TV2Nettavisen

Vår ære og vår makt

31.01.2007 @ 13:40
Skipsreder John Fredriksen krangler med den indiske staten, og kjøper seg tid ved  å stikke av fra regningen. Det er kortsiktig og setter norske næringsinteresser i vanry.

47380-215

Skipsreder John Fredriksen er utenfor lov og rett. Foto: Per Ervland, NA24.

Hvis motstandere av global handel ønsker et skrekkeksempel, er supplyskipet «Crystal Sea» velegnet. At skipet nå har flyktet til internasjonalt farvann med indiske fly i kjølvannet føyer seg pent inn i historien.

 Skipet gikk med i det finansielle dragsuget til skipsreder Tharald Brøvigs supplyfiasko Crystal Production (tidligere Brøvig Offshore).

I november 2003 var det ikke stort annet enn et fremførbart underskudd på 980 millioner kroner i selskapet.

Redningen kom i form av inkassoselskapet Aktiv Kapital, hvor John Fredriksen er hovedaksjonær. Selskapet som aldri hadde vært inne i shipping før, overtok hele Crystal Production og kunne rive i filler alle planer om å betale skatt i Norge.

For på kjøpet fikk Aktiv Kapital 280 millioner kroner i skattegave!

Men dermed hadde også «Chrystal Sea» gjort sin tjeneste i norsk næringsliv. Skipet ble umiddelbart leid videre til John Fredriksens Kypros-rederi for nøyaktig samme rate som bankrentene på gjelden.

Turen innom Aktiv Kapital hadde altså ingen annen funksjon enn å være en skattenødhavn for inkassofirmaet.

Neste trekk var å leie skipet videre til børseventyret Seadrill, og det er dette selskapet som nå er i krangel med det indiske oljeselskapet ONGC om en femårs leiekontrakt på 100 millioner kroner.

«Chrystal Sea» var norsk når skatten skulle ned, norsk når man inngikk kontrakten med inderne - men liberiansk når man bestemmer seg for å stikke fra regningen.

Sett med offisielle norske øyne er «Chrystal Sea» et skip eid av et selskap i Monrovia, Liberia - og kontrollert av en eksilnordmann bosatt på Kypros.

Problemet er bare at den indiske ambassadøren til Norge, Mahesh Sachdev, ikke ser det på samme måte: - Uten løsning vil dette være et kraftig steg tilbake for det bilaterale og økonomiske samarbeidet mellom Norge og India, sier ambassadøren til Dagens Næringsliv.

Noe helt annet er at det er en meget krevende øvelse å eie et skip som er på rømmen. Det naturlige mottrekket fra indiske myndigheter er å forsøke å ta beslag i skipet når det går til havn i utlandet (det er enklere noen steder enn andre steder) - alternativt ta beslag i andre John Fredriksen-eiendeler når han igjen finner sjøveien til India.

Selv shipping er ikke helt utenfor lov og rett.

Frykt for skole-konkurranse

29.01.2007 @ 10:44
Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) vil bekjempe private skoler. Hvorfor er han så redd for litt konkurranse for det offentlige skoleverket?

47380-213

Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil stanse private skoler. Foto: Erlend Aas, Scanpix.

Den nye friskoleloven gir fritt spillerom for religiøse skoler og skoler med såkalt alternativ pedagogikk (som Steiner-skolene). 

Det er altså ok med statsstøtte til skoler basert på en filosofi de færreste av oss forstår (hvem har lest Rudolf Steiner?), samt religiøs påvirkning av skolebarna.

Derimot er det viktig å bekjempe dem som ønsker å etablere gode, private skoler som skal konkurrere med det offentlige skoleverket.

Som det heter i høringsnotatet:

"En viktig pilar i det norske samfunnet har vært at alle, uansett bakgrunn, går på den samme skolen, lærer å arbeide sammen og respektere hverandre. Skolen er den viktigste arenaen for å bygge fellesskap i Norge, og bidrar til å redusere forskjeller og ruste elevene til møtet med et mangfoldig samfunn. Fellesskolen har rom for alle og blikk for den enkelte, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn, evner og verdigrunnlag."

Som ventet er det full støtte for denne tanken hos høringsinstansene (mange av dem tilknyttet den offentlige skolen), og det er ingen tvil om at loven blir vedtatt.

Jeg er ikke uenig i fundamentet for den offentlige skolen, og følgende blogg er heller ingen hevnakt for egne erfaringer: Både som elev selv, og ikke minst som far til tre barn, har jeg gode erfaringer med den norske, offentlige skolen.

Derfor er jeg også enig med Kunnskapsdepartementet i målet:

"Samfunnets ansvar er å se til at alle gis likeverdige muligheter, slik at retten til utdanning blir reell. Utdanning skal derfor være et offentlig ansvar, under demokratisk kontroll og tilgjengelig for alle."

Det jeg har problemer med er at frykt for konkurranse nettopp vil undergrave målet om en god skole!

Tenk bare på barnehageutbyggingen. I tretti år har politikerne vært samstemte i å gi full barnehagedekning, men målet er ennå ikke nådd. Og den eneste grunnen til at målet nå er nærmere enn før er nettopp de private barnehagene.

Barnehager er bevis på at offentlige penger og privat initiativ kan gå hånd i hånd, og det er faktisk normalen i en blandingsøkonomi som den norske.

Helsevesenet er et annet eksempel. Tannhelsen er reddet av private tannleger, og Volvat Medisinske Senter har da ikke undergravet det offentlig tilbudet. Tvert imot har vel private tilbud tjent som en brekkstang for økt satsing fra det offentlige - for eksempel operasjoner for hjertepasienter, tilbud til barnløse etc.

Djupedal og hans rådgivere stanset utbyggingen av private skoler som ville gitt 22.000 private skoleplasser. Den målbare effekten er at samfunnet dermed bruker mindre penger på utdanning. Dernest slipper den offentlige skolen konkurransen som vil komme fra private.

Det nærmer seg en religiøs frykt for konkurranse.

Lilleulv og de rosa grisene

26.01.2007 @ 08:34

Skipsreder John Fredriksens høyre  hånd, Tor Olav Trøim, er forbannet på Dagens Næringsliv. Det håndterer han ved å kjøpe ti aksjer i avisen. En ganske morsom provokasjon, egentlig.

47380-212

Stridens kjerne, Arne Hjeltnes og Tor Olav Trøim på stranden i St. Tropez. Faksimile: Dagens Næringsliv.

Trøims pressebakgrunn begrenser seg til russeavisen og noe arbeid for Sandefjord Blad. Hans erfaring med pressen er dog mer betydelig, og det er toppet med mange sider og toppoppslag to ganger i Dagens Næringslivs lørdagsmagasin.

Frontlines sentrale figur mener avisens journalister opptrer uredelig, og det akter han å si fra om på generalforsamlingen. En ting er at det avslører forbløffende mangel på kunnskap om hvordan avisredaksjoner fungerer, men personlig synes jeg Trøims stunt er mer morsomt enn gravalvorlig.

Trøim har kjøpt ti aksjer i en åpenbar provokasjon. Reaksjonen er gravalvorlige innvendinger mot å bruke eiermakt mot redaksjonelle avgjørelser.

Det redaksjonelle prinsippet kan vi fort være enige om: Det er en uting når eierne blander seg inn i redaksjonelle avgjørelser. Ikke bare er det i strid med all vedtatt etikk i norsk presse, kulturminister Trond Giske varsler at det også vil bli lovstridig.

Hvis Tor Olav Trøim har dømmekraft, bruker han oppmerksomheten som nå er skapt til å diskutere Dagens Næringslivs metoder offentlig. Han han kritikk å fremføre, vil han få spalteplass. Skulle DN stenge spaltene, kan Trøim regne med god plass i konkurrerende medier.

Alternativet er å gjøre generalforsamlingen i Norges Handels- og Sjøfartstidende om til et sirkus hvor eierne skal legge seg opp i avisens redaksjonelle linje.

Da kan det fort gå som i eventyret om Storeulv og de tre små grisene. Som kjent klarte ikke Storeulv å blåse ned mursteinshuset, og da han klatret ned pipen hadde grisene tent opp bålet og kokt opp en gryte Storeulv havnet i.


Haukene inntar Norges Bank

24.01.2007 @ 15:55
For tredje gang på rad setter Norges Bank opp renten med 0,25 prosentpoeng. Det blir neppe siste gang, og sentralbanken åpner for et nytt hopp i mars.

47380-211

Sentralbanksjef Svein Gjedrem er dårlig nytt for låntakerne i år. Fotomontasje: Scanpix

Med dagens rentebeslutning har Norges Bank tatt det første "haukeaktige" skrittet: Etter å ha blitt kritisert av de fleste makroøkonomer for å være for forsiktige, økes takten.

Offisielt gjelder fortsatt regelen om "små, og ikke hyppige, skritt". Men på direkte spørsmål på dagens pressekonferanse svarte visesentralbanksjef Jarle Bergo at han ikke oppfattet det som brudd på denne regelen om man også hevet renten på neste møte.

Fire på rad kan altså ikke utelukkes.

Norges Bank styrer offisielt etter prisstigningen, og den er fortsatt lav til tross for at det i mange bransjer er skrikende mangel på arbeidskraft, børsen fortsetter til værs og mange har store aksjegevinster, samt at boligprisene fortsetter å stige.

De fleste forklarer det med at vi importerer lav prisstigning gjennom å kjøpe billige varer fra Kina og ta imot rimelige håndverkere fra Polen.

Men dette vil ikke vare evig, tror Norges Bank, og spår at inflasjonen «særlig fra andre halvår 2007 og inn i 2008 ville tilta som følge av høy kapasitetsutnytting, tiltakende lønnsvekst og noe avdempet produktivitetsvekst.»

Kortversjonen i dagens milde kursendring fra Norges Bank er at tegnene til press i økonomien har blitt tydeligere. Men like viktig er at man ikke lenger tror på noe umiddelbar hjelp til avkjøling fra utlandet: - I USA, Euroområdet, Storbritannia og Sverige har veksten avtatt mindre enn ventet. I mange asiatiske land synes aktiviteten fortsatt å være svært høy, skriver banken.

Dessuten har den fått uventet hjelp. Lavere oljepris har svekket kronen, og det gjør det mulig å heve renten uten at kronen blir for sterk.

47380-191

Så rentene vil forsette oppover. Rust deg for halvannet prosentpoeng høyere rente i løpet av det neste året.

Er eposten privat?

22.01.2007 @ 18:10
Hvis du skriver brev på arbeidsgiverens brevark, er ikke innholdet privat. Hvorfor er det annerledes med elektronisk post?

47380-210

Heidi Grande Røys lander på en mellomløsning. Foto: Bjørn Sigurdsøn.

I dag er det juridisk vill vest i spørsmålet om arbeidsgiver kan åpne eposten din. Samtidig forsvinner skillet mellom privatliv og arbeid for de fleste av oss, og det er vanlig å bruke jobbens epost til en salig blanding av jobb og privatliv.

Dette er farlig fordi det åpner for store konflikter mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. La oss tenke oss at en arbeidsgiver frykter at en gruppe ansatte planlegger å bryte ut for å lage en konkurrent.  Hva skal da til for lovlig å gå gjennom epostene til de mistenkte?

Eller for å ta et annet eksempel: Dersom man bruker jobbens pc privat; er det da fritt frem for å skrive sjikane med arbeidsgivers epostadresse?

Dette minefeltet har fornyingsminister Heidi Grande Røys tatt mål av seg til å rydde, og høringsuttalelsene tyder på at de fleste mener at eposten din verken er helt privat eller helt åpen.

For departementet står da valget mellom to alternativ:
  1. Arbeidsgiver har tilgang til eposten, med unntak for helt privat mail.
  2. Arbeidsgiver har normalt ikke innsyn, men det er enkelte unntak.
Fornyingsdepartementet lander på alterantiv to, av hensyn til de ansatte (du kan lese hele høringsnotatet her):

"Arbeidstaker har krav på en privat sfære også på jobben. Utgangspunket for forskriften er derfor at arbeidsgiver ikke har adgang til å gjennomsøke, åpne eller lese e-post i en ansatts personlige e-postkasse. Det samme gjelder for annen elektronisk kommunikasjon. Arbeidsgiver har heller ikke adgang til å overvåke ansattes bruk av elektronisk utstyr, herunder bruk av Internett."


Men altså ingen regel uten unntak:

Arbeidsgiver kan gjennomsøke, åpne og lese e-post i en ansatts personlige epostkasse dersom det foreligger begrunnet mistanke om at
a) e-postens innhold er straffbart,
b) e-posten inngår som et ledd i gjennomføringen av en straffbar handling
eller
c) sending av e-posten medfører grovt brudd på de plikter som følger av arbeidsforholdet, arbeidsreglement eller annet skriftlig regelverk.

Jeg mener departementet her har gjort en klok avveining, og at det aller viktigste er å lage klare regler som gjelder alle. Derfor fortjener man ros for å ha gått løs på villnisset. Arbeidsgiver får rett til begrenset innsyn, men det må være saklig begrunnet.

Departementet anbefaler at det lages en instruks i samarbeid med arbeidstakerne som beskriver hvordan og i hvilke tilfeller eposten kan åpnes, samt at man har plikt til å varsle den ansatte før det skjer. I alle tilfeller trenger man begrunnet mistanke for lovrbrudd for å kunne åpne eposten.

Nytt er at arbeidsgiver kommer i trøbbel hvis man bare åpner eposten uten gyldig grunn. Dette blir straffbart og med en strafferamme på inntil ett års fengsel. Verdt å merke seg for it-ansvarlige er at medvirkning straffes like sterkt.

Den eneste "sikre" metoden for å unngå arbeidsgivers innsyn, er å ha minimum to epost-adresser: En på jobbens server, og en annen privat - typisk en webmail-adresse. Slike har arbeidsgiver ingen rett til å gå inn på, uansett.

- I mangel av særlig avtale er dette den ansattes private e-postkasse og må anses å være helt utenfor arbeidsgivers kontroll, heter det i høringsnotatet.

Dermed ender man med retter og plikter på både arbeidstaker og arbeidsgiver, og det må være fornuftig.

12 utrolige dager

20.01.2007 @ 23:33
For en måned siden var LO-leder Gerd-Liv Valla Norges mektigste person, ifølge flere aviser. Nå står hun ribbet tilbake. Hovedgrunnen er ikke den angivelige mobbingen av Ingunn Yssen, men den håpløse håndteringen av saken da den først eksploderte.

47380-133

LO-lederen kan ikke ha fått mange gode råd fra sin ledergruppe.

Det har vært nesten uvirkelig å følge LO og LO-lederens håndtering av Yssen-saken. Sannsynligvis kunne mye vært reddet hvis Valla la seg flat med en gang, og fikk tatt initiativ til en uavhengig gransking av LO som arbeidsplass.

Dette var da også rådet fra flere eksterne kommentatorer, men det tok LO-ledelsen nesten to uker å forstå hva som måtte til for å stagge kritikerne.

Tilbake står en LO-leder som er alvorlig svekket internt, som er på vei ut av Arbeiderpartiets valgkomite, og en arbeidstakerorganisasjon som har tapt både makt og anseelse.

Nå er ikke Gerd-Liv Valla den første autoritære leder som har endt opp i storm når det endelig var dags for de nedkjempede til å ta igjen. Valla har satt makt bak kravene, og hun har fulgt Machiavellis gamle regel om at det er bedre å være fryktet enn elsket. Det har gitt gode resultater, men også hevet fallhøyden hennes.

Bruk av makt er ikke alltid vakkert. Baksiden av medaljen når noen blir kåret som landets mektigste, er at andre er ribbet for tilsvarende makt. Sånn sett lå det atskillig symbolikk i at Gerd-Liv Valla vraket NHOs årskonferanse og gikk på Ikea i stedet.

Det utrolige med Vallas siste 12 dager er ikke selve Yssen-saken. Det har skjedd før at tidligere venner har blitt uvenner, eller at mellomledere smeller døren igjen bak seg - og kritiserer sjefen offentlig.

LOs store tabbe var at de ikke innså hvilken kraft som lå i kombinasjonen av mobbing og feminisme, og at Yssen saken ville bli noe langt mer enn en personalsak. En LO-leder kan ikke leve med antydninger om at hun mobber en gravid medarbeider. Og en lettvint og autoritær avvisning av påstandene som "uten rot i virkeligheten" gjorde bare vondt verre.

Både i datid og i ettertid var det lett å se at Gerd-Liv Valla kunne reddet situasjonen ved å være ydmyk. Hun valgte det motsatte, med pressekonferanse, offentliggjøring fra medarbeidersamtaler og opptreden hos Skavland.

Men hvor var resten av LO-ledelsen disse sjebnesvangre dagene? Turte ingen av dem si imot sjefen, eller mistet de kollektivt hodet?

Må vi la oss plage?

16.01.2007 @ 08:48
Er det en menneskerett å kunne plage andre med aggressiv tigging, pågående gatesalg eller åpenlys sprøytenarkomani? Eller har også folk flest en rett til å gå i fred på Karl Johan?

47380-209

Høyre-leder Erna Solberg vil fjerne narkomane og tiggere fra byens gater. Foto: C-F Wesenberg.

Høyre-leder Erna Solberg tentt en brannfakkel i starten på årets kommunevalgkamp i sin tale til partiets Felleskonferanse:

- Jeg kjenner mange som ikke tør å gå gjennom sentrum om natten, av frykt for vold og overgrep. Det skal ikke være slik at vi, etter mørkets frembrudd, må ta taxi fordi vi ikke tør å gå. Det skal ikke være slik at vi blir jaget av pågående narkomane, prostituerte eller kriminelle når vi er på vei til eller fra jobb. Vi skal ikke frykte å ta t-bane eller buss alene om kvelden.

Høyre-lederen fikk umiddelbar motbør fra venstresiden, og konflikten er velkjent: Lukker vi øynene for problemet hvis vi presser de narkomane ut av gatebildet, eller bør vi vektlegge tryggheten til den vanlige, lovlydige borger?

Ifølge Dagsavisen er det nå vanlig at organiserte romenske tiggere får drive aggressiv pengeinnkreving fra passasjerene på t-banen i Oslo.

– Mange reisende opplever tiggingen som svært ubehagelig. Tiggerne er aggressive, særlig mot kvinner og eldre som ikke gir. Mange har gitt bare for å bli kvitt dem, sier informasjonssjef for T-banen, Bjørn Rydmark til Dagsavisen.

Sporveien intensiverer vaktholdet for å fjerne de brysomme tiggerne, men klarer ikke være over hele t-bane-nettet samtidig.

Aggressive tiggere og gatenarkomane har det til felles at deres handlinger generer vanlige folk og gjør at mange føler seg utrygge i byens gater. Politiet kan gjøre noe med problemet, men mangler ressurser og har heller ikke prioritert det så høyt.

- Slik frykt har vi plikt til å ta på alvor. Noen få negative krefter skal ikke få lov til å skape frykt og ta over byen etter mørkets frembrudd. Vi må ta sentrum, tryggheten og friheten tilbake. Dette er viktige politiske spørsmål. Arbeiderpartiet foreslår frisoner for narkotika. Vi foreslår nulltoleranse mot narkotika, sier Erna Solberg.

Kanskje partiet her har funnet en sak som kan ha appell hos mange velgere?

All makt til de rødgrønne

15.01.2007 @ 10:13
En håndfull aktivivister på de rødgrønnes venstre flanke forsøker nå å ta styringen over Hydro Statoil før selskapet er dannet. Det er mye bråk og lite ull, selv om de får plass på Dagens Næringslivs forside.

47380-195

Eivind Reiten hadde rett i Årdal. Det kan venstresiden aldri tilgi.


"Vil vrake Reiten", heter det på forsiden av Dagens Næringsliv. For en stakket stund har de rødgrønnes venstreside fått dominere næringslivsavisen.

Spillerne på regjeringens venstreside er utålmodige etter å ta styringen, men forstår ikke at serien av utspill de nå kommer med i verste fall kan true hele fusjonen.

Foreløpig holder det at en tredjedel av de fremmøtte på Hydros generalforsamling stemmer nei.
 
Jo mer man får følelse av at "Nye Statoil" blir et redskap for de rødgrønnes venstre flanke, desto større er sjansen for nei. For selv om bytteforholdet er godt, vil dagens Hydro-aksjonær bli betalt med Statoil-aksjer. Og da må man ha tro på fremtiden for statoljeselskapet.

I tillegg ødelegger man alle forsøk på å skape en fellesfølelse på tverst av de to konkurrerende organisasjonene. Det er ille, spesielt fordi man viser en klar mangel på respekt for Hydro-kulturen, som mange regner som landets fremste industrikultur.

Ifølge DN er det "sentrale politikere" i Arbeiderpartiet og SV som nå gjør felles front. Det er snakk om SVs Aud Kvalvik og Hallgeir Langeland,  samt Aps Jan Bøhler, Rolf Terje Klungeland, Steinar Gullvåg og Tore Nordtun.

Hvor sentrale disse politikerne er, kan diskuteres. Og siden det er usikkert, er jeg helt enig med redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse:

- Eivind Reiten hadde rett. De rødgrønne aksjonistene tok skammelig feil i Årdal. Nå vil de erklære han som ubrukelig som styreleder på grunn av manglende samfunnsansvar. Det er politisk feighet om regjeringen ikke sier klart ifra at han har deres tillit, skriver Lerø.

I første omgang er problemet med de stadige utspillene at de reiser tvil om staten (og Statoil) virkelig har til hensikt å holde seg til fusjonsavtalen de har inngått med Hydro. Det er ikke slik at man bare kan plukke enkeltpunkter fra en lang avtale. Navnevalg, bytteforhold, lederstruktur og styreverv - alt dette er små brikker i en totalavtale.

Men det aller verste er at venstresidens aksjonister kan ta det helt med ro: Når Hydro Statoil er vedtatt, kan staten i praksis gjøre som den vil. Navn, lokalisering, styresammensetning - alt dette kan med statens stemmer vedtas på alle fremtidige generalforsamlinger.

I Sverige har Wallenberg-familien styrt økonomien under slagordet  "å virke uten å synes". Venstresidens aktivister ser ut til å velge det motsatte; "å synes uten å virke".

Pinlig forskjell på liv og lære

12.01.2007 @ 20:35
LOs håndtering av arbeidskonflikten med Ingunn Yssen er så pinlig at organisasjonen står i fare for å miste all utsagnskraft i tilsvarende saker fremover.

47380-208

LO-leder Gerd-Liv Valla synker stadig dypere ned i problemer. Foto: Morten Holm.

Hvis LO-leder Gerd-Liv Vallä har lyttet til betalte rådgivere de siste dagene, bør hun kreve pengene tilbake.

Det som kunne vært spilt over sidelinjen som en sak om personmotsetninger og misforståelser, har endt opp som en veritabel bombe.

Aller verst er faktisk LOs eget hovedverneombud, Børre Pettersen, som i Dagbladet i dag presterer å si  "at han ikke har noen planer om å undersøke saken".

Jeg tror det skal godt gjøres at noe verneombud, i noe større virksomhet, ville håndtert en slik situasjon så dårlig. Her sier en medarbeider opp med begrunnselsen at hun er mobbet og trakassert ut av jobben. Og så svarer verneombudet at denne saken vil jeg ikke legge meg opp i!

Pettersen er ingen novise. Han har arbeidet i LO i en årrekke, og er forfatter av boken Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern (arbeidsmiljøloven).

Pettersen skrev boken så sent som i fjor, men må ha glemt hva verneombudets hovedoppgave er:

"Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov."


I LO betyr altså denne regelen i Arbeidsmiljøloven at verneombudet uten videre skal legge lederens holdning til grunn, og vende tommelen ned for arbeidstakeren. Det er verdt å merke seg.


I går besvarte LO-ledelsen kritikken fra en tidligere arbeidstaker med en pressekonferanse og harde motbeskyldninger. I dag fortsetter man etter samme linje, og offentliggjør et notat der organisasjonens tidligere internasjonale sekretær blir beskyldt for å være udugelig og for å skulke jobben.

Problemet for Gerd-Liv Valla og LO, er at hver handling de gjør i denne saken, understøtter Yssens påstander. Når hele LO-ledelsen sverger i kor på tro og ære at alt Yssen sier er feil, gir det ikke noe overbevisende inntrykk av en bedrift hvor det er høyt under taket.

En profesjonell organisasjon som LO - med noe av landets fremste kompetanse på arbeidskonflikter - burde klart å løse saken lenge før den eksploderte i VG.

Og når Ingunn Yssen først rykket ut, burde man valgt en annen linjen enn offentlig konfrontasjon.

Slik saken nå står, må man rett og slett komme til bunns i påstandene - uansett om det er ubehagelig. En mulighet er å sørge for en uavhengig gransking av påstandene.

Et første lite skritt kunne være at hovedverneombudet begynte å oppføre seg som et verneombud.

Nå må Valla rydde opp

11.01.2007 @ 19:19
LO-leder Gerd Liv Valla kan ikke leve med en mistanke om at hun trakasserer en kvinnelig, gravid medarbeider.  En offentlig skittentøyvask er ingen god håndtering av en personalkonflikt.

47380-133

Forholdet mellom LO-lederen og den tidligere internasjonale sekretæren, Ingunn Yssen, har skåret seg fullstendig. Konflikten har vært så dyp at Yssen var sykemeldt i fem måneder, før hun i dag sa opp - og tok et generaloppgjør med sjefen for sin tidligere arbeidsgiver.

- Alt kontrolleres, alle settes opp mot alle og sladring premieres. Det skapes en atmosfære hvor det er lite rom for kreativitet og selvstendige vurderinger, skriver hun i oppsigelsesbrevet.

Konkret hevder Yssen at hun ble trakassert i forbindelse med sin graviditet, og at LO-lederen tok kritiske invendinger som illojalitet og at hun senere flere ganger ydmyket Yssen offentlig.

Yssens motiv er åpenbart å si klart ifra om LO-lederens lederstil. Hun sier opp, men krever ingen erstatning - og hun understreker sin klare støtte til LO og kampen for arbeidstakernes rettigheter.

Fra utsiden er det umulig å ta stilling til hvem som har rett i konflikten. I så måte ligner den på mange tilsvarende konflikter i arbeidslivet. Det er heller ikke spesielt at den som føler seg mobbet ut, også bringer saken til media.

Det spesielle er at arbeidsgiveren svarer med en pressekonferanse i det som åpenbart er en personalsak.


LO-leder Gerd Liv Valla er helt klart en dyktig leder som har oppnådd makt på egne vegne, og ikke minst på vegne av fagbevegelsens medlemmer. Derfor ble hun også kåret til landets mektigste person av flere medier før nyttår.

Kampen i dag stod ikke om makt, men om omdømme og troverdighet. Når en arbeidstaker står frem og hevder å ha blitt mobbet og trakassert, er det neppe klokt å svare med at man "imøteser en rettssak".

Denne saken må LO-lederen rydde opp i, før den gjør store skade for både LO og henne selv.

Straff huseierne

10.01.2007 @ 08:33
En kvinne blir drept fordi en gård som har stått til nedfall i årevis, raser sammen. Plan- og bygningsetaten holder til to kvartaler unna. Hvor maktesløs kan man bli?

47380-206

Trondheimsveien 6 har stått til nedfall i flere år, rett foran øynene på Plan- og bygningsetaten. Foto: Ida Hilde Mathisen.

NRK-serien "Etaten" tegner bilde av Plan- og bygningsetaten som et regelbundet, offentlig byråkrati som kan si nei til et nytt tilbygg eller et nytt vindu av helt urimelige grunner.

Serien er selvsagt overdrevet og parodisk, men historien som nå rulles opp rundt Trondheimsveien 6 i Oslo reiser alvorlige spørsmål om etaten gjør nok for å sikre byens fasade og innbyggernes sikkerhet.

 Nettavisen iOslo.no har i dag en liste over bygårder som eierne lar forfalle. Ofte går konflikten etter en linje: Gårdeieren ønsker å rive, Byantikvaren sier nei. Ingen tvinger huseieren til å pusse opp, og vedkommende kan dermed spekulere i å la gårdene forfalle.

I Trondheimsveien 6 har forfallet vært åpenbart for enhver siden gården ble totalskadd av brann for tre år siden. Bygget har stått som et tomt skall uten tak i en av Oslos mer trafikkerte gater. Og det verste er at fagfolkene i Plan- og bygningsetaten nærmest må ha gått forbi gården hver eneste dag på vei til jobb.

47380-207

Trondheimsveien 6 på kartet. Plan og bygningsetaten holder til til høyre for Hausmanns bru. Kilde: Hvor.no.

Ingen har reagert: - Vi har et system basert på egenkontroll og egenerklæring. Vi fikk beskjed om at bygningen var forsvarlig sikret for forbipasserende, og dermed baserer vi oss på det, sier etatsdirektør Ellen de Vibe i Plan- og bygningsetaten til pressen.

Nå, etter at ulykken har skjedd, reagerer etaten. Og de pålegger huseieren å sikre gården innen to uker. Hvis ikke får han 300.000 kroner i bot.

Hvem som er eier, er for øvrig usikkert. En halliksiktet mann er tidligere aksjonær i eiendomsselskapet som eier gården, men nå er advokat John Dahl Kongsvik både styreformann og generalforsamling.

Etter den tragiske saken i Trondheimsveien 6 er det på høy tid at Plan- og bygningsetaten tar et møte med Oslo Politikammer. Agendaen må være å finne passende straffe- og tvangsmidler mot huseiere som lar gårder forfaller - og risikerer livet til uskyldige forbispaserende.

Slipp unna selvangivelsen

09.01.2007 @ 09:29
Finansminister Kristin Halvorsen sparer folk for timer med svetting over selvangivelsen. Det er bra, men det er bare en forsiktig start på at staten tar internett på alvor.

47380-135


I fjor valgte 1,8 millioner nordmenn å levere selvangivelsen elektronisk uten noen rettelser. Nyheten nå er at de ikke trenger å gjøre noe som  helst: Er kladden du får fra Skattedirektoratet riktig, trenger du ikke engang å gi beskjed, ifølge forslaget til Halvorsen.

Det betyr samtidig at de sløve kan gå glipp av store fradrag, noe finansministeren selv bekreftet i et intervju med Kanal24 i dag.

I intervjuet gikk det frem at hun også er finansminister hjemme: - Jeg sparte Charlo (ektemannen, red.anm) for 10.000 kroner i skatt ved å minne ham på et fradrag, fortalte hun på radioen.

Nettopp dette er poenget: For den normale lønnstaker som kanskje bare har en jobb, noen sparepenger og gjeldsrenter, er kladden som oftest helt korrekt. Disse slipper en årlig ergrelse.

Ikke så positivt er at de samtidig lett kan hoppe bukk over den årlige gjennomgangen av familiens økonomi. At mange er sløve privatøkonomisk, viser den sterke veksten i små forbrukslån med skyhøy rente. I så måte var svettingen over selvangivelsen bra for mange.

På den annen side er forslaget om såkalt stille aksept bra for de rundt 30.000 personene som lar være å levere selvangivelsen hvert år. - Det er disse som først og fremst vil tjene på at leveringsplikten fjernes, sier advokat Gry Nilsen i Skattebetalerforeningen til Dagbladet.

Om man er syk, ikke skjønner systemet eller faller utenfor av en eller annen grunn, risikerer man streng straff for ikke å levere selvangivelsen. I verste fall får man to promille av netto inntekt i straffeskatt. Det blir det nå slutt på for de som aksepterer selvangivelsen ved å være passive.

Derfor er det grunn til å rose Skattedirektoratet og Finansdepartementet for viljen til å bruke ny teknologi til å gjøre hverdagen lettere for folk flest.

Går du inn på det meget oppskrytte Minside-prosjektet (du fikk opplysninger vedlagt årets skattekort), vil du se at det er langt igjen før andre kommunale og offentlige etater er like flinke.

100 kg reklame i posten

08.01.2007 @ 08:49
I år passerer vi for første gang 100 kg med tildels uønsket reklame i postkassen. Det verste er at det er umulig å slippe unna papirhaugen  fordi den kommer med Posten eller avisene.

47380-204

Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem kan stanse papirflommen. Foto: Heikko Junge, Scanpix.

Reklamemannen Roger Pihl tar vare på all reklame som dumper ned i postkassen  løpet av et år. Stabelen går fra gulv til tak, og vokser hurtig. I fjor fikk Winter 95,4 kilogram reklame - året før var det 85,2 kilogram.

"Forhatt reklame", heter det i Dagens Næringslivs tittel, fordi reklamen i mange tilfeller kommer uten at forbrukeren ønsker det - og går rett i søppelkassa.

Naturvernforbundet har beregnet at den uønskete reklamen utgjør betydelige mengder avfall som
kunne ha vært unngått, dvs. mer enn 50.000 tonn trykksaker på landsbasis.
 

Dagens Næringsliv har intervjuet en ærlig informasjonsdirektør i Coop, Vidar Ullenrød: - Jeg har selv reservert meg mot reklame i kassa, sier direktøren i Coop, som sendte ut 93 reklameaviser i fjor.

I dag er det i praksis umulig å komme unna trykksak-berget, selv om man reserverer seg mot postreklame.  Det er to nemlig to bakdører til postkassen din: Innstikk i avisene og såkalt adressert reklame distribuert via Posten.

Du kan reservere deg så mye du vil mot postreklame, men du slipper ikke unna avisenes innstikk og postens adresserte reklame.

Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem arbeider nå med en ny lov om markedsføring, og der blir det vurdert å innføre reservasjonsmuligheter også mot avisinnstikk.

I  høringsnotatet er det en rekke argumenter for en slik reservasjonsmulighet:

- Forbrukere som ikke ønsker å motta denne typen reklame bør få mulighet til å si nei uten å måtte avbestille avisen. 12004 mottok Forbrukerombudet ca. 200 klager som gjaldt reklameinnstikk. I en undersøkelse utført av Nordiske Mediedager i mars 2005 svarte 60 prosent at de misliker reklameinnstikk i avisene og ville ha reservert seg hvis det var mulig.
- Uønsket papirreklame innebærer mye unødvendig avfall. Avfallsforebygging og bærekraftig ressursforvaltning er viktige nasjonale målsetninger. Et stadig økende papirforbruk innebærer økt etterspørsel etter fiber, samt annen ressursbruk og forurensning. Det er også knyttet miljøbelastninger til gjenvinning.
- Bilagene bidrar til ulik konkurransesituasjon mellom avisene og de andre distribusjonsselskapene, for eksempel Posten Norge AS.

Til nå har Mediebedriftenes Landsforbund (MBL) skjøvet ytringsfriheten foran seg i kampen for innstikkene, men det argumentet blir skutt ned av Justisdepartementet: Avisredaktørene kan fortsatt trykke reklamebudskapet som en del av avisen.

Det reelle argumentet fra avisbransjen er at reklameinnstikk i 2005 ga avisene cirka 540 millioner kroner i inntekter.

Dessverre ønsker ikke barne- og likestillingsminister Karita Bekemellom å legge seg ut med avisene, eller som det  heter i departementets lovforslag: - Det foreslås en rett til å reservere seg mot alle typer gratisaviser og dørsalg. Unntaket for innstikk i aviser foreslås videreført. Det samme gjelder dagens regler om reservasjon mot direkteadressert postreklame.

I praksis betyr det at vi må regne med å passere 100 kg reklame i postkassen i 2007!

Pinlig kritikk mot Norge

05.01.2007 @ 08:19
Lederen av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) mener Norge er så egoistisk at vårt internasjonale ry står på spill. Han har helt rett.

47380-203

WTO-direktør Pascal Lamy (t.h) fortalte landbruksminister Terje Riis-Johansen og utenriksminister Jonas Gahr Støre at Norge opptrer usolidarisk. Foto: Ole Berthelsen.

Vi liker å se på oss selv som et fredselskende land, som er på topp i uhjelp. I virkeligheten er vi også en internasjonal versting når det gjelder handel med verdens fattige.

- Norge har et solid ry som et statilt land med gode forutsetninger. Da må dere gi slipp på beskyttelsen av norske særrettigheter. Hvis ikke, vil Norges ry som et solidarisk og rettferdig land forsvinne raskt, sa WTO-sjef Pascal Lamy på NHOs årskonferanse i går, ifølge Aftenposten.

Norge har null toll på varer direkte fra land som ikke har stort å eksportere, og høye tollbarrierer for mange andre land.

Dette er akkurat hva WTO-sjefen angriper. Han mener at Norge må dele på sin rikdom ved å importere mer matvarer fra utviklingsland.

Mens Norge har rekordhøye subsidier til landbruket, beskytter vi oss bak tollmurer. Dette samtidig med at vi drar enorme fordeler av en friere verdenshandel gjennom vår eksport av olje, gass og fisk.

Det var dette budskapet Pascal Lamy i går serverte på et eget lunsjmøte med landbruksminister Terje Riis-Johansen og utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Ifølge Aftenposten gikk budskapet hjem hos mange av tilhørerne.

Frp-leder Siv Jensen: - Svært direkte og helt berettiget kritikk av Norge.

Høyre-leder Erna Solberg: - Det betyr omlegging, men ikke nedlegging av norsk landbruk.

Første skritt må være at Norge nå bidrar til å hjelpe WTO-forhandlingene tilbake på sporet, slik at vi kan få fjernet handelshindringene som ligger i veien for rettferdig import fra utviklingslandene. 

Hvem lyver i Orkla?

04.01.2007 @ 09:14
Styreleder Stein Erik Hagen i Orkla er i ordkrig mot tidligere fagforeningsleder Kjetil Haanes. En av dem lyver, men hvem?

47380-202

Orklas styreleder Stein Erik Hagen ble malt som en fyrste av Vebjørn Sand. Foto: Side2.

Det går hardt for seg i Dagbladet om dagen, der Orklas styreformann Stein Erik Hagen er i hard kamp mot sin tidligere tillitsvalgte, Kjetil Haanes.

Et uryddig møte har fått et uryddig etterspill, og det handler selvsagt om kontaktmøtet mellom Rimi-Hagen og de ansatte i april i fjor - mens diskusjonen gikk som hardest om man skulle selge Orkla Media.

For de ansatte stod mye på spill: De ville for all del unngå et salg av Orklas mange lokalaviser i Norge,og trengte Stein Erik Hagens støtte i styret.

Til gjengjeld hadde også Hagen en agenda: Han ønsket å stille som styreformann, og trengte de ansattes støtte i det valget.

En klassisk hestehandel, altså, og møtet endte da også slik at de ansatte støttet Stein Erik Hagen som styreformann - og oppfattet at de i bytte hadde fått Hagens løfte om ikke å selge Orkla Media.

En slik byttehandel kunne ikke avtalefestes, men det ble skrevet et referat, og her heter det at Stein Erik Hagen sa at "vi bør beholde media".

Møtereferatet ble sendt ut, men ikke undertegnet av Stein Erik Hagen. Han fikk skrevet sitt eget referat, og her heter det at "jeg er usikker på om det er bedriftsøkonomisk å selge Media nå".

Et uryddig møte, en hestehandel som ikke tåler dagens lys og to møtereferater som er skrevet med narreblekk. Kan det bli verre?

Hvem som lyver, kan vi bare fundere over. Det som er sikkert er at de ansatte støttet Hagen som styreformann, mens Hagen stemte for å selge Orkla Media.

I skrivende stund har Mecom nedbemannet med 200  personer og solgt unna eiendeler i Norge og i utlandet. David Montgomery har utviklet seg til et mareritt for Kjetil Haanes.

Hagen, som altså ble styreformann med blant annet Haanes sin støtte, toer sine hender.

Jeg anbefaler dem begge å lese Fyrsten av Machiavelli:

”For om menneskene kan man i sin alminnelighet si: de er utakknemlige, feige, begjærlige, hyklerske og bedragerske, farer skyr de som pesten, mens deres pengebegjær er grenseløst."

"Når du yter dem velgjerninger er de dine beste venner og vil ofre sitt blod, all deres eiendom, deres liv og barn for deg når farene er langt borte. Men når faren truer, gjør de opprør."

"Den fyrste som helt har basert seg på deres løfter uten å ta andre forhåndsregler, går til grunne."

Tenk på et tall

03.01.2007 @ 08:46
Navnebytte til 3,6 milliarder kroner, påstår Dagens Næringsliv, og angir en såkalt merkevareekspert som kilde. Før tallet blir et faktum kan det være verdt å ettergå ekspertens metode.

47380-200

Ifølge avisen er Sinding merkevareekspert, tilknyttet det lille firmaet Brand Consulting.

Sinding har for øvrig også skrevet en bok om merkevarebygging, og opplyser at han har arbeidet med dette feltet i 25 år.

Da jeg snakket med Christian Sinding i dag morges, var han i utlandet og hadde ikke lest reportasjen i Dagens Næringsliv. Vi gikk relativt grundig igjennom forutsetningene for regnestykket hans, og Sinding er helt åpen på at 3,7 milliarder kroner likegodt kan være 2,2 eller 4,4 milliarder kroner.

Dessuten vil noen av disse kostnadene påløpe selv om Statoil-navnet blir beholdt.

 Den største kostnaden i Sindings regnestykke er å skifte navn og logo på alle synlige steder (bensinstasjoner, nettsider, hovedkvarter etc.). Dette skal angivelig koste 1,5 til 2,0 milliarder kroner.

Deretter kommer massekommunikasjon av det nye navnet for nye 600 til 800 millioner kroner, samt PR og info for 250 millioner og intern branding for 300-450 millioner kroner. Nye 1,2 til 1,5 milliarder her altså.

Det blir nærmest en pølse i slaktetiden at Sinding vil betale logo-designeren 25 millioner kroner (!).

Sinding virker både sympatisk og kompetent, men det må være lov å tillegge at han lever av nettopp å bygge varemerker - og at han ikke har slått av for kjente.

Med 31.000 ansatte høres det for eksempel relativt dyrt ut å bruke 450 millioner kroner på intern branding, altså fortelle dem at selskapet har fått et nytt navn (14.500 kroner per ansatt!).

Vi kan også spå hard kamp om å få oppdragene for PR, info og markedsføring, hvis Sindings estimat på nær en milliard kroner beholdes. 

Statoil driver stort sett bensinstasjoner i Norden og Baltikum, mens de tidligere Hydro-stasjonene forlengst er overatt av Reitan og heter XY Energy.

Med 850 - 1.000 milliarder kroner i markedsbudsjett for å fortelle om et nytt navn og en ny logo (og da snakker vi selvsagt i tillegg til den makredsføringen de ellers skulle gjort) blir det mye moro.

Men det aller morsomste er hvordan et relativt løst tall først hausses og strekkes på forsiden på DN, for deretter i løpet av få formiddagstimer å bli en sannhet på NRK Dagsnytt og på nettavisene:

Navneskifte kan koste 3,6 mrd, skriver NA24 iMarkedet.

- Navneskifte vil koste 3,6 mrd., skriver E24.

Navneskifte kan koste 3,6 milliarder, skriver Dagbladet.

- Navnebytte koster 3,6 mrd., skriver Kampanje.

Og da har vi bare tatt et lite knippe av stedene hvor NTB-meldingen er brukt.

Problemet er bare at noe blir ikke en sannhet fordi om det gjentas mange ganger.

PS: Tallet som igår var 3,6 milliarder, er nå nede på 800 millioner kroner. Denne gang er merkevareeksperten intervjuet i Aftenposten.

Dustete navnekrangel

02.01.2007 @ 09:16
Selvsagt kan den nye oljegiganten hete Statoil og klare seg godt uten Eivind Reiten - eller Helge Lund, for den saks skyld. Men er det lurt å forsure sammenslåingen før den har begynt?

47380-200

For stor i Nordsjøen og for liten i verden. Det er utfordringen for nye Hydro Statoil - for ikke å snakke om utfordringen i å være en "etisk", statsdominert aktør i en oljeverden som består av noen av verdens mest korrupte regimer.

Utfordringene står altså i kø, og da er ledende norske politikere opptatt av hva navnet skal være (ennå har man ikke tatt diskusjonen om Oslo eller Stavanger). Som Arbeiderpartiets Jan Bøhler: - Man bør ikke bygge navnevalg på dumme prestisjehensyn i forhold til gamle Hydro.

Andre er opptatt av at Eivind Reiten ikke bør være styreformann. Her skinner det igjennom en takk for sist for at Hydro-sjefen har kjørt sitt løp, uten å legge seg flat for alle mer eller mindre gjennomtenkte utspill fra politisk hold.

Mange som i dag uttaler seg om navn og enkeltpersoner tror at de fritt kan velge enkeltelementer. De har ikke forstått at slike forsøk vil torpedere Hydro Statoil-fusjonen før den er vedtatt.

47380-201

Børsens reaksjon på fusjonen tyder på at den er bra for Hydros aksjonærer (pluss 24 %) og mindre bra for Statoils (minus 4 %) - se sammenlikning her.

De fleste kommentatorer er enig i at fusjonen er uheldig for norsk sokkel, og at Hydro Statoil fortsatt er en lilleputt målt mot de internasjonale gigantene.

Hydro Statoil er altså et skjørt byggverk, og hvis man vil underminere hele planen er beste måten å så tvil om og svekke den enigheten som ledelsen i de to selskapene har kommet til. Historien er full av fusjoner som har havarert på "ubetydelige" symbolsaker som navn og personvalg.

Hvis Hydro Statoil skal bli en suksess, må man lykkes i å skape entusiasme blant de 5.000 medarbeiderne fra Hydro. Det handler om to kulturer som har sloss som hund og katt i flere tiår, og da er det trolig en absolutt forutsetning at de Hydro-ansatte oppfattes - og oppfatter seg selv - som likeverdige.

I en slik prosess er både navn, personvalg til styre, organisasjon og valg av mellomledere uhyre viktig. Trår man feil nå, vil det skape varige sår.

Vel får staten all makt i nye Hydro Statoil, men foreløpig er det de private aksjonærene i Hydro som har makt til å stanse hele fusjonen før den er vedtatt.

hits