TV2Nettavisen

Papiravisene blør

30.01.2008 @ 10:05
Stadig flere vender papiravisene ryggen, men de holder stand blant de aller eldste. Nettbruken fortsetter rett til værs.

vgleser

Stadig færre bruker tid på papiraviser, viser nye tall fra SSB. Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix.

Fjoråret er et lite paradoks for papiravisene. Høykonjunkturen har gitt dem solide annonseinntekter og dermed gode resultater. Spørsmålet er hva som skjer når annonsørene blir mer kritiske til lesertallene de får servert.

Statistisk Sentralbyrå har sett på de langsiktige trendene i mediebruket, og funnene er et nytt varsel om hva som skjer.

avislesing

Undersøkelsen viser sterk vekst blant dem som ikke leser papiraviser overhodet. Den trenden tok fart ved årtusenskiftet, og nå er det godt over 25 prosent av befolkningen som ikke rører en papiravis. Som grafikken viser er det flere som leser null aviser daglig enn det er som leser to aviser.
avislesing minutter
Den samme undersøkelsen viser at folk flest bruker mye mindre tid på avisene enn før, og at det nå selv i gruppen over 67 år brukes mindre enn en time daglig på papiraviser.

Den store vinneren er internett, som har eksplosiv vekst i alle aldersgrupper - også de eldre.

nettet

Når SSB spør brukerne hva de gjør på internett, er nytteformålene viktige, som epost og nettbank. Men også nyhetslesing og innhenting av faktastoff scorer høyt. Seks av ti nettbrukere leser nyheter, og hver fjerde oppgir at de bruker tid på annonsene på internett.

Les undersøkelsen her.

Dette er selvsagt godt nytt for nettavisene, men det virkelig spennende er hva som skjer med papiravisene hvis den norske høykonjunkturen matter av og annonsemarkedet ikke lenger er i sterk vekst.

Bonde-egoister

29.01.2008 @ 08:52
Norske bønder vil produsere mer kjøtt - og velte regningen over på forbrukerne, miljøet og fattige bønder i andre land.

gris

Bøndene vil produsere mer kjøtt og sende regningen til deg og meg. Foto: Scanpix.


Landbrukets Utredningskontor har intervjuet 1500 bønder som produserer melk, sauekjøtt og storfekjøtt.

- Det er få som vil redusere eller legge ned. Flertallet sier det blir omtrent som i dag, men veldig mange sier de vil øke produksjon, sier Hanne Eldby, administrerende direktør for Landbrukets Utredningskontor, til Nationen.
 
Hun har laget undersøkelsen, og den er betalt av  Norsk Landbrukssamvirke, Nortura og Tine.

Sjelden har sammenhengen i politikken kommet klarere til syne, og hvis finansminister Kristin Halvorsen her holder tunga rett i munnen vil hun få et politisk kinderegg - tre gode ting samtidig.

Bøndene krever mer penger for å produsere mer kjøtt. De vet at pengekranen fra staten er skrudd igjen, så de ønsker å velte regningen over på deg og meg: - Jeg tror altså mer av regningen må sendes til forbrukerne og ikke til staten, sier bonde Helge Olav Aas til avisen.

Det er rene ord for pengene.

Hvert kilogram kjøtt norske bønder produserer til erstatning for import koster penger for forbrukerne og/eller staten. Totalt snakker vi om nær 20 milliarder kroner i importvern og subsidier til bøndene.

(At vi samtidig har en storstilt nedleggelse av gårdsbruk og fraflytting fra bygdene viser hvor mislykket politikken er).

Samtidig er importvern som å heise opp stigen under oss ved å holde ulandene unna. Det er altså grunnleggende usolidarisk.

Til overmål er jordbruket en av landets største forurensere. Jordbruket står alene for nesten like mye utslipp av klimagasser som samtlige norske husholdninger!

Når bøndene vil lage mer kjøtt, bør alarmbjellene ringe i Finansdepartementet. Her kan den rødgrønne regjeringen oppnå resultater, men det krever at de tør gripe inn hos sine egne.

kristinhalvorsen3975133x180

Kinderegg for Kristin Halvorsen. Foto: Regjeringen.no

Ved å kvele ambisjonene vil Kristin Halvorsen oppnå tre ting:

- Spare penger for forbrukerne og staten
- Stimulere til utvikling i fattige land
- Redusere norske klimautslipp.

Snakk om politisk kinderegg.

Skammelig

28.01.2008 @ 09:00

Behandlingen av nordsjødykkerne er skammelig. Vi har en liten gruppe å takke for milliardinntekter, men behandler dem som en moderne utgave av krigsseilerne.

dykkere

dagsavisen logo



I moderne tid er det knapt noen gruppe som fortjener større takk enn de omlag 270 dykkerne som er med i Nordsjødykker Alliansen. Uten deres innsats kunne vi ikke bygget ut oljefeltene på store dyp i Nordsjøen.

Men pionerarbeidet har hatt sin pris: På 70-tallet sendte vi folk ned på store dyp uten særlige kunnskaper om de farene vi utsatte dem for. Ni av ti ble utsatt for dødsfare, viser en undersøkelse fra Haukeland Universitetssykeshus.

Ettervirkningene har fått flere til å ta livet sitt, mens mange v de andre sliter med nevrologiske skader, har problemer med å konsentrere seg, vondt i leddene, er trette og deprimerte.

- Var du dykker skulle du tåle alt, men etter å ha hatt flere nær-døden-opplevelser på jobb og ikke fått behandling, går det kraftig utover nattesøvnen og familielivet. Det kan ta livet av folk, sier pionerdykker Albert Johnsen til Dagsavisen.

I dag starter en rettssak 24 av medlemmene i Nordsjødykker Alliansen har reist mot staten. Vinner de frem kan det koste staten milliardbeløp.

Det ville i så fall være fortjent. Er det en gruppe som fortjener både en økonomisk, moralsk og juridisk oppreisning, så er det dypdykkerne fra Nordsjøen. Vi utsatte dem for uforsvarlige påkjenninger og de ble i praksis ofret slik at vi kunne få opp nordsjøoljen.

Dykkerne krever tapt arbeidsfortjeneste og hevder at staten i en årrekke har holdt tilbake kunnskap om hvor farlig dykkingen var. I praksis krever de også en unnskyldning og en annerkjennelse for sin innsats.

- Vi vil ha medisinsk behandling og ettervern livet ut, sier tidligere dykker Rolf Guttorm Engebretsen.

Sjeldent har noen hatt en bedre sak rent moralsk.


Mer pappaperm en selvfølge

21.01.2008 @ 08:58
Ap-kvinnene foreslår det som må være opplagt: Far må få mer av permisjonen når foreldre får barn.

pappaperm

Faksimile: Dagsavisen

Med små museskritt går likestillingsarbeidet fremover. Så hvis vi har tid til å vente i femti år til på likestilling mellom kjønnene i arbeidslivet, er det smøre seg med tålmodighet.

På et område står kvinnenes tilkjempede rettigheter i direkte motsetning til likestilling, og det gjelder foreldrepermisjon ved en fødsel. De fleste rettighetene går til mor, og praksis taper de fleste par mange penger hvis far tar mye av permisjonen.

I løpet av ti år har andelen fedre som tar ut mer enn åtte uker økt, men det er fortsatt bare en av åtte fedre som tar ut mer enn 40 dager.

Faktisk er det også slik at yngre fedre tar ut mindre enn eldre fedre, så det kan diskuteres hvor dype holdningsendringene har vært.

- Hovedsakelig er det slik; jo eldre mann, desto lengre foreldrepengeperiode, skriver NAV.

Når mor blir mye lengre borte fra arbeidslivet, gir det følger. Selv om de færreste arbeidsgivere driver bevisst kjønnsdiskriminering, så blir man fort litt utenfor etter et år på sidelinjen. Derfor er det viktig at omsorgsarbeidet blir fordelt så likt som mulig mellom kjønnene.

På Island har man tatt konsekvensen av dette. Der er en tredel av permisjonstiden forbehold mor, en tredel kan fordeles mellom foreldrene etter ønske, mens en tredel er forbeholdt far. Bruker ikke far sin permisjon, mister man rettigheten.

En slik kombinasjon av pisk og gulrot var også tidligere likestillingsminister Karita Bekkemellem enig i, og i juni i fjor foreslo hun at fire måneder av permisjonstiden etter en fødsel bør forbeholdes far.

Bekkemellem fikk litt motbør fra feminister som ser det som et angrep på en tilkjempet rettighet, men det er en innvending som er avleggs hvis man får til en jevnere fordeling mellom foreldrene.

I dag kommer nyheten om at også kvinnenettverket i Oslo Ap slutter seg til den islandske modellen: - På sikt ønsker vi selvfølgelig at permisjonen skal utvides til 52 uker med full lønn, sier leder av kvinnenettverket, Gro Tvedt Anderssen til Dagsavisen. - Men vi er så utålmodige at vi vedtok en tredeling allerede nå.

Ap-kvinnene får støtte fra barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen.

Mer fødelspermisjon forbeholdt far er en overmoden reform som ikke koster stort, men som vil gi et viktig puff i retning av mer likestilling.

Det verste er ikke over

18.01.2008 @ 09:08
Børsene over hele verden er i fritt fall, og gårsdagens meldinger fra Wall Street tyder slett ikke på at det verste er over. Men det er trangt i døra for å komme seg ut.

benbernanke508777b

USAs sentralbanksjef Ben Bernanke har tynnslitt tillit på Wall Street. Foto: Ap.

Heldigvis er det sjeldent at alt går galt samtidig i økonomien. Har du gjeld, kan du for eksempel glede deg over fallende renter - selv om du også må finne deg i at aksjefondene dine synker i verdi.

Selv med en oljepris på 90 dollar fatet er ikke Norge upåvirket av hendelsene i New York. Det får internasjonale konsekvenser at de amerikanske storbankene vakler (sist ute er Merill Lynch som tok et tap på 10 milliarder dollar for siste kvartal).

Fallende boligpriser, kunder som ikke kan gjøre opp, banker som vakler og investorer som taper gigantbeløp - til sammen blir det en finansiell bølge som også treffer norske investorer.

Først fordi færre vil kjøpe norske aksjer, men deretter fordi en internasjonal tilbakegang vil bety mindre etterspørsel etter norske varer og tjenester. Derfor blir Oslo børs forkjølet når New York Stock Exchange nyser.

I går kveld var alles øyne på USAs sentralbanksjef Ben Bernanke og hans møte med kongressens budsjettkomite. Etter møtet uttrykte amerikanske investorer liten tillit til den relativt nye sentralbanksjefen Ben Bernanke. De er skuffet over at The Fed ikke sier klarere at den vil sette ned rentene enda mer nå.

Samtidig krangler demokratene og republikanerne om hvordan de skal kickstarte økonomien. President George Bush vil senke skattene, mens demokratene ønsker en større pakke for å stimulere forbruk og etterspørsel. Enkelt sagt ser begge parter at pasienten er syk, men de er uenige om medisinen.

For øyeblikket er aksjeinvesterer i hele verden midt i et strikkhopp uten at de vet med sikkerhet at strikket strammes før man treffer bakken og får en rekyl opp igjen.

Gårsdagens ble årets verste dag på Wall Street, med Dow Jones-indeksen ned 307 poeng eller 2,5 prosent.

Det må skje et mirakel om ikke også Oslo børs faller i dag - du kan følge kursene fra minutt til minutt her.

Det betyr at summen av verdens klokeste økonomer og investorer slett ikke tror det verste er over.

untitled1

Dystert på Oslo børs siste måneder. (Kilde: NA24)



Betyr det at du bør selge aksjefondene dine? Vel, det klokeste rådet er at du burde gjort det for flere måneder siden. Men dessverre er ikke slik etterpåklokskap særlig verdifull.

Naturlover som at "aksjer alltid er lønnsomt hvis du er langsiktig" finnes ikke. Det kan du spørre japanske investorer om - de ble sittende stuck i flere tiår.

Nøkkelspørsmålet akkurat nå er om den amerikanske sentralbanken og amerikanske politikere lykkes i sine bestrebelser i å stanse fallet gjennom å gi adrenalin til økonomien.

Foreløpig er det ingen beviser for det.

Derfor mener også det store flertallet av investorer at det er bedre å ha pengene i banken enn i aksjemarkedet akkurat nå. Det gjelder aksjefond også.

Oslos røde spekulanter

16.01.2008 @ 08:57

Oslo kommune har tapt milliardbeløp på vill spekulasjon med aksjer. Slik går det når aksjeamatører spekulerer med hjertet - uten kunnskap om risikoen som ligger i aksjemarkedet.

runegerhardsen506899c

Oslos røde aksjespekulanter, med Rune Gerhardsen i spissen, har påført innbyggerne et verditap på 3,5 milliarder siden november. Foto: Scanpix.


I Oslo har kommunens aksjer i Hafslund vært et glansnummer for Jan Bøhler, Rune Gerhardsen og resten av Arbeiderpartiets venstreside. I en rekke presseoppslag har de slått seg på brystet over "milliardgevinstene" kommunen har hatt på sine 105 millioner aksjer i Hafslund.

Huggestabben har vært det borgerlige byrådet og spesielt finansbyråd Ándré Støylen. Hans forbrytelse var å foreslå salg av Hafslund-aksjene. Men Støylen ble overkjørt i Bystyret - og siden har ingen turt å røre Hafslund-aksjene.

Merkelig nok er det taust fra venstresidens aksjeentusiaster nå som Hafslund stuper på børsen. I skrivende stund er aksjekursen 134 kroner - og kommunen har et verditap på utrolige 3,5 milliarder kroner på to måneder!

Oslo kommunes formue er altså 3,5 milliarder kroner lavere nå enn på topp 9. november. Det er syv-åtte ganger mer enn tapene til de fire Terra-kommunene. Nå er ikke verditapet realisert, men det var ikke Terra-kommunenes tap heller da saken begynte å blåse.

Les tidligere blogg om saken - Verre enn Terra

Ifølge Aps Rune Gerhardsen er salg av Hafslund-aksjer "noe av det dummeste man kan gjøre".

I mine ører er et slikt syn på en enkeltaksje noe av det dummeste man kan høre.

Ikke fordi Hafslund er noe dårlig selskap eller fordi investeringer i kraft eller solenergi er så dumt, men fordi det innebærer enorm finansiell risiko når man legger alle eggene i en kurv.

Høy risiko kan gi eventyrlig gevinst (som Oslo lenge har hatt på sine Hafslund-aksjer), men risikoen innebærer også stor fare for tap. Derfor går det fort opp og ned. Selv på dagens kursnivå har kommunen låst 14 milliarder kroner av innbyggernes penger på sin spekulasjon i Hafslund.

Her kan du følge Hafslund-kursen.

Det kan være tid for å gå tilbake på hva aksjeentusiastene uttalte da det gikk bra:

- Vi er veldig glade for at vi satte foten ned, slik at Oslo ikke gikk glipp av denne eventyrlige gevinsten, sier Aud Kvalbein (KrF) til Aftenposten, og betegner salgsiveren som  "lite fremsynt".

Aps Rune Gerhardsen mener salg av kraftaksjer er "noe av det dummeste man kan gjøre".
- Dette er evige verdier. Allerede har vi jo cashet inn over to milliarder, fastslår han.

SVs Knut Even Lindsjørn: - Vi kan bare være overlykkelige for at byrådet led nederlag. Tallene viser hvor idiotisk og kortsiktig politikk de har drevet. Dette er og skal være oslofolks eiendom, sier han til Aftenposten.

Du kan lese hele artikkelen her.

PS: Siste nytt er at staten til nå har hatt 922 millioner kroner i papirtap på sin investering i Røkke-selskapet Aker Holding. Også den gangen ble det advart fra mange hold, men næringsminister Dag Terje Andersen lukket ørene for kritikken.

- Angrer dere på aksjekjøpet, spør NA24.

- Nei, tvert om, vi er veldig fornøyd med investeringen i Aker Kværner, svarer næringsministeren.


Fred er verdt strid

15.01.2008 @ 22:35
To nordmenn er rammet av Talibans terror i Afghanistan. Den beste måten å hedre dem på er å erklære at det norske engasjementet for fred i det krigsherjede landet ligger fast.

carsten537198c

Dagbladets journalist Carsten Thomassen ble drept på jobb i Afghanistan. Foto: Dagbladet

Utenriksminister Jonans Gahr Støre og hans følge av UD-ansatte og norske journalister har vært gjennom et redselsdøgn.

Dagbladets journalist ble skutt og drept på jobb. For ISAF-styrken og sivile i Afghanistan er dette en del av hverdagen. De risikerer stadig å bli utsatt for attentater og terrorhandlinger.

Men det er enda farligere å la landet falle tilbake til et skrekkrregime med nære forbindelser til terrorbevegelser over hele verden.

I et demokratisk land som Norge må vi tåle en diskusjon om engasjementet vårt er verdt prisen. Det betyr ikke at vi må la oss utpresse av voldshandlinger til å la det demokratisk valgte styret i landet i stikken.

Professor Janne Haaland Matlary har helt rett når hun sier i at vi må se i øynene at vi som NATO-medlem er involvert i en såkalt assymetrisk krig, med en motstander som bruker alle midler for å true oss ut av landet.
Det bør Taliban ikke lykkes med, og det er viktig å støtte statsminister Jens Stoltenberg i hans klare uttalelser om at det norske engasjementet ligger fast.

Noe helt annet er at vi også må ta inn over oss at hverdagen for den jevne afghaner ikke ser ut til å ha blitt særlig bedre det siste året. Store forventninger om økt levestandard og trygghet er ikke innfridd. Uten at befolkningen opplever bedringer i sin hverdag blir det aldri fred i Afghanistan.

Vi i Nettavisen ønsker å uttrykke vår medfølelse med Carsten Thomassens pårørende, og hans venner og kolleger i Dagbladet. Det inngir respekt når Dagbladets redaktør Anne Aasheim så klart sier at avisen ikke vil la denne forferdelige hendelsen hindre dem i å uttøve avisens samfunnsoppdrag, som er å rapportere også fra farlige områder.

Skor seg på Lommemannen

14.01.2008 @ 10:52

Når politikere blander seg inn i enkelte kriminalsaker, er det for å utnytte stemningsbølger til velgerfrieri. Iveren etter å sko seg på Lommemann-saken er ikke ærerik.

ellingsen003krim

FrPs Jan Arild Ellingsen var først ute for å sko seg på Lommemann-saken. Foto: FrP.

Det begynte med en pressemelding fra Fremskrittspartietd justispolitiske talsmann Jan Arild Ellingsen. Bare timer etter at den antatte Lommemannen var pågrepet var Ellingsen på banen.

Lenge før mannen var avhørt eller tiltalt, fant partiets kriminalpolitiske talsmann det nødvendig å rykke ut i frykt for at Lommemannen skal få såkalt strafferabatt.

- Lommemannen har kanskje begått overgrep mot hundretallas barn i en periode på 30 år. Likevel risikerer han kun straff for til sammen to av overgrepene. Det er et hån mot ofrene, sier Ellingsen på partiets hjemmeside.

Den pågrepne har status som siktet, men han er altså hverken tiltalt eller dømt for noe som helst. På fredag formiddag var han ikke engang fremstilt for varetektsfenglsing, og likevel bekymrer Ellingsen seg for straffenivået.

Hvis man virkelig skal ta Ellingsen på alvor mener han altså at serieforbrytere skal få like streng straff for hvert enkelt lovbrudd - uavhengig av lovens maksimumsgrense på 21 års fengsel. Hvis Lommemannen finnes skyldig i 300 lovbrudd, kan han altså i Ellingsens regime se for seg noen hundre år i fengsel.

Oslos ordfører Fabian Stang var neste mann ut. Av en eller annen grunn fant ordføreren det naturlig at han - av alle - skulle anmelde advokat Tor Erling Staff for hans ytringer om seksuelle overgrep.

Stang uttalte seg ikke bare som advokat, han presterte til og med å si at ordføreren måtte gjøre noe. Hvorfor en ordfører bør kaste seg inn i en kriminalpolitisk sak på bakgrunn av en aktuell sak, er vanskelig å se.

Politikere bør holde seg unna enkeltsaker, og i det minste vente på en fellende dom. Lommemann-saken er for omfattende og alvorlig for lettvinte medieutspill lenge før saken er ferdig etterforsket.


Derfor bruker vi ikke bilde

11.01.2008 @ 16:00
Norges alvorligste overgrepssak kan gå mot en oppklaring: Politiet har pågrepet mannen de mener er den såkalte "Lommemannen" som kan ha stått bak så mange som 200 seksuelle overgrep mot små gutter.

lommemannen536275b

Politiet mener de har tatt Lommemannen.

Normalt ville Nettavisen og resten av mediene brukt bilder av en siktet i en så alvorlig sak.

Både hensynet til det allmenne publikums rett til informasjon, men også hensynet til den siktedes rettssikkerhet tilsier det.

En klar identifisering kan gi ny informasjon om flere mulige overgrep - men også opplysninger som kan frikjenne den siktede for flere av tilfellende.

Når vi ikke bruker bilde, er det etter henstilling fra politiet og av hensyn til etterforskningen. Politiet ønsker å konfrontere vitner og ofre i saken med bildet av den siktede uten at ofrene og vitnene på forhånd har sett bildet i media.

Politiet vet at det bare er et tidsspørsmål før bilder av mannen vil sirkulere på internett, så de må arbeide raskt. Samtidig mener de å sitte på materiale og DNA-bevis som knytter ham til fem konkrete overgrep på flere steder i landet.

Nettavisen har under tvil valgt å etterkomme henstillingen fra politiet, men i likhet med resten av norsk presse er det en vurdering vi må ta løpende etter hvert som saken utvikler seg.

Spar oss for økt skatt

10.01.2008 @ 12:11
Den rødgrønne krangelen om økte skatter bygger på en misforståelse: Staten trenger ikke flere penger, men flere fagfolk.

victordnormanp169570c

Økonomiprofesser og tidligere Høyre-statsråd Victor Norman har vekket apetitten på høyere skatter på venstresiden.

Endelig har de fått støtte fra en konservativ politiker og en respektert samfunnsøkonom til sine ønsker om å heve skattene for de rike og høytlønte.

Angivelig vil de heve skattene for å finansiere nye tilbud fra velferdsstaten, men den begrunnelsen henger ikke på greip.

Bare i 2007 fikk staten inn over 300 milliarder kroner ingen hadde regnet med. Sannheten er at den norske staten vasser i penger, og det ikke er pengemangel som gjør at folk mangler plasser i barnehagen eller på sykehjem.

Normans poeng er at vi ikke får flere snekkere eller elektrikere her i landet om vi pumper inn flere penger. Importen av arbeidskraft pågår for fullt, og vi sysselsetter folk i rekordtempo.

Men norsk økonomi koker over om både private og det offentlige gir maksimal gass. Det eneste som har hindret dette er stadig påfyll av kaldt vann, i form av billige importvarer. Vi har altså sluppet ut endel av trykket.

Victor Normans gode poeng er enkelt: Gitt at vi har et begrenset antall bygningsarbeidere og alle arbeider for fullt. Skal vi da bygge flere barnehager, må vi nødvendigvis bygge færre private hytter og hus.

Et annet alternativ (som ville passet bedre til tankegangen til sosialøkonomer og sosialdemokrater som Jens Stoltenberg) er motkonjunkturpolitikk: Gi gass i motgang, demp farten i medgang. I praksis betyr det å utsette statlige investeringer til presset blir mindre i økonomien.

Dessverre er politikerne dårlige til å utføre motkonjunkturpolitikk. Også de blir engstelige når tidene er dårlige, og optimister når festen er i gang. Undersøkelser har vist at politikerne ofte gasser når farten er urovvekkende høy, og bremser når det går sakte i resten av økonomien.

Om offentlige investeringer og forbruk er bedre enn private, er en politisk verdidebatt.

Men ønske om å flytte kjøpekraft fra private til offentlige akkurat nå betyr ikke automatisk økt skatt.. Det er ikke behov for å gjøre staten rikere og folk flest fattigere.

En mye enklere løsning er å stimulere til økt privat sparing. Sett pengene i banken på høyrentekonti. Eller utsted statsobligasjoner - a la Gullfisken, for de som husker så langt tilbake - og gi skattefri avkastning til dem som vil sitte på pengene i fem eller ti år.

Da oppnår vi å dra inn privat kjøpekraft uten å gjøre folk flest fattigere.

sparerate

Kilde: DnBNor

De lave rentene de siste årene har fått nordmenn til å spare rekordlite. I 2006 var spareraten nede på 0,1 prosent, og i år faller den til - 2,5 prosent, skal vi tro anslagene fra DnBNor.

Samtidig stiger gjelden og rentekostnadene til nye høyder. Folk flest nærmer seg nå to ganger disponibel inntekt i gjeld, og rentekostnadene tar en månedslønn og vel så det, ifølge DnBNor.

gjeldsgrad

Kilde: DnBNor

Vi får altså mer og mer penger mellom hendene, og vi bruker dem som om vi tror det skal vare evig. Vi oppfører oss som 4,7 millioner små Terra-kommuner.

Kanskje det er tid for folk flest også å finne tilbake til sparebankenes grunntanke: Å legge seg opp noen reserver mot dårligere tider?

Tre råd til Stein Erik Hagen

09.01.2008 @ 10:02
Matmilliardær Stein Erik Hagen har skutt seg selv i beinet i sin nyttårsoffensiv mot statsminister Jens Stoltenberg. Nå skal han få tre gode råd helt gratis.

Hagen_Stoltenberg_P_535439b

Stein Erik Hagen er gull verdt for Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg.

Stein Erik Hagen bruker millionbeløp på borgerlig partistøtte og engasjerer dyre PR-rådgivere. Derfor er det uforståelig at Stein Erik Hagen kunne la seg lure inn i debatt som den vi så på Redaksjon1 hos NRK i går kveld.

Hagen stotret og stammet, han hadde ikke ment det han hadde sagt eller så var han feilsitert, det var uansett humoristisk ment etc.

Sjelden har Jens Stoltenberg hatt en enklere dag på jobben. Det er nesten så man får mistanke om at matmilliardæren har fått penger fra Arbeiderpartiets valgkampfond.

Hagen har i flere intervjuer vært fornærmet over uttalelser fra Jens Stoltenberg om at Hagan må ha dårlig dømmekraft. Etter gårsdagens fjernsynsopptreden må det være lov å spørre om han også har dårlige rådgivere.

Derfor skal Rimi-Hagen få tre råd ganske gratis:

1. Ikke gå på talerstolen i Vålerenga Kirke for å snakke om grådighet.
2. Ikke sammenlign Norge med Øst-Europa i nyttårsintervjuer med Dagens Næringsliv.
3. Unngå for enhver pris direktedebatter mot ringrever som Jens Stoltenberg.

PS: Og vil du fremstå som mer follkelig og selfmade; unngå slottslignende fester og be barna slutte å bruke diadem.

Gros lege bør tilgis

08.01.2008 @ 14:03
Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland fortjener søkelys på sin nullskatt-tilværelse i Frankrike, men det blir smålig å straffe legen som opererte henne på Ullevaal.

lege_olav_r_ise_og__535314c

Ullevaal-legen Olav Røise hofteopererte Gro Harlem Brundtland. Foto: Scanpix.

En bokstavtro regeltolking tilsier at Gro Harlem Brundtland som skattebesatt i Frankrike også skal belaste dette landets sykehusvesen. Unntaket er øyeblikkelig hjelp.

Derfor har Ullevaal en uoppgjort regning på 40-45.000 kroner etter at sykehuset opererte eks-statsministerens hofte. NAV vil ikke betale - som de heller ikke ville gjort for andre i tilsvarende situasjon. Her må reglene være like for alle.

- Denne operasjonen ble godkjent av meg. Dette er ikke noe Harlem Brundtland skal lastes for. Regningen belastes min avdeling, sier ortopedisk sjef ved Ullevål universitetssykehus Olav Røise til NTB.

Legen sitter nå i klisteret for sin vurdering, og han innrømmer at han brøt reglene med viten og vilje.

- Naturligvis var jeg kjent med at jeg brøt reglene da jeg besluttet at Gro Harlem Brundtland skulle få hofteoperasjon ved Ullevål universitetssykehus, sier divisjonsdirektør Olav Røise ved ortopedisk avdeling.


Det er selvsagt ikke bra, men det blir smålig om en Ullevaal-lege får svi for en sak som kun får oppmerksomhet fordi det gjelder en tidligere Arbeiderparti-politikers skatteåling.

Heldigvis er vurderingen om hva som skal skje med legen i de beste hender.

Gro Harlem Brundtlands tidligere sosialminister Tove Strand er sykehusdirektør ved Ullevål. Hun må nå ta stilling til hva som skal skje videre med legen som ga grønt lys for Gros hofteoperasjon.

Og er Tove Strand i tvil, kan hun ringe Gros søster. Hanne Harlem er nemlig styreleder i Helse Sør-Øst og har det overordnede ansvaret for Ullevaal.

Dagbladet skriver at Gro Harlem Brundtland og ektemannen har fått norsk legehjelp for godt over en million kroner samtidig som de har fristet sin nullskatt-tilværelse i Nice.

Beslutningen om å flytte hjem til Norge også skattemessig er nok klok for den erfarne politikeren.

En nullskattyter vender hjem

07.01.2008 @ 08:56
Tidligere Arbeiderparti-statsminister Gro Harlem Brundtland er avslørt som en skatteål, men får umiddelbart tilgivelse fra sine partifeller. Tror de velgerne ikke avslører slik forskjell på liv og lære?

Gro

Gro Harlem Brundtland vil nå flytte hjem og betale skatt. Foto: Paul Weaver, Nettavisen.

Som eks-statsråd nyter Gro Harlem Brundtland godt av landets mest lukrative pensjonsordning. Hele 678.000 kroner mottar hun i årlig pensjon.

Samme Gro meldte utvandring til Frankrike i 2004, og effekten av et hull i skatteavtalen mellom Frankrike og Norge er at Harlem Brundtland ikke betaler fem øre i skatt - hverken i Norge eller i Frankrike.

Hun har trolig ikke gjort noe ulovlig, men venstresiden i norsk politikk har tradisjonelt vært kritiske til folk som vrir seg unna skatt og blir nullskattytere. Derfor blir det så avslørende når de samme politikerne forsøker å slå ring rundt partifellen og påstå at hun ikke taper anseelse på denne saken.

Aller verst er Ap-politiker Sverre Myrli som sier at det er  "forkastelig at dette har blitt en sak om Gro Harlem Brundtland, for jeg er helt sikker på at hun har fulgt det regelverket som gjelder".

Les Ap-politikernes frifinnelse her.

Myrli bommer totalt, og det er fordi velgerne flest har et helt annet bilde av Gro Harlem Brundtland enn at hun vil utnytte regelverket til siste trevl for å sno seg unna skatt til fellesskapet. De fleste av oss har altså trodd bedre om henne enn Myrli.

Derfor bør Gro Harlem Brundtland vokte seg vel for å rote seg inn i flere saker som skaper inntrykk av stor forskjell mellom liv og lære:

* Etter å ha motarbeidet sukker i sin toppjobb i Verdens Helseorganisasjon, WHO, blir Gro pensjonist - og det første store oppdraget er å jobbe for sukkerdrikkegiganten Pepsi.

Brundtlands anseelse svekket, mener omdømmeeksperter.

* Så ble det avslørt at hun tar 350.000 kroner timen for å holde foredrag - uten å oppgi inntektene til norske myndigheter.

* Og nå altså at hun i flere år har betalt null i skatt, til tross for at hun og ektemannen oppholder seg i Norge og nyter godt av den norske velferdsstaten.

Gro Harlem Brundtland er hverken bedre eller verre enn andre som utnytter skattereglene til å vri seg unna skatt. Det er fullt lovlig, men normalt får slike så ørene flagrer fra kritikerne.

I motsetning til sine partifeller forstår Gro Harlem Brundtland hvordan dette virker, og hun har nå bestemt seg for å flytte hjem til Norge igjen.

Hvorfor hun ikke har gjort det før, og hvor mye skatt - om noe - hun har betalt til Frankrike i mellomtiden, gir hun kun ullne svar på.

Les intervjuet her.

Men at saken skader omdømmet, det mener hun: - Skattesaken er en belastning. Det er ikke noe hyggelig å være gjenstand for slik negativ oppmerksomhet. Ikke for oss, ikke for familien, og for så vidt heller ikke for Arbeiderpartiet, sier hun til VG.

Hjemflyttingen begrenser skaden, men den reparerer ikke det som er en stygg ripe i lakken for vår tidligere statsminister.

Gode lærere, bedre lønn

04.01.2008 @ 12:34
Norge har mange gode lærere, men de betales alt for dårlig. Lærerorganisasjonenes kamp for likelønn er et blindspor.

skole_185693b

Utdanningsforbundet kjemper mot å belønne de gode lærerne. Foto: Scanpix.

Utdanningsforbundet kjemper en innbitt kamp for å hindre lønnsforskjeller mellom gode og dårlige lærere. Holdningen viser at de er helt i utakt med ordninger som fungerer utmerket i de fleste andre yrker.

- Vi er nødt for å ha (sic) mange lærere og gode lærere, og da tror jeg ikke at det nytter å belønne de få, sier lederen i utdanningsforbundet i Oslo, Terje Vilno. - Et individbasert, eller et teambasert prestasjonslønnssystem vil ikke fungere, og er et blindspor.

Les hele uttalelsen her.

Lærerne vet selvsagt like godt som alle oss som har vært elever at det er stor forskjell på gode og dårlige lærere. Samtidig vet lærerne også utmerket hvilke av kollegene som er gode, og hvilke som er mindre gode.

Derfor blir det snikk-snakk når lærerorganisasjonene snakker som om individuelle bonuser eller ekstralønn er helt umulig å gjøre rettferdig. Spesielt latterlig blir det når det skulle være spesielt vanskelig å måle om lærere gjør en god jobb eller ei.

Selvsagt kan man ikke bare bruke elevenes resultater (siden de vil variere sterkt etter miljøet skolen får elevene fra). Men en klasses forbedring fra et år til et annet kan i større grad tilskrives læreren?

Poenget er at Utdanningsforbundets krav om å heve lønnen til alle lærere er altfor dyrt og lite treffsikkert i forhold til å stimulere den enkelte lærer til å gjøre en bedre jobb.

Det har de aller fleste andre bedrifter forstått for lenge siden.

Dreper private barnehager

02.01.2008 @ 12:19

Glem løftet om full barnehagedekning. Nå legger regjeringen en plan som kan rasere de private barnehagene - og sette 110.000 barnehageplasser i fare.

Stoltenberg

Statsminister Jens Stoltenberg planlegger å stikke fra barnehageregningen, og overlate problemet til kommunene. Foto: Heiko Junge, Scanpix.

Finansminister Kristin Halvorsen lovet som kjent å gå av hvis det ikke var full barnehagedekning før nyttår. Målet er ikke nådd, men Halvorsen blir sittende.

En hovedgrunn til at målet ikke er nådd er at kommunene i praksis bestemmer tempoet, og i mange storbyer er det fortsatt lange ventelister. Mange kommuner mangler altså penger og initiativ til å innfri den rødgrønne regjeringens løfter.

Regjeringen gjorde opp regning uten vert, og nå er planen å stikke fra regningen og overlate hele problemet til kommunene.

Når målet om full barnehagedekning likevel er nærmere enn noengang, skyldes det paradoksalt nok de private barnehagene. Den siste statistikken viser at vi har rundt 3.600 private barnehager her i landet (rundt 20 prosent flere enn det er offentlige barnehager) og rundt 110.000 barn går i disse barnehagene.

Uten de private barnehagene ville Soria Moria-erklæringens mål om full barnehagedekning vært en vits.

Men istedet for å juble over det private initiativet, gjøres stadige grep som gjør livet vanskelig for de private. Et eksempel er maksprisen på foreldrebetaling som effektivt satte en grense for barnehagenes inntekter.

En annen stor usikkerhet er betalingen fra kommunene, som i dag dekker rundt 17 prosent av de private barnehagenes kostnader. I mange kommuner får ikke barnehagene vite hvor mye de får i tilskudd før langt ut på året (og da kan man tenke seg hvor enkelt det er å lage budsjetter og styre de relativt skjøre småbedriftene).

At det likevel har gått, skyldes at staten tar rundt to tredjedeler av regningen. Og det her regjeringen Stoltenberg nå vil gjøre tilværelsen vanskelig. Regjeringen vil nemlig kutte sitt tilskudd på 66 prosent, og gi pengene via rammetilskudd til kommunene.

I praksis betyr det at de private barnehagene gjøres avhengige av hva kommunepolitikerne vil prioritere, og det er nok å se på de voldsomme variasjonene fra kommune til kommune, for å se hvordan det vil slå ut:


En slik omlegging vil gjøre situasjonen svært usikker for mange av de private barnehagene. De vil da miste sine ene sikre inntektskilde: det øremerkede direktetilskuddet fra staten, sier direktør Torbjørg Aalborg i HSH, som er arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager.

De private barnehagene frykter med rette en rasering av sin økonomi (les deres opprop her).

Regjeringen bør skrinlegge sitt forsøk på å stikke fra regningen før løftet om full barnehagedekning er innfridd.

hits