TV2Nettavisen

Årets frekkis

29.02.2008 @ 08:44
Dagsavisen forsøker seg på årets frekkis: Samtlige abonnenter må betale et "miljøgebyr" på avisregningen.

carsten bleness
Dagsavisens sjefredaktør sikrer 584.000 kroner netto gjennom avisens miljø-kinderegg.

Nød lærer naken kvinne å spinne, men Dagsavisen burde ha til salt i grøten med sine 41,3 millioner kroner i statsstøtte per år.

Likevel forsøker avisen seg nå på et lite miljøtriks. Abonnenter som får regningen i posten i disse dager har plutselig fått et miljøgebyr på 20 kroner.

dagsavisen copy

Med avisens abonnementsopplag på 29.204 eksemplarer gir trikset  584.000 kroner rett i kassa - det vil si hvis abonnentene finner seg i å betale regningen.

(Hvis de derimot synes det er noe å protestere på, så er telefonnummeret 815 34000 eller mail til abonnement@dagsavisen.no).

Avisens lille frekkis minner sterkt om boken Kinderegg-effekten hvor nesten hva som helst kan rettferdiggjøres ved å klistre på ordet miljø.

Dagsavisen bekymrer seg altså over mijøvirkningen av et tynt A4-ark sendt i posten. Til sammenligning er avisens dagsopplag over 31.000 eksemplarer.

Regner vi en gjennomsnittsvekt på 250 gram, pøser Dagsavisen ut rundt 2.300 tonn avispapir årlig.

dagsavisen logo

Det papirberget er en miljøbekymring, men avisen får altså 41 millioner kroner i pressestøtte og momsfrittak til å gjøre dette (i motsetning til nettavisene, som må betale moms!).

Og da blir det litt søtt med 20 kroner i miljøgebyr.

Pisk eller gulrot

28.02.2008 @ 08:40
Høyrekvinnene vil friste menn med penger for å få dem til å ta pappaperm, mens Arbeiderpartiet vil bruke tvang. Det viktigste er at det nå er tverrpolitisk enighet om å gjøre noe.

rdgrnne

Statsminister Jens Stoltenberg vil ikke tvinge igjennom tredelt pappaperm, så de rødgrønne bør se etter andre virkemidler. Foto: Forsvarets mediesenter.

Det er noe forutsigbart over partienes valg av virkemidler. Arbeiderpartiet tror på staten og lover, mens Høyre-politikerne heller vil bruke økonomiske gulrøtter.

Men begge parter bør innse at dagens ordning - hvor foreldre flest blir belønnet med mer penger hvis mor er hjemme - er avleggs.

Sterke krefter i den rødgrønne regjeringen ønsker å tredele foreldrepermisjonen. Skal man få økonomisk støtte, kreves dermed at pappa tar minimum 1/3 av permisjonen.

Forslaget er moderne og det har vist seg å virke på Island.

Spennende er at en av kandidatene til likestillingsminister-posten - Anniken Huitfeldt - offentlig har gått ut mot denne viktige reformen.

I Sverige satser man heller på 3.000 kroner i skattelette for hver måned pappa er hjemme, ifølge NRK. Om tiltaket virker, vet man ikke. Skatteletten kommer ikke før i sommer.

Leder for Høyres kvinneforum, Linda Hofstad Helleland, ønsker å bruke økonomiske gulrøtter også her i landet: - Når mor og far skal fordele permisjonen mellom seg, er det til syvende og sist lommeboka som avgjør, og ikke viljen. Med et slikt forslag, vil det bli mulig for far å ta en større del av permisjonen, uten at han blir tvunget til det, sier Helleland til NRK.

Arbeiderpartiets Gunn Karin Gjul mener dette er en dyr og dårlig ordning: - Vi i Ap har mer tro på å bruke lovverket for å øremerke permisjon til far. Vi tror at skattelette vil være mindre effektivt og dyrere, sier Gjul.

Diskusjonen om virkemidler er litt deprimerende.

Viktigst nå er å sette inn tiltak som faktisk virker, og da kan det være verdt å minne om Kinas gamle statminister Deng Xiapings kjente utsagn om at det ikke spiller noen rolle om katten er hvit eller svart, så lenge den fanger mus!


Sykehus uten styring

27.02.2008 @ 08:52
Statsråd Sylvia Brustad vil bruke makt for å tvinge sykehusene til å få økonomisk orden. Hun fortjener full støtte og ikke kjeft fra Høyre og Fremskrittspartiet.

brustadtrykk

Helseminister Sylvia Brustad må bruke makt for å få styring over sykehusene.

Det er ikke sykehusene som er i krise, men deres økonomistyring som er syk. Ledelsen gir blaffen i bevillinger og ansetter leger og bygger sykehotell uten å ha dekning for det.

Resultatet er at sykehus-Norge i fjor brukte 1,5 milliarder kroner mer enn de hadde fått rammer til fra Stortinget.

Like lite som norske rektorer eller lærere kan skrive ut sjekker uten dekning - like lite rett har leger og sykehusdirektører til å la pengene rulle.

Det er nemlig ikke mangel på penger, men mangel på styring, som er sykehusenes problem. Norge pøser milliardbeløp inn i sektoren og vi har flere leger og sykepleiere enn de fleste andre land. Likevel har vi dårligere resultater i form av helse. Løsningen kan umulig være å kaste enda flere milliarder inn på bålet.

- Sykehusene får i år 7,1 milliarder kroner ekstra og har totalt et budsjett på 85 milliarder kroner. Det er mer enn noengang, sier Brustad til Dagsavisen.

Les hele Brustads redegjørelse til Stortinget her.

Nettopp det er poenget. Sykehusene har ikke underskudd - de bruker mer penger enn de har fått bevilget. Og de driver ikke nedskjæringer - de får noe mindre vekst enn de hadde håpet på.

Svaret er som alltid krisemaksimering og trusler om å stenge barneavdelinger og redusere behandlingen for kreftpasienter.

Det er billige triks som opposisjonen nå bør heve seg over å bruke, selv om det er fristende. Spesielt fordi Arbeiderpartiet alltid har klaget like usaklig på nedskjæringer når de er i opposisjon.

Staten overtok ansvaret for sykehusene gjennom sykehusreformen i 2002. Et av hodemålene var å få kontroll over økonomien. Det har blitt bedre i enkelte regioner, men det er et stykke igjen.

Helseminister Sylvia Brustad bør få støtte, og ikke kritikk, for vilje til å bruke politisk kraft til å vise leger og sykehusdirektører hvem som bestemmer.

Knefall for småkongene

26.02.2008 @ 08:32

Byråkrater og småkonger over hele landet får en vernende hånd: I stedet for å avvikle fylkeskommunene, velger regjeringen å styrke dem!

kleppa

Kommunalminister- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa verner fylkeskommunen. Foto: Guri Dahl.

Norge bruker milliardbeløp på å holde liv i både kommuner, fylkeskommuner og staten, og det finnes talløse utredninger som viser at fylkeskommunen må vekk.

Da også sykehusene ble overført til de nye helseregionene, mistet fylkeskommunene en stor del av sin betydning, og det lå i kortene at hele ordningen skal bort.

Dessverre har vi ikke politikere som tør å manne seg opp til å ta det nødvendige oppgjøret med fylkeskommunale småkonger over hele landet.

Tvert imot, nå blir det nye penger og stillinger:  - Fylkeskommunane blir nå den viktigste offentlige aktøren for verdiskaping og etablering av arbeidsplassar i de ulike landsdelene, seier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Aldri har sjansen vært bedre til å fjerne fylkeskommunen og innføre større, slagkraftige regioner. Et klart flertall av fylkeskommunene (11 av 19) er for en slik regional reform. Og Stortinget og flere regjeringer har vist mot til å kjøre reformen igjennom.

Til nå.

Nå er regiontoget effektivt kjørt av sporet.

Årsaken er sterk motstand i de små fylkeskommunene og frykt for at de mister lokal makt og innflytelse. Hordaland vil for eksempel ha en stor vestlandsregion, men Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal sier nei.

(Du kan lese alt om det store reformarbeidet her).

På Agder kan enhver se at det logiske er å slå sammen Vest-Agder og Aust-Agder med Kristiansand som fylkessentrum. Byen har blitt størst blant annet fordi den ligger midt i Agderregionen og er den naturlige innfartsveien nordover via Setesdal.

Men selv tiår med diplomati har ikke overbevist fylkespolitikerne i Aust-Agder, og nå får de viljen sin.


"Ut frå dei innspela som er hittil er komne frå fylkeskommunane om regional inndeling, ser ikkje kommunal- og regionalministeren det aktuelt for regjeringa å gjera framlegg om endra grenser", heter det i pressemeldingen fra Kommunal- og regiondepartementet.

Belønningen for motstanden er nye oppgaver. Fylkeskommunene skal nå få ansvaret for riksveiene og dermed for ferjedrift.

Dermed er vi sikret nye tiår med et unødvendig og puslete byråkrati som koster oss alle milliarder av kroner i året.


Avisene kjøper seg tid

15.02.2008 @ 09:02
Papiravisene bruker millioner av kroner på å holde opplaget kunstig oppe, men det hjelper lite å kjøpe lesere: Flukten fra papiravisene fortsetter for fullt.

anneaasheimsrges537145b

Dagbladets redaktør Anne Aasheim sliter tungt.

De fleste papiravisene har i dag artikler om hvor godt det går. Det er ren propaganda. I virkeligheten faller både opplaget og lesertallene jevnt og trutt.

(Du finner alle tallene her).

Opplaget falt i fjor med 26.000 eksemplarer totalt sett. De største taperne er VG, Dagbladet og Aftenposten Aften.

Størst tilbakegang i 2007  
 Endring%
Dagbladet-10 901-7,4%
Aftenposten, Aftenutgaven-6 052-4,4%
VG-Verdens Gang-5 939-1,9%
Tips-2 695-41,3%
Ny Tid-1 587-17,1%
Bergensavisen-1 408-4,6%
Drammens Tidende -1 368-3,2%
Fædrelandsvennen-1 316-3,1%
Nationen -1 125-6,6%
Dagsavisen-977-3,0%

(Kilde: Mediebedriftene)

Totalt har papiravis-opplaget falt med mer enn 160.000 eksemplarer de tre siste årene, og nedgangstrenden har pågått ubrutt de ti siste årene.

Og da må man huske at papiravisene bruker alle midler for å støtte opplaget. Alt fra aggressivt telefonsalg til folk som fallbyr avisen på gaten taes i bruk. I flere tilfeller koster det like mye for avisene å skaffe seg kjøpere på denne måten som et helt årsabonnement!

Avisene kan altså kjøpe seg tid når det gjelder opplaget, men den reelle lesingen faller og faller. Folk bruker mindre og mindre tid på papiraviser, og mer og mer tid på nettet.

opplagsfall
Slik ser et meget godt år ut: Enda et år med fall i opplaget. Kilde: Mediebedriftene.

Det finnes unntak, men stort sett er trenden at jo større avis, desto større fall.

Dette skulle man ikke tro når man leser pressemeldingene fra avisenes interesseorganisasjon: "Halvparten av avisene med opplagsfremgang - 2007 var et meget godt år for norsk dagspresse", heter det derfra.

Papiravisene nyter godt av en høykonjunktur, og av at de klarer å selge magi til annonsekjøperne. De klarer å innbille dem at det er både to og tre lesere på hvert eneste eksemplar.

Det er godt gjort når de aller fleste av oss ser en virkelighet hvor nettavisene har eksplosiv vekst, og hvor flere og flere av oss kjøper færre papiraviser - og erstatter dem med lesing på nettet.

Nå hopper ikke Mediebedriftene helt over den virkeligheten i sin pressemelding. Nesten helt nederst står det: "For nettavisene fortsetter den sterke veksten. I 2007 økte daglig lesing av nettavisene som måles i Forbruker & Media med 16 prosent".

Å lese dagens aviskommentarer blir som å høre mannen som hoppet ut fra 150. etasje i en skyskraper i det han passerer 80. etasje: Det går fortsatt bra!

Ærlighet varer lengst

14.02.2008 @ 18:40
Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen fortalte ikke sannheten, og dermed var tålmodigheten slutt for statsminister Jens Stoltenberg.

manuelaraminosmun546049b

Nok er nok for statsminister Jens Stoltenberg. I dag måtte barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen gå av.

Så sent som i går var versjonen at det var helt tilfeldig at Ida Hjort Kraby valgte å søke på stillingen dagen etter at de to hadde vært i middag sammen. 

Først i morgentimene i dag valgte Ramin-Osmundsen å fortelle statsministeren at helt tilfeldig var det likevel ikke - hun hadde øvd påvirkning via en felles venninne.

Det var dråpen som fikk begeret til å flyte over.

Ramin-Osmundsen mister ikke jobben fordi hun ansatte en venninne som barneombud, men fordi hun har et uhyre selektivt forhold til sannheten.

I virkeligheten er det mer normalen enn unntaket at man forsøker å påvirke gode kandidater til å søke stillinger, og det er heller ikke unormalt om man kjenner vedkommende.

Selve ansettelsen av nytt barneombud var uklok, men dumskapen ble gjort til en dødssynd da Manuela Ramin-Osmundsen valgte å fortie sannheten - og la seg presse til å legge fram fakta bit for bit.

I dag trekker både barne- og likestillingsminsteren og hennes venninne, barneombud Ida Hjort Kraby, seg fra sine stillinger. Ingen av dem kunne fortsatt med det minimum av integritet og tillit man må kunne forlange.

Men heller ikke statsminister Jens Stoltenberg går fri. I går stilte han seg bak sin egen statsråd i en lite troverdig forestilling. I dag måtte han slå kontra.

Jens Stoltenberg utnevnte Manuela Ramin-Osmundsen til tross for at det stod store spørsmålstegn ved henne etter den såkalte UDI-skandalen.

Stoltenberg valgte å stole på sin egen vurdering og lukket ørene for advarsler.

Nå får han konsekvensen.

Så nødeløs er politikken, og så nødvendig er utfallet av den siste ukens seigpining av barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen og hennes venninne gjennom 20 år - barneombud Ida Hjort Kraby.

Ærlighet varer lengst.

Lite overbevisende

14.02.2008 @ 07:44
Statminister Jens Stoltenberg stilte seg i går bak barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen. Det ble en lite overbevisende forestilling.

jensmanuela460545785b

Jens Stoltenberg side om side med sin barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen. Foto: Scanpix.

Etter å ha blitt drevet fra skanse til skanse tok Ramin-Osmundsen i går et snev av selvkritikk.

- Det er klokt å ta selvkritikk når man mener det er grunnlag for det. Jeg forstår og mener det er grunnlag for at hun gjør det, sa statsminister Jens Stoltenberg på en hastig innkalt pressekonferanse.

"Selvkritikken" går ut på at statsråden mener hun kunne vært klarere på at hun var en bekjent av det nye barneombudet Ida Hjort Kraby.

Men hverken Stoltenberg eller Ramin-Osmundsen svarte særlig klart eller overbevisende på hvorfor sannheten om det 20-årig lange vennskapet er drevet frem av pressen - bit for bit - og at innrømmelsene først har kommet når sannheten har vært på bordet.

Venstre-leder Lars Sponheim uttalte igår at barne- og likestillingsministeren fremsto som en løgner. Det er harde ord, men hun har ikke akkurat ivret etter å fortelle sannheten.

Et klart flertall i befolkningen mener at Ramin-Osmundsen bør gå av.

Statsministerens forsvar ble en pinlig affære, og barne- og likestillingsministeren har en lang vei å gå før hun igjen har tillit hos andre enn i regjeringens innerste kjerne.

Fra dumhet til dødssynd

13.02.2008 @ 08:53
Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen presses fra skanse til skanse. Hun er i ferd med å forvandle en dumhet til en dødssynd.

raminosmundsenportrett2

Barne- og likestillingsminster Manuela Ramin-Osmundsen graver seg dypere ned i problemer. Foto: Guri Dahl.

Å utnevne en venninne eller venn til en ledende stilling er dessverre ikke uvanlig i norsk politikk. Hverken den forrige eller den nåværende regjeringen har hvit samvittighet her.

Ta for eksempel utnevnelsene av NRK-direktørene Einar Førde eller John G. Bernander. Er det noen som tror at ikke de to har vært på en serie fester og private arrangementer sammen med dem som utnevnte dem?

(Bernander ble utnevnt av en Ap-regjering, men man kjenner selvfølgelig hverandre etter mange år på Stortinget. Man blir ikke formelt inhabil av normalt kjennskap, naturlig nok).

Det spesielle med Manuela Ramin-Osmundsens er altså ikke at hun utnevnte sin venninne til en ledende stilling.

Det kritikkverdige er at utnevnelsen er som et ombud - en vaktbikkje. Når en slik stilling besettes  av en venn, svekkes det nye barneombudet før hun har startet.

Men alt dette ville endt som skarp kritikk fra opposisjonen og kommentatorer, og som en ripe i lakken for den ferske statsråden.

Nå er det derimot full fyr. Årsaken er barneministerens klønete håndtering.

Den største tabben er at hun ikke legger alle kort på bordet med en gang. Første versjonen var at hun hun knapt kjente Ida Hjort Kraby. Så viste det seg at de har vært på private fester hjemme hos hverandre flere ganger.

Men det var også alt, lød forklaringen.

Helt til Ramin-Osmundsen plutselig kom på at de også hadde vært på feriebesøk sammen i Lofoten.

Og nå har hun altså til overmål kommet på at de faktisk har kjent hverandre i 20 år gjennom jevnlige kafemøter i et nettverk av jurister som studerte sammen.

Og jammen har de ikke vært på privat besøk i Paris også.

Kraby og Ramin-Osmundsen var på middag sammen 3. januar. Dagen etter søkte Kraby på stillingen. Tilfeldig? Ja, hevder statsråden. De snakket ikke om saken hele kvelden, er påstanden.

Dessverre minner håndteringen av denne saken om Manuela Ramin-Osmundsens egen opptreden i den såkalte UDI-skandalen. Ledelsen i UDI saboterte sin egen regjering og fikk skarp kritikk.

Les tidligere blogger:
Farlig UDI-praksis
Omvendt rasisme

Ramin-Osmundsen var med i UDIs toppledelse, men kom unna med at hun nok hadde vært med på møter og fått dokumenter, men at hun ikke hadde forstått rekkevidden, og at saken ikke var hennes ansvarsområde.

Så ble hun tatt til nåde og utnevnt som statsråd.

Den stadige kampen fra skanse til skanse er ikke egnet til å gi Manuela Ramin-Osmundsen tillit. Inntrykket er at hun kommer med innrømmelser etterhvert som pressen graver opp nye forhold.

Handlemønsteret er typisk for mange i tilsvarende situasjon, og det kan være grunn til å minne om tidligere Dagens Næringsliv-redaktør Kåre Valebrokks gode råd: "Har du tråkket i salaten, så stå for Guds skyld stille!".

Hva vil skje nå?

Slik saken nå har utviklet seg er det vanskelig å se at barneombud Ida Hjort Kraby kan gjøre en god jobb som vaktbikkje overfor barne- og likestillingsministeren.

Dagsavisen, som tradisjonelt har stått Arbeiderpartiet nært, krever på lederplass i dag at det nyutnevnte barneombudet trekker seg.

Det vil i så fall være å rette baker for smed.

Nettverks-venninnene

12.02.2008 @ 08:37
Barneombudet var en plagsom vaktbikkje. Nå blir han byttet ut. Inn kommer en venn av statsråden.

manuelaraminosmun545065c

Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen (t.h.) valgte sin nettverksvennine Ida Hjort Kraby som
nytt barneombud. Foto: Scanpix



Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen har ikke hatt en heldig hånd med utnevnelsen av nytt barneombud.

De fleste mener at Reidar Hjermann har gjort en god jobb og vært en plagsom figur for staten i sin kamp for barns rettigheter.

Hjermann har gneldret, men nå er det rett ut.

Inn kommer Ida Hjort Kraby. Hun er med i et kvinnenettverk sammen med barneministeren, og de to har flere ganger vært på private fester sammen.

At det nye barneombudet også var klassevenninne med utenriksminister Jonas Gahr Støre styrker oppfattelsen av at nå er det nettverk som gjelder.

- Vi er bekjente, men ikke omgangsvenner, svarer Manuela Ramin-Osmundsen.

Kritikerne står i kø: Både verdens første barneombud, Målfrid Grude Flekkøy, jusprofessor Anders Bratholm og barnepsykolog Magne Raundalen er sterkt kritiske.

Jusprofessor Eivind Smith mener statsråden kan ha vært inhabil.

Flere ser det påfallende i at barneministeren selv skal utnevne sin egen vaktbikkje. Flere stortingsrepresentanter vil frata barne- og likestillingsministeren retten til å utnevne barneombud.

- Vi mener det er problematisk at departementet utnevner en person som skal være frittstående og uaavhengig av departementet. Derfor ønsker vi at Stortinget skal utpeke barneombud, sier SVs stortingsrepresentant May Hansen.

Hun får støtte fra borgerlig side: - Ombudet skal være en vakktbikkje, og da kan det være problematisk om vaktbikkja blir utnevnt av departementet den skal passe på, sier Høyres nestleder, Per-Kristian Foss, til Dagbladet.

Det prinsippet burde være en selvfølge, og nå har politikerne en gyllen anledning til å sette en stopper for at departementene utpeker sine egne vaktbikkjer.

Nei, minister!

11.02.2008 @ 10:47
Fornyingsminister Heide Grande Røys tror ikke det er dyrere å bo i Oslo enn andre steder av landet. Er det mulig?

grande rys justert

Fornyingsminister Heidi Grande Røys tror det er billig å bo i Oslo.

Debatten startet med Oslo-ordfører Fabian Stangs utspill om at staten bør lønne politifolk i Oslo ekstra på grunn av de store leveomkostningene i hovedstaden.

Forslaget er problematisk, og fornyingsminister Heidi Grande Røys la det øyeblikkelig dødt: - Et hovedstadstillegg ville være en umulig vei å gå fordi det selvfølgelig også ville få enorme konsekvenser for alle tariffområder, sier Heidi Grande Røys til Dagbladet.

Så langt, så godt.

Men verre er at statsråden også forsøker å argumentere mot virkeligheten: - Jeg har ennå tilgode å se undersøkelse som viser at det er dyrere å bo i Oslo, uttaler hun i et annet intervju, og viser til at hovedstaden har billigere strøm (!) og rimeligere kollektivtransport (!!).

Er det mulig?

Den tidligere barnehagestyreren fra Florø kom til Stortinget i 2001, valgt inn fra SV.

Hun har altså bodd i hovedstaden i snart syv år uten å ha fått med seg noen enkle fakta:

- En enebolig i Oslo koster 28.000 kroner per kvadratmeter i gjennomsnitt. Ellers i landet ligger prisene under 20.000 kroner.
- I Oslo betaler man 6.770 kroner per måned i gjennomsnitt for en toroms leilighet. Snittet for hele landet er 4.850 kroner.
- En husholdning i Oslo har 359.500 kroner i årlige forbruksutgifter. Snittet i resten av Norge er 323.200 kroner.

boligpriser

(KIlde: SSB)

Det finnes altså et vell av fakta som viser at det er betydelig dyrere å bo i Oslo enn andre steder i Norge. At strømmen skulle være spesielt billig (i et marked med nasjonale markedspriser) er det knapt noen andre som har sett.

Så kan man selvsagt likefullt være uenig iFabian Stangs forslag. Et godt motargument er at nettopp det at man får mer ut av lønna kan være et trekkplaster som sikrer distriktene gode fagfolk.

Men derfra til å benekte en virkelighet som alle kan se, er et drygt stykke. 

Lisens til å lyve

08.02.2008 @ 08:57

Neste uke forandrer Stortinget loven for seg selv: Nå blir det fullt lov å lyve for å bli valgt. Valgflesk kan være løgnaktig uten at politikerne kan få straff.

storberget

Justisminister Knut Storberget vil gjøre løgnaktige valgløfter lovlige. Foto: John Petter Reinertsen, Samfoto.

Kristin Halvorsen lovet full barnehagedekning i 2007, men brøt løftet.

Ifølge Straffeloven kan slike valgløfter være ulovlige. De kan normalt dømmes med fengsel:

§ 105. Den, som ved (...) løgnagtige Forespeilinger eller ved andre utilbørlige Midler søger at øve Indflydelse paa en andens Optræden eller Stemmegivning i offentlige Anliggender (...) straffes med Hefte indtil 3 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.

(Les loven her)

Tre års hefte betyr i moderne tid halvannet års fengsel. Men Kristin Halvorsen trenger ikke bekymre seg. Av en eller annen grunn er denne paragrafen sovende. Knapt noen er dømt i moderne tid for valgflesk og brutte valgløfter.

- Såvidt jeg vet, har dette vært en sovende paragraf, sier leder i justiskomiteen Anne Marit Bjørnflaten fra Arbeiderpartiet til NRK.

Nå skal paragrafen bort, hvis justisminister Knut Storberget får med seg Odelstinget. Justisdepartementet vil ha bort hele forbudet mot valgflesk.

Departementet vil endre bestemmelsen om  utilbørlig stemmepåvirkning slik at det går klart frem at valgkampløfter og annen argumentasjon for å påvirke velgeratferden ikke rammes av straff - selv ikke når løftene fremstår som svært så urealistiske.

- Det bør ikke være en oppgave for strafferetten å reagere mot personer som forsøker å vinne et valg med «løgnaktige forespeilinger», heter det i lovforslaget fra Justisdepartementet.

Forslaget går trolig igjennom i Stortinget, og lederen for justiskomiteen ser ikke valgløgner som en vesentlig forbrytelse: 

- Vi ønsker at politi og rettsapparatet heller skal bruke kreftene på viktige saker - ikke å straffeforfølge politikere som ikke holder det de lover, sier Anne Marit Bjørnflaten til NRK.

Og fortsatt er det noen som ikke tror på politikere.


Syke sykehus

07.02.2008 @ 09:57
Norge har flere leger og sykepleiere enn andre land, men likevel oppleves sykehus-Norge som en vedvarende krise. Hvorfor er sykehusene syke?

brustadheltrykk2

Helseminister bør lukke ørene for krav om mer penger, og bruke mer tid på å forlange resultater for pengene. Foto: SMK

Aftenposten har startet en interessant artikkelserie om pengebruken på norske sykehus. Vi bruker stadig mer penger, nordmenn er ikke sykere enn andre land - og likevel scorer vi dårlig på forventet levealder.

- Mitt inntrykk er at hverken mer sykdom eller bedre kvalitet på tjenestene kan forklare at helsetjenesten er så mye dyrere i Norge enn i de andre nordiske land. Høyere lønnsnivå sammen med langt mer helsepersonell pr. innbygger kan være mye av en forklaring, skriver professor Grete Botten ved Institutt for helseledelse, Universitetet i Oslo.

Vi får altså lite helse ut av hver krone. Noe av årsaken er at 70 prosent av pengene går til lønn, og at vi bruker de dyreste - legene - til å gjøre administrative oppgaver som heller burde gjøres av andre.

Ifølge Aftenposten har Norge flere leger og sykepleiere pr. innbygger enn noen andre nordiske land og de aller fleste OECD-land. Finland har 2.4 leger pr. 1000 innbygger. Norge har 3.7. For sykepleiere er forholdstallet enda større, går det frem av en OECD-rapport avisen gjengir.

Antallet sykepleiere per 1000 innbyggere

sykepleiere
(Kilde: Aftenposten/OECD)

I media og på Stortinget fremstilles helse-Norge som et katastrofeområde, og den til enhver tid ansvarlige politiske ledelse får så ørene flagrer for nedskjæringer og lave bevilgninger.

Tallene fra Aftenposten viser at pengeflommen til sykehusene blir større fra år til år. Siden 2002 har inntektene til sykehus-Norge økt fra udner 60 til nærmere 90 milliarder kroner årlig!

Og antallet ansatte har gått fra 67.000 til 95.000 på ti år.

Sykehusene er syke, men det skyldes ikke bare mangel på fagfolk og penger.

Nå må søkelyset rettes mot en tilsynelatende ineffektiv virksomhet som trenger alvorlig omstilling.

Jorden er flat

06.02.2008 @ 09:26

Landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp) vil tvinge folk tilbake på bygdene og stramme inn boplikten på småbruk. Han kunne like godt vedtatt at Glomma skal begynne å renne oppover.

terjeriisjohansenhalv20foto20torbjorn20tandb

Det er makt i de foldete hender, men ikke til å tvinge folk til å bo på småbruk på landet. Foto: Bjørn Sigurdsøn, SMK.

Norske bønder produserer stadig mer melk og kjøtt, mens antallet bønder synker og synker. Staten bruker 15-20 milliarder kroner i året til jordbruket, men det blir likevel færre og færre gårsbruk.

antall grsbruk
Norge får stadig færre, men større gårsbruk, og bøndene lager like mye kjøtt og melk som før. Kilde: SSB.

Samtidig klarer flere og flere bønder å skaffe seg inntekter gjennom å utvikle turisme. Det har vært bra for bøndene og det har vært bra for de mange som har kjøpt et nedlagt småbruk og gjort det om til en fritidseiendom.

Det pågår altså en betydelig omstilling av norsk jordbruk og i dagens arbeidsmarkedet trengs hver eneste bonde i andre deler av økonomien.

I praksis har det vært bred politisk enighet om denne omstillingen.

jordbruk og bnp
Jordbruket betyr mindre og mindre for sysselsettingen. Bøndene har fått andre jobber i et land uten ledighet. Kilde: SSB.

Men nå kommer landbruksminister Terje Riis-Johansen (tidligere sentralstyremedlem i Norges Bondelag) med forslag som vil snu utviklingen på hodet.

- Jeg vil at flere skal bo og drive næring i bygde-Norge. Vi må styrke sårbare lokalsamfunn. Jeg har stor tillit til at bo- og driveplikt kan bidra til å ivareta disse viktige samfunnsmålene, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Om eieren av et småbruk ikke vil bo på landet, så skal han altså tvinges. Det holder ikke lenger å sove på gården mer enn halvparten av nettene, man må bo der hele tiden. Og mens det før var fem års driveplikt, blir denne plikten nå evig -  hvis Johansen får det som han vil.

- Det er viktig å hindre omdanning fra landbruk til fritidsbruk. Det er nødvendig å sikre at matproduserende arealer blir brukt slik at produksjonsevnen er intakt til beste for fremtidige generasjoners behov, sier Riis-Johansen.

- Dette er en full reversering som er tilpasset gårsdagens landbruk, sier næringspolitisk talsmann i Venstre, Leif H. Kongshaug, til Finansavisen.

Om ikke forslaget stanses av det rødgrønne flertallet i Stortinget (neppe), blir den mest sannsynlige effekten av landbruksministerens tiltak at fraflyttingen fortsetter - og at gårsbrukene blir liggende brakk.

Det er en større trussel mot livsgrunnlaget til bygde-Norge enn at den helt naturlige omstillingen av landbruket fortsetter som den har gjort de siste tretti årene.

Å tro noe annet er som å være fast overbevist om at jorda er flat og at Glomma vil begynne å renne oppover. 


Kildevernet er truet

05.02.2008 @ 09:00

Retten til å beskytte kilder er grunnleggende for en fri presse. Dette prinsippet blir nå truet av det nye Datalagringsdirektivet.

datalagring

Kampen mot terror kan åpne for mer overvåkning av deg og meg. Fotomontasje: Nettavisen.

Selve begrepet er knusktørt, men i praksis betyr innholdet i datalagringsdirektivet at opplysninger om alle telefonsamtaler, mobiltelefonsamtaler, e-post og internettkommunikasjon skal lagres og være tilgjengelig for politi og etterforskning inntil 24 måneder.

Direktivet kommer fra EU, og Norge kan reservere seg mot å innføre reglene som resten av Europa vil ta i bruk. Alternativet er at Telenor og andre operatører vil lagre det meste du foretar deg elektronisk.

(Du kan lese en omfattende sak om direktivet her.)

Innholdet i samtalene blir ikke lagret, men alle opplysninger om hvem du snakket med og når.

Bakgrunnen for forslaget er å gi politiet mulighet til å etterforske og avsløre terrorplaner. Men ekspertene på området har liten tro på at dagens terrorister er så amatørmessige at direktivet får noe å si:

- De smarteste og mest velorganiserte kriminelle, som for eksempel internasjonale terroristgrupper, har sannsynligvis allerede på plass teknologi og kunnskaper som gjør at de i dag kan kommunisere uhindret av et slikt direktiv, mener universitetslektor Gisle Hannemyr.

Ekspertene tviler altså på at direktivet vil fakke terrorister, og de er bekymret for at personvernet nok en gang må vike for andre hensyn. Flere av dem mener at Norge bør reservere seg mot hele direktivet.

For pressen, derimot, er direktivet en stor trussel. Særlig for kildevernet. I praksis betyr direktivet at alle tips som kommer på epost eller via telefon i prinsippet kan etterspores.

- Jeg kan vanskelig se at kildevernet har en reell fremtid i et slikt regime ? i hver fall ikke i forhold til å kontakte mediene via nevnte kanaler, sier avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i Datatilsynet.

- Den vil tvinge de i pressen som er opptatt av kildevern til å benytte de samme alternative teknologier for kommunikasjon som smarte kriminelle allerede har tatt i bruk, mener Hannemyr.

Datalagringsdirektivet kan bli vedtatt som en orienteringssak fra Regjeringen til Stortinget.

Men med de store inngrep direktivet betyr for den enkelte, bør saken debatteres grundig før den bankes igjennom.


Derfor gir vi deg tallene

04.02.2008 @ 09:04
Nettavisen offentliggjør i dag resultatene av de nasjonale prøvene. Vi vet at tallene ikke viser hele sannheten om den norske skolen, men brukt riktig er de et formidabelt redskap for gjøre skolen bedre.

skoletall

Det sies at det finnes tre typer løgn: Løgn, forbannet løgn og statistikk. Samtdig kommer de aller fleste "fakta" med tolkninger. Det er altså ikke nok å punche tall inn i en datamaskin for å få en entydig sannhet.

Resultatet fra de nasjonale skolene er et omfattende materiale, og det inneholder feil for enkeltskoler. Noen har ikke fulgt reglene for prøvene, andre tall er unntatt offentlighet mv.

Men likevel gir resultatene ett veldig klart funn: Det er stor variasjon fra den ene skolen til den andre. I praksis betyr det at ditt barn får bedre opplæring og større sjanser ved å gå på den ene skolen fremfor den andre.

Som Nettavisens reportasje viser, er 5. klassingene på Smestad skole i Oslo, landets konger og dronninger i matematikkfaget.  På denne osloskolen, som har hatt kongefamilien som elever, var to av tre elever  på beste mestringsnivå.


 (Så får heller denne bloggskribenten leve med at hans egen ungdomsskole, Grim i Kristiansand, ligger på bunn i engelsk for åttendeklassinger...).

De aller fleste vil være enige i at barn fortjener like sjanser, og at det er en samfunnsoppgave å sørge for det.

Vi vet også at barn av foreldre med høy utdannelse og andre ressurser stort sett gjør det bedre på skolen enn barn som ikke er så heldig stilt.

Derfor vil også skole som ligger i et nærmiljø med ressurssterke foreldre (som Smestad) score bedre enn skoler i mer belastede områder - uten at det er skolens skyld.

Men det forhindrer ikke at vi kan lære mye av å undersøke hvorfor skoler med omtrent samme utgangspunkt scorer så ulikt. Enkelte skoler må åpenbart gjøre noe riktigere enn andre skoler, og den beste måten å finne ut av det på er å gjøre resultatene fra de nasjonale skolene tilgjengelig for alle.

Derfor legger Nettavisen i dag frem tallene. Vi tror ikke at Utdanningsdepartmentets regneark viser den hele og fulle sannhet, men at en offentlig debatt om resultatene vil gi oss en bedre skole for alle.


Fjern AFP-ordningen

01.02.2008 @ 09:09
I en tid med kritisk mangel på arbeidskraft har vi en ordning som belønner 62-åringer for å tre ut av yrkeslivet. Den såkalte AFP-ordningen bør kastes på skraphaugen i årets tariffoppgjør.

roarflthenlo304202b

LO-leder Roar Flåthen bør ikke vinne kampen om å lokke 62-åringer ut av yrkeslivet. Foto: Scanpix.

I diskusjonen om den urimelige pensjonsordningen snakkes det ofte om "sliterne". Det skjuler en virkelighet hvor de aller fleste av oss er funksjonærer. Tiden hvor hundretusener av industriarbeidere løftet tungt, er over. Normalen er at stadig flere ønsker å arbeide både til de blir 70 år - og enda lenger.

Og det er bra. For øyeblikket er kun 44.700 mennesker registert som arbeidsledige. Vi må tilbake til 1980 for å finne en lavere ledighet, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie.

Samtidig har en ordning som belønner arbeidsføre personer til å slutte i arbeidslivet uten at de er uføre (husk at vi har gode ordninger som tar hånd om dem som faller ut av yrkeslivet).

Den ordningen må bort, og sjansen kommer i årets tariffoppgjør.

I disse dager er den ene LO-lederen etter den andre ute med forsikringer om at det blir storstreik hvis ikke regjeringen lar seg presse til å fortsette med å bruke milliardbeløp på ordningen. NHO ønsker å bli kvitt ordningen, men de kan lene seg tilbake og se statsminister Jens Stoltenberg ta fighten.

LOs krav på vegne av de arbeidsføre 62-åringene vil koste rundt 12 milliarder kroner, og kravet kommer altså fra det samme miljøet som vil heve skattene og dempe det private forbruket for å få flere i offentlig arbeid.

LO har sine krav, så det kan være på tide å lansere noen motkrav:

1. Regjeringen må ikke la seg presse til å lovfeste særfordeler for ansatte med tariffavtale. Det er grunnleggene udemokratisk fordi folk fritt må kunne velge om de vil være organisert eller ikke.

2. Vi  bør ikke ha ordninger som belønner folk for å slutte tidlig i arbeid. Folk lever lengre og lengre, og eldrebølgen vil kreve mer arbeidskraft.

3. Det må lønne seg å arbeide fremfor å gå på pensjon. Prinsippet bør også gjelde arbeidstakere mellom 62 og 70 år.

Arbeidet med å få arbeidsføre 62-åringer ut av arbeidslivet går på tvers av det Norge har fått til i arbeidslivet. Hjulene i dette landet går rundt fordi vi særlig har maktet å få kvinnene ut i yrkeslivet. 

yrkesaktive

PS: Og så bør vi la være å bruke ordet "slitere" på alle som er over 62 år. Det er på grensen av det diskriminerende å sykeliggjøre en hel gruppe av oppegående, arbeidsføre og etterspurte arbeidstakere.

hits