TV2Nettavisen

Staten tapper Statkraft

28.02.2006 @ 08:17
Den norske staten velter seg i penger, og eier få virksomheter som har større internasjonale muligheter enn Statkraft. Likevel tapper staten selskapet for milliardbeløp hvert eneste år.

47380-34

Statens eierskap i Statkraft ligner en kynisk gammeldags kupongklipper. Selskapet har hatt en fantastisk resultatutvikling og investeringsmulighene står i kø. Statkraft har alle muligheter til å bli en stor internasjonal spiller i energimarkedet, men hvert eneste år tapper eieren selskapet for ressurser.

47380-33

Statkraft-sjef Bård Michalsen har en grådig eier. I statsbudsjettet for 2006 er utbyttet fra Statkraft til staten for 2005 satt til 4,7 milliarder kroner - eller 81 prosent av konsernresultatet.

Se bare denne rekken av utbytter som staten har bevilget seg:

2001      3,6 milliarder
2002      2,2 milliarder
2003      2,6 milliarder
2004      3,4 milliarder
2005      4,7 milliarder

På de fem siste årene har Statkraft hatt overskudd etter skatt på totalt 23,8 milliarder kroner. I samme periode har det statlige sugerøret tatt ut 16,5 milliarder kroner!

I Stortinget murrer mange politikere mot tappingen.

47380-36

Med staten som eier er det begrenset hvor klart styret kan si fra, men følgende melding avlevert 15. februar i år er ikke til å misforstå:

«Statkraft har i 2005 vist stor evne til å videreutvikle konsernet i tråd med vedtatte strategier og mål. For å fortsette dette arbeidet er Statkraft avhengig av en solid finansiell plattform. Styret er derfor opptatt av at utbyttenivået settes slik at en rimelig del av overskuddet kan reinvesteres i virksomheten. Et vesentlig høyhere utbyttenivå enn konkurrentene vil over tid redusere konsernets muligheter til å investere i miljøvennlig kraftproduksjon.»

Fungerende LO-leder Roar Flåthen forsøker å få politikerne til å slutte med å bruke Statkrafts kasse til å løse budsjettdiskusjonene på Stortinget.

47380-32

- Statkraft er et utrolig viktig selskap for oss. Selskapet må blant annet få muligheten til å investere innen vannkraft for å gjøre energiproduksjonen mer effektiv, og få anledning til å videreutvikle seg og satse mer innenfor fornybare energikilder og naturgass. Statkraft er et godt verktøy for å kunne bidra til industriell utvikling i Norge, sier Flåthen til Aftenposten.

- Svakheten ved utbyttepolitikken i Norge er at den er blitt løsningen for å få til kompromisser i budsjettforhandlingene på Stortinget. Men utbyttepolitikken er en viktig del av det statlige eierskapet, som må utnyttes til å skape produktiv virksomhet og bidra til industribygging, sier den fungerende LO-lederen.

Vi mener at Flåthen har helt rett, og det må være et alvorlig varsko for tilhengere av statlig eierskap når staten ikke klarer å gi selskapene sine kraft til å satse. Hvis statens fremste rolle blir å begrense kapitalttilgangen (de sier nei til låneopptak og emisjoner i kapitalmarkedet også), så har Statkraft rett og slett en feil eier.

Stakkars Hydro

27.02.2006 @ 08:17
Først får Hydro beskjed om å skru av de forurensende Søderberg-ovnene i Årdal, så får de beskjed om å søke dispensasjon. Slik går det med politikere som snur kappen etter vinden.

47380-31

Utgangspunktet er at Statens Forurensningstilsyn har pålagt Hydro å stenge Søderberg-ovnene i Årdal, Høyanger og på Karmøy.

Man kan nesten få inntrykk av at hele Årdal-samfunnet står for fall. I virkeligheten er det rundt 10 prosent av arbeidsstyrken det er snakk om - i en kommune som for øyeblikket har 34 - trettifire - arbeidsledige.

Som i Skien gjorde Arbeiderpartiet et brakvalg også i Årdal. Frykten for arbeidsplasser fikk folk til å samle seg rundt statsministerkandidat Jens Stoltenberg. Men etter valget har det vært fint lite verktøy i verktøykassen til Ap-lederne.

LO-leder Gerd Liv Valla har rast vedvarende mot Hydro-ledelsen ett år.

I Årdal har de riktignok kommet opp med lån og støtte på 79 millioner kroner til å etablere en ny dørfabrikk, selvsagt i konkurranse med dørfabrikker andre steder som ikke får offentlig støtte.

Og der er man fort inne på kjernen: Jo mer staten støtter en bedrift, desto større blir problemene for en annen som konkurrerer på det samme markedet.

For Hydro-ledelsen må situasjonen være underlig. Alt de ønsker seg er forutsigbare rammebetingelser. I motsetning til politikk må industridrift være langsiktig, man kan ikke hoppe fra det ene synspunktet til det andre. Siste nytt nå er man vil presse Hydro til å la være å stenge ovnene.

Når staten først har pålagt Hydro å stenge ovnene, og industrigiganten lojalt har fulgt opp, burde det være en selvfølge at industriminister Odd Eriksen og resten av regjeringen gir dem fred.

Spekulanten fra venstre

23.02.2006 @ 08:41
Oslo kommune eier aksjer i Hafslund for 9,3 milliarder kroner etter en eventyrlig kursoppgang. Ap-politiker Jan Bøhler lanserer i dag en ny teori som bør gi ham Nobelprisen i økonomi.


47380-28

I et debattinnlegg i Dagsavisen behandler Bøhler Oslo kommunes eierandel i Hafslund. Bøhler er ingen hvemsomhelst; han er tidligere statssekretær, står Thorbjørn Jagland nær og er nå på Stortinget.

Derfor er også hans analyse tankevekkende, og debattanlegget kan oppsummeres i det vi kan kalle Jan Bøhlers lov:

«Du er rett og slett nødt til å gjøre en svært dårlig handel på sikt når du selger strømselskaper.»

47380-30

Bøhlers «bevis» er følgende argument: Strømproduksjon vil gi inntekter i mange hundre år fremover. Ingen på børsen tenker så langt. Derfor tar man aldri høyde for den virkelige verdien av strømproduksjonen!

(Teorien er selvsagt det rene sludder, men det skal vi komme tilbake til).

Ved utgangen av januar hadde Oslo kommune 54 prosent av Hafslund, eller nær 105 millioner aksjer. Med en kurs på rundt 90 kroner per aksje, betyr det at Oslos skattebetalere har låst 9,4 milliarder kroner i en eneste aksje. Det Bøhler tror er en vanntett investering er i virkeligheten en rå spekulasjon med meget høy risiko.

Debatten om å selge Hafslund-aksjene startet i 2003. Siden dengang har verdien av selskapet økt fra 7,6 til omlag 18 milliarder kroner, ifølge Bøhlers debattinnlegg.

Han tar det selvsagt som bevis på at det var dumt å selge i 2003, men forstår ikke at Oslo Børs i samme periode også er tredoblet. I praksis betyr det at kommunene ville hatt omlag samme avkastning, med langt lavere risiko, hvis pengene var fordelt på flere aksjer.

Dessuten er ikke Hafslund lenger en ren strømprodusent. I løpet av de siste årene har selskapet gått tungt inn i alarmbransjen, kjøpt solcelle-aksjer og investert i bredbånd. Kanskje disse bransjene også varer evig, slik at investorene også her bommer så fundamentalt på prisingen?

Siden vi har nominert Jan Bøhler til Nobelprisen i økonomi, kan vi jo avslutte med å gi ham en liten økonomisk nøtt:

Hafslund verdsettes for øyeblikket til 17,8 milliarder kroner på Oslo Børs. Fjorårets overskudd var 1,2 milliarder kroner, og selskapet vil dele ut 2,25 kroner per aksje i utbytte.

Spørsmålet, Bøhler, er: Tror du investorene da har priset inn forventninger til fremtiden i børskursen?

Hvem skal betale, Haga?

22.02.2006 @ 08:34
Den forrige regjeringen brukte 140 millioner kroner på å få sammenslått ti kommuner. Nå vil Sp-leder og kommunalminister Åslaug Haga i praksis frede 433 rådhus rundt om i landet.

47380-26

Et flertall av landets sentrale politikere ønsker færre kommuner, men de har ikke hatt vilje til å tvinge kostbare og urasjonelle kommuner til å slå seg sammen.

I dag er praksis slik at sammenslåing krever flertall i begge kommuner. I praksis vil det ofte bety at små - og rike - kommuner alltid vil vegre seg mot å gå sammen med en større nabokommune.

I VG tar en triumferende Åslaug Haga bladet fra munnen:

- Har disse pengene - 140 millioner kroner - vært borkastet?

- Ja. Rett og slett fordi folk ikke ønsker kommunesammenslåing, svarer Haga.

47380-27

Haga hopper behendig over at nettopp Senterpartiet har vært en knallhard motstander av mange sammenslåinger, og at de har stått hardnakket på at det må være flertall i begge kommuner.

Vi kan ta to eksempeler fra Oppland:

Gjøvik, Søndre Land og Vestre Toten har vurdert kommunesammenslåing. Sett utenfra er det vanskelig å se at det ville gi en stor upersonlig kommune, men Senterpartiet er bastant imot. Dette til tross for at en utredning fra Telemarkforskning tyder på at kommunene ville tjene en milliard over de neste femten årene på å gå sammen.

Eller Valdres, hvor partiet til og med vil nekte en utredning av konsekvensene av å slå sammen fire småkommuner rundt Fagernes!

Selvsagt er fem kommunesammenslåinger et magert resultat for 140 millioner kroner, men Erna Solbergs kamp for å få antallet kommuner ned i 150 er ikke dum av den grunn.

Utfallet i Valdres er illustrerende. Fagernes er det opplagte kommunesenteret, og forslaget var å slå sammen Sør-Aurdal, Nord-Aurdal (hvor Fagernes ligger), samt Øystre og Vestre Slidre. Forslaget kom fra ordførerne i alle kommunene, og Erna Solberg velsignet forslaget med å love flere titalls millioner kroner i ekstra statsstøtte hvis det ble ja.

Den nye "storkommunen" ville gitt 15.000 innbyggere med et naturlig kommunesenter, men økonomiske argumenter hjelper lite i slike følelsesmessige saker. Folk er knyttet til sin kommune, og debatter om hvor ting skal ligge er som regel de hardeste i norsk politikk.

I nei-kommunene gikk valdrisene mann av huse for å stemme, og det ble nei-flertall på 76-86 prosent. I ja-kommunen Nord-Aurdal var det 61 prosent ja-flertall, men der stemte bare halvparten. Dermed ble det nei og takk og farvel til en storkommune i Valdres.

Hvor mye koster det å ha 433 rådhus og kommuneadministrasjoner til evig tid? Hvem skal ta den regningen, Haga?

Det opplagte svaret for å få fart på sammenslåingene er å bruke sentral makt, kombinert med et krav om at det må være flertallet i befolkningen som bestemmer - ikke flertallet i hver kommune.

Det vil være mer demokratisk og vil gi færre og større kommuner.

Nå skylder jeg å gjøre oppmerksom på at selv ikke det ville gitt flertall for noen storkommune i Valdres, men valdriser er jo noe for seg selv...;-)

Rasisme i praksis

21.02.2006 @ 08:38
Norge mangler 4.000 ingeniører. Samtidig står 1000 ingeniører uten jobb - fordi de har feil navn. Dette er rasisme i praksis.

47380-25

NTNU er en sikker vinner i dagens arbeidsmarked, men ikke for alle de ferdigutdannede. Feil hudfarge og navn er et åpenbart handikapp.

Norske politikere er opptatt av å få kvinner inn i selskapsstyrene. Det er vel og bra, men den groveste diskrimineringen i arbeidslivet gjør man lite med.

I mange år har vi fått rapporter om velutdannede innvandrere som skriver 200 søknader til relevante jobber - og som ender opp i kassa på en butikk eller med vaskejobb.

Intet galt med de jobbene, men det er sløsing med samfunnets ressurser når rundt 1000 utdannede ingeniører ikke får jobb fordi arbeidslivet tydeligvis lider av fremmedfrykt.

Tall fra Tekna, som organiserer 44.000 akademikere, viser et feberhett arbeidsmarked: I fjor fikk 61 prosent av studentene tilbud om jobb før de gikk ut fra skolen, og etter fem måneder er hele 90 prosent plassert i jobb.

Dette gjelder ikke de fremmedkulturelle. For mange er navnet feil. Et eksempel er Monto Hussain. Han har skrevet 200 søknader om sivilingeniørjobber - uten hell. Og nå er han sjef for en Rimi-butikk i Asker, forteller han i et intervju med Tekna Magasin.

Hussain er oppvokst i Drammen, og er andregenerasjons innvandrer. Og han må være en meget tålmodig mann: Selv i et hett arbeidsmarked tar han avslagene med ro, og sier han ikke har opplevd direkte diskriminering. I hvertfall velger han å tro at hverken navnet eller hudfargen har hatt betydning for de mange avslagene.

- Det tyder på fremmedfrykt i norske bedrifter når godt kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn ikke engang kommer på intervju, sier informasjonsdirektør i Prosessindustriens Landsforening, Svein Thompson, til Tekna Magasin.

På tide å gjøre noe med det?

 

Nytt kraftig fall for papiravisene

20.02.2006 @ 08:22
For femtende år på rad faller avisopplagene her i landet. Høykonjunkturen skjuler det neste store faresignalet: Først rømmer leserne, så stikker annonsørene.

47380-24

Nettavisen er selvsagt part i saken, og Nettavisens gründere la aldri skjul på at de trodde papiravisene var inne i en kraftig nedadgående spiral. Fra starten i 1996 ble dommedagsprofetiene deres møtt med hånflir, nå ser fliret ut til å ha stivnet litt.

For nå viser avisenes egne tall at tendensen fortsetter: I fjor sank dagsopplaget med 68.500 eksemplarer, ifølge nye tall fra Mediebedriftene.

Det betyr enda et år med over to prosents opplagsfall. Og tendensen har vedvart i lang tid. Siden år 2000 har avisopplaget (solgte aviser per dag) falt med 220.000 eksemplarer.

De verste tallene i fjor kommer fra VG og Dagbladet (begge faller rundt 21.000 eksemplarer), men også resten av presse-Norge sliter. Det er minustall i alle fylker, viser oversikten.

Ser man på tiden folk bruker på ulike medier, bekreftes inntrykket. De eldre dør ut med papiravisene, det er bare de eldre som bruker mer tid på papiravisen enn på nettet. Og for hvert år som går kommer et nytt årskull nettbrukere, mens det faller fra et kull papirlesere.

I fjor kamuflerte papiravisene det som skjedde ved å begynne å telle 12-åringer også, og fortalte gledesstrålende at lesingen hadde gått opp.

Til alt hell for avisene har vi en høykonjunktur med et sterkt annonsemarked. Det gjør at regnskapstallene ikke er så ille. Virkelig alvorlig blir det først når annonsekjøperne ser hva som skjer, og tar konsekvensen av det.

Dagbladet (både papir og nett) har nå under 30 % dekning av landets befolkning, VG ligger på 48 prosent. Til sammenlikning har det elektroniske mediehuset som Nettavisen er en del av - TV 2 - 72 prosent dekning hver eneste dag.

Marerittet for avislederne er når annonsekronene følger etter leserne og forlater papiravisene. Foreløpig har det vært vekst begge steder, men det kan neppe vare evig.

Gjedrem er sta, rentene skal opp

17.02.2006 @ 11:33
Sentralbanksjef Svein Gjedrem har på nytt vist at han har en viktig egenskap, og det er at han er sta og forutsigbar. Det betyr at rentene skal oppover.

47380-23

Sentralbanksjefen hadde hele landets økonomielite som middagsgjester i går kveld, og som normalt var forspillet Gjedrems tale om rikets økonomiske situasjon (se den her).

I år var Gjedrems tale spennende fordi Norges Bank har større og større problemer med å forklare hvorfor rentene skal opp når inflasjonen er så lav. Denne usikkerheten har fått flere økonomer til å bli usikre på om sentralbanken virkelig vil følge en stø kurs.

Men det som har særmerket Gjedrems periode er at han er svært forutsigbar, og det liker de fleste aktørene. Når Gjedrem sier at rentene skal opp med fire små skritt i år, så blir det fire små skritt.

Gårsdagens tale fjernet det meste av tvilen om at rentene skal opp 0,25 prosent til på neste møte som er 16. mars.

De fremmøtte var stort sett fornøyde med talen, og rentemarkedet svarte med å heve rentene og styrke kronekursen. I praksis betyr det at man venter at Norges Banks kurs er stø.

For lånekundene var gårsdagens tale både godt og dårlig nytt.

På den ene siden kan de trolig glemme drømmene om at Norges Bank lar være å heve rentene.

Til gjengjeld kan de glede seg over at Svein Gjedrem ikke har lånt øre til de "rentehaukene" som har vært på banen den siste tiden.

Det er bare å ruste seg for 0,75 prosent høyere rente i løpet av 2006.

Billige snekkere er en uting

15.02.2006 @ 09:09
En av LO og regjeringens viktige saker er å hindre at det kommer billige rørleggere, elektrikere og snekkere til Norge. Samtidig må folk stå i månedsvis i kø for å få pusset opp badet sitt.

47380-21

Vi lever i et underlig land.

Man skulle tro at velgerne flest ønsker seg rimelige håndverkere fra Estland og Polen. Særlig hvis man har gått gjennom den kanossagangen det er å få en norsk rørlegger til å pusse opp badet.

I Oslo er det ikke uvanlig at rørleggeren tar 1000 kroner for å komme og gi anbud, og at man deretter må vente mange måneder på å få jobben gjort. Et bad koster fort flere hundre tusen kroner.

Likefullt er LO og den rødgrønne regjeringen innbitt opptatt av å stanse EUs tjenestedirektiv, og målet er å få alle håndverkere som arbeider i Norge til å ta norske priser. Hvor sosialt det er, kan diskuteres. Kampen mot sosial dumping er i første rekke en kamp for LOs norske medlemmer for å hindre at de blir utkonkurrert.

Av og til kan det være interessant å se hva en utlending mener når han har besøkt landet vårt. Forfatteren Bill Bryson (kjent for bestselgeren "En kort historie om nesten alt") har vært besøk og han undres:

- Det er så mangt jeg ikke begriper om Sverige og Norge. Det er som om de er fast bestemt på å klemme all glede ut av tilværelsen. De har verdens høyste inntektsskatt og momssatser, de tøffeste skjenkebestemmelsene, de kjedeligste barene, de mest uinteressante restaurantene, og et fjernsyn som kan sammenliknes med to uker i Nebraska, skriver han.

- Dessuten har de skaffet seg noen av de mest åndsvake og restriktive lovene man kan tenke seg, lover som får deg til å lure på hva i all verden de hadde i tankene. I Norge har for eksempel en bartender ikke lov til å servere deg en ny drink før du er ferdig med den forrige. Lyder det som noe man behøver å regulere i lovs form? Norske bakerier har heller ikke lov til å bake brød på lørdag og søndag. Gudskjelov og takk for det, sier nå jeg. Bare tenk på konsekvensene hvis en hensynsløs norsk baker skulle prøve å prakke ferkst brød på folk i helgene.

47380-22

Brysons bok fra 2002, Fra Hammerfest til Istanbul - Verken her eller der, er selvsagt retorisk og full av humor. Men undringen over vår iver til å la oss regulere, er nok alvorlig ment::

- Men det mest hårreisende av alt - en lov så meningsløs at den er på randen av det surrealistiske - er det svenske påbudet om at bilførere skal ha kjørelyset tent i dagslys, selv på de lyseste sommerkvelder. Jeg skulle likt å treffe den fyren som fant på det der. Han må være sjef for Sørgelighetsdepartementet eller noe slik. Neste gang jeg kommer til Sverige, ville det ikke forbause meg det minste om alle fotgjengere går med hodelykt.

Men nå er det altså kampen mot rimelige håndverkere som er viktigst.

Er konkurranse farlig?

14.02.2006 @ 09:24
Norske fylker taper hundrevis av millioner kroner fordi de ikke setter dyr kollektivtransport ut på anbud. Hvorfor er konkurranse så farlig?

47380-20

Samferdelsminister Liv Signe Navarsete og en rødgrønne regjeringen vil ha mindre anbud og konkurranse innen samferdsel. I Soria Moria-erklæringen sier de tre partiene at "omfattende konkurranseutsetting innen samferdselssektoren går på bekostning av viktige sikkerhets- og beredskapsfunksjoner".

Det er altså farlig med konkurranse.

Påstanden må være interessant for de nær 1.700 ansatte i Norgesbuss AS, som har vunnet mange av anbudene - og som blant annet betjener flybusser mange steder. Farlig?

For oss andre, som inntil videre tror at Norgesbuss er like bra som offentlige busselskaper, er det mer illevarslende at man dermed vil gi slipp på muligheter for store besparelser for det offentlige.

Det betyr at skattebetalernes penger kastes ut av vinduet - alternativt at bussreiser er dyrere enn de burde være.

En ny rapport fra Transportøkonomisk Institutt viser nemlig at det er hundrevis av millioner kroner å spare for fylkene ved å sette busstransport ut på anbud. Rapporten viser at prisene går ned 10 % ved konkurranse - og det betyr sparte skattepenger, eller billigere reiser for passasjerene.

Venstre synes at regjeringens politikk er bakvendt:

- Kostnadseffektiviseringen har i følge rapporten funnet sted i de fylkene som har tatt i bruk konkurranseutsetting i stor skala som f.eks. Akershus hvor man har spart nesten 100 mill. kr. pr år de siste 7- 8 årene, sier Venstres stortingsrepresentant Borghild Tenden.

- Isolert sett har konkurranseutsetting i følge rapporten bidratt til en generell kostnadseffektivisering i den lokale rutebiltrafikken på rundt 10 prosent. Med de kostnadsrammene vi har innen samferdsel, er det milliarder å spare med å ta i bruk konkurranseutsetting som virkemiddel, mener Tenden.

Rapporten var Transportøkonomisk Institutt viser at Oslo-området og Vestfold er de flinkeste til å bruke anbud, mens alle fylkene fra Horaland til Troms har konkurransefrykt. I snitt er hvert fjerde oppdrag satt ut på anbud. Hvis forskerne har rett, kaster et fylke som Hedmark millioner av kroner ut av vinduet i ren frykt for konkurranse.

Her bør Soria Moria-erklæringen revurderes.

Var Union bare valgkamp?

13.02.2006 @ 11:42
Med statsministerkandidat Jens Stoltenberg i spissen valfartet de rødgrønne til Skien i valgkampen for å redde papirfabrikken Union. Siden har det vært stille og nå legges fabrikken ned.
47380-18
Kampen for de 380 arbeidsplassene ved Union ble en av hovedsakene i valgkampen. Og når valgutfallet ble så jevnt, man man godt spekulere i om Union-saken avgjorde valget.

Faktum er i hvertfall at Telemark-velgerne flokket seg til Arbeiderpartiet. Partiet gjorde det så sterkt lokalt at  Skiens-avisen Varden ikke er i tvil: Det er også historisk at Arbeiderpartiet igjen har festet et så sterkt grep om Telemark. Union-saken er en viktig forklaring på Aps framgang.
47380-19
Bare noen dager før valget møtte 10.000 frem til en massemønstring for Union i Skien. Tilstede var både Øystein Djupedal og Jens Stoltenberg. Deres flammende appeller tente nok håp hos mange:

- Dere har bevist at denne bedriften har fortjent livets rett, og det er en meningsløs beslutning å legge ned Union, tordnet Djupedal.

Statsministerkandidat for Arbeiderpartiet Jens Stoltenberg fulgte opp: - Dette er en fantastisk manifestasjon på at dere ikke finner dere i nedleggelse. Det er derfor saken har blitt satt på agendaen, og vi skal vise dem at det nytter. Union må bli starten på en ny politikk i Norge hvor staten melder seg på. I morges regnet det, nå skinner sola. Det er ikke tilfeldig, sa Stoltenberg.

I disse dager legges Union ned. Sistemann som satte en spiker i kisten er Aps næringsminister Odd Eriksen. Han har angivelig snudd hver sten.

Det spørs om de 380 arbeiderne som nå settes på porten er like imponert over regjeringens vilje til å hjelpe dem etter at stemmeseddelen var lagt i urnen.

Ingen vet hvor renten går

10.02.2006 @ 13:39
En serie norske renteeksperter spår 5 prosent rente i Dagens Næringsliv, samme dag som nye tall viser rekordsvak inflasjon. Det er få gitt å spå noe sikkert om rentene fremover.
47380-15

For de fleste av oss er det litt uvirkelig å se "ekspertene" spå rentene fremover.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities får hele forsiden av den rosa avisen i dag med sitt utspill om at Norges Bank må doble rentene i løpet av ett år.

De fleste leserne har såvidt fordøyd budskapet, før Statistisk Sentralbyrå kommer med nye tall som viser svært lav inflasjon.

Dette er viktig fordi Svein Gjedrem egentlig kun skal se på inflasjonen. Tror han den blir under 2,5 prosent på lang sikt, må han ha lave renter. Og blir den for høy, kan han sette opp renten - omtrent som å veksle mellom å bremse og gi gass.

Både DnB Nor og Nordea er overrasket over inflasjonstalene, og begge begynner å vakle litt i den brennsikre troen på at Norges Bank vil heve rentene i mars. Begge tror det fortsatt, men begge tror dagens tall kan gi mindre rentehevinger fremover.

DnBs illustrasjon viser at dagens tall er litt avvikende i forhold til hva man tenker seg fremover, for å si det forsiktig:
47380-16


Handelsbankens makroøkonom uttaler at markedet er i sjokk, mens First-økonom Harald Magnus Andreassen ikke lar seg vippe av pinnen: Inflasjonstallene er ikke viktig, renten må opp, sier han fortsatt.

Aller best liker vi uttalelsen fra Fokus Bank-direktør Thomas Borgen: - Vi tror rentemarkedet tar feil nå.

Så hva skal man tro?

Vel, markedet reagerte i hvertfall med å sende rentene nedover, så noe betydning tillegges inflasjonen. Når ekspertene demonstrerer så klart at de er fullstendig i villrede, er det nok riktigst å konkludere med at akkurat nå er det ingen som vet hvor renten går.


Mellom skyttergravene

09.02.2006 @ 15:19
Mens militante islamister brenner norske ambassader, svarer irriterte nordmenn med å kreve at alle norske aviser skal vise tegninger av Muhammed. Midt i mellom står en mann som har endel fornuftige svar i en ufornuftig tid.

47380-14

Den palestinske journalisten Ashraf al-Khadra formidler nyheter fra Norge til 200 millioner arabiske seere. I dag møtte han leserne til TV 2 Nettavisen.

Spørsmålene haglet inn, og al-Khadra svarte som best han kunne.

Vi anbefaler alle som er interessert i å forstå konflikten til å lese svarene hans:

- Noen misbruker Koranens ord og andre religiøse tekster for å skaffe konflikt..

- Alle respekterer pressefrihet og ytringsfrihet. Samtidig må vi ikke misbruke dette til å krenke andre mennesker.

Å være palestinsk journalist i Norge i en tid som dette, er ikke alltid en dans på roser. Mange av spørsmålene var direkte og klare:

- Har du noengang følelsen av at muslimer lever i "fortiden" i forhold til at vi faktisk befinner oss i år 2006? Tankegang omkring likestilling, demokrati og ytringsfrihet, for eksempel? Minner litt om middelalderen, spør du meg.

- Nei, det synes jeg ikke. De tror at de må forsvare profeten og Islam på moderat vis. Men dessverre bruker ekstremister fra begge sider fredelige folk for å skape mer vold. Den muslimske verden er ikke interessert i å ha demokrati og ytringsfrihet, hvis dette ikke vil la dem respektere andre religioner og kulturer.

Det mest oppmuntrende i nettmøtet, er at journalisten spår at situasjonen vil løse seg i løpet av noen uker. Og han råder folk til å bruke mer tid på å bli kjent med muslimer.

- Trur du dette vil føre den muslimske verda og Vesten frå kvarandre eller er dette ein sjanse til samarbeid mot felles front?

- Jeg tror situasjonen roer seg automatisk om to uker. Her må moderate folk fra begge sider møtes - også journalister fra begge sider - for å samarbeide og bygge en bro mellom kulturene, nok en gang.


Mot og forsonlighet

07.02.2006 @ 18:56
Mens norske ambassader brenner og norske soldater blir angrepet, er det dårlige kår for de som ønsker forsonlighet og dialog. Men det vi trenger minst på begge sider er mer bensin på bålet.
47380-12

Konflikten som nå brer seg fra land til land i Midtøsten handler ikke lenger om Jyllands-Posten og Magazinet. Når mobben har initiativet, er selv rykter om at noen skal brenne Koranen nok til å antenne folkemengdene.

Også for Norge står saken om grunnleggende verdier. Vi har ytringsfrihet, og nasjonen kan ikke stilles ansvarlig for alle ytringer som fremmes av enkeltpersoner og publikasjoner. Vi må forsvaret Magazinets rett til å ytre sin mening, men Magazinet får til gjengjeld finne seg i kritikk av ytringens innhold.

Men trusler og vold kan aldri aksepteres som reaksjonsform. Gledelig er det derfor at mange muslimer tar fullstendig avstand for herjingene som pågår i mange land under dekke av å være religiøst fundert.

Situasjonen kaller på moderate krefter på begge sider, og det krever mer mot å våre forsonlig, enn det gjør å skrike på tiltak som vil fordype konflikten.

Det er grunn til å gi honnør til flere muslimske ledere i Norge:

Muslimske ledere drar til Midtøsten for å dempe gemyttene.

Norske palestinere oppfordrer alle palestinere til å heise det norske flagget.

En gruppe moderate muslimer har satt opp en nettside hvor de beklager ambassadebrenningene.

Også Antirasistisk Senter vil bygge bro mellom ulike religiøse grupperinger, og inviterer til en fredelig demonstrasjon på fredag.

- Vi ønsker å slå ring om ytringsfriheten, samtidig som vi forlanger respekt for folks tro og en slutt på vold og trusler sier Antirasistisk Senters leder, Nadeem Butt.

Som et tiltak i forsonende retning må vi også regne dagens initiativ fra den utrettelige arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. I dag kalte han inn 32 direktører for ulike statlige virksomheter for å pålegge dem å rekruttere personer med innvandringsbakgrunn.
47380-13

Initiativet er viktig og det er modig timet. Vi har mange eksempler på at velkvalifiserte innvandrere ikke en gang blir innkalt til intervju. Og den sikre veien for å skape en lettantennelig situasjon også i Norge er en dårlig integreringspolitikk.

Men krav må stilles begge veier. Ikke alle skikker og holdninger fortjener respekt. Omskjæring, tvangsekteskap og kvinneundertrykking strider mot viktige verdier i det norske samfunnet. På samme måte som ytringsfrihet er en av våre viktigste demokratiske rettigheter.

Heldigvis er ikke striden om Muhammed-tegningene i norske gater. Men den kan fort komme hit hvis vi ikke inkluderer alle innvandrere i det norske samfunnet og får dem inn i arbeidslivet på linje med alle andre.

Nå styrer mobben

05.02.2006 @ 20:02
De fleste muslimer tar avstand fra de ekstreme reaksjonene mot norske og danske ambassader i Midtøsten. Men nå er det mobben som styrer.
47380-11

Det begynte som en debatt om ytringsfrihet, men har blitt en situasjon ute av kontroll. Reaksjonene står ikke i noe rimelig forhold til Jyllands-Postens og Magazinets trykking av bilder av Muhammed.

Ytringsfrihet er ikke alltid god folkeskikk, og TV 2 Nettavisen var tidlig kritisk til avisenes provokasjon mot muslimer. Vi forsvarer retten til ytringer, men vi forsvarer ikke ytringer som tjente til lite annet enn å såre mange mennesker ved å tråkke på ting de holder hellig.

Vi forstår og beklager at mange muslimer ble støtt. Men derfra til å true alle innbyggere i hele nasjoner er et langt stykke. Heldigvis har heller ikke aksjonene i Indonesia, Syria og Libanon noen bred støtte hos muslimer flest.

Det er oppmuntrende å se at ledende norske muslimer vender ryggen til aksjonistene. Islams råd fordømmer aksjonene og ønsker å dra til Midtøsten for å roe ned gemyttene. Andre norske muslimer reagerer når de ser det norske flagget bli brendt, og mener at aksjonene skader islam mer enn de opprinnelige tegningene.

Når Irak kansellerer kontrakter med norske firmaer og iranske myndigheter truer med det samme, er det en form for åndelig rasisme som er helt uakseptabel. Ekstremistene på begge sider tegner fiendebilder av alle på motsatt side. 

Dessverre er det også i Norge mange som er villige til å skjære alle muslimer over en kam.

Situasjonen i Midtøsten er alvorlig, og vi kan bare håpe at det verste er over. I en slik situasjon er det oppmuntrende at muslimske ledere - ikke bare i Norge, men i hele verden - tar avstand fra volden og maner til ro og besinnelse.

Det er kun gjennom dialog og gjensidig respekt vi kan få denne situasjonen under kontroll og ta makten tilbake fra mobben.


Hvorfor øke skattene?

03.02.2006 @ 15:34
Finansminister Kristin Halvorsen varsler to milliarder kroner i økte skatter. Forslaget nærmer seg religiøsitet. Oljepengene regner inn over landet og skatteinngangen gir allerede offentlig overflod.

47380-10

Skattepengene formelig flommer inn. Fra 2004 til 2005 økte skatteinngangen fra fastlands-Norge med 7,2 prosent. I tillegg kommer oljepengene, så det offentlige har absolutt ingen problemer med å finansiere nær sagt ethvert politisk ønske.

Med denne bakgrunnen ble det en underlig debatt i Stortingets spørretime denne uken. De borgerlige partiene utfordret Kristin Halvorsen på skattepolitikk, men SV-lederen slo hardnakket tilbake: Skattene skal opp på 2004-nivå, det betyr to milliarder kroner mer i skatt.

Nå kan det tenkes mange gode økonomiske grunner for å dra inn kjøpekraft, for eksempel et ønske om å dempe det tiltakende presset i norsk økonomi - noe som i neste omgang kan gi lavere rente enn vi ellers ville fått.

Men Kristin Halvorsen er ikke på den banehalvdelen i sitt svar: - Denne regjeringen har satt seg som mål at vi skal bryte med den oppskriften som sier at det er skattelette som er alfa og omega for næringslivet. Tvert imot: Det er en velfungerende offentlig sektor og godt kvalifisert arbeidskraft næringslivet trenger framover. Vi har grunn til å være stolte av en nordisk velferdsmodell med stor grad av skattefinansiering, var svaret hennes.

Vi trenger altså to milliarder kroner mer i skatt for å finansiere offentlig sektor? Og det samtidig som oljefondet renner over alle bredder.

Kom med noe bedre, Kristin!


Lavere ledighet, høyere rente

02.02.2006 @ 12:23
Arbeidsledigheten synker kraftig, og renteekspertene begynner å bli skråsikre på et nytt rentehopp i mars. Vi må fire år tilbake for å finne like lav ledighet.

47380-9

Kurvene som DnB Nor har laget er illustrerende. Ledigheten (den røde streken i venstre graf) har falt i tre år, mens vi nå får stadig flere ledige stillinger på markedet (blå kurve til høyre).

Både DnB Nor og Nordea er overrasket over de sterke tallene. Analytikere flest ventet 1.700 færre ledige, mens fasiten viser et fall på 2.900 personer.

- Om dette tempoet skulle fortsett, er det kun fire måneder til vi er nede på rundt 60.000 ledige - dvs. bunnivået fra 1998/999, skriver DnB-økonom Knut Magnussen i sin analyse.

For norsk økonomi er mindre ledighet bra, og spesielt bra vil det være hvis sug etter arbeidskraft klarer å få den store gruppen av arbeidssøkende innvandrere inn i arbeidsmarkedet.

Baksiden av medaljen er at økonomene nå ser klare tegn til press i norsk økonomi. Lavere ledighet, økt låneopptak og høyt forbruk er signalene de legger vekt på. Det eneste som nå kan få Norges Bank til å vakle, er fortsatt lav prisstigning.

Dette kommer på toppen av det siste døgnets nyheter om at man slett ikke er sikker på at renteoppgangen vil stoppe opp i USA. Faktisk var sentralbanksjef Allan Greenspans avskjedsgave et rentehopp.

Det er nok smart å ta høyde for 0,25 prosent høyere rente fra 16. mars også i Norge.

hits