TV2Nettavisen

Uten evne, uten ære

02.03.2007 @ 11:00
Finansminister Kristin Halvorsen bryter sitt løfte om full barnehagedekning innen 1. januar 2008. Hun kan tviholde på sitt verv, men æren er det verre med.


image232

Finansminister Kristin Halvorsen lovet å gå av hvis det ikke ble full barnehagedekning innen utgangen av 2007.

Politikerne fortviler over lavere valgdeltakelse og politikerforrakt.

Det har SV-leder Kristin Halvorsen ingen grunn til etter sin æreløse snuoperasjon i spørsmålet om full barnehagedekning.

Jeg har stor sans for Halvorsen som person, men kan knapt fatte at hun kan se seg selv i speilet etter mageplasket hun nå har utført i barnehagesaken.

I valgkampen 2005 lovet SV-lederen full barnehagedekning i løpet av 2007, "ellers blir dere kvitt meg".

De rødgrønne vant valget blant annet på disse løftene, og  SV-lederen ble finansminister i den første flertallsregjeringen på mange tiår.

Den har atpåtil formulert i sin politiske plattform (Soria Moria-erklæringen) at "regjeringen skal sikre full barnehagedekning ".

Og så viser det seg at det vil mangle rundt 10.000 plasser - ifølge Dagbladet stort sett i Oslo, Bergen og rundt 50 andre kommuner.

Det er mange grunner til at full barnehagedekning ikke er på plass, men ingen av dem er uoverstigelige for en flertallsregjering:

- Barnehager bygges ut av kommunene, og der forsinkes utbygningstakten av reguleringsplaner, mangel på tomter, mangel på håndtverkere - og kanskje en annen prioritering.

Når Kristin Halvorsen lovet full barnehagedekning, gjorde hun opp regning uten vert. Den drastiske løsningen ville vært enten å pålegge kommunene full barnehagedekning - for eksempel ved å lovfeste retten - eller at staten overtok ansvaret (slik man overtok sykehusene).

Hindrene er altså ikke uoverstigelige, og det verste er at Kristin Halvorsen (og regjeringen) utmerket godt kjente alle hindrene når de kom med sine fagre løfter.

Derfor er forklaringene kun bortforklaringer.

Mange steder er et løfte et løfte.

Tydeligvis ikke i politikken.

Avisleserne dør ut

13.02.2007 @ 09:19
For tiende år på rad forsvinner lesere fra avisene. Nå leser ikke lenger "alle" aviser, men det skulle man ikke tro når man leser avisenes omtale av egne lesertall.

47380-231

Både VG og Dagbladet falt med nær 30.000 i opplag i fjor.

For de som fortsatt leser papiraviser, er det morsomt i dag å lese avisenes omtale av sine egne tall. Til tross for at de aller fleste piler peker nedover, er det nesten ikke grenser for triumfen man kan lese på kommentar- og reportasjeplass.

Dagbladets redaktør Anne Aasheim er i så måte typisk, når hun skriver at nå "...har Dagbladet aldri hatt flere lesere på våre ulike plattformer".

Og det går tydeligvis så hjula kviner også i VG: "Aldri har mediehuset VG nådd ut til så mange".

Når papiropplaget faller som en sten, gjelder det å fokusere på noe annet.

De offisielle tallene fra Mediebedriftene er nemlig stygge. Dagbladet falt fra 780.000 til 729.000 lesere (alle utgaver) i fjor, mens VG falt fra 1.337.000 til 1.253.000 lesere i snitt.

Samlet mistet altså de to riksdekkende tabloidene 135.000 lesere i løpet av fjoråret.

Ikke rart de er fornøyde.

Når det gjelder opplagstall, er det muligheter for å manipulere tallene. Lesertallene kan også taes med en klype salt, men der er metoden i det minste lik fra år til år. Dermed er det lesertallene som gir det beste bildet. Og de er nedslående:

Avis                             2006      2007        Fall      Prosent
VG                               1.337     1.253      -84         -6,27 %
Dagbladet                    780         729      -51         -6,58 %
Aftenposten morgen  758         728      -30         -3,94 %
Bergensavisen           120         108      -12         -9,83 %
Dagsavisen                 142         131      -11         -7,76 %
Dagens Næringsliv    302        295         -8         -2,54 %
Bergens Tidende        251        247        -4         -1,61 %
Vårt Land                      115         111        -4         -3,40 %
Romerikes Blad          118         116        -2         -1,62 %
Fædrelandsvennen    118         116        -1         -1,23 %

(Kilde: Mediebedriftene)

Normalt burde lesertallene og de betalte opplagene ha relativt lik utvikling. Lesertallene måles ved telefonintervjuer, mens opplagsreglene er kompliserte (du kan se regelverket her) og på 17 sider for å hindre aviser i å kjøpe seg opplag.

I år faller også opplaget kraftig. Dagsopplaget falt med 2,6 prosent, eller 71.000 færre solgte aviser daglig i forhold til året før.

47380-230

Det viktigste tallet er likevel lesingen, siden det er dette tallet som gir grunnlaget for annonseinntektene.

I 1997 leste 91 prosent av befolkningen aviser hver dag. Siden har det falt jevnt og trutt. Ikke dramatisk fra år til år, men dramatisk når man ser på langtidstrenden. Nå er man nede på 83 prosent.

Ikke rart avisene over hele landet feirer de nye lese- og opplagstallene i sine papirutgaver.

Kriminaljournalen

12.02.2007 @ 09:26
Er Se og Hør et blad eller en kriminell organisasjon? Den nye boken om bladets metoder viser at man lever av en uskjønn blanding av press, penger og smiger - men bør det være ulovlig?

47380-228

Etterspillet etter tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs bok gir arbeid for flere offentlige kontrollorganer:

* Kredittilsynet må finne ut av om banker og kredittkortselskaper bryter taushetsplikten.
* Ligningskontoret bør interessere seg for bokens påstander om svarte penger og skattesnyteri.

Men det er ikke enkeltsakene som gir det mest sjokkerende inntrykket av det indre liv i kjendisbladet.

Langt verre er inntrykket av at redaksjonsledelsen systematisk skyr alle moralske regler og går over lik for å skaffe seg en god oppslagssak - uansett om den er sann eller ikke.

I debatten etter bokutgivelsen har få eller ingen kommet Se og Hør til unnsetning. Derimot får også Håvard Melnæs så ørene flagrer, for eksempel fra Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad (les hans kommentar her).

- Se og Hør er en kriminell organisasjon, sier høgskolelektor ved journalisthøgskolen i Oslo, Magne Lindholm.

Det finnes selvsagt 100 millioner årlige grunner for at de danske eierne lukker øynene, men når Aller-familien åpent sier at de ikke har tenkt å lese boken, bør de tenke seg om. Spesielt hvis de har formelle verv i selskapet.

Flere av episodene som Melnæs skildrer i boken er påstander om direkte lovbrudd.

47380-229

Se og Hør-redaktør Odd J. Nelvik får harde anklager i den nye boken. Foto: Unn Gyda Næss

Problemet er hva som skjer når den moralske indignasjonen legger seg, og justisminister Knut Storberget og presseorganisasjonene vil innføre ulike former for Lex Se og Hør for å få slutt på bladets metoder.

Justisministeren ønsker å dømme media for å bruke opplysninger de vet er fremkommet ulovlig. Det kan høres tilforlatelig ut, men problemet er at intern informasjon som blir lekket er kjernen i all kritisk journalistikk. Informasjonen er per definisjon ulovlig frembragt, men bør avisene la være å bruke den?

I andre sammenhenger er beskyttelse av slike lekkasjer så vesentlig at de er lovhjemlet.

Pressen har blant annet en grunnlovsfestet rett til å beskytte kilder, og nye lovforslag gir såkalte varslere rett til å gå ut med interne forhold hvis det er snakk om viktige, samfunnsmessige hensyn. Det kan være legitimt å skaffe utskrifter av kredittkortregninger eller bankkonti hvis man skal avsløre korrupsjon.

I noen tilfeller vil altså hensikten hellige middelet.

Det kan man neppe si om Se og Hør.

Trenger flere innvandrere

09.02.2007 @ 09:38

Kraftig innvandring er det viktigste tiltaket som kan dempe presset i norsk økonomi og redusere behovet for stadig nye rentehopp.

47380-225

Norge må tiltrekke seg kvalifiserte innvandrere for å holde hjulene i gang.

Glem den gamle innvandringsdebatten. Det som nå gjelder er å tiltrekke oss stadig flere arbeidsinnvandrere, og helst folk med utdanning og yrkesbakgrunn som gjør dem kvalifiserte for toppjobber i Norge.

De ferske tallene fra SSBs arbeidskraftundersøkelse viser at ledigheten faller som en stein. Siste året har 81.000 flere fått jobb

- Tallene forteller at farten i norsk økonomi nå er meget høy, og at kapasitetsutnyttingen tiltar "dag for dag", skriver DnB Nor i sin analyse av tallene.

- Selvfølgelig øker de risikoen for tiltakende lønns- og prisvekst, og er et argument for at Norges Bank trygt kan øke tempoet i rentesettingen.

47380-226

Kilde. SSB

Vi har fortsatt over 60.000 ledige, og det eringen mangel på ufaglært arbeidskraft. Flaskehalsen gjelder håndverkere og innvandrere med høyere utdannelse.

De fleste makroøkonomene frykter en spiral hvor mangel på arbeidskraft gjør at arbeidsgiverne overbyr hverandre, eller lar seg presse til dyre lønnsoppgjør.

Tall fra UDI viser at arbeidsinnvandringen fra EØS-området fortsetter for fullt. Det kommer flest på sommeren, og i år vil vi trolig passere 70.000 arbeidstakere fra EØS -  de fleste fra Polen og Baltikum. Svensker og dansker trenger ikke tillatelser og er utenfor statistikken.

47380-227

Kilde: UDI

Det siste året har arbeidsstyrken økt med 43.000 personer. Dette speiler at det norske arbeidsmarkedet er fleksibelt – det er lett å mobilisere arbeidskraftreserver – men også at nettoinnvandringen nå er meget høy, skriver DnB Nor.

Hovedproblemet er å få tak i kvalifiserte innvandrere: - Mange av de bransjer som nå ekspanderer, får ikke dekket sitt arbeidskraftbehov gjennom import av arbeidskraft. Trendveksten i arbeidsstyrken er rundt 15.000 personer. Ledigheten kan ikke falle mye mer fra dagens nivåer. Det er allerede stor knapphet på arbeidskraft innen mange bransjer.

Problemet er bare at hvis de ansatte ikke kommer hit, så må vi flytte bedriftene der de bor: - Trusselen om utflagging av jobber og innflagging av arbeidskraft er fortsatt reell.


Meningsløse aviser

07.02.2007 @ 09:14
Når nesten alle lederartiklene i Aftenposten kunne stått i Dagsavisen, er det kanskje på tide å avskaffe de usignerte, meningsløse meningene?

47380-224

Kristin Clemet langer ut mot meningsløse aviser. Foto: Knut Falch, Scanpix.

Tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet har gått til frontalangrep mot meningsløse redaktører.
Skyteskiven er Aftenposten, etter at Clemet har lest igjennom årets 60 første lederartikler:

- For det første: Aftenposten er ikke lenger en borgerlig avis. Av de over 60 artiklene er det, så vidt jeg kan se, bare én eller to artikler som gir uttrykk for et klart borgerlig-liberalt synspunkt som skiller seg fra det rådende sosialdemokratiske synet.

For det annet: Det er mulig Aftenposten fortsatt gir oss solid bakgrunn for egne meninger, men avisen selv har ikke lenger så mange meninger. Det er et påfallende trekk ved lederartiklene at de aller fleste av dem er politisk nøytrale. Det er få meninger, enda færre sterke meninger og ingen kontroversielle meninger., skriver Clemet i en kommentarartikkel i Dagbladet.

Hun får i dag følge av Jan Arild Snoen i tidsskiftet Minerva. Har har lest 90 ledere i Aftenposten og Dagsavisen, og mener de aller fleste lederne kunne stått på trykk i begge aviser. - Jeg ville reagert på fire-fem (og høyst åtte) av de 90 lederne dersom jeg hadde funnet dem i "motsatt" avis, skriver Snoen.

Snoen fant i tillegg 24 ledere som knapt kunne sies å ha en mening. For eksempel trekker lederen da Mona Sahlin ble ny leder for de svenske sosialdemokratene. Aftenpostens punchline var at det  "innebærer store muligheter for fornyelse".

Det absurde i diskusjonen som nå pågår i avisspaltene, er at debattantene knapt har lagt merke til internett. De største debattforumene på norske nettaviser har tusenvis av innlegg hver eneste dag.

Aldri tidligere har det vært lettere å skape sin egen talerstol. Et godt eksempel er Snoens egne blogger hos tidsskriftet Minerva.

Etter min mening har Clemet rett i at de usignerte avislederne er en anakronisme som har utspilt sin rolle. Hun har derimot feil i at det ikke er enkelt å komme til orde med nesten et hvilket som helst synspunkt.

Det underlige er at den eneste papirredaktøren som har skjønt dette, er Kapitals og Finansavisens sjefredaktør Trygve Hegnar. Han gjemmer seg ikke bak det store VI, men skriver klart hva han mener.

Nettopp det personlige gjør at det blir temperatur i debatten.

Derfor er svaret på Kristin Clemets utfordring  å avskaffe de anonyme og pregløse lederne.

Sol i hjertet, sol i sinnet

06.02.2007 @ 11:57
Hvorfor er alle glade for at Norge nå kun skal være en råvare- og halvfabrikata-leverandør for solcelle-industrien?

47380-223

Solenergi er fremtiden, tror mange. Og nå selger Norge unna den knappeste ressursen i bransjen. Foto: Scanpix.

Den sikreste vinneren etter gårsdagens giganthandel er Kristiansand kommune og de ansatte ved Elkem Solar. De kan produsere silisium for harde livet frem til 2018, og med dagens markedspriser er de så godt som sikret inntekter på rundt 20 milliarder kroner de neste 12 årene.

At det er triumf og glede på Sørlandet er fullt forståelig. I dag rykker til og med en professor på Høyskolen i Agder ut med visjonen om Kristiansand som landets solenergihovedstad og "like viktig som hjembyen til finske Nokia".

Vi gleder oss med kristiansanderne men det er kanskje litt tidlig å snakke om et norsk Nokia?

For meg ligner Elkem Solar mer på asiatiske underleverandørene til Nokia - de som gjør all jobben, men som ikke drar ut superprofitten som ligger i merkevarer og i forbrukermarkedet.

Er det sikkert at denne dealen er så god for norske solenergi-investorer?

Det er lett å bli svimmel av milliardtransaksjonene som ble inngått mellom en kvartett med selskaper i Norge, Tyskland og Sveits.

Skjærer man gjennom er dette virkeligheten:

* Sveitsiske Good Energies selger seg ut av norske Renewal Energy Corporation (REC) og bokfører en gevinst på flere titalls milliarder kroner.

* Sveitserne snur seg rett rundt og satser halvparten av gevinsten på det tyske solcelle-selskapet Q-Cells.

* Tyskerne sikrer seg retten på all silisium som Orkla (Elkem Solar) skal produsere i Kristiansand frem til 2018.

47380-221

Aksjekursen til Q-Cells. (Kilde: Q-Cells hjemmesider).

På børsene i Norge og Tyskland er Q-Cells den definitive vinneren, og det er ikke så rart. Nå har den verdensledende solcellegiganten sikret seg tilgang på bransjens knappeste ressurs; superrent silisium.

47380-222

REC fikk litt juling etter at handelen ble kjent. (Kilde: NA24)

I verste fall er det viktigste som skjedde i går at de norske aktørene befester seg som råvare- og halvfabrikata-leverandører - mens tyskerne trygger sin posisjon nærmere forbrukermarkedet.

Vanligvis er det der pengene ligger. Det tror i hvertfall sveitserne i Good Energies, som har flyttet sine penger fra Norge til tyske Q-Cells.

Hellig ku dreper klimaet

05.02.2007 @ 08:49
Private bilister er hakkekyllinger for norske CO2-utslipp, men verstingen er faktisk oljebransjen og industrien. Vi får aldri en bedre mulighet til å gjøre noe med det enn nå.

47380-219

Bergen i skodda. Foto: iBergen.

Inntrykket etter forrige ukes klimavåkning i Norge er en sannhet og en halvsannhet.

De aller, aller fleste aksepterer nå at det er menneskapte årsaker til klimaforandringene vi alle opplever. Men det er et sidespor når privatbilismen får hovedskylden for utslippene.

Kyoto-avtalen tilsier at Norge kan slippe ut 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter i året. Vi er på god vei mot 60 millioner tonn, og det er lite som tyder på noen reduksjon.

Den desiderte norske synderen er olje- og gassutvinningen i Nordsjøen. Fra 1980 er CO2-utslipene herfra tredoblet fra fire til over 12 millioner tonn i året.

47380-217

Kilde: Miljøstatus.

At virksomheten i praksis også er som å vinne ut CO2-råstoff for andre land, underbygger inntrykket av Norge som en miljøversting:

Vi er et av verdens rikeste land, men er slett intet foregangsland i å få ned klimagassene.

Alle monner drar, men å redusere debatten om CO2-utslipp til en kamp mot privatbilistene er å gjøre det til ufarlig symbolpolitikk. Riktignok har biltrafikken økt klimagassutslippene svakt de siste årene, men fortsatt er utslippene mindre enn de var for tjue år siden.

Hva kan så gjøres for å redusere norske klimautslipp?

Omtrent det samme som må gjøres for å redusere energiforbruket; nemlig å se på den kraftkrevende - og i praksis statsstøttede - industrien.

47380-218

Selv om industrien sysselsetter færre og betyr mindre og mindre for norsk økonomi, fortsetter den å spy ut klimagasser. Kilde: Miljøstatus.

Det er en av de seigeste hellige kuene i norsk politikk, og årsaken er trolig at det sitter dypt i oss alle at industrien var et viktig redskap da landet ble bygget. Mange lokalsamfunn har vært avhengige av arbeidsplassene på det lokale verket, og fortsatt er dette en bærebjelke for LO og Arbeiderpartiet.

Problemet er bare at nettopp mangel på arbeidskraft er et av våre største økonomiske problemer og den viktigste årsaken til at Norges Bank setter opp rentene på hvert rentemøte.

Industrien bruker også en tredjedel av elektrisiteten her i landet.

Og når man vet at industrien står for en tredjedeler av norske CO2-utslipp, kan man slå tre fluer i en smekk: Mindre klimagasser, billigere strøm og økt tilgang på arbeidskraft.

Hvem trenger telefonkatalogen?

02.02.2007 @ 09:27
Kjenner du noen som fortsatt bruker Telefonkatalogen på papir? Neppe så mange, men likevel blir vi altså tvangsfôrt med 6,8 millioner kataloger de nærmeste dagene.

47380-216

Svenske Eniro tvangsfôrer oss med papirkataloger i disse dager.

Den vanvittige sløsingen med papir får pågå fordi mange annonsører fortsetter å bruke penger på et produkt flere og flere oppgir ikke å bruke.

Dette er grunnen til at utgiveren, Eniro, kan bruke hundrevis av millioner kroner på å trykke og distribuere den tykke boken til uskyldige norske mottakere som aldri har bedt om å få den.

- Folk flest benytter internettkatalogene, viser en undersøkelse Norsk Respons har gjort for Naturvernforbundet.

- Hele 65 % av de spurte under 45 år brukte internett for å finne telefonnummer. Undersøkelsen viser videre at nesten ingen unge bruker papirkatalogen. Bare 6 % av dem under 30 år tok bryet med å lete etter nummer der, går det frem av undersøkelsen. 

Det er viktig å merke seg at det ikke er Telenor eller telefonselskapet som gir ut katalogen. Hele forretningsområdet ble solgt ut for flere år siden. I dag er Telefonkatalogen en ren katalogtjeneste på linje med andre kommersielle produkter.

- Dette er et miljøfiendtlig og til dels meningsløst sløseri med ressurser, sier Sverre Andreas Stakkestad i Naturvernforbundet Hordaland.

Etter min mening har han helt rett.

Naturvernforbundet krever at Samferdelsdepartementets post og teleseksjon endrer dagens praksis hvor Eniro sender ut i gjennomsnitt tre kataloger til alle husstander og bedrifter.

Naturvernforbundet foreslår at Eniro i stedet sender ut et bestillingsskjema som husstander og bedrifter må returnere i posten, elelr åpner for å bestille katalogen på nettet.

Du kan faktisk reservere deg mot å få den unyttige boken (du gjør det her).

Ifølge Aftenposten som har gravd i saken, ligger et EU-direktiv i bunn for papirsløsingen. Det pålegger Norge å gi ut papirkatalogen. Derfor har Samferdselsdepartementet en avtale med Telenor om katalogen, og den avtalen har altså Telenor solgt videre til Eniro.

Norge må altså gi ut Telefonkatalogen, men det kan neppe være et krav om at den skal tvangsutsendes til flere millioner mennesker som ikke gjør noe annet med den enn å slepe den til søppelbøtten.

hits