. Og når man sjekker Greenwich, oppdager man at det selskapet igjen eies av Grosvenor Holdings i 80 Broad Street, Monrovia, Liberia.

Norske journalister som skriver at John Fredriksen har "kjøpt hjem" oppdrettsimperiet, har altså et romslig forhold til begrepet hjem.

Er det så ingen skyer på himmelen?

Foreløpig er det bare Frontline og Aktiv Kapital som er veritable pengemaskiner. Jobben gjenstår å gjøres i rigg, og innen fiskeoppdrett er vi trolig ikke ferdig med oppkjøpsrunden. Hvis man får lov, ligger en fusjon med Fjord Seafood i kortene.

Den største uløste floken er likevel skatt. Pendlingen mellom Kypros, England og Norge kan bli utfordret av nye skatteregler. Og dermed kan skatteflyktningen bli John uten land.

Glad i ubudne gjester er han ikke, noe dette svømmebassenget på Kypros tyder på:

47380-48

Men på fattigkassa kommer han neppe!

Oppgjør om alt annet enn lønn

06.03.2006 @ 08:07
Polakker, pensjonister og kvinner - det blir sentrale tema i årets lønnsoppgjør. Det blir neppe storstreik om selve lønnen.

47380-44

Klokken 14 mandag kommer Fellesforbundets mektige leder Kjell Bjørndalen (bildet) til Industriens Hus for å starte lønnsoppgjøret mellom Norsk Industri og Fellesforbundet. Som vanlig er det de såkalte frontfagene som går først i ilden.

De norske lønnsoppgjørene er det kanskje fremste eksempelet på samarbeidslinjen her i landet. «Alle» er enige om at konkurranseevnen til de utsatte industribedriftene bør gå foran.

Derfor forhandler bransjer som verksted, bygg og tekstil først, og resultatet danner et  «tak»  for lønnsveksten for de andre gruppene.

Årets oppgjør blir likevel neppe noen dans på roser fordi det venter flere vanskelige prinsippsaker. Og det er vanskeligere å finne kompromisser når det handler om prinsipper, enn når det er snakk om kroner og ører.

En hovedsak blir pensjoner. LO-medlemmer har en særskilt ordning hvor man kan gå av etter 62 år i et spleiselag mellom arbeidslivet og det offentlige. Den såkalte AFP-ordningen er i fare, men LO stritter imot og vil gå til streik for å beholde ordningen. Det store spørsmålet er om staten vil være med på spleiselaget fremover.

Samtidig skal det innføres obligatorisk tjenestepensjon for alle arbeidstakere. Spørsmålet er hvem som skal betale regningen. Blir det et spleiselag, hvor arbeidsgiver tar noe og arbeidstaker godtar noe lavere lønn - eller skal man forsøke å velte hele regningen over på arbeidsgiver?

Billige arbeidstakere fra land som Polen og Estland er et annet omtvistet tema. LO ønsker at fagforeningen skal inn i bildet før slike blir engasjert, mens arbeidsgiverne ikke vil oppgi sin styringsrett.

Og så kommer hele problematikken rundt lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, en sak som ofte kommer på toppen av kravene til store grupper i det offentlige, som ikke trenger bry seg så mye om norsk konkurransekraft.

Årets lønnsoppgjør byr altså på en rekke, vanskelige konflikter. Oppgjøret går åpenbart til brudd og mekling i år også, og vi får neppe noen avklaringer før ut i april.

Men det blir neppe storstreik over noen kroner i timelønn!

Røkkes svennestykke

03.03.2006 @ 14:50
Kjell Inge Røkke gir seg på topp. Mannen er ikke feilfri, men snuoperasjonen i Kværner avtvinger betydelig respekt. På litt over ett år har Røkkes mannskap gitt milliardavkastning til aksjonærene, og skapt gode og trygge arbeidsplasser samtidig.

47380-40

Jeg skrev i sin tid boken om Kjell Inge Røkke, og researchen førte meg til hans første forretningsvirksomhet i Seattle.

Starten var beskjed, i en liten leilighet nord for Seattle (se bildet).

47380-42

Fortiden var langtfra rosenrød.  For Kjell Inge Røkke start var ikke noe bedre enn andre som starter med små midler og store ambisjoner. Det gjaldt å låne til over pipa og holde kreditorene med godt snakk.

Her var alt fra dødsulykker og havarier, til økonomiske feiltrinn og ganske skruppelløs forretningsdrift.
Røkkes første små båter ble bygget på verftsområdet i den "norske" bydelen Ballard.
 
47380-43

Moldes store sønn har gått en lang vei fra dette verftsområdet til dagens status som mangemilliardær.

Da Røkke kom hjem til Norge på begynnelsen av 90-tallet, traff han et land hvor det økonomiske livet lå med brukket rygg etter bankkrisen. Røkkes milliarder gjorde ham i stand til å overta Aker og tilslutt Kværner. På veien brukte han finansielle triks og hans metoder mot småaksjonærene gjorde ham ikke til en populær mann i alle leire.

Men med unntak av båtsertifikatsaken, som slett ikke er noen filleting, har Røkke stort sett ridd av kritikken mot hans forretningsmetoder.

Og med kjøpet av Kværner møtte han veggen: Nedturen var så dramatisk at Kjell Inge Røkke reelt stod i fare for å gå i bakken. For første gang måtte han bevise at han hadde strategiske evner til å snu et stort industrikonsern. Det er noe annet enn å kappfiske etter pollock.

Det er åpenbart mange grunner til at Kjell Inge Røkke har lykkes med å omdanne gamle Aker og Kværner til seks børsnoterte selskaper. En av dem er flaks, nærmere bestemt en kraftig prisoppgang på olje og en ditto oppgang på Oslo Børs.

Men Røkke har også klart å få et godt forhold til sine ansatte, og han har plukket dyktige folk rundt seg. I første rekke peker han på Aker Kværner-direktør Inge D. Hansen og Aker-direktør Leif-Arne Langøy

Fra dagen Inge D. Hansen tok over, har verdien på Aker Kværner økt med nesten 25 milliarder kroner (femdobling siden april 2004). I samme periode kan Kjell Inge Røkke glede seg over 11 milliarder kroner i kursoppgang på hans egne aksjer i eierselskapet Aker ASA:

47380-39

I så måte er det slutten på jobben at Røkke og Hansen nå trer til side for å sysle med nye prosjekter på bakgrommet, mens Langøy får den formelle makten som både konsernsjef og styreformann i hele Aker-konsernet.

Med 67,8 prosent av aksjene er nok få i tvil om at den virkelige makten er Kjell Inge Røkkes.

I så måte kan han gjøre Wallenbergernes slagord til sitt: "Å virke, men ikke synes".
 

Trenger staten dårlige ledere?

02.03.2006 @ 08:51
Når helseforetakene bruker 1,3 milliarder kroner mer enn de har, så er ikke grunnen at lederne tjener for mye. Årsaken er at de er for dårlige og der vil ikke statsminister Jens Stoltenbergs korstog hjelpe det minste.

47380-38

Det er dannet en nasjonal psykose. Dagbladet og Stoltenberg er rystet over at enkelte sjefer for helseforetakene har fått en lønnsvekst på 400.000 kroner de siste årene.

Dette sauses sammen med at foretakene har 1,3 milliarder i underskudd (betyr at de har brukt for mye penger, eller fått bevilget for lite).

Ritualmordet på lederlønner er landets sikreste vårtegn og et glansnummer som hvert år gjentas av LO og de store tabloidavisene, og som Ap-toppene later som de vil gjøre noe med.

Stoltenbergs varslete bidrag i år er å sette ned lønningene til statlige ledere. Resultatet blir selvsagt at ledere som kan regne velger seg bedre betalte jobber i private bedrifter. Og er det noe man trenger i en sektor som bruker 1,3 milliarder kroner for mye, så er det ledere som ikke kan regne.

Inn i denne salige sausen blandes også opsjonsgevinstene til Telenor-sjefen og lønnspakkene til Hydro-direktøren. Telenor-sjefene har tjent 65 millioner kroner på å ha aksjer og opsjoner i selskapet de driver. Aksjonærene - med staten i spissen - bør takke dem grundig. Hver krone i økte verdier for Telenor-direktørens aksjer og opsjoner betyr millioner av kroner i økte aksjeverdier for staten.

Hydro-styreformann Jan Reinås har enkelt og greit svart at dette er det styret som bestemmer,og at staten får fremme sitt syn på generalforsamlingen som alle andre aksjonærer. Dette fikk så finansminister Kristin Halvorsen til å be Reinås «jekke seg ned».

Siste utspill fra regjeringshold er å la generalforsamlingene bestemme direktørens lønn. En så verdensfjern tanke må komme fra politikere som aldri har vært ute i et normalt yrkesliv. Hvis Hydro, for eksempel, skal ha ny direktør, må man altså kalle inn mange titall tusen aksjonærer for å få deres mening?

Problemet for alle som vil begrense lederlønninger, er at de ikke samtidig kan begrense lønningene i meglerbransjen, i advokatbransjen eller i mindre konsulentselskaper.

De virkelig flinke lederne kan velge og vrake i tilbud, og de må være passe dumme og selvplagende hvis de ønsker seg en statlig lederposisjon med lite lønn og mye kritikk.

Men det er kanskje flere dårlige statlige ledere vi trenger?

Milliardstøtte uten effekt?

01.03.2006 @ 11:12
Makspris i barnehagen koster det offentlige milliardbeløp, men uten synlig effekt. Bare en av hundre foreldre ville droppet barnehagen hvis det ikke var makspris.

47380-37

Dagens kunnskapsminister Øystein Djupedal var makspris-reformens far.

For barnehageforeldre er maksimal pris selvsagt en god ting. Mens barnehagen før kostet opptil 4.000 kroner per måned for et barn, ble maksimal pris først satt til 2.750 kroner og deretter senket til 2.250 kroner ved siste årsskifte.

Baksiden av medaljen er at reformen koster, og at den regningen betales over skatteseddelen:

I år vil stat og kommuner bruke rundt 18 milliarder kroner på barnehager, eller 79.000 kroner per barn, viser en oversikt Private barnehagers landsforbund har laget for Forbruker-rapporten.

Før reformen var den samme regningen 11,4 milliarder, eller 56.000 kroner per barn.

- På tre år har den offentlige støtten per barnehageplass økt med 43 prosent. Dersom foreldrebetalingen skal ned i 1750 kroner per barn, må den offentlige støtten økes ytterligere, skriver Forbruker-rapporten.

Problemet for staten er at man ikke klarer å skape full barnehagedekning og lavere priser samtidig. Resultatet blir at de heldige, som har barnehageplass, får dem stadig billigere - mens det så sent som i november stod 17.000 barn i barnehagekø.

Undersøkelsen i Forbruker-rapporten viser at man kan stille spørsmål til hvor nyttig milliardene til makspris har vært. Nær 1.200 foreldre og 60 barnehagere er intervjuet i undersøkelsen. Bare en av ti har fått råd til barnehageplass som følge av makspris, og for de aller, aller fleste er reformen altså uten betydning for om de ønsker barnehage eller ei.

Det opplagte svaret er å bygge ut full barnehagedekning først, og deretter sette ned maksimalprisen.

hits