TV2Nettavisen

Gavepakke til Vålerenga?

14.04.2008 @ 22:35
To skøyteentusiaster påstår at gratis tomt til Vålerenga er å gi bort 600 millioner kroner av skattebetalernes penger. La dem kjøpe tomta for 550 millioner!

valle

Slik kan en ny Vålerenga hjemmearena se ut. Kilde: Oslo kommunes mulighetsstudie.

I hovedstaden er det stor strid om planene om å la Vålerenga bygge nytt stadion på Valle Hovin. Et flertall av poltikerne vil gi klubben tomta gratis, mens Høyre og Fremskrittspartiet er skeptiske.

Nå har de fått støtte av Ivar Strompdal og Carl Erik Sando - to kjente aksjeeksperter som i dag er forvaltere i Folketrygdfondet. At de også er skøyteentusiaster og ønsker at tomta skal brukes til skøytehall i stedet, er allerede glemt.

Ifølge Aftenposten Aften mener de to at tomta er verdt 600 millioner kroner, og formannen i Aktiv Skøyteklubb (Ask) kaller det trafikkerte området for "indrefilet" i Oslo.

Før det meget luftige anslaget blir fasit, skal jeg gi de to ekspertene og Aktiv Skøyteklubb en utfordring: Tilby Oslo kommune 550 millioner kroner for tomta!

Hvis de to analytikerne virkelig tror på egne beregninger, må det jo være fristende å putte 50 millioner kroner rett i lomma eller i skøyteklubbens kasse.

Nå tror jeg neppe at to erfarne økonomer som Strompdal og Sando virkelig mener at tomta er verdt en halv milliard og vel så det.

Leser man mulighetsstudiene som er laget, er regnestykket atskillig mer tvilsomt.

En investering på rundt to milliarder kroner må til for å utløse verdien - og fagfolkene som har detaljvurdert utbyggingen viser regnestykker hvor lønnsomheten er marginal.

Selve stadion koster 560 millioner kroner, og er i seg selv et klart tapsprosjekt. Det som skal løfte området i verdi er omfattende planer om å bygge ut kontorer, hotell og boliger. Men de som tror at det uten videre står interessenter i kø for å bygge ut kontorer og leiligheter i dag, har fulgt dårlig med i eiendomsmarkedet i Oslo den siste tiden.

På det atskillig mer attraktive Fornebu står leilighetene usolgt, og det er allerede store boligprosjekter i Valle Hovins nærområde.

Derfor blir det tullball når ledende politikere og kommentatorer kjøper skøytefolkets løse anslag og snakker som om tomten virkelig er verdt 600 millioner kroner. Selv opphavsmennene og Aktiv Skøyteklubb opererer med så luftige anslag som "mellom 400 og 800 millioner".

Og da snakker de altså om en beregnet verdi etter at to milliarder kroner er investert i dagens usikre marked - og kontorene, hotellet og boligene er solgt.

Skal Oslo kommune tjene de forespeilte 600 millionene, må altså kommunen først ta på seg en gigantisk risiko i å bygge anlegget - eller finne en investor som tror på Strompdals og Sandos beregninger.

Dessuten må man ta med i vurderingen at tomtas verdi påvirkes kraftig om den reguleres til skøytehall og fotballarena. Et salg må i så fall forutsette at kjøper - hvem det nå er - forplikter seg til å bygge skøytehall og fotballarena.

Klarer Strompdal og Sando kunststykket å få noen investorer til å bite på det agnet i dag og legge 550 millioner kroner på bordet til kommunen, så fortjener de sin milliongasje i Folketrygdfondet!

Inntil da kan man avskrive den påståtte gaven på 600 millioner kroner fra Oslo kommune til Vålerenga som ren propaganda fra skøyteentusiastene - og at det egentlige formålet med utspillet er å sikre at det også bygges en skøytehall.

En halv reform

11.04.2008 @ 07:29

Syv av landets største partier er enig om en halv reform av statskirken: Den beholder alle pengene, men får større frihet til å peke ut egne biskoper.

giske

Kultur- og kirkeminister Trond Giske har fått Stortinget med på en halv reform av Statskirken. Foto: Guri Dahl, SMK.

Stadig flere er enige i at det er absurd å knytte staten sammen til en religion. Samtidig er det underlig at et verdslig demokrati skal ha noe å si i utnevnelse av kirkelige ledere.

Derfor er det et lite, men viktig skritt som nå blir gjort med den såkalte demokratireformen av Kirken.

(Du kan lese hele den historiske avtalen her).

Fortsatt vil det henge igjen grunnlovsparagrafer som eksempelvis krever at Kongen skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro, men Kirken får nå full rett til å utvnevne biskoper.

I praksis ville det betydd at en folkekjær biskop som Gunnar Stålsett trolig ikke ville blitt utnevnt.

Partiene på Stortinget stoler ikke helt på hverandre, og spesielt stoler ikke Senterpartiet på at at Kirken virkelig åpnes opp og blir demokratisk. Derfor har den halve reformen datostempling.

Før 2012 vil Stortinget evaluere reformen, og riset bak speilet er å stanse grunnlovsendringen som trengs for å overføre makten fra regjeringen til egne, kirkelige organer.

Med debatter som synet på homofile prester og kvinnelige biskoper i friskt minne kan man forstå Senterpartiets skepsis mot at reformen vil sikre en bred, folkelig kirke.

I dag er rundt 90 prosent av nordmenn medlemmer av statskirken, mens ikke mer enn 20-25 prosent bekjenner seg som aktivt troende. For folk flest er kristendom vel så mye kulturelt og historisk betinget, som religiøst. Man døper sine barn og gifter seg i Kirken, men tror ikke på Gud og Jesus.

Kirken kan naturlig nok ikke finne seg i at ikke-troende tar avgjørelser om religiøse lærespørsmål. Derfor er det gledelig at den nå får retten til å utnevne egne biskoper - og dermed retten til å velge en smalere, religiøs vei.

Mindre gledelig er at man ikke tok skrittet helt ut, og innfører et varig og endelig brudd mellom stat og Kirke. Et brudd som også må innebære at Kirken selv tar ansvaret for å finansiere sin virksomhet.

Det blir noe halvt over en reform hvor man beholder 3,9 milliarder kroner fra staten, men tviholder på retten til å styre selv.


Nei til Tromsø-OL

08.04.2008 @ 09:05
Et stort flertall av befolkningen ønsker ikke å bruke 10 milliarder kroner på Tromsø-OL. Kan vi arrangere en folkefest når folket som skal ha festen ikke vil betale regningen?

troms2

Fra Tromsøs søknad om statsgaranti for et OL i 2018.

Med afp-regningen på 100 milliarder friskt i minne må den rødgrønne regjeringen passe på så den ikke overtar Fremskrittspartiets rolle som overbudparti.

Den første testen blir statsgaranti for å arrangere olympiske leker i Tromsø i 2018.

Her må staten garantere for 16 milliarder kroner, og regnigen som lander hos skattebetalerne blir trolig minst 10 milliarder kroner.

Altfor mye, sier folk flest, og et klart flertall av befolkningen vil ikke at staten skal stille milliardgaranti for Tromsø-OL i 2018.

Spørsmålet Norstat stilte 10.000 nordmenn var om de er for eller i mot å gi en statsgaranti på mellom 15,6 og 20 milliarder kroner.

- På landbasis svarer 52 prosent nei og 38 prosent ja, konkluderer NRK, som har bestilt undersøkelsen.


Motstanden er størst i Oslo, der 62 prosent svarer nei, og den er minst i Nord-Norge med 45, skriver NRK.

Slagordet for Tromsø-OL i 2018 er: "Sammen skal vi skape en grensesprengende idrettfest, og gi verden et øyeblikk arktisk magi".

troms

Slik folkemeningen nå står, skal det grensesprengende magi til før folk flest tror det er vel anvendte penger å arrangere Tromsø-OL. Og da er kanskje noe av vitsen borte?

Uansett må saken ned på bakken. Erfaringene fra Lillehammer er at et OL blir et flott arrangement som gir en mental innsprøytning i en hel landsdel. Selv om man får bygninger det er lite bruk for, vil det også bli investert store beløp i infrastruktur. Derfor er det forståelig at flere i Nord-Norge ønsker OL.

Men i bunn og grunn er det en idrettsfest som kan koste den norske staten 10-15 milliarder kroner - penger som ville gitt mye større ringvirkninger brukt på annen måte.

De som tar seg råd til den festen, må slutte å sutre over andres overbud.


Papirleserne dør ut

07.04.2008 @ 09:33
Papiravis-leserne dør ut, jevnt og trutt. Nye tall viser at nedgangen som har vart de 10-12 siste årene, fortsetter.

nettpapiraviser

Leserne fortsetter å rømme fra papiraviser til nettaviser.

Jo eldre man er, desto mer tid bruker man på papiraviser.

Ni av ti nordmenn over 67 år holder fast ved den gamle vanen, mens det aldri har vært færre under 45 år som tar fatt på den daglige papirbunken.

avislesing

Andel som leser papiraviser hver dag. Kilde: SSB.

Problemet er bare at for hvert år som går, dør det ut et årskull avislesere - mens det kommer til et årskull av nettavislesere. Derfor faller også papiravislesningen - og det har den gjort siden internett kom i 1994.

Hvis utviklingen fortsetter kan det allerede neste år være flere som leser nettaviser enn som leser papiraviser. I tidsbruk har nettet knust papiravisene for lenge siden.

I fjor brukte nordmenn i gjennomsnitt under en halvtime (29 minutter) på papiravisen - mens vi brukte over en time (62 minutter) på internett.

Her finner du tallene for Norsk Mediebarometer.

Denne linken gjelder
papiravisene - og her finner du tall for internett.

Det sørgeligste for papiravisene er at publikum blir eldre og eldre.

Hvis du sammenligner brukertallene til norske papiraviser:

gamle avislesere
...med de tilsvarende tallene for internett:

unge nettlesere

..så trenger man ikke være Einstein for å spå hva som blir fremtiden.

Fantastisk vervepremie

03.04.2008 @ 09:31

Statsminister Jens Stoltenberg fikk hjelp av LO til å bli valgt, men nå betaler han tilbake så det monner.  Nå blir det verdt rundt 600.000 kroner å melde seg inn i en fagforening.

image032

Statens milliardpakke bør gjelde alle, ikke bare LO-medlemmer. Faksimile: Dagens Næringsliv

Den rødgrønne regjeringen innfører historiens største vervepremie for fagforeninger, og det er staten - eller oss alle - som skal betale milliardregningen.

Forskjellen på de som har afp-ordning og alle andre blir så urimelig at seniorforsker Knut Røed ved Frisch-senteret karakteriserer det som "en god vervepremie for LO" i Dagens Næringsliv.

I avisen legger han frem et regneekspempel som viser hvor urimelig forskjellen blir:

"En person født i 1948, som er enslig og som har 40 års opptjening basert på en årslønn på drøyt 330.000 kroner, vil få 146.000 kroner fra folketrygden hvis han går av som 64-åring. Hvis han omfattes av Afp vil han få 58.000 kroner på toppen av dette".

I klartekst: En vanlig person får 146.000 kroner i året fra folketrygden. LO-medlemmer får 204.000 kroner. Og det er staten som skal betale!

I prinsippet er det organisasjonsfrihet i Norge. Det betyr at hvem som helst kan lage en organisasjon, men også at man har frihet til å stå utenfor. I lovarbeidet heter det at "staten hverken juridisk eller faktisk skal søke å påvirke arbeidstakernes og arbeidsgivernes deltakelse i organisasjoner".

Det er vanskelig å se hvordan en vervepremie på 58.000 kroner i året er i tråd med dette prinsippet.

Knut Røed beregner totalverdien på gavepakken til en fagforenings-pensjonist til 600.000 kroner.

Effekten blir enkel å forutse:

Enten må alle melde seg inn i en fagforening, eller så må den gylne afp-ordningen gjelde absolutt alle - uansett om de er LO-medlem eller ikke.


68'ernes fallskjerm

02.04.2008 @ 09:04

De utskjelte 68'erne tar sitt siste stikk: Lønnsoppgjøret gir dem en gylden fallskjerm i milliardklassen. Barna deres får regningen.

statsministerstoltenberg2

Statsminister Jens Stoltenberg tar hele regningen for afp-løsningen. Foto: SMK.

Lønnsoppgjøret mellom LO og NHO er i havn uten storkonflikt. Det er bra, og den avtalte rammen på 5,6 prosent er ikke overraskende i et brennhett arbeidsmarked.

I praksis betyr lønnsveksten at presset i norsk økonomi øker, noe som isolert betyr høyere rente. Men det har også de fleste regnet med.

Den store diskusjonen kommer på afp-ordningen. Den største taperen er regjeringen, som nå må betale 2-5 milliarder kroner årlig for å kjøpe seg unna storkonflikt med LO.

Det gode med meglingsløsningen er at hovedlinjene i pensjonsforliket gjelder:
- Alle kan gå av ved 62 år.
- Det skal lønne seg å arbeide videre.
- Man kan fritt kombinere lønn og pensjon (altså jobbe litt ved siden av pensjonen).

Men der stopper lyspunktene. Resten av løsningen er grunnleggende urettferdig for alle som ikke er med i LO/NHO-oppgjøret og for alle som er født etter 1962. I praksis er det disse som må ta den årlige milliard-regningen som staten skal betale.

Partene skyver en gigantregning videre til fremtidens generasjoner, mens 68'erne - som har dratt nytte av vekst og velstand i hele sitt liv - får full pott.

I et brev til partene garanterer statsminister Jens Stoltenberg årlige milliardbeløp til alle som er født mellom 1948 og 1962 (mest til de eldste).

Generasjonen som nå får en gylden fallskjerm er født etter krigen. De fikk gratis utdannelse på åpne universiteter, rimelig studiefinansiering, bolig i regulerte boligmarkeder, og negativ realrente gjorde det gratis å låne penger.

Denne generasjonen sikrer seg nå en gylden fallskjerm: Når de blir 62 år får de 10.000 kroner - skattefritt - fra staten hvert eneste år til de dør.

Men også på et annet punkt sikrer denne generasjonen seg en gunstig etterlønn, for så å dra stigen opp etter seg. Det gjelder den såkalte levealdersinnfasingen.

Når folk lever lengre etter at de har sluttet å arbeide, må et levedyktig system sikre at de oppsparte pensjonspengene er nok til hele levetiden.

Nå utsetter man denne justeringen til 2017 og lukker øynene for at dagens nesten-pensjonister vil leve lengre enn antatt. 

I praksis betyr det at 68'erne sikrer seg selv retten til å bruke opp sparepengene, og overlater til fremtidens generasjoner å rydde opp etter pensjonsfesten.


Suppe i sentrum

01.04.2008 @ 08:58
På 60-tallet hadde vi Supperådets fornøyelige Balle Clorin. Nå har vi fått Lotteritilsynets talsmann Rune Timberlid.


timberlid

Lotteritilsynets informasjonssjef Rune Timberlid. Foto: Lotteritilsynet

Offisielt skal Lotteritilsynet bekjempe pengespill.

Det er en viktig oppgave, men det blir litt hult når det samme tilsynet er en ivrig forkjemper for statlige pengespill i beste sendetid på NRK.

I praksis bryr Lotteritilsynet seg mer om statskassen enn om de spillavhengige.

Nå har Nettavisen fått Lotteritilsynet på nakken fordi vi har skrevet om en pokerturnering.

For å vise "alvoret" vil Lotteritilsynet anmelde oss, men tilsynet i Førde klarer ikke engang å sende inn anmeldelsen ordentlig.

Politiet hadde ikke hørt om anmeldsen før Dagens Næringsliv ringte (gjett hvem avisen har fått sin informasjon fra).

Informasjonssjef Rune Timberlid snakker altså med pressen før tilsynet sender inn politianmeldelsen eller varsler oss som skal anmeldes.

Forrige gang Timberlid var i media med samme sak var 19. oktober i fjor. Heller ikke dengang snakket Lotteritilsynet med oss før de rykket ut.

Og Lotteritilsynet har altså ikke tatt seg bryet med å ringe oss for å oppklare saken før de nå - angivelig - skal anmelde oss til politiet.

Det minner sterkt om Supperådet - eller som det heter på Wikipedia:


"Sketsjen er blitt den definitive parodien på overflødig konsulentvesen, og Supperåd er et begrep i norsk språk; det betegner et byråkratisk organ uten reell innflytelse eller funksjon."

Du kan se sketsjen her på YouTube.

Lotteritilsynets talsmann var siste gang i fokus da han i ekspressfart godkjente at pengespillet Keno kunne lanseres og markedsføres i beste sendetid på NRK. Det bingolignende pengespillet innbringer hundrevis av millioner kroner fra norske spillere.

Samme mann klarer altså å bekymre seg over en pokerturnering på nett hvor det ikke koster penger å delta, hvor man spiller med lekepenger og hvor det ikke er pengegevinst.

- Dette er det groveste vi har sett så langt, sier Timberlid til Dagens Næringsliv.

- Vi håper politiet tar denne saken alvorlig. Hvis ikke, vil det kunne føre til ytterligere vekst i det uregulerte pengespillmarkedet i Norge, noe som vil være meget uheldig for spilleadferden i befolkningen.

Suppe i sentrum.


Sikkert vårtegn

31.03.2008 @ 08:44
Like sikkert som at det er tid for sommertid, så kommer de første avisoppslagene om ledernes lønnsfest. Og tallene viser aldri lønnen til ledere flest, men noen få, utvalgte toppsjefer.

image031

Sikkert vårtegn - oppslag om lederlønninger. Faksimile: Dagens Næringsliv.

Ifølge nye tall fra Teknisk Beregningsutvalg hadde de 550 lederne i bedrifter med flere enn 250 ansatte ifjor en lønnsvekst på 21 prosent, eller 355.000 kroner, skriver Dagens Næringsliv.

Som sammenlikner det med en industriarbeider, som i fjor hadde 5,5 prosents lønnsvekst.

En ting at sammenlikningen er tilslørende: Hvis tallene er korrekt gjengitt, er den samlede lønnsveksten for de 550 lederne totalt 195 millioner kroner.

Om topplederne hadde stått stille, ville altså dette knapt vært nok til å dekke en tiendedel av statens regning på LOs hovedkrav ved årets oppgjør - å beholde LO-medlemmenes urimelige pensjonsfordel (AFP).

Les tidligere blogger om pensjonskravet her:
Refser LOs pensjonskrav
Hardt mot hardt
Velferd for alle eller bare LO?

Ifølge Statistisk Sentralbyrå var det 9.248 ledere i norske aksjeselskaper med minst 25 ansatte.

I 2006 (som er siste år i statistikken) var gjennomsnittelig lønn for alle norske ledere knapt 790.000 kroner - alt inkludert.

Den typiske norske lederen har edruelig lønn, arbeider hardt og har et stort personlig ansvar for småbedriften han (typisk) leder.

Å fremstille dem som lønnsbaroner er ren manipulering.

Refser LOs pensjonskrav

28.03.2008 @ 08:27

LO møter motbør for sitt knallharde pensjonskjør. Nå refses de av en av den rødgrønne regjeringens viktigste støttespillere.

borten moe

Faksimile: Aftenposten

- Hvis LO får gjennomslag for sine krav, vil det aldri i verden være penger nok til at dagens unge kan gå av med god AFP når de er 62. sier Senterparti-representanten Ola Borten Moe til Aftenposten.

Borten Moe har helt rett, og det er viktig at signalene kommer tydelig før LO kaster landet ut i storkonflikt.

Nå må det settes hardt mot hardt fra Stortingets side. De må vise at statens milliarder skal brukes til å lage en god pensjonsordning for alle - ikke bare LOs medlemmer.

Les tidligere blogger om denne saken:

Hardt mot hardt

Velferd for alle eller bare LO?

Fjern AFP-ordningen

Jens Stoltenberg ønsker å få den borgerlige opposisjonen med på å bruke statlige milliarder til å løse årets lønnsoppgjør. I praksis skal LO-medlemmer og andre fagorganiserte få bedre ordninger enn alle andre. Og de såkalte sliterne som står utenfor AFP-ordningen vil i praksis være med på spleiselaget fordi staten tar regningen.

- Jeg kan vanskelig, for ikke å si umulig, se for meg at vi skal bruke statens penger til å svekke det universelle i folketrygden, nemlig at den skal være lik for alle, sier Borten Moe.

- LO krever solidartiet med sliterne. Men hva med de 40 prosent som ikke faller inn under AFP-ordningen? Det er mange høyst reelle slitere blant dem. Je g kan ikke se at det  er spesielt solidarisk å gå in for et system der man skaper en pensjonsadel blant deler av befolkningen.

- Det vi bruker skattepengene på, bør være for alle,

Meget bra sagt, Ola Borten Moe!


Hardt mot hardt

27.03.2008 @ 08:59

LO har malt den rødgrønne regjeringen inn i et hjørne i pensjonssaken. Nå bør de borgerlige tvinge dem til å finne en løsning selv.

statsministerstoltenberg2

Statsminister Jens Stoltenberg ber opposisjonen om hjelp til å unngå pensjonskonflikt og storstreik. Foto: SMK.

Det kan gå mot storstreik i Norge om få dager. Årsaken er at LO ikke vil finne seg i at Stortinget ønsker en pensjonsreform hvor alle kan gå av når de blir 62, men hvor det vil lønne seg å arbeide lenger.

Konflikten står om viktige prinsipper, og det er ingen grunn til at opposisjonen på Stortinget skal hjelpe regjeringen og LO ut av kattepinen de har satt seg selv i.

Derfor bør ledende borgerlige politikere slå entydig fast at det er helt uaktuelt å fire en tomme på pensjonsforliket.

LO har vært ufravikelige i sine krav og de bør fortelles klart at det ikke ligger noe statlig sikkerhetsnett i form av milliardbeløp som vil redde dem ut av en storkonflikt.

Pensjonsforliket har noen viktige bærebjelker som ikke må hules ut:

- De såkalte sliterne - mange av dem uten AFP-ordning - kan gå av når de blir 62 år.
- Men det skal lønne seg å fortsette å arbeide i hel eller delt stilling.
- Rettigheter som betales av det offentlige skal gjelde alle, ikke bare LO-organiserte.

LO forsøker å sikre at deres medlemmer kan gå av når de blir 62, uten å tape penger. Det må de gjerne kreve av arbeidsgiverne, men de kan ikke forlage at staten (les: alle andre) skal betale regningen.

Statsminister Jens Stoltenberg ser nå at LO kjører hardt mot hardt og at det vil komme til en frontasjon dersom ingen bøyer av. Derfor kontakten han igår opposisjonen på Stortinget for å få spillerom til å vike unna.

I praksis betyr det statlige milliarder til LOs medlemmer, og at Stortinget finner seg i at det er LO - og ikke dem - som lager pensjonsordningene her i landet.

Stoltenberg bør møte en stengt dør, og det bør de borgerlige si klart fra om i god tid før LO kaster landet ut i en storkonflikt.


Vandrende bomber

26.03.2008 @ 08:41
Rundt 400 somaliere skal sendes ut av landet, men vandrer rundt uten penger og arbeid. I går ble en av dem siktet for drap.

somalia

Mannen, som angivelig også var blant dem som angrep Kadra Yusuf, skulle vært utvist allerede i 2004. - Men på grunn av forholdene i hjemlandet har det ikke latt seg gjøre, sier lederen for volds- og sedelighetsseksjonen i Oslo-politiet til Dagsavisen.

dagsavisen

Somalierne lever i en fortvilet situasjon. Enten er de nektet opphold i Norge eller så er de utvist på grunn av kriminelle handlinger. - De begår lovbrudd, får ikke opphold, men så blir de ikke sendt ut heller. Det er en håpløs tilstand.

- Uten ID-kort og bankkort, er valgmulighetene begrenset, sier Elvis Nwosu, som har arbeidet med denne gruppen, til Dagsavisen.

Flere av de utviste somalierne har vært innblandet i alvorlig kriminalitet, og det mest kjente eksempelet er overfallet på Kadra.

De har ikke rett til å være i Norge, men vi sender dem ikke hjem igjen på grunn av situasjonen i Sør-Somalia.

Slik havner de i et juridisk ingengmannsland. Ikke sendes de hjem - og ikke får de reelle muligheter til å skaffe seg et lovlig levebrød i Norge.

Til overmål er også somaliere den nasjonaliteten som har falt mest ut av arbeidsmarkedet. Hver femte person er arbeidsledig, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Flere av dem har opplevd krig og voldshandlinger og sliter med psykiske problemer.

Det er humant av Norge å la være å sende de 400 somalierne hjem til et hjemland i krig, men det er en livsfarlig situasjon å la dem vandre rundt uten muligheter til å leve et normalt liv.

- Nå skyver vi bare problematikken til andre steder, til psykiatrien, kriminaliet og til ofrene, sier Nwosu.

Oslo - lille Warszawa

25.03.2008 @ 10:25

Glem forestillingen om at Norge oversvømmes av mørkhudete, muslimske innvandrere. I virkeligheten er den typiske innvandrer en polsk arbeider som tar med seg kona og hele familien.

murer

Først kommer de mannlige polske arbeiderne - så henter mange av dem kone og barn. Foto: Colourbox.

Norsk debatt om innvandring handler ofte om rase og religion.

Men nye tall viser at mye er rasistiske fordommer: Det ikke er mørk hudfarge og islam som dominerer ved grensepostene.

Årsmeldingen fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at polakkene dominerer. De er som kjent hvite og ofte katolikker.

I fjor fikk 104.000 mennesker rett til opphold i Norge. Av disse skulle 80.000 folk jobbe eller studere. Hele 93 prosent av arbeidstillatelsene gikk til folk fra europeiske land.

innvandring

Kilde. UDI

Kun 5.750 mennesker fikk komme til Norge via asyl eller flyktningestatus.

Norge gjør altså forsvinnende lite for å gi beskyttelse til flyktninger og andre forfulgte bak våre grenser.

Riktignok er 17.900 innvilget opphold for å stifte familie, men heller ikke her stemmer forestillingene om at det er snakk om slektninger fra eksempelvis Pakistan.

Fakta er at familier fra Polen øker mest. I fjor var hver femte familiegjenforening fra dette landet. Halvparten var barn, resten var kvinner (97 %). Det typiske er altså at polakkene kommer hit for å jobbe, og at mange av dem ønsker å ta med seg hele familien etterhvert.

Etter at Romania og Bulgaria ble med i EØS-samarbeidet i august i fjor, har folk strømmet til Norge i strie strømmer. Innvandringen fra Romania er eksempelvis tredoblet fra året før.

Å importere rimelige elektrikere, snekkere og rørleggere hjelper norsk økonomi når den er på kokepunktet.

Men et interessant spørsmål er hva som skjer når den norske høykonjunkturen er over.

Hvis vi ikke lykkes i å integrere også innvandrerkvinnene i arbeidsmarkedet, skyver vi store problemer foran oss. Statistikken viser at kvinnelige innvandrere er mindre yrkesaktive enn menn.

Andre land som er mer kyniske - som Saudi-Arabia og Kuwait - åpner grensene når de trenger gjestearbeidere, og sender dem ut igjen når behovet er over.

Hvis Norge har høyere humanistiske idealer må vi vise det i praksis når vi har muligheten - som nå under tidenes høykonjunktur.

Såpass bør vi ha lært av arbeidsinnvandringen på 70-tallet.


Pensjoner i skatteparadis

14.03.2008 @ 10:08

Den norske eldrebølgen skal finansieres med penger vi har tjent på investeringer i skatteparadiser. Norsk moral kommer til kort når vi skal ut i den store verden.

kristinhalvorsen39753328x4368

Finansminister Kristin Halvorsen får glede av milliardinvesteringer i skatteparadiser. Foto: Rune Kongsro

Oljefondet, eller det såkalte Statens Pensjonsfond - utland, skal investere godt over 2.000 milliarder kroner over hele verden. De skal ha høy avkastning og lav risiko, og skal samtidig styre unna investeringer som strider mot norsk moral.

Tidligere har fondet styrt unna selskaper som driver med landminer og barnearbeid, men den moralske grensedragningen har blitt stadig snevere. Selv kjøpesentergiganten Wal Mart har falt utenfor.

Nå viser det seg at Pensjonsfondet har saltet ned betydelig midler i skatteparadis.

Totalt 6,8 milliarder kroner er investert i selskaper registrert i stater som Norge definerer som skatteparadiser.

Som Nettavisen skrev mandag har Oljefondet blant annet investert penger inn i Liechtensteiner Landesbank, som er i fokus etter skatteskandalen i Tyskland.

På den ene siden vil investeringer i slike land kunne oppfattes som at Norge legitimerer landene, og indirekte en aktivitet som tar sikte på å undergrave skatteregimene som holder de vestlige velferdsstatene oppe.

På den annen side vil våre fremtidige pensjoner bli lavere hvis vi pålegger oss altfor strenge begrensninger.

Flere av norges mest kjente forretningsmenn - som Kjell Inge Røkke og John Fredriksen - har brukt skatteparadiser aktivt for å bygge opp sine formuer. Det har skjermet mot innsikt og bidratt til at de har kunnet betale i nærheten av null skatt i lange perioder.

OECD har delt skattepardisene i to grupper: De som er åpen for en dialog for å åpne for innsyn, og de som boikotter alle krav fra verdenssamfunnet.

Regjeringen har uttalt at den vil "vektlegge arbeidet med bekjempelse av skatteparadiser og kapitalflukt" og "lede an i den internasjonale kampen mot korrupsjon, hvitvasking av penger og kapitalflukt facilitert av såkalte skatteparadis".

I en praktisk verden er det vanskelig å dra moralen så langt at man svartelister alle skatteparadis. Da ville man for eksempel utelukke hele shippingnæringen.

Men det er vanskeligere å se at Norge bør ha penger i de absolutte verstingslandene:
 

  • Andorra
  • Liechtenstein
  • Monaco

  • De bør vi forbeholde for norske idrettskjendiser som Kjetil Andre Aamot.

    For å si det med Aksel Lund Svindal: - Det er en grunn til at Monaco har det ryktet som det har, så det er klart at det ville lønt seg.


    Angst for private skoler

    12.03.2008 @ 08:40
    Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell (SV) har kamp mot private skoler som en fanesak. Han må være meget godt fornøyd med resultatene til den offentlige skolen.

    solhjell

    Kunnskapsministeren frykter private skoler.


    Etter den forrige regjeringens forsiktige åpning for private skoler (de fikk ikke lov til å ta utbytte), har den rødgrønne regjeringen satt på alle bremser. - Vi har stanset 140 privatskoler, uttalte kunnskapsministeren på en debatt i NRKs politiske kvarter.

    Solhjell tegner et skrekkbilde av profitthungrige investorer som skal tjene seg søkkrike på å drive skoler. Et slikt fiendebilde er helt søkt og konstruert.

    Det er vanskelig å drive en god privat skole med særlig overskudd, men vi har mange eksempler på at det går an å drive dårlige offentlige skoler med underskudd.

    De som frykter private skoler hopper bukk over at noen av landets fremste utdanningsinstitusjoner er private. BI er for eksempel en privat stiftelse. Skolen hadde i 2006 over 18.000 studenter, men bare 17 prosent av inntektene kom fra staten. Likevel klarte BI et overskudd på 37 millioner kroner.

    Det er altså mulig å drive en av norges fremste økonomiutdannelser med overskudd - og det med private eiere.

    Ingen er tilhengere av å gjøre grunnskolen og videregående skole privat. Skillelinjen går mellom dem som vil sette et absolutt forbud mot alt annet en religiøs forkynnelse eller pedagogiske eksperimenter - og dem som mener at noen få private skoler vil være en positiv stimulans for den dominerende offentlige skolen.

    Underlig nok er det nå fritt frem for Indremisjonen eller Steinerskolen, men strengt forbudt for BI å lage barne- eller ungdomsskoler.

    Usympatisk hakking

    11.03.2008 @ 08:51
    Statsminister Jens Stoltenberg sier han skal "ta" Stein Erik Hagen. Vi bør kunne forvente noe mer av en statsleder enn usympatisk hakking på enkeltpersoner.

    statsministerstoltenberg2

    Jens Stoltenberg går løs på enkeltpersoner. Foto: Guri Dahl, SMK.

    Forrige gang Jens Stoltenberg angrep Hagen var med NRK på slep, og fjernsynsdebatten latterliggjorde den rike investoren.

    Les bloggen: Tre råd til Stein Erik Hagen.

    Men denne gang har statsministeren gått for langt. Nå fremstår han som panisk, og det er lett å få sympati for Stein Erik Hagen.

    I gårsdagens VG kom statsministeren med kun en nyhet fra regjeringens budsjettkonferanse: Han skulle ta Stein Erik Hagen. - Jeg skal se om Hagen kan bidra med mer. Han kommer definitivt ikke til å få noen lettelser, sa Stoltenberg til VG.

    vg

    Det er ikke akkurat statsmannstakter over en statsminister som blinker seg ut en navngitt fiende. Hvilken forbrytelse Hagen har gjort seg skyldig i, er vanskelig å se. I fjor bidro hans familie og selskaper med 820 millioner kroner til statskassen, viser Hagens egne beregninger.

    Mulig det er for lite, men å gjøre mannen til en skyteskive er drygt: - Han gjør meg til en samfunnsfiende, er Hagens oppsummering i Dagens Næringsliv.

    dn

    Politisk handler saken om formueskatt, kapitalinntekter og spesielle regler som gjør at de rike ikke lignes for deres reelle verdier - men for den skattemessig beregnede formuen.

    Kapital mener Hagen er god for 24 milliarder kroner, mens ligningsformuen kun er 1,3 milliarder kroner. Disse hullene vil regjeringen nå tette.

    Utfallet er litt underlig all den tid Arbeiderpartiet har en stor del av ansvaret for at Norge har vært et skatteparadis for skipsredere og folk med høye formuer og kapitalinntekter. I praksis har partiet snakket om de rike, men tatt de høytlønte.

    At statsministeren har behov for å snakke høyt om de rike, er forståelig. Men han bør holde seg for god til å blinke seg ut enkeltpersoner.

    - Husk at det var Stein Erik Hagen selv som tidligere i vinter valgte å gå til angrep på meg personlig og regjeringen, lyder forsvaret fra statsminister Jens Stoltenberg i Dagens Næringsliv.

    Syltynt.



    Nettavisens nye debattseksjon finner du her.

    Høyt spill om barnehagene

    10.03.2008 @ 10:13

    Regjeringen driver et høyt spill om private barnehager. Fra neste år vil den skyve fra seg det økonomiske ansvaret for 108.000 barn som går i de private barnehagene.

    solhjell

    Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell spiller høyt med de private barnehagene. Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix.

    Et stort flertall av norske barnehager er private, og uten dem ville målet om full barnehagedekning vært en fjern drøm.

    De private barnehagene drives stort sett av idealister, og de utgjør over 3.500 små arbeidsplasser som holdes oppe av foreldrebetaling, dugnadsarbeid og offentlige tilskudd.

    private barnehager

    Men hverdagen er vanskelig. Kommunene særbehandler egne barnehager og ansatte. For hver 100 kroner som barn i offentlige barnehager får, mottar de private kun 81 kroner, viser tall fra Private Barnehagers Landsforbund.

    I praksis betyr det en klar økonomisk forskjellsbehandling mellom de som har offentlig barnehageplass, og de som har privat.

    Det eneste sikkerhetsnettet er et øremerket driftstilskudd fra staten. De pengene kommer uansett hva kommunen mener. Dennee direktestøtten vil regjeringen nå fjerne og legger ansvaret på kommunene.

    Det blir som å sette bukken til å passe havresekken. De private barnehagene, som altså står for nær halvparten av alle barnehageplassene her i landet, frykter for sin økonomiske fremtid.

    Slik de ser det, ønsker kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell (SV) å fjerne den eneste sikkerheten de private barnehagene har, og det er loven som påbyr likebehandling av private og offentlige barnehager.

    Derfor er det nå et opprop blant foreldre som har barn i private barnehager, satt i gang av Frode Kirkedam, som er far og styremedlem i Natvigheia foreldrelagsbarnehage, Arendal.

    - Vi som signerer dette oppropet krever at regjeringen stopper den usolidariske forskjellsbehandlingen av
    barn i private og kommunale barnehager. Vi ber om at regjeringen straks innfører reell økonomisk
    likebehandling av barn i alle barnehager, heter det i oppropet som nå sendes til alle foreldrene.

    Du finner oppropet her.

    Jeg mener regjeringen er på ville veier og har latt seg forføre av ideologi. Det viktigste er ikke om barnehagen er privat eller offentlig, men om den tilbyr et godt pedagogisk opplegg for barna.

    De private barnehagene har samme krav til maksimalpris, tariff- og pensjonsavtaler og kvalitet som de kommunale barnehagene.

    Men likevel gir kommunene særfordeler til sine egne, uten å ta inn over seg at de private barnehagene er helt nødvendige for å få hverdagen til å gå opp for flere hundre tusen norske familier.

    Før kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell har 100 % offentlig barnehagedekning bør han skrinlegge sitt høye spill med de private barnehagene.


    Nettavisen har en ny debattseksjon som du finner her.


    Tror ikke på avisene

    07.03.2008 @ 08:45
    Papiravisene mister fotfeste blant leserne, og nå viser en ny undersøkelse at de får mindre og mindre troverdighet hos folk flest.



    De fleste norske avisbedrifter har lagt om fra papir til å bli multimediahus. De har vært tvunget fordi leserne har valgt internett. Stort sett synker lesingen hos norske papiraviser med to prosent i året (eller om lag et årskull). Det blr ikke noen stor fremtid av slikt.

    Men samtidig pågår det en religionskrig blant norske journalister. Den ene skolen utgjøres av de tradisjonelle, og deres fanesak er at den gode artikkel må være redigert av medlemmer av Norsk Journalistlag eller Norsk Redaktørforening.

    Frontlinjen går akkurat nå på nettdebatter, og tradisjonistene vil mye heller ha 100 redigerte innlegg som har passert et redaksjonelt nåløye enn 100.000 innlegg fra ivrige debattdeltakere.

    De fleste nettredaktørene ser det annerledes, og fremtidsoptimistene blant dem ser en verdi i at folk flest kommer til orde, og i at selv utsagt man er uenige i eller som støter ens egne holdninger, bør ha rett til å fremføres.

    Publikum har svart med sine handllinger. Mens de fleste nettaviser får tusenvis av leserbrev om dagen, sliter de fleste papiraviser med et fåtall leserbrev til å fylle sidene.

    Nettmediene har altså ikke bare tatt nyhetsformidlingen fra papiravisene, men er også langt på vei arenaen for debatt. I praksis har internett blitt et frigjørende medium som har latt den enkelte selv redigere sine ytringer, og samtidig gitt distribusjon gjennom et nettverk som treffer omtrent hele norges befolkning.

    I USA raser nå en debatt om medienes dekning av Hillary Clinton vrs. Barack Obama, og selv mediene går langt i å innrømme at dekningen har vært mer positiv for Obama. Ikke sjelden ser vi den samme kritikken fremført her i landet. I mange saker opptrer aviser og kringkasting som en flokk.

    Også her er internett en alvorlig utfordrer til medienes flertallsetikk. Lommemannen ble eksempelvis øyeblikkelig identifisert på internett, og debatten om hvorfor Start-trener Stig Inge Bjørnebye måtte gå er langt mer detaljrik på nettet enn i avisene.

    Dette skjønner publikum også, og en fersk undersøkelse fra USA viser at både aviser og fjernsyn synker som en sten i publikums tiltro.

    Mens bare 30 prosent av befolkningen tenderer til å tro på pressen, har 41 prosent av dem tro på internett. Og 54 prosent sier at de tenderer til ikke å tro på pressen - mot bare 34 prosent på internett.

    Folk tror altså vesentlig mer på det de leser på internett enn på bildet de får presentert i papiravisene.

    Det interessante ser ut til å være mistro mot selve redigeringen, altså de kollektive holdningene til mediehusene. To tredeler i en ny Harvard-studie viser at folk flest mener at tradisjonell journalistikk ikke har grep om hva amerikanerne ønsker fra nyhetene.

    Og den skarpeste kritikkek kommer fra nettleserne. De mener tradisjonelle medier mangler empati og styres av politisk grunnsyn. Hovedkritikken gjelder store saker som Irak-krigen og presidentkandidat-nominasjonene.

    Tradisjonelle norske redaktører og journalister klør i fingrene etter å redigere internett, men kanskje de bør bekymre seg litt over at publikum ser ut til å bruke internett til å skape sine egne massemedier?


    PS:

    Det er et klart flertall mot krav om obligatorisk forhåndsredigering blant Norsk Redaktøforenings medlemmer, heter det i et nyhetsbrev fra foreningen.

    Nærmere 70 prosent av de 137 ansvarlige redaktørene som har besvart en spørreundersøkelse om forhåndsredigering av nettdebatter sier nei til å innføre et obligatorisk krav om dette i Vær Varsom-plakaten.

    Nærmere to tredeler av dem som ikke vil ha krav om obligatorisk forhåndsredigering sier samtidig at det bør stilles krav om obligatorisk registrering av alle deltakere på debattsider uten forhåndsredigering, slik at disse kan identifiseres.

    God gammeldags floke

    06.03.2008 @ 09:10
    Mens OL-regningen tegner til å bli over 20 milliarder kroner, er det full strid i toppen av Tromsø2018. Det varsler ikke godt for Tromsøs sjanse til å få de olympiske lekene.

    stensbl

    Tromsø 2018s daglige leder Bjørge Stensbøl slutter likevel ikke. Foto: Scanpix.


    To forhold ser ut til å gjenta seg fra OL til OL:

    - Personkrangel og utskiftelser på toppen
    - Milliardoverskridelser og milliardunderskudd.

    Gårsdagens farseaktige "jeg slutter -  nei jeg slutter ikke" fra daglig leder Bjørge Stensbøl er en klassisk god, gammeldags OL-floke til forvekskling lik stridigheten på toppen før Lillehammer-OL.

    Dessverre handler den ikke om uenighet om selve prosjektet, men en personmotsetning mellom styreleder Petter Jansen og hans daglige leder.

    Jansen er misfornøyd med at Stensbøl opptrer som om Tromsø-OL er hans personlige verk, mens Stensbøl på sin side ikke finner seg i bli offentlig irettesatt av sin styreleder.

    Og sånn går no dagan.

    Utfallet etter møtemarathonen i går kveld er at partene fremstår felles utad, og Petter Jansen tegner bilde av konstruktive diskusjoner og heftig engasjement: - Vi må tåle friske diskusjoner. Bjørge vet å si fra, men må tåle klare tilbakemeldinger, sier Jansen til Verdens Gang.

    En viktigere diskusjon nå er om staten bør garantere for et OL som tegner til å bli langt dyrere enn de 16,3 milliardene som til nå er den offisielle prislappen. Selv kulturminister Trond Giske tror ikke mye på den kalkylen: - Det blir i alle fall ikke billigere, sier Giske til VG.

    Det ville i så fall være en olympisk prestasjon nærmest uten sidestykke. De aller fleste OL opplever både kostnadssprekk og gigantunderskudd. Lillehammer-OL er i så måte et skrekkeksempel.

    Personkrangelen på toppen øker i hvertfall ikke sjansen for at Tromsø får statsgaranti og OL i 2018.

    Velferd for alle eller bare LO?

    05.03.2008 @ 08:50

    Vårens lønnsoppgjør blir en test på om velferdsordninger er for alle, eller om LO-medlemmer skal ha særfordeler. Hvorfor skal lavtlønte slitere betale for LO-medlemmene?

    rdgrnne

    Klarer den rødgrønne regjeringen å stå på prinsippet om like pensjonsrettigheter til alle?

    Avviklingen av AFP-ordningen handler ikke om rettigheter til sliterne, men om å forandre en grunnleggende urettferdig ordning hvor den tredelen av arbeidstakerne som ikke er fagorganisering må betale ytelsene til de som er organisert.

    Hvorfor staten skal betale to milliarder kroner i året for å gi LO-medlemmene bedre alderspensjon enn alle andre, er ubegripelig. Så ubegripelig at Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hansen vil sette foten ned.

    Aftenposten har i dag en artikkel som viser at rundt 700.000 arbeidstakere - det vil si nesten hver tredje arbeidstaker - ikke har rett på avtalefestet pensjon.

    De betaler sin skatt og sine trygdeavgifter, men de er ikke fagorganiserte. Og organisasjonsfrihet bør være et klart prinsipp i ethvert demokrati.

    - Det er urettferdig at de uten tariffavtale ikke får AFP, og det er urettferdig at så mange kvinner faller utenom, sier en av de intervjuede til Aftenposten.

    Og det er nettopp hva saken handler om, men her gjelder det å holde tunga rett i munnen.

    Kampen om AFP handler nemlig ikke om "sliterne", men om særfordeler for de fagorganiserte.

    Pensjonsreformen gir alle rett til å gå av når de selv vil, men det er lønnsomt å arbeide helt til normal pensjonsalder. Det blir en universell ordning som vil gjelde alle.

    Så kan man gjerne mene at de som går av ved 62 år uten å være uføre, bør få mer utbetalt. Men pengene skal komme fra oss alle gjennom staten, så bør velferdsordning gjelde alle - ikke bare de fagorganiserte.

    Det forhindrer ikke LOs selvfølgelige rett til å fremforhandle enda bedre avtaler for sine medlemmer. Men det må betales av arbeidsgiverne deres, og ikke av alle andre gjennom staten.

    Regjeringen bør si nei til å bruke våre alles penger til å gi gode ordninger for kun to tredeler av skattebetalerne, og la de andre - indirekte - ta regningen.

    Det mest spennende i årets lønnsoppgjør blir derfor om den rødgrønne regjeringen lar seg utpresse av truselen om storstreik til å fortsette en ordning som er grunnleggende udemokratisk og et klart brudd på retten til organisasjonsfrihet.

    Klarer statsminister Jens Stoltenberg å stå imot og stå på sine prinsipper, fortjener han en stjerne i boken.


    Papirberget vi ikke ønsker

    04.03.2008 @ 13:53
    Seks av ti nordmenn ønsker ikke å få telefonkatalogen tvangsendt på døra. Likevel sender Eniro ut 9,2 millioner kilogram papir, og svært mye går rett i søpla.

    telefonkataloger

    Sannsynligheten er stor for at de fleste leserne av denne bloggen har fått, eller vil få, den nye utgaven av Telefonkatalogen.  

    En ny undersøkelse som Norsk Repsons har utført for Norges Naturvernforbund, viser at 61 prosent ikke ønsker å få noen slike kataloger. Av folk under 60 år betakker tre av fire seg for å ta imot papirbunken.

    - Dette er et meningsløst sløseri. Hvis man ved en glipp hadde trykket dem på kinesisk, ville man neppe fått mange klager, sier Sverre Stakkestad fra Naturvernforbundet til Aftenposten.

    I dag er reglene slik at du får katalogen uansett om du vil eller ikke. Eneste måten å slippe unna på er å registrere seg. Det kan du gjøre på Eniros hjemmeside eller på Gule Sider (som har gjemt bort sin reservasjon her).

    Naturvernforbundet mener det burde vært omvendt, og at man heller bør bestille katalogen hvis man tilhører det mindretallet som ikke heller bruker internett eller mobil:

    - På den måten kunne vi ha redusert avfallsberget med mangfoldige tonn. Dagens ordning er mijøfiendtlig. Katalogene blir trykket i Tyskland og Polen og fraktet på kryss og tverst av landet før de fleste blir kastet rett i søppelet, sier Stakkestad til Aftenposten.

    Katalogene holdes oppe av annonsører som bruker millionbeløp på å stå i papirutgaver som ikke blir lest.

    Eniro stritter imot å gjøre det enklere å slippe unna, og tjener gode penger så lenge vi alle får katalogen tvangsendt på døra - fylt av reklame som aldri blir lest.

    Årets frekkis

    29.02.2008 @ 08:44
    Dagsavisen forsøker seg på årets frekkis: Samtlige abonnenter må betale et "miljøgebyr" på avisregningen.

    carsten bleness
    Dagsavisens sjefredaktør sikrer 584.000 kroner netto gjennom avisens miljø-kinderegg.

    Nød lærer naken kvinne å spinne, men Dagsavisen burde ha til salt i grøten med sine 41,3 millioner kroner i statsstøtte per år.

    Likevel forsøker avisen seg nå på et lite miljøtriks. Abonnenter som får regningen i posten i disse dager har plutselig fått et miljøgebyr på 20 kroner.

    dagsavisen copy

    Med avisens abonnementsopplag på 29.204 eksemplarer gir trikset  584.000 kroner rett i kassa - det vil si hvis abonnentene finner seg i å betale regningen.

    (Hvis de derimot synes det er noe å protestere på, så er telefonnummeret 815 34000 eller mail til abonnement@dagsavisen.no).

    Avisens lille frekkis minner sterkt om boken Kinderegg-effekten hvor nesten hva som helst kan rettferdiggjøres ved å klistre på ordet miljø.

    Dagsavisen bekymrer seg altså over mijøvirkningen av et tynt A4-ark sendt i posten. Til sammenligning er avisens dagsopplag over 31.000 eksemplarer.

    Regner vi en gjennomsnittsvekt på 250 gram, pøser Dagsavisen ut rundt 2.300 tonn avispapir årlig.

    dagsavisen logo

    Det papirberget er en miljøbekymring, men avisen får altså 41 millioner kroner i pressestøtte og momsfrittak til å gjøre dette (i motsetning til nettavisene, som må betale moms!).

    Og da blir det litt søtt med 20 kroner i miljøgebyr.

    Pisk eller gulrot

    28.02.2008 @ 08:40
    Høyrekvinnene vil friste menn med penger for å få dem til å ta pappaperm, mens Arbeiderpartiet vil bruke tvang. Det viktigste er at det nå er tverrpolitisk enighet om å gjøre noe.

    rdgrnne

    Statsminister Jens Stoltenberg vil ikke tvinge igjennom tredelt pappaperm, så de rødgrønne bør se etter andre virkemidler. Foto: Forsvarets mediesenter.

    Det er noe forutsigbart over partienes valg av virkemidler. Arbeiderpartiet tror på staten og lover, mens Høyre-politikerne heller vil bruke økonomiske gulrøtter.

    Men begge parter bør innse at dagens ordning - hvor foreldre flest blir belønnet med mer penger hvis mor er hjemme - er avleggs.

    Sterke krefter i den rødgrønne regjeringen ønsker å tredele foreldrepermisjonen. Skal man få økonomisk støtte, kreves dermed at pappa tar minimum 1/3 av permisjonen.

    Forslaget er moderne og det har vist seg å virke på Island.

    Spennende er at en av kandidatene til likestillingsminister-posten - Anniken Huitfeldt - offentlig har gått ut mot denne viktige reformen.

    I Sverige satser man heller på 3.000 kroner i skattelette for hver måned pappa er hjemme, ifølge NRK. Om tiltaket virker, vet man ikke. Skatteletten kommer ikke før i sommer.

    Leder for Høyres kvinneforum, Linda Hofstad Helleland, ønsker å bruke økonomiske gulrøtter også her i landet: - Når mor og far skal fordele permisjonen mellom seg, er det til syvende og sist lommeboka som avgjør, og ikke viljen. Med et slikt forslag, vil det bli mulig for far å ta en større del av permisjonen, uten at han blir tvunget til det, sier Helleland til NRK.

    Arbeiderpartiets Gunn Karin Gjul mener dette er en dyr og dårlig ordning: - Vi i Ap har mer tro på å bruke lovverket for å øremerke permisjon til far. Vi tror at skattelette vil være mindre effektivt og dyrere, sier Gjul.

    Diskusjonen om virkemidler er litt deprimerende.

    Viktigst nå er å sette inn tiltak som faktisk virker, og da kan det være verdt å minne om Kinas gamle statminister Deng Xiapings kjente utsagn om at det ikke spiller noen rolle om katten er hvit eller svart, så lenge den fanger mus!


    Sykehus uten styring

    27.02.2008 @ 08:52
    Statsråd Sylvia Brustad vil bruke makt for å tvinge sykehusene til å få økonomisk orden. Hun fortjener full støtte og ikke kjeft fra Høyre og Fremskrittspartiet.

    brustadtrykk

    Helseminister Sylvia Brustad må bruke makt for å få styring over sykehusene.

    Det er ikke sykehusene som er i krise, men deres økonomistyring som er syk. Ledelsen gir blaffen i bevillinger og ansetter leger og bygger sykehotell uten å ha dekning for det.

    Resultatet er at sykehus-Norge i fjor brukte 1,5 milliarder kroner mer enn de hadde fått rammer til fra Stortinget.

    Like lite som norske rektorer eller lærere kan skrive ut sjekker uten dekning - like lite rett har leger og sykehusdirektører til å la pengene rulle.

    Det er nemlig ikke mangel på penger, men mangel på styring, som er sykehusenes problem. Norge pøser milliardbeløp inn i sektoren og vi har flere leger og sykepleiere enn de fleste andre land. Likevel har vi dårligere resultater i form av helse. Løsningen kan umulig være å kaste enda flere milliarder inn på bålet.

    - Sykehusene får i år 7,1 milliarder kroner ekstra og har totalt et budsjett på 85 milliarder kroner. Det er mer enn noengang, sier Brustad til Dagsavisen.

    Les hele Brustads redegjørelse til Stortinget her.

    Nettopp det er poenget. Sykehusene har ikke underskudd - de bruker mer penger enn de har fått bevilget. Og de driver ikke nedskjæringer - de får noe mindre vekst enn de hadde håpet på.

    Svaret er som alltid krisemaksimering og trusler om å stenge barneavdelinger og redusere behandlingen for kreftpasienter.

    Det er billige triks som opposisjonen nå bør heve seg over å bruke, selv om det er fristende. Spesielt fordi Arbeiderpartiet alltid har klaget like usaklig på nedskjæringer når de er i opposisjon.

    Staten overtok ansvaret for sykehusene gjennom sykehusreformen i 2002. Et av hodemålene var å få kontroll over økonomien. Det har blitt bedre i enkelte regioner, men det er et stykke igjen.

    Helseminister Sylvia Brustad bør få støtte, og ikke kritikk, for vilje til å bruke politisk kraft til å vise leger og sykehusdirektører hvem som bestemmer.

    Knefall for småkongene

    26.02.2008 @ 08:32

    Byråkrater og småkonger over hele landet får en vernende hånd: I stedet for å avvikle fylkeskommunene, velger regjeringen å styrke dem!

    kleppa

    Kommunalminister- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa verner fylkeskommunen. Foto: Guri Dahl.

    Norge bruker milliardbeløp på å holde liv i både kommuner, fylkeskommuner og staten, og det finnes talløse utredninger som viser at fylkeskommunen må vekk.

    Da også sykehusene ble overført til de nye helseregionene, mistet fylkeskommunene en stor del av sin betydning, og det lå i kortene at hele ordningen skal bort.

    Dessverre har vi ikke politikere som tør å manne seg opp til å ta det nødvendige oppgjøret med fylkeskommunale småkonger over hele landet.

    Tvert imot, nå blir det nye penger og stillinger:  - Fylkeskommunane blir nå den viktigste offentlige aktøren for verdiskaping og etablering av arbeidsplassar i de ulike landsdelene, seier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa.

    Aldri har sjansen vært bedre til å fjerne fylkeskommunen og innføre større, slagkraftige regioner. Et klart flertall av fylkeskommunene (11 av 19) er for en slik regional reform. Og Stortinget og flere regjeringer har vist mot til å kjøre reformen igjennom.

    Til nå.

    Nå er regiontoget effektivt kjørt av sporet.

    Årsaken er sterk motstand i de små fylkeskommunene og frykt for at de mister lokal makt og innflytelse. Hordaland vil for eksempel ha en stor vestlandsregion, men Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal sier nei.

    (Du kan lese alt om det store reformarbeidet her).

    På Agder kan enhver se at det logiske er å slå sammen Vest-Agder og Aust-Agder med Kristiansand som fylkessentrum. Byen har blitt størst blant annet fordi den ligger midt i Agderregionen og er den naturlige innfartsveien nordover via Setesdal.

    Men selv tiår med diplomati har ikke overbevist fylkespolitikerne i Aust-Agder, og nå får de viljen sin.


    "Ut frå dei innspela som er hittil er komne frå fylkeskommunane om regional inndeling, ser ikkje kommunal- og regionalministeren det aktuelt for regjeringa å gjera framlegg om endra grenser", heter det i pressemeldingen fra Kommunal- og regiondepartementet.

    Belønningen for motstanden er nye oppgaver. Fylkeskommunene skal nå få ansvaret for riksveiene og dermed for ferjedrift.

    Dermed er vi sikret nye tiår med et unødvendig og puslete byråkrati som koster oss alle milliarder av kroner i året.


    Avisene kjøper seg tid

    15.02.2008 @ 09:02
    Papiravisene bruker millioner av kroner på å holde opplaget kunstig oppe, men det hjelper lite å kjøpe lesere: Flukten fra papiravisene fortsetter for fullt.

    anneaasheimsrges537145b

    Dagbladets redaktør Anne Aasheim sliter tungt.

    De fleste papiravisene har i dag artikler om hvor godt det går. Det er ren propaganda. I virkeligheten faller både opplaget og lesertallene jevnt og trutt.

    (Du finner alle tallene her).

    Opplaget falt i fjor med 26.000 eksemplarer totalt sett. De største taperne er VG, Dagbladet og Aftenposten Aften.

    Størst tilbakegang i 2007  
     Endring%
    Dagbladet-10 901-7,4%
    Aftenposten, Aftenutgaven-6 052-4,4%
    VG-Verdens Gang-5 939-1,9%
    Tips-2 695-41,3%
    Ny Tid-1 587-17,1%
    Bergensavisen-1 408-4,6%
    Drammens Tidende -1 368-3,2%
    Fædrelandsvennen-1 316-3,1%
    Nationen -1 125-6,6%
    Dagsavisen-977-3,0%

    (Kilde: Mediebedriftene)

    Totalt har papiravis-opplaget falt med mer enn 160.000 eksemplarer de tre siste årene, og nedgangstrenden har pågått ubrutt de ti siste årene.

    Og da må man huske at papiravisene bruker alle midler for å støtte opplaget. Alt fra aggressivt telefonsalg til folk som fallbyr avisen på gaten taes i bruk. I flere tilfeller koster det like mye for avisene å skaffe seg kjøpere på denne måten som et helt årsabonnement!

    Avisene kan altså kjøpe seg tid når det gjelder opplaget, men den reelle lesingen faller og faller. Folk bruker mindre og mindre tid på papiraviser, og mer og mer tid på nettet.

    opplagsfall
    Slik ser et meget godt år ut: Enda et år med fall i opplaget. Kilde: Mediebedriftene.

    Det finnes unntak, men stort sett er trenden at jo større avis, desto større fall.

    Dette skulle man ikke tro når man leser pressemeldingene fra avisenes interesseorganisasjon: "Halvparten av avisene med opplagsfremgang - 2007 var et meget godt år for norsk dagspresse", heter det derfra.

    Papiravisene nyter godt av en høykonjunktur, og av at de klarer å selge magi til annonsekjøperne. De klarer å innbille dem at det er både to og tre lesere på hvert eneste eksemplar.

    Det er godt gjort når de aller fleste av oss ser en virkelighet hvor nettavisene har eksplosiv vekst, og hvor flere og flere av oss kjøper færre papiraviser - og erstatter dem med lesing på nettet.

    Nå hopper ikke Mediebedriftene helt over den virkeligheten i sin pressemelding. Nesten helt nederst står det: "For nettavisene fortsetter den sterke veksten. I 2007 økte daglig lesing av nettavisene som måles i Forbruker & Media med 16 prosent".

    Å lese dagens aviskommentarer blir som å høre mannen som hoppet ut fra 150. etasje i en skyskraper i det han passerer 80. etasje: Det går fortsatt bra!

    Ærlighet varer lengst

    14.02.2008 @ 18:40
    Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen fortalte ikke sannheten, og dermed var tålmodigheten slutt for statsminister Jens Stoltenberg.

    manuelaraminosmun546049b

    Nok er nok for statsminister Jens Stoltenberg. I dag måtte barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen gå av.

    Så sent som i går var versjonen at det var helt tilfeldig at Ida Hjort Kraby valgte å søke på stillingen dagen etter at de to hadde vært i middag sammen. 

    Først i morgentimene i dag valgte Ramin-Osmundsen å fortelle statsministeren at helt tilfeldig var det likevel ikke - hun hadde øvd påvirkning via en felles venninne.

    Det var dråpen som fikk begeret til å flyte over.

    Ramin-Osmundsen mister ikke jobben fordi hun ansatte en venninne som barneombud, men fordi hun har et uhyre selektivt forhold til sannheten.

    I virkeligheten er det mer normalen enn unntaket at man forsøker å påvirke gode kandidater til å søke stillinger, og det er heller ikke unormalt om man kjenner vedkommende.

    Selve ansettelsen av nytt barneombud var uklok, men dumskapen ble gjort til en dødssynd da Manuela Ramin-Osmundsen valgte å fortie sannheten - og la seg presse til å legge fram fakta bit for bit.

    I dag trekker både barne- og likestillingsminsteren og hennes venninne, barneombud Ida Hjort Kraby, seg fra sine stillinger. Ingen av dem kunne fortsatt med det minimum av integritet og tillit man må kunne forlange.

    Men heller ikke statsminister Jens Stoltenberg går fri. I går stilte han seg bak sin egen statsråd i en lite troverdig forestilling. I dag måtte han slå kontra.

    Jens Stoltenberg utnevnte Manuela Ramin-Osmundsen til tross for at det stod store spørsmålstegn ved henne etter den såkalte UDI-skandalen.

    Stoltenberg valgte å stole på sin egen vurdering og lukket ørene for advarsler.

    Nå får han konsekvensen.

    Så nødeløs er politikken, og så nødvendig er utfallet av den siste ukens seigpining av barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen og hennes venninne gjennom 20 år - barneombud Ida Hjort Kraby.

    Ærlighet varer lengst.

    Lite overbevisende

    14.02.2008 @ 07:44
    Statminister Jens Stoltenberg stilte seg i går bak barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen. Det ble en lite overbevisende forestilling.

    jensmanuela460545785b

    Jens Stoltenberg side om side med sin barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen. Foto: Scanpix.

    Etter å ha blitt drevet fra skanse til skanse tok Ramin-Osmundsen i går et snev av selvkritikk.

    - Det er klokt å ta selvkritikk når man mener det er grunnlag for det. Jeg forstår og mener det er grunnlag for at hun gjør det, sa statsminister Jens Stoltenberg på en hastig innkalt pressekonferanse.

    "Selvkritikken" går ut på at statsråden mener hun kunne vært klarere på at hun var en bekjent av det nye barneombudet Ida Hjort Kraby.

    Men hverken Stoltenberg eller Ramin-Osmundsen svarte særlig klart eller overbevisende på hvorfor sannheten om det 20-årig lange vennskapet er drevet frem av pressen - bit for bit - og at innrømmelsene først har kommet når sannheten har vært på bordet.

    Venstre-leder Lars Sponheim uttalte igår at barne- og likestillingsministeren fremsto som en løgner. Det er harde ord, men hun har ikke akkurat ivret etter å fortelle sannheten.

    Et klart flertall i befolkningen mener at Ramin-Osmundsen bør gå av.

    Statsministerens forsvar ble en pinlig affære, og barne- og likestillingsministeren har en lang vei å gå før hun igjen har tillit hos andre enn i regjeringens innerste kjerne.

    Fra dumhet til dødssynd

    13.02.2008 @ 08:53
    Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen presses fra skanse til skanse. Hun er i ferd med å forvandle en dumhet til en dødssynd.

    raminosmundsenportrett2

    Barne- og likestillingsminster Manuela Ramin-Osmundsen graver seg dypere ned i problemer. Foto: Guri Dahl.

    Å utnevne en venninne eller venn til en ledende stilling er dessverre ikke uvanlig i norsk politikk. Hverken den forrige eller den nåværende regjeringen har hvit samvittighet her.

    Ta for eksempel utnevnelsene av NRK-direktørene Einar Førde eller John G. Bernander. Er det noen som tror at ikke de to har vært på en serie fester og private arrangementer sammen med dem som utnevnte dem?

    (Bernander ble utnevnt av en Ap-regjering, men man kjenner selvfølgelig hverandre etter mange år på Stortinget. Man blir ikke formelt inhabil av normalt kjennskap, naturlig nok).

    Det spesielle med Manuela Ramin-Osmundsens er altså ikke at hun utnevnte sin venninne til en ledende stilling.

    Det kritikkverdige er at utnevnelsen er som et ombud - en vaktbikkje. Når en slik stilling besettes  av en venn, svekkes det nye barneombudet før hun har startet.

    Men alt dette ville endt som skarp kritikk fra opposisjonen og kommentatorer, og som en ripe i lakken for den ferske statsråden.

    Nå er det derimot full fyr. Årsaken er barneministerens klønete håndtering.

    Den største tabben er at hun ikke legger alle kort på bordet med en gang. Første versjonen var at hun hun knapt kjente Ida Hjort Kraby. Så viste det seg at de har vært på private fester hjemme hos hverandre flere ganger.

    Men det var også alt, lød forklaringen.

    Helt til Ramin-Osmundsen plutselig kom på at de også hadde vært på feriebesøk sammen i Lofoten.

    Og nå har hun altså til overmål kommet på at de faktisk har kjent hverandre i 20 år gjennom jevnlige kafemøter i et nettverk av jurister som studerte sammen.

    Og jammen har de ikke vært på privat besøk i Paris også.

    Kraby og Ramin-Osmundsen var på middag sammen 3. januar. Dagen etter søkte Kraby på stillingen. Tilfeldig? Ja, hevder statsråden. De snakket ikke om saken hele kvelden, er påstanden.

    Dessverre minner håndteringen av denne saken om Manuela Ramin-Osmundsens egen opptreden i den såkalte UDI-skandalen. Ledelsen i UDI saboterte sin egen regjering og fikk skarp kritikk.

    Les tidligere blogger:
    Farlig UDI-praksis
    Omvendt rasisme

    Ramin-Osmundsen var med i UDIs toppledelse, men kom unna med at hun nok hadde vært med på møter og fått dokumenter, men at hun ikke hadde forstått rekkevidden, og at saken ikke var hennes ansvarsområde.

    Så ble hun tatt til nåde og utnevnt som statsråd.

    Den stadige kampen fra skanse til skanse er ikke egnet til å gi Manuela Ramin-Osmundsen tillit. Inntrykket er at hun kommer med innrømmelser etterhvert som pressen graver opp nye forhold.

    Handlemønsteret er typisk for mange i tilsvarende situasjon, og det kan være grunn til å minne om tidligere Dagens Næringsliv-redaktør Kåre Valebrokks gode råd: "Har du tråkket i salaten, så stå for Guds skyld stille!".

    Hva vil skje nå?

    Slik saken nå har utviklet seg er det vanskelig å se at barneombud Ida Hjort Kraby kan gjøre en god jobb som vaktbikkje overfor barne- og likestillingsministeren.

    Dagsavisen, som tradisjonelt har stått Arbeiderpartiet nært, krever på lederplass i dag at det nyutnevnte barneombudet trekker seg.

    Det vil i så fall være å rette baker for smed.

    Nettverks-venninnene

    12.02.2008 @ 08:37
    Barneombudet var en plagsom vaktbikkje. Nå blir han byttet ut. Inn kommer en venn av statsråden.

    manuelaraminosmun545065c

    Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen (t.h.) valgte sin nettverksvennine Ida Hjort Kraby som
    nytt barneombud. Foto: Scanpix



    Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen har ikke hatt en heldig hånd med utnevnelsen av nytt barneombud.

    De fleste mener at Reidar Hjermann har gjort en god jobb og vært en plagsom figur for staten i sin kamp for barns rettigheter.

    Hjermann har gneldret, men nå er det rett ut.

    Inn kommer Ida Hjort Kraby. Hun er med i et kvinnenettverk sammen med barneministeren, og de to har flere ganger vært på private fester sammen.

    At det nye barneombudet også var klassevenninne med utenriksminister Jonas Gahr Støre styrker oppfattelsen av at nå er det nettverk som gjelder.

    - Vi er bekjente, men ikke omgangsvenner, svarer Manuela Ramin-Osmundsen.

    Kritikerne står i kø: Både verdens første barneombud, Målfrid Grude Flekkøy, jusprofessor Anders Bratholm og barnepsykolog Magne Raundalen er sterkt kritiske.

    Jusprofessor Eivind Smith mener statsråden kan ha vært inhabil.

    Flere ser det påfallende i at barneministeren selv skal utnevne sin egen vaktbikkje. Flere stortingsrepresentanter vil frata barne- og likestillingsministeren retten til å utnevne barneombud.

    - Vi mener det er problematisk at departementet utnevner en person som skal være frittstående og uaavhengig av departementet. Derfor ønsker vi at Stortinget skal utpeke barneombud, sier SVs stortingsrepresentant May Hansen.

    Hun får støtte fra borgerlig side: - Ombudet skal være en vakktbikkje, og da kan det være problematisk om vaktbikkja blir utnevnt av departementet den skal passe på, sier Høyres nestleder, Per-Kristian Foss, til Dagbladet.

    Det prinsippet burde være en selvfølge, og nå har politikerne en gyllen anledning til å sette en stopper for at departementene utpeker sine egne vaktbikkjer.

    Nei, minister!

    11.02.2008 @ 10:47
    Fornyingsminister Heide Grande Røys tror ikke det er dyrere å bo i Oslo enn andre steder av landet. Er det mulig?

    grande rys justert

    Fornyingsminister Heidi Grande Røys tror det er billig å bo i Oslo.

    Debatten startet med Oslo-ordfører Fabian Stangs utspill om at staten bør lønne politifolk i Oslo ekstra på grunn av de store leveomkostningene i hovedstaden.

    Forslaget er problematisk, og fornyingsminister Heidi Grande Røys la det øyeblikkelig dødt: - Et hovedstadstillegg ville være en umulig vei å gå fordi det selvfølgelig også ville få enorme konsekvenser for alle tariffområder, sier Heidi Grande Røys til Dagbladet.

    Så langt, så godt.

    Men verre er at statsråden også forsøker å argumentere mot virkeligheten: - Jeg har ennå tilgode å se undersøkelse som viser at det er dyrere å bo i Oslo, uttaler hun i et annet intervju, og viser til at hovedstaden har billigere strøm (!) og rimeligere kollektivtransport (!!).

    Er det mulig?

    Den tidligere barnehagestyreren fra Florø kom til Stortinget i 2001, valgt inn fra SV.

    Hun har altså bodd i hovedstaden i snart syv år uten å ha fått med seg noen enkle fakta:

    - En enebolig i Oslo koster 28.000 kroner per kvadratmeter i gjennomsnitt. Ellers i landet ligger prisene under 20.000 kroner.
    - I Oslo betaler man 6.770 kroner per måned i gjennomsnitt for en toroms leilighet. Snittet for hele landet er 4.850 kroner.
    - En husholdning i Oslo har 359.500 kroner i årlige forbruksutgifter. Snittet i resten av Norge er 323.200 kroner.

    boligpriser

    (KIlde: SSB)

    Det finnes altså et vell av fakta som viser at det er betydelig dyrere å bo i Oslo enn andre steder i Norge. At strømmen skulle være spesielt billig (i et marked med nasjonale markedspriser) er det knapt noen andre som har sett.

    Så kan man selvsagt likefullt være uenig iFabian Stangs forslag. Et godt motargument er at nettopp det at man får mer ut av lønna kan være et trekkplaster som sikrer distriktene gode fagfolk.

    Men derfra til å benekte en virkelighet som alle kan se, er et drygt stykke. 

    Lisens til å lyve

    08.02.2008 @ 08:57

    Neste uke forandrer Stortinget loven for seg selv: Nå blir det fullt lov å lyve for å bli valgt. Valgflesk kan være løgnaktig uten at politikerne kan få straff.

    storberget

    Justisminister Knut Storberget vil gjøre løgnaktige valgløfter lovlige. Foto: John Petter Reinertsen, Samfoto.

    Kristin Halvorsen lovet full barnehagedekning i 2007, men brøt løftet.

    Ifølge Straffeloven kan slike valgløfter være ulovlige. De kan normalt dømmes med fengsel:

    § 105. Den, som ved (...) løgnagtige Forespeilinger eller ved andre utilbørlige Midler søger at øve Indflydelse paa en andens Optræden eller Stemmegivning i offentlige Anliggender (...) straffes med Hefte indtil 3 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.

    (Les loven her)

    Tre års hefte betyr i moderne tid halvannet års fengsel. Men Kristin Halvorsen trenger ikke bekymre seg. Av en eller annen grunn er denne paragrafen sovende. Knapt noen er dømt i moderne tid for valgflesk og brutte valgløfter.

    - Såvidt jeg vet, har dette vært en sovende paragraf, sier leder i justiskomiteen Anne Marit Bjørnflaten fra Arbeiderpartiet til NRK.

    Nå skal paragrafen bort, hvis justisminister Knut Storberget får med seg Odelstinget. Justisdepartementet vil ha bort hele forbudet mot valgflesk.

    Departementet vil endre bestemmelsen om  utilbørlig stemmepåvirkning slik at det går klart frem at valgkampløfter og annen argumentasjon for å påvirke velgeratferden ikke rammes av straff - selv ikke når løftene fremstår som svært så urealistiske.

    - Det bør ikke være en oppgave for strafferetten å reagere mot personer som forsøker å vinne et valg med «løgnaktige forespeilinger», heter det i lovforslaget fra Justisdepartementet.

    Forslaget går trolig igjennom i Stortinget, og lederen for justiskomiteen ser ikke valgløgner som en vesentlig forbrytelse: 

    - Vi ønsker at politi og rettsapparatet heller skal bruke kreftene på viktige saker - ikke å straffeforfølge politikere som ikke holder det de lover, sier Anne Marit Bjørnflaten til NRK.

    Og fortsatt er det noen som ikke tror på politikere.


    Syke sykehus

    07.02.2008 @ 09:57
    Norge har flere leger og sykepleiere enn andre land, men likevel oppleves sykehus-Norge som en vedvarende krise. Hvorfor er sykehusene syke?

    brustadheltrykk2

    Helseminister bør lukke ørene for krav om mer penger, og bruke mer tid på å forlange resultater for pengene. Foto: SMK

    Aftenposten har startet en interessant artikkelserie om pengebruken på norske sykehus. Vi bruker stadig mer penger, nordmenn er ikke sykere enn andre land - og likevel scorer vi dårlig på forventet levealder.

    - Mitt inntrykk er at hverken mer sykdom eller bedre kvalitet på tjenestene kan forklare at helsetjenesten er så mye dyrere i Norge enn i de andre nordiske land. Høyere lønnsnivå sammen med langt mer helsepersonell pr. innbygger kan være mye av en forklaring, skriver professor Grete Botten ved Institutt for helseledelse, Universitetet i Oslo.

    Vi får altså lite helse ut av hver krone. Noe av årsaken er at 70 prosent av pengene går til lønn, og at vi bruker de dyreste - legene - til å gjøre administrative oppgaver som heller burde gjøres av andre.

    Ifølge Aftenposten har Norge flere leger og sykepleiere pr. innbygger enn noen andre nordiske land og de aller fleste OECD-land. Finland har 2.4 leger pr. 1000 innbygger. Norge har 3.7. For sykepleiere er forholdstallet enda større, går det frem av en OECD-rapport avisen gjengir.

    Antallet sykepleiere per 1000 innbyggere

    sykepleiere
    (Kilde: Aftenposten/OECD)

    I media og på Stortinget fremstilles helse-Norge som et katastrofeområde, og den til enhver tid ansvarlige politiske ledelse får så ørene flagrer for nedskjæringer og lave bevilgninger.

    Tallene fra Aftenposten viser at pengeflommen til sykehusene blir større fra år til år. Siden 2002 har inntektene til sykehus-Norge økt fra udner 60 til nærmere 90 milliarder kroner årlig!

    Og antallet ansatte har gått fra 67.000 til 95.000 på ti år.

    Sykehusene er syke, men det skyldes ikke bare mangel på fagfolk og penger.

    Nå må søkelyset rettes mot en tilsynelatende ineffektiv virksomhet som trenger alvorlig omstilling.

    Jorden er flat

    06.02.2008 @ 09:26

    Landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp) vil tvinge folk tilbake på bygdene og stramme inn boplikten på småbruk. Han kunne like godt vedtatt at Glomma skal begynne å renne oppover.

    terjeriisjohansenhalv20foto20torbjorn20tandb

    Det er makt i de foldete hender, men ikke til å tvinge folk til å bo på småbruk på landet. Foto: Bjørn Sigurdsøn, SMK.

    Norske bønder produserer stadig mer melk og kjøtt, mens antallet bønder synker og synker. Staten bruker 15-20 milliarder kroner i året til jordbruket, men det blir likevel færre og færre gårsbruk.

    antall grsbruk
    Norge får stadig færre, men større gårsbruk, og bøndene lager like mye kjøtt og melk som før. Kilde: SSB.

    Samtidig klarer flere og flere bønder å skaffe seg inntekter gjennom å utvikle turisme. Det har vært bra for bøndene og det har vært bra for de mange som har kjøpt et nedlagt småbruk og gjort det om til en fritidseiendom.

    Det pågår altså en betydelig omstilling av norsk jordbruk og i dagens arbeidsmarkedet trengs hver eneste bonde i andre deler av økonomien.

    I praksis har det vært bred politisk enighet om denne omstillingen.

    jordbruk og bnp
    Jordbruket betyr mindre og mindre for sysselsettingen. Bøndene har fått andre jobber i et land uten ledighet. Kilde: SSB.

    Men nå kommer landbruksminister Terje Riis-Johansen (tidligere sentralstyremedlem i Norges Bondelag) med forslag som vil snu utviklingen på hodet.

    - Jeg vil at flere skal bo og drive næring i bygde-Norge. Vi må styrke sårbare lokalsamfunn. Jeg har stor tillit til at bo- og driveplikt kan bidra til å ivareta disse viktige samfunnsmålene, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

    Om eieren av et småbruk ikke vil bo på landet, så skal han altså tvinges. Det holder ikke lenger å sove på gården mer enn halvparten av nettene, man må bo der hele tiden. Og mens det før var fem års driveplikt, blir denne plikten nå evig -  hvis Johansen får det som han vil.

    - Det er viktig å hindre omdanning fra landbruk til fritidsbruk. Det er nødvendig å sikre at matproduserende arealer blir brukt slik at produksjonsevnen er intakt til beste for fremtidige generasjoners behov, sier Riis-Johansen.

    - Dette er en full reversering som er tilpasset gårsdagens landbruk, sier næringspolitisk talsmann i Venstre, Leif H. Kongshaug, til Finansavisen.

    Om ikke forslaget stanses av det rødgrønne flertallet i Stortinget (neppe), blir den mest sannsynlige effekten av landbruksministerens tiltak at fraflyttingen fortsetter - og at gårsbrukene blir liggende brakk.

    Det er en større trussel mot livsgrunnlaget til bygde-Norge enn at den helt naturlige omstillingen av landbruket fortsetter som den har gjort de siste tretti årene.

    Å tro noe annet er som å være fast overbevist om at jorda er flat og at Glomma vil begynne å renne oppover. 


    Kildevernet er truet

    05.02.2008 @ 09:00

    Retten til å beskytte kilder er grunnleggende for en fri presse. Dette prinsippet blir nå truet av det nye Datalagringsdirektivet.

    datalagring

    Kampen mot terror kan åpne for mer overvåkning av deg og meg. Fotomontasje: Nettavisen.

    Selve begrepet er knusktørt, men i praksis betyr innholdet i datalagringsdirektivet at opplysninger om alle telefonsamtaler, mobiltelefonsamtaler, e-post og internettkommunikasjon skal lagres og være tilgjengelig for politi og etterforskning inntil 24 måneder.

    Direktivet kommer fra EU, og Norge kan reservere seg mot å innføre reglene som resten av Europa vil ta i bruk. Alternativet er at Telenor og andre operatører vil lagre det meste du foretar deg elektronisk.

    (Du kan lese en omfattende sak om direktivet her.)

    Innholdet i samtalene blir ikke lagret, men alle opplysninger om hvem du snakket med og når.

    Bakgrunnen for forslaget er å gi politiet mulighet til å etterforske og avsløre terrorplaner. Men ekspertene på området har liten tro på at dagens terrorister er så amatørmessige at direktivet får noe å si:

    - De smarteste og mest velorganiserte kriminelle, som for eksempel internasjonale terroristgrupper, har sannsynligvis allerede på plass teknologi og kunnskaper som gjør at de i dag kan kommunisere uhindret av et slikt direktiv, mener universitetslektor Gisle Hannemyr.

    Ekspertene tviler altså på at direktivet vil fakke terrorister, og de er bekymret for at personvernet nok en gang må vike for andre hensyn. Flere av dem mener at Norge bør reservere seg mot hele direktivet.

    For pressen, derimot, er direktivet en stor trussel. Særlig for kildevernet. I praksis betyr direktivet at alle tips som kommer på epost eller via telefon i prinsippet kan etterspores.

    - Jeg kan vanskelig se at kildevernet har en reell fremtid i et slikt regime ? i hver fall ikke i forhold til å kontakte mediene via nevnte kanaler, sier avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i Datatilsynet.

    - Den vil tvinge de i pressen som er opptatt av kildevern til å benytte de samme alternative teknologier for kommunikasjon som smarte kriminelle allerede har tatt i bruk, mener Hannemyr.

    Datalagringsdirektivet kan bli vedtatt som en orienteringssak fra Regjeringen til Stortinget.

    Men med de store inngrep direktivet betyr for den enkelte, bør saken debatteres grundig før den bankes igjennom.


    Derfor gir vi deg tallene

    04.02.2008 @ 09:04
    Nettavisen offentliggjør i dag resultatene av de nasjonale prøvene. Vi vet at tallene ikke viser hele sannheten om den norske skolen, men brukt riktig er de et formidabelt redskap for gjøre skolen bedre.

    skoletall

    Det sies at det finnes tre typer løgn: Løgn, forbannet løgn og statistikk. Samtdig kommer de aller fleste "fakta" med tolkninger. Det er altså ikke nok å punche tall inn i en datamaskin for å få en entydig sannhet.

    Resultatet fra de nasjonale skolene er et omfattende materiale, og det inneholder feil for enkeltskoler. Noen har ikke fulgt reglene for prøvene, andre tall er unntatt offentlighet mv.

    Men likevel gir resultatene ett veldig klart funn: Det er stor variasjon fra den ene skolen til den andre. I praksis betyr det at ditt barn får bedre opplæring og større sjanser ved å gå på den ene skolen fremfor den andre.

    Som Nettavisens reportasje viser, er 5. klassingene på Smestad skole i Oslo, landets konger og dronninger i matematikkfaget.  På denne osloskolen, som har hatt kongefamilien som elever, var to av tre elever  på beste mestringsnivå.


     (Så får heller denne bloggskribenten leve med at hans egen ungdomsskole, Grim i Kristiansand, ligger på bunn i engelsk for åttendeklassinger...).

    De aller fleste vil være enige i at barn fortjener like sjanser, og at det er en samfunnsoppgave å sørge for det.

    Vi vet også at barn av foreldre med høy utdannelse og andre ressurser stort sett gjør det bedre på skolen enn barn som ikke er så heldig stilt.

    Derfor vil også skole som ligger i et nærmiljø med ressurssterke foreldre (som Smestad) score bedre enn skoler i mer belastede områder - uten at det er skolens skyld.

    Men det forhindrer ikke at vi kan lære mye av å undersøke hvorfor skoler med omtrent samme utgangspunkt scorer så ulikt. Enkelte skoler må åpenbart gjøre noe riktigere enn andre skoler, og den beste måten å finne ut av det på er å gjøre resultatene fra de nasjonale skolene tilgjengelig for alle.

    Derfor legger Nettavisen i dag frem tallene. Vi tror ikke at Utdanningsdepartmentets regneark viser den hele og fulle sannhet, men at en offentlig debatt om resultatene vil gi oss en bedre skole for alle.


    Fjern AFP-ordningen

    01.02.2008 @ 09:09
    I en tid med kritisk mangel på arbeidskraft har vi en ordning som belønner 62-åringer for å tre ut av yrkeslivet. Den såkalte AFP-ordningen bør kastes på skraphaugen i årets tariffoppgjør.

    roarflthenlo304202b

    LO-leder Roar Flåthen bør ikke vinne kampen om å lokke 62-åringer ut av yrkeslivet. Foto: Scanpix.

    I diskusjonen om den urimelige pensjonsordningen snakkes det ofte om "sliterne". Det skjuler en virkelighet hvor de aller fleste av oss er funksjonærer. Tiden hvor hundretusener av industriarbeidere løftet tungt, er over. Normalen er at stadig flere ønsker å arbeide både til de blir 70 år - og enda lenger.

    Og det er bra. For øyeblikket er kun 44.700 mennesker registert som arbeidsledige. Vi må tilbake til 1980 for å finne en lavere ledighet, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie.

    Samtidig har en ordning som belønner arbeidsføre personer til å slutte i arbeidslivet uten at de er uføre (husk at vi har gode ordninger som tar hånd om dem som faller ut av yrkeslivet).

    Den ordningen må bort, og sjansen kommer i årets tariffoppgjør.

    I disse dager er den ene LO-lederen etter den andre ute med forsikringer om at det blir storstreik hvis ikke regjeringen lar seg presse til å fortsette med å bruke milliardbeløp på ordningen. NHO ønsker å bli kvitt ordningen, men de kan lene seg tilbake og se statsminister Jens Stoltenberg ta fighten.

    LOs krav på vegne av de arbeidsføre 62-åringene vil koste rundt 12 milliarder kroner, og kravet kommer altså fra det samme miljøet som vil heve skattene og dempe det private forbruket for å få flere i offentlig arbeid.

    LO har sine krav, så det kan være på tide å lansere noen motkrav:

    1. Regjeringen må ikke la seg presse til å lovfeste særfordeler for ansatte med tariffavtale. Det er grunnleggene udemokratisk fordi folk fritt må kunne velge om de vil være organisert eller ikke.

    2. Vi  bør ikke ha ordninger som belønner folk for å slutte tidlig i arbeid. Folk lever lengre og lengre, og eldrebølgen vil kreve mer arbeidskraft.

    3. Det må lønne seg å arbeide fremfor å gå på pensjon. Prinsippet bør også gjelde arbeidstakere mellom 62 og 70 år.

    Arbeidet med å få arbeidsføre 62-åringer ut av arbeidslivet går på tvers av det Norge har fått til i arbeidslivet. Hjulene i dette landet går rundt fordi vi særlig har maktet å få kvinnene ut i yrkeslivet. 

    yrkesaktive

    PS: Og så bør vi la være å bruke ordet "slitere" på alle som er over 62 år. Det er på grensen av det diskriminerende å sykeliggjøre en hel gruppe av oppegående, arbeidsføre og etterspurte arbeidstakere.

    Papiravisene blør

    30.01.2008 @ 10:05
    Stadig flere vender papiravisene ryggen, men de holder stand blant de aller eldste. Nettbruken fortsetter rett til værs.

    vgleser

    Stadig færre bruker tid på papiraviser, viser nye tall fra SSB. Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix.

    Fjoråret er et lite paradoks for papiravisene. Høykonjunkturen har gitt dem solide annonseinntekter og dermed gode resultater. Spørsmålet er hva som skjer når annonsørene blir mer kritiske til lesertallene de får servert.

    Statistisk Sentralbyrå har sett på de langsiktige trendene i mediebruket, og funnene er et nytt varsel om hva som skjer.

    avislesing

    Undersøkelsen viser sterk vekst blant dem som ikke leser papiraviser overhodet. Den trenden tok fart ved årtusenskiftet, og nå er det godt over 25 prosent av befolkningen som ikke rører en papiravis. Som grafikken viser er det flere som leser null aviser daglig enn det er som leser to aviser.
    avislesing minutter
    Den samme undersøkelsen viser at folk flest bruker mye mindre tid på avisene enn før, og at det nå selv i gruppen over 67 år brukes mindre enn en time daglig på papiraviser.

    Den store vinneren er internett, som har eksplosiv vekst i alle aldersgrupper - også de eldre.

    nettet

    Når SSB spør brukerne hva de gjør på internett, er nytteformålene viktige, som epost og nettbank. Men også nyhetslesing og innhenting av faktastoff scorer høyt. Seks av ti nettbrukere leser nyheter, og hver fjerde oppgir at de bruker tid på annonsene på internett.

    Les undersøkelsen her.

    Dette er selvsagt godt nytt for nettavisene, men det virkelig spennende er hva som skjer med papiravisene hvis den norske høykonjunkturen matter av og annonsemarkedet ikke lenger er i sterk vekst.

    Bonde-egoister

    29.01.2008 @ 08:52
    Norske bønder vil produsere mer kjøtt - og velte regningen over på forbrukerne, miljøet og fattige bønder i andre land.

    gris

    Bøndene vil produsere mer kjøtt og sende regningen til deg og meg. Foto: Scanpix.


    Landbrukets Utredningskontor har intervjuet 1500 bønder som produserer melk, sauekjøtt og storfekjøtt.

    - Det er få som vil redusere eller legge ned. Flertallet sier det blir omtrent som i dag, men veldig mange sier de vil øke produksjon, sier Hanne Eldby, administrerende direktør for Landbrukets Utredningskontor, til Nationen.
     
    Hun har laget undersøkelsen, og den er betalt av  Norsk Landbrukssamvirke, Nortura og Tine.

    Sjelden har sammenhengen i politikken kommet klarere til syne, og hvis finansminister Kristin Halvorsen her holder tunga rett i munnen vil hun få et politisk kinderegg - tre gode ting samtidig.

    Bøndene krever mer penger for å produsere mer kjøtt. De vet at pengekranen fra staten er skrudd igjen, så de ønsker å velte regningen over på deg og meg: - Jeg tror altså mer av regningen må sendes til forbrukerne og ikke til staten, sier bonde Helge Olav Aas til avisen.

    Det er rene ord for pengene.

    Hvert kilogram kjøtt norske bønder produserer til erstatning for import koster penger for forbrukerne og/eller staten. Totalt snakker vi om nær 20 milliarder kroner i importvern og subsidier til bøndene.

    (At vi samtidig har en storstilt nedleggelse av gårdsbruk og fraflytting fra bygdene viser hvor mislykket politikken er).

    Samtidig er importvern som å heise opp stigen under oss ved å holde ulandene unna. Det er altså grunnleggende usolidarisk.

    Til overmål er jordbruket en av landets største forurensere. Jordbruket står alene for nesten like mye utslipp av klimagasser som samtlige norske husholdninger!

    Når bøndene vil lage mer kjøtt, bør alarmbjellene ringe i Finansdepartementet. Her kan den rødgrønne regjeringen oppnå resultater, men det krever at de tør gripe inn hos sine egne.

    kristinhalvorsen3975133x180

    Kinderegg for Kristin Halvorsen. Foto: Regjeringen.no

    Ved å kvele ambisjonene vil Kristin Halvorsen oppnå tre ting:

    - Spare penger for forbrukerne og staten
    - Stimulere til utvikling i fattige land
    - Redusere norske klimautslipp.

    Snakk om politisk kinderegg.

    Skammelig

    28.01.2008 @ 09:00

    Behandlingen av nordsjødykkerne er skammelig. Vi har en liten gruppe å takke for milliardinntekter, men behandler dem som en moderne utgave av krigsseilerne.

    dykkere

    dagsavisen logo



    I moderne tid er det knapt noen gruppe som fortjener større takk enn de omlag 270 dykkerne som er med i Nordsjødykker Alliansen. Uten deres innsats kunne vi ikke bygget ut oljefeltene på store dyp i Nordsjøen.

    Men pionerarbeidet har hatt sin pris: På 70-tallet sendte vi folk ned på store dyp uten særlige kunnskaper om de farene vi utsatte dem for. Ni av ti ble utsatt for dødsfare, viser en undersøkelse fra Haukeland Universitetssykeshus.

    Ettervirkningene har fått flere til å ta livet sitt, mens mange v de andre sliter med nevrologiske skader, har problemer med å konsentrere seg, vondt i leddene, er trette og deprimerte.

    - Var du dykker skulle du tåle alt, men etter å ha hatt flere nær-døden-opplevelser på jobb og ikke fått behandling, går det kraftig utover nattesøvnen og familielivet. Det kan ta livet av folk, sier pionerdykker Albert Johnsen til Dagsavisen.

    I dag starter en rettssak 24 av medlemmene i Nordsjødykker Alliansen har reist mot staten. Vinner de frem kan det koste staten milliardbeløp.

    Det ville i så fall være fortjent. Er det en gruppe som fortjener både en økonomisk, moralsk og juridisk oppreisning, så er det dypdykkerne fra Nordsjøen. Vi utsatte dem for uforsvarlige påkjenninger og de ble i praksis ofret slik at vi kunne få opp nordsjøoljen.

    Dykkerne krever tapt arbeidsfortjeneste og hevder at staten i en årrekke har holdt tilbake kunnskap om hvor farlig dykkingen var. I praksis krever de også en unnskyldning og en annerkjennelse for sin innsats.

    - Vi vil ha medisinsk behandling og ettervern livet ut, sier tidligere dykker Rolf Guttorm Engebretsen.

    Sjeldent har noen hatt en bedre sak rent moralsk.


    Mer pappaperm en selvfølge

    21.01.2008 @ 08:58
    Ap-kvinnene foreslår det som må være opplagt: Far må få mer av permisjonen når foreldre får barn.

    pappaperm

    Faksimile: Dagsavisen

    Med små museskritt går likestillingsarbeidet fremover. Så hvis vi har tid til å vente i femti år til på likestilling mellom kjønnene i arbeidslivet, er det smøre seg med tålmodighet.

    På et område står kvinnenes tilkjempede rettigheter i direkte motsetning til likestilling, og det gjelder foreldrepermisjon ved en fødsel. De fleste rettighetene går til mor, og praksis taper de fleste par mange penger hvis far tar mye av permisjonen.

    I løpet av ti år har andelen fedre som tar ut mer enn åtte uker økt, men det er fortsatt bare en av åtte fedre som tar ut mer enn 40 dager.

    Faktisk er det også slik at yngre fedre tar ut mindre enn eldre fedre, så det kan diskuteres hvor dype holdningsendringene har vært.

    - Hovedsakelig er det slik; jo eldre mann, desto lengre foreldrepengeperiode, skriver NAV.

    Når mor blir mye lengre borte fra arbeidslivet, gir det følger. Selv om de færreste arbeidsgivere driver bevisst kjønnsdiskriminering, så blir man fort litt utenfor etter et år på sidelinjen. Derfor er det viktig at omsorgsarbeidet blir fordelt så likt som mulig mellom kjønnene.

    På Island har man tatt konsekvensen av dette. Der er en tredel av permisjonstiden forbehold mor, en tredel kan fordeles mellom foreldrene etter ønske, mens en tredel er forbeholdt far. Bruker ikke far sin permisjon, mister man rettigheten.

    En slik kombinasjon av pisk og gulrot var også tidligere likestillingsminister Karita Bekkemellem enig i, og i juni i fjor foreslo hun at fire måneder av permisjonstiden etter en fødsel bør forbeholdes far.

    Bekkemellem fikk litt motbør fra feminister som ser det som et angrep på en tilkjempet rettighet, men det er en innvending som er avleggs hvis man får til en jevnere fordeling mellom foreldrene.

    I dag kommer nyheten om at også kvinnenettverket i Oslo Ap slutter seg til den islandske modellen: - På sikt ønsker vi selvfølgelig at permisjonen skal utvides til 52 uker med full lønn, sier leder av kvinnenettverket, Gro Tvedt Anderssen til Dagsavisen. - Men vi er så utålmodige at vi vedtok en tredeling allerede nå.

    Ap-kvinnene får støtte fra barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen.

    Mer fødelspermisjon forbeholdt far er en overmoden reform som ikke koster stort, men som vil gi et viktig puff i retning av mer likestilling.

    Det verste er ikke over

    18.01.2008 @ 09:08
    Børsene over hele verden er i fritt fall, og gårsdagens meldinger fra Wall Street tyder slett ikke på at det verste er over. Men det er trangt i døra for å komme seg ut.

    benbernanke508777b

    USAs sentralbanksjef Ben Bernanke har tynnslitt tillit på Wall Street. Foto: Ap.

    Heldigvis er det sjeldent at alt går galt samtidig i økonomien. Har du gjeld, kan du for eksempel glede deg over fallende renter - selv om du også må finne deg i at aksjefondene dine synker i verdi.

    Selv med en oljepris på 90 dollar fatet er ikke Norge upåvirket av hendelsene i New York. Det får internasjonale konsekvenser at de amerikanske storbankene vakler (sist ute er Merill Lynch som tok et tap på 10 milliarder dollar for siste kvartal).

    Fallende boligpriser, kunder som ikke kan gjøre opp, banker som vakler og investorer som taper gigantbeløp - til sammen blir det en finansiell bølge som også treffer norske investorer.

    Først fordi færre vil kjøpe norske aksjer, men deretter fordi en internasjonal tilbakegang vil bety mindre etterspørsel etter norske varer og tjenester. Derfor blir Oslo børs forkjølet når New York Stock Exchange nyser.

    I går kveld var alles øyne på USAs sentralbanksjef Ben Bernanke og hans møte med kongressens budsjettkomite. Etter møtet uttrykte amerikanske investorer liten tillit til den relativt nye sentralbanksjefen Ben Bernanke. De er skuffet over at The Fed ikke sier klarere at den vil sette ned rentene enda mer nå.

    Samtidig krangler demokratene og republikanerne om hvordan de skal kickstarte økonomien. President George Bush vil senke skattene, mens demokratene ønsker en større pakke for å stimulere forbruk og etterspørsel. Enkelt sagt ser begge parter at pasienten er syk, men de er uenige om medisinen.

    For øyeblikket er aksjeinvesterer i hele verden midt i et strikkhopp uten at de vet med sikkerhet at strikket strammes før man treffer bakken og får en rekyl opp igjen.

    Gårsdagens ble årets verste dag på Wall Street, med Dow Jones-indeksen ned 307 poeng eller 2,5 prosent.

    Det må skje et mirakel om ikke også Oslo børs faller i dag - du kan følge kursene fra minutt til minutt her.

    Det betyr at summen av verdens klokeste økonomer og investorer slett ikke tror det verste er over.

    untitled1

    Dystert på Oslo børs siste måneder. (Kilde: NA24)



    Betyr det at du bør selge aksjefondene dine? Vel, det klokeste rådet er at du burde gjort det for flere måneder siden. Men dessverre er ikke slik etterpåklokskap særlig verdifull.

    Naturlover som at "aksjer alltid er lønnsomt hvis du er langsiktig" finnes ikke. Det kan du spørre japanske investorer om - de ble sittende stuck i flere tiår.

    Nøkkelspørsmålet akkurat nå er om den amerikanske sentralbanken og amerikanske politikere lykkes i sine bestrebelser i å stanse fallet gjennom å gi adrenalin til økonomien.

    Foreløpig er det ingen beviser for det.

    Derfor mener også det store flertallet av investorer at det er bedre å ha pengene i banken enn i aksjemarkedet akkurat nå. Det gjelder aksjefond også.

    Oslos røde spekulanter

    16.01.2008 @ 08:57

    Oslo kommune har tapt milliardbeløp på vill spekulasjon med aksjer. Slik går det når aksjeamatører spekulerer med hjertet - uten kunnskap om risikoen som ligger i aksjemarkedet.

    runegerhardsen506899c

    Oslos røde aksjespekulanter, med Rune Gerhardsen i spissen, har påført innbyggerne et verditap på 3,5 milliarder siden november. Foto: Scanpix.


    I Oslo har kommunens aksjer i Hafslund vært et glansnummer for Jan Bøhler, Rune Gerhardsen og resten av Arbeiderpartiets venstreside. I en rekke presseoppslag har de slått seg på brystet over "milliardgevinstene" kommunen har hatt på sine 105 millioner aksjer i Hafslund.

    Huggestabben har vært det borgerlige byrådet og spesielt finansbyråd Ándré Støylen. Hans forbrytelse var å foreslå salg av Hafslund-aksjene. Men Støylen ble overkjørt i Bystyret - og siden har ingen turt å røre Hafslund-aksjene.

    Merkelig nok er det taust fra venstresidens aksjeentusiaster nå som Hafslund stuper på børsen. I skrivende stund er aksjekursen 134 kroner - og kommunen har et verditap på utrolige 3,5 milliarder kroner på to måneder!

    Oslo kommunes formue er altså 3,5 milliarder kroner lavere nå enn på topp 9. november. Det er syv-åtte ganger mer enn tapene til de fire Terra-kommunene. Nå er ikke verditapet realisert, men det var ikke Terra-kommunenes tap heller da saken begynte å blåse.

    Les tidligere blogg om saken - Verre enn Terra

    Ifølge Aps Rune Gerhardsen er salg av Hafslund-aksjer "noe av det dummeste man kan gjøre".

    I mine ører er et slikt syn på en enkeltaksje noe av det dummeste man kan høre.

    Ikke fordi Hafslund er noe dårlig selskap eller fordi investeringer i kraft eller solenergi er så dumt, men fordi det innebærer enorm finansiell risiko når man legger alle eggene i en kurv.

    Høy risiko kan gi eventyrlig gevinst (som Oslo lenge har hatt på sine Hafslund-aksjer), men risikoen innebærer også stor fare for tap. Derfor går det fort opp og ned. Selv på dagens kursnivå har kommunen låst 14 milliarder kroner av innbyggernes penger på sin spekulasjon i Hafslund.

    Her kan du følge Hafslund-kursen.

    Det kan være tid for å gå tilbake på hva aksjeentusiastene uttalte da det gikk bra:

    - Vi er veldig glade for at vi satte foten ned, slik at Oslo ikke gikk glipp av denne eventyrlige gevinsten, sier Aud Kvalbein (KrF) til Aftenposten, og betegner salgsiveren som  "lite fremsynt".

    Aps Rune Gerhardsen mener salg av kraftaksjer er "noe av det dummeste man kan gjøre".
    - Dette er evige verdier. Allerede har vi jo cashet inn over to milliarder, fastslår han.

    SVs Knut Even Lindsjørn: - Vi kan bare være overlykkelige for at byrådet led nederlag. Tallene viser hvor idiotisk og kortsiktig politikk de har drevet. Dette er og skal være oslofolks eiendom, sier han til Aftenposten.

    Du kan lese hele artikkelen her.

    PS: Siste nytt er at staten til nå har hatt 922 millioner kroner i papirtap på sin investering i Røkke-selskapet Aker Holding. Også den gangen ble det advart fra mange hold, men næringsminister Dag Terje Andersen lukket ørene for kritikken.

    - Angrer dere på aksjekjøpet, spør NA24.

    - Nei, tvert om, vi er veldig fornøyd med investeringen i Aker Kværner, svarer næringsministeren.


    Fred er verdt strid

    15.01.2008 @ 22:35
    To nordmenn er rammet av Talibans terror i Afghanistan. Den beste måten å hedre dem på er å erklære at det norske engasjementet for fred i det krigsherjede landet ligger fast.

    carsten537198c

    Dagbladets journalist Carsten Thomassen ble drept på jobb i Afghanistan. Foto: Dagbladet

    Utenriksminister Jonans Gahr Støre og hans følge av UD-ansatte og norske journalister har vært gjennom et redselsdøgn.

    Dagbladets journalist ble skutt og drept på jobb. For ISAF-styrken og sivile i Afghanistan er dette en del av hverdagen. De risikerer stadig å bli utsatt for attentater og terrorhandlinger.

    Men det er enda farligere å la landet falle tilbake til et skrekkrregime med nære forbindelser til terrorbevegelser over hele verden.

    I et demokratisk land som Norge må vi tåle en diskusjon om engasjementet vårt er verdt prisen. Det betyr ikke at vi må la oss utpresse av voldshandlinger til å la det demokratisk valgte styret i landet i stikken.

    Professor Janne Haaland Matlary har helt rett når hun sier i at vi må se i øynene at vi som NATO-medlem er involvert i en såkalt assymetrisk krig, med en motstander som bruker alle midler for å true oss ut av landet.
    Det bør Taliban ikke lykkes med, og det er viktig å støtte statsminister Jens Stoltenberg i hans klare uttalelser om at det norske engasjementet ligger fast.

    Noe helt annet er at vi også må ta inn over oss at hverdagen for den jevne afghaner ikke ser ut til å ha blitt særlig bedre det siste året. Store forventninger om økt levestandard og trygghet er ikke innfridd. Uten at befolkningen opplever bedringer i sin hverdag blir det aldri fred i Afghanistan.

    Vi i Nettavisen ønsker å uttrykke vår medfølelse med Carsten Thomassens pårørende, og hans venner og kolleger i Dagbladet. Det inngir respekt når Dagbladets redaktør Anne Aasheim så klart sier at avisen ikke vil la denne forferdelige hendelsen hindre dem i å uttøve avisens samfunnsoppdrag, som er å rapportere også fra farlige områder.

    Skor seg på Lommemannen

    14.01.2008 @ 10:52

    Når politikere blander seg inn i enkelte kriminalsaker, er det for å utnytte stemningsbølger til velgerfrieri. Iveren etter å sko seg på Lommemann-saken er ikke ærerik.

    ellingsen003krim

    FrPs Jan Arild Ellingsen var først ute for å sko seg på Lommemann-saken. Foto: FrP.

    Det begynte med en pressemelding fra Fremskrittspartietd justispolitiske talsmann Jan Arild Ellingsen. Bare timer etter at den antatte Lommemannen var pågrepet var Ellingsen på banen.

    Lenge før mannen var avhørt eller tiltalt, fant partiets kriminalpolitiske talsmann det nødvendig å rykke ut i frykt for at Lommemannen skal få såkalt strafferabatt.

    - Lommemannen har kanskje begått overgrep mot hundretallas barn i en periode på 30 år. Likevel risikerer han kun straff for til sammen to av overgrepene. Det er et hån mot ofrene, sier Ellingsen på partiets hjemmeside.

    Den pågrepne har status som siktet, men han er altså hverken tiltalt eller dømt for noe som helst. På fredag formiddag var han ikke engang fremstilt for varetektsfenglsing, og likevel bekymrer Ellingsen seg for straffenivået.

    Hvis man virkelig skal ta Ellingsen på alvor mener han altså at serieforbrytere skal få like streng straff for hvert enkelt lovbrudd - uavhengig av lovens maksimumsgrense på 21 års fengsel. Hvis Lommemannen finnes skyldig i 300 lovbrudd, kan han altså i Ellingsens regime se for seg noen hundre år i fengsel.

    Oslos ordfører Fabian Stang var neste mann ut. Av en eller annen grunn fant ordføreren det naturlig at han - av alle - skulle anmelde advokat Tor Erling Staff for hans ytringer om seksuelle overgrep.

    Stang uttalte seg ikke bare som advokat, han presterte til og med å si at ordføreren måtte gjøre noe. Hvorfor en ordfører bør kaste seg inn i en kriminalpolitisk sak på bakgrunn av en aktuell sak, er vanskelig å se.

    Politikere bør holde seg unna enkeltsaker, og i det minste vente på en fellende dom. Lommemann-saken er for omfattende og alvorlig for lettvinte medieutspill lenge før saken er ferdig etterforsket.


    Derfor bruker vi ikke bilde

    11.01.2008 @ 16:00
    Norges alvorligste overgrepssak kan gå mot en oppklaring: Politiet har pågrepet mannen de mener er den såkalte "Lommemannen" som kan ha stått bak så mange som 200 seksuelle overgrep mot små gutter.

    lommemannen536275b

    Politiet mener de har tatt Lommemannen.

    Normalt ville Nettavisen og resten av mediene brukt bilder av en siktet i en så alvorlig sak.

    Både hensynet til det allmenne publikums rett til informasjon, men også hensynet til den siktedes rettssikkerhet tilsier det.

    En klar identifisering kan gi ny informasjon om flere mulige overgrep - men også opplysninger som kan frikjenne den siktede for flere av tilfellende.

    Når vi ikke bruker bilde, er det etter henstilling fra politiet og av hensyn til etterforskningen. Politiet ønsker å konfrontere vitner og ofre i saken med bildet av den siktede uten at ofrene og vitnene på forhånd har sett bildet i media.

    Politiet vet at det bare er et tidsspørsmål før bilder av mannen vil sirkulere på internett, så de må arbeide raskt. Samtidig mener de å sitte på materiale og DNA-bevis som knytter ham til fem konkrete overgrep på flere steder i landet.

    Nettavisen har under tvil valgt å etterkomme henstillingen fra politiet, men i likhet med resten av norsk presse er det en vurdering vi må ta løpende etter hvert som saken utvikler seg.

    Spar oss for økt skatt

    10.01.2008 @ 12:11
    Den rødgrønne krangelen om økte skatter bygger på en misforståelse: Staten trenger ikke flere penger, men flere fagfolk.

    victordnormanp169570c

    Økonomiprofesser og tidligere Høyre-statsråd Victor Norman har vekket apetitten på høyere skatter på venstresiden.

    Endelig har de fått støtte fra en konservativ politiker og en respektert samfunnsøkonom til sine ønsker om å heve skattene for de rike og høytlønte.

    Angivelig vil de heve skattene for å finansiere nye tilbud fra velferdsstaten, men den begrunnelsen henger ikke på greip.

    Bare i 2007 fikk staten inn over 300 milliarder kroner ingen hadde regnet med. Sannheten er at den norske staten vasser i penger, og det ikke er pengemangel som gjør at folk mangler plasser i barnehagen eller på sykehjem.

    Normans poeng er at vi ikke får flere snekkere eller elektrikere her i landet om vi pumper inn flere penger. Importen av arbeidskraft pågår for fullt, og vi sysselsetter folk i rekordtempo.

    Men norsk økonomi koker over om både private og det offentlige gir maksimal gass. Det eneste som har hindret dette er stadig påfyll av kaldt vann, i form av billige importvarer. Vi har altså sluppet ut endel av trykket.

    Victor Normans gode poeng er enkelt: Gitt at vi har et begrenset antall bygningsarbeidere og alle arbeider for fullt. Skal vi da bygge flere barnehager, må vi nødvendigvis bygge færre private hytter og hus.

    Et annet alternativ (som ville passet bedre til tankegangen til sosialøkonomer og sosialdemokrater som Jens Stoltenberg) er motkonjunkturpolitikk: Gi gass i motgang, demp farten i medgang. I praksis betyr det å utsette statlige investeringer til presset blir mindre i økonomien.

    Dessverre er politikerne dårlige til å utføre motkonjunkturpolitikk. Også de blir engstelige når tidene er dårlige, og optimister når festen er i gang. Undersøkelser har vist at politikerne ofte gasser når farten er urovvekkende høy, og bremser når det går sakte i resten av økonomien.

    Om offentlige investeringer og forbruk er bedre enn private, er en politisk verdidebatt.

    Men ønske om å flytte kjøpekraft fra private til offentlige akkurat nå betyr ikke automatisk økt skatt.. Det er ikke behov for å gjøre staten rikere og folk flest fattigere.

    En mye enklere løsning er å stimulere til økt privat sparing. Sett pengene i banken på høyrentekonti. Eller utsted statsobligasjoner - a la Gullfisken, for de som husker så langt tilbake - og gi skattefri avkastning til dem som vil sitte på pengene i fem eller ti år.

    Da oppnår vi å dra inn privat kjøpekraft uten å gjøre folk flest fattigere.

    sparerate

    Kilde: DnBNor

    De lave rentene de siste årene har fått nordmenn til å spare rekordlite. I 2006 var spareraten nede på 0,1 prosent, og i år faller den til - 2,5 prosent, skal vi tro anslagene fra DnBNor.

    Samtidig stiger gjelden og rentekostnadene til nye høyder. Folk flest nærmer seg nå to ganger disponibel inntekt i gjeld, og rentekostnadene tar en månedslønn og vel så det, ifølge DnBNor.

    gjeldsgrad

    Kilde: DnBNor

    Vi får altså mer og mer penger mellom hendene, og vi bruker dem som om vi tror det skal vare evig. Vi oppfører oss som 4,7 millioner små Terra-kommuner.

    Kanskje det er tid for folk flest også å finne tilbake til sparebankenes grunntanke: Å legge seg opp noen reserver mot dårligere tider?

    Tre råd til Stein Erik Hagen

    09.01.2008 @ 10:02
    Matmilliardær Stein Erik Hagen har skutt seg selv i beinet i sin nyttårsoffensiv mot statsminister Jens Stoltenberg. Nå skal han få tre gode råd helt gratis.

    Hagen_Stoltenberg_P_535439b

    Stein Erik Hagen er gull verdt for Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg.

    Stein Erik Hagen bruker millionbeløp på borgerlig partistøtte og engasjerer dyre PR-rådgivere. Derfor er det uforståelig at Stein Erik Hagen kunne la seg lure inn i debatt som den vi så på Redaksjon1 hos NRK i går kveld.

    Hagen stotret og stammet, han hadde ikke ment det han hadde sagt eller så var han feilsitert, det var uansett humoristisk ment etc.

    Sjelden har Jens Stoltenberg hatt en enklere dag på jobben. Det er nesten så man får mistanke om at matmilliardæren har fått penger fra Arbeiderpartiets valgkampfond.

    Hagen har i flere intervjuer vært fornærmet over uttalelser fra Jens Stoltenberg om at Hagan må ha dårlig dømmekraft. Etter gårsdagens fjernsynsopptreden må det være lov å spørre om han også har dårlige rådgivere.

    Derfor skal Rimi-Hagen få tre råd ganske gratis:

    1. Ikke gå på talerstolen i Vålerenga Kirke for å snakke om grådighet.
    2. Ikke sammenlign Norge med Øst-Europa i nyttårsintervjuer med Dagens Næringsliv.
    3. Unngå for enhver pris direktedebatter mot ringrever som Jens Stoltenberg.

    PS: Og vil du fremstå som mer follkelig og selfmade; unngå slottslignende fester og be barna slutte å bruke diadem.

    Gros lege bør tilgis

    08.01.2008 @ 14:03
    Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland fortjener søkelys på sin nullskatt-tilværelse i Frankrike, men det blir smålig å straffe legen som opererte henne på Ullevaal.

    lege_olav_r_ise_og__535314c

    Ullevaal-legen Olav Røise hofteopererte Gro Harlem Brundtland. Foto: Scanpix.

    En bokstavtro regeltolking tilsier at Gro Harlem Brundtland som skattebesatt i Frankrike også skal belaste dette landets sykehusvesen. Unntaket er øyeblikkelig hjelp.

    Derfor har Ullevaal en uoppgjort regning på 40-45.000 kroner etter at sykehuset opererte eks-statsministerens hofte. NAV vil ikke betale - som de heller ikke ville gjort for andre i tilsvarende situasjon. Her må reglene være like for alle.

    - Denne operasjonen ble godkjent av meg. Dette er ikke noe Harlem Brundtland skal lastes for. Regningen belastes min avdeling, sier ortopedisk sjef ved Ullevål universitetssykehus Olav Røise til NTB.

    Legen sitter nå i klisteret for sin vurdering, og han innrømmer at han brøt reglene med viten og vilje.

    - Naturligvis var jeg kjent med at jeg brøt reglene da jeg besluttet at Gro Harlem Brundtland skulle få hofteoperasjon ved Ullevål universitetssykehus, sier divisjonsdirektør Olav Røise ved ortopedisk avdeling.


    Det er selvsagt ikke bra, men det blir smålig om en Ullevaal-lege får svi for en sak som kun får oppmerksomhet fordi det gjelder en tidligere Arbeiderparti-politikers skatteåling.

    Heldigvis er vurderingen om hva som skal skje med legen i de beste hender.

    Gro Harlem Brundtlands tidligere sosialminister Tove Strand er sykehusdirektør ved Ullevål. Hun må nå ta stilling til hva som skal skje videre med legen som ga grønt lys for Gros hofteoperasjon.

    Og er Tove Strand i tvil, kan hun ringe Gros søster. Hanne Harlem er nemlig styreleder i Helse Sør-Øst og har det overordnede ansvaret for Ullevaal.

    Dagbladet skriver at Gro Harlem Brundtland og ektemannen har fått norsk legehjelp for godt over en million kroner samtidig som de har fristet sin nullskatt-tilværelse i Nice.

    Beslutningen om å flytte hjem til Norge også skattemessig er nok klok for den erfarne politikeren.

    En nullskattyter vender hjem

    07.01.2008 @ 08:56
    Tidligere Arbeiderparti-statsminister Gro Harlem Brundtland er avslørt som en skatteål, men får umiddelbart tilgivelse fra sine partifeller. Tror de velgerne ikke avslører slik forskjell på liv og lære?

    Gro

    Gro Harlem Brundtland vil nå flytte hjem og betale skatt. Foto: Paul Weaver, Nettavisen.

    Som eks-statsråd nyter Gro Harlem Brundtland godt av landets mest lukrative pensjonsordning. Hele 678.000 kroner mottar hun i årlig pensjon.

    Samme Gro meldte utvandring til Frankrike i 2004, og effekten av et hull i skatteavtalen mellom Frankrike og Norge er at Harlem Brundtland ikke betaler fem øre i skatt - hverken i Norge eller i Frankrike.

    Hun har trolig ikke gjort noe ulovlig, men venstresiden i norsk politikk har tradisjonelt vært kritiske til folk som vrir seg unna skatt og blir nullskattytere. Derfor blir det så avslørende når de samme politikerne forsøker å slå ring rundt partifellen og påstå at hun ikke taper anseelse på denne saken.

    Aller verst er Ap-politiker Sverre Myrli som sier at det er  "forkastelig at dette har blitt en sak om Gro Harlem Brundtland, for jeg er helt sikker på at hun har fulgt det regelverket som gjelder".

    Les Ap-politikernes frifinnelse her.

    Myrli bommer totalt, og det er fordi velgerne flest har et helt annet bilde av Gro Harlem Brundtland enn at hun vil utnytte regelverket til siste trevl for å sno seg unna skatt til fellesskapet. De fleste av oss har altså trodd bedre om henne enn Myrli.

    Derfor bør Gro Harlem Brundtland vokte seg vel for å rote seg inn i flere saker som skaper inntrykk av stor forskjell mellom liv og lære:

    * Etter å ha motarbeidet sukker i sin toppjobb i Verdens Helseorganisasjon, WHO, blir Gro pensjonist - og det første store oppdraget er å jobbe for sukkerdrikkegiganten Pepsi.

    Brundtlands anseelse svekket, mener omdømmeeksperter.

    * Så ble det avslørt at hun tar 350.000 kroner timen for å holde foredrag - uten å oppgi inntektene til norske myndigheter.

    * Og nå altså at hun i flere år har betalt null i skatt, til tross for at hun og ektemannen oppholder seg i Norge og nyter godt av den norske velferdsstaten.

    Gro Harlem Brundtland er hverken bedre eller verre enn andre som utnytter skattereglene til å vri seg unna skatt. Det er fullt lovlig, men normalt får slike så ørene flagrer fra kritikerne.

    I motsetning til sine partifeller forstår Gro Harlem Brundtland hvordan dette virker, og hun har nå bestemt seg for å flytte hjem til Norge igjen.

    Hvorfor hun ikke har gjort det før, og hvor mye skatt - om noe - hun har betalt til Frankrike i mellomtiden, gir hun kun ullne svar på.

    Les intervjuet her.

    Men at saken skader omdømmet, det mener hun: - Skattesaken er en belastning. Det er ikke noe hyggelig å være gjenstand for slik negativ oppmerksomhet. Ikke for oss, ikke for familien, og for så vidt heller ikke for Arbeiderpartiet, sier hun til VG.

    Hjemflyttingen begrenser skaden, men den reparerer ikke det som er en stygg ripe i lakken for vår tidligere statsminister.

    Gode lærere, bedre lønn

    04.01.2008 @ 12:34
    Norge har mange gode lærere, men de betales alt for dårlig. Lærerorganisasjonenes kamp for likelønn er et blindspor.

    skole_185693b

    Utdanningsforbundet kjemper mot å belønne de gode lærerne. Foto: Scanpix.

    Utdanningsforbundet kjemper en innbitt kamp for å hindre lønnsforskjeller mellom gode og dårlige lærere. Holdningen viser at de er helt i utakt med ordninger som fungerer utmerket i de fleste andre yrker.

    - Vi er nødt for å ha (sic) mange lærere og gode lærere, og da tror jeg ikke at det nytter å belønne de få, sier lederen i utdanningsforbundet i Oslo, Terje Vilno. - Et individbasert, eller et teambasert prestasjonslønnssystem vil ikke fungere, og er et blindspor.

    Les hele uttalelsen her.

    Lærerne vet selvsagt like godt som alle oss som har vært elever at det er stor forskjell på gode og dårlige lærere. Samtidig vet lærerne også utmerket hvilke av kollegene som er gode, og hvilke som er mindre gode.

    Derfor blir det snikk-snakk når lærerorganisasjonene snakker som om individuelle bonuser eller ekstralønn er helt umulig å gjøre rettferdig. Spesielt latterlig blir det når det skulle være spesielt vanskelig å måle om lærere gjør en god jobb eller ei.

    Selvsagt kan man ikke bare bruke elevenes resultater (siden de vil variere sterkt etter miljøet skolen får elevene fra). Men en klasses forbedring fra et år til et annet kan i større grad tilskrives læreren?

    Poenget er at Utdanningsforbundets krav om å heve lønnen til alle lærere er altfor dyrt og lite treffsikkert i forhold til å stimulere den enkelte lærer til å gjøre en bedre jobb.

    Det har de aller fleste andre bedrifter forstått for lenge siden.

    Dreper private barnehager

    02.01.2008 @ 12:19

    Glem løftet om full barnehagedekning. Nå legger regjeringen en plan som kan rasere de private barnehagene - og sette 110.000 barnehageplasser i fare.

    Stoltenberg

    Statsminister Jens Stoltenberg planlegger å stikke fra barnehageregningen, og overlate problemet til kommunene. Foto: Heiko Junge, Scanpix.

    Finansminister Kristin Halvorsen lovet som kjent å gå av hvis det ikke var full barnehagedekning før nyttår. Målet er ikke nådd, men Halvorsen blir sittende.

    En hovedgrunn til at målet ikke er nådd er at kommunene i praksis bestemmer tempoet, og i mange storbyer er det fortsatt lange ventelister. Mange kommuner mangler altså penger og initiativ til å innfri den rødgrønne regjeringens løfter.

    Regjeringen gjorde opp regning uten vert, og nå er planen å stikke fra regningen og overlate hele problemet til kommunene.

    Når målet om full barnehagedekning likevel er nærmere enn noengang, skyldes det paradoksalt nok de private barnehagene. Den siste statistikken viser at vi har rundt 3.600 private barnehager her i landet (rundt 20 prosent flere enn det er offentlige barnehager) og rundt 110.000 barn går i disse barnehagene.

    Uten de private barnehagene ville Soria Moria-erklæringens mål om full barnehagedekning vært en vits.

    Men istedet for å juble over det private initiativet, gjøres stadige grep som gjør livet vanskelig for de private. Et eksempel er maksprisen på foreldrebetaling som effektivt satte en grense for barnehagenes inntekter.

    En annen stor usikkerhet er betalingen fra kommunene, som i dag dekker rundt 17 prosent av de private barnehagenes kostnader. I mange kommuner får ikke barnehagene vite hvor mye de får i tilskudd før langt ut på året (og da kan man tenke seg hvor enkelt det er å lage budsjetter og styre de relativt skjøre småbedriftene).

    At det likevel har gått, skyldes at staten tar rundt to tredjedeler av regningen. Og det her regjeringen Stoltenberg nå vil gjøre tilværelsen vanskelig. Regjeringen vil nemlig kutte sitt tilskudd på 66 prosent, og gi pengene via rammetilskudd til kommunene.

    I praksis betyr det at de private barnehagene gjøres avhengige av hva kommunepolitikerne vil prioritere, og det er nok å se på de voldsomme variasjonene fra kommune til kommune, for å se hvordan det vil slå ut:


    En slik omlegging vil gjøre situasjonen svært usikker for mange av de private barnehagene. De vil da miste sine ene sikre inntektskilde: det øremerkede direktetilskuddet fra staten, sier direktør Torbjørg Aalborg i HSH, som er arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager.

    De private barnehagene frykter med rette en rasering av sin økonomi (les deres opprop her).

    Regjeringen bør skrinlegge sitt forsøk på å stikke fra regningen før løftet om full barnehagedekning er innfridd.

    Takk for et strålende år!

    31.12.2007 @ 13:55
    Vi nordmenn forlater et år som har vært strålende for de aller, aller fleste av oss. Med rekordhøy oljepris i ryggen går vi inn i et nytt år med lav ledighet og fortsatt lav rente. Kan vi tro på et godt nytt år?

    fyrverkeri ole Garstad

    Akkurat i år har vi grunn til å feire. Foto: Ole Garstad



    Det er tid for å gjøre opp status for nok et år med vekst og velstand i Norge. Selv om enkelte fortsatt faller igjennom vårt finmaskede sosiale nettverk, har året bydd på mer penger mellom fingrene på de fleste.

    Faktisk går det så bra at de økonomiske ekspertene leter etter tegn på at festen snart er over. Terra-skandalen som indirekte skyldtes dent amerikanske sub prime-sammenbruddet viser at skyene kan dukke opp der man minst venter det.

    Det er nok å peke på klimaendringer og uroen i Pakistan etter attentatet på Benazir Bhutto for å vise at alt ikke er rosenrødt. Vår evne til å forutsi plutselige forandringer har aldri vært stor. Men bekymringer over hendelser vi ikke ser i dag bør ikke overskygge glede over alt vi har fått på årets siste dag.

    Oslo børs, som er en temperaturmåler for norsk økonomi, har steget over 12 prosent i år.

    Norge har under 40.000 registrerte arbeidsledige, og stort lavere enn det er det ikke mulig å komme. Arbeidsgiverne er på vill jakt etter kvalifiserte arbeidstakere, og vi importerer arbeidskraft fra Polen og Baltikum så fort vi klarer.

    Boligprisene går oppover (fortsatt), renten er behagelig lav (tross hyppige små skritt fra Norges Bank) og knapt arbeidsmarked betyr høyere lønninger for de fleste av oss. Legg på med svært lav prisstigning, og det er vanskelig å tenke seg bedre gli for norske husholdninger.

    I år har vi altså en ekstra god grunn for å sette champagnen til kjøling og fyre av en rakett eller to med god samvittighet!

    I overmorgen er det hverdag igjen, og ingen vet hva det nye året vil by på.

    Her i Nettavisen vet vi at det vil bli forandringer. Vårt ekteskap med TV 2 er over. Løsrivelsen er slutten på en prosess som har pågått det siste året, og TV-stasjonens folk skal drive nettsidene sine selv. Jeg er ganske sikker på at eierskap og entusiasme vil gjøre det spennende å følge med på www.tv2.no utover året.

    Samtidig betyr 1. januar at Mediehuset Nettavisen AS ser dagens lys  i nye lokaler  i det som vil bli den nye "Akersgata" ved Akerselva i Oslo.

    Vårt hovedfokus blir nyhetsavisen Nettavisen og kjendis- og livsstilstjenesten Side 2, og så ruger vi på noen nye prosjekter som vil bli lansert utover vårparten. Vi skal samarbeide tett med TV 2, men for oss i Mediehuset Nettavisen blir det internett for alle pengene.

    Medvinden vi har hatt på internett har vært helt parallell med de aller fleste nordmenns surfing på høykonjunkturen de siste årene. Vi kan vende ryggen til et godt 2007, og vi må ha lov til å håpe på fortsatt medvind i det nye året.

    Jeg vil benytte anledningen til å takke alle medarbeidere, lesere og annonsører for et godt samarbeid i året som gikk - og ønsker dere alle et strålende nytt år!

    God jul til våre lesere!

    22.12.2007 @ 23:01
    Nettavisen ønsker alle sine lesere en god og fredelig jul!

    Ministeren som ikke kan telle

    19.12.2007 @ 21:00

    Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell står med buksene på knærne etter å ha forsøkt å bløffe seg til full barnehagedekning. Det er direkte pinlig at statsråden forsøker seg på talljuks i regjeringens fanesak.

    bard_vegar_solhjell_Bjorn Sigurdson, Scanpix3

    Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell kan ikke telle barnehagekøen. Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix

    Stoltenberg-regjeringen har - med rette - hatt målet om full barnehagedekning som et av sitt mest profilerte løfte. Ifølge deres egne løfter skulle vi hatt full barnehagedekning nå. Det har vi ikke.

    Årsaken er blant annet regjeringens famøse løfte om barnehageplass til alle, samtidig som man satte ned prisene på plassene. Økonomisk er det som å forsøke å få tyngdekraften til å virke opp/ned, og man har naturlig nok måttet slite med økt etterspørsel.

    Så skulle man kanskje trodd at regjeringen ville være litt ydmyke når målet slett ikke er nådd, men neida: - Nær målet om full barnehagedekning, heter det i en pressemelding sendt ut fra Kunnskapsdepartementet.

    Meldingen påstår at 248.000 barn har barnehageplass, og at det bare står 3.916 på venteliste. (At Solhjell for øvrig skylder på kommunene som ikke har bygget ut nok, vitner om ansvarsfraskrivelse. Eller visste man ikke om det kommunale selvstyret da man ga løftene?).

    Problemet er bare at det slett ikke er 3.916 på ventelisten. Nei da, regjeringen har valgt ikke å telle med alle som har fylt ett år etter 1. september. Det er nærmere 20.000 barn, og svært mange av disse har ingen barnehageplass.

    I Oslo står for eksempel rundt 900 på Solhjels venteliste, mens rundt 2.000 barn har kommet til i slutten av køen siden 1. september.

    I Bærum er Solhels venteliste på 293 barn, mens han glatt overser de 677 barna som har kommet til etter 1. september.

    Samme bildet ser vi i Bergen, der Kunnskapsdepartementet kun ser de 450 barna på den opprinnelige ventelisten - og overser de over 700 som har kommet til etter tellingen.

    (KIlde: Aftenposten).

    Kunnskapsministerens liste er altså på 3.900 - mens bare barna han har glemt i Oslo, Bærum og Bergen gjør listen enda 3.400 barn lengre.

    Det er bare et ord for slikt: Juks!


    Straff for å flytte

    17.12.2007 @ 09:41

    Mange norske arbeidsgivere skriker etter arbeidskraft, og en løsning er at folk flytter på seg. Det absurde er at staten straffer disse arbeidstakerne med en egen flytteskatt i milliardklassen.

    Jens Stoltenberg

    Statsminister Jens Stoltenberg bør avskaffe flytteskatten så raskt som mulig.

    Rundt 580.000 nordmenn flytter hvert år, og de aller fleste av disse får et ublidt møte med den såkalte dokumentavgiften. Ikke mindre enn 2,5 prosent av salgssummen på en bolig tar staten i avgift for å flytte på noen papirer i sine arkiver.

    Statens flytteskatt kommer på toppen av alle de andre sugerørene som trekker penger ut av et boligsalg. Norsk Takseringsforbund (NTF) har kartlagt alle kostnadene ved et boligsalg til 2,5 millioner kroner. Typisk forsvinner hele 161.000 kroner ved flyttingen.

    Megleren skal ha sitt, det koster penger å fotografere boligen og annonsere den, og så kommer takst og forsikring på tappen. Men likevel drar altså staten avgårde med storparten.

    ? Dokumentavgiften på 2,5 prosent vil utgjøre 62 500 kroner, mens merverdiavgiften som legges på toppen av de øvrige utgiftspostene utgjør snaut 20 000 kroner, sier administrerende direktør Arne M. Støbakk i Norges TakseringsForbund.

    Over halvparten av utgiftene knyttet til handelen tilfaller med andre ord staten.

    boligsalg

    Kilde: NTF


    Dokumentavgiften er et godt eksempel på en avgift som bør bekjempes. En skatt som straffer folk som flytter er ikke det Norge og vårt stramme arbeidsmarked trenger. 

    På samme tid er det en uting når staten tar seg grovt overbetalt for å utføre tjenester. Her har justisminister Knut Storberget påbegynt en lang kamp for å få ned prisene, men som flytteskatten viser, så har regjeringen langt igjen.


    Milliarder på trær

    11.12.2007 @ 22:44
    Kun dager etter at Stortinget har detaljdiskutert småbevilgninger i Statsbudsjettet, finner regjeringen plutselig tre milliarder kroner til regnskogen neste år. Hvor får de pengene fra?

    Jens_Stoltenberg

    Statsminister Jens Stoltenberg dro til Bali med tre milliarder kroner i sekken. Men det er uklart hva pengene skal gå til, og hvem som skal styre dem.


    Det er ikke småpenger statminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen vil love bort på klimakonferansen på Bali onsdag.

    Totalt vil regjeringen bruke ni milliarder kroner de neste tre årene på å stanse avskoging av regnskogen. Formålet er nobelt nok. Forskerne regner med at avskogingen står for rundt 20 prosent av de årlige CO2-utslippene i verden.

    Nyheten ble sluppet på en pressekonferanse på søndag, og allerede nå viser det seg at gavepakken ikke er så klar likevel. Det er høyst uklart hvordan pengene skal styres, av hvem og til hva.

    Fra noen hold kommer frav om at Gro Harlem Brundtland må inn i styringen av pengene. Regjeringen sier selv at de stiller som krav at pengene skal inn i et fond som styres av FN eller Verdensbanken. Og samtidig ønsker et viktig potensielt mottakerland, som Indonesia, at de skal styre pengene selv hvis tiltakene skal skje på deres jord.

    Det er altså langt frem før de tre milliarder kronene faktisk blir overført, og i mellomtiden skal nok Stortinget også si sitt.

    Trass i alle uklarhetene er det påfallende hvor entydig positive alle kommentatorer er til tiltaket. Årsaken er at de aller fleste nå har fått med seg hvilken trussel klimaendringene er for vår eksistens. Men det betyr ikke at vi ikke må være kritiske og nøkterne til hvordan våre tiltak skal settes inn.

    Foreløpig er ikke de tre milliarder kronene fra Norge noe annet enn et forslag og en from tanke. I praksis forutsetter den at også andre land legger penger inn i et regnskapsfond og at man klarer å skape organer som får gjennomført tiltak som virker i mottakerlandene.

    Mindre imponerende er regjeringens vilje til å kutte norske klimagassutslipp. I dag brøt de tverrpolitiske forhandlingene om et klimaforlik sammen:

     - Regjeringen har på det nåværende tidspunkt en klimapolitikk som er identisk med Fremskrittspartiets. Det betyr at alle kutt skal tas ute og ingen ting gjøres hjemme. For SV er dette en skandale, sier Venstre-leder Lars Solheim til NTB.

    KrF-leder Dagfinn Høybråten sier, ifølge siste.no, at regjeringen kun er opptatt av å flagge tiltak i utlandet, som penger til regnskogen og grønne sertifikater.

    (Les saken på siste.no her)

    Selvsagt er det viktig å sette inn tiltakene der de gjør størst effekt, og både CO2-kvoter og støtte til å bevare regnskogen gir valuta for pengene. Men samtidig kan vi ikke rent moralsk kreve av andre, mindre utviklede land at de skal ta hele belastningen - mens vi skal cruise videre som før.

    Norge blir ikke noen internasjonal miljønasjon før vi også viser vilje til kutt her hjemme.

    NHO vil låne innvandrere

    10.12.2007 @ 11:09
    Fire av ti innvandrere til Norge er uten jobb. Likevel fortsetter vi å importere arbeidsinnvandrere. Er det mulig for Norge å ta imot arbeidssinnvandrere når vi trenger det, og sende dem hjem igjen etterpå?

    NHOalarm
    NHO-utspill i VG. Faksimile: Verdens Gang

    NHO kaster en brannfakkel i sitt nye notat Yrkesdeltakelse, arbeidsinnvandring og økonomisk velferd. Hovedproblemet er at vi importere innvandrere uten særlig kompetanse - mens vi er mer tjent med å låne midlertidig innvandrere med  høy kompetanse.

    - Arbeidsinnvandring med faglært og delvis ufaglært arbeidskraft har åpenbare kortsiktige gevinster for norsk økonomi. De langsiktige virkningene er derimot mer tvilsomme, mener NHO.

    Tall Verdens Gang gjengir fra SSB viser at Norge har 181.000 innvandrere, og av dem er cirka 40 prosent uten jobb. Tallene varierer sterkt med hvilket land innvandrerne kommer fra, og det er klare kjønnsforskjeller. Blant mennene er 65 prosent i arbeid, mens bare 55 prosent av kvinnene har jobb.

    SSBs tall viser tydelig at det naturlig nok er stor forskjell på arbeidsinnvandrere og flyktninger, og at det særlig er i den siste gruppen at integrasjonen i norsk arbeidsliv er dårlig. Det er naturlig siden de først og fremst flykter fra krig og elendighet.

    NHO-utspillet er derfor viktigere når det gjelder de innvandrerne som kommer hit for å arbeide, og det er et paradoks at vi er dårlige til å tiltrekke oss høyt kvalifiserte innvandrere (det skal nevnes at NHOs bedrifter også er dårlige til å sysselsette disse hvis de har feil hudfarge!).

    Samtidig er det til liten nytte å tiltrekke oss nye innvandrere hvis de i neste omgang tar med familien og blir en del av den norske velferdsstaten. Statistikk fra UDI viser for eksempel at polakker nå ligger øverst på listen over nasjonaliteter som søker familiegjenforening.

    Typisk kommer altså en snekker eller maler til Norge for å arbeide, og etter en periode søker han UDI om familiegjenforening med sin kone og sine barn.

    NHO ønsker i praksis mindre av dette, og mer av at vi kjøper høykvalifiserte tjenester i en periode - slik at arbeidsinnvandrere drar tilbake til hjemlandet etter endt oppdrag.

    - I et verdiskaping- og velferdsperspektiv vil det være ønskelig å dreie deler av dagens arbeidsinnvandring over fra enkeltindividers innvandring til tidsbegrenset tjenesteimport, med utgangspunkt i de rammer som EØS-avtalen gir, sier Sigrun Vågeng, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO.

    Farsen på Oslo Børs

    07.12.2007 @ 15:56

    Onsdag trekker styrelederen seg fra Oslo Børs fordi han har brutt reglene for aksjehandel. Noen timer senere har han ikke brutt dem likevel. Hele affæren er en ikke-sak som likefullt har kostet Halvor Stenstadvold jobben.

    Stenstadvold

    Børsdirektør Bente A. Landsnes (t.v) og Halvor Stenstadvold har hatt hovedrollene i børsens farse-uke. Foto: Scanpix.

    Oslo Børs-direktør Bente A. Landsnes har en farseaktig uke bak seg. Nå står hun og børsen igjen uten styrelederen for det som viste seg å være en fillesak.

    Det hele begynte da styreleder Halvor Stenstadvold plutselig kom på at han hadde solgt 15.000 Orkla-aksjer for 1,6 millioner kroner tidligere i sommer - og at han hadde glemt å melde fra om salget.

    Børstopp går - brøt egne regler, skrev NA24, og nestlederen i børsstyret uttalte at "dette er en meget beklagelig sak".

    Som styreformann hadde nemlig Stenstadvold samme krav som de ansatte på børsen til å melde fra om aksjehandler. En plikt han altså hadde glemt helt av og plutselig kom på etter 49 dager.

    Trist, selvsagt, men allerede noen timer senere var tragedien blitt til en farse. Stenstadvold hadde nemlig meldt fra om aksjehandelen. Han hadde frivillig gått inn på en ordning med automatisk varsling av aksjehandler, og Oslo Børs hadde denne informasjonen i sine systemer.

    Men det hadde ingen sett.

    I mellomtiden var Kredittilsynet koblet inn i saken, og de så selvsagt svært alvorlig på styrelederens påståtte forglemmelse. Men da fakta var på bordet, måtte også tilsynet innrømme at her var det mye skrik og lite ull.

    I dag har Kredittilsynet bekreftet at de ikke "hadde funnet grunnlage for mistanke som tilsa ytterligere undersøkelser av om forbundet mot innsidehandel var brutt".

    tilsynsbrev

    Stenstadvold rekker altså å bli mistenkt, undersøkt og frikjent i løpet av få dager, men han rekker også i ekspressfart å trekke seg før noen fasit er lagt.

    De som har fulgt Stenstadvolds karriere i Orkla ville forsverget at han til slutt ville falle for et regelbrudd. Tirsdag var han styreformannen børsen ønsket seg, i dag er han frikjent - men ute.

    På alle måter en farse!


    Verre enn Terra

    04.12.2007 @ 09:49
    Kraftkommunene i Nordland slikker sine sår etter å ha lånt penger på en investering de ikke forstår. Her er historien om en annen kommune som har satset 16 milliarder kroner - og lagt alle eggene i en kurv.

    St?ylen

    Finansbyråd André Støylen tør ikke lenger foreslå å selge Hafslund-aksjene. Foto: Gry Elisabeth Veiby.

    I Aftenpostens aftenutgave pågår akkurat nå en het debatt om Oslo kommunes aksjepost i Hafslund. Starten kom med finansbyråd André Støylen som kalte kursoppgangen på aksjene for en "gavepakke".

    I sin tid ville nemlig det borgerlige byrådet selge aksjene, men fikk flertallet mot seg. Resultatet har blitt en kursoppgang på godt over 10 milliarder kroner.

    Debatten er interessant fordi et poeng er bortimot fraværende, og det er risiko.  Og det i en uke hvor åtte kommuner landet over slikker sine sår etter sitt ublide møte med finansmarkedet.

    Hvis alle Terra-kommune taper alt de har satset og garantert for, snakker vi om et potensielt tap på 1,4 milliarder kroner. Foreløpig er det et papirtap. 

    De siste ukene har Oslo kommune hatt et papirtap på sine Hafslund-aksjer på 1.835 millioner kroner!

    Ingen snakker om risiko, men tilhengerne av Hafslund-posten fremfører ofte fire argumenter:

    * Kraftaksjer er nærmest garantert kursoppgang fordi det er evige verdier.
    * Oslo kommune må ha styring over sin krafttilgang.
    * Hafslund er en suksess fordi ledelse og eiere tenker langsiktig.
    * Hafslund-aksjene gir solid utbytte som kan pløyes inn i kommunens budsjetter.

    Det beste motargumentet er ganske enkelt: Å legge samtlige egg i en kurv er uhyre risikabelt. Uansett hvor godt inntrykk man har av Hafslund ville bystyret garantert sagt nei hvis noen i dag hadde foreslått å kjøpe aksjer for 16 milliarder kroner i det ene selskapet.

    Poenget er at Hafslund-kursen kan gå opp og ned (i det siste har altså aksjene til Oslo kommune falt 1,8 milliarder kroner). En stor del av verdien er knyttet til Hafslunds aksjer i solenergifirmaet REC. Den aksjene er ikke priset som en evig kontantstrøm, men ut fra enorm tiltro til fremtidig verdiskaping. (Faktisk 280 ganger fjorårets overskudd...)

    Det er også en misforståelse at Oslo kommune har styring over sin krafttilgang. Den styringen forsvant den dagen de solgte sitt kommunale energiverk og fikk Hafslund-aksjer i bytte. I dag er kommunen bare en av flere eiere i et firma som ønsker å selge kraften så dyrt som mulig.

    Men den aller største misforståelsen er gleden over aksjeutbytte. Det virker som tilhengerne tror at alternativet til den meget spekulative Hafslund-investeringen er å brenne pengene på bålet. I virkeligheten ville pengene fra et eventuelt salg gitt en halv milliard kroner i renteinntekter (på toppen av inflasjonen) hvert år hvis man satte pengene i banken.

    Eller alternativt, spredt investeringen på flere selskaper. Siste år har ikke Hafslund-kursen gjort det nevneverdig bedre enn totalindeksen på Oslo Børs, og den har som kjent atskillig mindre risiko.

    Hafslund obx

    Hafslund (rød strek) mot OBC (blå strek). Kilde: NA24s kurstjeneste.

    I Hattfjelldal skjønner alle nå at man ikke bør ta opp lån for å spare i produkter man ikke forstår noe av. I Oslo har man ennå ikke forstått hvilken risiko som ligger i å satse 16 milliarder kroner på en aksje.

    Pass deg for skjult skatt

    03.12.2007 @ 14:59

    Stortinget setter ned passgebyret fra 990 til 450 kroner fra nyttår. Det er en god ide, og det bør følges opp med en grundig gjennomgåelse av alle de overprisede statlige gebyrene.

    pass

    Nå blir pass halvparten så dyrt. Foto: Scanpix


    Alle kan være enige i at offentlige tjenester som vei og skole må betales, og de fleste aksepterer å betale skatter og offentlige avgifter for å holde velferdsstaten oppe.

    Det vi har mindre forståelse for er skjulte skatter som inndrives ved en enorm overprising av monopoltjenester. Et slikt eksempel er utstedelse av pass. 990 kroner er en blodpris og kjøperne har ikke hatt noe valg. Inntil Stortinget i dag har satt foten ned for den skjulte skatten.

    - Med dagens vedtak om å sette ned prisen på et norsk pass for voksne oppfyller vi Stoltenberg-regjeringens arbeid med å tilpasse gebyrene til produksjonskostnadene, sier lederen i Justiskomiteen, stortingsrepresentant Anne Marit Bjørnflaten (Ap).

    bjornflaten

    Lederen i Justiskomiteen, Anne Marit Bjørnflaten (Ap).

    Den største pengemaskinen er likevel Brønnøysundregistrene. I fjor kostet det 308 millioner kroner å drive registrene, mens brukerne ble avkrevd 818 millioner kroner for å registrere opplysninger i Løsøreregisteret, Ektepaktregisteret  og Foretaksregisteret.

    En hel rekke av disse tjenestene henger sammen med det såkalte rettsgebyret på 860 kroner. Mange pålagte offentlige tjenester - som for eksempel å tinglyse et huslån - prisssettes til en viss antall ganger rettsgebyret.

    Og rettsgebyret er satt opp jevnt og trutt, uten å skjele til hva det egentlig koster å utføre tjenestene.
    1996   485 kr

    1997   495 kr
    1998   505 kr
    1999   530 kr
    2000   600 kr
    2001   655 kr
    2002   670 kr
    2002   700 kr
    2003   740 kr
    2004   845 kr
    2005   845 kr
    2006   860 kr
    2007   860 kr
    2008   860 kr

    Justisminister Storberget skal derimot ha ros for å ha satt på bremsene etter 1. januar 2006. Ikke minst er det viktig fordi rettsgebyret også gjør store innhugg i økonomien til gjeldsofre.

    Likevel viser tallene fra Brønnøysund at slike gebyrer ofte er enn en skjult skatt, og jeg har stor sans for Stoltenberg-regjeringens prinsipp at det ikke bør være dyrere enn det faktisk koster å utføre tjenesten.

    Pass er et godt sted å begynne, men jobben er såvidt påbegynt.


    Moralsk suppe

    29.11.2007 @ 08:44
    Når alle andre argumenter er borte, er det fristende å ty til moral. Men i Terra Securities-skandalen vil det ikke komme fem øre i moralsk avlat fra hverken staten eller sparebankene.

    Halvorsen nhy

    Finansminister Kristin Halvorsen mener at sparebankene har et moralsk ansvar for å rydde opp etter at Kredittilsynets sjef, Bjørn Skogstad Aamo, i går avskiltet Terra Securities.

    I det ene debattprogrammet etter det andre har folk som finansminister Kristin Halvorsen sagt at de 78 sparebankene som eier Terra Securities har et såkalt moralsk ansvar for å betale kommunenes regning.

    Argumentet høres bra ut, men det er lite gjennomtenkt.

    Fordi:

    - Terra Securities er konkurs. Sparebankene har tapt alt. Og konkursboet ser foreløpig ut til å være nær 400 millioner kroner i minus.

    - Det er ulovlig for et konkursbo å forfordele kreditorer. Sparebankene kan ikke legge inn penger som øremerkes til kommunene. Ikke vil det være moralsk rettferdig overfor de andre kreditorene heller (som ikke har gjort ville investeringer).

    - Sparebankene har fått svi gjennom konkursen, og det er fortjent. Men er det like fortjent at innskytere og grunnfondseiere skal ta regningen for vill spekulasjon i kommune-Norge?

    Kredittilsynet og kanskje Økokrim vil sørge for at ansvarlige i Terra Securities og kommunene stilles til ansvar. Det løpet er påbegynt, og det vil gå sin gang.

    Det viktige akkurat nå er å sørge for at kommunene settes i stilling til å gjøre det beste ut av situasjonen. De må legge nye millioner på bordet for å hindre Citibank i å tvangsselge posisjonene og dermed gjøre papirtapet på 350 millioner kroner til et endelig, uavvendelig tap.

    Om det er lurt eller ikke å kaste gode penger etter dårlige, er vanskelig å vurdere utenfra.

    I praksis blir de fire nordlands-kommunene nå stilt under administrasjon. Det er normalt når kommuner setter sin økonomi over styr, og det er ikke et sikkerhetsnett for vill spekulasjon.

    Men innbyggerne i kommunene har fortsatt lovhjemlet rett til å en rekke tjenester fra den norske velferdsstaten. Det må Kommunaldepartementet og Fylkesmannen sørge for at blir levert. Men i fremtiden må de rike kraftkommunene innstille seg på sparebluss og minimumsløsninger.

    Takket være rådmenn, ordførere og Terra Securities.

    Høyt spill i Hattfjelldal

    28.11.2007 @ 10:07
    Med konkursen i Terra Securities har millionproblemene for de åtte kommunene gått fra vondt til verre. Nå er det i praksis ingen å dele ansvaret med.

    Terra

    Disse fire ordførerne (og en rådgiver) sa nei til 150 millioner kroner i går. I dag risikerer de å tape alt.

    Omfanget og alvoret i Terra-skandalen har tatt en ny vending etter den flengende kritikken Kredittilsynet kommer med mot det fallerte meglerhuset.

    I går hadde de fire Nordlands-kommune et tilbud fra Terra om 150 millioner kroner i erstatning. Kommunene takket nei og krevde alt eller intet. I dag slo Terra Securities seg konkurs. Dermed risikerer kommune selv å måtte bære hele tapet som i verste fall kan nærme seg en milliard kroner.

    Finansminister Kristin Halvorsen er nådeløs - staten vil ikke punge ut til de kriserammede kommunene:

    - Hvis man ikke er superik, må man ikke låne penger for å spare. Nå må alle ta full statussjekk i sine kommuner. Nå må vi bevisstgjøre alle kommuner at hvis man står overfor et prosjekt man ikke forstår, så må man styre unna, sier Halvorsen til TV 2 Nyhetskanalen.

    Lederne i de fire kommunene som er verst stilt, ble åpenbart sjokkert over konkursbeslutningen.

    Fortsatt er kommunenes beste håp å legge press på Terras eiere - sparebankene - for å få dem til å ta mest mulig av regningen.

    Ordlyden i konkursbegjæringen til Terra Securities tyder ikke på at det vil skje uten sverdsslag.

    "Dermed er forutsetningene ikke lenger tilstede for en finansieringsløsning for tilbudet til de fire nordlandskommunene. Selskapets styre har på dette grunnlag besluttet at virksomheten i Terra Securities ASA skal opphøre med umiddelbar virkning, og at selskapet skal begjære oppbud åpning av konkurs".

    For Terra-konsernet er uansett skandalen dyp og kritisk. Det tradisjonelt nære forholdet mellom kommunene og sparebankene står i fare. Kredittilsynet sier rett ut at "Terra Securities ASA har unnlatt å informere om vesentlige risikoforhold i forkant av kommunenes investeringer, og har tilbudt produktene til en målgruppe som produktene ikke passer for".

    (Les hele uttalelsen her).

    Saken er ikke over, men den blir en kostbar lærepenge for kommunene og deres innbyggere. Lærdommen må være å ta på alvor kommunelovens meget klare begrensninger mot å ta risiko, slutte å oppfatte bankfolk og meglere som rådgivere (de er selgere) og aldri investere i noe man ikke forstår.

    Det ville forbause meg om ikke Terra-skandalen får ofre i kommuneadministrasjonene også.

    Stans spekulantene

    27.11.2007 @ 20:34
    Kommunene er bastet og bundet i loven, men klarer likevel å spekulere bort mange hundre millioner kroner. Det er ikke første gang, men det bør bli den siste.

    Ordf?rere-1

    Fra venstre ordfører i Hemnes Kjell Idar Juvik, ordfører i Narvik Karen Margrethe Kuvaas, advokat Jens I. Kobro, ordfører i Rana Geir Waage og ordfører i Hattfjelldal Asgeir Almås.

    Hvem husker ikke valutatapene i Oslo, de kommunele pensjonskassene i Halden og Bærum eller milliardkursfallet Oslo har opplevd på Hafslund-aksjer de siste månedene?

    Eksemplene er mange, mange flere. Felles for alle disse sakene er kommunalt ansatte og politikere som velger å se bort fra risiko, eller som begir seg inn på investeringer de ikke ser konsekvensene av.

    Det utrolige er at kommune-Norge klarer å spekulere bort enorme beløp til tross for meget rigide regler i kommuneloven.

    Enhver som leser lovteksten (du finner hele loven her, se spesielt kapitel 9) vil se at lovgiver helt klart har forsøkt å vingeglippe risikovillige kommunebyråkrater.

    Loven nevner ikke spesifikt komplekse renteinvesteringer gjort via Terra Securities via Citibank i amerikanske kommuner, men selv den sløveste kommunebyråkrat må ha tenkt igjennom begrensningene loven signaliserer:

    - kommunene kan ta opp lån, men de må varsle departementet
    - de må godkjennelse fra departementet hvis de vil stille kausjon eller garantier
    - de kan ikke pantsette egne eiendeler til sikkerhet for andres forpliktelser

    Og forstår de ikke signalene, så kan følgende ikke misforstås:


    "Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko".

    Kommunene skal altså ikke ta vesentlig finansiell risiko.

    Likevel eier altså Oslo kommune 105 millioner aksjer i Hafslund. Det har gått bra i lengre tid, men de siste ukene har kommunes aksjer falt med 1,7 milliarder kroner.

    Ikke vesentlig finansiell risiko?

    Kommunalministeren vil nå stramme inn loven ytterligere, og vil forby kommunene å spekulere med sine fremtidige kraftinntekter.

    Det skulle vært unødvendig, men Terra-skandalen viser at mange kommunere ikke har nødvendig dømmekraft eller kompetanse til å gamble med innbyggernes penger.

    Rådmennene og ordførerne kan skylde på Terra så mye de vil  - og Terra står igjen med buksene på knærne, det kan alle være enige i. Men saken handlere like mye om grådige rådmenn og ordførere som har splt høyt med pengene de har forvaltet på vegne av innbyggerne.

    Det er ikke første gang.


    Kriminelt dumme

    26.11.2007 @ 09:28
    Ledelsen for de fire Nordlands-kommunene som kan tape et milliardbeløp gjennom Terra Securities har vært kriminelt dumme. Det paradoksale er at deres dumskap samtidig er det som berger dem unna straff.

    aper

    Kommunelederne satset 450 millioner kroner uten å lese prospektet eller forstå hva de investerte i.

    Kommunelederne satset 450 millioner kroner av skattebetalernes penger uten å skjønne hva de investerte, og uten å gjøre hjemmeleksen sin. Utfallet er at kommunene risikerer et milliardtap på investeringer som ingen av de involverte forstår.

    Hadde de kommunelederne skjønt hva de gjorde, ville de vært farlig nær straffelovens paragraf 275 om økonomisk utroskap: "For utroskap straffes den som i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning eller å skade, forsømmer en annens anliggender som han styrer eller har tilsyn med, eller handler mot den annens tarv".

    Inntil seks års fengsel er strafferammen, og spesielt skjerpende er det hvis "handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, om den er forøvd av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling....".

    (Les hele lovteksten her).

    Hvis man satser 450 millioner kroner av andres penger uten å lese prospektet eller forstå hva man egentlig investerer i, så er det nærliggende å mene at man har forsømt en annens anliggende.

    Det er også liten tvil om at handlingen har voldt betydelig skade og at den er utført av offentlige tjenestemenn.

    Det eneste som mangler er at kommunelederne har gjort det med hensikt, og man skal vel være svært konspiratorisk for å tro at de med vitende og vilje forsøkte å kjøre kommunene utfor stupet.

    Kommunelederne har vært kriminelt dumme, men det er dessverre ikke straffbart.

    Angrep ikke det beste forsvar

    15.11.2007 @ 21:58
    Forsvarsministeren og forsvarssjefen er i hardt vær etter avsløringen av at den medisinsk ansvarlige for soldatene i Afghanistan slo alarm om legemangel. Munnkurv er et dårlig svar på kritikk.

    image385

    Forsvarssjef Sverre Diesen og forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen er i hardt vær. Foto: Cornelius Poppe, Scanpix.


    En hardt presset forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen sliter med å tilbakeavise at den øverste sjefen for forsvarets sanitet, Leif Sverre Rosén, i praksis fikk sparken for å ha varslet om kritikkverdige forhold blant de norske styrkene i Afghanistan.

    Rosén rakk å slå alarm om alvorlig legemangel før han ble stemplet som udugelig av forsvarssjefen, og dyttet ut døren med studiepermisjon og munnkurv.

    Hvis dette er en vanlig metode forsvaret bruker for å stanse kritikk fra egne toppledere, så reiser det alvorlige tvil om personalbehandling og bedriftskultur.

    Stortinget har ikke noe annet valg enn å kalle partene inn til en åpen høring, og i den høringen bør forsvarssjefen og forsvarsministeren ha gode svar for opposisjonen lukter blod.

    - Det er ingen tvil om at Rosén er gitt munnkurv. Sånn skal det ikke være i det offentlige. Spørsmålet nå er om dette er et arbeidsuhell eller om det har vært ønsket å kneble ham. Det lukter av denne saken, sier Høyre-leder Erna Solberg.

    Også Fremskrittspartiets Carl I. Hagen er skeptisk til behandlingen av Rosén og ønsker å gjennomføre en åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.

    Forsvarssjefen forsvarer sine handlinger med at Rosén ikke gjorde jobben sin, og at han ikke fikk tak i tilstrekkelig med fagfolk til tross for økte budsjettrammer. Rosén svarer at han føler seg regelrett presset ut av jobben og at han gjentatte ganger har varslet om problemer med å få tak i leger til de norske styrkene.

    Forsvarsministerens problem er at munnkurven og permisjonsavtalen er behandlet av en av hennes nærmeste medarbeidere, og at hun dermed har klart politisk ansvar for håndteringen av saken.

    Slik saken står er det ord mot ord i forsvarsledelsen. Nå bør kortene på bordet, og der kan en åpen stortingshøring være våpenet. Angrep er ikke alltid det beste forsvar.

    Sjøfolk bør også betale skatt

    14.11.2007 @ 11:12
    Norge subsidierer blant annet kelnerne på danskebåten med totalt 1,4 milliarder kroner i den såkalte nettolønnsordningen. Med skrikende mangel på arbeidskraft er det på tide å avvikle hele ordningen.

    image384

    Kelnerne på Color Line slipper å betale skatt. Foto: Color Line.

    I Venstres alternative statsbudsjett foreslår partiet å avvikle nettolønnsordningen. Det sparer staten og skattebetalerne for 1,4 milliarder kroner.

    Begrunnelsen er glassklar: - I en situasjon med et svært stramt arbeidsmarked, mener Venstre det er helt feil politikk å subsidiere enkelte arbeidstagere og grupper på denne måten, skriver partiet.

    I dag slipper rundt 10.300 nordmenn å betale skatt, og det er bare fordi de er sjøfolk. Gjennom den såkalte nettolønnsordningen får rederiene tilbake penger de har betalt i skatt og avgifter.

    Det verste er at rederiene samtidig har skrudd opp lønningene til sjøfolkene, og lønnsveksten er en av årsakene til at kostnadene øker med 360 millioner kroner fra i år til neste år. Anslaget for kostnaden, vel å merke. Ingen vet hvor stor regningen til slutt blir.

    Sjøfolk som kommer inn under ordningen slipper altså i praksis å betale skatt, men har de samme rettigheter fra den norske velferdsstaten som andre yrkesgrupper som er med på spleiselaget.

    Fra før er det kjent at eksempelvis Color Line, som fikk 225 millioner fra staten, samtidig ga eierne 150 millioner kroner i utbytte.

    Den opprinnelige begrunnelsen var at man ønsket å sikre eksempelvis Color Line samme konkurransekraft som de danske konkurrentene (som har nettolønn). Den begrunnelsen blir dårligere og dårligere ettersom det er skrikende mangel på arbeidskraft på fastlandet.

    Det absurde er at ordningen er utvidet samtidig som arbeidsmarkedet har strammet seg til. Selv Hurtigruten kom inn i ordningen, angivelig for å få like vilkår som cruisebåtene.

    Men hvorfor skal vi subsidiere hotellsenger og restaurantdriften på Hurtigruten, og dermed ramme de tusenvis av ansatte på konkurrerende hoteller og restauranter langs kysten?

    Eller hva med fiskeflåten, så må konkurrere om de samme sjøfolkene?

    For ikke å snakke om tekstilindustrien som må flagge ut fordi de taper i konkurransen mot bedrifter i lavkostland?

    På Stortinget har Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet vært de mest trofaste støttespillerne for nettolønnsordningen, mens Bondevik-regjeringen forsøkte å avvikle ordningen.

    I Soria Moria-erklæringen er de tre rødgrønne partiene ikke bare enige om fortsatt å subsidiere sjøfolkenes lønn - de ville faktisk utvide hele ordningen.
     
    "Vi vil utvide nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk om bord på konkurranseutsatte skip i NOR, blant annet fraktefartøy, lasteskip, brønnbåter, taubåter og slepe- og bergingsfartøy."

    Les Soria Moria-erklæringen her

    Og dermed har vi altså en situasjon hvor staten bruker 1,4 milliarder kroner i året på å holde norske arbeidstakere i arbeid på sjøen, mens de samme folkene ville blitt tatt imot med åpne armer på land.

    Forstå det den som kan!

    Høyhastighets-beslutning

    12.11.2007 @ 09:40
    Ivrige politikere ståre klare med 300 milliarder kroner til å bygge høyhastighetstog. Tanken er besnærende, men analysene som er lagt frem er langtfra overbevisende.

    image383

    To og en halv time fra Oslo til landets største byer gjør toget konkurransedyktig. Dessverre krever det også 300 milliarder kroner i investeringer.

    Alle som har reist innenlands med fly de siste årene vet at den effektive reisetiden er lang. Regner man turen til og fra fryplassen, ventetid og sikkerhetskontroll, tar en tur fra Oslo sentrum til Bergen sentrum fort to-tre timer. De fleste vil også foretrekke å ta samme turen med et behagelig hurtigtog dersom reisen går like fort.

    Dette er trolig hovedgrunnen til at den nye utredningen om høyhastighetstog her i landet er tatt imot med åpne hender på Stortinget. Normalt ville ikke forslag om å bevilge 300 milliarder kroner møte så stor velvilje.

    Dessverre er det store hull i lønnsomhetsanalysen til den tyske VWI-gruppen store hull. Tyskerne mener for eksempel at Oslo-Trondheim og Oslo-Gøteborg kan være samfunnsøkonomisk gunstig.

    Jernbaneverkets ordinære analyser viser et helt annet resultat. Der tyskerne mener Oslo-Trondheim vil gi en netto nytte på 50 milliarder kroner, mener Jernbaneverket at man med vanlig norsk regnemetode må regne med et tap på 54 milliarder kroner!

    (Se forskjellen her).

    Tyskerne regner bruk av arbeidskraft som en samfunnsmessig nytte, mens norske eksperter - i et land med skrikende mangel på arbeidsplass - vil regne det som forbruk av en ressurs.

    Viktigst er likevel at de innenlandske jernbanestrekningene vil være utrolig dyre å bygge ut, at de knapt vil komme lokalbefolkningene langs sporene til gode, vil kreve store naturinngrep - og komme relativt få passasjerer til gode.

    Oslo-Trondheim og Oslo-Bergen vil koste henholdsvis 60 og 90 milliarder kroner i infrastruktur (hver meter tunnel koster rundt 80.000 kroner) - mens Oslo-Kristiansand er beregnet til 37 milliarder kroner.

    image382

    Linje fra Oslo mot Trondheim, Gøteborg og Kristiansand vil være billigst per kilometer.
    (Kilde: Høyhastighetstog i Norge, Jernbaneverket).

    Analysen som nå er lagt frem er langtfra ferdig, og det beste politikerne nå kan gjøre er å ha is i magen til å be om en sammenliknende analyse med andre toginvesteringer.

    Hvordan vil for eksempel bedre intercity-utbygging komme ut i forhold til høyhastighetstmed samme regnemetode? Og er det mulig å tenke mer helhetlig, slik at høyhastighetstog kobles bedre mot lokale transportbehov langs sørlandskysten, i Hallingdal eller Mjøsregionen?


    Nyttige linker:

    Samferdselsdepartementets syn
    Jernbaneverkets side med linker til originaldokumentene






    Fornuftig kakedom

    09.11.2007 @ 08:13
    Spist er spist, og kastet er kastet. Nå må norsk påtalemyndighet få unna den såkalte kakekastersaken før vi får en ny rettsmaraton om affæren.

    image381

    John Waagaard vil neppe kaste flere kaker i ansiktet på norske statsråder. Foto: Arne Lutro, Nettavisen.


    Høyesterett har talt: Dommen mot kakekaster John Waagaard, som kastet en bløtekake i ansiktet på finansminister Kristin Halvorsen, er satt til side.

    Waagard ble dømt i både tingretten og lagmannsretten, og risikerte flere uker i fengsel for å ha brutt straffelovens paragraf 99 (som har 15 års maksimumsstraff for den som forbryter seg mot Norges statsforfatning og statsoverhode).

    Ingen bestrider at det er straffbart og dumt å kaste en kake i ansiktet på finansministeren, men Høyesterett kommer klok til at det neppe var Waagaards hensikt å sette finansministeren ute av stand til å utføre sine plikter.

    Nettopp denne hensikten mener Høyesterett må til for å bli dømt etter den meget alvorlige paragrafen, og da holder det ikke at man er ung, dum og kjepphøy.

    Høyesterettsdommer Hilde Indreberg var førstevoterende i saken:

    - Jeg er enig med forsvareren i at det å hindre en statsråd i ca. en time fra å arbeide, ikke ligger i kjerneområdet av det § 99 tar sikte på å ramme. I forarbeidene til lovendringen i 2000 tales det gjennomgående om handlinger, typisk trusler, som tar sikte på å påvirke en statsråd eller en annen beskyttet institusjon eller stillingsinnehaver, sier Indreberg, som konkluderer med at det ikke er bevist at Waagaard forsettelig forsøkte å hindre Kristin Halvorsen i å gjøre jobben sin.

    Bare en dommer i Høyesterett var uenig, og Waagaard kunne spasere ut av norske rettssaler uten dom.

    Les kjennelsen her.

    Men saken stopper neppe der, uansett hvor lei man måtte være av kakekasteren og hans straffesak.

    Nå må påtalemyndigheten vurdere om de vil kjøre saken på nytt, og forsøke å bevise at Waagaard virkelig hadde til hensikt å hindre statsråden i sitt arbeid - eller gi ham en bot eller betydelig mildere dom for kakekastingen.

    Fornuften tilsier det siste.

    Elitelønninger

    08.11.2007 @ 08:56
    De har tre måneder fri i året og landets beste pensjonsordning. Likevel får de snart et nytt, kraftig lønnshopp. Nei, jeg snakker ikke om topplederne, men om en annen elitegruppe.

    image380

    Nå tjener stortingsrepresentantene 654.000 kroner i året  - snart dobbelt så mye som folk flest. Foto: Paul Weaver, Nettavisen.


    Stortingets lønnsnemnd har talt: Snart får de 169 stortingsrepresentantene 6,9 prosents lønnshopp. Lønnen skal opp 42.000 kroner til 654.000 kroner.

    (Folk flest får 4,8 prosent, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå).

    Lønnsøkningen fjerner politikerne enda mer fra folket de er satt til å representere. Gjennomsnittsnordmannen tjener 360.000 kroner i året, mens politikerne nærmer seg det doble.

    Spørsmålet er om Stortinget over tid blir en politisk elite, høyt hevet over de daglige problemene til folket som har stemt dem inn i nasjonalforsamlingen.

    I praksis har de fleste på Stortinget bedre lønn enn de ville fått i det sivile liv. Dermed får de en økonomisk gulrot til å fortsette å kjempe for å sitte på Stortinget. Nominasjoner og valgkamper viser at det er hard kamp om å komme inn, så lønnshoppet kan neppe begrunnes i mangel på kandidater.

    Tilhengerne av høyere lønn argumenterer med at det sikrer at også høytlønte, velutdannede ledere kan bli politikere uten å gå ned i lønn. Argumentet har noe for seg, men det kan enkelt snus om:

    Hvis Stortinget byr på goder som er mye bedre enn i samfunnet ellers, så gjør også det noe med rekrutteringen. Det er slett ikke sikkert at man kjenner hvor skoen trykker når man har lønns- og arbeidsforhold som er langt bedre enn befolkningen ellers.

    Politikerne på Stortinget er nemlig ikke ledere, de er folkets representanter. Og jobben deres er å sikre at folkeviljen blir til politiske vedtak. Og da kan det være vel så relevant å sammenlikne lønningene med hva de ville fått i det normale livet utenfor Løvebakken. Du kan begynne med å se på denne listen og vurdere om det ville stå arbeidsgivere klar med tilbud i 650.000 kroners-klassen.

    Milliard-skandale

    05.11.2007 @ 10:42

    Byggingen av seks torpedobåter for fem milliarder kroner er en tverrpolitisk skandale uten sidestykke. Båtene skrotes før de er ferdige, og hovedansvaret må legges på Marit Nybakk og Kristin Krohn Devold.

    image377

    Verftseier Jens Ulltveit-Moe synes det er "veldig synd" at Stortinget har rotet bort noen milliarder. Foto: Tor Richardsen, Scanpix.

    Stortingets behandling av MTB-saken er ille. Fakta er at landets øverste politiske ledelse vendte det døvet øret til forsvarsledelsen, bestilte seks båter for 4,9 milliarder kroner, og nå velger å legge båtene til kai fordi man ikke trenger båtene.

    Skal vi ha et minimum av tillitt til hvordan nasjonalforsamlingen håndterer skattepengene våre, trengs en grundig og uavhengig gjennomgåelse av hvordan milliard-skandalen var mulig.

    Det er ingen tvil om at missiltorpedobåtene ble bestilt mot viljen til daværende forsvarssjef. Politikerne lot seg forføre av lobbyister fra Sjøforsvaret og verftseier og daværende NHO-president, Jens Ulltveit-Moe.

    Enkelt og greit valgte man å bestille båter for nær fem milliarder kroner fra Umoe Mandal - selv om forsvarsledelsen ikke prioriterte å bygge disse båtene. - Det er jo veldig synd at Stortinget ser ut til å rote bort noen milliarder, sier Ulltveit-Moe til VG i dag.

    Veldig synd!

    Ulltveit-Moe og enkeltpersoner i Sjøforsvaret klarte å overbevise forsvarskomiteen om prosjektet. Og det politiske flertfallet i komiteen har liten grunn til å være stolte over sitt arbeid. Kun SVs gruppe (minus en utbryter) stemte mot.

    Disse politikerne stod bak vedtaket som nå altså kan bety fem milliarder ut av vinduet:

    image379

    Marit Nybakk, Ap.


    * Arbeiderpartiet: Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk.
    * Høyre: Bjørn Hernæs og Åge Konradsen.
    * Fremskrittspartiet: Per Roar Bredvold og Per Ove Width.
    * Dessuten Kjetil Bjørklund (SV), Åse Wisløff Nilssen (KrF), og Marit Arnstad (Sp).

    Daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H) var med på ferden, og ingen av disse hadde altså motforestillinger til å overkjøre forsvarsledelsen.

    image378

    Kristin Krohn Devold (H).

    Det er for øvrig avslørende at de årlige driftskostnadene som nå ser ut til å velte prosjektet, var godt kjent allerede under beslutningen i Stortinget. Forsvarskomiteen sier til og med at man har "merket seg" at de årlige driftskostnadene vil ligge på 150-160 millioner kroner.

    Et stort flertall på Stortinget (SV eneste som bør ha god samvittighet) bestilte altså båter for fem milliarder kroner mot viljen til forsvarsledelsen, og det samme flertallet vil trolig nekte å bevilge penger til å drive båtene.

    Stortinget bør gå i seg selv for å avdekke hvordan de kunne la seg forføre til å vedta en milliardskandale med åpne øyne.


    Barnetrygden ypperlig

    02.11.2007 @ 09:08

    Få andre velferdytelser er mer treffsikker enn barnetrygden. De 13 milliarder kronene som utbetales hvert år treffer nøyaktig dem som skal ha pengene - uten særlig byråkrati.

    image376

    Barnetrygden treffer nøyaktig dem som skal ha trygden, med minimalt byråkrati. Illustrasjonsfoto: Scanpix.

    Motstanderne av barnetrygden later som om hensikten med ytelsen er å ta fra de rike og gi til de fattige. Det er en fullstendig misforståelse.

    Hensikten med trygden er å omfordele fra personer uten barn til familier med barn. Og for de aller aller fleste fungerer trygden slik at man får litt drahjelp i perioden med barn, mens man via skatteseddelen er med på å finansiere ordningen når barna flytter ut.

    Det er gode grunner for å beholde ordningen:

    - Samfunnet trenger flere barnefødsler og vil stimulere til det.
    - Barnefamiliene tar på seg kostnader som kommer samfunnet til gode

    Fra 1. januar 2007 er barnetrygden på 970 kroner per barn per måned. Av 620.000 mottakere er hele 582.000 kvinner. Pengene går altså stort sett direkte til mor, og samfunnet bruker minimale midler på å sikre at trygden treffer nøyaktig dem som trenger den.

    Barnetrygden utbetales til barnet er 18 år, og utgjør altså 11.640 kroner per år. Det er bare en brøkdel av hva det koster å ha et barn. Statens institutt for Forbrukerforskning (SIFO) anslår kostnadene til 50.000 kroner i gjennomsnitt for et barn.

    Motstandernes glansnummer er å påpeke at Trygve Hegnar og Jens Ulltveit Moe mottar barnetrygd. Argumentet kan gjøre inntrykk, men det er ren retorikk. En rekke byrder og ytelser i samfunnet har andre hensikter enn å omfordele fra rike til fattige - som støtte til kollektivtransport, skoler, sykehus eller veiutbygging.

    Og i det øyeblikket man tvinger rike eller høytlønte til å være med å betale for velferdsytelser, men tar fra dem den selvfølgelige retten til å motta ytelser, så undergraver man hele skattesystemet.

    Felles er at offentlige ytelser og plikter er felles velferdsordninger eller tiltak som tar sikte å å påvirke folks adferd - som å reise kollektivt eller å få flere barn.

    Barnetrygdens formål er "å bidra til å dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn, og virke omfordelende mellom familier med og uten barn".

    Der treffer den 100 % korrekt.


    Nå virker rentemedisinen

    30.10.2007 @ 09:45
    De stigende rentene begynner å bekymre folk flest. Nå tror de fleste økonomene at renteoppgangen blir mindre enn hva Norges Bank har varslet.

    image375

    Sentralbanksjef Svein Gjedrem kan dosere mindre renteøkninger fremover, medisinen ser ut til å virke.

    Å styre norsk økonomi er som å styre en supertanker og bedømme retningen ved å kikke i speilet. Det tar tid før tiltak får effekt, og i venteperioden kan man lett bli fristet til å ta for hardt i.

    Med en oljepris som nærmer seg 100 dollar og stadig import av billige varer fra Østen har satt Norge i en særstilling. Vi har over 2000 milliarder på bok i utlandet, og kan forbruke intensivt på toppen av en høykonjunktur uten å få inflasjonsproblemer.

    Derfor har også norske låntakere svelgt unna stadige renteøkninger, men nå ser de ut til å ha effekt. En fersk undersøkelse viser at optimismen blant norske forbrukere avtar. Det er spesielt forventningene til egen økonomi som trekker ned, viser tall fra ForbrukerMeteret til Opinion.

    - I oktober svarte 21 prosent at de ville stramme inn forbruket, mens 5 prosent ville øke forbruket, sier Hans Petter Skogstad i Opinion.

    Dette er hovedfunnene i undersøkelsen:

    • Forbrukerens forventninger sankt fra 9,2 til 7,2 poeng fra september til oktober.
    • Troen på egen økonomi det kommende året svekket seg med hele 5,7 poeng
    • Flere opplever at renten har steget mye. 30 prosent nå mot 22 prosent i september og 13 prosent i mai.

    (Kilde: ForbrukerMeteret, Opinion)

    Når Norges Bank har rentemøte på onsdag, er det få som venter renteoppgang eller at renten settes ned. Størst spenning knytter seg til hva banken sier om rentebanen fremover.

    De fleste økonomene er tror at Norges Bank vil spå noe lavere renter fremover enn man før trodde. Det er godt nytt nå som rentemedisinen ser ut til å virke.


    SAS har intet valg

    29.10.2007 @ 09:38

    SAS beslutning om å sette 27 Dash-fly på bakken er dramatisk og nesten uten sidestykke. Men pust ikke lettet ut. Om du slipper unna flyene hos SAS, vil du garantert møte dem hos andre flyselskap.

    image374

    På Flesland tauer SAS sine Dash 8-fly til en øde del av flyplassen. Foto: TV 2 Nyhetene.


    Etter fem uhell de siste to månedene har SAS-ledelsen fått nok: - Det er stort, sterkt og unikt i flyhistorien, sier SAS-direktør Mats Jansson om beslutningen de har tatt om å sette de 27 Dash-flyene på bakken for godt.

    Lørdagens dramatiske nødlanding i København fikk begeret til å renne over, og SAS-passasjerene ble naturlig nok utrygge etterhvert som det ene Dash-flyet etter det andre fikk problemer med landingen.

    Hos den kanadiske flyfabrikanten Bombardier har man imidlertid ingen forståelse for å sette flyene på bakken. Bombardier sier at de "står bak Q400", som flytypen heter.

    - Bombardier er skuffet over SAS beslutning om permament å avslutte flyoperasjoner med Bombardier Q400, siden landingsuhellet fremdeles er under etterforskning av danske myndigheter, uttaler selskapet.

    De 27 SAS-flyene er stort sett leaset frem til 2010 og 2011. Nyprisen er 26,7 millioner dollar per fly, eller totalt 3,9 milliarder kroner for alle flyene. SAS er tvunget til et høyt spill. Bare beslutningen om å sette flyene på bakken koster 10-20 millioner kroner per dag, og nå skal man altså forsøke å forhandle seg ut av leasingforpliktelser i milliardklassen.

    Etter serien med uhell har selskapet ikke noe valg, men det absurde er at flytypen likevel neppe settes på bakken. Bare tre dager før SAS sa stans, bestilte et annen europeisk flyselskap 20 nye Q400. Og dagen før leverte australske Quantas en milliardbestilling.

    Det er altså langt igjen før Q400 settes på bakken av internasjonale flymyndigheter, og fabrikken er fremdeles tvilende til at serien av uhell har samme årsak. Derfor vil mange passasjerer som nå slipper unna flytypen hos SAS, risikere å møte Q400 igjen på ferieturer i utlandet.

    Men trygghet er ikke bare fakta og statistikk, det er også følelser. Derfor har ikke SAS noe valg. Selskapet må pent punge ut for å kvitte seg med en flytype som passasjerene ikke tør ta av med - i frykt for at det ikke kan lande.

    Det viktigste et flyselskap eier er sitt rykte som trygt og pålitelig. Det er verdt atskillig mer enn milliardene SAS nå i verste fall kan tape på å ta en modig, men helt nødvendig, beslutning.


    Omvendt rasisme

    26.10.2007 @ 10:40
    Den bastante motstanden mot å diskutere utnevnelsen av Manuela Ramin-Osmundsen som ny statsråd er skremmende. I praksis er det omvendt rasisme.

    image373

    Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen sier hun er ferdig med UDI-saken. Foto: Scanpix.

    Jeg mener det er all grunn til å diskutere utnevnelsen av den tidligere UDI-direktøren, og at det er påfallende hvor lett hun har fått tilgivelse for noe som må oppfattes som en dødssynd for en byråkrat - nemlig å ha en egen agenda og trosse pålegg fra sine politiske foresatte.

    Graver-utvalget som gransket UDI-skandalen er knallhard i sin kritikk mot UDI-ledelsen og Manuela Ramin-Osmundsen, og hun valgte da også å gå etter kritikken.

    Kommunalminister Bjarne Håkon Hansen sa det ganske klart da han fikk rapporten: "Kommisjonen svarer et klart og tydelig ja på spørsmålet om UDIs ledelse har gått utover de fullmakter og de instrukser de har fått."

    Dette skjedde så sent som i mai 2006. Da var altså Manuela Ramin-Osmundsen med i en toppledelse som fikk knusende kritikk for å ha drevet sin egen politikk, og for å ha ført den politiske ledelsen bak lyset.

    Den sentrale kritikken gikk på at UDI ga 197 irakere arbeidstillatelse i Norge, til tross for at den daværende politiske ledelsen hadde satt foten ned for de fleste i denne gruppen.

    Her er Graver-utvalgets konklusjon:

    "Direktoratet la opp til og gjennomførte en praksis som delvis var i strid med både utlendingsloven § 8 annet ledd og forskriften. Etter kommisjonens oppfatning kunne det ikke herske tvil om de grenser for skjønnet som utlendingsloven § 8 annet ledd satte, og om hva departementet mente om hvordan sakene skulle behandles. Det ble bevisst lagt opp til en praksis som lå i ytterkant av det lovlige, uten at noen i ledelsen foretok seg noe nærmere for å få utredet hvor grensene gikk. Det ble heller ikke truffet tiltak for å sikre at saksbehandlingen holdt seg på den rette side av grensen. Departementet ble ikke orientert. De retningslinjer som ble gitt for saksbehandlingen, førte til at nærmest alle søkere som ikke fylte vilkårene for arbeidstillatelse etter forskriften § 2, likevel ble gitt tillatelse, med mindre de var dømt for straffbare forhold eller deres identitet ikke lot seg bringe på det rene."

    (Les hele rapporten her).

    Sammen med resten av UDIs toppledelse ble altså Manuela Ramin-Osmundsen kritisert for å ha lukket ørene for pålegg fra departementet, og for å følge en praksis som delvis var i strid med loven.

    Kommisjonen konkluderer skarpt: - Da saksbehandlingen startet høsten 2005, hadde således hele ledergruppen betydelig innsikt i iraksakene, derunder direktoratets grunnholdning til denne gruppen og departementets syn på det. I særlig grad gjaldt det Nordby, Ramin-Osmundsen, Tolonen og Forfang."

    Det er altså hevet over tvil at Manuela Ramin-Osmundsen fikk betydelig kritikk fra det offentlig oppnevnte Graver-utvalget. Kritikken er alvorlig fordi den tegner bilde av en UDI-ledelse som vendte det døve øret til politisk styring, og lagde sin egen politikk - tildels utenfor lovens grenser.

    Likevel blir hun altså tatt til nåde etter et drøyt år. Det er oppsiktsvekkende, og tilhengerne må tåle at utnevnelsen kritiseres.

    Såvidt jeg kan se har ikke Manuela Ramin-Osmundsen erkjent sin personlige rolle eller tatt selvkritikk. Tvert imot, kan man si:  - Jeg er ferdig med UDI-saken. Jeg har tillit. Jeg har fått tillit av statsministeren i dag. Jeg fikk også en enorm grad av støtte fra mange personer i forbindelse med den saken, svarte Ramin-Osmundsen da hun ble statsråd.

    Hvis man ikke tør å diskutere at en UDI-leder som går etter skarp kritikk plutselig blir utnevnt til statsråd, er det i praksis en form for omvendt rasisme, og den er like motbydelig som den klassiske rasismen.

    Godfoten i baken

    24.10.2007 @ 16:04
    Rosenborg-lederne reiser land og strand rundt og forteller om god bedriftskultur og godt lederskap. Det spørs om alle som har fått "godfoten" i baken er like fornøyde.

    image372

    Knut Torbjørn Eggen (foran) og Knut Tørum burde samarbeidet tett, men klarer ikke å snakke godt sammen. Foto: Gorm Kallestad, Scanpix.

    Seigpiningen av RBK-trener Knut Tørum er et skrekkeksempel på elendig styring. Alle - denne kommentator inkludert - tar nå for gitt at Tørums dager på Lerkendal er talte. Ingen gjør noe for å rette opp inntrykket. Og da er Knut Tørums dager talte.

    Etter årets miserable sesong er det gode grunner for å kvitte seg med RBK-treneren. Med spillestallen og de andre ressursene Tørum har hatt til rådighet, er dagens 6. plass i Tippeligaen for dårlig. Cupen forsvant RBK ut av i juli.

    Med slike resultater kan ingen protestere på at Rosenberg ønsker en ny trener. Men det er lov å ønske seg en ryddig opptreden av RBK som arbeidsgiver. Og da må Knut Tørum slippe å forholde seg til hvisking og tisking bak hans rygg - og ynkelig støtte fra styreformann og sportsdirektør.

    Som bedrift ligner en fotballklubb på et galleri, eller et museum eller for den saks skyld en avis. Resultatene kan alle se, men det vil være mange meninger om det kunstneriske, den redaksjonelle kvaliteten eller spillestilen i en fotballklubb.

    Når man da velger en ledermodell hvor man har en fotballfaglig leder (trener), så stiller man store krav til personer og rolleoppfatning om hans nærmeste overordnede (sportsdirektøren) er så sterke fotballfaglige personer som Rune Bratseth eller Knut Torbjørn Eggen.

    Spillerne kan umulig forholde seg til en trener, en over-trener og en gammel-trener i kulissene. En slik modell blir ihvertfall særdeles krevende i motgangstider, og det paradoksale er jo at det nettopp var slike uklare roller som fikk Knut Torbjørn Eggen til å pakke sekken i Fredrikstad da Morgan Andersen fikk sportslige ambisjoner.

    Eggen og Tørum samarbeider dårlig og de har unngått konflikten med å holde seg på avstand fra hverandre. Det er ingen løsning, men å stikke hodet i sanden. Hvis ikke sportsdirektøren (som styrer kjøp og salg av spillere) og treneren (som tar ut laget og bestemmer spillestil) samarbeider tett og tillitsfullt, så må en eller begge gå.

    Inntil vi får se noe som minner om styring og ledelse, så er det beste rådet til RBK-lederne at de innstiller sin kursvirksomhet for næringslivet - og fokuserer på å få orden på Brakka.

    Siste: Torsdag morgen, etter at Rosenborg ha slått Valencia 2-0 i Champions League: Knut Tørum løses fra kontrakten i RBK.

    Valla mot røkla

    23.10.2007 @ 09:28

    Det må ha gjort Gerd-Liv Valla godt å skrive "Prosessen". Få står igjen renvasket etter den offentlige skittentøysvasken om forholdet mellom LO og Arbeiderpartiets toppledelse.

    image371

    Gerd-Liv Valla mistet alle støttespillerne samtidig.

    I dag mumler anonyme Arbeiderparti-kilder om at Gerd-Liv Valla har brutt tilliten ved å fortelle hva statsminister Jens Stoltenberg sa på deres turer rundt Sognsvann.

    - Det har aldri skjedd før at en LO-leder åpent refererer fra disse samtalene, sier en av de anonyme angivelig til Dagbladet. - Gerd-Liv Valla har brutt tilliten.

    Som om det eksisterer noe tillitsforhold mellom den avgåtte LO-lederen og de sentrale personene i LO og Arbeiderpartiet!

    Gerd-Liv Vallas bok er viktig - ikke fordi den forteller den eneste sannheten om Valla-saken, men fordi boken utleverer et styringssystem hvor en organisasjon styrer landet i viktige spørsmål. For demokratiets skyld er det å håpe at lærdommen gjør at vi unngår nye perioder hvor LO-lederen er mektigere enn landets statsminister.

    På høyden vinteren 2006 var LO-sjef Gerd-Liv Valla norges mektigste person. Hun regjerte etter Machiavellis regel fra boken "Fyrsten": Om en leder må velge mellom å regjere ved hjelp av kjærlighet eller frykt, så er valget enkelt. Siden kjærlighet er forgjengelig, bør han velge frykt.

    Valla var ikke elsket, men fryktet. Problemet hennes er at også frykt må vedlikeholdes. Vallas fall ligner på mange andres: Når en sterk leder som fryktes blir svekket, kan fundamentet rase sammen over natten. Da er vedkommende redningsløst fortapt.

    "Prosessen" er ganske overbevisende i å beskrive en situasjon der en fryktet, sterk leder mister sine støttespillere. Hverken Jens Stoltenberg eller Martin Kolberg løftet en finger for å redde LO-lederen. Stoltenberg ønsket en svekket Valla for å gjenopprette balansen etter flere saker hvor LO-lederen offentlig hadde hudflettet regjeringen.

    - Det er liten tvil om at noen har brukt Yssen-saken til å jekke ned en innflytelsesrik LO-leder, skriver hun i boken.


    10.000 kr per barnehageplass

    22.10.2007 @ 09:26

    Barnehager er beviset på at private og offentlige går hånd i hånd. Staten tar mesteparten av regningen, men uten private barnehager ville vi aldri nærmet oss full barnehagedekning.

    image370

    Jens Stoltenbergs barnehager koster også 10.000 kroner per måned. Foto: Scanpix

    Valgkampens harde dueller om barnehager virker besynderlige når man har fasit i hånden. Frps Siv Jensen måtte forsvare seg godt for å parere statsminister Jens Stoltenbergs påstander om at en barnehageplass under Frp-regimet ville kostet foreldrene 10.000 kroner i måneden.

    Ny regnskapstatistikk viser at Stoltenberg snakket sant, men at han også tilslører virkeligheten.

    De nye tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser at en privat barnehageplass koster rundt 8.300 kroner i måneden for barn over tre år, og 11.100 kroner for barn under to år. 

    Men det gjør også en offentlig barnehageplass. Nye tall Kulturdepartementeten har regnet ut for Aftenposten, viser at de 235.000 norske barnehageplassene i år vil koste 25 milliarder kroner. Det blir snaut 9.000 kroner per måned i gjennomsnitt for alle barn.

    Regnestykkene er litt omtrentlige, men poenget er ganske klart: Barnehageplassene blir ikke spesielt mye billigere eller dyrere om de drives privat eller offentlig.

    Problemet for både Jens Stoltenberg og Siv Jensen er at de har stått bak barnehageforliket fra 2002, hvor man forsøker å få til to motstridende ting samtidig - nemlig full barnehagedekning og lavere priser. Dette førte naturlig nok til økt etterspørsel, og den effekten ser ut til å ha komme bardus på politikerne. I følge Aftenpostens tall har de bommet på prislappen med rundt 10 milliarder kroner.

    Nå spiller det ikke så enorm rolle for foreldrene om barnehagen er privat eller offentlig. Prislappen blir den samme. Selv i de private barnehagene betaler staten 66 % av kostnadene, mens kommuner og andre offentlige tilskudd står for snaut 20 prosent. Foreldrenes andel av regningen er i snitt 25 prosent.

    Og der er vi tilbake til debatten mellom Jens Stoltenberg og Siv Jensen. Uansett om det er private eller offentlige som bygger og driver barnehagen, så koster den altså rundt 10.000 kroner i måneden å drive.

    Det kan finansieres på to måter: Foreldrene betaler direkte til barnehagen, eller de betaler indirekte via skatteseddelen. Om vi i tillegg vil gi dem tilskudd for å gjøre belastningen mindre for småbarnfamiliene er et politisk spørsmål.

    Om de får statsstøtten som skattefradrag eller offentlig tilskudd gjør ikke barnehageplassen hverken dyrere eller billigere.
     


    Poker-trøbbel

    19.10.2007 @ 09:15

    Lotteritlsynet fortsetter korstoget mot norske medier. Nå skal vi ikke få skrive om poker lenger. Som om et kortspill i seg selv er skadelig.

    image368

    Poker er populært stoff, men ikke i Førde. Foto: Paul Weaver, Nettavisen

    I en søvning kontorbygning i Førde  holder Lotteritlsynet til. Det er en samling hyggelige og velmenende mennesker, men i iveren etter å bekjempe pengespill går det av og til litt fort i svingene.

    I dag får Nettavisen svi over to sider i Dagens Næringsliv under tittelen: Nettavisen i pokertrøbbel.

    image367

    Faksimile: Dagens Næringsliv, fredag 19. oktober 2007.

    Vårt angivelige problem er at vi har skrevet om en pokerturnering, der man ikke spiller om penger, men hvor vinneren fikk en premie som var sponset av et pokernettsted.

    Tilsynets informasjonssjef (han er for øvrig også saksbehandler når det kniper) Rune Timberlid uttaler seg friskt og freidig: - Lotteritilsynet har merket seg Nettavisens åpenbare liberale holdning til pokerbransjen.

    image369

    Rune Timberlid

    Seniorrådgiver Bård Eikeset klinker til: - Dette er meget kritikkverdige forhold som vi nå skal ta opp med Nettavisen. Her har vi muligheter til å å ilegge administrative reaksjoner og muligheter for tvangsmulkt. Vi kan også anmelde forholdet til politiet, uttaler han.

    Akkurat hva vi har gjort som er ulovlig, er vanskelig å vite. Faktum er at vi aldri har hørt fra Lotteritlsynet i denne saken. Ikke har de ringt eller skrevet til oss for å undersøke fakta i saken, og ikke har vi fått uttale oss eller gi vår versjon.

    Det er ikke første gangen. Folkene i Førde tiltar seg altså en rolle hvor de både er etterforsker og aktor, og feller dommen i massemedia før tiltalte har fått sagt et ord. Hadde de undersøkt saken, ville de fått vite at de i denne saken har misforstått fakta. Det skal vi fortelle dem hvis de tar kontakt.

    Hvorfor skriver Nettavisen om poker, og hvorfor vil vi fortsette å skrive om poker?

    Våre anslag er at rundt 100.000 nordmenn spiller poker jevnlig. Suksessen til den unge pokerstjernen Anette Obrestad er godt stoff, og vi har en av landets ledende pokerjournalister i vår stab. Det har ført til en rekke godt leste artikler om en aktivitet som vokser kraftig.

    Men for folk flest er ikke poker en aktivitet hvor de spiller om store penger. De fleste av våre lesere spiller poker som andre spiller brettspill. Ofte en fast pokerkveld  for eksempel en gang i måneden, og innsatsen er småpenger. For dem er poker et ferdighetsspill. De konkurrerer mot sine kamerater og ønsker å lære triks for å bli bedre pokerspillere.

    Du kan lese Nettavisens pokerseksjon her.

    Vi har for øvrig også en godt lest sjakk-seksjon, og vi kommer til å fortsette å skrive om sjakk også - selv om det er fullt mulig å spille sjakk om penger.

    Nettavisen i pokertrøbbel, skriver Dagens Næringsliv.

    Foreløpig er vårt største problem at vi må forholde oss til et tilsyn som ikke følger elementære spilleregler for saksbehandling og som kommuniserer med oss via media. Og at de har en informasjonssjef som etter min mening ikke har klart overgangen fra å være journalist i tabloidpressen til å være en nøytral og saklig informasjonssjef i et viktig offentlig organ.


    Staten leker redaktør

    18.10.2007 @ 10:21
    Nordmenn satser rundt fire milliarder kroner på utenlandske pengespill per år. Nå mener Lotterinemnda at det ikke er lov å omtale disse spillselskapene.

    image366

    Lotteritilsynets direktør Atle Hamar vil gjerne redigere norske nettsider. Foto. Scanpix.

    Det er Telenor-eide ABC Startsiden som trues med dagsbøter på 5.000 kroner hvis de ikke fjerner en artikkel om spillavhengighet og pengespill fra sine sider.

    Etter min og Norsk Redaktørforenings mening er det åpenbart en redaksjonell artikkel.

    Du kan lese hele artikkelen her.

    Lotteritilsynet skriver i sin avgjørelse at de "avdekket" spillsiden. Noe imponerende detektivjobb er det knapt snakk om. Startsiden er en av landets største nettsider, artikkelen nevnes på forsiden og tjenesten har vært der siden 1999....

    Men det prinsippielt spennende er hvor langt Lotteriloven skal strekkes, og om et statlig tilsyn kan overprøve grunnlovens regler om ytringsfrihet.

    Ingen kan nekte meg å skrive at saken gjelder selskaper som Ladbrokes, Centrebet, Expect, Unibet, Playit, Eurobet eller Bookmaker William Hill.

    Disse og flere andre står for rundt fire milliarder kroner av den norske pengespillomsetningen på 45 milliarder kroner årlig. Ivrige spiller ser altså ut til å vite at man finner nettadressen til Ladbrokes ved å søke eksempelvis på Google.

    Den juridiske kjernen i saken er Lotterilovens paragraf 11, som sier at det er "forbudt å drive markedsføring eller formidling av lotterier".

    Det er altså ingen tvil om at det er ulovlig for norske massemedier å selge annonser til Bet356. Hvis du likevel synes du har hørt navnet eller sett logoen, så er det fordi selskapet annonserer friskt før, under og etter Rosenborgs Champions League-kamper på TV3 (helt lovlig fordi TV3 sendes fra utlandet).

    Men samtidig har vi en grunnlovsfestet pressefrihet og ytringsfrihet i landet, og Kulturdepartementet sier i lovforarbeidet at  "linker i redaksjonelle artikler må antakelig likevel falle utenfor forbudet".

    Spørsmålet er altså om følgende nettside er en redaksjonell artikkel eller ei:

    image365

    (Faksimile: ABC Startsiden).

    Lotteritilsynet mener at en liste ikke kan være journalistikk, men er der på kollisjonskurs med hele norsk presse. Et godt eksempel er vinomtaler. Nesten alle aviser har ukentlige lister hvor man kommenterer og rangerer lister med vin - en vare som det altså er ulovlig å markedsføre i Norge.

    ABC Startsiden har som redaksjonell ide å sortere internett for deg, slik at du ikke må gå tungvinte omveier rundt rotete søkemotorresultater hvis du skal finne noe.

    Søker du på for eksempel William Hill på Google, er hjemadressen det første treffet du får - naturlig nok.

    Hvis man derimot sorterer og vurderer treffresultatene redaksjonelt, skulle det være ulovlig, ifølge Lotteritilsynet og Lotterinemnda.

    Lovtolkningen er uholdbar i forhold til internetts funksjon, og det er å håpe at ABC Startsiden kjører saken i rettsapparatet.


    PS: Du kan lese ABC Startsidens klagebrev her - og Lotterinemndas avgjørelse her.

    Naturlig løsning i Oslo

    17.10.2007 @ 17:51
    Flere uker med politisk kamp endte med den naturlige løsningen: Venstre får litt betalt for å sitte på vippen, mens Høyre får ordfører og det blir et borgerlig byråd.

    image364

    Fabian Stang overtar ordførerkjedet i Oslo.

    Spørsmålet som melder seg er om vi kunne sluppet spillet som har pågått, og om politikerne undervurderer inntrykket det gir hos velgerne når man den ene dagen skal alliere seg til venstre, og den andre til høyre.

    Man kan, som Venstre, opptre som om det kun handler om et teknisk samarbeid. Men da er det neppe lurt å stille opp smilende på bilder med de politiske hovedmotstanderne i SV og Ap. Ledsaget av en partiformann som allerede nå er rede for å velge side i neste stortingsvalg, blir inntrykket lett at Venstre er uforutsigbart.

    Les bloggen: Vingle-venstre er tilbake.

    Men etter å ha vært i seng på begge sider, havnet Venstre og Ola Elvestuen tilbake i den borgerlige folden. Oslo slapp en ordfører ingen har hørt om (Kjell Veivåg) og de borgerlige partiene fant det lurest å samarbeide også teknisk seg imellom.

    Det var en klok beslutning og en beslutning som velgerne forstår.

    Et boirgerlig flertall blant velgerne gir et borgerlig flertall og Fabian Stang som ordfører.

    Da Ap og SV krevde en politisk erklæring fra Venstre som skulle ledsage det tekniske samarbeidet, kom den endelige testen, og Venstre valgte den borgerlige siden.

    Men først hadde Frp luktet på et teknisk samarbeid med Ap og SV.

    Den endelige løsningen kom da Høyre og byrådsleder Erling Lae satte hardt mot hardt: Valgte Frp å samarbeide med SV og Ap, ville han gå av.

    Da bøyde Frp av: - Nå har vi en borgerlig samling og det er positivt. Vi godtar totalløsningen, og er veldig fornøyde med utfallet, sier lederen i Oslo Frp., Petter N. Myhre, til Dagbladet.

    Hva står så igjen etter dette spillet?

    Selv om Rune Gerhardsen spilte høyt og tapte, så han i det minste høstet et stikk.

    Isfronten mellom Frp og Venstre ser ikke ut til å tine. Inntrykket er at begge partiene heller vil samarbeide med Ap og SV enn med hverandre. Med slike holdninger er det vanskelig å tenke seg noe troverdig borgerlig alternativ ved neste stortingsvalg.

    Selv om altså Oslo falt ned på den løsningen som burde vært opplagt allerede fra starten.

    Oljepenger til tog

    16.10.2007 @ 21:47
    Den norske jernbanen står bom stille, til tross for tiår med politisk velvilje. Problemet er bare at viljen ikke fører til handling. Nå vil flere politikere løfte jernbanen ut av skyggenes dal.

    image363

    Faksimile: Aftenposten

    Aftenposten har i en serie artikler påvist at utbyggingen av norsk jernbane går i damptog-fart. Politikerne vedtar den ene storstilte planen etter den andre, men når høsten kommer og statsbudsjettet skal snekres sammen, ender planene med småpenger til jernbaneutbygging.

    Resultatet er at det i år tar lengre tid med toget til Vestfold enn det gjorde for tjue år siden, og at land som Sveits - som har satset offensivt - har en langt større del av persontrafikken på skinner enn oss.

    - Vi må tenke helt nytt om finansiering av jernbane. Med dagens overføringer over statsbudsjettet er det ikke mulig å få til noe, sier Trond Helleland (H) i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité til Aftenposten.

    I årets statsbudsjett fremstilte regjeringen satsingen på jernbane som noe storslått. I virkeligheten økte man investeringen i linjenettet med 120 millioner kroner. I denne sammenheng blir det småpenger.

    Les bloggen: Det går aldri et tog.

    Det er nettopp denne manglende satsingen som får Høyre-representant Helland til å gjøre felles sak med Arbeiderpartiets Torstein Rudihagen og Irene Johansen:

    - Vi må ta jernbanen ut av statsbudsjettet og finansiere en satsning spesielt, sier Ap-poliitikerne. - Vi trenger prosjektfinansieringer, slik det gjøres i Sverige, der det lånes penger til store prosjekter for å få dem i gang.

    Også SVs Hallgeir Langeland støtte forslaget: - Vi trenger en skikkelig satsing i byområdene for intercity, og for å få til en fremtidsrettet jernbane, med høyhastighet. Det skjer bl.a. nå i Spania og i Argentina, sier Langeland.

    Den tverrpolitiske enigheten om å gjøre noe, er løfterik. Og det er bra hvis man evner å behandle langsiktige investeringer i infrastruktur som noe annet enn å øke driftsutgiftene over statsbudsjettet.

    Med skillet som allerede er mellom NSB og Jernbaneverket, innbyr også løsningen til private investorer. Behold infrastrukturen på statens hender, men la private tilbydere konkurrere om å drive togrutene. Det ville vært en drøm for passasjerene.

    Vingle-Venstre er tilbake

    15.10.2007 @ 09:58
    Venstre gikk til valg for å skaffe Oslo et borgerlig byråd, men kan ende opp med å støtte en varaordfører fra Arbeiderpartiet. Vingle-Venstre er tilbake.

    image361

    Venstre-leder Lars Sponheim snur seg mot venstre.

    Det er et farlig spill med velgernes tillit som akkurat nå pågår mellom partigruppene i Oslo og den sentrale partiledelsen.

    Valgresultatet var som skapt for å få tunge konflikter opp på bordet. I Oslo trengs 30 mandater for å ha rent flertall. De røde (SV, RV og Ap) fikk 27 - mens de blå (Høyre, KrF og FrP) fikk 27. På midten sitter Venstre med fem mandater.

    Situasjonen er som skapt for å gi Lars Sponheim og Siv Jensen noe de skulle sagt.

    Det handler om ordførerkjede og andre verv, men like viktig er det rikspolitiske. Venstre vil på død og liv ikke samarbeide med Frp. Men samtidig ønsker partiet et borgerlig byråd. Dermed vingling, og nå ser Venstre ut til å vingle mot venstre.

    image362

    I Oslo gikk Venstres Ola Elvestuen til valg som borgerlig, men kan ende opp med samarbeid med venstresiden.

    Frp risikerer minst i forhold til egne velgere. Med nær 39.000 stemmer og ni mandater, har partiet et rimelig krav på innflytelse og lederverv. Hvis de igjen får døra i ansiktet, kan forbitrelsene blant velgerne lett øke deres lojalitet til outsiderpartiet.

    For Venstre er det annerledes. Partiets historie med vingling mellom høyre og venstre var en ulykke. Nå har partiet vært stabil på borgerlig side lenge og i år fikk det mange borgerlige protestvelgere. Hvis velgerne oppfatter at takken er å støtte venstresiden, får Lars Sponheim & co en blåmandag ved neste valg.

    Lars Sponheim har allerede stengt døren ettertrykkelig for Frp ved et borgerlig flertall ved neste stortingsvalg.

    Politikk har alltid vært et spill om makt, hvor man både må være prinsippiell og pragmatisk.

    I Oslo-politikken er det påfallende hvor mye bedre SVs Knut Even Lindsjørn og Aps Rune Gerhardsen har spilt sine kort. Etter valgnederlaget satt de begge med dårlige kort på hånden i forhold til det borgerlige flertallet.  Hvis de nå ender opp med varaordfører og en taktisk samarbeid med Venstre om fordeling av verv, er det bare å gratulere.


    PS, klokken 15:47 mandag 15. oktober:

    Kaoset i Oslo-politikken fortsetter: Det blir ingen avtale mellom Ap, SV og Venstre i Oslo om fordeling av ordførervervet og komiteeledere. Dermed er det fortsatt helt uavklart hvem som blir ny ordfører i Oslo, melder TV 2 Nyhetskanalen.


    Åpne skattetall er bra

    12.10.2007 @ 09:20

    I dag kan du sjekke din egen ligning, men også hva naboen, sjefen og din nærmeste kollega tjener. I stedet for å syte over snoking bør vi glede oss over at Norge her er et foregangsland.


    image359

    I år er den fremste syteren administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen: - Hva den enkelte skattyter tjener og betaler i skatt, er utelukkende et forhold mellom skattebetaler og skatteetaten. Dette er ikke en sak for naboer eller andre nysgjerrige tredjepersoner, mener han.

    (Du kan lese hele argumentasjonen her).

    Jeg er grunnleggende uenig med Stordrange. Hva den enkelte skattyter tjener og betaler i skatt, er et offentlig anliggende. Skattesystemet er ikke en teoretisk størrelse. Hvordan det faktisk virker, handler nettopp om hvordan skatten slår ut for deg, naboen, dine kolleger og de aller rikeste.

    Jeg mener også så mye åpenhet som mulig om økonomiske forhold er et gode fordi det får økonomien til å virke bedre. Et fritt marked forutsetter at aktørene har all informasjon. For meg blir det underlig når talsmenn for økonomisk frihet vil begrense innsynet i hvordan økonomien og skattesystemet fungerer.

    Hva kan vi så bruke skattetallene til?

    Det åpenbare svaret er å sjekke sin egen ligning.

    Men det store flertall kikker i ligningstallene for å undersøke hva andre tjener, har i formue og betaler i skatt. Av disse tre tallene er formuetallet - som ofte får størst oppmerksomhet i avisene - det dårligste tallet. Formuetallet som står i ligningen er ofte bare en brøkdel av den virkelige formuen.

    Du kan sjekke det selv. Sammenlign for eksempel tallene fra Kapitals 400 rikeste (som er gode anslag for hva folks reelle formue er) - med tallene du får ut fra ligningen.

    Skattesøket finner du her.

    Ved enkle tastetrykk vil du finne at mange av landets aller rikeste betaler svært lite i skatt.

    Inntektstallene kan også være lite nøyaktige, men hvis ikke det er snakk om store formuer eller kapitalinntekter, vil tallet være nærmere sannheten. Sjekk for eksempel hva dine kolleger eller sjefen din tjener.

    Et lite tips: Nettavisen har laget en kalkulator som beregner hva den virkeligen lønnen er. Kalkulatoren stemmer godt hvis det er snakk om normale lønnsmottakere.

    image360
    I eksempelet ser du at ligningstallet er 553.000 i inntekt, mens vår kalkulator anslår lønnen til 1,4 millioner kroner.

    Det kan gi deg god ammunisjon til neste lønnsoppgjør.

    Moral ut, milliarder inn forts.

    11.10.2007 @ 08:33

    Ifølge Dagbladet er NRKs sendetid verdt 360 millioner kroner i markedsføringen av Keno og andre spill fra Norsk Tipping.

    image358

    - Sentetiden til Keno alene på tre minutter hver dag vil være verd rundt tre millioner kroner brutto i uka, sier Nils Røang i mediebyrået Red Media til Dagbladet.

    Keno-markedsføringen er altså verdt rundt 150 millioner kroner i året. I tillegg kommer markedsføring av andre Norsk Tipping-spill, noe som beslaglegger 54 minutter i uka - eller en verdi på rundt 7,5 millioner kroner per uke, ifølge Røang.


    Også Lotteritilsynets ukritiske aksept av Keno får kritikk i dag:

    Norske myndigheter lyver når de sier at Keno ikke er et problemspill i Sverige, hevder svenske organisasjoner som jobber med spilleavhengighet overfor P4

    Moral ut, milliarder inn

    10.10.2007 @ 19:35
    Et nytt statlig pengespill markedsført på NRK er det siste Norge trenger. Kulturminister Trond Giske vil stå igjen med det moralske ansvaret for å ha skapte mange nye spilleavhengige.

    image357

    Trond Giske tvangsinnfører pengeautomater og åpner for et nytt pengespill markedsført gjennom NRK. Foto: Guri Dahl.


    For fire år siden ble pengespillet Keno forbudt her i landet. I dag ble spillet åpnet igjen. Forskjellen er at overskuddet nå går til staten. Likheten er at spillet fortsatt vil bidra til at enkeltmennesker spiller bort store beløp.

    Dagens vedtak fra Kulturdepartementet innebærer at det blir fritt frem for NRK og Norsk Tipping å lansere et spill som årlig lopper svenske spillere for 1,3 milliarder svenske kroner.

    Lotteritilsynet, som er en nitid regelrytter i sin overvåkning av private aktører i Norge og utlandet, slipper all kritisk sans når det gjelder det nye statlige pengespillet.

    Saksbehandlingen er utført av informasjonssjefen (!). Han bruker halvåret vi nå har fred for pengespillautomater (de skal som kjent inn igjen fra nyttår) som et argument for å starte Keno.

    Informasjonssjef Rune Timberlid får seg til å skrive at tidspunktet "for å introdusere eit nytt talspel som Keno er såleis gunstig med tanke på den totale pengespelmarknaden her i landet".

    (Les brevet fra informasjonssjef Rune Timberlid her).

    Argumentet er syltynt. I virkeligheten blir Keno lansert samtidig som tusenvis av nye pengespillautomater vil bli rullet ut her i landet - mot mer enn 200 kommuners vilje.

    Pengeautomatene blir tvunget på 200 kommuner som har sagt nei. Også her var Lotteritilsynet en støttespiller for statlige milliardinntekter, mens både spilleavhengige og eksperter på spillavhengighet advarte sterkt.

    Med støtten til Keno virker Lotteritilsynet som mer oppfatt av å forsvare statens milliardfortjeneste på sitt monopol på pengespill, enn av å verge de spillavhengige.

    NRKs rolle er en sak for seg. Den såkalte reklamefrie fjernsynskanalen stiller altså beste sendetid til rådighet for å markedsføre et pengespill.

    - Dette spillet har jeg spilt en del på spilleautomat, og det bør ikke komme på tv, sier Karl Tonny Kvernmo i Landsorganisasjonen mot spilleavhengighet, LOMS, til NRK.

    - Dobbeltmoral, sier lederen i Pårørendeforeninga for spilleavhengige.

    Både pengeautomatene til Norsk Tipping og Keno på NRK vil gi milliardoverskudd, men pengene vil komme fra mange personer som får store personlige problemer.

    Det blir som å glede seg over overskuddet til Vinmonopolet.

    Det går aldri et tog

    09.10.2007 @ 08:42

    Halve Norges befolkning bor mellom Oslo og Lillehammer, Skien og Halden. Samtidig liker den rødgrønne regjeringen jernbanen. Hvorfor er det da helt umulig å få bygget et jernbanenett?


    image355

    Det går alltid et tog, men ikke i statsbudsjettet. Foto: Stig Martin Solberg.

    Norsk jernbanedebatt har alltid vært preget av luftslott - som Nord-Norge-banen - og desto mindre av å bygge jernbaner der folk faktisk bor. Det er en av årsakene til at det tar lengre tid med toget til Sandefjord i dag enn på 70-tallet.


    Det mangler ikke på planer og gode ord, og alle som kjenner noen som pendler for eksempel fra Fredrikstad til Oslo med jernbanen, vet hvilke forbedringer som trengs. Aller viktigst er flere parallelle spor ut fra Oslo for å fjerne flaskehalsene som ødelegger for hurtighet og pålitelighet.


    I statsbudsjettet er det ingenting som tyder på at regjeringen har forstått tegningen eller at man akter å gjøre noe med situasjonen. De øker riktignok investeringene i linjenettet med 120 millioner kroner, men det er småtteri i denne sammenheng. Omtrent like mye som å bygge et rockemuseum i Trondheim.


    image356


    Det mest imponerende med samferdselsminister Liv Signe Navarsetes jernbanesatsing er selvskrytet i pressemeldingene. Påplusningen på investeringene med 5,.4 prosent omtales om "eit historisk høgt nivå for satsing på infrastrukturen til jernbanen".

    De tror det neppe selv engang!

    Problemet for NSB er at selskapet snart må få rom for å være offensive, i stedet for å forsvare gamle linjer og forsinke omstillingen. Høyhastighetstog mellom Oslo og Stavanger, Bergen og Trondheim er et gigantisk nasjonalt løft , og reisetiden må mer enn halveres for å gjøre tilbudet attraktivt. Samtidig blir konkurrentene stadig bedre. Veiene forbedres og flyene går oftere.

    Da er intercitytog på Østlandet et mye sikrere kort. Befolkningssentraene ligger stort sett som perler på en snor, og det bor altså 1,9 millioner mennesker i fylkene som jernbanen mellom Oslo og Lillehammer, Skien og Halden går gjennom. Med reisetider ned mot en time vil jernbanen være den overlegent beste transportformen.

    Men da trengs mer politisk vilje enn fattige 120 millioner kroner.


    Redd for Kristin Halvorsen?

    07.10.2007 @ 17:55
    Etter å ha levert et intetsigende statsbudsjett, har de rødgrønnes venstreside begynte å flørte med tanken på nye skatteskjerpelser. Men hvem er redd for SV og Kristin Halvorsen?

    image354

    SV og Kristin Halvorsen vil gå til valg på høyere skatter. Det tar neppe nattesøvnen fra så mange. (Foto: Lise Åserud, Scanpix)

    De høytlønte kan ikke klage på annet enn at de er oversett i årets budsjett. Skatteopplegget for inntekter har ingen forandringer av betydning.

    Men så er det ingen grunn til økte skattesatser heller. Vi er inne i den sterkeste vekstfasen siden 1070-tallet, ledigheten er nesten borte, rentene er til å leve med, norsk eksportindustri går bra og vi har 77 milliarder oljekroner å pøse inn i budsjettet for å finansiere nye offentlige tjenester.

    Alt i alt er det et nokså nøkternt budsjett i forhold til hva man kunne frykte fra Kristin Halvorsen. Hun øker bruken av oljepenger med 5,4 milliarder kroner, men holder seg godt innenfor handlingsregelen. Og selv om budsjettet fyrer opp under en allerede opphetet økonomi, er det få virkelig sjokkerte økonomer som har kommentert budsjettet.

    Ganske bra altså, men ikke for SVs venstreside. Der kvesses nå kvivene for det store oppgjøret om økte skatter.

    image353

    Ingen høytlønte trenger sove urolig etter årets forslag til statsbudsjett. (Kilde: Finansdepartementet)

    Selv Kristin Halvorsen åpner nå for at Soria Moria-erklæringens løfte om ikke å øke skattene utover 2004-nivået må vurderes på nytt, og mener det er "en redelig politisk debatt å ta om skattenvået bør økes". (Dagsavisen).

    SVs sosialpoltiske talskvinne Karin Andersen  mener det er "veldig viktig å ta opp igjen debatten om skattenivået".

    - I den voldsomme høykonjunkturen vi har nå, er skatt et viktig virkemiddel til å begrense det private forbruket og skape mindre forskjeller, sier hun til Dagsavisen.

    SVs parlamentariske leder Inge Ryan vil også skjerpe skattetrykket.: - Ja, det er det ingen tvil om.

    Tankegangen er at det er en viss mengde ressurser å bruke, og de pengene som forbrukes av de rike eller de høytlønte, går på bekostning av offentlig forbruk eller forbruk hos de med dårligere råd.

    Logikken er ikke helt klar, ettersom de offentlige utgiftene øker sterkt i en høykonjunktur og statsbudsjettet og Statens Pensjonsfond går med et overskudd på 344 milliarder kroner til neste år - og vi vil ha rundt 2.600 milliarder kroner på bok i utlandet.

    Det er vanskelig å se at man må flå de rike eller høytlønte for eksempelvis å kunne øke sosialhjelpsatsene eller ta et krafttak for miljøet.
     
    De spe skrikende fra venstresiden er mest symbolikk. Etter årets katastrofevalg for SV og etter to år som en høyst ansvarlig finansminister; hvem er redd for Kristin Halvorsen?

    Oljepenger lukter

    04.10.2007 @ 08:37

    De som tror at Statoil og Hydro har skaffet seg oljefelt i land som Iran, Angola, Nigeria og Libya uten å betale mellommenn, er rørende naive.

    image352
    Nesten for snille for denne verden: StatoilHydros Helge Lund (t.v) og Eivind Reiten.

    Den moralske indignasjonen over avtalen Saga Petroleum inngikk i 1996 i Libya, er ikke overraskende. Norge og nordmenn har alltid sett på seg selv som noe litt mer moralsk og anstendig enn resten av verden.

    Min påstand er at så godt som ingen av Statoil og Hydros tidlige utenlandssatsinger vil tåle dagens lys hvis man gjennomgår alle utbetalinger til lokale mellommenn og "underleverandører".

    Når Statoil ble tatt for bestikkelser i Iran, kan man tro at dette var noe særnorsk og spesielt for Statoil. Eller man kan tro at utbetalinger til konsulenter som var nærstående regimets ledere var utbredt.

    Eller vi kan ta to afrikanske land: Statoil har et omfattende engasjement i Nigeria - et gjennomkorrupt og voldelig, udemokratisk land - og Hydro har vært engasjert i Angola, et land som har vært i en sammenhengende borgerkrig i nesten 30 år.

    Selv bistandsarbeidere forteller at de må bestikke lokale myndigheter for å få lov til å gi bort penger til de fattige.

    Noen som tror at oljelisenser deles ut etter norske spilleregler i Nigeria eller Angola?

    For å sitere Wikipedia (om Nigeria): "År med militærstyre, korrupsjon og vanstyre har satt tilbake den økonomiske aktivititeten og produksjonen i Nigeria og fortsetter å gjøre det, til tross for gjeninnføringen av demokrati og den etterfølgende økonomiske reformen".

    (Les artikkelen om Nigeria her, og Angola her).

    Den konkrete Libya-saken stammer altså fra Saga Petrolum fra midten av 90-tallet, og er en klassisk betaling av kommisjon til mellommann. Hydro fikk avtalen i fanget da de kjøpte Saga i 1999, og de avviklet Libya-avtalen straks den kom på bordet.

    Hvis man nå virkelig vil komme til bunns i forhistorien til StatoilHydros utenlandsengasjementer, anbefaler jeg at man setter utenforstående revisorer til å gjennomgå etableringene i Angola, Iran, Nigeria, Vietnam (Statoil - nå solgt), Kina, Indonesia, Russland og Aserbaidsjan.

    Kall gjerne prosjektet Pandoras Eske. For de som lurer på hvorfor, er svaret her.


    Dårlige betalere, gode penger

    21.09.2007 @ 09:17

    Norge er et eldorado for pengeinnkrevere. Folk med dårlig råd er en gullgruve for en inkassobransje som opererer med skyhøye satser - med statens velsignelse.

    image350

    Kypros-baserte John Fredriksen tjener grovt på dårlige betalere.

    Fremst i bransjen står skipsreder John Fredriksen, pt med pass fra Kypros. Med 40 prosent av Aktiv Kapital kunne han legge bak seg et annet kvartal med 125 millioner kroner i overskudd etter skatt

    Nesten hver tredje krone som kreves inn ender på bunnlinjen. Det er en margin som nesten alle andre bransjer kan misunne dem.

    Årsaken er blant annet de norske inkassosatsene, det vil si hvor mye bransjen kan ta for å sende brev, purre og behandle kravene. Satsene settes årlig av Justisdepartementet i den såkalte inkassoforskriften.

    Her er en god oversikt over dine rettigheter i inkasso.

    Litt polemisk kan man altså si at det er den rødgrønne regjeringen som gjør det mulig for John Fredriksen og de andre pengeinnkreverne å tjene seg søkkrike på dårlige betalere.

    En fersk undersøkelse fra Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) viser at norske pengeinnkrevere får mye bedre betalt enn kollegene i Sverige og Danmark.

    image351

    Tabellen viser at et krav på 5.000 kroner fort vokser til en gjeld på over 11.000 kroner hvis man først havner i inkassobyråets klør. Og det er det veldig mange som gjør.

    Statistikk fra Kredittilsynet viser at det i fjor ble behandlet 3,8 millioner inkassosaker her i landet, og at fordringsmassen er på hele 43,7 milliarder kroner. Veksten er kraftig fra år til år, og slik har det vært i en årrekke.

    Den rødgrønne regjeringen lovet å avskaffe fattigdommen før de ble valgt, og har siden justert det ned til at de skal redusere fattigdommen. Et sted å begynne er inkassosatsene.




    Redernes krokodilletårer

    20.09.2007 @ 09:59
    Aviser langs hele kysten er full av tårer og tenners gnissel for de stakkars skipsrederne. Nå er de så bitre at de vil flytte fra landet og ødelegge hele vår maritime næring.

    image348

    Skal skipsreder John Fredriksen få ettergitt Smedsvigs skattegjeld på en milliard kroner?

    Argumentasjonen er selvsagt syltynn. Norske rederier kjøper varer og tjenester over hele verden, og de kjøper ikke pumper fra Frank Mohn eller meglertjenester fra Fearnleys som ledd i en nasjonal dugnad.

    Shipping er en internasjonal virksomhet med høy konkurranse mellom rederier, meglere og leverandører - og det gis ikke ved dørene. Frykten for at rederiene skal flagge ut og boikotte Norge er ubegrunnet.

    Shipping er en nådeløs internasjonal bransje, med sterk konkurranse mellom rederier, meglere og leverandører. Ingen bygger båt i Norge hvis den er vesentlig dyrere enn å kjøpe den andre steder. De fleste analysene som beskriver det såkalte "maritme cluster" er kjøpt og betalt av næringen selv.

    At 100.000 arbeidsplasser skal være avhengig av tidenes skattegave til norske rederier, tar jeg med en klype salt.

    Et mer relevant spørsmål er om Norge skal gi en skattegave på en milliard kroner til Kypros-baserte John Fredriksen, som eier Smedvig?

    Redernæringen forsøker nå å innbille folk at de er lovet evig skattefritak fra politikerne. Sannheten er at de siden 1996 har fått skyve skatten foran seg. Ingen har lovet dem noe som helst om hva som ville skje når ordningen ble avviklet.

    image349

    Faksimile: Bergens Tidende.

    Blant rederne som nå stilles opp for å sanke sympati er Ellen Forland (81) - verdens eldste aktive offshorereder. Ifølge gårsdagens Bergens Tidende har hun "brukt sine siste penger til å bygge to skip ved BMV. Nå kan hun bli tvunget til å selge skip for å betale skattegjelden".

    Forland har altså brukt dine og mine penger (skattegjelden) som egenkapital og kjøpt flere skip enn hun reelt sett har råd til. Nå blir ikke skipene senket om hun må betale gjelden, enten må hun refinansiere gjelden - eller så må hun selge dem.

    Skipene vil fortsatt trenge sjøfolk og utstyr, selv under eventuelle nye eiere.

    I dag har rederne 20 milliarder kroner i skattegjeld, og de pengene vil nå bli krevd inn. Ikke alle pengene, vel å merke. Bare to tredeler, og rederne får ti år på seg til å gjøre opp gjelden. For de aller fleste rederiene er det mer en nok rom til å områ seg, og trøsten får være at de nå får et nytt skatteregime uten skatt av betydning overhodet.

    Får jeg - og andre norske lønnsmottakere - samme ordning, lover vi ikke å sutre!

    Bilistene betaler regningen

    18.09.2007 @ 08:57
    Hvis du ergrer deg over bilistene, kan det være en trøst: De er den første gruppen i Norge som er såkalt karbonnøytral. Klimaendringene er ikke norske bilisters skyld.

    image346

    Bilistene er karbonnøytrale, viser tall fra NHH.

    Såkalte grønne avgifter høres alltid bra ut, men kynikerne hevder at de som regel kun er fiskale - det vil si at de egentlig er innført for å gi mer penger i statskassen.

    En slik avgift er CO2-avgiften på bensin, som ble innført i 1991. Bilistene betaler i dag 80 øre per liter bensin, og det er ifølge NHH-professor Terje Hansen mer enn nok til at bilistene samlet er karbonnøytrale.

    I et innlegg i Dagens Næringsliv har professoren regnet på avgiften: For 80 øre kan staten kjøpe CO2-kvoter for temmelig nøyaktig dobbelt så mye som bilen slipper ut.

    image347

    NHH-professor Terje Hansen har regnet ut at bilistene betaler dobbelt så mye i avgifter som det som trengs for å kjøpe CO2-kvoter. Foto: NHH.

    - Satt på spissen kan man altså med en viss rett hevde at forurensningen som norske bensindrevne biler forårsaker, er miljøfremmende fordi ett tonn økte CO2-utslipp i Norge kan motsvares av to tonn reduserte CO2-utslipp i resten av verden, skriver Terje Hansen.

    Regneeksempelet er interessant fordi det illustrerer to forhold meget bra:

    * Bensinavgiften som totalt innbringer 1,4 milliarder i statskassen, brukes ikke til å kjøpe CO2-kvoter.
    * Kvotekjøp-argumentet kan lett bli en sovepute som forhindrer rensetiltak og annen adferdsendring her hjemme.

    Oppslutningen bak grønne avgifter blir liten hvis ikke man ser en klar sammenheng mellom det som betales inn og formålet. Et rimelig krav er at samtlige penger som CO2-avgiften innbringer faktisk brukes til å kjøpe CO2-kvoter eller til andre klimagass-reduserende tiltak - og at det blir synliggjort i Nasjonalbudsjettet eller andre offentlige dokumenter.

    En annen klar konklusjon er at vi ikke kan gjemme oss bak "klimanøytralitet" så lenge våre faktiske utslipp bare øker og øker. Kjøp av kvoter er vel og bra, men de erstatter ikke behover for at vi aktivt forsøker å redusere våre egne utslipp.

    Der har Norge langt igjen.

    Storbyene kveles av biler

    17.09.2007 @ 09:50
    Biltrafikken inn til de største byene bare vokser og vokser. Heller ikke ved dette kommunevalget maktet politikerne å sette kollektivtransport og miljø på dagsorden.

    image345

    Trafikken inn og ut fra Bergen i rushtiden har økt med 38,7 prosent siden 1990, opplyser Statens Vegvesen til VG.

    Tallene stemmer med erfaringene fra de andre storbyene:

    - I Oslo og Akershus har trafikken økt med henholdsvis 25 og 48 prosent siden 1992.
    - Stavanger kan rapportere om 35 prosents vekst over Auglendshøyden.
    - Kristiansand  har 30 prosents vekst østfra.

    Dette skjer til tross for at politikere fra de fleste politiske partier ønsker å redusere biltrafikken, og til tross for at man vet endel om hvilke tiltak som faktisk virker:

    * Færre parkeringsplasser i sentrum
    * Flere avganger med kollektivtransport

    - Kapasitetsgrensen er nådd på flere veier, sier Harald Granrud ved Statens vegvesen til VG. Ifølge avisen forklarer ekspertene utviklingen med "flere matpakkekjørere, sterk vekst i bilparken, flere handels- og fritidsreiser, og økt tungtrafikk".

    Statens vegvesen legger frem tall for 16 målestasjoner for rushtrafikken inn til storbyene, og bare ett eneste sted er det nedgang de siste fire årene: Mosseveien inn til Oslo. Der er forklaringen at veien er så full at det rett og slett ikke er plass til flere biler, så folk kjører rundt.

    image344

    For å bekjempe biltrafikken på Manhattan vedtar politikerne straffeavgift.

    Verken bedre sykkelveier, færre parkeringsplasser eller flere buss- og trikkavganger var valgkamptema i år. Den eneste saken som nærmet seg gjaldt debatten om de rødgrønne var for eller mot rushtidsavgift. Den saken turte som kjent ikke SV kjøre, og etterpå klaget de over at miljø ikke var heftig nok debattert i valgkampen.

    Sannheten er at vi ikke kan leve med enorm trafikkvekst av matpakkekjørere, men dessverre også at det krever politisk mot å gjøre noe med det.

    Foreløpig er det mest fagre ord.

    Udramatisk?

    13.09.2007 @ 10:41

    Tre av de profesjonelle styremedlemmene i Norsk Hydro trekker seg i protest mot statens detaljstyring av selskapet. - Udramatisk, svarer næringsministeren.

    image342

    Næringsminister Dag Terje Andersen mener det er udramatisk at Hydro-styret sprekker.

    Store norske internasjonale selskaper som Telenor, Statoil og Hydro ønsker egenkapital og kompetanse fra utlandet. Men for å tiltrekke seg profesjonelle styremedlemmer eller penger fra utenlandske investorer må man garantere at Norge følger normale spilleregler.

    Mange utlendinger føler at næringsminister Dag Terje Andersen brøt disse spillereglene med sitt hardkjør mot Hydro-styret som endte med at Jan Reinås i praksis ble presset ut.

    Et profesjonelt styre finner seg ikke i å bli detaljstyrt av en enkelt aksjonær. Spesielt ikke når det til og med er ulovlig. Profesjonelle styremedlemmer godtar ikke å bli nikkedukker i et politisk spill, og derfor trakk tre av Hydros styremedlemmer seg.

    image343

    Faksimile: NA24.

    I en pressemelding fra Norsk Hydro heter det at styremedlemmene Håkan Mogren, Lena Olving og Kurt Anker Nielsen ikke ønsker å la seg gjenvelge. Dette er primært fordi "de er sterkt kritiske til den norske statens vurderinger relatert til styrets avvikling av Hydros opsjonsprogram".

    - Udramatisk, er kommentaren fra næringsministeren.

    I en pressemelding sier Dag Terje Andersen at det var nødvendig for staten å ha en klar holdning til opsjonsprogrammet (les pressemeldingen her).

    Det er vel og bra, men det er synd at ikke hovedbudskapet går hjem i Næringsdepartementet:

    Ingen bestrider statens rett til å være imot opsjonsprogrammer, men det er et rimelig krav at staten følger spillereglene for selskapsstyring.

    Styremedlemmene har all grunn til å føle seg misbrukt i et politisk spill når hovedeieren har sjanglet fra grøft til grøft i opsjonssaken:

    * Den forrige Stoltenberg-regjeringen hadde aksjemakten i Hydro da opsjonsprogrammet ble vedtatt i 2001.
    * Næringsdepartementet har vært solid informert om opsjonsutviklingen hvert eneste år siden.
    * Dag Terje Andersen ble informert om avviklingen før den ble gjennomført.
    * Da det ble kritikk mot ordningen, valgte man å presse ut Hydros styreformann.

    Det skal bli spennende å se om noen flinke folk med integritet ønsker å sitte i Hydro-styret før næringsminister Dag Terje Andersen forstår at denne håndteringen har vært håpløs.


    Den store rederbløffen

    12.09.2007 @ 11:41
    Norges rikeste og beste pressgruppe - skipsrederne - forsøker seg på en bløff for å snike seg unna en skatteregning på 20 milliarder kroner. Spiller de for høyt denne gangen?

    image340

    Rederne kan ta med seg formuen til utlandet, men først vil de rødgrønne innkreve 20 milliarder i skatt. Foto: Rederiforbundet.

    Stikk i strid med mange forhåndstips (også mitt) stod den rødgrønne regjeringen på sitt ønske om å kreve inn de 20 milliarder kronene som norske rederier har bygget opp i skattegjeld.

    Dette er gjeld som har oppstått fordi rederne siden 1996 ikke har betalt skatt på overskudd de har latt bli i selskapet. Først når pengene skulle utbetales, ventet 28 prosent vanlig selskapsskatt.

    Redernes kontoer har vokst seg store under dette skatteamnestiet, og næringen har tatt for gitt at de ville kunne skyve skatten foran seg til evig tid.

    Men her har de gjort opp regning uten vert. Nå forlanger næringsminister Dag Terje Andersen at rederne betaler 2/3 av regningen i løpet av de neste ti årene, og betaler rundt 1,4 milliarder kroner årlig i skatt.

    Norges Rederiforbund har alltid vært blant landets beste lobyister, og de har tradisjonelt hatt godt grep på Arbeiderpartiet. I disse dager svinger forbundet seg opp til de store høyder:

    - Regjeringens forslag (..) er et grunnleggende tillitsbrudd, skriver Rederiforbundet, og hevder at "Regjeringen konfiskerer norske rederiets overskudd".

    Trøsten får være at rederne for fremtiden slipper å betale skatt og at de kan ta pengene rett ut av selskapet og inn i egen lomme. Den eneste bekymringen blir en tonnasjeavgift på 0,6 prosent av driftsoverskuddet.

    For fremtiden skal altså rederiene betale 30 millioner kroner i skatt tilsammen for et overskudd som følgelig ligger på rundt 5.000 millioner (fem milliarder) kroner, ifølge Finansdepartementets utregninger.

    Den foreslåtte tonnasjeavgiften ligger garantert betydelig under det næringen årlig legger igjen for vin og gode måltider over norske restaurantbord.

    Rederinæringen kan altså glede seg over fremtidig skattelykke, men mye vil ha mer, og nå forsøker de å vri seg unna skatteregningen de har bygget opp siden 1996.

    image341

    Rederiforbundets Marianne Lie spiller høyt.

    - Det er galt å si at rederiene har en skattegjeld. Når rederiskatten ble innført i 1996 var det ikke hensikten at overskuddet i rederiene skulle beskattes dersom skipsfartsvirksomheten var i Norge og overskuddet ble brukt til å utvikle selskapet og norske arbeidsplasser, hevder Rederiforbundet.

    Dessverre for Rederiforbundet er de alene om å huske dette. Finansavisen har i dag gjennomgått de daværende stortingsdokumentene om den nye rederibeskatningen, og det står ikke et eneste sted at rederne aldri skulle betale skattegjelden sin.

    De rødgrønne står altså fast på kravet om at de 20 milliardene i skattegjeld skal innbetales, men nå skal saken gjennom Stortinget. Fortsatt er det mulig at flertallet bøyer av og gir næringen overgangsordninger som i praksis fjerner skatten.

    For flertallsregjeringen er det kystrepresentantene til Arbeiderpartiet og Senterpartiet som er det svakeste leddet.

    Begge parter spiller høyt, men det vil være historisk nytt om det blir statsminister Jens Stoltenberg som til sist sitter igjen med potten.

    Katastrofevalget

    10.09.2007 @ 23:35
    SV-leder Kristin Halvorsen må være den eneste i landet som ikke ser valgresultatet som en "aktiv smekk" fra velgerne. Sannheten er at over 100.000 velgere har vendt partiet ryggen de siste fire årene.

    image339

    SV og Kristin Halvorsen har mistet nesten halvparten av velgerne.

    - Dette er ikke en aktiv smekk, men en passiv advarsel fra velgerne, sa Kristin Halvorsen på SVs valgvake.

    Det er nok dessverre for henne mer en fager drøm enn realisme. Med et valgresultatet som nærmer seg halvparten av de 12,4 prosentene partiet oppnådde ved forrige valg, ligner det kraftig på en knallhard smekk.

    Lokalpolitisk er valget en strålende seier for høyresiden i storbyer som Oslo, Bergen og Stavanger - og Høyre/Frp drar med seg solide resultater fra mellomstore byer som Drammen, Tønsberg og Sandefjord.

    - Vi er Martin Kolberg en stor takk skyldig, sa Høyres Per-Kristian Foss på partiets valgvake.

    - Han sa på forhånd at valget var en folkeavstemning om den rødgrønne regjeringen, og den folkeavstemningen har de tapt med glans.

    (Se oppdaterte valgresultater her)

    Det er selvsagt tidlig å gjennomanalysere valgresultatet. Men det er lite som tyder på at skattesaken til Per Ditlev-Simonsen har fått stor betydning. Den lave valgdeltakelsen (i skrivende stund 55 % - rekordlavt siden 1920-tallet) tyder på at de rikspolitiske sakene som har dominert valgkampen ikke har engasjert lokalvelgerne.

    Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjør et godt valg, tross normal slitasje ved å sitte i posisjon. Den stygge medfarten for SV tyder på at velgerne straffer partiet for ikke å ha fått nok gjennomslag i regjeringen.

    Dessuten var Jens Stoltenberg strategisk mesterlig da han ga SV ministerposter på kjernesaker som finans, miljø og skole- og oppvekst. Når partiet selv har ansvaret, er det begrenset hvor kritiske man kan være.

    Valgets store vinner er Venstre, men det er også liten tvil om at Høyre har kjempet godt i motgang og reddet i land et valgresultat som partiet må være særdeles fornøyd med.

    Det mest spennende med valgresultatet er hva det får å si for den rødgrønne regjeringen, og ikke minst for det indre klimaet i SV. Spørsmålet er om en gryende misnøye med å sitte i posisjon uten å få gjennomslag får næring etter det som må tolkes som en kraftig smekk fra velgerne.

    Hemmelig avlytting

    04.09.2007 @ 08:11
    Flere av partene i den dramatiske kampen om Kværner fryktet at de ble telefonavlyttet. Nå må kortene på bordet slik at alvorlige påstander ikke blir hengende i luften.

    image337

    Kjell Inge Røkke avviser at han stod bak ulovlig avlytting. Foto: Per Evland, NA24.

    TV 2 Nyhetene brakte i går nyheten om at aksjefondsselskapet Odin fryktet at de ble overvåket, og at deres mistanke - ifølge en hemmelig politirapport - gikk mot Aker og Akers hovedeier, Kjell Inge Røkke.

    - Bare tull, sier Kjell Inge Røkke, ifølge VG.

    Samtidig kommer flere parter på banen og hevder at de ble telefonovervåket og utsatt for datainnbrudd. Tunge kriminelle miljøer kommer med trusler mot TV 2-ansatte og politiet for å få dem til å legge bort saken.

    Dette er hovedingrediensene i den dramatiske saken som kan sette kampen om Kværner i et helt nytt lys.

    Les mer om saken her.

    Kværners ferd mot undergangen høsten 2001 åpnet for en av de heftigste kampene i norsk næringsliv noensinne.

    På den ene siden stod Kværners ledelse med Kjell Almskog i spissen og med Odin-fondene som viktig økonomisk støttespiller.

    Men Kværner var beleiret av Kjell Inge Røkke og Aker. Inn fra sidelinjen kom russiske Yukos og den nå fengslede russiske oljeoligarken Mikhail Khodorkovskij.

    Kværner trengte milliarder av kroner for å holde skuta flytende, og både Røkke og Khodorkovskij stod klar til å plyndre byttet. Det var en klassisk høk-over-høk-situasjon hvor en rekke advokatfirmaer, finansielle rådgivere, banker og investorer var med - og hvor god informasjon kunne være verdt gigantbeløp.

    Følgelig var det mange parter som kunne ha god grunn til både å avlytte andre og føle seg avlyttet. Blant disse var Yukos norske rådgiver, ProCorp.

    image338

    I boken "Da Røkke tok Kværner" fortelles at ProCorp måtte bytte datasystem og mobiltelefoner fordi de fryktet å ha blitt utsatt for datainnbrudd og telefonavlytting. Mistanken dengang gikk mot Russland.

    For å gjøre røverhistorien komplett skal det nevnes at Yukos-eier Khodorkovskij senere kom på kant med Russlands president Putin, og at han nå sitter fengslet for angivelige skatteunndragelser.

    Khodorkovskij mener meg politisk forfulgt, les hvorfor her.

    Politirapporten som TV 2 Nyhetene offentliggjorde forteller at Odin mistenkte Aker og Kjell Inge Røkke, men i løpet av det første døgnet etter avsløringen har både politiet og Odin trukket tilbake påstandene.

    Men det står likefullt klart at Odin gjorde konkrete undersøkelser for å avdekke om styrerommet deres var avlyttet, og at informasjonen har kommet politiet for øre. Det er også et faktum at episoden står nevnt i en hemmelig politirapport.

    Det er heller ingen tvil om at Odin - som støttespiller for Kværner - spilte en nøkkelrolle i kampen om Kværner, og at den som visste hva Odin tenkte og visste hadde et langt forsprang i å sikre seg Kværner.

    Selv om Kværner senere viste seg å være et gjeldsmareritt Kjell Inge Røkke nok skulle vært foruten, kan hverken han eller Norge leve med påstander om at kampen om Kværner ble avgjort med skitne midler.

    Kortene må på bordet, og det første skrittet er at politiet bidrar til en oppklaring av hva som egentlig skjedde.

    Velgerne gir blaffen

    03.09.2007 @ 09:52

    Har Norge noensinne hatt en kjedeligere valgkamp med større fravær av lokalt sprengstoff? Neppe. Derfor risikerer vi også en historisk lav valgdeltakelse.

    image336
    Konkurrenten tiltrekker seg 1,4 millioner velgere.

    Mens aviser og kringkasting er fulle av valgkampstoff, viser velgerne alle tegn til å gi blaffen. Ved forrige kommunevalg hadde valgnekt-partiet flere tilhengere enn Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti - tilsammen.

    Hele 1,4 millioner velgere holdt seg hjemme, og med 59,3 prosents valgdeltakelse hadde kommune- og fylkestingsvalget i 2003 den laveste valgdeltakelsen siden 1922.

    Årets valgkamp har fortsatt i det samme gamle sporet: Rikspolitikerne overskygger de lokale kampsakene, og i år er kommunevalgkampen fullstendig overskygget av Per Ditlev-Simonsens skattejuks fra 1991, skattetrøbbel i Frps stortingsgruppe (!), kritikk mot KrFs nasjonale leder (!!) og en middag mellom SV-veteran Stein Ørnhøi og jagerfly-lobbyister.

    Les også Kjetil Løseths blogg - Tabbenes valgkamp.

    Når valgkampen overskygges av ikke-lokalpolitiske saker, er det bare rett og rimelig at velgerne gir blaffen. De opplever med rette en enorm avstand mellom sine dagligdagse utfordringer og det politikerne snakker om på tv-skjermen.

    Valgdeltakelsen til kommune- og fylkestingsvalgene har falt jevnt og trutt de siste 50 årene, og fylkestingsvalget nærmer seg nå 50 prosent. Nesten halvparten holder seg altså hjemme, viser statistikken.

    image335
    Det mest spennende er om fylkestingvalget får under 50 % valgdeltakelse.

    Om noen bestemte har skylden kan diskuteres. Men det er en fallitterklæring for et demokratisk system at valgdeltakelsen nærmer seg 50 prosent. Et demokrati som ikke evner å fange opp problemer og konflikter, og få dem kanalisert inn i politikken, vil over tid råtne på rot.

    Derfor er valgdeltakelse et godt termometer for hvor godt demokratiet fungerer, og når 1,4 millioner velgere holder seg hjemme, er det krise.


    The end for 20 Legend

    29.08.2007 @ 08:52
    Ikke var han spesielt rask, ikke var han spesielt teknisk. Men han var alltid hyggelig, imøtekommende og lojal. Ole Gunnar Solskjær har vist generasjoner av fotballspillere hvordan de bør oppføre seg.

    image334

    Ole Gunnar Solskjær har alltid vært seg selv. Det holder. Foto: AFP PHOTO / CARL DE SOUZA ( Scanpix )

    Fotball er en primadonnafabrikk, hvor selv middels spillere får høye lønninger og rask kjendisstatus. Det er lett å ta av, og fotballen har mange eksempler på unge mennesker som ikke har taklet slik medgang.

    Ole Gunnar Solskjær står som et lysende eksempel på det motsatte, og derfor er det trist at karrieren nå er over.

    Det er langt fra Dalabrekka Skole i Kristiansund til Old Trafford i Manchester. Kamper for Clausenengen på Atlanten Stadion er noe annet enn å putte ballen i tyskernes mål i Champions League-finalen i Barcelona i 1999. Ole Gunnar Solskjær har vært seg selv på hele denne ferden. Og det holder.

    Dagens aviser tar avskjed med 20 Legend som var det med en statsleder. Det skyldes selvsagt også hans egenskaper som fotballspiller. Men også andre norske spillere har gjort det bra. Ronny Johnsen spilte for eksempel hele den finalen som Solskjær kom inn og avgjorde.

    Nå kommer midstoppere lett i skyggen av målscorere, men jeg tror det viktigste er at Ole Gunnar Solskjær har spilt seg inn i hjertene våre med sine helt personlige egenskaper:

    - Han har aldri tatt av, og han har alltid tatt seg tid til fansen. Betegnende nok fikk lokalavisen Tidens Krav det lengste intervjuet med Solskjær den dagen han stod i alles fokus.

    - Han har vært målrettet og selvoppofrende, men han var ikke selvutslettende. I forhold til media han han eksempelvis vernet sin familie og han tok fighten med Se og Hør da det var nødvendig.

    - Og ikke minst har han vært utrolig lojal, selv i perioder hvor han slet innbytterbenken i Manchester United vurderte han aldri å bytte klubb tross fristende tilbud fra Tottenham.

    Alle kan score et avgjørende mål, men det er ikke mange i verden som har scoret så mange mål på så lite spilletid over så mange mål som Ole Gunnar Solskjær. Der ligger hans geni på fotballbanen.

    Utenfor banen er det mest imponerende  hvordan han har evnet å bite tennene sammen, gjennomgå mange operasjoner og likefullt ta fatt på lange opptreninger for å konkurrere seg inn på et av verdens beste lag.

    Samtidig glemte han aldri Clausenengen og de han hadde å takke i Kristiansund.

    Det gjør Ole Gunnar Solskjær til 20 Legend.

    Rødgrønne skattelettelser

    28.08.2007 @ 08:49
    Sterke krefter i regjeringen ønsker å gi skipsrederne tidenes skattegave på 20 milliarder kroner. Dementiene fra statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen er ikke helt overbevisende.

    image333

    Finansminister Kristin Halvorsen vil neppe gi skipsrederne 20 milliarder i skattelette - i hvertfall ikke før valget.

    I gårsdagens Dagens Næringsliv kommer det frem at sterke krefter i den rødgrønne regjeringsaliansen ønsker å ettergi rederienes skattegjeld på 20 milliarder kroner.

    Saken skal opp på regjeringskonferanse neste uke, og fasitien får vi ikke før i Statsbudsjettet - og altså etter kommunevalget.

    Noen bombe ville det ikke være om Arbeiderpartiet igjen gir rederne milde skattegaver. Ingen annen næring har hatt tilsvarende gunstige skatteregler, og det har alltid vært slik at når man snakker om å ta "de rike", så mener man i realiteten "de høytlønte".

    Dagens skatteregime innebærer at rederiene skyver skattegjelden foran seg. Smedvig, som er eid av Kypros-rederen John Fredriksen, skylder nesten en milliard.

    Rederiene tror de aldri skal betale pengene, og MW Gas-toppsjef Jan Håkon Pettersen mener det ville være urettferdig: - Da dagens skatteordning ble besluttet for ti år siden, vat det en klar avtale - i alle fall forståelse - om at disse midlene aldri skulle komme til beskatning dersom de ikke ble tatt ut som utbytte. Ellers kunne skatteballongen skyves foran i det uendelige, sier Pettersen.

    Det er nye tider nå. Og frontene går mellom dem som mener at Norge og rederne fortsatt skal late som om skipsrederne betaler skatt - eller om man faktisk skal gjøre forandringer slik at Norge får noen skatteinntekter.

    Skal jeg våge et stalltips, så satser jeg mine kroner på følgende:

    1. Vi får ingen avklaring før etter valget
    2. Det blir intet krav om at rederiene skal betale de 20 milliardene
    3. Det kommer en mild skatteinnkreving, kanskje et miljøfond el.

    Stryk

    27.08.2007 @ 08:51
    Om kort tid vil SVs Hallgeir Langeland runde ti år på Stortinget. Det skulle man ikke tro etter å ha lest et innlegg i hans navn i Dagens Næringsliv.

    image332

    SVs Hallgeir Langeland tror vi får mer for oljen hvis vi selger den i euro.

    "Oljen bør selges i euro", er tittelen på innlegget. Innholdet er så tåpelig at det knapt kan være skrevet av en mann som har vært ti år på Stortinget. Hvis noen har skrevet innlegget i Langelands navn, bør saken umiddelbart politianmeldes.

    image331

    Faksimile: Dagens Næringsliv

    Hallgeir Langeland ble valgt inn på Stortinget i 1997 etter en yrkeskarriere på syv år som rådgiver og inspektør på Austbø ungdomsskole.

    Hvis nå det utrolige skulle være tilfelle - at Hallgeir Langeland har skrevet innlegget selv - må det være lov å stille noen spørsmål:

    1. Tror Langeland at man kan kjøpe billig olje i dollar og dyr olje i euro?
    2. Hvis det var slik; hvor tror du kjøperne da ville gått for å kjøpe olje?
    3. Og hva ville da skjedd med prisene i de to separate markedene?
    4. Har Langeland hørt om valutamarkeder?

    Langeland avslutter sitt innlegg med å gi utfordringen videre til Eivind Reiten:

    - Norske inntekter er i hendene på en i beste fall ustabil valuta. Oljen bør derfor selges i euro, ikke i dollar. Et nyfusjonert StatoilHydro, som vil stå for en betydelig andel av norsk olje- og gassproduksjon, bør ta dette initiativet".

    Et bedre råd er at finansminister Kristin Halvorsen sørger for at hver representant i SVs stortingsgruppe har et såpass minimum av økonomisk forståelse at de i de minste vil stå på et grunnkurs i samfunnsøkonomi.

    Betaler syklister skatt?

    23.08.2007 @ 12:57

    Har du forsøkt å sykle gjennom sentrum av en av landets største byer? Er du enig i at det er ubegripelig at ikke lokalpolitikerne klarer å lage sykkelnettverk som andre større europeiske byer?

    image330

    Sykling skjer med livet som innsats. Foto: Heiko Junge, Scanpix.

    Sykling er en trend, og det selges titusenvis av nye sykler hvert eneste år. Samtidig er nesten hver eneste velger og skattebetaler, syklist.

    De fleste politiske partier ønsker at folk skal kjøre mindre bil og reise mer kollektivt. Samtidig er det mest lønnsomme vi kan gjøre å bruke sykkel til og fra jobb.

    Det mangler ikke på ambisjoner, men sykkelbruk når likevel ikke opp på politikernes og velgernes priortieringsliste.

    Hvorfor er det slik?

    Regjeringen har laget en belønninsordning som skal få ned biltrafikken, og har delt ut rundt 300 millioner kroner til de største byene. Av disse midlene er ikke mer enn rundt en prosent brukt på sykkeltiltak.

    I Oslo har rundt 75 prosent av innbyggerne sykkel, men bruken er lavere enn de fleste andre byer i Norge og Europa. Bare seks prosent av reisene skjer med sykkel - mot eksempelvis 34 prosent i København, går det frem av et notat som Transportøkonomisk Institutt har laget.

    Oslo Bystyre ønsker å øke andelen til 12 prosent innen 2015. Ikke akkurat skremmende ambisiøst, for å si det forsiktig.

    Den samme utredningen sier at en som sykler til jobben sparer samfunnet for 149 kroner per dag pgra redusert sykefravær. Sykkel er raskt og billig, men livsfarlig. Ifølge Oslo Arbeiderpartis nettsider er det tre ganger større risiko for å bli drept i  trafikken per kilometer på sykkel i forhold til i bil.

    Noe som kanskje ikke er så rart, når sykkelnettet faktisk ikke henger sammen. Tar du en kikk på det siste sykkelkartet i Oslo, for eksempel, så ser du at sykkelveiene plutselig stopper. Det er umulig å sykle fra øst til vest eller fra nord til sør gjennom byen, uten å måtte ferdes i svært trafikkerte gater.

    Bystyret vedtok et sammenhengende sykkelveinett i 1999, men har ikke fått det til på åtte år.

    Nå er målet å bli ferdig i 2009.

    Du skal lete lenge etter en mer tafatt strategi enn det et stort flertall i Oslo bystyre ble enige om - les om debatten og vedtaket her (søk på sykkelstrategi).

    I mellomtiden kan du studere dette sykkelkartet, og forsøke å komme det fra A til B ved å følge heltrukne burgunderrøde streker (sykkelveier).


    Klarer du det, er du flink. Omtrent like flink som du er hvis du klarer å sykle raskt gjennom en av landets større byer uten å måtte tråkle deg mellom biler, fortauskanter og trikkeskinner.


    Svart arbeid, hvit samvittighet

    21.08.2007 @ 23:11
    Statsminister Jens Stoltenberg har kjøpt svart arbeid i opptil et halvt år, men vil ikke gjøre opp for sin mulige medvirkning til skatteunndragelser. Samtidig leverer han tidenes bortforklaring for alle som kjøper svarte tjenester.

    image329

    Statminister Jens Stoltenberg har kjøpt svarte tjenester. Foto: Berit Almenningen

    - Jeg vet ikke om hun jeg ga pengene, betalte skatt av dem, svarte statsminister Jens Stoltenberg på spørsmål om hans kjøp av svarte tjenester på NRK.

    Uttalelsen er en gavepakke til alle som kjøper svart dagmamma, snekkertjenester eller betaler rørleggeren uten kvittering: Det holder å si at man ikke vet om mottakeren har betalt.

    Skattemoral er en viktig test for alle folkevalgte som ber om tillit til å forvalte våre skattepenger, og derfor blåser det friskt rundt Oslo-ordfører Per Ditlev-Simonsen og hans skattesak fra 1990.

    Ditlev-Simonsen arvet 1,5 millioner kroner i Sveits, og har unndratt seg 108.000 kroner i skatt ved å holde kontoen hemmelig. Handlingene fordømmes fra alle kanter, og man krever ordførerens avgang.

    Parallellen til Stoltenberg er interessant. Nøyaktig samtidig - i 1990 - kjøpte statsministeren selv svarte dagmammatjenester i periode på tre til seks måneder.

    I likhet med Oslos-ordfører holdt statsministeren sin antatte medvirkning til skattejuks skjult i femten år, og han har ennå ikke gjort opp for seg.

    Det burde være enkelt å få alle kort på bordet, slik at Oslo Ligningskontor kan få bragt på det rene om pengene er beskattet - eller om statsministeren har kjøpt svarte tjenester og dermed spart penger på skatteunndragelser.

    Loven er klar på at kjøp av svarte tjenester eller medvirkning til skatteunndragelser er alvorlig:

    "Den som forsettlig eller grovt uaktsomt bevirker eller søker å bevirke at innkrevingen av skatte- og avgiftskrav blir hindret eller vesentlig vanskeliggjort, ved å unnlate å gi opplysninger eller ved å gi uriktige opplysninger til fastsettings- eller innkrevingsmyndighetene, straffes med bøter. I gjentakelsestilfelle er straffen bøter eller fengsel inntil seks måneder."

    Interessant er at også SVs Øystein Djupedal innrømmer å ha kjøpt svarte tjenester. Samme Djupedal har for øvrig vært aktiv i Stortinget med spørsmål om hvordan omfanget av svart arbeid kan reduseres - etter at han selv kjøpte slike tjenester.

    (Les Djupedals spørsmål her).

    Etter hardkjøret mot Per Ditlev-Simonsen er det en fordel om de ledende kritikerne svarer på om de mener at Jens Stoltenberg og Øystein Djupedal også bør legge alle kort på bordet, ta avstand fra egen skattetriksing og bidra til å gjøre opp for seg?

    Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg vil ikke ha snakk om Stoltbergs kjøp av svarte tjenester, og var raskt på pletten etter sending med å kalle det for "uredelig".

    Er det bare valgkamp, eller mener Martin Kolberg at kjøp av svart arbeid er greit?

    Svigersønnene fra helvete

    21.08.2007 @ 08:54

    En rå utpresning fra to svigersønner er i ferd med å kjøre valgkampen i Oslo i grøfta. Timingen er perfekt, men så står også en ledende PR-rådgiver bak.

    image328

    EDB Business Partners konsernsjef, Endre Rangnes, unndrar seg ikke for direkte press mot sin eks-svigerfar. Foto: EDB Business Partner.

    At skilsmisser kan bli en kamp nærmest på liv og død, er velkjent. Mindre vanlig er det å trekke inn eks-ektefellens familie i det som må oppfattes som knallhardt press.

    De to eks-svigersønnene er velkjente navn i norsk næringsliv: Endre Rangnes er konsernsjef i Telenors datterselskap EDB Business Partners, mens Pehr-Olav Skogseth har vært styreformann i PR-selskapet Geelmuyden Kiese, og er i dag leder i PR-byrået Kreab.

    image326
    Faksimile: Kreabs hjemmeside.

    Begge lever av tillit og lojalitet, men ingen av dem har hatt skrupler mot å gi sin eks-svigerfar en rett høyre - og på det verst tenkelige tidspunkt.

    I flere håndskrevne brev har Endre Rangnes satt betydelig press på Per Ditlev-Simonsen:

    "Det kunne kanskje være en fordel om du, på samme måte som ved delingen med Pehr-Olav, kunne klargjøre for Cecilie at hun enten må få alle faktum på bordet og «krige» om alt, eller la mitt være i fred dersom hun ønsker at det ikke skal graves i Sveits.

    Både Pehr-Olav og jeg foreslår at vi tre tar en prat.

    M v h

    Endre»


    Trekk deg, Ditlev-Simonsen

    20.08.2007 @ 09:46
    Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen har ikke noe valg. Han må umiddelbart trekke seg fra valgkampen før han drar hele Høyre inn i skattesnusk-saken.

    image325

    Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen har gått fra å være et godt kort til en belastning for Høyre-leder Erna Solberg på noen få dager. Foto: Scanpix.

    Det verserer ulike opplysninger om de angivelige, hemmelige bankkontiene i Sveits. Ditlev-Simonsen har selv innrømmet å ha hatt penger i Sveits som ikke er beskattet, men i følge dagens VG var det hans kone, Benedicte, som eide kontiene frem til hun døde i 1990.

    Den 15-20 år gamle skattesaken er forlengst foreldet, men det spiller i praksis liten rolle. Når politikere  fra alle partier åpenbart ønsker å slå politisk mynt på saken, er det nødvendig at Per Ditlev-Simonsen tar konsekvensen og trekker seg fra valgkampen.

    Skattesnyteri er en alvorlig sak, og det er spesielt alvorlig blant politikere som stiller til valg og ber om tillit til å forvalte skattepengene på vegne av oss alle.

    Men moral ser ut til å være jevnt fordelt i de politiske partiene, og det finnes tilgivelse. Aps Anne-Lise Bakken måtte gå som minister etter økonomisk rot i 1989, men stiller i år som ordførerkandidat på Hamar.

    Om ikke Per Ditlev-Simonsen selv har drevet med skattejuks, så har han åpenbart vært veldig nær. Familiens hytter er angivelig pusset opp med takk i hytteboka til "tantene i Sveits" og det kan late til at pengene i Sveits gikk videre til hans barn da boet etter hans avdøde kone ble gjort opp i 1990-1992.

    Hvor mange penger det er snakk om og hvordan formuen ble bygget opp og avviklet, er ikke kjent. Men det vil være nok å ta i for den som ønsker å forlenge denne saken helt frem til valget 10. september: Var Per Ditlev-Simonsen fullt informert om formuen, og kan han sies å ha medvirket til eller tjent på skattesnyteri?

    Slike spørsmål vil overskygge Høyres valgkamp helt til Per Ditlev-Simonsen trer ut over sidelinjen.

    Å kaste en ordfører de siste ukene av vedkommendes funksjonstid som følge av et skatteforhold hans kone (de hadde særeie) stod bak for 17 år siden, er urimelig. Ditlev-Simonsens skyld kan diskuteres, og saken er uansett strafferettslig og ligningsmessig foreldet for mange år siden.

    Men så lenge saken pågår, er ikke Per Ditlev-Simonsen noen god mann for Oslo Høyre - uansett hvor god jobb han har gjort de siste 12 årene, og uansett om han selv formelt ikke har gjort noe galt. 

    Derfor er det et godt råd at han nå bruker tiden på å rydde opp i familiens skattesak, og tar seg en pause fra politikken.

    I de beste familier

    18.08.2007 @ 14:45

    Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen har fått føle en eks-svigersønns vrede, og resultatet er en trist sorti for en lang karriere i politikk og næringsliv.

    image324

    Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen hadde en skjult formue i Sveits for ti år siden. Foto: Scanpix.

    Man kan trygt fastslå at Hydros kommunikasjonsdirektør Cecilie Ditlev-Simonsen har hatt en tøff sommer. Først som opsjonsmottaker i Hydro, deretter fornyet skillsmissekrangel med sin eks-mann.

    Og det er den siste krangelen som nå har ført Oslos ordfører ut i uføret.

    Det handler nok snarere om hevn enn om varsling når ordførerens eks-svigersønn indirekte drar hele familien inn i en skattesak om en angivelig skjult familieformue i Sveits - eller "tantene i Sveits", som kontiene ble kalt på familiær sjargong, ifølge Dagens Næringsliv.

    Pengene (vi aner ikke hvor mye det er snakk om) har vært holdt skjult for norske skattemyndigheter, og de kom altså først til overflaten da eks-svigersønnen dro dem inn i skillsmisseoppgjøret. Og eks-svigersønnen er ingen ringere enn konsernsjef Endre Rangnes i EDB Business Partner.

    Vi snakker altså mer om en hevner enn om en varsler, men Ditlev-Simonsen sitter like fullt i saksa.

    Oslos ordfører benekter å ha hatt pengene mens han har vært ordfører, og skattemessig kan forholdet være foreldet for lenge siden. Men spørsmålet er om Oslos velgere ville gitt sin stemme til en mann som nå innrømmer å ha vært skattesnyter frem til midten av 90-tallet.

    Høyre-leder Erna Solberg ber Ditlev-Simonsen trekke seg fra valgkampen, og det er trolig et klokt råd. Ditlev-Simonsen får flere spørsmål om Sveits enn om oslopolitikk hvis han deltar.

    Om han skal trekke seg som ordfører eller ei, har mer akademisk interesse. Oslo får uansett en ny ordfører når valget er gjennomført.

    Men uansett kaster Ditlev-Simonsens skattesnusk skygger over en karriere som respektert forretningsmann og populær ordfører. Det er trist, men selv i de beste familier er kombinasjonen av hemmeligheter og en eks-svigersønns vrede dynamitt.


    Milliardtap for Oslo

    16.08.2007 @ 12:11
    Aksjespekulasjon har kostet Oslo kommune verdier for 2,5 milliarder kroner den siste måneden. Tross advarsler har flertallet av politikerne nektet å selge en høyst risikabel aksjepost i Hafslund.

    image323

    Aps Rune Gerhardsen mener at å selge Hafslund-aksjer er "noe av det dummeste man kan gjøre". Foto: Scanpix

    Omtrent så tabloid kan kommunens aksjeinvestering i energiselskapet Hafslund beskrives. Med sine 104,9 millioner aksjer har kommunen tatt en enorm finansiell risiko, knyttet til en eneste aksje på Oslo børs.

    Så har det også gått dit  høna sparker den siste måneden. Siden toppnoteringen på 158,50 den 19. juli har aksjen falt som en stein, til 135 kroner i skrivende øyeblikk.

    image322

    Kilde: NA24

    Du kan følge aksjekursen her.

    For å sette tallene i sammenheng, så er kursfallet på Hafslund nok til å drive hele Oslo kommune - med sine 43.000 ansatte - i en måned!

    Det ironiske er at dette kursfallet skjer samtidig med at de rødgrønne politikerne og KrF roser seg selv i gårsdagens Aftenposten Aften over beslutningen om ikke å selge Hafslund-aksjene. Hverken de eller avisen har tatt inn over seg det verdensomspennende kursfallet de siste ukene.

    Sett i det lyset er politikernes selvros morsom lesning:

    - Vi er veldig glade for at vi satte foten ned, slik at Oslo ikke gikk glipp av denne eventyrlige gevinsten, sier Aud Kvalbein (KrF) til Aftenposten, og betegner salgsiveren som  "lite fremsynt".

    Aps Rune Gerhardsen mener salg av kraftaksjer er "noe av det dummeste man kan gjøre".
    - Dette er evige verdier. Allerede har vi jo cashet inn over to milliarder, fastslår han.


    SVs Knut Even Lindsjørn: - Vi kan bare være overlykkelige for at byrådet led nederlag. Tallene viser hvor idiotisk og kortsiktig politikk de har drevet. Dette er og skal være oslofolks eiendom, sier han til Aftenposten.

    Du kan lese hele artikkelen her.

    Det er altså fortsatt et bredt politisk flertall for å spekulere med oslofolks penger, og for å ha over 14 milliarder kroner investert i en eneste aksje.

    Skulle vært artig å høre de samme politikerne kommentere at deres aksjeinvestering nå har kostet kommunen 2,5 milliarder i verdier på en måned....

    Og der er vi til poenget: Sett over tid har Hafslund vært et eventyr for Oslo kommune, men hovedårsaken er at Hafslund eide aksjer i solselskapet REC. Det var det ingen som snakket om i bystyrediskusjonen.

    Gevinsten var det ingen som så, og derfor heller ingen som kan ta æren for.

    På lik linje med at fallet heller ikke ble spådd eller advart mot.

    Eier du mange aksjer, følger du stort sett aksjemarkedet opp og ned (mest opp, ifølge teori og praksis).

    Eier du derimot bare en aksje, tar du en stor risiko.

    Det kan gå eventyrlig bra, men det kan også ende i økonomisk havari.

    Og dette veddemålet vil altså flertallet i Oslo kommune inngå med 14 milliarder kroner av oslofolks penger.

    Fjerner en skamplett

    15.08.2007 @ 08:18
    Kvaliteten på en velferdsstat kan blant annet måles på hvordan vi behandler de svakeste. At enkelte kommuner har samvittighet til å avspise sosialhjelpmottakere med 3.170 kroner måneden er en skamplett.

    image321

    Bjarne Håkon Hanssen vil garantere alle på sosialhjelp en minimumsbetaling. Foto: TV 2 Interaktiv

    Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen er en handlekraftig og til tider uredd mann. Nå vurderer han å rydde opp i forskjellsbehandlingen av folk som mottar sosialhjelp.

    I dag er det fritt frem for kommunene å avgjøre hvor mye disse menneskene skal ha å leve for. Kommunegrensen kan bety store skiller: Bor du i Karasjok, får du 5.763 kroner. Har du derimot valgt å bo i senterpartikommunen Solund, får du kun 3.170 kroner i sosialhjelp, ifølge Aftenposten.

    Det kan innvendes at lokale politikere kjenner forholdene i sin kommune best, og at det derfor bør være opp til dem å sette et rimelig nivå.

    Kommunalt selvstyre er trolig årsaken til at staten til nå har nøyd seg med å ha en veiledende sats på 4.600 kroner. Men nå vil altså Bjarne Håkon Hanssen vurdere et oppgjør med lokalpolitikerne og tvinge igjennom en lovfestet minstesats.

    Jeg mener Hanssen har rett, og at det er en offentlig nasjonal oppgave å sikre et trygt sosialt sikkerhetsnett for alle innbyggerne i Norge - enten det gjelder barnehager, skoler, sykehjem eller altså sosialhjelp.

    I dag er det 122 500 sosialhjelpsklienter i Norge. Det er mange. Og legger vi på antallet uføre og andre som har falt utenfor yrkeslivet, er det et stort problem. Arbeidet for å få flere fra trygd til arbeid er en av de største utfordringene vi står overfor.

    Men det bør ikke få oss til å behandle de som faktisk trenger sosialhjelp som en pariakaste. Det er ikke Norge verdig.

    Modige politikere, takk!

    14.08.2007 @ 10:38
    Alle ønsker mer kollektivtransport og sykling, og mindre bilkjøring. Men for å få det til trengs modige politikere. Høstens kommunevalg vil vise om vi har det.

    image320

    Samferdselsminister Liv Signe Navarsete deler ut penger, hvis lokalpolitikerne tør. Foto: Miguel Carazo

    Samferdselsminister Liv Signe Navarsete er en iherdig forkjemper for kollektivtransport. Nylig la hun 47 millioner kroner ekstra på bordet til de seks største byene som en gulrot for å få flere busser og trikker, og færre biler.

    Det interessante er at de fleste kjente tiltakene faktisk har en betydelig virkning:

    * Færre parkeringsplasser i sentrum.
    * Gjøre det dyrere å kjøre bil - rushtidsavgift.
    * Hyppigere avganger for kollektivtransport

    - Det er ikke først og fremst de finansielle barrierene som hindrer byene i å innføre restriksjoner mot biltrafikken, men de politiske kostnadene knyttet til den typen tiltak, skriver forskerne.

    Vi trenger altså modige politikere, men de må også evne å bli valgt.

    Lurer du på hvilke tiltak som virker, kan du lese utredningen her.

    Et tiltak som ikke er vurdert, er bedre fremkommelighet for syklister. Det er knapt noen overdrivelse å si at folk som bruker sykkel i sentrum av for eksempel Oslo og Bergen, gjør det med livet som innsats.

    Bare småpenger av belønningsordningen er brukt på bedre sykkelveier, noe som kanskje er litt underlig i en periode hvor pengene sitter løst hos mange - og nye terrengsykler, hybridsykler og racersykler rulles ut av sykkelbutikkene i et tempo som dopete Tour de France-deltakere.

    For velgerne er det nyttig å merke seg store forskjeller i politikken mellom byene. Kristiansand er for eksempel den klart mest bilvennlige byen, med over 50 % parkeringsdekning i sentrum (i forhold til til antall arbeidsplasser).

    Til sammenlikning er Oslo knallharde, og tilbyr under 10 % parkeringsdekning.

    Men så gir også politikken resultater. Undersøkelsen viser at Oslo og Stavanger/Sandnes er de byområdene som har hatt best utvikling i kollektivtransporten i perioden 2003-2006.

    Men det enkelttiltaket som har virket best har politikerne ikke noe ære for. Årsaken til at kollektivtransporten har blitt halvparten så dyrt i forhold til bilkjøring, skyldes nemlig hovedsaklig en ting: Bensinprisen.

    Prinsipprytter

    13.08.2007 @ 08:51
    Hver dag må 60 skolebarn busses til en annen del av rogalandskommunen Vindafjord fordi kunnskapsminister Øystein Djupedal vil legge ned grendaskolen deres. Dette er prinsipprytteri på sitt verste.

    image319

    Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil busse elever i sin kamp mot grendaskoler. Foto: Scanpix.

    Kampen mot friskoler var en fanesak for de rødgrønne i Soria Moria-erklæringen. I kampen mot eiere som ville drive skoler med fortjeneste (som om det ville vært ille), kutter man også skoler med lange og gode tradisjoner.

    De eneste som får lov til å drive skoler utenom det offentlige skoleverket er religiøse fundamentalister eller eiere som ønsker andre læreformer enn det offentlige, som Steiner-skolen.

    Les tidligere blogg om denne saken: Et skoleeksempel på en dårlig lov.

    Blant skolene som nå får tommelen ned er Norsk Toppidrettsgymnas, Akademiet Vidergående skole, Urtehagen grunnskole i Oslo og Harstad Montesorriskole.

    Spesielt skolen i Øvre Vats viser hvor langt Djupedal vil gå for sine prinsipper. Skolen ble startet i 1860, og drives av lokale ildsjeler for å hindre at skolebarna må busses over en mil til den kommunale skolen i nabobygda.

    Forbrytelsen i Øvre Vats er at de ikke ønsker å fremme en religion eller en avvikende pedagogisk retning. I så fall ville de nemlig fått tommelen opp.

    Dermed har kampen mot friskoler utartet til ren ideologi som følger klassiske skillelinjer i norsk politisk debatt. I samfunnet ellers har vi forlengst innsett at en blanding av private initiativ og offentlig virksomhet gir gode resultater. Et godt eksempel er helsesektoren, hvor det alltid har vært en blanding av private leger og klinikker, og offentlig tilbud for alle.

    At de rødgrønne vil hindre utarming av den offentlige skolen, er forståelig og i takt med partienes ideologi. Det samme er kamp mot ulikheter og en frykt for at private skoler vil gi velstående foreldre mulighet til å sende sine barn på mønsterskoler - på bekostning av de allmenne skolene.

    Men derfra til å bli rene prinsippryttere i en sak som utelukkende rammer 60-70 skolebarn fra 1. til 10. klasse i en vestkantbygd, er politikk på sitt verste.

    Tvinges til lovbrudd

    10.08.2007 @ 00:28

    Næringslivs-kritikerne på venstresiden snakker om god moral, men de tvinger i praksis norske ledere til å bli lovbrytere.

    image318

    Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas presses til å bli lovbryter. Foto: Bo Mathisen.

    Opsjonsbråket er over for denne gang. Når det bare er Dagsavisens Arne Strand, Jan Bøhler og noen fagforeningsledere som krever Eivind Reitens hode på et fat, begynner roen å senke seg.

    Alle har fått med seg at regjeringen, som faktisk har godtatt mange av opsjonene, nå er imot dem - og at det trolig kommer omkamper i Telenor, Yara og Cermaq.

    Det er ille nok, men bråket er normalt over på tre dager.

    Verre er at mange av de ivrigste kritikerne mangler elementære kunnskaper om hvordan selskaper styres - og at de forlanger ordninger som både er umoralske, urettferdige og direkte ulovlige.

    Den sentrale misforsåelsen er at Helge Lund, Jon Fredrik Baksaas, Eivind Reiten eller Thorleif Enger (Yara) bør være "lydhøre for politiske signaler",  som det heter, gjerne ispedd ord som "samfunnsansvar" og "lokalmiljø".

    Blant de ferske eksemplene er Telenors planer om å selge Opplysningen 1881, salget av Telenor Satellite Services, salget av Hydro Polymers og planlagte og gjennomførte nedleggelser blant annet i Årdal.

    I disse tilfellene, og mange flere, har ledelsen i de delvis statseide selskapene tatt upopulære beslutninger og høstet storm fra lokalpolitikere og venstresiden. Kritikken går som regel på at toppsjefen er arrogant og at han ikke lytter på hovedeierens synspunkter.

    Problemet er bare at det er direkte ulovlig. Hvis eksempelvis Telenor-sjefen lar være å gjøre ting som er til beste for Telenor fordi det ikke passer en av aksjonærene, så begår han et klart lovbrudd. Og loven gjelder like mye om den store aksjonæren er staten.

    Årsaken er selvfølgelig at alle som satser penger på et selskap må være trygge på at ledelsen arbeider for alles interesser - ikke bare en hovedaksjonær. Aksjeloven forbyr til og med at hovedeieren trumfer igjennom vedtak på generalforsamlingen som  "er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning".

    (Les aksjeloven her).

    Næringslivet verden over har vært opptatt av å vedta regler for eierstyring (corporate governance) etter en serie børsskandaler. I Norge er alle børsnoterte selskaper underlagt klare regler for hvordan styringen av et selskap skal foregå. Dette er bindende for Norsk Hydro, Telenor, Statoil og Yara.

    I disse prinsippene heter det blant annet:

    - Likebehandling av aksjonærene er et grunnleggende prinsipp  for børsnoterte selskaper.
    - Det er bred enighet  om at styret skal ivareta alle aksjonærenes interesser.

    (Les regelverket her).

    En styreleder eller en direktør som danser etter pipen til en aksjonær, bryter altså både norsk lov og regelverket for Oslo Børs. Det gjelder selv om aksjonæren eier 70 prosent, er opptatt av å bevare arbeidsplassene i Årdal og heter næringsminister Dag Terje Andersen.

    Enkelt sagt har Stortinget vedtatt trafikkreglene, men mange politikere fortsetter å skrike høyt om at lederne bør bryte dem!

    Både statsminister Jens Stoltenberg, næringsminister Dag Terje Andersen og olje- og energiminister Odd Roger Enoksen vil unngå mange problemer hvis prinsippene blir forstått og etterlevd.

    I børsnoterte selskaper kan ingen av dem regne med å bli hørt om enkeltbeslutninger som styret eller ledelsen har rett og plikt til å fatte. Dermed kan de heller ikke være ansvarlige for enhver bedriftsnedleggelse eller ethvert salg.

    Er de så fullstendig impotente?

    Nei, i praksis har staten to utveier for å skaffe seg mer detaljinnflytelse:

    - Staten kan kjøpe tilbake alle aksjene og bli eneeier. Da kan man drive så ulønnsomt man bare vil og for den del beholde samtlige aluminiumsarbeidsplasser over hele landet.

    - Eller så kan staten bruke sin aksjonærmakt til å få valgt styrende organer og få ansatt ledere man har tillit til. Det er eierflertallet som bestemmer hva styret og ledelsen kan avgjøre på egenhånd - og hva som må opp på generalforsamling.

    Men når styret og ledelsen er på plass, må de få fred til å drive selskapet så godt som mulig. Bærer det galt av sted, kan de sparkes av et flertall av aksjonærene.

    Loven sier altså ingenting om at Telenor-sjefen må forhåndsklarere alle beslutninger med et par ministre, Jan Bøhler og Arne Strand.

    Det ville ikke bare være umoralsk og urettferdig, men faktisk ulovlig.


    Kjøpt og betalt

    08.08.2007 @ 09:08
    Advokatfirmaet BA-HR står igjen med buksene nede etter å levert et syltynt bestillingsverk om Hydro-opsjonene. Advokat Gudmund Knudsen har levert et juridisk makkverk - kjøpt og betalt av Næringsdepartementet. 

    image317
     

    Sent lørdag kveld (4. august) ringte avdelingsdirektør Morten Kallevig i Næringsdepartementet til Knudsen for å be om en utredning om Hydros saksbehandling.

    Svaret kom allerede dagen etter, akkurat i tide til Hydros bedriftsforsamling.

     

    Det oppsiktsvekkende er at Knudsen brukte under et døgn, og han avgir sine konklusjoner uten å ha hatt ett eneste møte med noen i Hydro. Ikke har han hatt tilgang til interne saksdokumenter heller.

    Faktisk er det tabloidavisene VG og Dagbladet som hyppigst siteres som "kilder".


    (Du kan lese hele BA-HRs brev her).
     

    Tross forbehold på forbehold i brevet, så er konklusjonene sterke:


     "Hydro har ikke gitt noen offentlig redegjørelse for sin saksbehandling, og det foreligger følgelig svært begrenset informasjon om denne. Basert på de opplysninger som foreligger, er imidlertid vår konklusjon at det er nærliggende å reise kritikk mot saksbehandlingen i Hydro."
     

    Det alvorligste punktet i Knudsens brev gjelder Hydro-direktør Eivind Reitens angivelige plan om å få disse pengene - en plan han ifølge Dagbladets påståtte hemmelige kilder (kun dem) la i januar.

     

    Knudsen skriver:

    "Som nevnt i vårt brev (..) skriver Dagbladet 2. august 2007 at konsernledelsen allerede i januar 2007 diskuterte å foreslå at styret skulle avvikle opsjonsordningen i juli 2007. Ut fra dette kan det synes som om initiativet til å avvikle opsjonsordningen kom fra konsernledelsen". 

    "Hvis det er riktig at saken ble drøftet i konsernledelsen allerede i januar 2007, jf. oppslaget i Dagbladet nevnt over, forstår vi det slik at konsernsjefen var del i dette. Det er ikke godt forenlig med inhabilitetsreglen at han deltok i disse drøftelsene".
     

    Knudsen har altså ikke undersøkt hva som er sant eller ikke, og han uttaler seg bare om hva han ville ment hvis så eller så var sant. Det er oppsiktsvekkende at en tidligere velrennomert advokat som Gudmund Knudsen vil sette navnet sitt under et slikt makkverk.

    Redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse oppsummerer ganske presist: - BAHRs opptreden i denne saken viser at i tilspissete situasjoner er advokater først og fremst aktører i et maktspill, ikke uavhengige rådgivere. De er i lomma på den som betaler, skriver Lerø.

    Også Finansavisen og Dagens Næringsliv er nådeløs mot advokatfirmaet, og det er fullt fortjent. 

    For å bruke advokat Gudmund Knudsen og advokatfirmaet BA-HRs egen metode:

     

    Hvis det er riktig at BA-HR og Knudsen lar seg bruke hvis de bare får godt betalt, så er det dårlig advokatskikk.


    Dolket i ryggen

    06.08.2007 @ 01:00

    Næringsminister Dag Terje Andersen fant en syndebukk som kan dekke over regjeringens håpløse håndtering av Hydro-opsjonene. Makta rår, men særlig ærerikt er det ikke.

    image316

    Hydros styreformann, Jan Reinås, ble utpekt som syndebukk for å lede kritkken bort fra regjeringen. Foto: Terje Bendiksby, Scanpix.

    Bare de mest naive kjøper regjeringens forklaring om at det var BAHR-rapporten som til slutt felte Reinås. I en normal sak ville ikke to motstridende advokatrapporter fått noe som helst å si for en Hydro-styreformann.

    Reinås ble utpekt som syndebukk for være lynavleder for regjeringen, og advokatrapportene er bare et syltynt fikenblad som skjuler det grovest for de som ikke vil se.

    Følgende er fakta om Hydro-opsjonene:

    Ordningen ble vedtatt under Jens Stoltenbergs forrige regjering i 2001. Da satt ikke Jan Reinås engang i Hydro-styret.

    Den nåv'ærende Stoltenberg-regjeringen har fått informasjon om opsjonsordningen i to årsberetninger.

    Avviklingen av opsjonsordningen ble gjort etter pålegg fra regjeringen, og utregningene for hvor store gevinstene ville bli, ble gitt informasjon om både til Næringsdepartementet og til statsminister Jens Stoltenberg.

    Regjeringen reagerte altså ikke før saken ble kjørt opp i pressen, og da forsøkte man seg med bortforklaringer og halvsannheter om at man angivelig ikke var informert på forhånd. Tilbaketoget har vært pinlig.

    Syndebukken har vært styreformann i en periode hvor Hydro har levert fantastiske resultater og en verdistigning på over 200 milliarder kroner til sine eiere. Han har lojalt fulgt pålegget om å avvikle opsjonsordningen, og han hadde et enstemmig styre i ryggen, pluss altså stilltiende aksept fra den største aksjonæren - staten.

    Takken er å bli ofret når det blåser.

    Det er effektivt, men hvem vil gå i krigen med slike folk?

    Til nå har det vært uklart hvilke verktøy som ligger i næringsministerens verktøykasse, men nå vet vi minst ett: En dolk til å stikke i ryggen.


    Trenger en syndebukk

    02.08.2007 @ 09:38

    Venstresidens stormløp mot Hydro-opsjonene har blitt så pinlig at det eneste som kan redde næringsminister Dag Terje Andersen er å finne en syndebukk. Til alt hell får han god hjelp av media.

    image314

    Næringsminister Dag Terje Andersen trenger en syndebukk for å slippe unna Hydro-bråket.

    Alle gode historier trenger en skurk, og i Hydro-saken har de fleste mediene fordelt den rollen fordelt mellom Hydros styreformann Jan Reinås og Hydro-direktør Eivind Reiten.

    Sistnevnte har gjort en formidabel jobb og har fått godt betalt. De 12-13 millioner kronene han sitter igjen med etter skatt i bonus for fire års arbeid, er mye penger. Men helt etter avtalen. Reiten har levert og får betalt.

    Den eneste kritikken som står igjen mot Reiten er moralsk: Bør han si fra seg en avtalt bonus når jobben er gjort og resultatene er en fantastisk verdistigning på 200 milliarder kroner?

    Ja, mener mange - nei, mener andre.

    Men å sparke landets viktigste industrileder på ren moralsk synsing lukter ikke bra.

    Dermed står styreleder Jan Reinås lagelig til for hugg, og næringsminister Dag Terje Andersen sier at han vil evaluere Reinås og resten av styrets arbeidsinnsats i oktober.

    Den evalueringen er ganske enkel. Hydro-styret har gjort en fantastisk jobb og skapt verdier for aksjonærene som er formidable. Å si noe annet er tull. Oljeprisen har steget, det er riktig, men Hydro har gjort det mye bedre enn de fleste tilsvarende selskaper og har gjennomført en omfattende restrukturering.

    image315

    Her er Hydro (rødt) sammenliknet med Statoil (blått) og Exxon Mobile (grønt) i perioden opsjonsavtalen omhandlet. Kilde. NA24s kurstjeneste.

    På minussiden vil næringsministeren trekke frem opsjonssaken. Selv det er urimelig. Ikke var det Reinås som ga Hydro-toppene opsjonene (det skjedde i 2001) - og avviklingen avtalte han direkte med næringsdepartementet og statsministeren. Selv beløpene var på bordet.

    Både næringsminister Dag Terje Andersen og statsminister Jens Stoltenberg var altså fullt informert.

    Likevel er fasiten lagt. Venstresiden trenger en syndebukk og det kan bli Jan Reinås.

    Makta rår, men spar oss for snakk om moral.


    Hydro-kritikk fra roteloftet

    01.08.2007 @ 14:20

    Raseriet over Hydro-opsjonene har fått enkelte av kritikerne til å gå av skaftet. Forslagene som nå fyker veggimellom bryter alle spilleregler og fremstår som rent rør.


    image312

    SVs nestleder Audun Lysbakken forlanger at Hydros styreformann bryter avtaler. Hvis ikke skal styreformannen avsettes, mener han. Foto. Scanpix.

    Lederen i LO-forbundet for ledelse og teknikk, Jarle Molde, har en klar oppfatning:


    - Ut fra det jeg kjenner til bør både generaldirektøren og formannen i Hydro-styret gå av. Sånn som det er nå, kan de ikke ha noen tillit verken fra de ansatte eller den politiske ledelsen, sier Molde, ifølge NRK.

    SVs politiske ledelse følger opp og krever at Hydro gjør om opsjonskjøpet:  

    - Det er på tide å fjerne Jan Reinås som styreleder snarest mulig, dersom dette ikke skjer, sier Audun Lysbakken til Dagbladet.

    En av topplederne i regjeringspartiet SV vil altså sparke Hydros styreformann hvis han ikke bryter avtaler!

    Fra sidelinjen er det underholdende å følge tilbaketoget til den politiske ledelsen i Næringsdepartementet. Først hadde ikke statssekretær Rikke Lind hørt om opsjonene, så kom det frem at departementet var grundig informert allerede 21. juni.

    Deretter skulle Hydro granskes for angivelig ulovlige utbetalinger. Nå skal de ikke det lenger, fordi alle innser at det må være Hydro-styret som bedømmer slike ting. Og der stemte altså de to LO-representantene for opsjonsavtalen.

    Næringsminister Dag Terje Andersen har avbrutt sin ferie, og han er faktisk ganske presis:

    - Det er voldsomme beløp, men de stammer fra avtaler som ble inngått før vår regjering fikk stoppet nye opsjoner. Fra dag én har vi sagt at det ikke ville bli noen nye opsjoner, men at vi måtte respektere de avtalene som allerede er inngått, sier Andersen til VG i dag.

    Næringsministerens oppfatning er logisk og enkel å fatte. Han er imot opsjonsavtalen som ble inngått i 2001, men vil likevel holde inngått avtaler.

    Verre er det å skjønne hva de mer ytterliggående kritikerne faktisk mener. Det kan virke som om flere av dem tror at de 210 millioner kronene er en gavepakke som Hydros styreleder Jan Reinås personlig har gitt til Reiten & co. Hadde det vært tilfelle, ville Moldes og Lysbakkens krav om å sparke Reinås og Reiten hatt mening.

    Problemet er bare at Jarle Molde enten ikkeforstår hva saken dreier seg om, eller så snakker han mot bedre vitende.

    For å ta det med teskje enda en gang:

    - Opsjonsprogrammet ble vedtatt i 2001 (før Reinås ble styreformann) og aksjeopsjonene ble tildelt i de fire arbeidsårene fra 2003 til 2006.

    - De 35 Hydro-lederne har altså forlengst opptjent verdiene, og flere av dem ønsket å bli sittende med sine aksjeopsjoner.

    - Det er regjeringen som påla Hydro og andre statsdominerte selskaper å avvikle slike opsjonsordninger.

    - Hydro-styret fulgte opp pålegget og beregnet en verdi på ledernes aksjeopsjoner.

    - De detaljinformerte departementet om hvordan opsjonene skulle verdsettes, og fikk ingen protester.

    - Deretter kjøpte Hydro tilbake ledernes aksjeopsjoner for 210 millioner kroner.

    Verre er det ikke, og utenom at 210 millioner kroner er mye penger, så er det umulig å se hvilke forferdelige handlinger Jan Reinås og Eivind Reiten skal ha begått i denne saken.

    PS: Flere av kritikerne tror åpenbart at Hydro er et statsselskap og at styret bør adlyde ethvert politisk utspill. Slik er det faktisk ikke, og hadde styret gjort det ville de begått et klart lovbrudd. Styret er valgt av generalforsamlingen, og der har staten kun 43 prosent av stemmene. Styrets jobb er utelukkende å ta hensyn til selskapets beste.

    Selv næringsminister Dag Terje Andersen kan altså ikke allmektig hindre opsjoner, men han kan sørge for at staten bruker sin aksjemakt til å velge et styre man har tillit til. Så får styret ansette og avsette topplederen.

    Det skal bli underholdende å høre begrunnelsene for å sparke Jan Reinås og Eivind Reiten etter at verdien på Hydro under deres ledelse har økt fra 70 til 270 milliarder kroner!


    Opp som en løve

    31.07.2007 @ 09:10

    Statssekretær Rikke Lind fossror i saken om Hydros opsjoner. Nå viser det seg nemlig at departementet har vært fullt informert om saken.

    image311

    Statssekretær Rikke Lind fossror i saken om Hydro-ledernes opsjoner (Foto: Scanpix).

    Lind var angivelig "sjokkert" over nyheten om at Hydro kjøper tilbake ledernes opsjoner for 210 millioner kroner.

    Men nå innrømmer statssekretæren selv at de fikk informasjon om dette så tidlig som 21. juni, og departementet tok informasjonen til etterretning og aksepterte at dette er en sak for Hydro-styret.

    (Du kan lese innrømmelsen selv her på departementets egne nettsider).

    Dermed koker saken ned til noen få fakta:

    Hydros opsjonsprogram ble vedtatt i 2001 - altså lenge før Stoltenberg-regjeringens nye opsjonspolitikk.

    Opsjonene ble tilteldt av styret, og de ble naturlig nok gjort opp av det samme av styret - noe som ikke bare er fullt lovlig, men også det mest naturlige.

    De 210 millioner kronene tilsvarer verdiene av ledernes opsjoner, og er hverken et ran eller en gavepakke.

    Hydro-styret har altså holdt seg til avtalen og gjort opp for seg på ryddig vis, og de har atpåtil detaljinformert Rikke Lind & co. om hvordan opsjonene skulle verdsettes.

    At 210 millioner kroner er mye penger, kan alle være enige om. Men det mest pinlige i denne saken er hvor uetterrettelig og urimelig kritikerne har opptrådt.


    Uhederlig Hydro-kritikk

    30.07.2007 @ 08:59
    Hydro-direktør Eivind Reiten har verdens minst takknemlige eier: Etter å ha gitt hovedeieren en verdistigning på 90 milliarder kroner, er takken offentlig hudfletting.

    image310

    Hydro-direktøren har fått sommervikarenes vrede over seg.

    Sommervikarene, med statssekretær Rikke Lund (Ap) i spissen, har hatt a field day med Hydros opsjonsprogram siste uke. Verst har kritikken gått ut over styreleder Jan Reinås og Hydros toppsjef.

    "Alle" fra Jan Bøhler til lederskribentene i Dagbladet og Dagsavisen krever Reinås og Reitens hode på et fat, men først bør de dyppes i tjære og rulles i fjær.

    Det er greit nok at 210 millioner kroner til 35 nye ledere er mye penger og at det egner seg for tabloide gråtekoner, men man bør kunne forvente et minimum av kunnskap om opsjoner og vilje til å yte Hydro-lederne rettferdighet i gråtekoret.

    For å begynne med det enkleste: Årsaken til at de 35 Hydro-lederne får så mye penger er at alle Hydros eiere - staten inkludert - har tjent ufattelig mye penger.

    Verdien av Hydro har steget fra rundt 70 milliarder til 270 milliarder fra juli 2003 til 2007. Med Reiten bar roret har Hydro-skuta seilt inn en verdistigning på 200 milliarder kroner til eierne - og altså rundt 90 milliarder kroner til ferievikar Rikke Lund i Næringsdepartementet.

    Hydro-styret (hvor staten har mulighet til å sette inn sine folk) har gjort en avtale som har vist seg utrolig lønnsom for begge parter. Og Hydro-styret ønsker - i motsetning til Rikke Lund og gråtekoret - å stå ved avtaler det har inngått.

    Det får ikke hjelpe at Rikke Lund angivelig får hyggelige eposter og klapp på skulderen på trikken over sitt hardkjør. for meg blir det uhederlig å kritisere en avtale som har vært så god for begge parter.

    Det neste poenget som har gått kritikerne hus forbi er hvordan en opsjon verdsettes, og det er faktisk helt nødvendig å forstå det for å kunne ha en oppfatning av om 210 millioner kroner er dyrt eller billig når avtalen nå avvikles.

    Det helt sentrale er om muligheten til fortsatt kursstigning har en verdi eller ikke (de aller fleste skjønner at retten til å kjøpe en aksje har blitt mer verdt når kursen har steget 300 %).

    Her er poenget at staten - med Rikke Lund & Co. - faktisk har pålagt Hydro og andre statsdominerte bedrifter å avvikle slike opsjonsordninger. Dessuten gjør fusjonen med Statoil at avtalen uansett måtte innfris for mange av lederne.

    Og da tilsier normal forretningsskikk at man betaler det opsjonene faktisk er verdt. Og for å ta det med teskje: Den verdien inneholder både dagens verdi på aksjene, og en verdsettelse av gratisloddet som ligger i at Hydro-aksjene kan stige de nærmeste årene.

    (Les om metoden som er brukt her).

    Hydro-lederne fikk altså betalt en tilnærmet markedsverdi av sine opsjoner - hverken mer eller mindre. Selve avviklingen av ordningen var altså ingen gavepakke, slik noen forsøker å fremstille det.

    For å ta en liten trøst til slutt: Hydro-lederne får altså 210 millioner kroner - eller omlag en promille av verdistigningen som er skapt. Disse pengene blir utbetalt og beskattet som lønn. Reitens ufattelige gavepakke utgjør altså en ekstra gevinst på 27,8 millioner kroner for årene 2003, 2004, 2005 og 2006. Og med hans lønnsnivå kan vi uten videre regne med godt over 50 prosent i marginalskatt.

    Tilbake står han altså igjen med 12-13 millioner kroner netto som påskjønnelse for å ha skaffet eierne en vanvittig verdistigning, og ledet landets største og viktigste industrikonsern.

    Grusomt.

    God sommer!

    06.07.2007 @ 09:59
    Selv en blogger tar sommerferie, og nå er det min tur. Bloggen vil bare bli sporadisk oppdatert i resten av juli.

    Jeg benytter sjansen til å ønske leserne en god sommer, og takke for både vennlig ros og innbitte protester i vår.

    Skivebom, Andersen

    04.07.2007 @ 23:59
    Næringsminister Dag Terje Andersen forstår ikke - eller later som han ikke forstår - at han er lurt av Kjell Inge Røkke og Wallenberg. Det er ingen tvil om hvem som gjorde den dårligste dealen i Aker-hjemkjøpet.

    image309

    Dag Terje Andersen kjøpte aksjer for 4,8 milliarder kroner uten å bruke finansielle rådgivere. Foto: Scanpix

    Tenk deg Kjell Inge Røkke, Marcus Wallenberg og Dag Terje Andersen rundt et forhandlingsbord. Det er snakk om en aksjehandel i mange milliards-klassen. Røkke og Wallenberg har finansielle rådgivere, mens Andersen og staten stiller uten.

    Hvem tror du gjør den beste handelen?

    I første omgang ville jeg satt en knapp på Kjell Inge Røkke, som altså både beholder kontrollen og samtidig får frigjort 6,4 milliarder kroner.

    Les bloggen: Røkkes mesterverk

    Men heller ikke Wallenberg-familien er tapt bak en vogn. De har riktignok betalt 1,6 milliarder kroner for å være innelåst i et Røkke-dominert holdingsselskap, men Wallenberg har sikret seg en fluktmulighet:

    For det første er de garantert 10 prosent fortjeneste på pengene sine, dessuten har de rett til å selge aksjene tilbake etter fire år. Wallenberg har altså bare oppside.

    Da gjenstår staten, som altså har betalt børskurs - men som ikke har fått kontroll over en eneste Aker-aksje.

    Hvilken annen investor på kloden ville frivillig lagt 4,8 milliarder kroner på bordet og betalt full pris for en minoritetspost i et Røkke-selskap, for deretter å låse de samme aksjene inn i et selskap som Røkke dominerer?

    Noen som fortsatt tror at staten har gjort en god handel?

    De som fortsatt er i tvil bør studere kroppspråket til næringsministeren neste gang han konfronteres med helt relevant kritikk av aksjekjøpet. Andersen vil gjerne ha diskusjonen til å handle om Høyre vrs. Arbeiderpartiet - og ikke om handelen er finansielt ryddig eller ei.

    Det er godt gjort av Dag Terje Andersen å holde masken, men særlig overbevisende er han ikke.

    Morgan Andersen var hans navn

    03.07.2007 @ 10:32
    FC Lyn tjente 40-50 millioner kroner på en spiller som såvidt var innom klubben. Nesten for godt til å være sant, mener politiet, og har satt igang et jordskjelv som kan legge klubben i ruiner.

    image308

    Tidligere Lyn-direktør Morgan Andersen skaffet seg Mikels underskrift med klipp, lim og kopiering, mener politiet. Foto: Scanpix.

    Knapt noen har oversikt over alle irrganger i John Obi Mikels overgangssak. Men kjernen er at Lyn fikk nær 50 millioner kroner fordi spilleren angivelig hadde skrevet under kontrakt med klubben. I dag viser det seg at politiet mener at "underskriften" kom etter at tidligere Lyn-direktør Morgan Andersen hadde klippet, limt og kopiert.

    - Hvis signaturen viser seg å være falsk, så er Lyn ansvarlig for hele beløpet de har mottatt. Dersom signaturen er falsk, så har Lyn solgt noe de ikke eide, sier jusprofessor Viggo Hagstrøm til VG.

    I ytterste konsekvens kan Chelsea kreve tilbake pengene fra vestkantklubben, og det kan bety økonomisk ruin for laget som for øyeblikket ligger på 5. plass i Tippeligaen.

    Persongalleriet i John Obi Mikel-affæren er fargerikt: Nøkkelpersonene er fotballagent Rune Hauge, Mikels agent John Shittu og nevnte Morgan Andersen.

    Selve juvelen, fotballspilleren som for øyeblikket er fast inventar på selveste Chelsea, var en brikke som ble skyflet mellom nigerianske foreldre, agenten, Norsk Toppidrettsgymnas og Lyn - for deretter å havne i en beinhard juridisk tautrekking mellom Manchester United og Chelsea.

    Men nå mener altså politiet at Morgan Andersen var sluere enn alle de andre, faktisk så slu at påtalemyndigheten vil tiltale ham etter straffelovens paragraf 182. 

    Den har to års fengsel som strafferamme.

    Saken er selvsagt pinlig for Lyn, men styreleder Sveinung Lunde forsøker å gjøre den til en sak om Morgan Andersen - og ikke om klubben.

    Lunde tviler på at klubben blir straffet:  - Nei, det har jeg ingen grunn til å tro. Uansett oppfatter jeg dette som en sak mellom personen Morgan Andersen og politiet, sier han. 

    Hvor saken ender, blir spekulasjoner. Morgan Andersen er slett ikke dømt, han blir kun tiltalt og har ennå ikke vært oppe i retten. Selv gleder han seg til saken kommer opp for retten (se intervju her).

    Men det mest interessante er hva som skjer med de 40-50 millioner kronene som FC Lyn kan ha fått uberettighet. Har kan både Chelsea, Lyn og Mikels agenter komme på banen.

    Og skulle Lyn bli dømt til å betale tilbake pengene, vil det være en katastrofe for en klubb som også har en av landets største junioravdelinger med over 800 spillere i aldersbestemte klasser.

    Når noe er for godt til å være sant, så er det ofte det.

    Hindrer ikke omskjæring

    02.07.2007 @ 11:06
    Strakstiltakene mot kjønnslemlestelse kommer knapt til å ha noen betydning. Også i år vil unge jenter bli sendt til sine opprinnelsesland for å bli mishandlet i religionens navn.

    image307

    Karita Bekkemellom var i Etiopia i 2006 for å lære mer om tiltak mot kjønnslemlestelse. Foto: Siri Wollan.


    Testen for en politiker er ikke om vedkommende er dyktig i det politiske spillet, men om man skaper resultater som står seg om ti år.

    På denne målestokken svikter justisminister Knut Storberget og barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellems tiltak mot kjønnslemlestelse.

    Informasjonsbrosjyrer, alarmtelefoner og stands på Gardermoen er vel og bra, men tror noen for alvor at det vil hindre en dypt rotfestet skikk som har vart i flere tusen år?

    Både SV, Frp og flere talspersoner fra organisasjoner mot omskjæring er enige om at en obligatorisk underlivssjekk av unge jenter er eneste farbare vei for å komme den organiserte og lovstridige mishandlingen til livs.

    Det er et radikalt tiltak, men så er også kjønnslemlestelse en barbarisk skikk - og den er til overmål ulovlig i Norge. Strafferammen varierer fra tre til åtte års fengsel, avhengig av om barnet blir skadet eller dør av inngrepet.

    (Du kan lese lovteksten her).

    Også helsepersonell kan bli straffet med inntil ett års fengsel hvis de ikke gjør tilstrekkelig for å avverge kjønnslemlestelse. I tillegg til religiøse ledere omfatter dette punktet en rekke yrkesgrupper som har med barn i risikosonen å gjøre: Ansatte i barnehager, barnevernet, helse- og sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn.

    Politikere er vel å merke unntatt.

    Det verste med "tiltakspakken" som Storberget og Bekkemellem nå har lagt frem er at den langt på vei er tomme ord, og at man skaper et inntrykk av at noe blir gjort.

    (Les forslagene selv og vurder om du tror dette er nok).

    Jeg er enig med dem som ser kjønnslemlestelse som et så alvorlig inngrep at tilbakene må settes deretter. Inngrepene må forhindres, og informasjon og alarmtelefoner er viktig for forebygging.

    Men det enkelttiltaket som vil virke mest preventivt er en effektiv kontroll og straffeforfølgelse. Hvis vi mislykkes i å forebygge, må vi som et minimum avsløre at kjønnslemlestelse har funnet sted - og straffe foreldre og andre medvirkende. Det vil i det minste skape frykt hos dem som planlegger å følge etter.

    Undersøkelser tyder på at mellom 100 og 140 millioner kvinner i verden er omskåret. Hvert år blir rundt tre millioner jenter kjønnslemlestet.

    I Norge er kjønnslemlestelse ulovlig. Loven gjelder alle som bord i Norge - uansett om de er norske statsborgere eller ei, og uavhengig om de sendes til et land hvor det er lov å utføre inngrepet.

    Lovteksten er bra, nå gjelder det å sette makt bak håndhevelsen.

    Foreldre som lemlester barn

    27.06.2007 @ 11:43
    De neste ukene vil mange norske småjenter bli lemlestet på ferie, med foreldrenes viten og vilje. Hvor lenge skal vi finne oss i dette?

    image306

    Karita Bekkemellem må holde hodet kaldt, selv om engasjementet er sterkt.

    NRKs avsløringer av organisert kjønnslemlestelse i Hargeisa i Somaliland er rystende og den stiller oss overfor et moralsk dilemma.

    På den ene siden er det regelrett rasisme å mistenke alle muslimske foreldre for å ville skade barna sine - på den andre siden er det ille å være stilltiende vitner til at uskyldige barn ødelegges for livet.

    NRKs reportasjer viser at ti omskjærere har omskåret 185 jentebarn, og at det er utbredt å bestille omskjæring i forbindelse med ferieturer til hjemlandet.

    Det er en praksis som må stoppes med alle midler. Foreldre som medvirker til fysiske skader på sine egne barn må straffeforfølges. Det bør de fleste være enige i.

    Men forslagene som nå ligger på bordet er ikke gode. Noen vurderer et inngrep hvor jenter i faresonen holdes tilbake fra feriereisene, andre foreslår obligatoriske kjønnsundersøkelser før og etter feriereisen.

    Midt i dette dilemmaet står helsepersonell, og for dem er problemet kjent stoff. Leger og sykepleiere må kunne ha et fortrolig forhold til sine pasienter, og vi bør være tilbakeholdne med å pålegge dem et politiansvar.

    Men dette kan ikke være til hinder for at helsepersonell har plikt til å rapportere alvorlige kriminelle forhold, og omskjæring bør i så måte regnes som like alvorlig som incest (selv om barna i begge tilfeller vil oppleve at foreldrene straffes).

    Norge kan ikke akseptere en middelaldersk skikk som omskjæring, og vi bør gjøre det klinkende klart for alle foreldre som har slikt i tankene at det er straffbart - og at vi akter å forfølge slike saker også i tilfeller hvor de ligger år tilbake i tid.

    Derfor kan ikke helsepersonell slippe unna sitt dilemma, og de må pålegges å rapportere om slike tilfeller. Men å innføre ferienekt for somaliske jenter er neppe noen løsning, selv om det virker forlokkende.

    Nakenbad-hateren

    26.06.2007 @ 08:48

    Hva liker matmilliardær Stein Erik Hagen dårligst ved Høyre? Nakenbading eller formueskatt?

    image305

    Høyres ordførerkandidat Fabian Stang badet naken i Stein Erik Hagens 50 årsdag.

    Politikk kan være så mangt, og motivasjonen for å støtte det ene partiet fremfor det andre kan være like mangfoldig.

    Det får vi godt demonstrert i dagens politiske thriller: Hvorfor stanser Rimi-Hagen millionstøtten til Høyre og gir to millioner kroner til Fremskrittspartiet i stedet?

    Finansavisen og redaktør Trygve Hegnar holder en knapp på formueskatten. Høyre kunne nemlig i regjering fjernet formueskatten på arbeidende kapital, men brukte ikke muligheten.

    - Høyre bommet, og blir straffet av Stein Erik Hagen, skriver Hegnar på lederplass.

    Hegnar gjør et grovt regnestykke som tilsier at Hagen må betale en kvart million i formueskatt hver eneste dag, eller totalt 90 millioner kroner i året, som følge av at skatten ikke er avskaffet.

    Det er selvsagt en god motivasjon for å flytte pengestøtten til Fremskrittspartiet.

    Dagbladet har et annet alternativ. Avisen går tilbake til Stein Erik Hagens 50 årslag i juli i fjor, der Fabian Stang tok et kjapt bad i nettoen foran et 20 talls journalister.

    - Jeg synes det var unødvendig å blotte seg. Det sjenerte ikke meg, men jeg synes det var dumt, sier Hagen til Dagbladet.

    Nå benekter Hagen riktignok at Stangs nakenstunt er årsak til at han kutter pengestøtten til Høyre, men avisen lar seg ikke avfeie med denslags.

    Dermed blir vi lesere overlatt til oss selv når vi må vurdere om det er kampen mot formueskatten eller en naken mann i badetrappa som har hisset opp Hagen.

    Men at det er en betydelig sak for samfunnet, er alle enige om.


    Dagen derpå

    25.06.2007 @ 15:51
    LSK-trener Tom Nordlie gjør det lureste man kan gjøre når man har sagt noe uoverveid: Han legger seg flat og beklager uttalelsene. Det fortjener han honnør for.

    image303

    LSK-trener Tom Nordlie beklager uttalelsene han ga før han fikk sett episoden skikkelig på video. Foto: Scanpix.

    Jeg har hatt en ulykkelig Lillestrøm-trener på tråden i dag. Ulykkelig fordi han mener seg misforstått og feilaktig stemplet som en kyniker for uttalelsene han ga etter gårsdagens batalje på Åråsen mellom Lillestrøms keeper og en Start-angriper.

    Les også: Nordlies tapte ære

    Lillestrøm-treneren forklarer at han satt nærmere 70 meter unna og så ikke skikkelig episoden der LSK-keeper Heinz Müller satte kneet i kinnet på Start-spilleren Geir Fevang.

    Nordlies sier han trodde det var en vanlig duell. Derfor avga Nordlie også sine flåsete, første kommentarer uten å ha fått studert episoden i detalj. Lillestrøm-treneren sier at han heller ikke visste hvor alvorlig skaden var (Fevang brakk kinnbeinet og ble fraktet bevisstløs til sykehus) da han først uttalte seg.

    - Etterpå var jeg innom Starts spillerbuss for å sjekke hvor alvorlig skaden var. Husk at jeg har trent spilleren i to klubber, sier en ulykkelig Nordlie i dag.

    Du kan lese hele forklaringen her.

    LSK-treneren ville ikke valgt de samme ordene i dag, og det er skvært at han rydder opp i inntrykket som ble skapt. Alle kan si noe dumt i kampens hete, men ikke alle er voksne nok til å tenke seg om - og ydmyke nok til å ordne opp i etterkant.

    Det er LSK-treneren og det fortjener han honnør for.

    Nordlies tapte ære

    25.06.2007 @ 10:06
    På overtid setter Lillestrøms keeper kneet rett i ansiktet på en motspiller og brekker kinnbeinet hans. Etterpå flåser LSK-trener Tom Nordlie bort episoden. Det er en skam.

    image302

    Er LSK-keeperens venstre kne i en naturlig stilling? Foto: TV 2 Sporten

    LSK-keeper Heinz Müllers knetakling i hodehøyde var stygg, og burde selvsagt ført til umiddelbart rødt kort. Ikke fordi han beviselig gjør det med vilje (det ser faktisk sånn ut), men fordi det er unødvendig farlig spill.

    (Du kan se hele episoden her).

    Norges Fotballforbund bør selvsagt granske episoden på Åråsen og det er vanskelig å se at man kommer unna en hard disiplinærsak mot keeperen.

    Men like ille er LSK-trener Tom Nordlies kommentarer etter kampen. TV 2-ekspert Frode Olsen ble flåset bort med at han "ikke kan anklages for å ha håret i øynene".

    Rett etter en kamp er adrenalinnivået høyt og da kan ugjennomtenkte ord falle.

    I dag bør Nordlie reflektere over at han ikke bare er fotballtrener, men også rollemodell for en generasjon unge fotballspillere.

    Synes han det er rett å flåse av en episode hvor en keeper setter ut venstre kne umotivert og knekker kinnbeinet til en motspiller med det resultat at vedkommende sendes bevisstløs til sykehus?

    Røkkes mesterverk

    22.06.2007 @ 09:05
    Kjell Inge Røkke fullfører snuoperasjonen i Aker Kværner med et strategisk mesterstykke: Han frigjør 6,4 milliarder kroner samtidig som han hylles av norske sosialdemokrater.

    image300

    En glad laks som har gjort alle til lags. (Stella Pictures)

    Helt siden fusjonen mellom Statoil og Hydros oljedivisjon har det vært kjent at Røkke har ønsket å selge deler av Aker Kværner, og at han gjerne har ønsket seg staten på eiersiden.

    Hos næringsminister Dag Terje Andersen har han funnet en villig beiler, og resultatet er at staten i dag betaler over 4,8 milliarder kroner for å komme inn på eiersiden i Aker Kværner.

    Vel å merke uten å få noen kontroll.

    Staten får 30 prosent av Aker Holding, som igjen eier 40,1 prosent av Aker Kværner. Røkke-eide Aker sitter med 60 prosent av holdingselskapet, og har dermed i praksis full styring.

    Det er bare å berømme Kjell Inge Røkke for helt usedvanlige strategiske evner.

    Den største innvendingen mot løsningen er at staten nå sikrer seg stadig større direkte og indirekte innflytelse over olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen. Gjennom StatoilHydro kontrollerer staten den dominerende aktøren, og også den viktigste kunden for leverandørindustrien.

    Nå blir staten også stor på eiersiden i den viktigste leverandøren.

    Trolig vil dette bare opprøre de mest prinsippfaste økonomiske liberalister og kanskje de andre aksjonærene i Aker Kværner, som nå kan skyte en hvit pil etter håpet om et storsalg med milliardgevinst til en konkurrent.

    For Aker Kværners 23.000 ansatte sikrer dagens salg langsiktighet blant eierne. Det er bra for en viktig norsk virksomhet som omsetter for over 50 milliarder kroner. Derfra er det bare jubel.

    Staten har vist seg som en føyelig aksjonær selv der den har kontroll (Telenor og Hydro), og vil neppe være til stor plage for ledelsen i Aker Kværner.

    Med dagens kjøp gjør også næringsminister Dag Terje Andersen et come back som en aktiv statlig eier og investor. Til nå har det vært lettere å se at ministeren vil noe, enn å se hva hva vil.

    Inn på eiersiden kommer også den mektige Wallenberg-sfæren. For 1,6 milliarder kroner får SAAB og Investor 10 prosent av aksjene i Aker Holding. Denne tilknytningen åpner store muligheter mellom Aker Kværner og nordens ledende industri- og næringslivsfamilie. Uten å strekke sammenlikningen for langt kan den minne om daværende statsminister Oddvar Nordlis forsøk på det samme med Volvo.

    Stort sett er det altså bare vinnere, og den aller største er Kjell Inge Røkke. 

    Et lite stykke Norge

    20.06.2007 @ 17:40
    Freia Melkesjokolade er et lite stykke Norge, heter det i reklamen. Men visste du at den også er en nasjonal katastrofe?

    image299
    Et lite stykke Norge - eller en nasjonal katastrofe?

    Når en politiker vil bekjempe noe, er avgifter lette å ty til. De reduserer forbruket og gir milliarder i statskassen. Gjennom årene har Norge skaffet seg et villniss av slike såkalte særavgifter som skal bekjempe alt fra sukker, via sjokolade, til biler og  bensinforbruk - for ikke å snakke om alkohol og tobakk.

    En tommelfingerregel hos byråkratene i Finansdepartementet er at alle slike avgifter etterhvert egentlig har en reell begrunnelse: Å skaffe penger til statskassen.

     Fredag legger det såkalte Særutgiftsutvalget frem sin innstilling, og det er allerede full krig om de antatte konklusjonene. Krigen handler om et lite stykke Norge, nærmere bestemt sjokolade.

    Nå skulle man kanskje tro at sjokolade ikke står øverst på handlelisten i solsteiken, men Norges Diabetesforbund er allerede på pletten med en tydelig advarsel: - Fjernes sjokoladeavgiften, går prisen på sjokolade ned. Det vil føre til at folk kommer til å spise mer sjokolade. Det vil være en nasjonal katastrofe ernæringsmessig, sier Bjørnar Allgot generalsekretær i Norges Diabetesforbund.

    Næringsmiddelindustrien tror derimot at vi overlever billigere sjokolade: - Særavgiftutvalget skuffer - trøst i sjokolade, er kommentaren fra direktør Roald Gulbrandsen.

    Uenigheten går til kjernen i diskusjonen fordi det er uklart å forstå hvorfor sukker har lav avgift og sjokalade høy. Eller hvorfor vin har en avgift på 3,74 kroner per liter - mot 16,76 kroner per liter øl.

    For den som vil ha noe å undre seg over, kan det være underholdende å skumme igjennom forslagene til særavgifter som lå i årets Nasjonalbudsjett (trykk her).

    Den som klarer å trekke en klar linje fra avgiften til adferden man ønsker å begrense, er flink. I praksis har dette blitt en moralsk ekstraskatt i mange milliarders-klassen.

    Med cirka 250.000 personer som har diabetes i Norge, er ikke sukkerinntak noe uviktig tema. Derfor har jeg også sans for Diabetesforbundets krav for å godta billigere sjokolade: - Forsvinner sjokoladeavgiften, krever vi at sukkeravgiften øker kraftig, slik at alle søte varer blir dyrere.

    Næringsmiddelindustrien er enig i en slik logikk, men de etterlyser en klarere sammenheng mellom det som skal bekjempes, avgiftenes størrelse - og måling av effekten.

    Det er en from tanke i en ond verden. En mer sannsynlig utvikling er at særavgiftene fortsetter å øke, som en moralsk lett begrunnet ekstraskatt.

    Så får vi heller trøste oss med en smeltet sjokolade i sommervarmen.

    LO nærmer seg skandale

    19.06.2007 @ 09:32

    Norges største arbeidstakerorganisasjon, LO, står til stryk som arbeidsgiver. Behandlingen av Gerd-Liv Valla nærmer seg en skandale.

    image298

    Det minste Gerd-Liv Valla fortjener er totalt innsyn i anklagene mot henne.

    Det er godt mulig at Gerd-Liv Valla mobbet og trakasserte Ingunn Yssen, og at hun fortjente sin skjebne. Men det tjener LO til liten ære at man nå med nebb og klør kjemper mot at Valla skal få innsyn i anklagene og påstandene mot henne.

    Motstanden er vanskelig å forstå, men lederen i LO Stat setter nok ord på den rådende holdningen: - Hele saken er noe skitt, uttalte han i går.

    Selvsagt er rettsvern noe skitt for dem som ønsker å komme videre, men folk med et minimum av prinsippielt gangsyn må se at fullt innsyn og etterprøving er en garanti mot at det begås urett.

    Det skal ikke jeg påstå er tilfelle i denne saken, men jeg vil være mer betrygget hvis Gerd-Liv Valla og hennes advokat, Harald Stabell, får gjennomgå alle dokumenter i saken.

    Mulig det ikke er i LOs interesse, men Gerd-Liv Valla har da sin egen interesse å ta vare på etter å ha blitt riks-heks og fradømt enhver ære som arbeidsleder.

    "Kompromisset" som LO-ledelsen forsøkte seg med i går, er gjennomsiktig og urimelig. Valla og Stabell skal få innsyn i endel av dokumentene, men får ikke kopier og må underskrive taushetspliktserklæring. Som om det er av privat interesse de ønsker å lese gjennom dokumentene og de sakkyndiges rapporter.

    Valla må få fullt innsyn, og ha en absolutt rett til å hevde sitt syn i det offentlige rom.

    Hvis LO er så sikker i sin sak, bør det være enkelt å innvilge.

    Og er de ikke sikre i sin sak, bør det være dobbelt så enkelt - eller har man glemt alle verdier LO normalt forfekter i saker som gjelder forholdet mellom ansatte og arbeidsgivere?


    Snekker Andersen

    14.06.2007 @ 08:54
    Næringsminister Dag Terje Andersen vil gjerne, men han vet ikke hva han vil. Snekker Andersen mangler fortsatt verktøy for å snekre en troverdig eierskapspolitikk for staten.

    image297

    Næringsminister Dag Terje Andersen kunne vært næringsminister i en ren Høyre-regjering.

    Drevet av Union-saken var Arbeiderpartiet høyt på banen i forrige valgkamp. Det skulle bli slutt på industrinedleggelser og salg til utlandet, og staten skulle bruke sine eiermuskler til å få det som den vil.

    Etter valgseieren har det vært stille.

    Staten har rent flertall i Telenor, men opplever at konsernledelsen selger unna datterselskaper - og gir blaffen i såkalte politiske signaler.

    Hydro-sjef Eivind Reiten har i praksis stykket opp hele det gamle Norsk Hydro-konsernet i biter, og den statlige hovedeieren har latt det skje.

    Selv ikke i det symbolske spørsmålet om hva StatoilHydro skal hete, klarte snekker Andersen & co. å sikre seg en liten seier.

    Staten oppfører seg som enhver annen eier på Oslo børs, og bra er det. Eneste forskjell er at politikerne bråker og stiller krav som de senere ikke setter makt bak.

    Sannsynligvis skyldes næringsministerens forsiktighet at han raskt forstod at virkeligheten er noe annerledes enn den politiske retorikken i en valgkamp. Det handler ikke om symbolikk eller småpenger, statens eierskap har kolossale konsekvenser - både for de ansatte, og for samfunnet generelt.

    Statens aksjer på Oslo børs er verdt 534 milliarder kroner, og aksjene ga utbytte på 29 milliarder kroner til statskassen i fjor.

    Totalt er det  290 000 ansatte i de 52 selskapene hvor staten er på eiersiden, og samlet omsetter de for over 1000 milliarder kroner.

    (Du finner en samlet oversikt her).

    De som brukte stemmeseddelen for å sikre en ny statsdirigert epoke i norsk næringsliv, har resignert. Og de som fryktet Dag Terje Andersen, kan slappe av.

    Dette er ministerens viktigste erklæring: ? Staten skal være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier i viktige norske selskap. Gjennom eierskapet vil regjeringen sikre at staten bidrar til god og stabil utvikling av næringslivet i Norge, sier Dag Terje Andersen i departementets egen pressemelding.

    Gadd se den børsraideren som ville si noe annet.


    Ser intet, hører intet

    12.06.2007 @ 09:17
    De tre redaktørene fra Se og Hør som deltok på høringen i går, har fått med seg påfallende lite av bladets indre liv.

    image296

    Hører intet, ser intet, sier intet.

    Høringen om arbeidsmetodene til Se og Hør ble en varm og langdryg affære. Det mest påfallende var hvor lite detaljkunnskap Se og Hør-redaktørene kunne varte opp med på konkrete spørsmål.

    Fikk Eva Sannum tilbud om 300.000 kroner for sin historie?

    - Hvis hun sier det, så er det vel riktig da, svarte Odd Johan Nelvik.

    Har ukebladet tystere i banker, flyselskaper og kortselskaper?

    - Det vil jeg ikke kommentere, men jeg registerer at en bank har satt igang intern granskning.

    - I min tid har Se og Hør betalt med svarte penger flere ganger, og det vet Nelvik, påstod Melnæs.

    - Det kjenner jeg ikke til, svarte Nelvik.

    osv. osv. - og slik fortsatt det i timevis.

    Foranledningen til høringene er påstandene i tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs bok "En vanlig dag på jobben".

    Blant de konkrete anførslene er påstander om at bladet betaler kjendistystere med svarte penger (en alvorlig påstand om lovbrudd) og at Se og Hør betaler kjendiser i dyre dommer for å stå frem med konstruerte historier.

    Der Melnæs er klar og konsis, er Se og Hør-redaktørene Odd Johan Nelvik og Harald Haave (godt sekundert av Knut Haavik i en librorolle), unnvikende og uklare.

    Når Melnæs er sitt eget kronvitne, blir strategien til Se og Hør å reise tvil om Melnæs motiver og evner. Og når påstandene blir for konkrete og nøyaktig, er nødløsningen å benekte kjennskap til de konkrete påstandene.

    Det blir som den gamle jappeskurken Tomm Berntsen i VIP Scandinavia som med en god porsjon selvinnsikt og humor formulerte regelen: "Amnesi (hukommelsestap) gir amnesti".

    Og slik går dagene.

    Det klareste inntrykket etter gårsdagens høring er at mye Se og Hør driver med ikke har den fjerneste likhet med journalistikk, noe er i nærheten og noe er klart journalistikk.

    Når bladet betaler en kjendis flere hundre tusen kroner for å åpne sitt hjem, og kjendisen får velge ut bilder, redigere teksten og sette titelen, så ligner arbeidsmetoden mer på Ikea-katalogen enn normal journalistikk.

    Derfor blir det kanskje å skyte spurv med kanon når hele etikkpolitiet til norsk presse rykker inn for å felle dom over et blad som bare kommer ut for å gjøre Aller-familien rikere.

    Knut Haavik sa en gang: "Betaler du med peanøtter, så får du apekatter".

    Så lurer du på hva du skal gi Se og Hør-redaktørene til jul i år, kan det være noen tips å hente her (trykk her).

    Tvang mot tvangsgifte

    06.06.2007 @ 22:41
    Er det riktig å påtvinge alle under 23 år nye regler for å forhindre at et lite fåtall blir tvangsgiftet?

    image295

    Mer symbolikk enn harde tiltak mot tvangsgifte fra Bjarne Håkon Hanssen. Foto: Paul Weaver

    Diskusjonen om tiltak mot tvangsekteskap er vanskelig, arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen har åpenbart ikke hatt det lett.

    På den ene siden ønsker så godt som alle som er tvangsgiftet at samfunnet innfører en aldersgrense på 21 år for ekteskap med partner fra et ikke-EØS-land.

    På den annen side er dette et grovt tiltak som vil treffe mange unge som er glade i hverandre og som har en selvsagt rett til å inngå ekteskap.

    Bjarne Håkon Hanssen må berømmes for en sterk vilje til å komme tvangsekteskap til livs. Det er en viktig sak, og det er grotesk at ungdom som er vokst opp i Norge risikerer å bli utsatt for slik tvang.

    Nettopp derfor er det viktig å velge tiltak som treffer denne gruppen, og som ikke er rene symbolvedtak som rammer helt andre grupper - for eksempel den norske studenten som forelsker seg i eksempelvis USA, og som har lyst til å etablere familie i Norge.

    De klareste frontene er mellom SV og Fremskrittspartiet. De tidligere liberalistene i Frp er uten videre villig til å ofre en soleklar individuell rett til å gifte seg med hvem som helst, mens SV - som normalt er på de svakeste side - ikke er villig til å innføre kollektive ordninger for å ramme tvangsekteskap.

    I dette villnisset har Bjarne Håkon Hanssen landet på to tiltak som trolig vil ha en viss effekt, men neppe særlig stor: Alle under 23 år må ha minst 200.000 i inntekt for å få ektefellen hit til landet, og Bjarne Håkon Hanssen vil ansette rådgivere mot tvangsekteskap på de skolene hvor elevene er mest utsatt.

    Selv om også kravet om en viss inntekt er en begrensning på den individuelle rett til ekteskap, så er det vanskelig å mobilisere den helt store uviljen mot tiltaket. Rådgivere i skolene er utelukkende et gode.

    Men noen radikale tiltak for å fjerne tvangsekteskap, er disse forslagene ikke.

    Gi far mer fødselspermisjon

    01.06.2007 @ 09:27
    Likestillingsminister Karita Bekkemellem har tvilt seg frem til et klart standpunkt: Fire måneder av permisjonstiden etter en fødsel bør forbeholdes far.

    image294

    Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem har tvilt seg frem til et fornuftig forslag. Foto: Mona Nordøy

    Ingen kan være i tvil om at det foregår en systematisk diskriminering av kvinner i norsk arbeidsliv. All statistikk viser at kvinner får dårligere betalt for likt arbeid, og at de systematisk velges bort fra lederjobber og styreverv.

    Det er også liten tvil om at graviditet og fødsler er en av mange årsaker til at det blir slik.

    Samtidig går det uhyre sent å få fedrene til å ta sitt ansvar for avkommet.

    Og det er til liten hjelp at ordningen økonomisk er utformet som en systematisk diskriminering av fedrene - både når det gjelder økonomiske rettigheter under permisjon, men også ved at permisjonen i all hovedsak er forbeholdt mødrene.

    På dette feltet har Island vært et foregangsland. Enkelt beskrevet har mor og far fire måneders fødselspermisjon hver. Etter de åtte månedene har paret ytterligere fire måneder, som de kan fordele seg imellom etter eget ønske.

    Det kan selvsagt innvendes at fordeling av permisjonstid bør være en sak som foreldrene selv avtaler, og at det offentlige ikke har noe med å tvinge permisjon på fedrene.

    Men innvendingen er ikke særlig god, så lenge det er offentlige midler og arbeidsgivernes tilskudd som betaler for ordningen.

    For politikere som Karita Bekkemellem er det fornuftig å bruke både pisk og gulrot for å nå politiske mål om likestilling.

    Dagens fødselspermisjon er en levning fra fortiden, og det er all grunn til å følge Islands eksempel.

    Norges dyreste frokost?

    31.05.2007 @ 09:07

    Oslo Lufthavn må være landets grådigste kafevert, eller finnes det noe annet sted i dette landet hvor to halve rundstrykker med brunost, et glass juice og en kaffekopp koster 118 kroner?

    image292

    Slik priser en monopolist: 118 kroner for en enkel frokost.

    Det sies at Gustav Vigeland fikk inspirasjon til Monolitten da han knipset en femøre høyt i luften i Ålesund.

    I så fall kunne det vært interessant å se hvordan de samme sunnmøringene takler møtet med Monolitten kafe på Oslo Lufthavn.

    image293

    Her er du i monopol-kapitalismens vold. (Foto: Oslo Lufthavn)

    Eller hva synes du om følgende priser: Et halvt rundstykke med ost koster 29 kroner, juiceglasset friske 34 kroner, og man har ikke skam i livet til å unndra seg for mindre enn 26 kroner for en middelmådig kopp traktekaffe.

    Monolitten drives av Select Service Partner, som er verdens største flyplassmat-kjede, og de er godt fornøyd med den tradisjonelle flyplasskafeen som ligger rett inn til venstre etter sikkerhetskontrollen.

    Slagordet er creating a better experience. Ifølge SSP er "Monolitten er en spennende restaurant basert på et foodcourt-konsept som bl.a. serverer eksotiske varme- og kalde retter fra flere verdensdeler".

    (Les presentasjonen her).

    Eksempelet fra Gardermoen viser hvor galt det kan gå når offentlige oppgaver settes ut til private monopolister. Da nyter man godt av alle monopolets fordeler, og kan prise tjenestene skamløst.

    Hver måned vandrer rundt 1,5 millioner passasjerer gjennom Gardermoen, og mange av dem må ha mat. I praksis har de ikke noe annet valg enn å legge 29 kroner på bordet for et halvt rundstykke med ost.

    Flyplassen drives av Oslo Lufthavn AS, og de har satt ut mange av oppgavene til private bedrifter. Vekst i passasjertrafikken betyr klingende mynt i kassen. Fjorårets overskudd for Oslo Lufthavn var 645 millioner kroner - cirka halvparten gjennom avgifter krevd inn fra flyselskapene, mens resten er de mange små monopolene på flyplassen.

    Parkering er en like lukrativt eksempel. Siste nytt der er at driverne har fjernet helgerabatter og krever høy pris - uten rabatter - hvis man bruker det nærmeste huset. Alle som har hentet noen på Gardermoen, vet at korttidsparkeringen trolig er landets dyreste.

    Og igjen; har man noe valg?

    Et enkelt forslag er å kalle en spade for en spade. Det eneste riktige må være å omdøpe Monolitten kafe.

    Riktig navn må være Monopolisten.


    Skole-eksempel på dårlig lov

    29.05.2007 @ 10:44
    Nå skal alle norske privatskoler bekjempes med alle midler. De eneste som skal få drive private skoler er religiøse aktivister eller forkjempere for alterantiv pedagogikk.

    image291

    Ønsker vi å forby alle andre enn religiøse og pedagogiske entusiaster å lage private skoler? (Illustrasjonsfoto)

    Kompromisset mellom de religiøse og venstresiden blir trolig vedtatt i Stortinget 7. juni. Hovedfienden er folk som driver skoler for å tjene penger (som om det er noe galt). Ut til venstre forsvinner alle som ønsker privat skole som et alternativ, men som følger offentlig læreplan.

    Vedtaket er ren ideologi, og man bruker harde virkemidler mot et problem som ikke finnes. Som om det er noe stort problem i Norge at rike kapitalister driver skoler med superprofitt.

    Den eneste på venstresiden som nå ser vanviddet og som varsler utbrudd, er Senterpartiets Per OIaf Lundteigen. Han er sterkt uenig i en lov som nå vil ramme alle foreldredreve grendeskoler i utkant-Norge.

    - Jeg er uenig i at man tar vekk den anledningen en til nå har hatt til å opprette foreldredrevne skoler uten å gå veien om et religiøst eller pedagogisk alterantiv, sier Lundteigen til Klassekampen.

    Kampen mot friskoler er en del av Soria Moria-retorikken. Det tegnes bilde av skoleeiere som kun drives av profitt, og regjeringspartiene skaper frykt for at dette på sikt vil dra ressurser ut av den offentlige skolen.

    Sannsynligvis blir effekten den motsatte, noe vi ser i barnehagesektoren. Uten private barnehager ville Kristin Halvorsens løfte om full barnehagedekning vært enda lengre unna. De fleste som har barn i private barnehager og firmabarnehager priser seg lykkelig over tilbudet.

    I mange områder er det rift etter barnehagepersonale, og det har presset opp lønningene. Gjennom et privat alternativ for skolene ville vi også fått en sunn konkurranse og et korrektiv til den offentlige skolen. Vi har fått det innen medisin, og det har forbedret det offentlige tilbudet.

    Det absurde med hele Privatskoleloven er at det skyter spurv med kanon. Hvorfor er en religiøs skole eller en skole drevet av noen sære pedagoger bedre enn en friskole drevet av entusiastiske lærere som ønsker å følge den offentlige læreplanen, men som samtidig ønsker å drive utenfor skolebyråkratiet?

    Er det virkelig profitten som er farlig, så finnes det mye enklere metoder for å regulere eiernes mulighet til å ta ut fortjeneste.

    Hvorfor det er så forferdelig at folk tjener penger på å drive skoler, er litt uklart for meg. Siden det uansett er et godt utbygget offentlig skolevesen, har alle foreldre alternativer til å kjøpe private skoleplasser. Hvis det går an å tjene penger i et marked hvor det offentlige tilbyr gratis tjenester, så værsågod for meg.

    Den råeste effekten av loven som nå blir vedtatt, er at enkelte foreldre vil bli stilt overfor et umulig valg. Hva skjer når kommunen legger ned skolen i bygda og krever at barna reiser mange mil til den sentrale skolen?

    Vi har allerede sett at lokale, religiøse ledere har fylt vakumet med å opprette religiøse friskoler. Og da må ikke-troende foredrene velge mellom å sende sine barn mange mil med buss, eller godta at de går på en religiøs skole i nærmiljøet.

    Gratis tomt til Vålerenga og Lyn

    25.05.2007 @ 09:50
    I løpet av noen få år kan Oslo-området få tre nye fotballstadion for godt over en milliard kroner. Med litt flaks får byen et topplag også.

    image289

    I stedet for to nye arenaer i Oslo, kan Lyn og VIF vurdere løsningen i München.

    Diskusjonen om Vålerenga Fotball skal få gratis tomt av Oslo kommune er smålig. Det blir for snevert å sammenlikne en fotballklubb med enhver annen privat bedrift. Et godt fotballag er en formidabel drivkraft for å skape tilhørighet - bare spør bergenserne og Brann.

    Samtidig har Ullevaal Stadion helt klart utspilt sin rolle som en fungerende arena for klubbfotball. Når Lyn-fansen synger selvironisk om at "20.000 tomme seter heier på Lyn", forteller det at en Lyn-kamp aldri får den fortettede stemningen som skapes på en fullsatt arena.

    Et halvtomt Ullevaal er fortidens klubbfotball. Dagens fotballfans ønsker moderne og mindre anlegg - bare se på Fredrikstad, Viking og Start. Uten gode stadion vil ikke fotballen henge med som underholdningsprodukt.

    En by av norske og utenlandske innvandrere som Oslo trenger identitetsskapere. Og alle som har fulgt barnefotballen i hovedstaden vet at Lyn og Vålerenga har imponerende ungdomsavdelinger. Jeg vet ikke om mer vellykkete prosjekter for vellykket integrering og antrirasistisk arbeid.

    Er ikke det verdt noe for politikerne i Oslo rådhus?

    Det mest deprimerende med stadionplanene er hvor impotent samarbeidet ser ut til å være mellom Oslo kommune og fotballklubbene. Kontrasten til nabokommunen Bærum er skrikende. Der sikret fremtidsrettede politikere klubben tilgang til stadiontomt på Fornebu, noe som kan resultere i "Blue Dream Arena".

    Vålerenga har omsider fått tilsagn til en tomt ved siden av Vallhall, og det kan ligge an til at klubben får overta tomten vederlagsfritt fra kommunen. Det skulle i så fall bare mangle.

    På samme måte som det også bør være likebehandling hvis Lyn ønsker å bygge stadion. Fotballklubben på Oslo Vest har planer om en stadion til 400-500 millioner kroner, og ønskedrømmen er Frogner Stadion.

    (Se innslag på Lyn TV her).

    Alle moderne stadionplaner inneholder store arealer for kontorer og næringsformål. Selve gressmatta er ikke så dyr, det er tribuneanlegget og kontorene som virkelig koster. Men det er også her inntektene ligger, i tillegg til å ha arealer for å tilby sponsorer og VIP-tilskuere bekvemmeligheter de er villige til å betale for.

    Skal Vålerenga og Lyn ha en fremtid, trenger de moderne stadion.

    Så enkelt er det. Og det bør kommunen se sitt ansvar for å virkeliggjøre.

    Likevel er det et tankekors at vi nå altså - kanskje - får tre stadionanlegg på noen få år, alt innenfor en radius på etpar mil. I midten ligger Ullevaal og Bislett.

    PS: For å slenge en  håndgranat inn i planene, kan det jo være et spørsmål om man virkelig trenger to anlegg som skal brukes annenhver helg. I München er Allianz Arena hjemmebane for både Bayern Munchen og 1860 München. 

    Der løser de identitet og farger ved et hypermoderne anlegg som bytter mellom blått og rødt (eller hvitt, når Tyskland spiller hjemmekamper der).

    image290

    Legg ned Konkurransetilsynet

    24.05.2007 @ 09:08
    Norge er i ferd med å skaffe seg ry som et u-land i konkurransepolitikk. Konkurransetilsynet er i ferd med å bli en vits som snart fortjener å få dø i fred.

    image288

    Konkurransedirektør Knut Eggum Johansen har det ikke lett.

    De fleste moderne kapitalistiske land har sterkt fokus på konkurranse. USA er i så måte et godt eksempel. Anti trust-lovene førte til oppsplitting av oljeselskaper og teleselskaper, og har vært en plageånd for selskaper som IBM og Microsoft.

    Årsaken er enkel: Som frihandelsfilosofen Adam Smith observerte for flere hundre år siden; der handelsfolk fra samme bransje samles, så er det for å konspirere mot folk flest. De vil som regel ønske å skape monopoler.

    Smiths teori er bevist om igjen og om igjen, og derfor er de fleste tilhengere av frie markeder opptatt av at de må gå hånd i hånd med knallhard regulering av konkurransen. Monopoler er et onde fordi de over tid gir dårligere tjenester og høyere priser for forbrukerne.

    I USA er eksempelet med Rockefellers Standard Oil mest kjent. Oljegiganten ble kjørt for retten og tvunget til å bli splittet opp i sju biter (Seven Sisters). Resultatet ble selskaper som Esso (Exxon), Mobil, Chevron og Amoco (idag BP).

    Når vi ser hvordan et land som vektlegger fri handel bruker makt for å unngå monopoler, er det deprimerende å se hvor rått Konkurransetilsynet blir motarbeidet i den ene saken etter den andre.

    Selv brukerne etterlyser mer makt i klypene; 77 prosent av dem ønsker at Konkurransetilsynet skal få sterkere virkemiddel i kampen mot ulovlig prissamarbeid.

    Men politikerne har en tendens til å lukke ørene. Siste eksempel i en lang rekke er sammenslåingen av Hydro olje- og gass og Statoil til StatoilHydro. Resultatet blir et selskap som eier 80 prosent av olje- og gassproduksjonen i Nordsjøen, og som blir en totalt dominerende innkjøper av varer og tjenester.

    På eget initiativ har Konkurransetilsynet begynt å se på saken, og tilsynet har sendt sine innspill til Forbruker- og administrasjonsdepartementet.

    Men så skjer det oppsiktsvekkende. Brevet stemples hemmelig og legges i en skuff, og departementet svarer at "det ikke er noe behov for at norske konkurransemyndigheter gir kommentarer i saken".

    Forsøket på å kneble tilsynet har naturlig nok ført til sterke reaksjoner: - Det er helt uten sidestykke, sier Børge Brende, tidligere næringsminister for Høyre, til Dagens Næringsliv.

    - Implikasjonen er at det ikke har noen hensikt å spørre tilsynet fordi regjeringen allerede har tatt standpunkt og om nødvendig vil bruke sin instruksjonsmyndighet. Hva er da vitsen med å ha en fagmyndighet?, spør eks-næringsministeren, fortsatt ifølge Dagens Næringsliv.

    Brende har helt rett. Enten får Konkurransetilsynet frihet til å opptre som en aggressiv vaktbikkje for fri konkurranse, eller så vår politikerne ha mot til å legge det ned.

    Hydro på slaktebenken

    23.05.2007 @ 09:35

    Med staten som hovedaksjonær er Norsk Hydro slaktet og partert og solgt i småbiter. Det er sannsynligvis bra for både eiere og ansatte.

    image286

    Fabrikken på Trinidad var tidligere i Norsk Hydro, men er nå skilt ut og børsnotert i Yara. Foto: Yara. 

    Det aller ferskeste salget er Hydro Polymers som selges til britiske Ineos for 5,5 milliarder kroner. De ansatte hadde foretrukket en norsk børsnotering, men næringsminister Dag Terje Andersen går langt i retning av å tro at de nye eierne faktisk har edle hensikter med sitt kjøp.

    I så fall er det nye toner, for det klareste trekket ved det aktive statlige eierskapet er sutring og jammer hver gang en norsk bedrift selges til utenlandske eiere. Som om Hydro Polymers har en tryggere fremtid med Spetalen, Tvenge og Haudemann Andersen som storaksjonærer?

    Faktisk har oppsplittingen av Norsk Hydro gått i et imponerende tempo. Listen over kjøp og salg er lang, så her er bare et lite utvalg:

    - Gjødselsdivisjonen ble skilt ut som Yara, børsnotert og har tredoblet aksjeverdien på ett år.

    - Olje- og gass er i praksis solgt til StatoilHydro.

    - Og nå altså Hydro Polymers.

    Med 48 prosent av aksjene kan ikke staten, representert ved næringsminister Dag Terje Andersen, være med på ferden - og protestere for hele verden. Vi må anta at den store eieren har vært delaktig og positiv til at den gamle industrigiganten deles opp i rendyrkede enheter.

    Børsen jubler, ihvertfall. Vinteren 2003 svingte Norsk Hydro rundt 50 kroner på Oslo børs - i skrivende stund er aksjekursen 217 kroner. Statens andel av verdistigningen er 98 milliarder kroner.

    Penger det også, og ikke så rart at Dag Terje Andersen nå virker noe mer positiv til at også utlendinger kan være gode eiere.

    image287

    Norsk Hydro-sjef Eivind Reiten er ansvarlig for en oppstykking av den halvstatlige bedriften - og har økt statens verdier med nær 100 milliarder de siste årene.

    Så skulle man kanskje tro at Norsk Hydros toppsjef Eivind Reiten fortjener noen stjerner i boken, men så langt strekker ikke velviljen. Nå kommer de første signalene om at noen vil bytte ham ut som styreformann i StatoilHydro før den avtalte periodens utløp i 2010.

    Som om oppsplittingen av Norsk Hydro har vært et sololøp.


    Ingen skam å snu

    18.05.2007 @ 10:31

    Få timer før toppen av Mount Everest bestemte Cato Zahl Pedersen seg for å snu. Det var en voksen beslutning som viser at dømmekraften ikke er ofret på overmotets alter.

    image284

    Cato Zahl Pedersen på 8.300 meter. Foto: Unarmed Everest 2007

    Tenk deg at du har trent og forberedt turen i et år, og at du har vært i steinura ved Basecamp i halvannen måte. Alt med ett mål for øyet: Å komme opp på den 8.848 meter  høye toppen.

    Tenk deg videre at du er 250 meter fra toppen, at du er tidlig ute og at været er bra. Og at du mener å ha krefter til å fullføre turen og nå ditt mål.

    Så kommer det to skyer på himmelen: Den ene er en illevarslende værmelding, den andre er at du står fast i kø for å forsere en høy knaus (Second Step) - og at all fornuft tilsier at de 45 minuttene med kø opp - og ned - er nok til at du har høy risiko for å bli fanget i den såkalte Dødssonen.

    Ville du gått videre eller ville du snudd?

    Dette var problemet Everest Unarmed 2007-ekspedisjonen måtte ta stilling til 16. mai. På forhånd hadde de klare regler for seg selv om når de måtte passere de ulike milepælene for å nå opp og ned i live. Og da tidsskjemaet sprakk på grunn av kø, valgte man å bruke fornuften.

    - Hadde været slått til som spådd, ville det blitt massakre ovenfor Second Step. Mange ville ikke hatt sjanse til å komme seg ned, sier ekspedisjonsleder Odd Harald Hauge til Nettavisen.

    I ettertid viste det seg at været ikke ikke ble så dårlig som fryktet, og de aller fleste kom seg opp på toppen.

    - På egne vegne er vi bitre og skuffa over at det viste seg å være en feil beslutning å snu. Vi var på Second Step klokka halv fire på morgenen. Det er veldig tidlig på det punktet. Vi var alle i kjempebra slag.

    image285

    Fra First Step er det ikke langt igjen til toppen. Foto: Everest Unarmed 2007.

    Tommelfingerregelen er man  bør være på toppen senest klokken 12.00, fordi det normalt blåser opp etter det - noe som gjør returen farlig. De fleste som dør på Mount Everst, dør fordi de begynner nedstigningen for sent.

    Samme dag som Cato Zahl Pedersens ekspedisjon snudde, døde det tre klatrere på Mount Everst. Japaneren Youshitumo Okura (62) gikk samme løype, nådde toppen, men kollapset på vei ned - og døde. På sørsiden av fjellet døde to koreanere av steinras.

    Det er en påminnelse om at det ikke er noen ufarlig parktur å komme seg til toppen av verdens høyeste fjell.

    Det er også en påminnelse om at det viktigste ikke er å komme opp, men å komme levende ned igjen.


    Offentlige skattelister er bra

    15.05.2007 @ 22:56
    Full åpenhet om skatt er en forutsetning for at folk flest skal ha tillit til skattesystemet. Derfor er det bra at regjeringspartiene nå gjør skattelistene offentlige igjen.

    image283

    Arbeiderpartiet og Marianne Agdestein gjeninnfører en åpenhet som har vært nesten ubrudt siden 1863. Foto. Arbeiderpartiet.

    Åpenhet om netto inntekt, formue og skatt er en kvalitet ved det norske økonomiske demokratiet, og den har lange tradisjoner. Likevel valgte Bondevik-regjeringen i 2004 å innføre et underlig regime hvor skattetallene er offentlige noen få uker - for så å være hemmelig resten av året.

    Begrunnelsen var blant annet å skjerme de rike for innbruddstyver. Argumentet er dårlig og vikarierende, siden det i så fall kun hindrer tyver som er våkne nok til å bruke ligningstallene - men samtidig søvnige nok til ikke å få med seg tallene i de tre ukene de dominerer samtlige norske nettsider, aviser og ukeblad.

    Hvor de rike bor, er ingen hemmelighet i Norge. Så ulempen ved at tallene er åpne er mindre enn nytten av at alle og enhver kan se hva hver enkelt bidrar med til fellesskapet. Åpenhet muliggjør også journalistikk som avdekker og setter søkelys på systematiske skattefordeler til enkelte yrkesgrupper.

    Skattepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Marianne Agdestein, er glad for at det igjen blir større åpenhet rundt inntekts- og skatteforhold.

    - Åpenhet rundt skattelistene har tradisjoner i Norge helt tilbake til 1863. Vi mener at åpenhet rundt skattelistene er en form for samfunnskontroll med myndighetene som bidrar til offentlig debatt om skattereglene, særlig dersom det er store avvik mellom skattemessige forhold og virkelighetens verden, heter det i en pressemelding fra Arbeiderpartiets Stortingsgruppe.

    Det er godt sagt, og for dem som fortsatt er bekymret for innbruddstyvenes nytte av tallene: Opplysninger om gateadresse og  fødselsdato blir ikke utlevert. Så da er selv de våkne innbruddstyvene like langt.


    En fantastisk bragd

    11.05.2007 @ 12:45
    En gang i neste uke kan Cato Zahl Pedersen stå på toppen av Mount Everest. Det vil i så fall være en utrolig bragd!

    image279

    Det kan være et handikapp å mangle hender når du skal klatre til 8.850 meter....Foto: Odd Harald Hauge

    Mount Everest er kanskje ikke fjellklatring i klassisk forstand, selv om det er enkelte svært bratte partier. Faren ligger i at alt er vanskelig og farlig 8.000 meter over havet, og rekken av dødsfall og mislykkede ekspedisjoner er lang.

    image280

    Fjellklatreren Jon Gangdal har vært der, og han tror Cato Zahl Pedersen kommer opp:

    - Min erfaring om det å komme seg opp på høye fjell, er at nitti prosent sitter mellom øra, og ti prosent på resten av kroppen. Vel og merke hvis man er noenlunde godt trent, sier Gangdal.

    (Du finner ekspedisjonens hjemmesider her).

    I skrivende stund er Catos ekspedisjon, Unarmed Everest 2007, trolig i området mellom Advanced Base Camp og Nordskaret. Det er nå det gjelder. Planen er å stå på toppen om morgenen 16. mai.

    image281

    Organisatoren i Cato Zahl Pedersens ekspedisjon er Nettavisen-gründer Odd Harald Hauge. Morsomt er at også en annen nordmann med relasjon til huset - NA24-blogger Simen Mørdre - er på vei opp.

    I følge bloggen hans venter Mørdre nå på været i Base Camp, etter å ha vært oppe på 7.500 meter.

    Og det var ingen søndagstur:

    - Etter å ha overnattet på 7500 meter er det lett å være her nede på Base Camp. Nå kan vi jogge rundt uten problemer. Min gruppe er spredd utover fjellet. De som ble høydesyke i begynnelsen av turen prøver nå å gå opp til Advanced Base Camp - og lenger opp - for å venne seg til høyden, slik vi har gjort, skriver Mørdre i bloggen sin.

    Mens Cato Zahl Pedersens ekspedisjon går fra nordsiden, velger ekspedisjonen til de erfarne klatrerne Eirik Tryti og Bjørn Arne Evensen den klassiske ruten sørfra.

    De rapportere om tøffe forhold på 7.100 meter på sin nettside:

    Det er så bratt at vi installerte tau til å binde oss i når vi skulle noen meter nedover for å gå på do! Mister en fotfestet her, er neste stopp bunnen av Lhotseveggen omlag 600 meter lavere...Vi hadde en dårlig natt. Livet er hardt på 7200m!

    Det at så erfarne klatrere sliter, viser hvilken fantastisk prestasjon det vil være om Cato Zahl Pedersen kommer opp.

    image282

    Unarmed Everest 2007.

    Fortsatt gjenstår de verste prøvelsene, og været er en tilfeldig faktor som kan ødelegget toppforsøket i siste øyeblikk. Det skal ikke bare vilje, fysikk og mot til - en god porsjon flaks må man også ha.

    Cato Zahl Pedersen vil sikkert hate å høre det, men mange vil nok være enig i at han har gjort en fabelaktig innsats uansett om han kommer helt opp eller ikke!

    Razzia som svir

    10.05.2007 @ 09:09

    Politiets razzia mot kriminelle gjenger og deres forretningspartnere er viktig. Når folk kjører rundt i dyre Porscher og har millioner i Brasil uten å kunne forklare opprinnelsen til pengene, kan ikke myndighetene lukke øynene.

    image277

    Verdier for nærmere 400 millioner kroner er beslaglagt av politiet.

    Aksjonen kommer ikke en dag for tidlig, men det er grunn til å rose det norske og brasilianske politiet for å ha gjennomført en samordnet aksjon med over 300 politifolk i sving.

    Hvitvaskingsmetodene som nå mistenkes er klassiske: Svarte penger lånes inn i eiendomsprosjekter, og de ferdige leilighetene kjøpes og selges i en serie transaksjoner  hvor det oppstår "hvite" gevinster.

    Metoden egner seg spesielt godt i markeder hvor offentlige eiendomsregistre er dårlige, og ble for eksempel i en årrekke brukt på den spanske Solkysten.

    Problemet for de involverte er at de ikke kan forklare opprinnelsen til pengene når politi og skattemyndigheter i flere land samordnet tråkler seg tilbake. Det spekuleres i ranspenger og narkotikapenger.

    Når politiet ikke lykkes i å oppklare ran eller narkohandler, kan det være en vellykket strategi å gå etter pengene: Problemet for de kriminelle er at millionene før eller siden må frem i lyset hvis de skal ha glede av sin virksomhet.

    - Aksjonen er ledd i et strategivalg hvor vi har satset på økonomisk etterforskning. Formålet er hovedsakelig å sikre og inndra verdier som antas å være utbytte fra kriminell virksomhet, sier politiinspektør Iver Stensrud, som leder Seksjon for organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt.

    Les mer om gjengprosjektet her

    Folk flest reagerer på at kjente kriminelle kjører rundt i kostbare biler, tjukke gullenker og har et pengeforbruk som ikke står i stil med 0 i inntekt i de offisielle ligningene.

    Slikt blir mindre synlig i utlandet, og mange av dem valgte å emigrere til Natal i Brasil da søkelyset ble for sterkt i Norge. Nå har norsk og brasiliansk politi beslagt verdier for 400 millioner kroner i 15 eiendomsprosjekter, og 11 personer i den samme familien er pågrepet.

    Det skal bli spennende å få høre hvor pengene kommer fra.


    Opprør mot Trond Automat

    08.05.2007 @ 08:58

    Nå har 204 ordførere skrevet under på oppropet mot pengeautomater. De har 60 prosent av befolkningen bak seg i kampen mot kulturminister Trond Giske.

    image276

    Nå har 204 ordførere skrevet under på oppropet mot Trond Giskes pengeautomater. Foto: Scanpix.

    Fra 1. juli forsvinner samtlige av landets 12.400 pengeautomater. De blir forbudt, og spillavhengige over hele landet får hjelp til å få bukt med et problem som har ruinert dem, og som har ødelagt mange familier.

    Men freden varer bare i et halvt år. Fra nyttår vil Trond Automat, eller Griske Giske som han også kalles, tvangsinnføre nye "snille" pengeautomater over hele landet.

    Jeg har tidligere kritisert denne tvangsinnføringen, les bloggen her.

    Mange av landets ordførere ser ikke poenget med å tvangsinnføre pengeautomater fra Norsk Tipping, og anført av ordfører Tore Opdal Hansen i Drammen, krever de lokal vetorett mot automatene.

    - Vi krever å få lokal selvråderett i spørsmålet om utplassering av spille-/utbetalingsautomater i kommunene. Med andre ord at lokaldemokratiet skal få bestemme om man vil ha spille- /utbetalingsautomater og hvor mange, heter det i oppropet.

    (Du kan lese hele oppropet her).

    Arbeiderpartiet forsøker å svinge partipisken over egne ordførere, men Hansen & co. lanserer nå et smart mottrekk: På nettet kan du løpende følge med i hvilke ordførere som ønsker å bestemme dette selv, og hvem som ønsker seg nye automater i kommunen.

    Velgerne i for eksempel Askim, Bardu og Bykle vil for eksempel ikke skrive under på oppropet om lokal rett til å bestemme. Hele listen over automatvennlige ordførere finner du her (trykk her).

    Listen er ganske underholdende. I Vestfold har 86 prosent skrevet under, mens Østfold er på bunn med 17 prosent. Bare en av fem Venstre-ordfører ønsker lokal selvråderett, men mer enn ni av ti KrF-ordførere vil røske pengeautomatene ut fra støpselet.

    Til nå har altså 204 av 431 ordførere skrevet under. Til sammen representerer de 2,7 millioner innbyggere. Det er en ganske formidabel motstand mot å tvangsinnføre statlige pengeautomater.

    Får de viljen sin, forsvinner i hvertfall de 7.500 pengeautomatene som står i disse kommunene.


    Forbud mot engangsgriller?

    07.05.2007 @ 08:46
    Engangsgriller er en sosial og fin oppfinnelse. Synd det er så mange idioter som bruker dem.

    image275

    Engangsgrill er en årviss, sosial slager - men også et enormt søppelproblem. Illustrasjonsfoto: Scanpix

    Et sikkert vårtegn i alle norske byer er flommen av engangsgriller som står igjen i parkene etter en varm kveld.

    Hvert år selges 1,0 - 1,5 millioner engangsgriller her i landet, og det antas at 90 prosent av alt søppel i norske parker er de små grillene.

    Om de små eskene er en kulinarisk god oppfinnelse, kan sikkert diskuteres. Men tilgangen til små griller for noen tiere, gjør det ihvertfall mulig for enhver å invitere med noen venner til et hyggelig måltid i parken.

    Helt problemfrie er de ikke. De svir fort bort gresset under grillen, og kommunene bruker årlig store beløp på å reparere bord og benker i parkene som er brannskadet.

    Verst er det imidlertid at en forbausende stor andel av grillentustiastene innbilller seg at grillen kan fly til søppelbøtta selv, alternativt at det er ansatt kommunale ryddehjelper for å fjerne de uappetittelige restene etter festen.

    Engangsgrillene har vært en kasteball i lovverket. Norsk Naturvernforbund har lenge ønsket et forbud, mens flere departementer har ivret for en spesialavgift som skal finansiere kommunenes opprydding etter park-festene. Pant har også vært foreslått.

    Ifølge avisen Vårt Land bruker kommunene årlig rundt 10 millioner kroner på å fjerne søppelet etter grillmåltidene i det fri.

    Det er deprimerende at ikke vi forbrukere klarer å rydde opp i dette selv.

    Mitt råd er å ta en god kikk på grillerne neste gang du spaserer gjennom en park på kveldstid.

    Om grillen står igjen på gresset neste morgen, vet du hvilken idiot du har som nabo.

    Hva har LO forstått?

    30.04.2007 @ 08:45
    Granskingsrapporten etter Valla-saken er et knusende oppgjør med LOs bedriftskultur. Dessverre ser det ikke ut til at organisasjonen har forstått stort av kritikken.

    image274

    LOs nye leder Roar Flåthen bør være mann nok til å tvinge igjennom en grundig og åpen gjennomgåelse av Valla-saken.

    LO er ingen søndagsskole, spesielt ikke når hensynet til enkeltpersoner kommer i veien for kollektivets mål. Da blir man knust som en lus, for å låne et sitat fra arbeiderbevegelsen.

    Den siste som får erfare dette er tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla, som nå nektes helt elementere rettigheter og hindres i å komme til bunns i anklagene mot henne.

    Striden står om rapporten til de psykologisk sakkyndige og deres intervjuer med nøkkelfolk i LO. Vallas advokat ønsker å gå gjennom rapporten for å sjekke om den holder vann, men nektes - angivelig fordi man ikke ønsker noen omkamp av hensyn til LO.

    Men kanskje man kunne unne seg en omkamp av hensyn til rettssikkerheten?

    Advokat Harald Stabells arbeid for å gjenreise Gerd-Liv Vallas tapte ære er systematisk motarbeidet, selv av LOs interne advokokat. Og LO-toppene har stått frem en etter en med forsøk på å legge saken død:

    - Vi må for all del unngå nye, evinnelige runder om Valla-saken. Det at Stabell nå er ute i mediene, handler kun om å sikre hennes ettermæle. Rent menneskelig kan jeg forstå det, men hun må skjønne at dette bare bidrar til å skape ny uro i LO, sa LO-topp Per Østvold til Dagsavisen

    Sist ut er tidligere LO-leder Yngve Haagensen, som vil unngå en omkamp fordi det er "en drittsak for alle parter".

    Sagt på en annen måte ønsker begge LO-toppene å begrave saken fordi den er vond for LO.

    Og da må man huske på at Valla-saken aldri er behandlet i LO: Da Fougner-rapporten ble lagt frem 9. mars følte Gerd-Liv Valla seg tvunget til å trekke seg. Og da hun forlot Folkets Hus, la man LO-sekretæriatet rapporten i skuffen - uten å behandle den!

    De neste skrittene har vært å forsøke å skalke alle luker.

    Først nektet LO å legge frem Fougner-rapporten, og den er aldri behandlet i LO-sekretariatet.

    (Nettavisen offentliggjorde rapporten, og den kan leses her).

    Så nektet man å offentliggjøre innspillene fra Vallas advokat, Håkon Bleken.

    (Men Dagsavisen la den frem, og du kan lese hans innspill her.)

    Det siste nå er at den viktige rapporten fra de psykologisk sakkyndige ikke skal legges frem for Vallas advokat, og heller ikke offentliggjøres.

    Sorry, LO, men dette holder ikke!

    Uansett hva man mener om sjefers trakassering av ansatte, så har enhver krav på å få belyst saken sin fra alle sider. Og det er umulig uten å få fullt innsyn i alle saksdokumenter og premisser.

    Dette er et selvfølgelig prinsipp i alle rettssaker, og LO kan ikke nekte sine ansatte et minimum av rettsssikkerhet fordi saken "er en drittsak" eller bidrar til "å skape ny uro i LO".

    Noe må man da ha lært av denne saken?

    Norge er en datasinke

    27.04.2007 @ 09:25

    Selvgode nordmenn tror vi er verdensledende på data og internett. Sannheten er at vi blir forbikjørt av stadig flere land - og at vi er Nordens sinke.

    image271

    Norge er langt nedpå listen når det gjelder data og telefoni, viser en ny undersøkelse. Foto: Åse Liserud, Scanpix.

    Econony Intelligence Unit har på oppdrag fra IBM studert 100 ulike kriterier for å rangere land etter hvor modne de er for e-business.

    Rapporten er knusende for det norske selvbildet. Øverst troner Danmark, Sverige og USA - og Norge er ikke engang på topp 10-listen i verden.

    Vi er faktisk Nordens sinke i det som skal være fremtidens viktigste næring.

    image273

    (Kilde: IBM/Econonomist Intelligence Unit)

    Gjennomgåelsen viser at vi for en gangs skyld ikke kan skyte på offentlige myndigheter. Undersøkelsen gir oss høy score på utdannelse og for regjeringens vilje til å være pådriver.

    Derimot scorer vi dårlig på infrastruktur. Aller dårligst gjør vi det på innføringen av såkalt elektronisk id. Mens det i Hongkong, for eksempel, er mulig å bruke det samme kortet i passkontrollen som på biblioteket, er dette bare en fjern drøm (mareritt for Georg Apenes i Datatilsynet) her i landet.

    Noe særlig ære levnes heller ikke Telenor og de andre utbyggerne av trådløst bredbånd. Norge er langt etter i å bygge ut WiFi-soner som gjør det mulig å surfe trådløst hvorsomhelst, nårsomhelst.

    Nå kan vi selvsagt smykke oss av å ha slått Bermuda, men mange land i Asia - blant dem Hongkong og Singapore - fosser forbi oss.

    Og det er litt illevarslende at samtlige land i Norden ligger så langt foran oss i en tid hvor vi burde ha ressurser og vilje til å ligge fremst i verden.


    Åpent sinn eller hull i hodet

    26.04.2007 @ 08:48
    Mens norsk næringsliv skriker etter arbeidskraft, fortsetter fornyingsminister Heide Grande Røys jobben for å innføre 6 timers-dag i Norge.

    image269

    Fornyingsminister Heid Grande Røys vil se på sekstimers-dagen med et åpent sinn.

    - Sekstimersdagen har møtt mye motstand, på samme måten som åttetimersdagen gjorde det på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Det er viktig at alle forsøker å møte denne tanken med et åpent sinn, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys.

    Grande Røys skal få rett i en ting: De fleste reformer i arbeidslivet er møtt med motstand og bedriftsøkonomiske argumenter. Etterhvert er rettigheter som er kjempet igjen - som åtte timers arbeidsdag og folketrygd - helt naturlige deler av arbeidslivet.

    Men det handler også om timing. Og med dagens pressede arbeidsmarked, med utsikt til en eldrebølge, er det vanskelig å se at seks timers normalarbeidsdag er det vi trenger akkurat nå.

    I hvertfall skal vi være ærlige nok til å innrømme at noen må ta den materielle regningen for kortere arbeidstid - enten i form av lavere lønn, svakere lønnsomhet i bedriften, eller høyere offentlige inntekter.

    image270

    Overlege Ebba Wergeland mener vi bør ta oss råd til mer fritid.


    Overlege Ebba Wergeland er klar på at kortere arbeidstid vil koste, men hun mener vi bør ta oss råd til det: - Produktiviteten i arbeidslivet har økt 10 eller 15 ganger siden vi innførte åtttetimersdagen, og det er nå på tide at vi henter ut noe av denne gevinsten i form av fritid ? noe de aller fleste mennesker ønsker seg mer av, sier hun.

    (Les artikkelen om seks timers dagen på Pressenytt her).

    En interessant parallell til forsøkene med 6 timers-dag er kravene om at Telenor må beholde Opplysningen 1881. I den ene saken er arbeid et onde man må slippe unna - i den andre er det livsviktig å beholde statlig eierskap over 600 arbeidsplasser i distriktene.

    Begge deler er litt underlig i en situasjon hvor nettopp skrikende mangel på arbeidskraft er i ferd med å hete opp økonomien så den sprekker.

    Kanskje vi rett og slett skulle se på arbeidskraft som en ressurs?

    Kortene på bordet, LO!

    24.04.2007 @ 09:30
    Tre sentrale dokumenter fra Valla-saken er fortsatt hemmeligholdt av LO. Før alle kortene er på bordet, blir det ikke ro i denne saken.

    image268

    LO-leder Roar Flåthen får ikke ro før alle dokumenter er på bordet.

    Den forrige LO-lederen Gerd-Liv Valla trakk seg etter å fått hard kritikk i den såkalte Fougner-rapporten. Det LO-utnevnte utvalget konkluderte med at Ingun Yssen var trakassert og at det var begått flere brudd på Arbeidsmiljøloven.

    Men enhver som har lest hele rapporten (du kan lese den her), vil se at faktagrunnlaget er mindre knusende enn de tre jurististenes avklaring. I mange tilfeller er det ord mot ord, og Gerd-Liv Valla trakk seg heller ikke fordi hun var enig med utvalget - men fordi hun sannsynligvis ville blitt kastet av LO-sekretæriatet.

    Derfor er det viktig å få på bordet alle dokumentene i denne saken. Og de viktigste er rapporten fra de psykologisk sakkyndige, Vallas forsvarsdokument - og hennes advokats sluttoppsummering. Alle disse dokumentene er til nå holdt unna offentligheten.

    Om Gerd-Liv Valla har noen god juridisk sak eller ikke, vil jeg ikke ta stilling til.

    Men jeg mener at det må være en soleklar rett for en så kritisert person at vedkommende får alle kort på bordet. Denne saken handler også om ære og ettermæle, og det har ingen jurister monopol på å dele ut.

    LO sier nå at organisasjonen er ferdig med saken. Den samme organisasjonen får sterk kritikk i Fougner-rapporten, og det er interessant at ryggmargsrefleksen var å hemmeligholde hele rapporten.

    Hadde ikke Nettavisen offentliggjort dokumentet, kunne faktisk dokumentet som fikk Gerd-Liv Valla til å trekke seg fortsatt vært ukjent for folk flest.

    Mitt råd er at LO revurderer sitt syn på hva som kan offentliggjøres, og legger frem underlagsmaterialet fra granskningen. Det betyr ingen omkamp om hvem som skal være LO-leder, trolig fanger bordet for Gerd-Liv Valla også så lenge det var hun selv som trakk seg.

    Det vil alltid lukte helt til man har luftet helt ut i Folkets Hus.

    Forbud og påbud hånd i hånd

    23.04.2007 @ 10:30

    Arbeiderpartiet overkjører 150 ordførere og vil tvinge pengeautomater på alle norske kommuner. Samtidig vil de tvinge kjøp av sex-forbud på ofrene de vil beskytte. Påbud og forbud går hånd i hånd.


    image267

    Trond Giske fikk flertall på landsmøtet for å påby pengeautomater i alle kommuner. Foto: Scanpix

    Landsmøtet i Arbeiderpartiet ble en triumf for statsminister Jens Stoltenberg og regjeringen. Til og med en liten oppreisning for Gerd-Liv Valla fikk man plass til i programmet.

    "Alle skal med" er det nye slagordet, før før husker vi historiske slagord som "By og land - hand i hand". Det spørs om ikke "Påbud og forbud hånd i hånd" kunne vært like dekkende.

    To av de mest betente sakene på dette landsmøtet har vært det foreslåttet forbudet mot kjøp av sex, og forslaget om å la kommunene selv bestemme om de vil ha pengeautomater eller ei.

    Det oppsiktsvekkende med vedtakene er at Arbeiderpartiet i begge sakene velger løsninger som er på kollisjonskurs med ofrenes ønsker.

    Sex-handels-saken fikk størst oppmerksomhet. Der er talsmenn for de prostituerte redde for at et forbud er et slag i luften, men at det vil ha den negative effekten at prostitusjonen vil tvinges under jorden - og uten den beskyttelsen som de prostituerte har i at sexhandelen foregår åpent for politi og sosialhjelpere.

    Et klart flertall på landsmøtet velger å lukke ørene for disse argumentene, og pålegger regjeringen om å legge frem lovforslag om forbud i 2008.

    I den andre saken - pengeautomater - bønnfaller også talsmenn for ofrene (de spillavhengige) partiet om å la kommunene selv bestemme om de vil ha Norsk Tippings automater. Det burde vært et rimelig ønske at byer som Drammen selv kan velge om de vil ha pengeautomater.

    Mange kommuner arbeider hardt mot spillavhengighet - les tidligere blogg her.

    Her ba man altså om frivillighet, men har i praksis fått et påbud om å innføre pengeautomater.

    Forbud og påbud - hånd i hånd.


    Helt nytt idrettstyre

    17.04.2007 @ 09:44
    Maktkampen pågår for fullt i norsk idrett, og det verste som kan skje er at en av grupperingene vinner - og får makt til å håndplukke sitt styre.

    image266

    Dagens idrettstyre har alle vært med på løgnoperasjonen for å skjule den reelle grunnen til at idrettspresident Karl-Arne Johannessen fikk sparken. Foto: Norges Idrettsforbund.

    Den dramatiske avgangen til tidligere idrettspresident Karl-Arne Johannessen avdekket et meget usunt forhold mellom idrettspresidenten, hans eget styre og administrasjonen i Norges Idrettsforbund.

    Les den tidligere bloggen - Med buksene nede.

    Påskuddet som til slutt sendte Johannessen utover sidelinjen var formelt sett juks med e-post, men i bakgrunnen lå en massiv mistillit mellom presidenten og flertallet i styret, og mellom presidenten og den daglige ledelsen i Norges Idrettsforbund.

    Den reelle konflikten skal gå mellom masseidrett og toppidrett, og Johannessen blir sett på som mannen til de store, rike særforbundene med sterk eliteidrett - som Skiforbundet.

    Selvsagt er det fristende for begge fløyer å forsøke å gjøre rent bord nå, men det ville være en ulykke. Et idrettstyre må ha fokus på både masseidrett og toppidrett - og man er nødt til å virke samlende for hele idretten.

    I praksis betyr det at man bør begrave kandidaturet til frontlederne på hver side. Karl-Arne Johannessen kan neppe komme tilbake med bred tillit. Men det blir også vanskelig for Tove Paule, som deltok i det forrige styres løgnoperasjon for å holde skjult den reelle grunnen til Johannessens avgang.

    Dermed sliter Valgkomiteen med å få sitt forslag vedtatt på idrettstinget i Skien 11. mai. (Les innstillingen her)

    I går ble det kjent at rundt 20 særforbund forsøker å samle seg bak en ny idrettspresident. Det er et godt inititiav, for det vil være en ulykke hvis valget blir overlatt til et splittet idrettsting.

    I en organisasjon som må lære å takle meg konflikter mellom ulike hensyn ville det være en stor fordel om man finner en kompromisskandidat. Det beste ville være en person fra idretten, men er det mulig å finne en uhildet person?

    Nei, tror mange, og har begynt å se utenfor idrettens rekker. Fylkesmann Sigbjørn Johnsen er lansert, men han sa nei takk. Likevel er det nok enklest å finne en samlende kandidat med integritet utenfor idretten.

    Menn som hater kvinner

    16.04.2007 @ 09:50

    Risikoen for å bli dømt for voldtekt er forsvinnende liten. Og samtidig øker antallet seksualforbrytelser eksplosivt.

    image265

    Justisminister Knut Storberget har mye arbeid foran seg for å få ned tallet på seksual- og voldsforbryteler. Foto: Ole Berthelsen.

    Forbytelser lønner seg og det er liten risiko for å bli dømt. Hvert år anmeldes rundt 300.000 forbrytelser, og gjerningsmannen går fri i 200.000 av disse (oppklaringsprosent på 34 prosent).

    image263
    (Kilde: Statistisk Sentralbyrå)

    Nå virker det på totaltallene som politiet sakte, men sikkert, gjør en bedre jobb. I takt med at oppklaringsprosenten øker, så synker også antallet forbrytelser.

    Men det er to skremmende unntak: Voldsforbrytelser og seksualforbrytelser.

    Mest skummel er utviklingen i seksualforbytelser, som har økt med rundt 30 prosent på to år, ifølge de nye tallene fra Statistisk Sentralbyrå.

    For voldtekter viser statistikken at politiet har økt sin innsats, men at resultatet likevel blir færre dømte voldtektsmenn. Av 634 voldtektsanmeldelser som ble avgjort i 2004, endte bare 14 prosent med tiltale. Og årsaken er sjeldent at man ikke vet hvem den påståtte gjerningsmannen er - i sju av ti tilfeller mangler man bevis. 

    - Samlet sett ble 18 prosent av voldtektene oppklart i 2004, og oppklaringsprosenten var dermed langt lavere enn i alle de ti foregående årene ? hvor den var mellom 24 og 28 prosent, skriver SSB.

    image264

    Vi vet fra før at kvinner i de aller fleste tilfeller er ofrene i seksualsaker, og statistikken viser en klar forskjell på kjønnene i hvem som utfører lovbrudd.

    Verstingene er menn mellom 18 og 20 år, som er fem ganger mindre lovlydige enn kvinnene i samme aldersgruppe.

    Grådige eiere, grådige ansatte

    13.04.2007 @ 11:34

    En håndfull ansatte i Oslo tar med seg butikken under armen og snyter SEB Enskilda for milliardoverskudd. Årsaken er krangel om bonuser.

     

    image262

    SEB Enskildas nye leder, Annika Falkenberg, sparer noen titalls millioner i Oslo - og kan tape en milliard. Forgjengeren,  Lars Thunell, i bakgrunnen. Foto: Scanpix


    Svensk næringsliv er rystet av to bonussaker de siste dagene. Sakene har en ting felles: De viser en skjerpet konflikt mellom eiere og de ansatte i kampen om penger.

     

    Tradisjonelt har bonusdiskusjoner handlet om ledelsen i selskaper som Statoil, Telenor og Hydro, og deres mulighet til å tjene noen titalls millioner kroner.

     

    Disse kranglene blir litt smålåtne når vi ser konfliktene som foregår i meglerbransjen.

     

    Den utløsende faktoren som nå truer med å utradere SEB Enskilda i Oslo, er at bonusene for 2006 ble cirka 100 millioner kroner lavere enn forventet (ifølge Dagens Næringsliv).

     

    Selskapet tjente nesten en milliard kroner i fjor, men de svenske eierne nektet å se på at de ansattes andel økte like eksplosivt.


    En stjernemegler kan tjene inn opp mot 100 millioner kroner årlig for sin arbeidsgiver. Normalt går 30 prosent til megleren. Og da er matematikken enkel: Øker han inntjeningen til 200 millioner, forventes lønn og bonus å øke fra 30 til 60 millioner kroner.

     

    Slik ble det altså ikke i SEB Enskilda, og da røyken la seg på bonusdagen 15. mars satt nøkkelmedarbeiderne og sturet over sine bonuser, selv om de var i flere titalls millioners-klassen.


    Helt i motsatt skala er bonusoppgjøret i industrigiganten Ericsson. Der var planen å dele ut 42 millioner aksjer med betydelig rabatt til selskapets 61.000 ansatte.

     

    Planen ble effektivt terminert av utenlandske aksjefond som blokkerte hele bonusprogrammet på generalforsamlingen tidligere i uken. De mente åpenbart at aksjeprogrammet (som hadde en reell verdi på flere milliarder kroner) var for lukrativt ? og var villige til å vedde på at ledelse og ansatte fortsetter uansett.


    Spørsmålet er bare hvem som er grådigst: Eierne eller de ansatte?

     

    Moralsk er det fullt mulig å se saken fra begge sider.

     

    Aksjefondene som har aksjer i Ericsson vet at de risikerer lederflukt og dårligere resultater, men velger å sette bom for det de mener er et for lukrativt bonusprogram. Eierne mener åpenbart at Ericsson er større enn enkeltpersoner. Det kan være riktig, men en lederflukt vil nok ha direkte effekt på aksjeverdiene også.

     

    For SEB Enskilda er det enda mer komplisert: Trioen Petter Bakken, Mads Syvertsen og Jan Gunnar Pedersen har gjennom teft, pågåenhet og sine analytiske evner skaffet seg nøkkelkunder som Kjell Inge Røkke - og tjent inn milliardbeløp for sine eiere.


    Gir du trioen et kontor, en pc og noen telefoner, så kan du regne med rask business gjennom deres solide nettverk og kunnskaper om det norske aksjemarkedet. Er det så urimelig at de sitter igjen med 30 prosent av overskuddet?

     

    På den annen side: Sett med SEB Enskildas briller er de et av nordens største finansforetak, noe som gir soliditet og tilgang til store næringslivskunder. Kan en slik bank leve med at enkeltmedarbeidere tjener mer på ett år en andre ansatte tjener på et liv?

    SEB Enskilda satte ned foten, og må finne seg i at nøkkelmedarbeiderne sier pent adjø og starter for seg selv.

    Jeg er rimelig sikker på at Bakken, Syvertsen, Pedersen ? samt Gaute Eie (fra Carnegie - les bloggen hans her) kommer til å gjøre det bedre enn SEB Enskilda fremover?.


    Med buksene nede

    12.04.2007 @ 10:00

    Kaoset i Norges Idrettsforbund vil ingen ende ta, og dette er en organisasjon som får en halv milliard kroner i tilskudd hvert eneste år.

    image261

    Disse menneskene tror at triksing med e-post er en sykdom. Foto: Norges Idrettsforbund.

    Maktkampen som nå pågår i kulissene i Norges Idrettsforbund innbyr ikke til tillit, og det er tragisk fordi idrettsforbundet gjør en viktig jobb for mange hundre tusen norske idrettsutøvere.

    De hadde fortjent bedre enn et styre som nå fremstår kollektivt som uten ære og dømmekraft.

    I en måned har Idrettstyret ført hele landet og organisasjonen bak lyset med sin forklaring om at den forrige idrettspresidenten, Karl-Arne Johannessen, måtte gå av som følge av sykdom.

    I dag kommer det frem i flere aviser at Johannessen riktignok måtte gjennomgå en operasjon, men at han i praksis fikk sparken fordi han hadde tilbakedatert en e-post.

    En ting er at slike bortforklaringer er vanlige i private selskaper, men landets største frivillige organisasjon kan ikke skyve under teppet slike handlinger fra idrettspresidenten hvis man vil ha noen troverdighet.

    Å tilbakedatere en e-post kunne vært en fillesak, og den økonomiske betydningen av handlingen var null. E-posten ga løfter om totalt 3,9 millioner kroner til et prosjekt i Trøndelag - og pengene ble siden bevilget av Idrettstyret.

    Problemet er bare at det handler om tillit, og et samlet styret fant at man ikke kunne ha tillit til en president som trikser med dokumenter for å dekke sin egen rygg. Det handler om karakter, mente tydeligvis styret.

    Det tragiske er at samme Karl-Arne Johannessen åpenbart har ryddet opp i det økonomiske infernoet som tidligere idrettspresident Kjell O. Kran og generalsekretær Ivar Ekeberg etterlot seg.

    (Tre år med millionunderskudd førte NIF til en negativ egenkapital på 45 millioner kroner da Kran'en ble stengt).

    Ennå foreligger ikke 2006-rapporten, men målet er positiv egenkapital innen 2007. Men så ble altså ryddegutten ryddet bort.

    For e-post-triksingen til Johannessen gjorde at han ble sparket ut i kulden. Inn kom Odd-Roar Thorsen, som med sin dobbeltstemte, overkjørte forbundets egne utredninger - og sørget for at 10 milliarder statlige kroner kan bli sendt til Tromsø-OL.

    Så vilkårlig behandles gigantspørsmål i Norges Idrettsforbund!

    Og det har liten betydning at man deretter går inn for å kaste styret som sa ja til Tromsø, og velge Oslo-tilhenger Tove Paule som ny president.

    Tilliten til Norges Idrettsforbund og viljen til å bevilge 500 millioner kroner til forbundet avhenger av at man nå får ryddet opp - og valgt en president og et styre som får allmenn tillit.


    Tunnel-hysteri?

    11.04.2007 @ 09:10
    Sommertrafikken i Vestfold blir et mareritt. Årsaken er en bekymring for at tunneltakene skal rase ut. Det er en risiko, men har noen vurdert hvor mange som vil dø i trafikk-kaoset?

    image260

    Aftenposten har saken om at alle tunnelene må stenges i sommer.

    Skandalen etter tunnelraset i Hanekleivtunnelen på E18 1. juledag vokser. En ny gjennomgåelse gjør at Statens Vegvesen ønsker å stenge samtlige seks tunneler i Holmestrands-området.

    (Les artikkel om stengingen og se video her).

    - Alle må sikres bedre, men for de fem siste er behovet på langt nær så stort som for Hanekleiv- og Løkentunnelene, sier utbyggingsdirektør Lars Aksnes i Vegdirektoratet til Aftenposten.

    Resultatet blir kaos på E18 i sommer. Ifølge trafikkprognosene i Aftenposten vil det passere 30.000 biler i døgnet på de verste dagene.

    Det er ikke mange årene siden sommerturistene satt i timelange køer ved Holmestrand på vei inn til hovedstaden, og siden har trafikken steget med 15 prosent.

    - I sommer må vi belage oss på kø store deler av døgnet. Veiene er ikke dimensjonert for så stor trafikk, sier veisjef Roar Gärtner i Vestfold.

    Spørsmålet er om  noen har vurdert risikoen med trafikkkaos opp mot faren for nye ras i tunnelene. Vestfold har i mange år toppet listen over dødsveier i Norge, og gamle E18 gjennom Holmestrand var sterkt ulykkesutsatt.

    Debatten om farene ved omkjøringer på de dårlige veiene er allerede i gang, og Frp krever ekstraordinære tiltak.

    Problemet er at ingen vil ta sjansen på holde tunnelene åpne (ansvaret vil være tydelig), mens ingen vil få ansvar for dødsulykker som følge av enorm trafikkbelastning på dårlige veier i sommer.

    I denne saken bør samferdselsministe Liv Signe Navarsete forlange en total risikoanalyse på bordet før hun konkluderer med å stenge tunneler i sommertrafikken.

    Det er viktig å fjerne risiko, men farlig å utvikle tunnelsyn.

    Solstreif i kommune-Norge

    10.04.2007 @ 10:56

    Mangel på arbeidskraft har fått kommune-Norge til å åpne lommeboken for kvinneyrkene. Resultatet er et kraftig jafs i lønnsforskjellen mellom menn og kvinner.

    image259

    Sykepleierforbundets leder, Bente Slaatten, har brukt megafon mot lønnsforskjeller. Nå skjer det noe i kommune-Norge. Foto: Jarl Fr. Erichsen, Scanpix.

    Likt lønn for likt arbeid har vært et kjernekrav for norske kvinner i mange tiår. I kommune-Norge skjer det faktisk noe.

    I fjor økte kvinnenes lønninger med 6,6 prosent, mens mennene "kun" fikk 5,5 prosent.

    Et interessant trekk er at det særlig er deltidsansatte som har fått mer lønn, noe som tyder på at kommunene har åpnet lommebøkene for å få kvinner ut i yrkeslivet.

    Kampen mot kjønnsforskjeller har unison støtte fra alle politiske partier, og det er i kommune-Norge et av de viktigste slagene står. Med 300.000 ansatte, og over 180.000 deltidsansatte, får endringer direkte effekt.

    Det er også viktig for å få flere ut i arbeid (sykepleiere, for eksempel). Høyere lønn gjør det mer attraktivt å komme inn i arbeidslivet igjen etter for eksempel en svangerskapspermisjon.

    De nye tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser at ni av ti deltidsansatte er kvinner. Og det er innen helse og sosial omsorg at kvinnene dominerer.

    Nå skal man ikke tro at lønnsforskjellene er løst med et godt år, for fortsatt tjener menn cirka 2.000 kroner mer per måned enn kvinner nesten uansett hvilken gruppe man ser på.

    Men med samme takt som i fjor er faktisk kjønnsforskjellene utvisket på under ti år.

    image258



    De systematiske lønnsforskjellene for helt like grupper, viser at det er snakk om kjønnsdiskriminering. Men lønnsforskjellene kvinner imellom viser også at kvinner systematisk velger yrker som gir dårligere lønn enn menn.
    Det blir veldig tydelig i kommune-Norge hvor en mennene dominerer i høytlønnsgruppene (ingeniør i teknisk sektor), mens kvinnen er i flertall blant dem med lav utdnannelse i helse og sosial.

    Sykepleierforbundets leder, Bente G.H. Slaatten, er matt over stadige utredninger om kvinners valg - og sier det enkelt og greit: ? Det eneste tiltaket vi vet vil ha effekt på lønnsstatistikken innenfor rimelig tid er å gi kvinnedominerte yrkesgrupper et lønnsløft. Mer komplisert er det ikke.


    Internett slår knock out

    03.04.2007 @ 09:24
    Internett slår knock out på papiravisene og stadig flere slår av radioen. Derimot er fjernsynsseingen økende, viser nye tall fra Statistisk Sentralbyrå.

    image257

    Internett slår knock out på avis og radio, viser nye tall. Stadig flere tilbringer påsken foran dataskjermen.

    Det er interessant å følge medias omtale av seg selv: Når det gjelder alt fra Årets bilde til SKUP-priser og lesertall; så er det triumf over hele linjen.

    Media jukser og bedrar i lysten til å fremstille seg selv som vinner, og i det siste har papiravisene forsøkt å komme på offensiven ved å hakke på tv.

    Dessverre er fasiten det motsatte av inntrykket som er forsøkt skapt: Tiden vi bruker foran fjernsynet øker - i fjor brukte nordmenn i gjennomsnitt 148 minutter foran fjernsynsapparatet. Det er rekordhøyt.

    (Antallet som flokker seg foran tv-apparatet har derimot vært helt flatt de siste femten årene, men de som ser på bruker altså stadig mer tid på fjernsyn.)

    Norsk mediebarometer er interessant lesning fordi det forteller mye om de sosiologiske forskjellene mellom de ulike mediene:

    - Papiravisene er i jevn glideflukt nedover, og det er aldersgruppen 67-79 år som tviholder på papiret.
    - Radio faller og faller, fra 71 til 54 prosent daglig lytting på femten år. Et medium for de middelaldrende.
    - Fjernsyn har over 80 prosent daglig oppslutning i alle grupper, uavhengig av kjønn, alder og inntekt.
    - Internett er mediet med eksplosiv vekst. Sterkest mellom 16 og 44 år og en tidstyv for alle brukere.

    image254

    Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

    SSBs medieundersøkelse er et skudd for baugen for alle som mener at vi ikke kan leve av å klippe håret på hverandre. Stadig flere kan i hvertfall leve av å fortelle om hverandre. De siste 15 årene har vi brukt en time mer på medieforbruk hver eneste dag.

    image255

    Kilde: SSB

    I gjennomnitt bruker altså nordmenn 313 minutter hver eneste dag til fjernsyn, radio, internett eller avis. Faktisk viser andre tidsbrukundersøkelser at nesten hvert minutt ekstra fritid har gått til medieforbruk.

    Kanskje ikke så overraskende, men dog: Internett stjeler stadig mer tid for dem som kaster seg på surfebølgen. I så måte er de 5.500 deltakerne som vraker påskefjellet og velger The Gathering i Vikingskipet på Hamar del av en trend.

    Internett er fortsatt ikke så allmennt utbredt som fjernsyn, men nettet har passert radio og vil snart passer avis i daglig utbredelse. Likevel er det bare seks av ti som bruker nettet hver dag. Til gjengjeld tilbringer nettbrukerne halvannen time i snitt foran skjermen hver eneste dag.

    God påske - vi sees på nettet!

    Skal vi vedde?

    02.04.2007 @ 10:24

    Lotteritilsynet er like håpløs som kinesiske myndigheter i sitt forsøk på å sensurere internett. Nå forsøker tilsynet å "gjemme" nettadressene til utenlandske bookmakere.

    image253

    Egil Drillo Olsen følger pengene, og begynner i Expect. Foto: Scanpix.

    Norsk Tipping har monopol på pengespill på sport her i landet, men det er et monopol som lekker. Årlig spiller nordmenn for flere milliarder kroner hos utenlandske bookmakere.

    Årsaken er ganske enkel; de utenlandske spillselskapene gir mye bedre odds og betaler dermed mer tilbake til spillerne.

    For å ta et eksempel:

    I kveld spilles treningskampen Brann - Start. Satser du 1.000 kroner hos Norsk Tipping og like mye hos konkurrenten Centrebet, blir dette utbetalingene:

    image252

    Uansett kamputfall er altså tilbakebetalingen fra Centrebet bedre.

    Milliardlekkasje
    Slik spillmonopolet i dag håndheves er det en straffeskatt for folk som ikke kan regne. I snitt betaler Norsk Tipping 80-85 prosent tilbake til spillerne på langoddsen, mens de utenlandske konkurrentene betaler 90-95 prosent.

    Jeg kan la Tippekupongen (som kun gir 50 prosent uttelling for spillerne) ligge i denne omgang.

    Norsk Tippings viktigste beskyttelse er at det er forbudt for norske medier å slippe inn annonser for de utenlandske spillselskapene.

    Men reklameforbudet gjelder heller ikke for tv-stasjoner som TV3 (som sender fra utlandet). Derfor er Champions League-kampene oversponset av aktører som Expect, Bet365 og Unibet.

    Redaksjonell omtale (som denne bloggen) kan Lotteritilsynet heller ikke stanse.

    Og enda viktigere er at internett har gjort spillene tilgjengelige med få tastetrykk.

    Dagsbøter
    Kinesiske myndigheter forsøker å sensurere internett, og nå har de fått sin ideologiske avlegger i Førde. Siste nytt fra Lotteritilsynet er at de gir ABC Startsiden 5.000 kroner i bot for en lenkeguide til relevante sider innen pengespill (trykk her).

    Lotteritilsynet forstår ikke at en slik lenkeguide er en redaksjonell virksomhet, og at det nettopp er slik vurdering og valg av lenker som er ABC Startsidens redaksjonelle grunnlag.

    (Hvis du vil lese hva Lotteritilsynet tenker, kan du lese brevet deres her).

    Hvorfor ikke stenge nettet?
    Lotteritilsynet vil få mye å gjøre hvis de skal stenge internett.

    Hvis det er stille i påsken i Førde, kan det være et tips å se ut søkemotorene som neste mål.

    Hvis du for eksempel søker på bookmaker på Google, får du dette svaret (trykk her). Der er Bet365 for øvrig en av annonsørene på søkesvarsiden.

    Også norske Sesam fungerer som en fin døråpner for nettets Ali Baba og de 40 røverne. Et kjapt søk på Centrebet, og du er igang (se resultatet her).

    Det skal bli spennende å se hvordan Lotteritilsynet vil sette grensen for søkemotorene...


    Gratulerer, Tromsø!

    30.03.2007 @ 16:13

    Tromsø er den store vinneren og skattebetalerne de store taperne, hvis ishavsbyen får OL i 2018. Glem snakket om etterbruk og ringvirkninger, dette er milliarder for noen ukers folkefest.

    image251

    Tromsø blir svinedyrt, men spektakulært. Foto: Paul Weaver, Nettavisen.

    Med knappest mulig flertall ble Tromsø valgt som norsk søkerby. Når idrettspresidenten må bruke sin dobbelstemme, er det åpenbart at det ikke står noen samlet nasjon bak.

    Men samtidig har vurderingen vært at Tromsø vel er den eneste norske byen som har en reell mulighet til å få OL.
    Skulle det mot formodning lykkes, er det duket for en milliardregning for staten.

    Det blir svindyrt, men et OL i Tromsø blir spektakulært. De nordligste olympiske leker noensinne, arktiske opplevelser rett utenfor arenaene og (med litt flaks) strålende sol, og hvite fjell. TV-bildene vil bli fantastiske.

    For Tromsø-regionen er et slikt nasjonalt løft gull verdt. Riktignok overdriver man ettervirkningene, men de færreste på Lillehammer ville nok vært OL foruten. Det betyr gode idrettsanlegg, og store investeringer i nye veier og moderne teleinfrastruktur.

    Mentalt blir det også en vitamininnsprøytning for en hel landsdel.

    Men det er flere tapere enn vinnere i en slik søkerbykonkurranse. Det mest sannsynlige utfallet er at Tromsø ikke får OL i 2018, og da snakker man om mange titalls millioner i tap for kommunen - og en gedigen blåmandag.

    Den største taperen blir likevel staten og skattebetalerne. Tromsø-OL vil koste over 15 milliarder kroner, og politikerne kan allerede nå forberede seg på en statlig garanti på åtte-ti milliarder kroner.

    Det er penger det også.

    Kulturminister Trond Giske sier riktignok at han ikke kan love noen statsgaranti.

    - Det er ikke sikkert at det er riktig å bruke så mye ressurser på OL, understreket han på en pressekonferanse.

    Jeg vil si det enda sterkere: Det er sikkert at det ikke er riktig å bruke så mye ressurser på OL.

    Men det spiller ingen rolle.

    Nå er loddet kastet, og får Tromsø OL - så får de også de statlige milliardene.

    Det er like sikkert som at det blir snø i Tromsø vinteren 2018.


    Griske Giske

    29.03.2007 @ 08:41
    Kulturminister Trond Giske vil tvangsinnføre pengeautomater i nær 150 kommuner som ikke ønsker dem. Det er ikke så farlig med de spilleavhengige så lenge pengene deres går i statens lommer.

    image250

    Trond Giske vil tvangsinnføre 10.000 pengeautomater over hele landet, selv om kommunene sier nei. Foto: Grete Johannessen, Scanpix.

    I Tramteaterets tv-serie rotter skurken Audun Automat seg sammen med Kollbjørn Kommune for å lure inn pengeautomater overalt.

    I dagens virkelighet tar Griske Giske alle pengene selv, og valser suverent over kommunene.

    En undersøkelse Aftenposten har gjort viser at fire av fem ordførere sier entydig nei til å få nye pengeautomater fra Norsk Tipping.

    Det lokale engasjementet er sterkt:

    - Helt umulig for meg å akseptere spillerautomater, sier ordfører Arne Thomassen i Lillesand.

    - Hvis man sammenligner spilleavhengighet med alkoholisme, blir det å sette ut nye automater å sammenligne med å tilby vin istedenfor brennevin til en alkoholiker, sier ordfører Egil Langaard i Flesberg.

    - Skulle ønsket totalt forbud mot spilleautomater, sier Karl Edvard Aksnes i Gjesdal.

    (Kilde: Aftenpostens papirutgave).

    I storbyene Oslo, Bergen, Drammen og Tromsø er det blankt nei til nye automater, men Trond Automat er ubøyelig. Utsiktene til en ny milliardinntekt til Kulturdepartementet og Norsk Tipping er for fristende. Gulroten er at endel av overskuddet går til gode formål, men det hjelper ikke de spillavhengige.

    Absurd nok vil alle pengeautomatene bli fjernet fra 1. juli i år, men det blir bare et halvt års fred. Fra 1. januar skal10.000 nye automater settes opp over hele landet, påstemplet Norsk Tipping.

    Den ferskeste statistikken fra Lotteritilsynet viser at det årlig spilles for utrolige 27,8 milliarder kroner på automat her i landet. Av dette er 5,3 milliarder kroner rent tap for spillerne.

    Det er bred enighet om at spillavhengighet er et omfattende samfunnsproblem, og med de beløpene det her er snakk om, er det helt klart at spilleautomater bidrar til å dra en rekke mennesker inn i et økonomisk uføre.

    Disse problemene må kommunene takle.

    Da er det en selvfølge at de samme kommunene må kunne si nei til pengeautomatene fra Trond Automat.

    Fanden og hans publikum

    28.03.2007 @ 09:07
    Utviklingsminister Erik Solheim tenkte nytt om å importere sykepleiere fra u-land, og har siden fått velte seg i kritikk fra høyre og venstre. Der fikk fanden fordi han var dum, og ikke beregnet sitt publikum.

    image249

    Utviklingsminister Erik Solheim får kritikk fra høyre og venstre. Det er ufortjent. Foto: Utenriksdepartementet.


    Kritikerne som i et døgn har hudflettet Solheim har foreløpig ikke berørt kjernen i saken:

    - Vesten importerer hvert eneste år millioner av høyutdannede fagfolk fra u-land.
    - De samme landene har i mange tilfeller mangel på de samme fagfolkene.
    - Norsk helsevesen vil kollapse uten arbeidsimport.

    Dette er kjennsgjerninger.

    Du kan lese hva Solheim mener her (trykk her).

    Når sykepleieforbundet vil ha flere sykepleiere ut i arbeid, er det bra - men utilstrekkelig. Politikerne som tar til orde for at vi må løse våre egne problemer selv, snakker vissvass mot bedre vitende. Vi kommer rett og slett ikke til å få nok helsepersonell på denne måten.

    Det eneste troverdige alternativet til arbeidsinnvandring er at vi må leve med skrikende mangel på pleiere.Det betyr for eksempel dårlig eldreomsorg i mange tiår fremover.

    Å mene at Norge må få føle på kroppen den samme mangelen som i Afrika, er i det minste et prinsippielt syn. Men mener du virkelig det Per-Kristian Foss?


    Siden Solheims utspill nå gjennom media og kritikk er forenklet ned til at Norge vil importere 130.000 sykepleiere fra Afrika, kan det være på plass med en repetisjon.

    Solheim mener at arbeidsinnvandring og migrasjon er bra, så lenge det ikke tapper landene for fagfolk. Derfor: Skal vi importere sykepleiere fra Ghana, så må vi bidra til at landet utdanner enda flere sykepleiere.

    Hvis Norge bidrar til å utdanne flere sykepleiere enn de som innvandrer til Norge, har vi slått to fluere i en smekk - og gjort verden bedre både i Ghana og her hjemme.

    Var det så vanskelig?

    Import av leger fra uland

    27.03.2007 @ 09:59
    Statsråd Erik Solheim mener at Norge trenger 130.000 helsefagfolk de nærmeste årene, og han vil importere dem fra uland. En meget dristig tanke fra SV-politikeren.

    image248

    Utviklingsminister Erik Solheim vil utdanne sykepleiere i Afrika før vi importerer dem til norske helsevesen. En dristig og god tanke. Foto: SV.

    Med en arbeidsledighet lik null og skrikende mangel på fagfolk, trenger Norge å importere kvalifisert arbeidskraft fra utlandet.

    Det krever at vi slutter å se på innvandrere som et problem, og lærer av en stat som California hvor massiv arbeidsinnvandring har skaffet rimelige landarbeidere (mexikanere) og høyt kvalifiserte ingeniører, blant annet fra India.

    Men import av fagfolk fra uland reiser også etiske problemstillinger. I et land som Zambia er for eksempel ni av ti utdannede leger på jobb i utlandet. Fenomenet kalles hjerneflukt, og det er ikke slik at pengene fagfolkene sender hjem er nok til å kompensere for de økonomiske virkningene av at fagfolkene forsvinner.

    I en kronikk emigrasjonsforsker Arno Tanner har skrevet i Verdensmagasinet X (les den her), hevder han at en stor del av pengeoverføringene tilbake til hjemlandet går til en liten elite - og at pengestrømmen blir mindre etterhvert som båndene til hjemlandet slites ned.

    Det er denne debatten utviklingsminister Erik Solheim kaster seg inn i når han vil importere sykepleiere og leger fra uland: -I Norge er det snakk om at vi trenger 130 000 flere ansatte i helsevesenet i de nærmeste årene. Bare i Norge. Det betyr at bare Norge aleine kan renske Afrika for sykepleiere og leger, sier Solheim.

    Solheims løsning er bistand til å utdanne helsepersonell i overflod i ulandene, slik at vi uten moralske skrupler kan åpne grensene for afrikanske leger og sykepleiere. Det er en meget god tanke.

    Dessverre klarte ikke Solheim å lansere forslaget uten å dra Frp inn i saken, og han får umiddelbart svar på tiltale:

    - Det ser ut til at Bjarne Håkon Hansen og Erik Solheim lever i sin egen verden. Det eneste man vil oppnå gjennom massiv arbeidsinnvandring fra u-land er økte integreringsproblemer, undergraving av norske lønninger, økte klasseskiller og at u-land mister de få helsearbeiderne de allerede har, sier Frps innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen.

    Nå kan kanskje NRK ha noe av skylden for at ikke Frp-talsmannen har fått med seg hele poenget. Erik Solheim foreslår ikke masseinnvandring fra u-land, hans hovedpoeng er at vi må gi bistand for å motvirke at det blir en ren hjerneflukt.

    En god måte å gjennomføre det på er å forsterke den offentlige støtten til norske universiteter som etablerer brohoder og utdanning i u-land.

     

    Enda en lov uten betydning

    26.03.2007 @ 09:48

    Kulturminister Trond Giske vil forby videresalg av konsertbilletter, men lovforslaget er så fylt av huller at det heldigvis ikke får noen stor betydning.

    image247

    Mick Jagger er et knapt gode. Det forandrer ingen lov. Foto: Scanpix

    Mange stod i dag i kø for å sikre seg billetter til Rolling Stones-konserten på Valle Hovin 8. august.

    De fleste andre har jobber hvor de ikke kan stikke av en halvtime for å kjøpe en rockebillett. Og hvis de heller ikke har tid å vente en evighet på telefon eller internett, får de ikke billett på slike megakonserter.

    Dette er den enkle bakgrunnen for at det finnes et marked for kjøp og salg av konsertbilletter. Som i de fleste andre markeder styres prisen av tilbud og etterspørsel.

    Omsetningen er helt frivillig. Og da må man anta at både kjøper og selger av billetter er fornøyd med prisen de er enige om -  for eksempel 2.000 kroner (selv om pålydende er 810 kroner).


    Følgelig innfører Trond Giske nå en lov som hverken løser et reelt problem eller får noen stor betydning. Det blir nemlig ikke flere Rolling Stones-billetter selv om videresalg forbys. Noen kommer inn, andre står utenfor. Slik er det med knappe goder.

    Etter en omfattende høringsrunde foreslår regjeringen nå å forby videresalg av billetter (les lovforslaget her).

    Det blir enda en lov uten betydning.

    Fordi:

    - skadevirkningene av dagens situasjoner er lik null
    - såkalt svartebørssalg vil ikke gi straff
    - lovforslaget kan være juridisk tvilsomt i forhold til EØS
    - utenlandske billettselskaper kan fortsette som før via internett.

    Svært mange av høringsinstansene sier rett ut at et forbud uten straff er et slag i luften. I prakis blir det opp til Forbrukerombudet å slå ned på markedsføringen, men de vil stå hjelpeløs overfor utenlandske selskaper som bruker internett.

    I praksis tar staten på seg en jobb som konsertarrangørene burde gjort selv. Den enkleste løsningen er å selge billettene til fysiske personer og avkreve legitimasjon. Det ble gjennomført med stort hell under fotball-VM i Tyskland.

    At det i hele tatt er et svartebørsmarked, skyldes at det er for få plasser på konserten, eller at prisen var for lav i utgangspunktet.

    Konsertarrangørene er kommersielle aktører som setter prisen så høyt de tør (810 kroner for Rolling Stones er dyrt!). At de sutrer over å gå glipp av profitt i andrehåndsmarkedet, er rene krokodilletårer. Sannheten er at de kunne fjernet useriøse svartebørshaier med et mimimum av egeninnsats.

    Se for eksempel på Manchester United. Der brukes klubbens egen hjemmeside til å legge til rette for annenhåndsomsetningen (se her).

    Hvorfor bruke statens ressurser på å gjøre en jobb arrangørene fint kan utføre på egen hånd?


    Norges rikeste sutrer

    22.03.2007 @ 09:09
    Skipsreder John Fredriksen har tjent 43 milliarder kroner uten å betale fem øre i skatt til Norge. Likevel benytter han enhver anledning til å sutre og klage på behandlingen i gamlelandet.

    image246

    Skipsreder John Fredriksen føler seg forfulgt i Norge. Foto: Per Ersvik, NA24.

    Man kan godt bli forfulgt selv om man er paranoid, heter det.

    I dag står norgeshistoriens mest suksessfulle skipsreder frem med tre siders klagesang, samt hele forsiden i Dagens Næringsliv. "Føler seg forfulgt i Norge: - Ikke mulig i min situasjon å bo i Norge".

    Fredriksen er kypriot. Han flyr verden rundt i luksusjet og har gedigne palasser på Kypros, i Marbella, London, Oslo, på Nøtterøy og på Geilo. Og han er den uten sammenlikning rikeste nordmannen, eller eks-nordmannen, hvis vi skal være helt nøyaktig.

    Suksessen ser ikke ut til å ha smittet over på humøret: - Det er vel noe misunnelse ute og går, sier han, før avisen lar ham nærmest uimotsagt forsette sin lange klagesang over norske myndigheter.

    Men har Fredriksen noe å klage over?

    I 1986 ble han varetektsfengslet, mistenkt for forsikringssvindel og råoljetyveri for over 50 millioner kroner. Påtalemyndighetene hadde underskrevne forklaringer fra en lang rekke sjøfolk, og det er hevet over tvil at de fikk penger svart fra rederiet for å tappe olje fra lasten og bruke den til drivstoff ombord.

    Etter en håpløs etterforskning endte saken med at Fredriksen godtok to millioner kroner i bot for å ha brukt lasten til drivstoff. (Han ble altså ikke frikjent, slik mange tror).

    Siden har han vært i en serie klammerier med ligningsmyndighetene fordi han i flere år i praksis bodde i Norge uten å skatte hit. Men alle disse sakene har han konskvent kommet seg unna, og nå er han trygt forankret i sitt skatteparadis i Middelhavet.

    Saken som nå har fått det til å koke over, gjelder riggselskapet Eastern Drilling. Kort fortalt mener Oslo Børs at Fredriksen må heve sitt bud på selskapet fra 92 til 135 kroner fordi han i praksis kontrollerte over 40 prosent av selskapet tidligere enn antatt.

    Striden er en helt normal juridisk konflikt ved Oslo børs, og tematikken rundt tilbudsplikt har vært en gjenganger i en lang rekke saker.

    Oslo børs har tatt seg den frihet å behandle skipsreder John Fredriksen likt med alle andre.

    Det får han tåle.

    Gir vi opp de langtidsledige?

    21.03.2007 @ 09:52
    Nær 8.000 langtidsledige er ikke fulgt opp overhodet de siste tre månedene, viser en granskning fra Riksrevisjonen. Er vi i ferd med å misbruke en historisk mulighet til å løse et stort samfunnsproblem?

    image245

    Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen sliter fortsatt med 20.000 langtidsledige her i landet. Nesten halvparten av dem har ikke fått oppfølging på flere måneder.

    Norsk økonomi går på høygir og vi har så skrikende mangel på kvalifisert arbeidskraft at vi importere servitører fra Sverige og snekkere fra Polen og Baltikum.

    Samtidig klarer vi ikke å få norske langtidsledige ut i jobb. 

    Dette er et stort sosial problem for den enkelte ledige, men samfunnet går også glipp av en årlig verdiskapning på mange milliarder kroner. 

    Hva er grunnen til at vi fortsatt har rundt 20.000 langtidsledige og omtrent like mange arbeidsledige ikke-vestlige innvandrere?

     Den ferske undersøkelsen fra Riksrevisjonen gjennomgår Aetats ulike tiltak for å sjekke hva som virker. Årlig bruker Aetat rundt 3,3 milliarder kroner i arbeidsmarkedstiltak, men Riksrevisjonens tall viser at enkelte av tiltakene har lite eller liten betydning for å få folk i jobb.

    Det enkelttiltaket som virker best er lønnstilskudd. Flere arbeidsgivere lar seg friste hvis de får penger fra staten, og lønnstilskudd øker sjansen for å komme ut i arbeid etter tiltaket med 22 prosent.

    Språkopplæring er et annet tiltak som virkelig har effekt.

    Det mest skremmende i undersøkelsen fra Riksrevisjonen er likevel hvor lite systematisk Aetat er i å lære av sine egne erfaringer. Dette kommer spesielt til uttrykk i de store regionale variasjonene.

    image244

    (Kilde: Riksrevisjonen/SSB).

    Mens Østfold har 15,7 prosent ledighet blant ikke-vestlige innvandrere, er tallet 7,5 prosent i Sogn og Fjordane.

    Nå finnes det knapt noe mirakelkur for langtidsledighet, men det er skremmende at så mange som 8.000 langtidsledige ikke har fått en eneste samtale med Aetat de siste tre måneder. Det er hele 44 prosent av gruppen som har gått ledige i over et halvt år.

    Betyr det at vi i praksis har gitt dem opp, og at uføretrygd er neste stopp?

    Statskirke uten prinsipper

    20.03.2007 @ 09:52
    Arbeiderpartiet klarer ikke å bestemme seg for å beholde eller avskaffe statskirken, og lander på et merkelig standpunkt blottet for prinsipper.

    image243

    Kirkestatsråd Trond Giske gir ikke Kirken frihet, men lar dem beholde pengene. Foto: Ole Berthelsen.

    Folk flest er medlemmer i statskirken, men folk flest går ikke i kirken. De fleste av oss mener noe om kvinnelige biskoper og homofile prester, men knapt noen deltar i kirkelige valg.

    Resultatet er en underlig situasjon hvor 83 prosent av den norske befolkningen er medlemmer av statskirken, men de færreste har noengang gjort noe aktivt valg.

    Likevel er lovverket fortsatt ganske sterkt i å knytte en religion opp mot statsmakten. Mest ytterliggående er grunnlovens paragraf 2, som sier: "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme."

    Problemet er bare et stort misforhold mellom grunnloven og folks hverdag i en tid hvor stadig færre regner seg som personlig kristne. Misforholdet blir enda større av at nye innbyggere praktiserer helt andre religioner.

    Derfor kom da også det statlige Gjønnes-utvalget til at tiden er moden for å oppløse skille stat og kirke.

    Og dermed starten en hard strid om penger, innflytelse og styring.

    Kirken ønsker å beholde medlemmer og årlige offentlige bidrag på tre milliarder kroner, men vil bestemme selv.

    Nei, sier Arbeiderpartiets sentralstyre: - Den norske kirkes indre demokrati er i dag for svakt. Alt for få medlemmer deltar ved valg og det direkte demokratiet er lite utbygd, heter det i uttalelsen.

    Dermed lander partiet på et mellomstandpunkt hvor de beholder statskirken, men stryker den religiøse forankringen i grunnloven.

    Samtidig ønsker man å fjerne regelen i grunnloven (paragraf 12) som sier at over halvparten av statsråd må være medlem i statskirken. Derimot må kirkestatsråden være medlem.

    I ytterste forstand kan Kirken da bli styrt av en kun en kirkestatsråd, hvis alle andre ministre har meldt seg ut. Det vil være det nærmeste vi kommer en pave her i landet.

    Saken sendes nå ut i Arbeiderpartiets lokale organer som et underlig kompromiss hvor man fjerner religionen fra grunnloven, men beholder Statskirken - inntil videre.

    Uansett kan vedtaket i Arbeiderpartiets sentralstyre bety game over for de som ønsket et brudd mellom stat og kirke i denne omgang.

    SVs kirketalsmann på Stortinget, Rolf Reikvam, er oppgitt. - Ap vil beholde samrøret mellom religion og stat. Det er et svært dårlig forslag, sier han til Nettavisen.

    Trøsten for kirken får være at Arbeiderpartiet lar dem beholde pengene fra staten: "Statens økonomiske bidrag skal sikre at medlemskontingent i Den norske kirke ikke er aktuelt".


    Ledernes lønnsfest

    19.03.2007 @ 09:27
    Norge har en skrikende mangel på kvalifisert arbeidskraft, og det presser opp lønningene for de aller mest attraktive. Årets lønnsoppgjør blir en utfordrende linedans for den nye LO-lederen.

    image242

    LO-leder Roar Flåthen kommer neppe til å la sitt første lønnsoppgjør gå av  hengslene. Foto: Scanpix.

    Veksten i lederlønninger pleier være et årlig rituale rett før tariffoppgjøret. Harmdirrende representanter fra LO pleier å stå frem i Dagbladet og på Holmgang, og gjengangertemaet pleier å være: "Hvordan kan folk som bevilger seg selv så mye, predike måtehold?".

    Men samtidig som LO-ledelsen pisker opp en stemning, har de gått til forhandlingsbordet med relativt rimelige krav. I år blir denne linedansen uten sikkerhetsnett mer krevende enn normalt.

    Nye tall viser at lederlønningene har skutt rett i været. Ledere i selskaper med over 250 ansatte tjener nå nesten 1,7 millioner kroner i gjennomsnitt, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

    I fjor økte lønningene i denne gruppen med over 20 prosent, men selv ledere i mindre virksomheter har mer enn tre ganger høyere lønnsvekst enn ansatte flest.

    Årsaken til den sterke lønnsveksten er hverken at lederne bevilger seg selv høyere lønn (det er ikke slik det fungerer) eller at eierne har blitt snillere med lederne - det er rett og slett at markedsverdien øker radikalt i tider med mangel på kvalifisert arbeidskraft.

    Bedriftene konkurrerer om de samme lederne og bruker gjerne lønn for å friste dem til jobb-bytter. Men det som er lurt for hver enkelt bedrift, kan være negativt for samfunnsøkonomien totalt.

    Likevel tror jeg Dagsavisen bommer totalt når avisen i dag - som sedvanlig rett før lønnsoppgjøret - refser lederne og NHO:

    "NHO-direktør Finn Bergesen jr. lener seg tungt til at LO-ledelsen har manet sine medlemmer til ansvarlighet ved årets lønnsoppgjør. Det kan komme til å bli vanskelig å holde lønnskravene nede, når folk flest ser at topplederne forsyner seg så rikelig av næringslivets overskudd."

    (Du kan lese hele lederen her).

    NHO kan ikke gjøre mer enn å formane medlemsbedriftene til å holde igjen, men lederlønninger settes ikke i et sentralt oppgjør som Finn Bergesen jr. har noen kontroll over - det er summen av individuelle beslutninger i hver bedrift som ønsker å skaffe seg - eller holde på - flinke folk.

    Lederne bevilger ikke seg selv noe som helst, men de kan velge å takke ja til tilbud om en ny og bedre betalt jobb.

    Det samme kan LOs medlemmer, og det er bare et tidspørsmål før det forplanter seg til høyere lønnsvekst. En arbeidsledighet som nærmer seg null og skrikende mangel på kvalifisert arbeidskraft, vil før eller siden slå inn.

    Årsaken til at LO også i år vil fremme moderate lønnskrav er hverken hensyn til landet eller fodi de mener det er rettferdig i forhold til ledernes lønn, men fordi LO-ledelsen skjønner at det er eneste utvei for å sikre at norsk industri er konkurransedyktig. Hensynet til arbeidsplassen settes først.

    De drøyt 500 lederne som har super lønnsvekst og lønninger i flere millioners klassen betyr ikke stort for noe annet enn misunnelsen.

    Dessuten har LOs egne styremedlemmer vært med på å sette lønningene deres.

    Milliarder og utpresning

    17.03.2007 @ 11:37
    I en uke har Dagbladet drevet en intens kampanje for å få Telenor til å gi bort aksjene i Grameen Phone til nobelprisvinner Mohammad Yunos. Men ett sentralt faktum har ikke avisen fått med seg.

    image241

    Per Olaf Lundteigen vil kaste Senterpartiet inn i krigen mot Telenor. Foto: Scanpix

    Dagbladets kampanje har brukt velkjente, følelsesmessige virkemidler. Fattige kvinner i Bangladesh stilles opp mot Telenor-sjefens millionlønn, og det påstås på nytt at Telenor har brutt et løfte om å selge seg ned i Grameen Phone.

    Heldigvis har ingen norske politikere bitt på agnet (hvis vi ser bort fra Per-Olaf Lundteigen som forsøker å få Senterpartiets landsmøte med på en resolusjon om saken denne helgen).

    Fredsprisvinner Mohammad Yunos vet utmerket at han ikke har noe å fare med juridisk i denne saken. Hans trumfkort er en uttrykt intensjon ved starten i 1997 om at Telenor skulle selge seg ned før 2003.

    Siden dengang har Telenor vært helt nødvendig for Grameen Phones suksess, og de internasjonale långiverne har stilt som krav at Telenor skulle være med videre. Hadde man stått på den opprinnelige intensjonen, ville man ikke hatt dagens Grameen Phone.

    At den opprinnelige intensjonen fra 1997 forlengst er historie har alle andre enn Dagbladet fått med seg for lenge siden. Selv Yunos egne jurister har kommet til den konklusjonen.

    (En mer detaljert gjennomgang kan du lese her).

    I dag har ikke Telenor hverken en moralsk eller juridisk plikt til å selge seg ut av Grameen Phone.

    Kritikerne glemmer at  Grameen Phone er en helt vanlig mobiloperatør som har nøyaktig samme inntektstrømmer som Telenor Mobil i Norge (3G, SMS, mobilt kontor etc.). Bangladesh er i sterk økonomisk vekst og Telenors aksjepost er verdt rundt 10 milliarder kroner.

    Det eneste spesielle er det såkalte landsbyprosjektet. I samarbeid med Grameenbank gir man mikrokreditt til landsbykvinner som får kjøpe en mobiltelefon og skaper seg et levebrød ved å være landsbyens telefonsentral. Men dette prosjektet er bare en ørliten del av Grameen Phone.

    I Senterpartiet er det altså krefter som ønsker å pålegge regjeringen en plikt til å presse Telenor til å selge seg ned i Grameen Phone. Siden det også er andre eiere, må et slikt salg skje til markedspris. (Eller ser Dagbladet og Lundteigen for seg at Telenor skal gi bort aksjene?)

    Hva skulle et slikt salg være godt for, og på hvilken måte ville det komme de fattige i Bangladesh til gode at Grameenbank bruker 10 milliarder kroner på å kjøpe teleaksjer?

    Engasjementet for mikrokreditt i Bangladesh er prisverdig. Jeg har også stor sympati for ideen om mikrokreditt for å hjelpe fattige ut av fattigdommen. Det beste Norge kan gjøre er å bidra med kapital til Grameenbank. Det vil komme de fattige mer til gode enn at banken bruker milliardbeløp på noe helt annet.

    Fortsatt bør det være staten som driver uhjelp, og ikke børsnoterte, private selskaper.

    Rå Røkkefeller

    15.03.2007 @ 09:21
    De som tror at Kjell Inge Røkke er en sosialdemokratisk industribygger, er rundlurt. Men Norge trenger rå kapitalister, og nå frigjør Røkkefeller milliarder for å satse på olje.

    image240

    Kjell Inge Røkke er kanskje landets flinkeste til å rydde opp og selge unna til høy pris. Foto: Per Ersdal, NA24.

    Det offentlige bildet av Kjell Inge Røkke har variert kolossalt. I media er han fremstilt som alt fra søkkrik wonderboy, via ærgjerrig samfunnsbygger til en kriminell bestikker av offentlige tjenestemenn i den såkalte båtsertifikatsaken.

    Røkke er en sammensatt figur, men først og fremst er han en rå kapitalist som har lært spillet av amerikanske læremestre. 

    Hans spesialgren er å kjøpe skakkjørte virksomheter, rydde opp og få verdiene frem i lyset. I så måte ville jeg nok tenkt meg nøye om før jeg kjøpte aksjene Røkke nå skal selge i Aker Yards. Det er nok å minne om Gresvigs historie etter at Røkke solgte.

    Men slik er kapitalismen, og det kan ikke overraske så voldsomt at Kjell Inge Røkke og Aker nå ønsker å selge seg ut av verftsindustrien og ta med seg fem milliarder kroner.

     Røkke er først og fremst en mester i omstilling, og opprydningen han har gjort i Kværner (og Aker) er imponerende. Han har også en god historie på å skape nye virksomheter. Siden han neppe vil spise opp pengene, er det grunn til å anta at milliardene som nå fristilles blir brukt til å skape noe nytt.

    Endringer i næringsstrukturen er en naturlig og nødvendig del av omstillingsprosessene i næringslivet. Hvert år forsvinner det mange arbeidsplasser gjennom nedbemanning og nedleggelser, samtidig som det kommer til nye
    arbeidsplasser gjennom nyetableringer og ekspansjon av eksisterende bedrifter.

    Slike omstillinger i økonomien bidrar til å utnytte knappe ressurser som kapital og arbeidskraft mer effektivt og virker positivt for å bevare en høy og stabil sysselsetting over tid. Undersøkelser viser at mange som mister jobben i industrien er tilbake i jobb innen ett år. Det må være et mål at arbeidskraften over tid er sysselsatt i de
    virksomhetene som har god avlønningsevne, både til kapital og arbeidskraft.

    De som mener at de to foregående avsnittene er liberalistisk svada, kan gjette på hvem som er ansvarlig for uttalelsen.

    Svaret finner du her (trykk her).

    (Hentet fra en høringsuttalelse om bedriftsnedleggelser).

    Når Aker nå selger, må det være fordi selskapet mener at jobben er gjort og at det er lettere å tjene penger på å satse de fem milliardene et annet sted enn å drive Aker Yards lønnsomt nok videre.

    Kjøper overtar 40 prosent av en gruppe med 17 verft i Europa, Brasil og Vietnam, og arbeidsgiveransvar for drøyt 20.000 ansatte - mange av dem i Norge.

    De overtar også en ordremasse på utrolige 79 milliarder, i en virksomhet som i fjor tjente en milliard kroner etter skatt.

    Skulle jeg satse en femmer, er min spådom at det er mer sannsynlig at Røkkefeller gjør et godt salg, enn at kjøperen gjør et varp.

    Er ammepausen snart over?

    14.03.2007 @ 11:00

    Utvalget som har gransket Valla-saken har levert en rapport som er mye mer nyansert enn tidligere kjent. Heller ikke Ingunn Yssen slipper unna uten riper i lakken.

    image239

    Nettavisen offentliggjorde i går kveld hele granskningsrapporten, og det var ingen vanskelig avgjørelse. Lekkasjene og bruddstykkene som hittil har vært offentliggjort er ikke nok til at folk flest kan danne seg et totalbilde av hva som egentlig har skjedd i LO.

    Du kan lese hele rapporten her

    Hovedinntrykket jeg har etter å ha lest rapporten er at Ingunn Yssen var en feilansettelse i forhold til oppgavene hun fikk, at forholdet mellom Yssen og Valla skar seg fra første øyeblikk, at konflikten økte med gjentatt trakassering fra Gerd-Liv Valla og at "ingen" i LO så hva som skjedde.

    Den avgåtte LO-lederens empati og lederstil var godt beskrevet gjennom lekkasjer fra granskingen og fra debatten etter Yssens oppsigelsesbrev. Utvalgets rapport levner Gerd-Liv Valla liten ære når det gjelder empati og evne til å ha gode sosiale relasjoner til folk hun er faglig uenig med.

    Men Ingunn Yssen slipper heller ikke kritikk. Utvalget er krass i sine ordvalg om Yssens motiver da hun gikk til VG og offentliggjorde hele sitt oppsigelsesbrev. Hun opptrådte utilbørlig, gå uriktige opplysninger, var drevet om et ønske om hevne seg på Gerd-Liv Valla - og hun skadet LO som organisasjon, skriver utvalget.

    Den saklige uenigheten mellom Valla og Yssen handler om uenighet om hva som er jobben for LOs internasjonale sekretær. Yssen oppfattet jobben som å være politiker og fremstå i mediene, mens Valla vektla mer byråkratiske oppgaver og utredningsjobb for LO-lederen.

    Der Yssen var sykemeldt eller hadde 6-timers dager med ammepauser, ønsket Valla at hun skulle sitte på kontoret, bøyd over utredninger, til langt på kveld.

    Utvalget støtter Yssen i den faglige uenigheten, men har ikke vurdert nøye om hun har gjort en god jobb eller ikke som internasjonal sekretær. Det nøyer seg med å fastslå at Vallas kritikk uansett ble fremført ydmykende og hadde karakter av ulovlig trakassering.

    Nå er konflikten mellom Ingunn Yssen og Gerd-Liv Valla historie, og den forrige LO-lederen kommer aldri tilbake i sitt tidligere verv. 

    For fremtiden er det derfor langt viktigere  for LO-ledelsen å ta på alvor kritikken mot organisasjonens manglende evner til å oppfatte og reagere på en personalkonflikt - og for å mangle systemer internt for å fange opp og håndtere slike konflikter.

    Det har hele LO-ledelsen et kollektivt ansvar for å rydde opp i. Enhver som leser granskningsrapporten vil se at det er mye å gripe fatt i.


    LO-rapporten må offentliggjøres

    13.03.2007 @ 10:38
    Debatten om LOs interne kultur og Gerd-Liv Vallas rettsvern blir meningsløs hvis ikke granskingsrapporten legges frem. Først når vi kan lese rapporten i sammenheng, kan vi vite hvor dypt fryktkulturen i LO sitter.

    image237

    Den nye LO-lederen, Roar Flåthen, bør ikke fortsette ukulturen med å skyve ting under teppet. Foto: Scanpix

    LOs håndtering av Ingunn Yssen-saken går fra ille til verre. Fra Yssen gikk offentlig ut med sine anklager har LO vært på rettretten. Og fortsatt bruker ikke den nye LO-ledelsen sjansen til å vise at den legger alle kort på bordet, og ønsker å rydde opp en gang for alle.

    Inntrykket som nå lett danner seg er at den nye LO-lederen Roar Flåthen ønsker å feie ting under teppet. Det er et dårlig utgangspunkt hvis man skal bli trodd på sin oppriktige vilje til å rydde opp.

    Fougner-utvalgets gransking er en rapport som ikke bare kritiserer Valla, men selve bedriftskulturen i LO. "Et fryktregime", skal være en av påstandene i den nesten 200 sider lange rapporten.


    Hele LO-kulturen blir kritisert, skriver Dagens Næringsliv., som i likhet med flere andre medier har fått tilgang til den hemmelige rapporten. 
     
    Fra intervjuer som Right Management gjennomførte for utvalget gjengis sitater fra 16 personer som alle gir uttrykk for betydelig kritikk av LO-kulturen. Folk skal være redde for å uttale seg av frykt for sanksjoner, det gis lite ros, og at det spilles på frykt og at du må vite hvem du snakker med.

    Hvis rapporten gir et dekkende bilde av LOs bedriftskultur, har det stor offentlig interesse.

    Og skal LO gjenvinne sin styrke og troverdighet, kommer man ikke utenom å legge alt kort på bordet - og ta konsekvensen av kritikken.

    Slik LO nå stiller seg, er det liten tvil om at hele rapporten vil bli offentliggjort - men ikke av dem selv.

    - Vi skal se på det som har med interne forhold å gjøre, og se på grunnlaget for å forbedre oss, sier LO-leder Roar Flåthen til Nettavisen.
     

    Han ser ingen grunn til at offentligheten skal få lese rapporten: - Sekretariatet har lagt saken bak seg, og tatt rapporten til orientering. Den vil ikke bli offentliggjort. Vi har offentliggjort substansen. Den er fyllestgjørende, sier den nye LO-lederen.

    Er alt ved det gamle i Folkets hus?


    Mobbingen av Valla

    09.03.2007 @ 08:53

    Knapt noen ledere i Norge har vært utsatt for en mer vedvarende og knallhard prosess enn LO-leder Gerd-Liv Valla. Er det helt uproblematisk å mobbe mobberen?

    image235

    Foto: Scanpix

    Fra sidelinjen er det interessant å følge stemningsskiftet i arbeiderbevegelsen, og registrere hvordan fjorårets mektigste kvinne er fritt vilt for ulvene i og utenfor bevegelsen.

    Hver dag kommer nye, påståtte drypp fra granskningskommisjonen.

    I sum er det et rent karakterdrap, og fjorårets mektige LO-leder står igjen uten politisk kraft. Nesten uansett utfall, står hun igjen ribbet for troverdighet.

    Krypskytingen fra de anonyme kildene er ganske motbydelig, spesielt fordi omfanget nå er så massivt at mobbingen av Valla har helt andre dimensjoner enn den røffe behandlingen av Ingunn Yssen.

    Men ikke nok med det: Slik lekkasjene nå har ødelagt prosessen, er det lett å være enig med advokat Harald Stabæl i at dette er en trussel for Gerd-Liv Vallas rettsikkerhet.

    Det er kanskje naivt å tro at tilhengerne og motstanderne av LO-lederen ville følge normale spilleregler. De stadige anonyme lekkasjene kan lett føre til en forhåndstolkning av granskningskommisjonens rapport som legges frem i dag.

    Rapporten skal være på over 200 sider, og siden den er utformet av jurister, er det god grunn til å tro at den vil inneholde ammunisjon både for LO-lederens venner og motstandere.

    Derfor er det viktig at rapporten leses som et hele, og at LO-sekretariatet tar seg tid til å lese og vurdere den nøye. Det er også rimelig at den angrepne part får gi sine kommentarer. Selv ikke granskere har monopol på den ene og hele og fulle sannhet.

    Yssen-saken er godt ispedd kamp om posisjoner og politisk tautrekking, og mange kommentatorer trekker skillelinjene mellom partiets høyre/sentrum-flertall  og partiets venstreside, med EU-motstanderne.

    Det anonyme stormløpet mot LO-lederen ligner sterkt på et takk for sist etter sykelønnsstriden.

    Arbeiderpartiet har aldri vært noen søndagsskole, men det tjener LO til liten ære om arbeidstakerorganisasjonen ikke klarer å gjennomføre denne granskingen på en ordentlig måte.

    Da vil den stå uten troverdighet i saker som gjelder mobbing og arbeidsmiljø selv om Gerd-Liv Valla må gå.


    Slutt på navnefarsen

    08.03.2007 @ 09:05

    Det tok landets antatte beste ledere og politikere flere måneder å komme frem til den enkleste løsningen på striden om navnet på "nye" Statoil Hydro. Hvis det er slik den nye oljegiganten skal styres, sier vi stakkars, stakkars nye StatoilHydro.

    image234 

    Det begynte egentlig helt normalt: I de hemmelige fusjonsforhandlingene valgte man - klokt nok - å utsette valget av nytt navn på konsernet.

    Noe særlig valg hadde man knapt. Å involvere fagfolk innen design og branding, ville økt risikoen for at fusjonen ble kjent - med mulige fatale følger for gjennomføring og fare for innsidehandel.

    Problemet er bare at ledende norske politikere ikke klarte å holde fingrene fra fatet i det som helt klart må være en beslutning for selskapets styrende organer - og at man atpåtil har nektet å følge vanlige spilleregler for aksjonærdemokrati.


    Tidligere blogger om navnevalget:
    Dustete navnekrangel
    Tenk på et tall



    Medvirkende til at navnespørsmålet sporet av var også Dagens Næringslivs påstand om at et navnebytte ville koste 3,6 milliarder kroner. Til tross for at anslaget er hinsides, har enkelte debattanter brukt tallet for alt det er verdt i sin retorikk.

    Isolert sett er navnevalget nå plassert der det hører hjemme. Å velge StatoilHydro som en midlertidig løsning tilfredstiller både dem som har en dyp kjærlighet til et navn som består av Stat og oil (er det slik den nye energigiganten vil brandes?) - og Hydro Olje-organisasjonen.

    Riktignok taper man ett år på å komme igang med nytt navn, men fordelen er at prosessen rundt å finne det nye navnet nå blir et fellesprosjekt som kan binde organisasjonen sammen.

    Når fusjonen nå blir vedtatt, har staten rent flertall på generalforsamlingen og makt til å velge styre og ansette den toppsjefen man ønsker. Mitt råd er at hovedeieren konsentrerer seg om å gjøre en god jobb her, og at man deretter følger aksjeloven og lar selskapets ledelse og styre gjøre jobben sin i fred.

    Et StatoilHydro ledet av værhaner som snur kursen etter skiftende politiske vinder vil være en økonomisk ulykke.

    Og så får vi ha et ørlite håp om at navnevalget i 2008 kommer til å handle om hvilken profil landets viktigste selskap skal ha for fremtiden - og ikke en arena for museumsvokterne.


    Farlige børsdager

    05.03.2007 @ 09:58
    I dager som disse bør folk flest holde seg unna Oslo børs. Uansett hvor mange "eksperter" som forsøker å berolige, er det større fare for tap enn muligheter for å gjøre store gevinster for menigmann.

    image233
    (Kilde: Online Trader)

    Aksjeinvestorene har bak seg en fantastisk periode. Siden starten av 2003 har børsen gått fra 100  til snaut 430 poeng.

    Men jo høyere kursene klatrer, desto større blir fallhøyden. Og det er akkurat denne konflikten mellom frykt og grådighet som utløser psykologibølger som vi nå ser.

    Det begynte på Shanghai-børsen tirsdag i forrige uke. På noen timer falt børsen mer enn på de ti siste årene. Det utløste fall verden over: Dow Jones hadde sin verste uke på fire år, og her i Oslo har kursene nå falt åtte prosent på en uke.

    Men som kurven viser; det er foreløpig fornem nød. Fortsatt ligger aksjekursene 14 prosent høyere enn for ett år siden, så aksjemarkedet har vært atskillig mer lønnsomt enn å ha pengene i banken.

    Likevel: Toneangivende aviser vurderer nå seriøst om vi risikerer et internasjonalt børskrakk, og USAs forrige sentralbanksjef Allen Greenspan, ble i forrige uke sitert på at han fryktet en resesjon i USA mot slutten av året.

    Har man hele familieformuen i aksjemarkedet, er det tid for stålnerver og kalde hjerner!

    De fleste kommentatorer ser det som naturlig at vi får en korreksjon etter en lang periode med sterk oppgang. I så måte er skvulpene vi til nå har opplevd kun krusninger på oppgangsbølgen.

    Men erfaringer fra tidligere børsfall er at det ikke alltid er lett å se hva som får den første snøballen til å rulle - heller ikke hvor mye som skal til for at den drar med seg nok til å skape et ras.

    Derfor er det lurt å holde seg unna, selv om de fleste fundamentale forhold ikke varsler noe internasjonalt børskrakk. På kort sikt er trolig fallhøyden størst.

    Hvorfor?

    * Langvarige børsoppganger blir selvbekreftende fordi kursoppgang gir investorene finansielle muligheter til å pløye nye penger inn i markedet. Når markedet faller sterkt, kommer rekylen.

    * Fundamentale forhold i Kina og Japan (sterk yenkurs, dyrt å finansiere aksjekjøp på Wall Street med "billige" japanske lån) får varselklokkene til å ringe.

    * Sterk negativ psykologi fordi investorene blir urolige, og stadig flere eksperter uttaler seg offentlig om de sterke fallene.

    For de profesjonelle aktørene gir dager som dette store muligheter, og man skal huske at det kjøpes like mange kjøper aksjer som det selges. Også for daytraderne (de halvproffe) er store kursutslag spennende markeder med store muligheter.

    For den jevne amatør er det derimot tid for å holde seg unna. All erfaring viser at det selv for proffene er bortimot umulig å treffe de absolutte bunnene og toppene i aksjemarkedet.

    Uten evne, uten ære

    02.03.2007 @ 11:00
    Finansminister Kristin Halvorsen bryter sitt løfte om full barnehagedekning innen 1. januar 2008. Hun kan tviholde på sitt verv, men æren er det verre med.


    image232

    Finansminister Kristin Halvorsen lovet å gå av hvis det ikke ble full barnehagedekning innen utgangen av 2007.

    Politikerne fortviler over lavere valgdeltakelse og politikerforrakt.

    Det har SV-leder Kristin Halvorsen ingen grunn til etter sin æreløse snuoperasjon i spørsmålet om full barnehagedekning.

    Jeg har stor sans for Halvorsen som person, men kan knapt fatte at hun kan se seg selv i speilet etter mageplasket hun nå har utført i barnehagesaken.

    I valgkampen 2005 lovet SV-lederen full barnehagedekning i løpet av 2007, "ellers blir dere kvitt meg".

    De rødgrønne vant valget blant annet på disse løftene, og  SV-lederen ble finansminister i den første flertallsregjeringen på mange tiår.

    Den har atpåtil formulert i sin politiske plattform (Soria Moria-erklæringen) at "regjeringen skal sikre full barnehagedekning ".

    Og så viser det seg at det vil mangle rundt 10.000 plasser - ifølge Dagbladet stort sett i Oslo, Bergen og rundt 50 andre kommuner.

    Det er mange grunner til at full barnehagedekning ikke er på plass, men ingen av dem er uoverstigelige for en flertallsregjering:

    - Barnehager bygges ut av kommunene, og der forsinkes utbygningstakten av reguleringsplaner, mangel på tomter, mangel på håndtverkere - og kanskje en annen prioritering.

    Når Kristin Halvorsen lovet full barnehagedekning, gjorde hun opp regning uten vert. Den drastiske løsningen ville vært enten å pålegge kommunene full barnehagedekning - for eksempel ved å lovfeste retten - eller at staten overtok ansvaret (slik man overtok sykehusene).

    Hindrene er altså ikke uoverstigelige, og det verste er at Kristin Halvorsen (og regjeringen) utmerket godt kjente alle hindrene når de kom med sine fagre løfter.

    Derfor er forklaringene kun bortforklaringer.

    Mange steder er et løfte et løfte.

    Tydeligvis ikke i politikken.

    Avisleserne dør ut

    13.02.2007 @ 09:19
    For tiende år på rad forsvinner lesere fra avisene. Nå leser ikke lenger "alle" aviser, men det skulle man ikke tro når man leser avisenes omtale av egne lesertall.

    47380-231

    Både VG og Dagbladet falt med nær 30.000 i opplag i fjor.

    For de som fortsatt leser papiraviser, er det morsomt i dag å lese avisenes omtale av sine egne tall. Til tross for at de aller fleste piler peker nedover, er det nesten ikke grenser for triumfen man kan lese på kommentar- og reportasjeplass.

    Dagbladets redaktør Anne Aasheim er i så måte typisk, når hun skriver at nå "...har Dagbladet aldri hatt flere lesere på våre ulike plattformer".

    Og det går tydeligvis så hjula kviner også i VG: "Aldri har mediehuset VG nådd ut til så mange".

    Når papiropplaget faller som en sten, gjelder det å fokusere på noe annet.

    De offisielle tallene fra Mediebedriftene er nemlig stygge. Dagbladet falt fra 780.000 til 729.000 lesere (alle utgaver) i fjor, mens VG falt fra 1.337.000 til 1.253.000 lesere i snitt.

    Samlet mistet altså de to riksdekkende tabloidene 135.000 lesere i løpet av fjoråret.

    Ikke rart de er fornøyde.

    Når det gjelder opplagstall, er det muligheter for å manipulere tallene. Lesertallene kan også taes med en klype salt, men der er metoden i det minste lik fra år til år. Dermed er det lesertallene som gir det beste bildet. Og de er nedslående:

    Avis                             2006      2007        Fall      Prosent
    VG                               1.337     1.253      -84         -6,27 %
    Dagbladet                    780         729      -51         -6,58 %
    Aftenposten morgen  758         728      -30         -3,94 %
    Bergensavisen           120         108      -12         -9,83 %
    Dagsavisen                 142         131      -11         -7,76 %
    Dagens Næringsliv    302        295         -8         -2,54 %
    Bergens Tidende        251        247        -4         -1,61 %
    Vårt Land                      115         111        -4         -3,40 %
    Romerikes Blad          118         116        -2         -1,62 %
    Fædrelandsvennen    118         116        -1         -1,23 %

    (Kilde: Mediebedriftene)

    Normalt burde lesertallene og de betalte opplagene ha relativt lik utvikling. Lesertallene måles ved telefonintervjuer, mens opplagsreglene er kompliserte (du kan se regelverket her) og på 17 sider for å hindre aviser i å kjøpe seg opplag.

    I år faller også opplaget kraftig. Dagsopplaget falt med 2,6 prosent, eller 71.000 færre solgte aviser daglig i forhold til året før.

    47380-230

    Det viktigste tallet er likevel lesingen, siden det er dette tallet som gir grunnlaget for annonseinntektene.

    I 1997 leste 91 prosent av befolkningen aviser hver dag. Siden har det falt jevnt og trutt. Ikke dramatisk fra år til år, men dramatisk når man ser på langtidstrenden. Nå er man nede på 83 prosent.

    Ikke rart avisene over hele landet feirer de nye lese- og opplagstallene i sine papirutgaver.

    Kriminaljournalen

    12.02.2007 @ 09:26
    Er Se og Hør et blad eller en kriminell organisasjon? Den nye boken om bladets metoder viser at man lever av en uskjønn blanding av press, penger og smiger - men bør det være ulovlig?

    47380-228

    Etterspillet etter tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs bok gir arbeid for flere offentlige kontrollorganer:

    * Kredittilsynet må finne ut av om banker og kredittkortselskaper bryter taushetsplikten.
    * Ligningskontoret bør interessere seg for bokens påstander om svarte penger og skattesnyteri.

    Men det er ikke enkeltsakene som gir det mest sjokkerende inntrykket av det indre liv i kjendisbladet.

    Langt verre er inntrykket av at redaksjonsledelsen systematisk skyr alle moralske regler og går over lik for å skaffe seg en god oppslagssak - uansett om den er sann eller ikke.

    I debatten etter bokutgivelsen har få eller ingen kommet Se og Hør til unnsetning. Derimot får også Håvard Melnæs så ørene flagrer, for eksempel fra Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad (les hans kommentar her).

    - Se og Hør er en kriminell organisasjon, sier høgskolelektor ved journalisthøgskolen i Oslo, Magne Lindholm.

    Det finnes selvsagt 100 millioner årlige grunner for at de danske eierne lukker øynene, men når Aller-familien åpent sier at de ikke har tenkt å lese boken, bør de tenke seg om. Spesielt hvis de har formelle verv i selskapet.

    Flere av episodene som Melnæs skildrer i boken er påstander om direkte lovbrudd.

    47380-229

    Se og Hør-redaktør Odd J. Nelvik får harde anklager i den nye boken. Foto: Unn Gyda Næss

    Problemet er hva som skjer når den moralske indignasjonen legger seg, og justisminister Knut Storberget og presseorganisasjonene vil innføre ulike former for Lex Se og Hør for å få slutt på bladets metoder.

    Justisministeren ønsker å dømme media for å bruke opplysninger de vet er fremkommet ulovlig. Det kan høres tilforlatelig ut, men problemet er at intern informasjon som blir lekket er kjernen i all kritisk journalistikk. Informasjonen er per definisjon ulovlig frembragt, men bør avisene la være å bruke den?

    I andre sammenhenger er beskyttelse av slike lekkasjer så vesentlig at de er lovhjemlet.

    Pressen har blant annet en grunnlovsfestet rett til å beskytte kilder, og nye lovforslag gir såkalte varslere rett til å gå ut med interne forhold hvis det er snakk om viktige, samfunnsmessige hensyn. Det kan være legitimt å skaffe utskrifter av kredittkortregninger eller bankkonti hvis man skal avsløre korrupsjon.

    I noen tilfeller vil altså hensikten hellige middelet.

    Det kan man neppe si om Se og Hør.

    Trenger flere innvandrere

    09.02.2007 @ 09:38

    Kraftig innvandring er det viktigste tiltaket som kan dempe presset i norsk økonomi og redusere behovet for stadig nye rentehopp.

    47380-225

    Norge må tiltrekke seg kvalifiserte innvandrere for å holde hjulene i gang.

    Glem den gamle innvandringsdebatten. Det som nå gjelder er å tiltrekke oss stadig flere arbeidsinnvandrere, og helst folk med utdanning og yrkesbakgrunn som gjør dem kvalifiserte for toppjobber i Norge.

    De ferske tallene fra SSBs arbeidskraftundersøkelse viser at ledigheten faller som en stein. Siste året har 81.000 flere fått jobb

    - Tallene forteller at farten i norsk økonomi nå er meget høy, og at kapasitetsutnyttingen tiltar "dag for dag", skriver DnB Nor i sin analyse av tallene.

    - Selvfølgelig øker de risikoen for tiltakende lønns- og prisvekst, og er et argument for at Norges Bank trygt kan øke tempoet i rentesettingen.

    47380-226

    Kilde. SSB

    Vi har fortsatt over 60.000 ledige, og det eringen mangel på ufaglært arbeidskraft. Flaskehalsen gjelder håndverkere og innvandrere med høyere utdannelse.

    De fleste makroøkonomene frykter en spiral hvor mangel på arbeidskraft gjør at arbeidsgiverne overbyr hverandre, eller lar seg presse til dyre lønnsoppgjør.

    Tall fra UDI viser at arbeidsinnvandringen fra EØS-området fortsetter for fullt. Det kommer flest på sommeren, og i år vil vi trolig passere 70.000 arbeidstakere fra EØS -  de fleste fra Polen og Baltikum. Svensker og dansker trenger ikke tillatelser og er utenfor statistikken.

    47380-227

    Kilde: UDI

    Det siste året har arbeidsstyrken økt med 43.000 personer. Dette speiler at det norske arbeidsmarkedet er fleksibelt – det er lett å mobilisere arbeidskraftreserver – men også at nettoinnvandringen nå er meget høy, skriver DnB Nor.

    Hovedproblemet er å få tak i kvalifiserte innvandrere: - Mange av de bransjer som nå ekspanderer, får ikke dekket sitt arbeidskraftbehov gjennom import av arbeidskraft. Trendveksten i arbeidsstyrken er rundt 15.000 personer. Ledigheten kan ikke falle mye mer fra dagens nivåer. Det er allerede stor knapphet på arbeidskraft innen mange bransjer.

    Problemet er bare at hvis de ansatte ikke kommer hit, så må vi flytte bedriftene der de bor: - Trusselen om utflagging av jobber og innflagging av arbeidskraft er fortsatt reell.


    Meningsløse aviser

    07.02.2007 @ 09:14
    Når nesten alle lederartiklene i Aftenposten kunne stått i Dagsavisen, er det kanskje på tide å avskaffe de usignerte, meningsløse meningene?

    47380-224

    Kristin Clemet langer ut mot meningsløse aviser. Foto: Knut Falch, Scanpix.

    Tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet har gått til frontalangrep mot meningsløse redaktører.
    Skyteskiven er Aftenposten, etter at Clemet har lest igjennom årets 60 første lederartikler:

    - For det første: Aftenposten er ikke lenger en borgerlig avis. Av de over 60 artiklene er det, så vidt jeg kan se, bare én eller to artikler som gir uttrykk for et klart borgerlig-liberalt synspunkt som skiller seg fra det rådende sosialdemokratiske synet.

    For det annet: Det er mulig Aftenposten fortsatt gir oss solid bakgrunn for egne meninger, men avisen selv har ikke lenger så mange meninger. Det er et påfallende trekk ved lederartiklene at de aller fleste av dem er politisk nøytrale. Det er få meninger, enda færre sterke meninger og ingen kontroversielle meninger., skriver Clemet i en kommentarartikkel i Dagbladet.

    Hun får i dag følge av Jan Arild Snoen i tidsskiftet Minerva. Har har lest 90 ledere i Aftenposten og Dagsavisen, og mener de aller fleste lederne kunne stått på trykk i begge aviser. - Jeg ville reagert på fire-fem (og høyst åtte) av de 90 lederne dersom jeg hadde funnet dem i "motsatt" avis, skriver Snoen.

    Snoen fant i tillegg 24 ledere som knapt kunne sies å ha en mening. For eksempel trekker lederen da Mona Sahlin ble ny leder for de svenske sosialdemokratene. Aftenpostens punchline var at det  "innebærer store muligheter for fornyelse".

    Det absurde i diskusjonen som nå pågår i avisspaltene, er at debattantene knapt har lagt merke til internett. De største debattforumene på norske nettaviser har tusenvis av innlegg hver eneste dag.

    Aldri tidligere har det vært lettere å skape sin egen talerstol. Et godt eksempel er Snoens egne blogger hos tidsskriftet Minerva.

    Etter min mening har Clemet rett i at de usignerte avislederne er en anakronisme som har utspilt sin rolle. Hun har derimot feil i at det ikke er enkelt å komme til orde med nesten et hvilket som helst synspunkt.

    Det underlige er at den eneste papirredaktøren som har skjønt dette, er Kapitals og Finansavisens sjefredaktør Trygve Hegnar. Han gjemmer seg ikke bak det store VI, men skriver klart hva han mener.

    Nettopp det personlige gjør at det blir temperatur i debatten.

    Derfor er svaret på Kristin Clemets utfordring  å avskaffe de anonyme og pregløse lederne.

    Sol i hjertet, sol i sinnet

    06.02.2007 @ 11:57
    Hvorfor er alle glade for at Norge nå kun skal være en råvare- og halvfabrikata-leverandør for solcelle-industrien?

    47380-223

    Solenergi er fremtiden, tror mange. Og nå selger Norge unna den knappeste ressursen i bransjen. Foto: Scanpix.

    Den sikreste vinneren etter gårsdagens giganthandel er Kristiansand kommune og de ansatte ved Elkem Solar. De kan produsere silisium for harde livet frem til 2018, og med dagens markedspriser er de så godt som sikret inntekter på rundt 20 milliarder kroner de neste 12 årene.

    At det er triumf og glede på Sørlandet er fullt forståelig. I dag rykker til og med en professor på Høyskolen i Agder ut med visjonen om Kristiansand som landets solenergihovedstad og "like viktig som hjembyen til finske Nokia".

    Vi gleder oss med kristiansanderne men det er kanskje litt tidlig å snakke om et norsk Nokia?

    For meg ligner Elkem Solar mer på asiatiske underleverandørene til Nokia - de som gjør all jobben, men som ikke drar ut superprofitten som ligger i merkevarer og i forbrukermarkedet.

    Er det sikkert at denne dealen er så god for norske solenergi-investorer?

    Det er lett å bli svimmel av milliardtransaksjonene som ble inngått mellom en kvartett med selskaper i Norge, Tyskland og Sveits.

    Skjærer man gjennom er dette virkeligheten:

    * Sveitsiske Good Energies selger seg ut av norske Renewal Energy Corporation (REC) og bokfører en gevinst på flere titalls milliarder kroner.

    * Sveitserne snur seg rett rundt og satser halvparten av gevinsten på det tyske solcelle-selskapet Q-Cells.

    * Tyskerne sikrer seg retten på all silisium som Orkla (Elkem Solar) skal produsere i Kristiansand frem til 2018.

    47380-221

    Aksjekursen til Q-Cells. (Kilde: Q-Cells hjemmesider).

    På børsene i Norge og Tyskland er Q-Cells den definitive vinneren, og det er ikke så rart. Nå har den verdensledende solcellegiganten sikret seg tilgang på bransjens knappeste ressurs; superrent silisium.

    47380-222

    REC fikk litt juling etter at handelen ble kjent. (Kilde: NA24)

    I verste fall er det viktigste som skjedde i går at de norske aktørene befester seg som råvare- og halvfabrikata-leverandører - mens tyskerne trygger sin posisjon nærmere forbrukermarkedet.

    Vanligvis er det der pengene ligger. Det tror i hvertfall sveitserne i Good Energies, som har flyttet sine penger fra Norge til tyske Q-Cells.

    Hellig ku dreper klimaet

    05.02.2007 @ 08:49
    Private bilister er hakkekyllinger for norske CO2-utslipp, men verstingen er faktisk oljebransjen og industrien. Vi får aldri en bedre mulighet til å gjøre noe med det enn nå.

    47380-219

    Bergen i skodda. Foto: iBergen.

    Inntrykket etter forrige ukes klimavåkning i Norge er en sannhet og en halvsannhet.

    De aller, aller fleste aksepterer nå at det er menneskapte årsaker til klimaforandringene vi alle opplever. Men det er et sidespor når privatbilismen får hovedskylden for utslippene.

    Kyoto-avtalen tilsier at Norge kan slippe ut 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter i året. Vi er på god vei mot 60 millioner tonn, og det er lite som tyder på noen reduksjon.

    Den desiderte norske synderen er olje- og gassutvinningen i Nordsjøen. Fra 1980 er CO2-utslipene herfra tredoblet fra fire til over 12 millioner tonn i året.

    47380-217

    Kilde: Miljøstatus.

    At virksomheten i praksis også er som å vinne ut CO2-råstoff for andre land, underbygger inntrykket av Norge som en miljøversting:

    Vi er et av verdens rikeste land, men er slett intet foregangsland i å få ned klimagassene.

    Alle monner drar, men å redusere debatten om CO2-utslipp til en kamp mot privatbilistene er å gjøre det til ufarlig symbolpolitikk. Riktignok har biltrafikken økt klimagassutslippene svakt de siste årene, men fortsatt er utslippene mindre enn de var for tjue år siden.

    Hva kan så gjøres for å redusere norske klimautslipp?

    Omtrent det samme som må gjøres for å redusere energiforbruket; nemlig å se på den kraftkrevende - og i praksis statsstøttede - industrien.

    47380-218

    Selv om industrien sysselsetter færre og betyr mindre og mindre for norsk økonomi, fortsetter den å spy ut klimagasser. Kilde: Miljøstatus.

    Det er en av de seigeste hellige kuene i norsk politikk, og årsaken er trolig at det sitter dypt i oss alle at industrien var et viktig redskap da landet ble bygget. Mange lokalsamfunn har vært avhengige av arbeidsplassene på det lokale verket, og fortsatt er dette en bærebjelke for LO og Arbeiderpartiet.

    Problemet er bare at nettopp mangel på arbeidskraft er et av våre største økonomiske problemer og den viktigste årsaken til at Norges Bank setter opp rentene på hvert rentemøte.

    Industrien bruker også en tredjedel av elektrisiteten her i landet.

    Og når man vet at industrien står for en tredjedeler av norske CO2-utslipp, kan man slå tre fluer i en smekk: Mindre klimagasser, billigere strøm og økt tilgang på arbeidskraft.

    Hvem trenger telefonkatalogen?

    02.02.2007 @ 09:27
    Kjenner du noen som fortsatt bruker Telefonkatalogen på papir? Neppe så mange, men likevel blir vi altså tvangsfôrt med 6,8 millioner kataloger de nærmeste dagene.

    47380-216

    Svenske Eniro tvangsfôrer oss med papirkataloger i disse dager.

    Den vanvittige sløsingen med papir får pågå fordi mange annonsører fortsetter å bruke penger på et produkt flere og flere oppgir ikke å bruke.

    Dette er grunnen til at utgiveren, Eniro, kan bruke hundrevis av millioner kroner på å trykke og distribuere den tykke boken til uskyldige norske mottakere som aldri har bedt om å få den.

    - Folk flest benytter internettkatalogene, viser en undersøkelse Norsk Respons har gjort for Naturvernforbundet.

    - Hele 65 % av de spurte under 45 år brukte internett for å finne telefonnummer. Undersøkelsen viser videre at nesten ingen unge bruker papirkatalogen. Bare 6 % av dem under 30 år tok bryet med å lete etter nummer der, går det frem av undersøkelsen. 

    Det er viktig å merke seg at det ikke er Telenor eller telefonselskapet som gir ut katalogen. Hele forretningsområdet ble solgt ut for flere år siden. I dag er Telefonkatalogen en ren katalogtjeneste på linje med andre kommersielle produkter.

    - Dette er et miljøfiendtlig og til dels meningsløst sløseri med ressurser, sier Sverre Andreas Stakkestad i Naturvernforbundet Hordaland.

    Etter min mening har han helt rett.

    Naturvernforbundet krever at Samferdelsdepartementets post og teleseksjon endrer dagens praksis hvor Eniro sender ut i gjennomsnitt tre kataloger til alle husstander og bedrifter.

    Naturvernforbundet foreslår at Eniro i stedet sender ut et bestillingsskjema som husstander og bedrifter må returnere i posten, elelr åpner for å bestille katalogen på nettet.

    Du kan faktisk reservere deg mot å få den unyttige boken (du gjør det her).

    Ifølge Aftenposten som har gravd i saken, ligger et EU-direktiv i bunn for papirsløsingen. Det pålegger Norge å gi ut papirkatalogen. Derfor har Samferdselsdepartementet en avtale med Telenor om katalogen, og den avtalen har altså Telenor solgt videre til Eniro.

    Norge må altså gi ut Telefonkatalogen, men det kan neppe være et krav om at den skal tvangsutsendes til flere millioner mennesker som ikke gjør noe annet med den enn å slepe den til søppelbøtten.

    Vår ære og vår makt

    31.01.2007 @ 13:40
    Skipsreder John Fredriksen krangler med den indiske staten, og kjøper seg tid ved  å stikke av fra regningen. Det er kortsiktig og setter norske næringsinteresser i vanry.

    47380-215

    Skipsreder John Fredriksen er utenfor lov og rett. Foto: Per Ervland, NA24.

    Hvis motstandere av global handel ønsker et skrekkeksempel, er supplyskipet «Crystal Sea» velegnet. At skipet nå har flyktet til internasjonalt farvann med indiske fly i kjølvannet føyer seg pent inn i historien.

     Skipet gikk med i det finansielle dragsuget til skipsreder Tharald Brøvigs supplyfiasko Crystal Production (tidligere Brøvig Offshore).

    I november 2003 var det ikke stort annet enn et fremførbart underskudd på 980 millioner kroner i selskapet.

    Redningen kom i form av inkassoselskapet Aktiv Kapital, hvor John Fredriksen er hovedaksjonær. Selskapet som aldri hadde vært inne i shipping før, overtok hele Crystal Production og kunne rive i filler alle planer om å betale skatt i Norge.

    For på kjøpet fikk Aktiv Kapital 280 millioner kroner i skattegave!

    Men dermed hadde også «Chrystal Sea» gjort sin tjeneste i norsk næringsliv. Skipet ble umiddelbart leid videre til John Fredriksens Kypros-rederi for nøyaktig samme rate som bankrentene på gjelden.

    Turen innom Aktiv Kapital hadde altså ingen annen funksjon enn å være en skattenødhavn for inkassofirmaet.

    Neste trekk var å leie skipet videre til børseventyret Seadrill, og det er dette selskapet som nå er i krangel med det indiske oljeselskapet ONGC om en femårs leiekontrakt på 100 millioner kroner.

    «Chrystal Sea» var norsk når skatten skulle ned, norsk når man inngikk kontrakten med inderne - men liberiansk når man bestemmer seg for å stikke fra regningen.

    Sett med offisielle norske øyne er «Chrystal Sea» et skip eid av et selskap i Monrovia, Liberia - og kontrollert av en eksilnordmann bosatt på Kypros.

    Problemet er bare at den indiske ambassadøren til Norge, Mahesh Sachdev, ikke ser det på samme måte: - Uten løsning vil dette være et kraftig steg tilbake for det bilaterale og økonomiske samarbeidet mellom Norge og India, sier ambassadøren til Dagens Næringsliv.

    Noe helt annet er at det er en meget krevende øvelse å eie et skip som er på rømmen. Det naturlige mottrekket fra indiske myndigheter er å forsøke å ta beslag i skipet når det går til havn i utlandet (det er enklere noen steder enn andre steder) - alternativt ta beslag i andre John Fredriksen-eiendeler når han igjen finner sjøveien til India.

    Selv shipping er ikke helt utenfor lov og rett.

    Frykt for skole-konkurranse

    29.01.2007 @ 10:44
    Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) vil bekjempe private skoler. Hvorfor er han så redd for litt konkurranse for det offentlige skoleverket?

    47380-213

    Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil stanse private skoler. Foto: Erlend Aas, Scanpix.

    Den nye friskoleloven gir fritt spillerom for religiøse skoler og skoler med såkalt alternativ pedagogikk (som Steiner-skolene). 

    Det er altså ok med statsstøtte til skoler basert på en filosofi de færreste av oss forstår (hvem har lest Rudolf Steiner?), samt religiøs påvirkning av skolebarna.

    Derimot er det viktig å bekjempe dem som ønsker å etablere gode, private skoler som skal konkurrere med det offentlige skoleverket.

    Som det heter i høringsnotatet:

    "En viktig pilar i det norske samfunnet har vært at alle, uansett bakgrunn, går på den samme skolen, lærer å arbeide sammen og respektere hverandre. Skolen er den viktigste arenaen for å bygge fellesskap i Norge, og bidrar til å redusere forskjeller og ruste elevene til møtet med et mangfoldig samfunn. Fellesskolen har rom for alle og blikk for den enkelte, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn, evner og verdigrunnlag."

    Som ventet er det full støtte for denne tanken hos høringsinstansene (mange av dem tilknyttet den offentlige skolen), og det er ingen tvil om at loven blir vedtatt.

    Jeg er ikke uenig i fundamentet for den offentlige skolen, og følgende blogg er heller ingen hevnakt for egne erfaringer: Både som elev selv, og ikke minst som far til tre barn, har jeg gode erfaringer med den norske, offentlige skolen.

    Derfor er jeg også enig med Kunnskapsdepartementet i målet:

    "Samfunnets ansvar er å se til at alle gis likeverdige muligheter, slik at retten til utdanning blir reell. Utdanning skal derfor være et offentlig ansvar, under demokratisk kontroll og tilgjengelig for alle."

    Det jeg har problemer med er at frykt for konkurranse nettopp vil undergrave målet om en god skole!

    Tenk bare på barnehageutbyggingen. I tretti år har politikerne vært samstemte i å gi full barnehagedekning, men målet er ennå ikke nådd. Og den eneste grunnen til at målet nå er nærmere enn før er nettopp de private barnehagene.

    Barnehager er bevis på at offentlige penger og privat initiativ kan gå hånd i hånd, og det er faktisk normalen i en blandingsøkonomi som den norske.

    Helsevesenet er et annet eksempel. Tannhelsen er reddet av private tannleger, og Volvat Medisinske Senter har da ikke undergravet det offentlig tilbudet. Tvert imot har vel private tilbud tjent som en brekkstang for økt satsing fra det offentlige - for eksempel operasjoner for hjertepasienter, tilbud til barnløse etc.

    Djupedal og hans rådgivere stanset utbyggingen av private skoler som ville gitt 22.000 private skoleplasser. Den målbare effekten er at samfunnet dermed bruker mindre penger på utdanning. Dernest slipper den offentlige skolen konkurransen som vil komme fra private.

    Det nærmer seg en religiøs frykt for konkurranse.

    Lilleulv og de rosa grisene

    26.01.2007 @ 08:34

    Skipsreder John Fredriksens høyre  hånd, Tor Olav Trøim, er forbannet på Dagens Næringsliv. Det håndterer han ved å kjøpe ti aksjer i avisen. En ganske morsom provokasjon, egentlig.

    47380-212

    Stridens kjerne, Arne Hjeltnes og Tor Olav Trøim på stranden i St. Tropez. Faksimile: Dagens Næringsliv.

    Trøims pressebakgrunn begrenser seg til russeavisen og noe arbeid for Sandefjord Blad. Hans erfaring med pressen er dog mer betydelig, og det er toppet med mange sider og toppoppslag to ganger i Dagens Næringslivs lørdagsmagasin.

    Frontlines sentrale figur mener avisens journalister opptrer uredelig, og det akter han å si fra om på generalforsamlingen. En ting er at det avslører forbløffende mangel på kunnskap om hvordan avisredaksjoner fungerer, men personlig synes jeg Trøims stunt er mer morsomt enn gravalvorlig.

    Trøim har kjøpt ti aksjer i en åpenbar provokasjon. Reaksjonen er gravalvorlige innvendinger mot å bruke eiermakt mot redaksjonelle avgjørelser.

    Det redaksjonelle prinsippet kan vi fort være enige om: Det er en uting når eierne blander seg inn i redaksjonelle avgjørelser. Ikke bare er det i strid med all vedtatt etikk i norsk presse, kulturminister Trond Giske varsler at det også vil bli lovstridig.

    Hvis Tor Olav Trøim har dømmekraft, bruker han oppmerksomheten som nå er skapt til å diskutere Dagens Næringslivs metoder offentlig. Han han kritikk å fremføre, vil han få spalteplass. Skulle DN stenge spaltene, kan Trøim regne med god plass i konkurrerende medier.

    Alternativet er å gjøre generalforsamlingen i Norges Handels- og Sjøfartstidende om til et sirkus hvor eierne skal legge seg opp i avisens redaksjonelle linje.

    Da kan det fort gå som i eventyret om Storeulv og de tre små grisene. Som kjent klarte ikke Storeulv å blåse ned mursteinshuset, og da han klatret ned pipen hadde grisene tent opp bålet og kokt opp en gryte Storeulv havnet i.


    Haukene inntar Norges Bank

    24.01.2007 @ 15:55
    For tredje gang på rad setter Norges Bank opp renten med 0,25 prosentpoeng. Det blir neppe siste gang, og sentralbanken åpner for et nytt hopp i mars.

    47380-211

    Sentralbanksjef Svein Gjedrem er dårlig nytt for låntakerne i år. Fotomontasje: Scanpix

    Med dagens rentebeslutning har Norges Bank tatt det første "haukeaktige" skrittet: Etter å ha blitt kritisert av de fleste makroøkonomer for å være for forsiktige, økes takten.

    Offisielt gjelder fortsatt regelen om "små, og ikke hyppige, skritt". Men på direkte spørsmål på dagens pressekonferanse svarte visesentralbanksjef Jarle Bergo at han ikke oppfattet det som brudd på denne regelen om man også hevet renten på neste møte.

    Fire på rad kan altså ikke utelukkes.

    Norges Bank styrer offisielt etter prisstigningen, og den er fortsatt lav til tross for at det i mange bransjer er skrikende mangel på arbeidskraft, børsen fortsetter til værs og mange har store aksjegevinster, samt at boligprisene fortsetter å stige.

    De fleste forklarer det med at vi importerer lav prisstigning gjennom å kjøpe billige varer fra Kina og ta imot rimelige håndverkere fra Polen.

    Men dette vil ikke vare evig, tror Norges Bank, og spår at inflasjonen «særlig fra andre halvår 2007 og inn i 2008 ville tilta som følge av høy kapasitetsutnytting, tiltakende lønnsvekst og noe avdempet produktivitetsvekst.»

    Kortversjonen i dagens milde kursendring fra Norges Bank er at tegnene til press i økonomien har blitt tydeligere. Men like viktig er at man ikke lenger tror på noe umiddelbar hjelp til avkjøling fra utlandet: - I USA, Euroområdet, Storbritannia og Sverige har veksten avtatt mindre enn ventet. I mange asiatiske land synes aktiviteten fortsatt å være svært høy, skriver banken.

    Dessuten har den fått uventet hjelp. Lavere oljepris har svekket kronen, og det gjør det mulig å heve renten uten at kronen blir for sterk.

    47380-191

    Så rentene vil forsette oppover. Rust deg for halvannet prosentpoeng høyere rente i løpet av det neste året.

    Er eposten privat?

    22.01.2007 @ 18:10
    Hvis du skriver brev på arbeidsgiverens brevark, er ikke innholdet privat. Hvorfor er det annerledes med elektronisk post?

    47380-210

    Heidi Grande Røys lander på en mellomløsning. Foto: Bjørn Sigurdsøn.

    I dag er det juridisk vill vest i spørsmålet om arbeidsgiver kan åpne eposten din. Samtidig forsvinner skillet mellom privatliv og arbeid for de fleste av oss, og det er vanlig å bruke jobbens epost til en salig blanding av jobb og privatliv.

    Dette er farlig fordi det åpner for store konflikter mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. La oss tenke oss at en arbeidsgiver frykter at en gruppe ansatte planlegger å bryte ut for å lage en konkurrent.  Hva skal da til for lovlig å gå gjennom epostene til de mistenkte?

    Eller for å ta et annet eksempel: Dersom man bruker jobbens pc privat; er det da fritt frem for å skrive sjikane med arbeidsgivers epostadresse?

    Dette minefeltet har fornyingsminister Heidi Grande Røys tatt mål av seg til å rydde, og høringsuttalelsene tyder på at de fleste mener at eposten din verken er helt privat eller helt åpen.

    For departementet står da valget mellom to alternativ:
    1. Arbeidsgiver har tilgang til eposten, med unntak for helt privat mail.
    2. Arbeidsgiver har normalt ikke innsyn, men det er enkelte unntak.
    Fornyingsdepartementet lander på alterantiv to, av hensyn til de ansatte (du kan lese hele høringsnotatet her):

    "Arbeidstaker har krav på en privat sfære også på jobben. Utgangspunket for forskriften er derfor at arbeidsgiver ikke har adgang til å gjennomsøke, åpne eller lese e-post i en ansatts personlige e-postkasse. Det samme gjelder for annen elektronisk kommunikasjon. Arbeidsgiver har heller ikke adgang til å overvåke ansattes bruk av elektronisk utstyr, herunder bruk av Internett."


    Men altså ingen regel uten unntak:

    Arbeidsgiver kan gjennomsøke, åpne og lese e-post i en ansatts personlige epostkasse dersom det foreligger begrunnet mistanke om at
    a) e-postens innhold er straffbart,
    b) e-posten inngår som et ledd i gjennomføringen av en straffbar handling
    eller
    c) sending av e-posten medfører grovt brudd på de plikter som følger av arbeidsforholdet, arbeidsreglement eller annet skriftlig regelverk.

    Jeg mener departementet her har gjort en klok avveining, og at det aller viktigste er å lage klare regler som gjelder alle. Derfor fortjener man ros for å ha gått løs på villnisset. Arbeidsgiver får rett til begrenset innsyn, men det må være saklig begrunnet.

    Departementet anbefaler at det lages en instruks i samarbeid med arbeidstakerne som beskriver hvordan og i hvilke tilfeller eposten kan åpnes, samt at man har plikt til å varsle den ansatte før det skjer. I alle tilfeller trenger man begrunnet mistanke for lovrbrudd for å kunne åpne eposten.

    Nytt er at arbeidsgiver kommer i trøbbel hvis man bare åpner eposten uten gyldig grunn. Dette blir straffbart og med en strafferamme på inntil ett års fengsel. Verdt å merke seg for it-ansvarlige er at medvirkning straffes like sterkt.

    Den eneste "sikre" metoden for å unngå arbeidsgivers innsyn, er å ha minimum to epost-adresser: En på jobbens server, og en annen privat - typisk en webmail-adresse. Slike har arbeidsgiver ingen rett til å gå inn på, uansett.

    - I mangel av særlig avtale er dette den ansattes private e-postkasse og må anses å være helt utenfor arbeidsgivers kontroll, heter det i høringsnotatet.

    Dermed ender man med retter og plikter på både arbeidstaker og arbeidsgiver, og det må være fornuftig.

    12 utrolige dager

    20.01.2007 @ 23:33
    For en måned siden var LO-leder Gerd-Liv Valla Norges mektigste person, ifølge flere aviser. Nå står hun ribbet tilbake. Hovedgrunnen er ikke den angivelige mobbingen av Ingunn Yssen, men den håpløse håndteringen av saken da den først eksploderte.

    47380-133

    LO-lederen kan ikke ha fått mange gode råd fra sin ledergruppe.

    Det har vært nesten uvirkelig å følge LO og LO-lederens håndtering av Yssen-saken. Sannsynligvis kunne mye vært reddet hvis Valla la seg flat med en gang, og fikk tatt initiativ til en uavhengig gransking av LO som arbeidsplass.

    Dette var da også rådet fra flere eksterne kommentatorer, men det tok LO-ledelsen nesten to uker å forstå hva som måtte til for å stagge kritikerne.

    Tilbake står en LO-leder som er alvorlig svekket internt, som er på vei ut av Arbeiderpartiets valgkomite, og en arbeidstakerorganisasjon som har tapt både makt og anseelse.

    Nå er ikke Gerd-Liv Valla den første autoritære leder som har endt opp i storm når det endelig var dags for de nedkjempede til å ta igjen. Valla har satt makt bak kravene, og hun har fulgt Machiavellis gamle regel om at det er bedre å være fryktet enn elsket. Det har gitt gode resultater, men også hevet fallhøyden hennes.

    Bruk av makt er ikke alltid vakkert. Baksiden av medaljen når noen blir kåret som landets mektigste, er at andre er ribbet for tilsvarende makt. Sånn sett lå det atskillig symbolikk i at Gerd-Liv Valla vraket NHOs årskonferanse og gikk på Ikea i stedet.

    Det utrolige med Vallas siste 12 dager er ikke selve Yssen-saken. Det har skjedd før at tidligere venner har blitt uvenner, eller at mellomledere smeller døren igjen bak seg - og kritiserer sjefen offentlig.

    LOs store tabbe var at de ikke innså hvilken kraft som lå i kombinasjonen av mobbing og feminisme, og at Yssen saken ville bli noe langt mer enn en personalsak. En LO-leder kan ikke leve med antydninger om at hun mobber en gravid medarbeider. Og en lettvint og autoritær avvisning av påstandene som "uten rot i virkeligheten" gjorde bare vondt verre.

    Både i datid og i ettertid var det lett å se at Gerd-Liv Valla kunne reddet situasjonen ved å være ydmyk. Hun valgte det motsatte, med pressekonferanse, offentliggjøring fra medarbeidersamtaler og opptreden hos Skavland.

    Men hvor var resten av LO-ledelsen disse sjebnesvangre dagene? Turte ingen av dem si imot sjefen, eller mistet de kollektivt hodet?

    Må vi la oss plage?

    16.01.2007 @ 08:48
    Er det en menneskerett å kunne plage andre med aggressiv tigging, pågående gatesalg eller åpenlys sprøytenarkomani? Eller har også folk flest en rett til å gå i fred på Karl Johan?

    47380-209

    Høyre-leder Erna Solberg vil fjerne narkomane og tiggere fra byens gater. Foto: C-F Wesenberg.

    Høyre-leder Erna Solberg tentt en brannfakkel i starten på årets kommunevalgkamp i sin tale til partiets Felleskonferanse:

    - Jeg kjenner mange som ikke tør å gå gjennom sentrum om natten, av frykt for vold og overgrep. Det skal ikke være slik at vi, etter mørkets frembrudd, må ta taxi fordi vi ikke tør å gå. Det skal ikke være slik at vi blir jaget av pågående narkomane, prostituerte eller kriminelle når vi er på vei til eller fra jobb. Vi skal ikke frykte å ta t-bane eller buss alene om kvelden.

    Høyre-lederen fikk umiddelbar motbør fra venstresiden, og konflikten er velkjent: Lukker vi øynene for problemet hvis vi presser de narkomane ut av gatebildet, eller bør vi vektlegge tryggheten til den vanlige, lovlydige borger?

    Ifølge Dagsavisen er det nå vanlig at organiserte romenske tiggere får drive aggressiv pengeinnkreving fra passasjerene på t-banen i Oslo.

    – Mange reisende opplever tiggingen som svært ubehagelig. Tiggerne er aggressive, særlig mot kvinner og eldre som ikke gir. Mange har gitt bare for å bli kvitt dem, sier informasjonssjef for T-banen, Bjørn Rydmark til Dagsavisen.

    Sporveien intensiverer vaktholdet for å fjerne de brysomme tiggerne, men klarer ikke være over hele t-bane-nettet samtidig.

    Aggressive tiggere og gatenarkomane har det til felles at deres handlinger generer vanlige folk og gjør at mange føler seg utrygge i byens gater. Politiet kan gjøre noe med problemet, men mangler ressurser og har heller ikke prioritert det så høyt.

    - Slik frykt har vi plikt til å ta på alvor. Noen få negative krefter skal ikke få lov til å skape frykt og ta over byen etter mørkets frembrudd. Vi må ta sentrum, tryggheten og friheten tilbake. Dette er viktige politiske spørsmål. Arbeiderpartiet foreslår frisoner for narkotika. Vi foreslår nulltoleranse mot narkotika, sier Erna Solberg.

    Kanskje partiet her har funnet en sak som kan ha appell hos mange velgere?

    All makt til de rødgrønne

    15.01.2007 @ 10:13
    En håndfull aktivivister på de rødgrønnes venstre flanke forsøker nå å ta styringen over Hydro Statoil før selskapet er dannet. Det er mye bråk og lite ull, selv om de får plass på Dagens Næringslivs forside.

    47380-195

    Eivind Reiten hadde rett i Årdal. Det kan venstresiden aldri tilgi.


    "Vil vrake Reiten", heter det på forsiden av Dagens Næringsliv. For en stakket stund har de rødgrønnes venstreside fått dominere næringslivsavisen.

    Spillerne på regjeringens venstreside er utålmodige etter å ta styringen, men forstår ikke at serien av utspill de nå kommer med i verste fall kan true hele fusjonen.

    Foreløpig holder det at en tredjedel av de fremmøtte på Hydros generalforsamling stemmer nei.
     
    Jo mer man får følelse av at "Nye Statoil" blir et redskap for de rødgrønnes venstre flanke, desto større er sjansen for nei. For selv om bytteforholdet er godt, vil dagens Hydro-aksjonær bli betalt med Statoil-aksjer. Og da må man ha tro på fremtiden for statoljeselskapet.

    I tillegg ødelegger man alle forsøk på å skape en fellesfølelse på tverst av de to konkurrerende organisasjonene. Det er ille, spesielt fordi man viser en klar mangel på respekt for Hydro-kulturen, som mange regner som landets fremste industrikultur.

    Ifølge DN er det "sentrale politikere" i Arbeiderpartiet og SV som nå gjør felles front. Det er snakk om SVs Aud Kvalvik og Hallgeir Langeland,  samt Aps Jan Bøhler, Rolf Terje Klungeland, Steinar Gullvåg og Tore Nordtun.

    Hvor sentrale disse politikerne er, kan diskuteres. Og siden det er usikkert, er jeg helt enig med redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse:

    - Eivind Reiten hadde rett. De rødgrønne aksjonistene tok skammelig feil i Årdal. Nå vil de erklære han som ubrukelig som styreleder på grunn av manglende samfunnsansvar. Det er politisk feighet om regjeringen ikke sier klart ifra at han har deres tillit, skriver Lerø.

    I første omgang er problemet med de stadige utspillene at de reiser tvil om staten (og Statoil) virkelig har til hensikt å holde seg til fusjonsavtalen de har inngått med Hydro. Det er ikke slik at man bare kan plukke enkeltpunkter fra en lang avtale. Navnevalg, bytteforhold, lederstruktur og styreverv - alt dette er små brikker i en totalavtale.

    Men det aller verste er at venstresidens aksjonister kan ta det helt med ro: Når Hydro Statoil er vedtatt, kan staten i praksis gjøre som den vil. Navn, lokalisering, styresammensetning - alt dette kan med statens stemmer vedtas på alle fremtidige generalforsamlinger.

    I Sverige har Wallenberg-familien styrt økonomien under slagordet  "å virke uten å synes". Venstresidens aktivister ser ut til å velge det motsatte; "å synes uten å virke".

    Pinlig forskjell på liv og lære

    12.01.2007 @ 20:35
    LOs håndtering av arbeidskonflikten med Ingunn Yssen er så pinlig at organisasjonen står i fare for å miste all utsagnskraft i tilsvarende saker fremover.

    47380-208

    LO-leder Gerd-Liv Valla synker stadig dypere ned i problemer. Foto: Morten Holm.

    Hvis LO-leder Gerd-Liv Vallä har lyttet til betalte rådgivere de siste dagene, bør hun kreve pengene tilbake.

    Det som kunne vært spilt over sidelinjen som en sak om personmotsetninger og misforståelser, har endt opp som en veritabel bombe.

    Aller verst er faktisk LOs eget hovedverneombud, Børre Pettersen, som i Dagbladet i dag presterer å si  "at han ikke har noen planer om å undersøke saken".

    Jeg tror det skal godt gjøres at noe verneombud, i noe større virksomhet, ville håndtert en slik situasjon så dårlig. Her sier en medarbeider opp med begrunnselsen at hun er mobbet og trakassert ut av jobben. Og så svarer verneombudet at denne saken vil jeg ikke legge meg opp i!

    Pettersen er ingen novise. Han har arbeidet i LO i en årrekke, og er forfatter av boken Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern (arbeidsmiljøloven).

    Pettersen skrev boken så sent som i fjor, men må ha glemt hva verneombudets hovedoppgave er:

    "Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov."


    I LO betyr altså denne regelen i Arbeidsmiljøloven at verneombudet uten videre skal legge lederens holdning til grunn, og vende tommelen ned for arbeidstakeren. Det er verdt å merke seg.


    I går besvarte LO-ledelsen kritikken fra en tidligere arbeidstaker med en pressekonferanse og harde motbeskyldninger. I dag fortsetter man etter samme linje, og offentliggjør et notat der organisasjonens tidligere internasjonale sekretær blir beskyldt for å være udugelig og for å skulke jobben.

    Problemet for Gerd-Liv Valla og LO, er at hver handling de gjør i denne saken, understøtter Yssens påstander. Når hele LO-ledelsen sverger i kor på tro og ære at alt Yssen sier er feil, gir det ikke noe overbevisende inntrykk av en bedrift hvor det er høyt under taket.

    En profesjonell organisasjon som LO - med noe av landets fremste kompetanse på arbeidskonflikter - burde klart å løse saken lenge før den eksploderte i VG.

    Og når Ingunn Yssen først rykket ut, burde man valgt en annen linjen enn offentlig konfrontasjon.

    Slik saken nå står, må man rett og slett komme til bunns i påstandene - uansett om det er ubehagelig. En mulighet er å sørge for en uavhengig gransking av påstandene.

    Et første lite skritt kunne være at hovedverneombudet begynte å oppføre seg som et verneombud.

    Nå må Valla rydde opp

    11.01.2007 @ 19:19
    LO-leder Gerd Liv Valla kan ikke leve med en mistanke om at hun trakasserer en kvinnelig, gravid medarbeider.  En offentlig skittentøyvask er ingen god håndtering av en personalkonflikt.

    47380-133

    Forholdet mellom LO-lederen og den tidligere internasjonale sekretæren, Ingunn Yssen, har skåret seg fullstendig. Konflikten har vært så dyp at Yssen var sykemeldt i fem måneder, før hun i dag sa opp - og tok et generaloppgjør med sjefen for sin tidligere arbeidsgiver.

    - Alt kontrolleres, alle settes opp mot alle og sladring premieres. Det skapes en atmosfære hvor det er lite rom for kreativitet og selvstendige vurderinger, skriver hun i oppsigelsesbrevet.

    Konkret hevder Yssen at hun ble trakassert i forbindelse med sin graviditet, og at LO-lederen tok kritiske invendinger som illojalitet og at hun senere flere ganger ydmyket Yssen offentlig.

    Yssens motiv er åpenbart å si klart ifra om LO-lederens lederstil. Hun sier opp, men krever ingen erstatning - og hun understreker sin klare støtte til LO og kampen for arbeidstakernes rettigheter.

    Fra utsiden er det umulig å ta stilling til hvem som har rett i konflikten. I så måte ligner den på mange tilsvarende konflikter i arbeidslivet. Det er heller ikke spesielt at den som føler seg mobbet ut, også bringer saken til media.

    Det spesielle er at arbeidsgiveren svarer med en pressekonferanse i det som åpenbart er en personalsak.


    LO-leder Gerd Liv Valla er helt klart en dyktig leder som har oppnådd makt på egne vegne, og ikke minst på vegne av fagbevegelsens medlemmer. Derfor ble hun også kåret til landets mektigste person av flere medier før nyttår.

    Kampen i dag stod ikke om makt, men om omdømme og troverdighet. Når en arbeidstaker står frem og hevder å ha blitt mobbet og trakassert, er det neppe klokt å svare med at man "imøteser en rettssak".

    Denne saken må LO-lederen rydde opp i, før den gjør store skade for både LO og henne selv.

    Straff huseierne

    10.01.2007 @ 08:33
    En kvinne blir drept fordi en gård som har stått til nedfall i årevis, raser sammen. Plan- og bygningsetaten holder til to kvartaler unna. Hvor maktesløs kan man bli?

    47380-206

    Trondheimsveien 6 har stått til nedfall i flere år, rett foran øynene på Plan- og bygningsetaten. Foto: Ida Hilde Mathisen.

    NRK-serien "Etaten" tegner bilde av Plan- og bygningsetaten som et regelbundet, offentlig byråkrati som kan si nei til et nytt tilbygg eller et nytt vindu av helt urimelige grunner.

    Serien er selvsagt overdrevet og parodisk, men historien som nå rulles opp rundt Trondheimsveien 6 i Oslo reiser alvorlige spørsmål om etaten gjør nok for å sikre byens fasade og innbyggernes sikkerhet.

     Nettavisen iOslo.no har i dag en liste over bygårder som eierne lar forfalle. Ofte går konflikten etter en linje: Gårdeieren ønsker å rive, Byantikvaren sier nei. Ingen tvinger huseieren til å pusse opp, og vedkommende kan dermed spekulere i å la gårdene forfalle.

    I Trondheimsveien 6 har forfallet vært åpenbart for enhver siden gården ble totalskadd av brann for tre år siden. Bygget har stått som et tomt skall uten tak i en av Oslos mer trafikkerte gater. Og det verste er at fagfolkene i Plan- og bygningsetaten nærmest må ha gått forbi gården hver eneste dag på vei til jobb.

    47380-207

    Trondheimsveien 6 på kartet. Plan og bygningsetaten holder til til høyre for Hausmanns bru. Kilde: Hvor.no.

    Ingen har reagert: - Vi har et system basert på egenkontroll og egenerklæring. Vi fikk beskjed om at bygningen var forsvarlig sikret for forbipasserende, og dermed baserer vi oss på det, sier etatsdirektør Ellen de Vibe i Plan- og bygningsetaten til pressen.

    Nå, etter at ulykken har skjedd, reagerer etaten. Og de pålegger huseieren å sikre gården innen to uker. Hvis ikke får han 300.000 kroner i bot.

    Hvem som er eier, er for øvrig usikkert. En halliksiktet mann er tidligere aksjonær i eiendomsselskapet som eier gården, men nå er advokat John Dahl Kongsvik både styreformann og generalforsamling.

    Etter den tragiske saken i Trondheimsveien 6 er det på høy tid at Plan- og bygningsetaten tar et møte med Oslo Politikammer. Agendaen må være å finne passende straffe- og tvangsmidler mot huseiere som lar gårder forfaller - og risikerer livet til uskyldige forbispaserende.

    Slipp unna selvangivelsen

    09.01.2007 @ 09:29
    Finansminister Kristin Halvorsen sparer folk for timer med svetting over selvangivelsen. Det er bra, men det er bare en forsiktig start på at staten tar internett på alvor.

    47380-135


    I fjor valgte 1,8 millioner nordmenn å levere selvangivelsen elektronisk uten noen rettelser. Nyheten nå er at de ikke trenger å gjøre noe som  helst: Er kladden du får fra Skattedirektoratet riktig, trenger du ikke engang å gi beskjed, ifølge forslaget til Halvorsen.

    Det betyr samtidig at de sløve kan gå glipp av store fradrag, noe finansministeren selv bekreftet i et intervju med Kanal24 i dag.

    I intervjuet gikk det frem at hun også er finansminister hjemme: - Jeg sparte Charlo (ektemannen, red.anm) for 10.000 kroner i skatt ved å minne ham på et fradrag, fortalte hun på radioen.

    Nettopp dette er poenget: For den normale lønnstaker som kanskje bare har en jobb, noen sparepenger og gjeldsrenter, er kladden som oftest helt korrekt. Disse slipper en årlig ergrelse.

    Ikke så positivt er at de samtidig lett kan hoppe bukk over den årlige gjennomgangen av familiens økonomi. At mange er sløve privatøkonomisk, viser den sterke veksten i små forbrukslån med skyhøy rente. I så måte var svettingen over selvangivelsen bra for mange.

    På den annen side er forslaget om såkalt stille aksept bra for de rundt 30.000 personene som lar være å levere selvangivelsen hvert år. - Det er disse som først og fremst vil tjene på at leveringsplikten fjernes, sier advokat Gry Nilsen i Skattebetalerforeningen til Dagbladet.

    Om man er syk, ikke skjønner systemet eller faller utenfor av en eller annen grunn, risikerer man streng straff for ikke å levere selvangivelsen. I verste fall får man to promille av netto inntekt i straffeskatt. Det blir det nå slutt på for de som aksepterer selvangivelsen ved å være passive.

    Derfor er det grunn til å rose Skattedirektoratet og Finansdepartementet for viljen til å bruke ny teknologi til å gjøre hverdagen lettere for folk flest.

    Går du inn på det meget oppskrytte Minside-prosjektet (du fikk opplysninger vedlagt årets skattekort), vil du se at det er langt igjen før andre kommunale og offentlige etater er like flinke.

    100 kg reklame i posten

    08.01.2007 @ 08:49
    I år passerer vi for første gang 100 kg med tildels uønsket reklame i postkassen. Det verste er at det er umulig å slippe unna papirhaugen  fordi den kommer med Posten eller avisene.

    47380-204

    Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem kan stanse papirflommen. Foto: Heikko Junge, Scanpix.

    Reklamemannen Roger Pihl tar vare på all reklame som dumper ned i postkassen  løpet av et år. Stabelen går fra gulv til tak, og vokser hurtig. I fjor fikk Winter 95,4 kilogram reklame - året før var det 85,2 kilogram.

    "Forhatt reklame", heter det i Dagens Næringslivs tittel, fordi reklamen i mange tilfeller kommer uten at forbrukeren ønsker det - og går rett i søppelkassa.

    Naturvernforbundet har beregnet at den uønskete reklamen utgjør betydelige mengder avfall som
    kunne ha vært unngått, dvs. mer enn 50.000 tonn trykksaker på landsbasis.
     

    Dagens Næringsliv har intervjuet en ærlig informasjonsdirektør i Coop, Vidar Ullenrød: - Jeg har selv reservert meg mot reklame i kassa, sier direktøren i Coop, som sendte ut 93 reklameaviser i fjor.

    I dag er det i praksis umulig å komme unna trykksak-berget, selv om man reserverer seg mot postreklame.  Det er to nemlig to bakdører til postkassen din: Innstikk i avisene og såkalt adressert reklame distribuert via Posten.

    Du kan reservere deg så mye du vil mot postreklame, men du slipper ikke unna avisenes innstikk og postens adresserte reklame.

    Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem arbeider nå med en ny lov om markedsføring, og der blir det vurdert å innføre reservasjonsmuligheter også mot avisinnstikk.

    I  høringsnotatet er det en rekke argumenter for en slik reservasjonsmulighet:

    - Forbrukere som ikke ønsker å motta denne typen reklame bør få mulighet til å si nei uten å måtte avbestille avisen. 12004 mottok Forbrukerombudet ca. 200 klager som gjaldt reklameinnstikk. I en undersøkelse utført av Nordiske Mediedager i mars 2005 svarte 60 prosent at de misliker reklameinnstikk i avisene og ville ha reservert seg hvis det var mulig.
    - Uønsket papirreklame innebærer mye unødvendig avfall. Avfallsforebygging og bærekraftig ressursforvaltning er viktige nasjonale målsetninger. Et stadig økende papirforbruk innebærer økt etterspørsel etter fiber, samt annen ressursbruk og forurensning. Det er også knyttet miljøbelastninger til gjenvinning.
    - Bilagene bidrar til ulik konkurransesituasjon mellom avisene og de andre distribusjonsselskapene, for eksempel Posten Norge AS.

    Til nå har Mediebedriftenes Landsforbund (MBL) skjøvet ytringsfriheten foran seg i kampen for innstikkene, men det argumentet blir skutt ned av Justisdepartementet: Avisredaktørene kan fortsatt trykke reklamebudskapet som en del av avisen.

    Det reelle argumentet fra avisbransjen er at reklameinnstikk i 2005 ga avisene cirka 540 millioner kroner i inntekter.

    Dessverre ønsker ikke barne- og likestillingsminister Karita Bekemellom å legge seg ut med avisene, eller som det  heter i departementets lovforslag: - Det foreslås en rett til å reservere seg mot alle typer gratisaviser og dørsalg. Unntaket for innstikk i aviser foreslås videreført. Det samme gjelder dagens regler om reservasjon mot direkteadressert postreklame.

    I praksis betyr det at vi må regne med å passere 100 kg reklame i postkassen i 2007!

    Pinlig kritikk mot Norge

    05.01.2007 @ 08:19
    Lederen av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) mener Norge er så egoistisk at vårt internasjonale ry står på spill. Han har helt rett.

    47380-203

    WTO-direktør Pascal Lamy (t.h) fortalte landbruksminister Terje Riis-Johansen og utenriksminister Jonas Gahr Støre at Norge opptrer usolidarisk. Foto: Ole Berthelsen.

    Vi liker å se på oss selv som et fredselskende land, som er på topp i uhjelp. I virkeligheten er vi også en internasjonal versting når det gjelder handel med verdens fattige.

    - Norge har et solid ry som et statilt land med gode forutsetninger. Da må dere gi slipp på beskyttelsen av norske særrettigheter. Hvis ikke, vil Norges ry som et solidarisk og rettferdig land forsvinne raskt, sa WTO-sjef Pascal Lamy på NHOs årskonferanse i går, ifølge Aftenposten.

    Norge har null toll på varer direkte fra land som ikke har stort å eksportere, og høye tollbarrierer for mange andre land.

    Dette er akkurat hva WTO-sjefen angriper. Han mener at Norge må dele på sin rikdom ved å importere mer matvarer fra utviklingsland.

    Mens Norge har rekordhøye subsidier til landbruket, beskytter vi oss bak tollmurer. Dette samtidig med at vi drar enorme fordeler av en friere verdenshandel gjennom vår eksport av olje, gass og fisk.

    Det var dette budskapet Pascal Lamy i går serverte på et eget lunsjmøte med landbruksminister Terje Riis-Johansen og utenriksminister Jonas Gahr Støre.

    Ifølge Aftenposten gikk budskapet hjem hos mange av tilhørerne.

    Frp-leder Siv Jensen: - Svært direkte og helt berettiget kritikk av Norge.

    Høyre-leder Erna Solberg: - Det betyr omlegging, men ikke nedlegging av norsk landbruk.

    Første skritt må være at Norge nå bidrar til å hjelpe WTO-forhandlingene tilbake på sporet, slik at vi kan få fjernet handelshindringene som ligger i veien for rettferdig import fra utviklingslandene. 

    Hvem lyver i Orkla?

    04.01.2007 @ 09:14
    Styreleder Stein Erik Hagen i Orkla er i ordkrig mot tidligere fagforeningsleder Kjetil Haanes. En av dem lyver, men hvem?

    47380-202

    Orklas styreleder Stein Erik Hagen ble malt som en fyrste av Vebjørn Sand. Foto: Side2.

    Det går hardt for seg i Dagbladet om dagen, der Orklas styreformann Stein Erik Hagen er i hard kamp mot sin tidligere tillitsvalgte, Kjetil Haanes.

    Et uryddig møte har fått et uryddig etterspill, og det handler selvsagt om kontaktmøtet mellom Rimi-Hagen og de ansatte i april i fjor - mens diskusjonen gikk som hardest om man skulle selge Orkla Media.

    For de ansatte stod mye på spill: De ville for all del unngå et salg av Orklas mange lokalaviser i Norge,og trengte Stein Erik Hagens støtte i styret.

    Til gjengjeld hadde også Hagen en agenda: Han ønsket å stille som styreformann, og trengte de ansattes støtte i det valget.

    En klassisk hestehandel, altså, og møtet endte da også slik at de ansatte støttet Stein Erik Hagen som styreformann - og oppfattet at de i bytte hadde fått Hagens løfte om ikke å selge Orkla Media.

    En slik byttehandel kunne ikke avtalefestes, men det ble skrevet et referat, og her heter det at Stein Erik Hagen sa at "vi bør beholde media".

    Møtereferatet ble sendt ut, men ikke undertegnet av Stein Erik Hagen. Han fikk skrevet sitt eget referat, og her heter det at "jeg er usikker på om det er bedriftsøkonomisk å selge Media nå".

    Et uryddig møte, en hestehandel som ikke tåler dagens lys og to møtereferater som er skrevet med narreblekk. Kan det bli verre?

    Hvem som lyver, kan vi bare fundere over. Det som er sikkert er at de ansatte støttet Hagen som styreformann, mens Hagen stemte for å selge Orkla Media.

    I skrivende stund har Mecom nedbemannet med 200  personer og solgt unna eiendeler i Norge og i utlandet. David Montgomery har utviklet seg til et mareritt for Kjetil Haanes.

    Hagen, som altså ble styreformann med blant annet Haanes sin støtte, toer sine hender.

    Jeg anbefaler dem begge å lese Fyrsten av Machiavelli:

    ”For om menneskene kan man i sin alminnelighet si: de er utakknemlige, feige, begjærlige, hyklerske og bedragerske, farer skyr de som pesten, mens deres pengebegjær er grenseløst."

    "Når du yter dem velgjerninger er de dine beste venner og vil ofre sitt blod, all deres eiendom, deres liv og barn for deg når farene er langt borte. Men når faren truer, gjør de opprør."

    "Den fyrste som helt har basert seg på deres løfter uten å ta andre forhåndsregler, går til grunne."

    Tenk på et tall

    03.01.2007 @ 08:46
    Navnebytte til 3,6 milliarder kroner, påstår Dagens Næringsliv, og angir en såkalt merkevareekspert som kilde. Før tallet blir et faktum kan det være verdt å ettergå ekspertens metode.

    47380-200

    Ifølge avisen er Sinding merkevareekspert, tilknyttet det lille firmaet Brand Consulting.

    Sinding har for øvrig også skrevet en bok om merkevarebygging, og opplyser at han har arbeidet med dette feltet i 25 år.

    Da jeg snakket med Christian Sinding i dag morges, var han i utlandet og hadde ikke lest reportasjen i Dagens Næringsliv. Vi gikk relativt grundig igjennom forutsetningene for regnestykket hans, og Sinding er helt åpen på at 3,7 milliarder kroner likegodt kan være 2,2 eller 4,4 milliarder kroner.

    Dessuten vil noen av disse kostnadene påløpe selv om Statoil-navnet blir beholdt.

     Den største kostnaden i Sindings regnestykke er å skifte navn og logo på alle synlige steder (bensinstasjoner, nettsider, hovedkvarter etc.). Dette skal angivelig koste 1,5 til 2,0 milliarder kroner.

    Deretter kommer massekommunikasjon av det nye navnet for nye 600 til 800 millioner kroner, samt PR og info for 250 millioner og intern branding for 300-450 millioner kroner. Nye 1,2 til 1,5 milliarder her altså.

    Det blir nærmest en pølse i slaktetiden at Sinding vil betale logo-designeren 25 millioner kroner (!).

    Sinding virker både sympatisk og kompetent, men det må være lov å tillegge at han lever av nettopp å bygge varemerker - og at han ikke har slått av for kjente.

    Med 31.000 ansatte høres det for eksempel relativt dyrt ut å bruke 450 millioner kroner på intern branding, altså fortelle dem at selskapet har fått et nytt navn (14.500 kroner per ansatt!).

    Vi kan også spå hard kamp om å få oppdragene for PR, info og markedsføring, hvis Sindings estimat på nær en milliard kroner beholdes. 

    Statoil driver stort sett bensinstasjoner i Norden og Baltikum, mens de tidligere Hydro-stasjonene forlengst er overatt av Reitan og heter XY Energy.

    Med 850 - 1.000 milliarder kroner i markedsbudsjett for å fortelle om et nytt navn og en ny logo (og da snakker vi selvsagt i tillegg til den makredsføringen de ellers skulle gjort) blir det mye moro.

    Men det aller morsomste er hvordan et relativt løst tall først hausses og strekkes på forsiden på DN, for deretter i løpet av få formiddagstimer å bli en sannhet på NRK Dagsnytt og på nettavisene:

    Navneskifte kan koste 3,6 mrd, skriver NA24 iMarkedet.

    - Navneskifte vil koste 3,6 mrd., skriver E24.

    Navneskifte kan koste 3,6 milliarder, skriver Dagbladet.

    - Navnebytte koster 3,6 mrd., skriver Kampanje.

    Og da har vi bare tatt et lite knippe av stedene hvor NTB-meldingen er brukt.

    Problemet er bare at noe blir ikke en sannhet fordi om det gjentas mange ganger.

    PS: Tallet som igår var 3,6 milliarder, er nå nede på 800 millioner kroner. Denne gang er merkevareeksperten intervjuet i Aftenposten.

    Dustete navnekrangel

    02.01.2007 @ 09:16
    Selvsagt kan den nye oljegiganten hete Statoil og klare seg godt uten Eivind Reiten - eller Helge Lund, for den saks skyld. Men er det lurt å forsure sammenslåingen før den har begynt?

    47380-200

    For stor i Nordsjøen og for liten i verden. Det er utfordringen for nye Hydro Statoil - for ikke å snakke om utfordringen i å være en "etisk", statsdominert aktør i en oljeverden som består av noen av verdens mest korrupte regimer.

    Utfordringene står altså i kø, og da er ledende norske politikere opptatt av hva navnet skal være (ennå har man ikke tatt diskusjonen om Oslo eller Stavanger). Som Arbeiderpartiets Jan Bøhler: - Man bør ikke bygge navnevalg på dumme prestisjehensyn i forhold til gamle Hydro.

    Andre er opptatt av at Eivind Reiten ikke bør være styreformann. Her skinner det igjennom en takk for sist for at Hydro-sjefen har kjørt sitt løp, uten å legge seg flat for alle mer eller mindre gjennomtenkte utspill fra politisk hold.

    Mange som i dag uttaler seg om navn og enkeltpersoner tror at de fritt kan velge enkeltelementer. De har ikke forstått at slike forsøk vil torpedere Hydro Statoil-fusjonen før den er vedtatt.

    47380-201

    Børsens reaksjon på fusjonen tyder på at den er bra for Hydros aksjonærer (pluss 24 %) og mindre bra for Statoils (minus 4 %) - se sammenlikning her.

    De fleste kommentatorer er enig i at fusjonen er uheldig for norsk sokkel, og at Hydro Statoil fortsatt er en lilleputt målt mot de internasjonale gigantene.

    Hydro Statoil er altså et skjørt byggverk, og hvis man vil underminere hele planen er beste måten å så tvil om og svekke den enigheten som ledelsen i de to selskapene har kommet til. Historien er full av fusjoner som har havarert på "ubetydelige" symbolsaker som navn og personvalg.

    Hvis Hydro Statoil skal bli en suksess, må man lykkes i å skape entusiasme blant de 5.000 medarbeiderne fra Hydro. Det handler om to kulturer som har sloss som hund og katt i flere tiår, og da er det trolig en absolutt forutsetning at de Hydro-ansatte oppfattes - og oppfatter seg selv - som likeverdige.

    I en slik prosess er både navn, personvalg til styre, organisasjon og valg av mellomledere uhyre viktig. Trår man feil nå, vil det skape varige sår.

    Vel får staten all makt i nye Hydro Statoil, men foreløpig er det de private aksjonærene i Hydro som har makt til å stanse hele fusjonen før den er vedtatt.

    God jul & godt nyttår!

    24.12.2006 @ 10:23
    På vegne av Nettavisen vil jeg ønske alle lesere og annonsører en god jul og et godt nytt år.

    Avisen vil være oppdatert hele tiden, men denne bloggen tar ferie til nyåret.

    Jeg vil benytte anledningen til å takke for kritikk og ros i året som gikk, og for mange tusen engasjerte innlegg i mange hete diskusjoner.

    Gunnar Stavrum

    Fattigdommen på museum

    20.12.2006 @ 08:43
    Det er på tide å sette fattigdommen på museum, mener utviklingsminister Erik Solheim. Et sted å begynne å sørge for at de fattige landene får reelle muligheter til å selge varene sine i Norge.

    47380-197

    Solheims bidrag er Utviklingsutvalget, hvor de 17 medlemmene skal kaste et kritisk blikk på hvordan norsk politikk påvirker den fattige delen av verden. Det er et godt initiativ, og sammensetningen av utvalget gjør at vi kan håpe på nye tanker og ideer.

    - Nå har vi muligheten til å utrydde fattigdommen i løpet av en generasjon, og da må all politikk slutte opp om det. Derfor trenger vi et utvalg som dette som skal se all norsk politikk som en helhet og hvordan alt vi gjør kan bidra til å redusere fattigdommen, sa Erik Solheim da utvalget ble utnevnt i går.

    47380-198

    (Foto: Utenriksdepartementet)

    Norge er høyt på banen når det gjelder naturkatastrofer, uhjelp og diplomati. Men vi er en versting når det gjelder import av varer fra verdens fattigste.

    I 2003 importerte vi varer for ynkelige 600 millioner kroner fra verdens 50 minst utviklede land, såkalte MUL.

    Fra hele 32 land var vår samlede import på under en million kroner, viser en studie fra Christian Michelsens Institutt. Fra 19 av landene importerer vi null.

    Tar man bort import fra Kina og Bangladesh er det norske bidraget til rettferdig handel en skandale. Typiske tropiske produkter som kaffe, te og krydder er en forsvinnende liten del av den norske importen fra de minst utviklede landene - og varer som sukker, frukt, grønnsaker, korn, kjøtt, meierivarer og melk finnes ikke overhodet!

    Hva er grunnen til at land som har mye rimeligere arbeidskraft, og som ønsker å eksportere varer, likevel ikke klarer å komme over handelshindringene?

    En viktig faktor i Norge er statsstøtten på over 11 milliarder kroner til norske bønder, kombinert med skyhøye tollsatser på mange varer.

    Vedtaket om å fjerne toll på varer fra de minst utviklede landene (Null for MUL-vedtaket i 2002) har ingen praktisk betydning. Disse landene er så ressurssvake at de ikke har evner til å få igang eksport. Dessuten lever svært mange av verdens fattige i andre land enn de aller minst utviklede - og her er det tollsatser.

    Dessuten er det andre barrierer som effektivt stenger porten: Ingen MUL-land har et eneste slakteri som har EU-godkjenning! Og da hjelper det lite med null i toll.

    Solheim etterlyser innspill for vår fremtidige utviklingshjelp, og det skal han få. Det første rådet er å lukke ørene for norske bønder.

    Vi bør beholde tollfritaket fra MUL, men like viktig er å følge det opp med direkte næringsutvikling i landene med sikte på eksport til Norge - og om nødvendig subsidiere varer fra disse landene.

    Nettopp varegruppene som nå er borte, peker seg ut: Egg, kjøtt, korn, sukker, frukt og grønnsaker.

    I disse juletider kan det være greit å nevne norsk import av blomster, som faktisk er en viktig varegruppe i den lille importen som finnes fra disse landene. Roser fra Tanzania inngår i mange norske blomsterbuketter, men de importeres via Nederland.

    I praksis betyr det at rosene får en tollsats på 249 prosent om sommeren! Det betyr i neste omgang at det blir omtrent umulig å få et rosegartneri til å lønne seg, siden man er avhengig av jevn produksjon hele året.

    Skal fattigdommen på museum, kan vi begynne med å erklære det norske importvernet for lite verneverdig.

    Den siste olje

    18.12.2006 @ 09:00

    Uten snev av politisk debatt forandres en politikk som har gjort Norge til en verdensmakt på olje. Før skulle det skje i et samspill mellom private og staten, nå er det staten for alle pengene.

    47380-194


    Knapt noensinne har en så viktig sak som å slå sammen Hydro olje- og gass med Statoil blitt møtt så ukritisk. Det er halleluja-stemning over nesten hele fjøla:

    -  Fusjonen vil stadfeste Norges internasjonale rolle som en verdensledende energinasjon, sier lederen i Stortingets utenrikskomité Olav Akselsen (Ap).

    NHO mener, ifølge NTB, at  "en fusjon er industrielt helt riktig" og LO-leder Gerd Liv Valla er enig: - Det nye selskapet vil bli et verdensledende olje- og gasselskap som bedre kan utnytte mulighetene på norsk sokkel og samtidig stå sterkere i konkurransen om oppdrag i utlandet

    Gamle politiske uvenner har funnet hverandre, viser NTBs ringerunde: 

    - Bare staten kan sikre at det nye store energiselskapet forblir på norske hender, sier tidligere statsminister Kåre Willoch.

    - En statlig eierandel på to tredeler i den nye selskapet innebærer økt politisk kontroll med olje- og gassvirksomheten, sier SVs parlamentariske leder Inge Ryan.

    Ja, selv de ansatte i Hydro og Statoil støtter fusjonen, og det var enstemmighet i begge styrene.

    På børsen steg Hydro-kursen med 20 prosent og alle analytikerne er fra seg av begeistring. Og snart er det jul....

    47380-196

    Eneste tilløp til debatt er om staten skal kjøpe seg opp fra 62 til 67 prosent (uvesentlig) og hvor høy lønn Helge Lund skal få (helt uvesentlig).

    Er det altså ingen gode motargumenter til å skape en internasjonal olje- og gass-gigant med 31.000 ansatte og en produksjon på 1,9 millioner fat olje per dag?

    Kanskje ikke utenlands, men på norsk sokkel er det knapt noen fordel for konkurransen at det som opprinnelig var tre oljeselskaper, nå er redusert til ett. Kjennere av norsk sokkel vil underskrive på at konkurransen mellom private Saga,  halvprivate Hydro og Statoil skapte dynamikk og nyskapning på de mer perifere feltene.

    Dette er også innvendingen til ringreven Hans Henrik Ramm, som er kritisk til fusjonen: - En fusjon betyr slutten på prinsipet om mangfold som i alle år har vært viktig for oppbyggingen av oljesektoren i Norge. Det blir slutt på kappestriden om leting, teknologi og impulser til poltisker myndigheter. Det er ikke bra, og kan blant annet bety at vi går glipp av funn, slik vi har flere eksempler på, sier Ramm til Dagens Næringsliv.

    Et annet spørsmål er om det blir staten som styrer Hydroil, eller motsatt.
     
    - Frem til 1999 hadde vi tre nasjonale oljemiljøer, Statoil, Hydro og Saga. Det ga myndigheten muligheten til å spille de tre selskapene ut mot hverandre. Etter storfusjonen står bare et selskap tilbake. Det gir det ene selskapet meget stor makt, sier førsteamanuensis Bent Sofus Tranøy ved Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

    - Ved denne fusjonen vil det politiske systemet stå overfor en gigant med stor evne til å diktere sine egne betingelser, sier Tranøy.

    I klartekst betyr Hydro Statoil-fusjonen en erkjennelse av at vi nærmer oss den siste olje i Nordsjøen, og at olje- og gass er et verdensmarked.

    Men er fusjonen for sen og for liten?

    En annen innvending er at fusjonen kommer etter en sammenslåingsbølge som har vart siden 1998 internasjonalt. Med staten som hovedeier har politikerne og selskapene brukt åtte år på å skjønne hva som har skjedd og ta konsekvensen av det.

    Resultatet er at Hydroil ikke blir større enn verdens 10. største oljeselskap målt i børsverdi. At det skulle bety noe helt radikalt for selskapets internasjonale konkurransekraft, er vanskelig å forstå. Sliter du som nummer 15, har du problemer også som nummer 10.

    Det mente også Hydro-sjef Eivind Reiten ganske nylig: - Et av argumentene mot å slå seg sammen med Statoil er at vi strategisk sett har de samme utfordringene på norsk sokkel og internasjonalt, sa Reiten i februar 2004.

    47380-195

    Reitens uttalelser kom da selskapenes forrige forsøk på å slå seg sammen ble skutt sønder og sammen av ledende norske politikere. Olje-og energiminister Einar Steensnæs ble orientert for sent, og da var det bare å sette bommen ned.

    Havariet fra vinteren 2004 har satt fusjonen som "alle" nå er enige i, tre år tilbake.

    Slik kan det gå når man blir styrt av politikere som ikke vet hvor de vil.


    Fredelig utpresning

    18.12.2006 @ 08:37
    Med 10 milliarder kroner i potten ble Telenor utsatt for ren utpresning fra nobelprisvinner Mohammad Yunus. Fred er ei det beste, men at man noget vil....

    47380-193

    Fredsprisvinneren kjørte et knallhardt løp mot Telenor og norske myndigheter før han kom til Norge for å ta imot prisen. Foto: Pavel Rahman.

    Opplysningene som i dag kommer frem i papirutgavene til Aftenposten og Dagens Næringsliv viser at Yunus heldigvis ikke bare er en velgjører, men også en knallhard businessmann. Heldigvis fordi nettopp denne kombinasjonen har skapt Grameenbank og mikrokreditt-systet i Bangladesh.

    Verken juridisk eller moralsk har Yunus stort å fare med i kampen om Grameen Phone. Riktignok hadde Telenor opprinnelig planlagt (en intensjon) å selge seg ned i 1997, men selskapet har forlengst ombestemt seg. Og det har man full adgang til i henhold til avtalen.

    Dette vet selvfølgelig Yunus, og han har til og med fått det tydelig forklart av en svensk toppjurist som Grameenbank leide inn for å se på saken.

    Det oppsiktsvekkende er hvor godt han har spilt sine dårlige kort, og hvor dårlig Telenor har spilt sine.

    Muhammad Yunus harikke rett, men han forsøker å få rett. Metoden er knallhardt press mot Telenor, først gjennom et drepende intervju i Fortune, så via Nobel-foredraget og til slutt gjennom å mobilere norske politikere og kommentatorer.

    47380-192

    Jonas Gahr Støre (t.h.) var en av de få som klarte å holde hodet kaldt da Mohammad Yunus forsøkte å riste løs Telenors Grameen Phone-aksjer.

    Han har hatt lett spill, for de færreste av dem har satt seg inn i saken. Hadde de gjort det, ville de oppdaget endel ting:

    - En intensjon er en erklæring, altså en uttalelse om hva man kan tenke seg.

    - Avtalen mellom Grameenbank og Telenor var ingen intensjonsavtale. Det var et punkt i en aksjonæravtale, og der sier Telenor at de kan tenke seg å selge seg ned før 2003.

    - Siden har Telenor ombestemt seg, og det har de full adgang til. Skulle Telenor vært tvunget til å selge seg ned, måtte det vært avtalt. Det vet selvsagt Yunus.

    Opprinnelig var det fire aksonærer, og Telenors intensjon var å selge seg ned fra 48 til 35 prosent.

    Det interessante er hva som skjedde i 2004, for da solgte de to andre aksjonærene seg ut. Dengang kunne også Grameenbank vært på ballen og sikret seg aksjene, men valgte å være passiv.

    Dermed kjøpte Telenor seg opp fra 48 til 62 prosent - lenge etter at den opprinnelige intensjonen om å selge seg ned var utgått.

    Da Grameenbank-grunnleggeren kom til Norge 10. desember for å ta imot Nobels Fredspris visste han at Telenor for mange år siden har trukket tilbake sin opprinnelige intensjon, og at intensjonen i aksjonæravtalen på ingen måte er bindende for Telenor.

    Han visste også at Telenor siden har kjøpt seg opp, mens hans eget Grameenbank har vært passive.

    Med så dårlige kort på hånden, er det imponerende at Mohammad Yunus fikk en bortimot samlet norsk presse - og flere ledende norske politikere - til å støtte hans utpresning.


    Fred er ei det beste, men at man noget vil.

    Tror de på julenissen?

    14.12.2006 @ 18:16
    Du kan vente deg bedre lønn, lav arbeidsledighet og fortsatt lave renter. Dette er førjulspresangen fra Statistisk Sentralbyrå. - Tror de på julenissen, spør andre økonomer.

    47380-189

    Sentralbanksjef Svein Gjedrem setter opp renten med små skritt, og nå krangler økonomene om hvor høyt han har tenkt seg. Foto: Norges Bank.

    Vi kan takke polske snekkere, svenske kelnere og kinesiske fabrikkarbeidere for at ikke norsk økonomi har gått av hengslene. Det er alle enige om.

    For med skyhøy oljepris og statlig milliardforbruk skulle den relativt lave renten og de høye boligprisene gitt en bonanza uten like, med tilhørende galopperende prisstigning. Slik har det ikke gått, og det har fått norske sosialøkonomer til å klø seg i hodet.

    Nå har økonomene delt seg i to leire: De som gleder seg over festen, og de som har fått alvorlig angst for bakrusen.

    Blant de førstnevnte er Statistisk Sentralbyrå, som i dag la fram en lystig konjunkturutsikt for norsk økonomi: Vi får kraftige lønnsøkninger, lav arbeidsledighet - og bare 0,75 prosent høyere renter enn i dag, spår SSB.

    - SSB tror fortsatt på julenissen, svarer økonom Knut A. Magnussen i DnB NOR.

    Siden det snart er jul, er det mest fristende å tro på julenissen (SSB): Til tross for at fastlands-Norge for tredje år på rad vokser med over fire prosent, spår de at lavere internasjonal vekst og høyere norske renter vil kjøle ned økonomien.

    - Vi antar at styringsrenta settes opp med ytterligere 0,5 prosent, og at pengemarkedsrenta dermed kommer opp i 4,25 prosentpoeng fra og med annet halvår neste år, men at den så blir liggende der en tid framover, heter det i konjunkturbarometeret.

    47380-188

    Markedet tror på SSBs analyse. Grafikken i DnB Nors egen markedsrapport viser at 10 års-renten fortsatt er under 4,3 prosent.

    Dessverre er ikke DnB NORs økonomer helt enige, og også Norges Bank varsler høyere renter i flere år fremover. Knut Magnussen tror renten vil øke med 1,5 prosent til - fra 3,5 % til rundt 5,0 %. Hvis han får rett, vil boligrentene bli på 6-7 prosent om et år eller to.

    Norges Bank har også spådommer som tyder på høyere renter enn det Statistisk Sentralbyrå tror på.

    Hovedstyret har sagt at renten kan ligge på mellom 3,25 og 4,25 prosent frem til 15. mars:

    ”Renten kan gradvis settes opp mot et mer normalt nivå noe raskere enn det vi hittil har sett for oss, men neppe ved hvert rentemøte. Slik vi nå ser det, vil renten dermed fortsatt økes i små og ikke hyppige skritt.”

    Sentralbanken er selvsagt forsiktige med å love noe som helst, men de tror selv at det mest realistiske er at de norske rentene vil øke med ytterligere to prosentpoeng de neste par årene:

    47380-191

    (Kilde. Norges Bank)

    For de aller fleste vil en slik rentebane være til å leve med, spesielt hvis vi også får betydelig reallønnsvekst. Man trenger altså ikke tro på julenissen for å glede seg til jul.


    Milliarder og moral

    12.12.2006 @ 08:48
    Krangelen om Grameen Phone kan bli en bumerang for staten: Hvis det virkelig finnes en avtale om at Telenor må selge billig, så har staten lurt de intetanende private investorene som kjøpte aksjer i Telenor.

    47380-168

    Det burde vært en feststund for Telenorsjef Jon Fredrik Baksaas (bildet) , men Nobel-foredraget utartet i harde beskyldninger fra fredsprisvinner Muhammad Yunus.

    Telenors partner i Bangladesh, Yunus, hevder at Telenor har inngått en intensjonsavtale om å selge seg ned i Grameen Phone, og krever at den norske telegiganten gjør som avtalt.

    Telenor avviser at noen slik forpliktende avtale finnes og klamrer seg fast til sine 63 prosent av Grameen Phone. Kanskje ikke så rart, det handler om et teleselskap som har 63 % markedsandel i Bangladesh, med over 10 millioner abonnenter - i et marked som trolig vil tredobles på de neste tre årene.

    47380-187

    (Les presentasjon av Grameen Phone her).

    Yunus har norske supportere. Stortingspresident Thorbjørn Jagland klappet begeistret over at Telenor bør selge seg ned, og utviklingsminister Erik Solheim har, ifølge Dagbladet, minnet Telenor på intensjonsavtalen fra 1996 om å selge seg ned.

    For Telenor-ledelsen kommer saken ubeleilig, kun uker etter at den samme ledelsen fikk mye motbør for sitt opsjonsprogram. Nå kan de velte seg i negativ PR over hele verden, som et langt intervju i Fortune hvor Muhammad Yunus sier at Telenor er "orientert mot profittmaksimering. Vi er orientert mot sosiale mål".

    Det er mulig, men det er lite som tyder på at Grameen Phone i seg selv er noe annet enn et meget vellykket teleselskap.

    Riktignok har selskapet sitt landsbytelefon-prosjekt for fattige (150.000 mobiltelefoner utplassert i 50.000 landsbyer) - men hovedinntrykket er en moderne og aggressiv mobiloperatør.

    47380-186

    I år vil selskapet omsette for 600 millioner dollar, og det sier selv at det er "overlegent posisjonert i et marked i boom". Bangladesh har 136 millioner innbyggere og en økonomi som har vært i sterk vekst i en årrekke.

    Heller ikke selskapets vedtatte visjon sier så mye om uhjelp: Å bli den ledende leverandøren av telekomtjenester over hele Bangladesh med fornøyde kunder, aksjonærer og entusiastiske ansatte.

    Samarbeidet om Grameen Phone startet i 1996, da Gro Harlem Brundland var statsminister og Tormod Hermansen var sjef for det dengang statseide Telenor. Det er ingen tvil om at det finnes en intensjonsavtale fra den tid om at Telenor over tid skulle selge seg ned.

    Det er også utvilsomt at nettopp samarbeidet med Grameen Bank og Muhammad Yunus var grunnen til at Telenor fikk være med på den tredje mobillisensen i Bangladesh. Men samtidig ville neppe Grameen Phone vært der selskapet er i dag uten Telenor.

    Moralsk har kanskje Telenor en plikt til å selge, men juridisk er en slik intensjonsavtale null verdt. Det innser også Muhammad Yunus, som hyret inn en svensk jurist for å saksøke Telenor: - Han krevde oss for en enorm pengesum og fortalte oss at det ikke var noen garanti (for å vinne, red.anm.), forteller Yunus til Fortune.

    Ingen hevder at Telenor skal gi bort aksjene sine. Nedsalg vil da bety at Grameen Bank må betale markedsverdi for mobilselskapet, som altså omsetter for 3,7 milliarder kroner i år - i et marked i eventyrlig vekst. Vi snakker fort om mange milliarder kroner - kanskje 10-15 milliarder kroner.

    For den rødgrønne regjeringen kommer man fort til et dilemma:

    a) hvis de pålegger Telenor å selge seg ut billig, har de i praksis ledet resten av Telenor-aksjonærene bak lyset ved å unngå å fortelle om opsjonsavtalen om nedsalg. Da venter rettssaker mot noen av verdens tøffeste investorer på Wall Street.

    b) hvis Telenor derimot pålegges å selge, men til full pris, er det altså banken til de fattige på landsbygda i Bangladesh som skal ut med 6-10 milliarder for Telenors aksjer.

    Den mest sannsynlige utgangen er at Telenor har juridisk rett, men at selskapet likevel taper moralsk i opinionen. Har vi hørt det før?

    Elendig for papiravisene

    11.12.2006 @ 09:15
    Papiravisene fortsetter å stupe i opplag, og snart følger annonsepengene etter. I år forsvinner hver tiende kjøper av VG og Dagbladet.

    47380-123

    Dagbladet sliter med å holde seg over 100.000 i opplag på ukedagene.

    Det som før var en lang og slak utforbakke nærmer seg nå et opplagsstup. Og aller verst går det ut over de to tidligere så store tabloidavisene.

    - Siden toppåret 2002 har de to avisene dermed mistet 123 000 daglige aviskjøpere, eller drøye 20 prosent, viser et anslag Ulf Peter Hellstrøm i Aftenposten har gjort.

    47380-183

    VG har fått fra 400.000 til såvidt over 300.000 på få år.

    I et av de sterkeste annonsemarkedene på lang tid taper papiravisene markedsandeler mot nett i rekordtempo. Riktignok er det en vekst på drøye fem prosent i antallet annonser (volum), men det monner lite mot internett som har vekst på 44 prosent i inntekter.

    Medieprofessor Martin Eide ved Universitetet i Bergen mener at pressestøtten har vært en sovepute for enkelte av papiravisene.

    - Det er et tankekors at pressestøtten har virket sementerende på avisbransjen, mens nyskapningene er kommet på nettet, sier Eide til Aftenposten.

    De største optimistene i papiravisbransjen trøster seg med to forhold:

    a) flere gjør det godt på nett, slik at det totale antallet lesere av papiravis + nettavis vokser

    b) de store tabloidavisene faller mest.

    I virkeligheten er a) en mager trøst (fordi store deler av inntektene forsvinner på veien fra papir til nett) mens b) dessverre er en illusjon.

    Med meget få unntak (stort sett mindre nisjeaviser) faller papiravisene jevnt og trutt over hele fjøla, viser tall bransjen selv har bestilt fra TNS Gallup.

    Opp som en løve?

    08.12.2006 @ 08:36
    Når næringsminister Dag Terje Andersen legger frem eierskapsmeldingen, er det viktigere spørsmål enn lederlønninger og opsjoner som bør dominere: Ønsker vi statlig detaljstyring av Statoil og Hydro?

    47380-185

    Næringsminister Dag Terje Andersen legger frem eierskapsmeldingen. Foto: Scanpix.

    Dette er saken som felte Odd Eriksen og som truer samholdet i den rødgrønne regjeringsaliansen. Nøkkelspørsmålet er om vi faktisk ønsker at regjeringen skal ha en verktøykasse for å kunne pålegge hel- og  halvprivate selskaper å gjøre som den vil.

    De foreløpige lekkasjene tyder på at verktøykassen stort sett blir fylt med luft og bomull, og at man ikke ønsker noe sterkere styring av Hydro og Statoil - heldigvis.

    (Du kan se pressekonferansen her fra klokken 11.45)

    Blir eierskapsmeldingen redusert til en erklæring om at hel- og halvstatlige sjefer ikke skal ha opsjoner eller store bonuser, er eierskapsmeldingen historien om berget som fødte en mus.

    Da er det også historien om et Arbeiderparti som gikk til valg for å berge Union og fylle opp verktøykassen, men som endte opp uten vilje til å gjøre det i praksis.

    Både politisk og næringsmessig er statlig eierskap et minefelt. Politisk fordi skillelinjene går tvers igjennom de rødgrønne partiene. Store deler av SV og Senterpartiet ønsker sterk statlig styring for å oppnå distriktsutbygging eller utgjevning.

    Dette er kretsen rundt statsminister Jens Stoltenberg totalt uenig i. De ordlegger seg annerledes enn for fem år siden, men mener fremdeles at vi er best tjent med at Statoil, Hydro og Telenor får spille etter de samme spillereglene som deres utenlandske konkurrenter.

    Til nå har næringsminister Dag Terje Andersen vært sterk og klar i spørsmålet om lederlønninger (naiv også, mener jeg) - men det er uvisst hva han egentlig mener om statlig eierskap.

    Opp som en løve, tror jeg, og de siste dagers kursoppgang i Telenor-aksjen viser at de utenlandske investorene foreløpig heller ikke frykter rødgrønn dynamitt.

    30 dagers kakebu

    05.12.2006 @ 09:23

    En ung og dum student må sone 30 dager ubetinget i fengsel for å  ha kastet en kake. Hvis alle andre tåpeligheter skal dømmes like hardt, blir det trangt i fengslene våre.

    47380-147

    Ikke kast kake på finansminister Kristin Halvorsen, det gir en måned bak lås og slå. Foto: Scanpix.

    Det er ikke pent å kaste en kake, heller ikke som politisk demonstrasjon. Det er faktisk like dumt som å kaste egg på Carl I. Hagen eller en halvliter pils over Vidar Kleppe.

    Jeg er altså ikke en forsvarer for gjerningen og heller ingen motstander av at gjerningsmannen bør få straff.

    Men derfra til å dømme økonomistudent John Waagard (24) til en måned bak lås og slå er et drygt stykke.

    Juridisk er nemlig alle folk like, men noen folk er likere enn andre - spesielt statsråder.

    Hør bare:

    * Kaster du en bløtkake på en tilfeldig person på Karl Johan, får du en bot.

    * Dersom personene er politimann, må du regne med 14 dager i fengsel

    * Straffen for å velge en finansminister som blink, er altså 30 dager..

    (Dette er ikke noe jeg har funnet på - les bare hva dommeren skriver):

    "Retten bemerker at hvis en tilsvarende handling hadde vært begått mot en tilfeldig privatperson ville reaksjonen regelmessig vært en bot. Dersom handlingen hadde vært begått mot en polititjenestemann, ville den naturlige reaksjon vært fengsel på et nivå mellom 14 og 21 dager. Retten har vært i betydelig tvil om straffeutmålingen, men har kommet til at en straff av fengsel i 30 dager vil være tilstrekkelig til å markere alvoret i overtredelsen...".

    (Du kan lese hele dommen her).

    Lovparagrafen som gir så streng straff skal beskytte "Kongen, Regenten, Statsrådet, Stortinget eller noen av dens avdelinger, Høyesterett eller Riksretten".

    For den 24-årige kakekasteren kommer straffen som konsekvens av en serie sammentreff. Det første - og viktigste - er selvsagt at han var tåpelig nok til å reise til byen for å kaste kake på Kristin Halvorsen.

    Det vil han nok angre på resten av livet.

    Men ifølge loven inntil år 2000, ville ikke det å kaste kake på Kristin Halvorsen mens hun var på vei til jobb, vært omhandlet av paragrafen. Dengang rammet straffelovens paragraf 99 kun tilfeller hvor man nærmest banet seg vei inn i statsråd eller departementet.

    Retten kommer dessuten til at bløtkakekasting er alvorlig:

    "Å kaste bløtkake mot en persons utildekkede nakke og hode er utvilsomt en legemsfornærmelse og som sådan en rettsstridig handling. Det neste spørsmålet er om kastingen av bløtkaken var egnet til å ”hindre” statsråden i hennes virksomhet. Retten mener at dette spørsmålet må besvares bekreftende. Hvis en person forsettelig kaster bløtkake i hodet og håret på en statsråd som er i arbeid som statsråd, må det være påregnelig for gjerningspersonen at statsråden umiddelbart må dusje og kanskje også skifte klær. Dette innebærer altså at den aktuelle handlingen setter statsråden ut av funksjon for en kortere periode."

    Så dermed bærer det rett i kasjotten, hvis ikke dommen blir anket.

    Og det blir den nok.


    Løgn og statistikk

    04.12.2006 @ 08:37

    Som kjent finnes det tre former for løgn: Løgn, forbannet løgn og statistikk. Dessverre egner de seg så fordømt bra i journalistikken - uansett om det gjelder likestilling eller film.

    47380-184 

    Likestillingsminister Karita Bekkemellem tror at økt mangfold i styrene gir høyere verdiskapning. Foto: Bjørn Sigurdssøn, SMK.

    Aftenposten slår i dag stort opp at filmanmelderes terningkast har stor betydning for antallet som går og ser filmene. Hvis anmelderne i de tre største papiravisene  i gjennomsnitt velger å gi en femmer i stedet for en firer, vil kinoene håve inn 50 prosent mer i billettinntekter - i snitt, skriver avisen.

    Dette går frem av en undersøkelse gjort av professor og sosiolog Christer Thrane ved Høgskolen i Lillehammer.

    Hvis undersøkelsen er riktig gjengitt i Aftenposten, bør professoren ta et oppfriskningskurs i statistikk og metode.

    Hva er galt?

    Først og fremst at han ikke har grunnlag for å si hvilken betydning terningkastene isolert sett har. En minst like god teori er at gode filmer får gode kritikker - og at de gode filmene naturlig nok får høye tilskuertall.

    Skulle professoren sagt noe om betydningen av terningkast, måtte han undersøkt tilfeller der den samme filmen fikk ulike terningkast i forskjellige aviser  - og undersøkt om det påvirket publikums vilje til å gå på filmen der avisene kom ut.

    Også en annen professor har funnet vei til Aftenpostens spalter i  helgen, nemlig økonomiprofessor Trond Randøy ved Høyskolen i Agder. Sammen med to kolleger har han undersøkt om det gir noen effekt med flere kvinner i selskapsstyrer.

    Konklusjonen er nedslående for dem som  har brukt dette som et argument for å få inne flere kvinner:

    - Hverken flere kvinner, mer aldersspredning eller mer internasjonal representasjon har effekt. Størrelsen på styret har derimot negativ effekt på verdiskapning. Jo større styre, jo dårligere er det. Hvis kvotering betyr at man i stedet for å bytte ut bare putter inn flere kvinner, vil det ha negativ effekt, sier Randøy.

    (Les artikkelen her).

    Dette er forøvrig stikk i strid med hva barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem ser ut til å tro i et leserbrev hun skrev for en uke siden.

    Statsråden får lite hjelp fra forskerne, som ser ut til å være helt forvirret.

    En studie fra BI - også den gjengitt i Aftenposten - viser  at flere kvinner i styrene er negativt for bedriftene (les her).

    En annen BI-forsker mener at det overhodet ikke er noen sammenheng mellom flere kvinner i styrene og høyere lønnsomhet (les her), mens en tredje BI-forsker hevder at kvinner i styrene gir økt lønnsomhet (les her).

    Vi har altså fire økonomiske forskere som mener at flere kvinner er
    a) negativt
    b) ikke gir noen effekt overhodet
    c) positivt.

    Spørsmålet er ikke om vi skal gi terningkast til forskerne, men om det har noen større effekt.


    Kongepudler og kongepludder

    01.12.2006 @ 09:21
    Kan et land med 4,5 millioner mennesker regne med at det ikke er nære vennskapsbånd mellom kongefamilien og fremtrende pressefolk?

    47380-183

    På den ene siden er Norge et lite land, på den andre er det underholdende å lese VGs og Dagbladets forsøk på å bortforklare sine medarbeideres nære forhold til kongefamilien.

    Særlig fordi de samme avisene alltid er meget påpasselige i å mistenkeliggjøre andre personer med tvilsom integritet og habilitet.

    Dagens VG-forside om forholdet mellom Mette-Marit og Dagblad-redaktør Hege Duckert setter saken på spissen: "Mette-Marit og redaktørvenninne: HÅNDPLUKKET ny og mektig vennegjeng".

    (Les saken her).

    Saken toppet seg da Hege Duckert for to uker siden giftet seg med informasjonsrådgiver Stein Hernes. Bryllupet ble ikke omtalt i Dagbladet, til tross for at kronprinsparet stod på gjestelisten.

    Dagbladets sjefredaktør Anne Aasheim velsigner vennskapsforholdet, selv om Hege Duckert altså er avisens stedfortredende sjefredaktør:
    - I alle sammenhenger hvor hun er stedfortredende sjefredaktør og hvor det skulle oppstå en monarkidebatt, vil hun tre tilbake. Det er ikke naturlig at hun omtaler kongehuset, sier Aasheim til VG.

    Problematisk, mener Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund:
    - Som stedfortredende sjefredaktør i Dagbladet har Hege Duckert et ansvar for hele avisen, hun kan ikke melde seg ut av noe område, sier Kokkvold.

    Så kunne kanskje VG overta den kongehus-kritiske rollen for Dagbladet?

    Vel, der i gården er det ikke helt fritt for kongevenner heller:

    Lederen for VGs kommentaravdeling, Anders Giæver, er nær venn av kronprinsparet. Og da han skulle lufte habilitetsproblemet i avisen, tok han det opp med sin redaktør, Olav Versto.  Han er broren til Slottets informasjonssjef Astrid Versto.

    Også en tredje av VGs kommentatorer, Elisabeth Skarsbø Moen, er omtalt. Hun er gift med en av Ari Behns nære venner.

    Den eneste hvite mannen ser ut til å være VGs sjefredaktør Bernt Olufsen.
    Hva er galt med ham?

    Språk er makt

    29.11.2006 @ 13:40

    Arbeiderpartiet og LO er i ferd med å bli geniale i å sette negative merkelapper på fenomer, og ta monopol på løsningen. Det er nok å nevne ord som opsjonsfest og sosial dumping. Høyresiden er maktesløse.

    47380-134

    Har LO-leder Gerd-Liv Valla og statminister Jens Stoltenberg funnet en suksessoppskrift?
     

    Enhver observant lytter på NRKs morgensendinger vil oppdage hvor flinke LO og Arbeiderpartiet har blitt på retorikk - og hvor god gjennomslag de har på gjennomført og bevisst språkbruk.

    Senest i dag morges var det snakk om utbyttefest i private barnehager.

    Og når man først lykkes i å sette den merkelappen på at private eiere gjerne vil ha avkastning på sine investeringer, så er debatten i realiteten vunnet før den starter. Språk gir makt fordi det påvirker hvordan vi tolker fenomener.

    Kanskje er nettopp evnen til å tolke tidsånden og formulere slagord som har appell en av de viktigste suksesskriteriene i politikken:

    - På 50- og 60-tallet hadde vi folk som Arbeiderpartiets Einar Gerhardsen, som i tale og gjerning forkynte den nasjonale dugnaden for å bygge vekst og velstand.

    - 80-tallet var Kåre Willochs, og særlig ønsket om frihet og liberalisering.

    - 90-tallet dominerte Carl I. Hagen, med sin evne til å få velgerne til å oppfatte Frp som folkets parti i kamp mot partipamper og byråkrater.

    Står vi overfor et nytt fenomen hvor de rødgrønne er flinkest til å fange dagens tidsånd, med en skepsis til høye lederlønninger og alt som smaker av profittjag og egoisme?

    Både i Norge, men særlig i Storbritannia og Sverige, har de konservative forstått at de aldri vil lykkes ved kun å appellere til folks hode og lommebok. Veien til velgernes stemmer går gjennom deres hjerter.

    Problemet er bare at høyresiden kanskje har skjønt det intellektuelt, men de får det ikke til å komme ut som overbevisende ord. For hva betyr egentlig ord som sosial dumping eller utbyttefest?

    Når en polsk håndverker kommer til Norge og tjener det tidoble av det han tjener hjemme - er det "sosial dumping"? For hvem? Eller kan det likegodt kalles å gi folk muligheter til å dra seg ut av fattigdommen.

    Eller barnehagenes utbyttefest, hva er det? Alle som har barn i barnehagen vet at den dagen vi overlater alt ansvar til det offentlige, så stanser Norge. De utskjelte private barnehageutbyggerne er for øyeblikket det eneste håpet for å oppnå full barnehagedekning. Blir da et ord som "utbyttefest" dekkende?

    Hva du svarer på de to siste spørsmålene, avhenger sannsynligvis av  hvor du står politisk.

    Men jeg tror vi kan være enige i at de rødgrønne for øyeblikket er mye dyktigere til å sette fengende merkelapper enn de politiske motstanderne - og det vil trolig gi uttelling.


    Apple mot norsk lov

    27.11.2006 @ 08:33

    Norske forbrukermyndigheter forsøker å kjøre hardt mot hardt mot musikk- og datagiganten Apple. Saken er viktig fordi Apple forsøker å skaffe seg monopol på salg av digital musikk over nettet.

    47380-181

    Alle som har kjøpt seg en iPod har oppdaget en irriterende detalj: Det er i praksis ikke mulig å kjøpe musikken fra andre nettbutikker enn Apples egen iTunes Music Store.

    Bindingen har et åpenbart mål, og det er å binde alle som kjøper en iPod (ofte på grunn av design) til å måtte kjøpe all musikk fra Apple.

    (Du kan lese en test av ulike musikkspillere her.)

    47380-182

    Dette er et urimelig krav, og det har fått forbrukerombud Bjørn Erik Thon til å se rødt: "....produktlåsingen kan være skadelig for en effektiv konkurranse både med hensyn til nedlastingstjenester og avspillere, og derigjennom bidra til å skape monopollignende forhold.produktlåsingen kan være skadelig for en effektiv konkurranse både med hensyn til nedlastingstjenester og avspillere, og derigjennom bidra til å skape monopollignende forhold".

    Apple-striden er en kamp mellom en internasjonal gigant og forbrukermyndighetene i Norge, Sverige og Danmark. I alle de tre landene har myndighetene forsøkt å få Apple til å forandre vilkårene i nettbutikken. Til nå er de møtt med isfront.

    For Apple handler innelåsingen om milliardbeløp, men saken er like viktig for konkurrenter som også forsøker å lage musikk-nettbutikker. Siden mange sverger til iPod, blir det mindre interessant å selge musikk til andre mp3-spillere som bruker åpne standardformater.

    Men Thon reagerer også på de andre avtalevilkårene forbukerne må undertegne når de kjøper musikk på iTunes - blant annet at man aksepterer at avtalen gjelder under engelsk rett, og at det i praksis er Apple som sitter med bukta og begge endene.

    Til nå har det gått nesten et halvt år fra Thon sendte sitt brev, og det har fortsatt ikke skjedd stort annet enn at Apple har holdt myndighetene med godt snakk.

    Nå begynner tålmodigheten å ta slutt for Forbrukerombudet, som forsøker et siste brev til Apple.

    -  Hvis ikke må saken opp for Markedsrådet, sier jurist Lars Helgesen i Forbrukerombudet til digi.no.

    Apple vil ofte argumentere med at innelåsingen også tjener en annen hensikt, og det er å hindre kopiering av musikken. I dag kan du kopiere musikk fra din PC til din iPod, men ikke motsatt - noe som er helt annerledes for vanlige mp3-spillere (hvor musikken kan kopieres frem og tilbake som vanlige filer).

    Denne unnskyldningen er ikke så god lenger, for nå finnes mange programmer som lar deg hacke og kopiere musikken fra iPoden - for eksempel CopyPod.

    Dermed handler stirden om en internasjonal musikk- og datagigant som setter seg over norsk lov, og hva Forbrukerombudet kan gjøre med det.


    Må Entra-sjefen finne seg i alt?

    24.11.2006 @ 08:54

    Det er dårlige tidere for gode statlige ledere. Etter å ha bygget opp milliardverdier for staten, henges Entra-sjef Erik Løfnes ut til spott og spe av Riksrevisjonen. Mye av kritikken er tynn.

    47380-180

    Entra-saken begynte med pressekonferanse hos Riksrevisjonen der det ikke ble spart på kruttet.

    Hovedkritikken går på at selskapet har gått fra å være en utleier til offentlig virksomhet til også å leie ut til private, og samtidig blåst opp verdiøkningen slik at ansatte og ledelse skulle få ut mer i bonus.

    Spesielt ille var Entra-sjefens belønning, som har gått fra 1,4 millioner kroner i 2001 til 3,2 millioner kroner i fjor.

    (Du kan lese Riksrevisjonens rapport her).

    Men det som luktet lederblod og urent spill for å berike seg selv har ettertrykkelig landet som en krangel mellom Riksrevisjonen og Næringsdepartementet. Kort sagt mener Riksrevisjonen at Entra Eiendom utelukkende bør leie ut til offentlige, mens Næringsdepartementet vil åpne for også private leietakere.

    Riksrevisjonen viser til at Entra Eiendom har investert 1,3 milliarder kroner i bygg som kun leies ut til private, og andelen private leietakere har økt fra to til 14 prosent. Riksrevisjonen mener det er i strid med Stortingets forutetninger, departementet er uenig.

    På dette punkt synes jeg Riksrevisjonens syn virker mest fornuftig. Det er vanskelig å se hvorfor staten bør engasjere seg i eiendomsdrift for private leietakere, i konkurranse mot private aktører som gjør den jobben helt greit.

    Et alternativ er å la Entra Eiendom bli et privat eiendomsfirma og at staten selger seg ut.

    Verre er det å følge Riksrevisjonens kritikk av den økonomiske driften og de ansatte og ledelsens bonuser.

    Ifølge Entra Eiendom har eiendomsverdiene gjort at den verdijusterte egenkapitalen har økt fra 1,4 til 7,2 milliarder kroner fra oppstarten i 2000. I samme periode har Entra skapt en mer-verdiøkning (EVA) i forhold til hva eierne burde forvente på over to milliarder kroner!

    Riksrevisjonen mener at tallene er oppblåste fordi eiendommene ble lagt inn til lav verdi i 2000, og at rentenivå og andre makroøkonomiske forhold har hatt vel så mye å si for verdiøkningen som Entra-organisasjonens arbeid.

    Resonnementet er merkelig; fordi om eiendommene er mer verdt i dag, så var de ikke nødvendigvis feilvurdert i 2000. Dette påpeker også Næringsdepartementet: - Dette er en slutning som det etter NHDs mening ikke finnes faglig grunnlag for, skriver departementet.

    Dessverre for riksrevisor Jørgen Kosmo får han den første delen av kritikken tilbake som en bumerang. Ifølge Dagens Næringsliv var det han selv som var ansvarlig for verdivurderingen til 1,4 milliarder kroner da han var Arbeids- og administrasjonsminister i 2000.

    Mulig at Entra burde dempe på sine ambisjoner om å bli utleier til private, men suksessen selskapet har hatt kan ingen ta fra dem. Eller for å si det med eieren, Næringsdepartementet:

    - Entra Eiendom har oppnådd bedre avkastning enn departementets avkastningsmål, og (...) Entra Eiendoms resultater framstår blant de beste i bransjen i hele den perioden (2002–2005) hvor selskapet har deltatt.


    Helt på jordet

    21.11.2006 @ 08:46
    Vi støtter jordbruket med 20 milliarder kroner, men får dyr mat, fraflytting og mange bønder som tjener dårlig. Det er på tide å stikke spaden i jorda og erkjenne at politikken er en fiasko.

    47380-177

    Statssekretær Ola T. Heggen er ikke enig i at dagens politikk er totalt mislykket. Foto: Torbjørn Tandberg

    Norge har mer enn 100 støtteordninger for jordbruket, men likevel er maten i norske butikker minst 25 prosent dyrere enn i Sverige. - La bøndene konkurrere, foreslår professor Normann Aanesland ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås.

    47380-179

    Tankesmien Civita har invitert den uredde landbruksprofessoren til å presentere sin rapport om en landbrukspolitikk som er moden for reform.

    I dag får landbruket 11 milliarder kroner over statsbudsjettet og enda fire-fem milliarder kroner i importvern for å holde konkurrenter ute. Samtidig tjener bøndene dårlig.

    - I landbrukspolitikken har vi cirka 100 virkemidler og fire mål, sier Aanesland til Dagens Næringsliv, og legger til at økonomisk teori tilsier at man bruker ett virkemiddel per mål.

    (Her er en liste over endel av tilskuddsordningene).

    Målene Aanestad sikter til vil mange være enige i: At samfunnet skal ha sikker tilgang til mat, at bøndene skal ha en rimelig inntekt, at vi bevarer kulturlandskapet og at vi beholder bosettingen i distriktene.

    Professorens poeng er at vi bruker mye penger i en jungel av støttetiltak for å nå disse målene, og at politikken egentlig ikke virker så godt.

    Professorens løsning er å la bøndene konkurrere og fjerne alle støtteordninger som er konkurransevridende, og slå sammen alle støtteordningene til en ordning som knyttes til hver enkelt gård.

    Dessuten vil han støtte turistbygder slik at kulturlandskapet kan bli tatt vare på, nærmest som en "turistsminke".

    At ytterligere 30.000 årsverk vil gå tapt i jordbruket, bekymrer professoren lite.

    - Jeg har vanskelig for å godta at sysselsetting er et mål i seg selv. Det kan ikke være et mål å bruke mest mulig av vår mest verdifulle ressurser, sier Aanesland til Dagens Næringsliv.

    47380-178

    Norsk landbrukspolitikk er dyr, men virker den? Foto: Lise Åserud, Scanpix.

    Som ventet får han lite støtte fra Landbruksdepartementet og statssekretær Ola T. Heggem (Sp): - Jeg er ikke enig med dem som hevder at dagens politikk er totalt mislykket, sier han.

    Da ser Heggem andre lyspunkter enn meg. Jeg har vanskelig for å se at nær 20 millioner kroner i årlig støtte og importvern, kombinert med 25 prosent dyrere matvarer enn nabolandene og en stadig fraflytting fra norske gårder kan sees på som en triumf. Spesielt ikke når mange bønder atpåtil sliter med små inntekter.

    Det er absolutt på tide å tenke nytt for jordbruket. Men da trengs det kanskje krefter utenfra i departementets ledelse.

    Av en eller annen grunn har det alltid vært akseptert at bøndene skal styre hele landbrukssektoren. Slik har det alltid vært, og slik er det fortsatt.

    Se bare på den politiske ledelsen av departementet:

    Landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp): Landbrukstekniker
    Statssekretær Ola T. Heggem (Sp): Agrotekniker
    Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård (Sp): Hovedfag, Norges Landbrukshøyskole

    Bønder og fiskere er også solid overrepresentert i Næringskomiteen på Stortinget (du kan lese CV'ene her).

    Det spørs om vi bør holde pusten mens vi venter på nytenking herfra.

    Hva bør en leder tjene?

    20.11.2006 @ 08:29

    Krangelen om topplederlønninger har vært forbløffende lite prinsippiell. De største kritikerne slipper unna et soleklart spørsmål: Hva mener de en toppleder bør tjene?

    47380-176

    Statoil-sjef Helge Lund (t.v) får 4,7 millioner kroner i grunnlønn og opptil det dobbelte i bonus. Foto: Ole Berthelsen.

    To slagere går igjen i den folkelige, norske økonomidebatten. Det ene er at bankene tjener for mye og har for dyre lån, den andre er at topplederne er grådige og tjener for bra.

    Helt siden midten av 80-tallet har disse to debattene gått som hakk i plata, og det vil ikke skje noen forandring denne gangen heller.

    Hvorfor? Fordi både bankene og lederne er aktører som tar det de kan få ut av et marked.

    DnBNor er ikke der for å gi oss høye innskudd og billige lån, men for å tjene mest mulig penger (selv om staten er største aksjonær).

    Og topplederne kan ofte velge mellom flere jobber, og vil da legge vekt på lønn blant mange faktorer som avgjørhvor de vil arbeide.

    Hvis man skal forsøke å rydde opp i debatten, så kan statslederlønner diskuteres langs to akser:

    a) hvor mye bør en helt eller delvis statseid bedrift tilby lederne sine?
    b) bør lederen få fastlønn, eller kan man bruke bonuser og opsjoner?

    Statsminister Jens Stoltenberg lot seg intervjue i NRK Ukeslutt på lørdag, og ga der uttrykk for at lederlønningene stort sett kommer til å fortsette som før. Den rødgrønne regjeringen vil bare være religiøs på ett punkt; de vil stemme mot alle opsjonsavtaler og aksjekurs-belønninger.

    Fra andre hold i regjeringen tyder det på at Eierskapsmeldingen vil si at staten skal gi "konkurransedyktige vilkår, men ikke være lønnsledende". Signalet er såpass rundt formulert at det ikke vil få betydning overhodet, og det vet regjeringen. I praksis er det vel der eksempelvis Statoil-sjef Helge Lund ligger selv etter hans nye bonusavtale.

    Hvordan dannes lederlønninger i dag?

    I de fleste tilfeller settes rekrutteringen bort til et rekrutteringsfirma, og ofte sitter kandidaten i en godt lønnet tilsvarende lederposisjon. Slik Helge Lund ble fristet fra Røkkes Aker-system og over til Statoil.

    Det normale er at styreformannen, hodejegeren og den nye lederen forhandler frem en lønnspakke, som så blir godkjent av styret. Og enda har jeg til gode å se eksempler på ledere som har latt seg lokke over til en ny og større stilling med tyngre ansvar - og samtidig gått ned i lønn.

    Helge Lund har en årslønn på 4,7 millioner kroner. Det er mye penger, kanskje 15 ganger en hjelpepleierlønn, for å bruke en hyppig brukt lederlønndebatt-ekvivalent.

    Ingen kan si at det er rettferdig, men er det rettferdig at statsministeren eller LO-lederen tjener fire ganger mer enn en hjelpepleier?

    På den annen side; Helge Lund tjener sannsynligvis dårligst av alle oljedirektører for tilsvarende selskaper i hele verden - og langt lavere enn mellomlederne i de samme selskapenes norske avleggere.

    Med Helge Lunds CV kan han trolig velge og vrake i stillinger som gir ham tilsvarende lønn - for eksempel i megler- eller konsulentbransjen. Han trenger altså ikke reise til utlandet, som noen tror.

    Er det rettferdig at Statoil-sjefen tjener dårligere enn han ville gjort andre steder?

    Eksemplene viser raskt at rettferdighet er en vanskelig størrelse å bruke i lederlønndebatten, selv om akkurat det argumentet alltid har sterk appell. Godtar man først lønnsforskjeller, så aksepterer man samtidig rettferdighet (hvis man da ikke mener at en jobb er bedre/viktigere enn en annen).

    Ledere som Eivind Reiten, Jon Fredrik Baksaas og Helge Lund kan ta de årlige lederlønndebattene med stor ro. Alle tre vet at de har et nettverk og en kompetanse som vil gi dem minst like gode vilkår andre steder.

    Resultatet av de siste ukers diskusjon er altså at staten vil være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Statoil-sjefen skal altså kunne fristes over fra Aker Kværner, men han/hun må ikke tjene aller best i den norske oljebransjen.

    Same procedure, altså.

    Og da er vi tilbake til diskusjonen om fastlønn eller bonuser og opsjoner.

    Knapt noen (her får vi gjøre et unntak for Baksaas) vil hevde at en toppsjef med bonus vil arbeide hardere enn en toppsjef med fastlønn. Er du Statoil-sjef med fem millioner i årslønn arbeider du hardt uansett.

    Men det er et poeng motstanderne av bonuser ofte overser, og det er at slike ordninger kan få sjefen til å fokusere på noen størrelser som styret og eierne er opptatt av. Det er derfor utenlandske investorer ofte ønsker aksjeopsjoner (slik at ledelsen blir opptatt av aksjekursen), mens en aviseier kan være opptatt av opplagstallene.

    Økonomiske gulrøtter kan altså brukes som et virkemiddel som frister lederen til å gjøre nøyaktig hva styret og eierne vil. Nå kan man innvende at det bør lederen gjøre uansett, og det er jo sant, men i virkeligheten kommer man lengre med en pistol og et smil enn med bare et smil, for å sitere Al Capones lederlov.

    Statsminister Jens Stoltenberg skjønner dette, og i Ukeslutt åpnet han da også for bonusavtaler (men satte bommen ned for aksjeopsjoner).

    Og da er spådommen enkel å komme med: Vi får en ny debatt om topplederlønninger til våren.


    Hva har skjedd med Stoltenberg?

    17.11.2006 @ 15:39
    For nøyaktig seks år siden gjennomførte statsminister Jens Stoltenberg den største privatiseringen noensinne her i landet. I løpet av to uker solgte staten Telenor-aksjer for 16 milliarder kroner.

    47380-75

    Før salget var det stor debatt om å gjøre Telenor privat, men de senere årene har kritikken stilnet. Ingen savner det gamle Televerket hvor man på det verste måtte vente flere år på å få innlagt telefon.

    Stoltenberg har all grunn til å være stolt over handlekraften han viste i sin første regjeringen. Han gikk i gang med en upopulær modernisering av den norske staten og han markerte at Arbeiderpartiet ville sørge for at staten skulle oppføre seg som en profesjonell eier i privatiserte selskaper der den har aksjer.

    Nettopp denne garantien var en forutsetning for de mange private investorene som kjøpte Telenor-aksjer både i Norge og utlandet. De var naturlig nok skeptisk til hva norske politikere kunne gjøre med tre fjerdedeler av aksjene (nå er det bare 54 prosent).

    Prospektet sier det krystallklart:


    Regjeringen har uttalt at som en av flere aksjonærer i Telenor, vil staten først og fremst konsentrere seg om forhold som relaterer seg til avkastning, kapitalstruktur og utbyttepolitikk, med vekt på langsiktig, lønnsom virksomhetsutvikling og verdiskapning for samtlige aksjonærer. Regjeringen vil sikre at statens eierskap blir forvaltet og håndtert profesjonelt og i henhold til vanlige forretningsmessige prinsipper.


    47380-174

    Blant investorene var skepsisen såpass stor at Nærings- og handelsdepertementet i en egen erklæring gikk god for at de skulle holde fingrene unna i en egen erklæring helt foran i prospektet.

    Nå har seks år gått, og de som kjøpte aksjer har hatt en eventyrlig verdistigning. Investorenes 16 milliarder kroner har blitt til anslagsvis 40 milliarder kroner.

    47380-175

    (Kilde: NA24)

    Bankene er privatisert og går godt.

     I Telenor, Statoil, Hydro, Yara, Cermaq - ja, omtrent overalt - har staten daglige erfaringer fra at politikken som ble garantert i Telenor-prospektet faktisk fungerer.

    La selskapets ledelse drive forretningen, og gi føringer via generalforsamlingen og ved valg av styret.

    Nå kommer uklare signaler om at dette skal forandres. Vi ser det på stadig murring rundt enkeltavgjørelser som å selge Telenor Satellite Services, Opplysningen 1881, en Hydro-nedleggelse i Årdal - og ledende ministre snakker om "industrielle ambisjoner".

    Hvis det betyr at Næringsdepartementet skal inn i den daglige driften og blande seg inn i enkeltsaker, så skremmer historien. Er det noen som savner Televerket?

    Nå er det ikke uvanlig at oppfølgere blir dårligere enn originalen, men spørsmålet gjenstår: Hvor har det blitt av den moderne sosialøkonomen Jens Stoltenberg?

    Ingen bør tjene mer enn Jens

    16.11.2006 @ 09:35
    Finansminister Kristin Halvorsen (SV) går i dag til frontalangrep mot lederlønningene i bedrifter der staten er storaksjonær: - Ingen bør tjene mer enn statsminister Jens Stoltenberg, sier  hun.

    47380-114

    Dersom finansministeren snakker på vegne av den rødgrønne regjeringen, er det duket for kraftig lønnsnedgang for toppsjefene.

    Næringsminister Dag Terje Andersen har allerede varslet et lovforslag hvor staten vil stemme imot alle opsjonsordninger, så da er man tilbake på grunnlønnen.

    Og Jens Stoltenberg tjener 1,1 millioner kroner i året.

    Skal ledere som toppsjefen i Telenor tjene mer, mener Kristin Halvorsen ifølge Dagbladet, at det må begrunnes hvorfor vedkommende har en mer ansvarsfull oppgave enn statsministeren.

    Det eneste lyspunktet for topplederne er at de samtidig får landets beste fallskjermavtale.

    Statsrådene får full pensjon etter seks år, og blir da garantert 67 % av den til enhver tid gjeldende statsrådslønn. Hvis Stoltenberg eksempelvis lever til han blir 85 år, får han en fallskjerm på nærmere 10 millioner kroner.

    Her er statsrådenes gullkantede fallskjermsavtale.

    Også Stortinget har en god pensjonsordning. Blir du valgt fire ganger - og arbeider 16 år i Stortinget - kan du pensjonere deg som 59-åring. (Se reglene her).

    Stort sett blir det likevel kraftig lønnsnedgang, hvis finansministeren får bestemme. Lønnen for sjefene i Hydro, Yara, Cermaq, Telenor og Statkraft - for å nevne noen - vil stort sett gå ned to-tre millioner kroner per år.

    Nå kan det selvsagt hende at noen av dem vil velge en mellomlederstilling i et mindre privat selskap i stedet og tjene bedre.

    Men Halvorsens forslag utløser også et par andre utfordringer:

    Hvis Statoil-sjefen skal tjene 1,1 millioner kroner, så kan vel ingen i Statoil tjene mer? Da må man vel reforhandle lønningene til hundrevis av mellomledere, for ikke å snakke om fagforeningsmedlemmer som har ulempetillegg osv. i Nordsjøen?

    Men det har sikkert finansministeren allerede tenkt på.

    Dårene i Dagbladet

    14.11.2006 @ 12:45
    Hvis vi trenger opsjoner for å få gode ledere, hvordan har da Statoil klart å øke aksjekursen like mye som Telenor (153 prosent) siden oljeselskapet ble børsnotert 18. juni 2001?

    47380-172

    Dette uhyre vanskelige spørsmålet må ha holdt hele Dagblad-redaksjonen i åndeløs spenning de siste dagene, dog uten at de har funnet svaret. Så derfor bruker avisen side 4 og 5 på utfordringen: FINN EN FEIL.

    Nei, hva kan det være?

    En ting er at avisen ikke kan regne. Jon Fredrik Baksaas tiltrådte i juni 2002 og fikk sine første opsjoner som toppsjef 21. juni 2002. Dengang var Telenor-kursen 26,60 kroner. I dag er kursen 104,50. Opsjons-Baksaas har altså en verdistigning i sitt selskap på 293 prosent.

    Samme dag var Statoil-kursen på 66,00 kroner, og den har steget til 174,50 under ledelse av Helge Lund. Ikke opsjons-Lund har altså en verdistigning i sitt selskap på 164 prosent.

    Det var en feil, men finnes det flere?

    Tja, ta en kikk på denne grafen:

    47380-173
    Grafen viser prisen på nordsjøolje, som er et av Statoils viktigste produkter. Den bratte stigningen til høyre viser en ting klart: Statoil-Lund har hatt en fantastisk medvind siden juni 2002. I denne perioden har oljeprisen økt fra rundt 25 dollar per fat til nær 60 dollar per fat i skrivende stund.

    Likevel har Statoil bare drøyt halvparten av kursoppgangen som Telenor.

    Kanskje opsjoner har noe for seg likevel, Dagbladet?

    PS: Jeg mener sammenlikningen er tullete og at opsjoner ikke er eneste måte å få en motivert ledelse. Men jeg står fast på at aksjer eller opsjoner er den beste måten å premiere både ledelsen og de ansatte dersom eierne ønsker at de skal fokusere på verdien på selskapet.

    Et godt, langsiktig eksempel på det er tidligere Orkla-direktør, nå Dagbladets hovedeier, Jens P. Heyerdahl.

    I støyen som nå pågår er det mange som ikke får med seg det vesentlige: Telenor-ledelsen fikk gratislodd, men de måtte lage gevinsten selv (hvis ikke kursstigningen ble kraftigere enn daværende børsverdi pluss renter ville de ikke tjent fem øre..

    Selve gaven fra Telenors eiere - opsjonene på 500.000 aksjer til Baksaas - var verdt tre til fire millioner kroner, basert på normale måter å verdsette opsjoner.

    Dagens klagesang blir som å gi bort et skrapelodd til jul og etterpå angre seg når mottakeren vinner.

    Bøhler-brøler

    13.11.2006 @ 09:29

    Den uryddige kritikken mot Telenor-ledelsen har kostet staten og de andre eierne dyrt. Bare mot slutten av uken falt verdien på Telenor med over seks milliarder kroner. Opsjonene til ledelsen er peanøtter i forhold.

    47380-96

    Nå må snart Ap-politiker Jan Bøhler begynne å opptre ryddig. De daglige forsøkene på å styre Telenor via pressen koster selskapets eiere milliardbeløp. Foto: Scanpix

    Næringsminister Dag Terje Andersen bør få ros for sin nøkterne pressekonferanse på fredag der han i praksis fredet opsjonsavtalen til Telenor-sjef Jan Fredrik Baksaas og forsøkte å roe ned støyen rundt Telenor-styret.

    Det var på  høy tid, for næringsministerens viktigste bidrag før dette var å skape betydelig usikkerhet om den rødgrønne regjeringen vil felle både Telenors styre og ledelse - og dermed kaste ut de som har størst ære for at Telenors verdi har økt fra 45 til 170 milliarder kroner de siste fire årene.

    Dette får aksjemarkedet med seg og kursfallet de siste dagene kan være et signal på hvordan de ser på et Telenor som blir detaljstyrt av folk som Aps Jan Bøhler.

    (Les saken om det rødgrønne opprøret mot Telenor her).

    Problemet med den daglige støyen er at den viser en total mangel på respekt for spillereglene i et børsnotert selskap som Telenor. Staten eier riktignok 54 prosent, men det betyr ikke at Telenor-ledelsen må lytte til ethvert utspill fra Aps venstreside.

    Både den rødgrønne regjeringen og dens støttespillere må ta inn over seg at den offentlige debatten er svært skadelig for selskapet. Fredag falt Telenor nær tre prosent på børsen (fire ganger mer enn markedet generelt) og siden støyen begynte, har eiernes verdier falt med seks milliarder kroner.

    Hvor mye som kan tilskrives Jan Bøhler & co., vet ingen. Men jeg våger påstanden at kravene om å kaste Telenor-ledelsen er mye dyrere enn opsjonsordningen.

    Jeg er grunnleggende uenig med Bøhler når det gjelder opsjoner. For det første koster opsjonene ikke Telenor fem øre (opsjoner er i praksis et spleiselag fra eierne). For det andre har eierne tjent betydelig mer enn Telenor-ledelsen på verdiøkningene siden 2002.

    Hele ledelsens opsjonsprogram er under en promille av verdiøkningen som er skapt.

    Men aller viktigst er likevel at staten opptrer som en ryddig eier som aksepterer at også de andre aksjonærene skal ha et ord med i laget.

    Styret velges på generalforsamling, og det er opp til næringsminister Dag Terje Andersen å bidra til å få et Telenor-styre som lytter til både staten og de andre eierne.

    Styret lager opsjonsprogrammer og ansetter konsernsjef.

    Dermed har næringsministeren makten, men den skal utøves gjennom Telenors valgte organer og ikke gjennom en kontaktform som enkelt kan beskrives som "viktig melding, lytt på radio".

    Telenor-ledelsen bryter aksjeloven hvis den lar seg instruere av en aksjonær til å treffe beslutninger som går på bekostning av de andre eierne. Det gjelder uansett hvor høyt Jan Bøhler & co. hyler.

    Telenor-sjefen er ryddig nok til å forholde seg til styret og generalforsamlingen, og der har han solid støtte for både salget av Telenor Satellite Services, opsjonsprogrammet - og for å selge Opplysningen 1881.

    Til nå har Telenor-ledelsen skapt en verdistigning på godt over 100 milliarder kroner, mens kritikerne har skapt et milliard-ras. Det bør være et tankekors.


    Tine melker penger

    10.11.2006 @ 09:52
    Med statlig godkjennelse plyndrer Tine sine konkurrenter for mange titalls millioner kroner hvert år. Hvis ikke Stortinget griper inn, mister vi siste rest av konkurranse i melke- og ostedisken.

    47380-171

    Nå må landbruksminister Terje Riis-Johansen vise handlekraft. Foto: Lise Åserud, Scanpix.

    Grovt sett har Tine monopol på å kjøpe melk fra bøndene, og plikt til å selge melken videre til sine konkurrenter på like vilkår.

    Hvert år går 1,5 milliarder liter melk gjennom Tine-systemet, og med en råmelkpris på rundt tre kroner er det snakk om betydelige beløp.

    For bøndene spiller ikke melkekrigen så stor rolle. De får fast pris for melken uansett, og på lengre sikt vil bøndene trolig tjene på at det er flere konkurrenter som markedsfører osteprodukter.

    Problemet er bare at Tine selger melken 50-60 øre for dyrt til sine konkurrenter. Dermed blir konkurransen urimelig for selskaper som Synnøve Finden og Q-Meieriene.

    Resultatet er at Tine tjener gode penger og bygger opp store skjulte verdier, mens de private konkurrentene sliter. Og det verste er at denne plyndringen får pågå til tross for at Stortinget entydig har sagt at det ønsker konkurranse på like vilkår i melkemarkedet.

    Nå har to ulike ekspertutredninger knust beregningsmetoden som Statens Landsbruksforvaltning lar Tine få bruke.

    Fire av landets ledende økonomiprofessorer (to fra NHH og to fra BI) konkluderer drepende:

    - Dette er oppsiktsvekkende grove feil og inkonsistente forhold. De justeringer som er gjort....virker så innlysende for lave at det vanskelig kan sees som annet enn en skjerming av Tine.


    (Du kan lese hele rapporten her.)

    Utredningsselskapet Econ har også vurdert ordningen, og innholdet i den rapporten er like knusende for beregningsmetoden, som ifølge Econ "har så mange svakheter og feil at det bør gjøres endringer".

    De knusende rapportene imponerer ikke Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen, som mener rapporten fra Econ har lite nytt å tilføre debatten mot markedsordningen for melk. - Dette er kjent stoff, sier Riis-Johansen til departementets nettside.

    Mulig det er kjent stoff, men for de private konkurrenene er det likefullt seigpining. Synnøve Finden mener å ha minst 74,9 millioner kroner tilgode. Dette er et stort beløp for et selskap som tross en omsetning på 670 millioner kroner bare satt igjen med magre 3,5 millioner kroner på bunnlinjen i fjor.

    Derfor haster det å gi Q-Meieriene og Synnøve Finden den rettferdige konkurransen de er lovet. Første skritt er å stanse Tines overprising av melken.


    Opsjoner er bra

    09.11.2006 @ 08:16
    Næringsminister Dag Terje Andersen vil innføre statlig forbud mot opsjoner. Det neste blir vel å forby børsen.

    47380-170

    Den rødgrønne regjeringens håndtering av næringspolitikken har vært en hodepine siden valget.

    Først skulle de få nye verktøy i verktøykassa (les: redde Union). Men kassa er like tom og den første næringsministeren, Odd Eriksen, ble satt på Kato Air tilbake til Nordland.

    Deretter valgte man en tømmerhugger fra Vestfold, og det er denne mannen som nå okker seg over opsjonsprogrammet i Telenor.

    Dag Terje Andersen karakteriseres som en flink og populær politiker, men han har minimal utdannelse og yrkesbakgrunn for feltet han nå regjerer:


    Yrkeserfaring

    1979-98, 2002

    Skogsarbeider

    1977-79

    Smelteverksarbeider


    Utdanning

    1976

    Examen artium

    2002

    Journalistikk, Folkeuniversitetet


    (Kilde: Næringsdepartementet)

    Bakgrunnen er at Telenor-sjef Jan Fredrik Baksaas ligger an til en verdistigning på 37 millioner kroner på fire år, etter å ha økt prislappen på Telenor med 130 milliarder kroner i samme periode.

    Det skremmende er at det ikke bare er Telenors opsjonsprogram som kritiseres, nei nå skal opsjoner ut av alle selskaper der staten har eierandeler.

    - Vi synes ikke vi bør ha opsjonssystemer i hele tatt, sier Dag Terje Andersen til Dagens Næringsliv.

    I motsetning til annen rødgrønn retorikk tegner dette standpunktet til å bli praktisk politikk i eierskapsmeldingen regjeringen legger frem i desember. Der vil man klart og tydelig flagge at staten vil stemme mot opsjoner uansett.

    I praksis vil Andersen ha makt til å stanse slike belønningssystemer blant annet i Hydro, Yara, Statoil og Telenor.

    Jeg har vanskelig for å forstå logikken, og tror at en slik ideologisk tilnærming kan skyve bort store utenlandske investorer som nettopp ønsker belønningssystemer hvor sjefene belønnes for å øke verdien på selskapene.

    Norge har allerede et stempel i utlandet for å være uforutsigbar og vinglete, og eierskapsmeldingen vil gjøre vondt verre. Utlendingene kan med rette frykte en total uforutsigbar skattepolitikk og rene ideologiske svingninger som opsjonsstans. I praksis kan dette ødelegge aksjeverdier i eksempelvis Statoil og Telenor.

    Hva er så galt med opsjoner?

    I første rekke har enkelte opsjonsordninger vært urimelig gode. På slutten av 90-tallet var det ikke uvanlig at milliongevinstene allerede var sikret da lederen fikk opsjonen, og gevinstene ble skattlagt med 28 prosent. Dermed ble det en skjult og skattegunstig lønn, og disse ordningene ble med rette kritisert.

    Andre ordninger, som den i Telenor, blir kritisert fordi lederen får mange penger. Siden de aller flere opsjonsordnigner utdeles etter børskursen, avhenger gevinsten av hvor mange aksjer lederen får kjøpe - og hvor stor verdiøkningen er per aksje.

    Baksaas tjener 37 millioner fordi staten og de andre eierne har tjent 130 milliarder!

    Og da er vi til kjernen ved det som er bra med opsjoner. Sett fra eiernes side er verdiøkning det viktigste, og derfor ønsker de å få ledelsen til å fokusere på verdien på selskapet. Den måles best ved aksjekursen.

    Opsjoner er altså ikke noe annet enn en bonusordning som bestemmes av hvor høy aksjekursen er.

    Etter min mening er det  her Andersen sporer av i ren ideologi: Som eier bør han ønske at Telenor-sjefen er opptatt av verdiene i selskapet, og heller fokusere på hvor stor bonusen bør kunne være.

    Staten burde altså ikke stemme mot alle opsjoner, men nøye seg med å drepe opsjonsprogrammer som er urimelig gode.

    Andersen mener Baksaas får for mye, jeg mener det er fortjent. (Og det kan jo være en trøst for næringsministeren at Telenor-sjefen må betale rundt 10 millioner kroner i skatt på gevinsten). 

    - Jeg har ikke registrert at det er stor etterspørsel etter norske toppledere i utlandet, sa Andersen i Dagsnytt 18 i går.

    Det er sikkert like riktig som at det ikke er noe særlig rift etter norske politikere i utlandet, heller.

    Grådig Telenor-eier

    08.11.2006 @ 08:47

    Næringsminister Dag Terje Andersen må være Norges grådigste mann. Etter at staten har firedoblet verdiene sine i Telenor på like mange år, klager ministeren - og hovedeieren - på de som har gjort jobben.

    47380-168

    Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas har landets grådigste eier. Foto: Telenor.

    Den norske debatten om opsjoner er helt bak mål. Fra å være en kritikk av enkelte uheldige og stygge opsjonsavtaler, har nå selve ordet opsjon blitt et skjellsord.

    Det er det ingen grunn til, og jeg ser absolutt ingen rettferdige begrunnelser for å kritisere Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas for hans opsjonsgevinster.

    Det ser derimot hovedeieren:

    - Dette er veldig uheldig. Det sender et dårlig signal til omverdenen og til ansatte, sier næringsminister Dag Terje Andersen til Dagens Næringsliv.

    Og avisen har innkalt "the usual suspects":

    - Dette er uklokt...veldig provoserende (Ap-politiker Jan Bøhler).
    - Dette er en urimelig gevinst til en enkeltperson i et selskap (Lars Peder Brekk, Senterpartiet).

    Men er Telenor-sjefens gevinster så urimelige?

    I praksis fikk han lov til å kjøpe aksjer til rundt børskurs i 2002 og 2003 (dengang var kursen rundt 25 kroner). I dag sitter han på en gevinst for disse aksjene på tilsammen 37 millioner kroner - nøyaktig samme gevinst som han ville hatt om han hadde kjøpt aksjene på børsen i 2002/2003.

    Det skal tilføyes at det er en forskjell, og det går på risiko. Hadde Baksaas kjøpt aksjer, måtte han trolig satt seg i dyp gjeld. Opsjoner er mye billigere, så man kan si at staten og de andre eierne ga Telenor-lederne noen gratislodd.

    47380-169

    Eierne ga altså Telenor-sjefen en økonomisk gulrot for å få opp aksjeverdiene i selskapet. Og Baksaas har levert. Aksjekursen er firedoblet fra bunn-nivået (se grafen her). I dag er Telenor verdt 177 milliarder kroner.

    Og når man vet at staten har 54 prosent av selskapet, er det enkel hoderegning å se hva staten har hatt av verdistigning i de samme fire årene.

    Vi snakker om en verdistigning på nærmere 60 milliarder kroner for næringsminister Dag Terje Andersens departement.

    Og for å gjøre bildet komplett: I samme periode har Telenor og Baksaas fått skyllebøtter av kritikk for nesten alt de har gjort, fra nedbemanning til det nylige salget av Telenor Satellite Services.

    Først forsøker man altså å stikke kjepper i hjulene, deretter klager man over at noen promiller av gevinsten går til ledelsen.

    Snakk om grådig eier!


    Ønsker vi gamle ansatte?

    07.11.2006 @ 09:09
    Inntil i går fikk bedriftene en milliard kroner i statsstøtte per år for å ha folk over 62 år i arbeid. Nå har regjeringen funnet ut at tiltaket ikke ga noen effekt.

    47380-134

    Den rørende enigheten om sykelønnsarbeidet viser i praksis en ting: Hverken LO, NHO eller den rødgrønne regjeringen ønsker å gjøre stort for å få ned sykefraværet.

    * De fleste ansatte vil fortsatt få like mye penger for å være hjemme som for å gå på jobb.
    * Bedriftene skal heller ikke svi for sykefraværet.

    Og dermed var det bare å kalle inn journalistene som kunne ta bilder av de nye hjertevennene, LO-leder Gerd-Liv Valla, NHO-direktøer Finn Bergesen og statsminister Jens Stoltenberg.

    I seg selv er flere av tiltakene til sykelønnsutvalget fornuftige (du kan lese en oversikt her).

    Det er fornuftig å bruke  630 millioner kroner på å kjøpe sykemeldte foran i sykehuskøene slik at de kan komme tilbake i arbeid, og det vil trolig også være positivt å tvinge arbeidsgiver, arbeidstaker og legen til å samarbeide om å lage tiltak for å få langtidssykemeldte tilbake på jobb.

    Likevel er det vanskelig å fri seg fra en mistanke om at det i praksis er et tilbaketog fra forslag som ville fått en viss effekt, til fordel for litt tallmagi for å stå på ønsket om å redusere utgiftene med 2,5 milliarder kroner. De offentlige utgiftene, vel å merke.

    Kommunene får en stor del av regningen ved at deres skattesatser settes ned. Begrunnelsen er at de uansett får mer penger i skattetilgang neste år og at disse pengene kan gå til staten.

    Utvalget har hatt seks møter, og det produktet er et ganske tynt dokument (her kan du lese det).

    Det underligste forslaget er å fjerne den såkalte seniorsatsen i arbeidsgiveravgiften. I praksis har det vært en statsstøtte på 930 millioner kroner for å sysselsette eldre arbeidstakere.

    I en radiodebatt i går uttalte fornyingsminister Heidi Grande Røys at seniorsatsen ikke hadde noen effekt.

    Dette virker underlig, spesielt fordi differansiert arbeidsgiveravgift eksempelvis i distriktene har vært et tiltak Norge har kjempet knallhardt for å beholde overfor EU. Når det gjelder distriktstøtte, tror man altså at den samme økonomiske gulroten virker.

    47380-167

    Folketellingen fra 2001 viser at mange faller ut av yrkeslivet når de nærmer seg 60 års-alderen.

    (SSBs tall viser at sysselsettingen faller kraftig når folk blir eldre - her er ferske tall).

    Jeg våger en annen forklaringsmodell enn Grande Røys, og det er at staten bruker brems og gass samtidig overfor eldre arbeidstakere. Verst er AFP-ordningen, som er et spleiselag mellom LO, NHO og staten for å hjelpe folk over 62 år ut av arbeidslivet.

    Nå fjerner man altså gasspedalen, men beholder bremsen.

    Hvis noen tror det vil gi økt sysselsetting blant de eldre, er jeg spent på å høre begrunnelsen.

    Hanssen bruker markedet

    06.11.2006 @ 08:20

    Nordmenn blir friskere og friskere, men samtidig øker antallet uføre. I år vil nær 700.000 mennesker leve av statlig hjelp, istedenfor å jobbe. Godt vi har en Ap-minister som bruker markedet for å gjøre noe med det.

    47380-165

    Bjarne Håkon Hanssen bruker økonomiske gulrøtter for å få ned ledigheten. Foto: Cornelius Poppe, Scanpix.

    Arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen er regjeringens utrettelige dieselmotor. Han går løs på den ene reformen etter den andre, og viker ikke unna for tiltak som skaffer ham uvenner blant de rødgrønnes støttespillere.

    Hvert år innvilges rundt 30.000 søknader om uføretrygd, og rundt 500.000 årsverk går tapt på grunn av sykdom og at folk er uføre.

    47380-166


    - De siste 20 årene har det imidlertid vært en sterk vekst i antallet som lever på livsoppholdsytelser fra det offentlige. Denne veksten har skjedd til tross for at helsetilstanden i befolkningen samlet har blitt bedre. Mye av veksten har sammenheng med at befolkningen har blitt eldre, men det forklarer langt fra alt. Regjeringen har som mål å snu denne trenden, heter det i stortingsmeldingen som Arbeid- og inkluderingsministeren la frem på fredag.

    Hvis vi bare klarer å redusere antallet uføre med 10 prosent, vil Norge spare 20 milliarder kroner årlig.

    Tiltakene Hanssen legger frem handler i hovedsak om to ting:

    - å samordne offentlige støtteordninger på ett kontor, med en saksbehandler (NAV-reformen).
    - å sy sammen individuelle ordninger for den enkelte slik at vedkommende premieres for å jobbe.

    Et sentralt tiltak er å gi den enkelte en garantert inntekt, men å kreve at vedkommende yter noe tilbake.

    Samtidig åpner man for at arbeidsgiverne kan få tilskudd for å ansatte funksjonshemmede eller andre med redusert arbeidsevne.

    I praksis bruker Bjarne Håkon Hanssen økonomiske virkemidler (les: det utskjelte markedet) for å stimulere folk til å arbeide og til å stimulere arbeidsgiverne til å ansette arbeidstakere med problemer.

    Det er bra.


    Imponerende av Røkke

    03.11.2006 @ 10:14
    At Aker nå tjener en milliard i kvartalet viser at Kjell Inge Røkke har gjort jobben. Han har fått mye kjeft, og mye har vært fortjent. Men nå fortjener han ros.

    47380-164

    Det lønner seg å være god. Foto: Jarl Fr. Erichsen

    - Kjell Inge har sluttet med først og fremst å tenke på hva som er bra for Kjell Inge. Nå tenker han hva som er best for Aker først.

    Dette utsaget kommer fra en av Røkkes tidligere nære partnere, og det illustrerer hvordan folkene rundt Moldes største sønn ser på forvandlingen.

    Der det tidligere var råkjør mot mindetallsaksjonærer, "butikk i butkken" og vel smarte finansielle finter, ser man nå et fokus på industriell drift.

    Med unntak av den stygge båtsertifikatsaken har faktisk Kjell Inge Røkke maktet et totalt hamskifte de siste to-tre årene.

    Jeg har skrevet biografi om Kjell Inge Røkke. Arbeidet brakte meg blant annet til Romsdal og til Seattle i forsøket på å gå opp Røkkes fotspor. Inntrykket var det samme alle steder: Røkke var en engasjert rabagast som satte seg selv og sitt først, og som var villig til å kutte hjørner for å nå sine mål.

    Personlig mener jeg dette hengte ved Røkke langt inn i Aker-tiden. Overtagelsen av Aker og innfusjoneringen av RGI var i smarteste laget, likeså hardkjøret mot småaksjonærene.

    Den store forvandlingen kom med overtaket av Kværner.

    Røkke fikk et milliardproblem i fanget og hadde nok med å overleve økonomisk. Han svarte med energi og langsiktighet og begynte å rydde. Nå har han selvsagt hatt stor hjelp av oljeprisen, men tilbake står likefullt et konsern med en håndfull børsselskaper.

    Etter 3. kvartal har Aker et overskudd på 3,4 milliarder kroner. Nye gigantoppdrag har økt ordrereserven med 30 milliarder kroner. Aker Kværner går på skinner, mens Aker Yards sliter litt med et prosjekt.

    Investorene som satset på Aker og Røkke for ett år siden har doblet pengene sine (du kan se grafer og nøkkeltall her).

    Ifølge Kapital er Kjell Inge Røkke nå landets 3. rikeste med en anslått formue på 17 milliarder kroner. Formuen er doblet på ett år.

    For en gangs skyld er det en hyggelig moral å trekke ut av historien: Det lønner seg å være god!

    Rust deg for rentehopp

    02.11.2006 @ 12:13

    Norges Bank hever renten med 0,25 prosent og åpner samtidig for flere, kjappe rentehopp. Nå gjør man klokt i å ta høyde for enda høyere rente neste år.

    47380-162

    Visesentralbanksjef Jarle Bergo. Foto: Scanpix


    Grovt sett er det tre forhold som styrer hvor høy renten vil bli:

    * Norges Bank ønsker en inflasjon på 2,5 prosent (som en temperaturmåler for vekst og kapasitetsutnyttelse i norsk økonomi).

    * Kronekursen må ikke bli for sterk, det rammer norske eksportbedrifter.

    * Andre mål på press i økonomien, for eksempel tilgangen på arbeidskraft.

    I sitt mandat skal Norges Bank styre etter inflasjonen, og isolert sett tilsier den at man IKKE skal sette opp rentene. Inflasjonen er fortsatt langt under målsetningen.

    Problemet er bare at alle andre tegn tyder på en sterk økonomi.

    Ledigheten nærmer seg 60.000, som er det laveste tallet på mange, mange år. Vi ser alle polske snekkere og svenske restaurantarbeidere, og begge deler forteller om et land med sterk mangel på arbeidskraft. Legg til kraftig boligvekst og gode resultater i mange bedrifter, og man ser klart at Norge har en sterk høykonjunktur.

    Dette er årsaken til at Norges Bank nå setter opp rentene med 0,25 prosentpoeng. Det var ventet og varslet.

    Du kan lese svarene fra sentralbanken til våre lesere her.

    Reaksjonene i finansmarkedene forteller at man har sterk tro på at Norges Bank har kontroll. DnB Nor spår riktignok sju nye rentehopp fra nå og ut neste år. Er det riktig, kan du forvente deg 2,0 prosent høyere rente enn du hadde i forgårs. Det vil svi for svært mange.

    Til gjengjeld står de lange rentene bom stille. Det betyr at renteaktørene ikke har tro på at norsk økonomi vil gå inn i en voldsom renteoppgang, men at man tror på en myk landing.

    Enkelt sagt må vi ta medisinen fra Norges Bank, det vil holde oss friske på lengre sikt.

    Altså renteoppgang, men intet sjokk.


    10 år med Nettavisen

    01.11.2006 @ 08:25
    Nettavisen så dagens lys for 10 år siden i dag. Det har vært ti eventyrlige år med internett, og de har forandret verden.

    47380-160

    Nettavisens første ledelse: Stig Eide Siversten, Odd Harald Hauge og Knut Ivar Skeid.

    Sommeren 1994 var jeg i Stanford, California og hadde et to timer langt møte med en ivrig datamann som het Marc Andreesen.

    Hjemme i Norge var internett i praksis ensbetydende med epost, og det var en langtekkelig affære å ta imot sendinger med bilder og andre tunge datafiler.

    Andreesen hadde utviklet Mosaic, som var verdens første utbredte nettleser. For første gang fantes et redskap for å presentere tekst og bilder på avislignende skjermbilder. Andreesen gikk videre og startet Netscape og to år senere var han over hele forsiden på Time Magazine.

    Omtrent samtidig satset risikovillige investorer 30 millioner kroner på ideen til Nettavisens gründer Odd Harald Hauge, og sammen med Knut Ivar Skeid og Stig Eide Sivertsen dro han igang avisen du nå leser.

    47380-161

    Nettavisens første forside.

    For gründerne ble Nettavisen et økonomisk eventyr. Lenge før selskapet begynte å tjene penger, steg verdsettelsen. Og i motsetning til mange andre nettformuer ble Nettavisen byttet til klingende mynt: Først salg til svenske Spray, og deretter til tyske Lycoos. De norske investorene tjente flere hundre millioner kroner og tyskerne tok regningen.

    Noen år senere - ved årsskiftet 2002/2003 - kjøpte TV 2 Nettavisen for 22 millioner kroner. Med på kjøpet fulgte et fremførbart underskudd på en halv milliard. For TV 2 ble kjøpet et eventyr.


    47380-159

    Nettavisen i dag.

    Nettavisen var Norges første frittstående nettavis, og en av de første i verden som ikke var et sideprodukt av en større publikasjon. Utfordringen ble hurtig møtt med store ressurser fra de fleste norske aviser, og i dag er Norge et av få land i verden hvor mediebedrifter dominerer topplisten på internett.

    Om ikke leserne flykter fra papir, så dør de ut. I et tempo på cirka to prosent hvert eneste år. Men samtidig har mange mediebedrifter klart omstillingen. Papiravisene har - klokt nok - gitt opp kampen om å være først, men tatt igjen ved å satse på forbrukerjournalistikk, underholdning og kommentarer.

    Fra den spede starten på midten av 90-tallet omsetter nettet nå merkevareannonser for rundt en milliard kroner i året. Rubrikk har flyttet fra papir til nett. Dette var også spådommen til nettets gründere, og latteren de ble møtt med har nå forstummet. Til gjengjeld lever papiravisene fortsatt i beste velgående.

    Avisen du nå leser leses av godt over en million mennesker i uken. Vi har lansert nye satsinger som Side2 (underholdning/livsstil), FXT (fotball), NA24 (økonomi) og lokalsider som iBergen og iOslo.  Fra en håndfull medarbeidere teller redaksjonene nå 65 journalister. De produserer godt over 250 saker hver eneste dag.

    Her kan du lese mediekommentator Are Slettans vurdering av historien.

    I dag feirer vi oss selv etter å ha vært utfordrer i ti år. Men samtidig må vi erkjenne at mediebedriftene nå blir utfordret. Nå er det vi som har noe å beskytte mot bloggere og brukergenererte sider som MySpace og YouTube.

    På verdens toppliste er samtlige giganter nystartede bedrifter. Du finner ingen tunge mediehus blant Google, MSN, Ebay og Yahoo.

    Med den lave terskelen for å starte nye bedrifter på internett, er det fritt frem for iderike mennesker som klarer å få kapital i ryggen. Foreløpig har ingen nordmenn klart noe tilsvarende som mannen jeg møtte på Stanford for 12 år siden, men det hadde vært morsomt om for eksempel Opera eller Fast klarer å ta steget.

    Til lesere og annonsører: Takk for de 10 første årene!

    Fingrene unna Telenor

    30.10.2006 @ 09:04
    En lang rekke politikere gråter over at Telenor selger et satellittselskap for 2,6 milliarder kroner. Enten får man opptre som en profesjonell eier, eller så bør staten holde fingrene unna selskapet.

    47380-157

    Helt siden 2002 har Telenor vurdert Telenor Satellite Services (TSS) for å ligge utenfor selskapets kjernevirksomhet.

    TSS tilbyr teletjenester til skip over hele verden, men sysselsetter bare drøyt 200 ansatte i Norge og eier ikke sine egne satellitter. Hvorfor salget av en såpass perifer virksomhet har utløst så sterke reaksjoner, kan man bare fantasere over.

    Finansielt ser ikke salget så galt ut. TSS har stått på stedet hvil når det gjelder inntekter og overskudd, og salgssummen på 2.640 millioner kroner er 6,5 ganger brutto driftsresultat (ebitda).

    Telenor har åpenbart vurdert det dithen at man kan gjøre mer spennende ting for den samme summen - eksempelvis fortsette oppkjøpsraidet av mobilselskaper over hele verden.

    Dagsavisen vet bedre og krever nytt styre (les lederen her). Avisen råder næringsminister Dag Terje Andersen til å skaffe seg et styre som vil lytte på statens meninger.

    Jeg vil gjøre det motsatte og råde Dag Terje Andersen til å lytte til selskapets ledelse, ikke minst fordi Telenor faktisk har gjort det meget bra de siste årene.

    Til nå har jeg ikke sett noen overbevisende argumenter for hvorfor det er så vitalt at Telenor beholder Telenor Satellite Services (som har vært på salgslisten lenge). De tynne argumentene som har vært fremført har gått på at miljøet er så faglig sterkt og at det er mange norske arbeidsplasser.

    Men kjøperen, Apex, har da ingen planer om å slakte og legge ned selskapet. Tvert imot kan man anta at Apex har satset sine 2,6 milliarder kroner fordi de tror at de kan tilføre virksomheten noe og få vekst i selskapet igjen. Salget kan altså være et gode for både selger, kjøper - og de ansatte!

    For Telenor-direktør Jan Fredrik Baksaas og styreformann Thorleif Enger gjelder det å vende det døvet øret til politikerne som på tynt grunnlag vil legge seg opp i beslutninger som åpenbart selskapet gjør bedre.

    47380-158

    Det neste blir vel ytterligere bekymring over at Telenor vurderer å selge Opplysningen 1881. Akkurat som om en nummeropplysningstjeneste skal være så aldeles viktig å beholde på statens hender.

    Takk for Synnøve Finden

    24.10.2006 @ 08:23

    Mannen bak ostefirmaet Synnøve Finden, Dag Swanstrøm, får sparken av det nye styret. Dermed kvitter de seg med mannen som mer enn noen andre har skapt konkurranse i ostedisken.

    47380-154

    Synnøve Finden-gründer Dag Swanstrøm under hyggeligere tider. Foto: Lise Åserud, Scanpix

    Jeg vet ikke nok om bakgrunnen for at Finden slår opp med Swanstrøm, men et driftsresultat på magre 4,5 millioner kroner i tredje kvartal var nok en del av begrunnelsen for at pengesterke Erik Must fikk nok.

    For forbrukerne er det neppe ikke like klart at vi tjener på det nye styrets ønske om å kjøre mer forsiktig og prioritere større overskudd.

    Sammen med et par private meierier var Synnøve Finden det lille forsøket på å konkurrere mot jordbrukssamvirket. Med Swanstrøms avgang er foreløpig siste spiker satt i kisten for den konkurransen: Først overtok Tine de private meieriene, deretter fikk Gilde lov til å gå sammen med Prior mot Konkurransetilsynets vilje.

    Begge deler er kanskje ikke så rart så lenge vi har en konkurranseminister (heter fornyingsminister nå) som har uttalt at hun "ikke er religiøst imot konkurranse".

    Hun er altså ingen tilhenger, i det minste.

    Det verste er at bøndene selv neppe er langsiktig tjent med lite konkurranse og sterke støtteordninger.

    All erfaring tyder på at næringer som blir vant til å få puter sydd opp under armene plutselig møter hverdagen.  Om den nå heter globalisering, internasjonal handel, EØS eller et nytt politisk flertall, så kan det bli en blåmandag etter den rødgrønne perioden.

    Dag Swanstrøm har vært et irritasjonsmoment for jordbrukssamvirket, og det fortjener han takk for på vegne av oss som betaler dyrt for norsk kjøtt, melk og ost i butikken.

    Vi skal også huske på at vi betaler matvarene to ganger gjennom dyre subsidier via statsbudsjettet.

    Med de høye norske matvareprisene er det viktig at aktører som Synnøve Finden utfordrer og irriterer Tine, Gilde og Prior. Tilbake etter Swanstrøms hardkjør står en bedrift som omsetter for nær 1,5 milliarder kroner i år. Ikke så aller verst, med alle odds mot seg.


    Disse gir deg dyrere strøm

    18.10.2006 @ 17:36
    Anført av fylkesordfører Thore Westermoen (KrF) krever 12 fylker langs kysten billig kraft til industrien. Baksiden av medaljen er at de samtidig krever dyrere strøm for deg og meg.

    47380-153

    (Foto: Vest-Agder Fylkeskommune)

    Lokalpolitikerne har sendt et likelydende brev til olje-og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) og næringsminister Dag Terje Andersen (Ap).

    Med ministrenes rødrgrønne distriktsbakgrunn håper nok lokalpolitikerne på velvilje for sitt hjertebarn.

    Og hvis ikke velvilje er nok, rasler de litt med riset også: - Fylkene har til sammen 100 representanter på Stortinget. Vi forventer at våre stortingsrepresentanter ikke glemmer hvor de kommer fra, og støtter oss i denne viktige saken, sier Thore Westermoen, som er fylkesordfører i Vest.-Agder, til Norsk Industri.

    Spørsmålet er om de samme 100 representantene husker på at de ikke er valgt av industrien, men av flere millioner strømkunder.

    Ulempen ved å gi industrien billig kraft, er at det samtidig betyr fortsatt høye strømpriser for forbrukerne eller andre bedrifter som har høyere verdiskaping enn industrien.

    - Den kraftintensive industrien har i dag tilnærmet 30.000 sysselsatte i distrikts-Norge, og mellom 40 og 50 lokalsamfunn langs hele kysten har virksomheter fra denne industrien som hjørnesteinsbedrifter, påpeker Westermoen overfor Norsk Industri.

    Westermoens tall høres høye ut, men i forhold til landets totale sysselsetting er det ikke allverden. Særlig ikke når man tar inn over seg at den kraftkrevende industrien bruker like mye kraft som alle husholdningene og landbruket til sammen - og til priser som ligger langt under det den vanlige forbruker må betale.

    Med 10 års sterk vekst i strømprisene må vi alle forberede oss på en stadig høyere regning i årene som kommer. Og det vi trenger aller minst er at store deler av elektrisiteten bindes opp til langsiktige avtaler med tungindustrien - til lave priser.

    La dem gjerne få lange avtaler, men også industrien bør betale markedspris!


    Stadig høyere strømpriser

    17.10.2006 @ 09:36
    Hvis det regner en uke, avblåses strømkrisen. Dessverre er det lite som tyder på at det er riktig. Vi må innstille oss på stadig høyere strømpriser fremover.

    47380-152

    (Kilde. NordPool).

    Den nordiske strømbørsen NordPool offentliggjør daglige og månedelige strømpriser, og deres tall viser en helt klar trend: Strømprisen har steget jevnt og trutt de 10 siste årene.

    Du kan forsikre deg mot kortsikte strømsjokk ved å låse strømprisen en periode (helt parallelt til å binde renten på boliglån), men ifølge økonomiske teori vil du få lavest strømpris over tid ved å følge spotprisen.

    Støyen rundt Statoils nye gasskraftverk kan gi inntrykk av at miljøet ofres for å løse strømkrisen. Problemet er at det siste ikke stemmer. Etterspørselen etter kraft vokser sterkt, og det eneste som over tid kan skape markedsbalanse er at strømprisen stiger.
     
    I 1989 solgte Norge 15 gigawatt-timer med strøm til utlandet, i 2004 importere vi like mye. En av verdens største produsenter av energi per innbygger (når vi tar med olje- og gass) er altså en stor kjøper av energi fra utlandet. Den kraftkrevende industrien er en viktig årsak til at det er slik.

    Å hindre prisøkningen ved å bygge ut mer produksjon, er en lite troverdig løsning. Sannsynligvis er det enkle ofte det beste: Vil du ha lavere strømregning, må du rett og slett innstille deg på å bruke mindre strøm. 


    Ønsker vi plettfrie politikere?

    16.10.2006 @ 08:06
    Har du røykt hasj eller sneket på trikken, kan du være ferdig som topp-politiker. Men ønsker vi virkelig å bli styrt av en elite som aldri har vært ute i det virkelige liv?

    47380-151

    Lørdag formiddag trakk den nye svenske handelsministeren Maria Borelius seg etter kun åtte dager som minister. Årsaken var en klappjakt hvor både pressen og enkelte bloggere deltok og hvor målet var å avsløre flest mulige økonomiske synder fra fortiden.

    Dette var resultatet:

    * Hun betalte barnepiken svart.

    * Familiens sommerhus i Sverige og Frankrike er kjøpt via selskaper registrert på Jersey.  

    * Et av Borelius' selskaper var nære ved å gå konkurs for to år siden fordi firmaet ikke betalte skatt.


    (Les artikkelen om hennes avgang her).

    Offentlig moral varierer fra land til land, og svenskene må selv avgjøre om Borelius syndeliste stripper henne for all tillit.

    Men jakten fortsetter, og nå er flere ministre i regjeringen ille ute. Noen har ikke betalt kringkastingsavgift (huff og huff), mens andre innrømmer at de har røykt hasj i ungdommen (knapt noe ukjent fenomen).

    De svenske avsløringene er en fortsettelse av en linje som har dominert amerikanske valgkamper i mange år. Det mulige lavpunktet i USA var da en kandidat til høyestrerett innrømmet å ha røykt marihuana under studietiden på Berkeley, California i 1969.

    Sannsynligvis ville det vært vanskeligere å finne en student som ikke røykte marihuana midt under hippietiden på Vestkysten.

    Hver for seg kan sakene kanskje forsvares, men samlet har de en stygg effekt: Vi risikerer å ende opp med regjeringer og nasjonalforsamlinger som utelukkende er bemannet av politiske broilere som aldri har levd noe virkelig liv.

    Media spiller helt klart en viktig rolle. Dynamikken er enkel: Straks en politiker utpekes, går vi i gang med å sjekke personens økonomiske vandel. Vi blir flinkere og raskere, og det vil fort bli konkurranse mellom de ledende redaksjonene om å finne nye "avsløringer". Samlet tegnes et bilde av en vankelmodig figur.

    Neste fase er politisk motstand, særlig hvis vedkommende også er profilert med sterke meninger. Da vil han/hun ofte ha fiender i partiet, og det er duket for ryktekampanjer og anonyme uttalelser til pressen "off the record".

    Til slutt er det lite annet å gjøre enn å følge den svenske statsministerens handlemønster og ofre kandidaten.

    I Sverige er det allerede sterk debatt om forrige ukes ministerjakt. Debatten vil neppe føre til noe som helst. Men i bunn og grunn bør vi alle spørre oss om vi ønsker å bli styrt av politiske broilere som aldri har gjort noe galt?

    Slaktes av staten

    12.10.2006 @ 09:10
    Hadde Petter Stordalen eller Øystein Stray Spetalen oppført seg som dagens eier av Statkraft, ville politikerne skreket opp om slakting og blodtapping. Sannheten er at staten er den verste slakteren av dem alle.

    47380-150

    Norge har ikke så mange bransjer hvor vi er internasjonalt ledende, men kraft er et slikt område. Vi er en internasjonal gigant innen olje og vi har naturlige forutsetninger for å lykkes innen elektrisk kraft.

    Spydspissen i en slik satsing er Statkraft, og selskapet har faktisk fått til mye. På de siste tre årene er omsetningen økt fra 11 til snaut 15 milliarder kroner, og overskuddet før skatt var i fjor på 8,4 milliarder kroner.

    De fleste langsiktige eiere ville vært begeistret over en slik utvikling, og fremsynt eier ville i tillegg vært pådriver for mer ekspansjon i en periode hvor energi er en mangelvare og  hvor etterspørselen ser ut til å stige.

    Staten, derimot, velger å trekke ut 98 prosent av overskuddet i utbytte. Slik er den rødgrønne regjeringen en verre slakter enn de aller fleste raiderne på Oslo børs.

    I praksis flytter man pengene fra et selskap som har kompetanse og vilje til vekst, og over til et passivt oljefond som enkelt sagt bruker Statkraft-milliardene til å kjøpe 0,4 prosent av et eller annet internasjonalt gigantkonsern.

    - Horribel utbyttepolitikk, sier tidligere olje- og energiminister Olav Akselsen (Ap) til Dagens Næringsliv, og påpeker det absurde i at overskudd fra elektroner (Statkraft) skal brukes til hva som helst, mens man lar overskudd fra gassmolekyler (Statoil) behandles på en helt annen måte.

    Utsugingen av Statkraft er helt på tvers av de rødgrønnes valgkamp og snakket om en aktiv næringspolitikk.

    Statkraft har klart å drive en aktiv næringspolitikk til tross for sin eier:

    * I fjor overtok Statkraft 20 vannkraftverk i Sverige og fire i Finland for 4,1 milliarder kroner
    * Selskapet eier også halvparten av Naturkraft, som bygger gasskraftverk på Kårstø i Rogaland. Statkraft bygger også to gasskraftverk i Tyskland.

    I et europeisk kraftmarked i voldsom forandring kunne Statkraft gjort som Telenor og blitt en stor spiller. Men da kan de ikke ha amatører som eiere.

    Til tross for eierens utbyttetapping har Statkraft klart å bygge opp enorme verdier. En uavhengig verdivurdering av Lehman Brothers priser selskapet til mellom 129 og 157 milliarder kroner. For seks år siden ble prislappen satt til 30-50 milliarder kroner i en tilsvarende verdivurdering.

    Statkraft har altså tredoblet eierens verdier i en periode hvor "takken" har vært at Staten har tatt ut milliardbeløp hvert eneste år!

    Det hittil mest absurde forslaget kommer fra SVs Inge Ryan: Han vil la Statkraft beholde mer av overskuddet hvis de satser på innenlands bioenergi, men altså ikke hvis selskapet ønsker å ekspandere i utlandet.

    Slik kan det gå hvis den statlige eieren fortsetter å behandlet Statkraft med harelabb og slaktekniv. I rettferdighetens navn skal det sies at regjeringen Stoltenberg fører videre den samme dårlige utbyttepolitikken som de borgerlige forgjengerne.

    Neste år skal staten tappe ut 5,9 milliarder kroner.

    Statkraft-ledelsen ville temmelig sikkert vært overlykkelige over å bytte ut de rødgrønne med John Fredriksen eller Kjell Inge Røkke som eiere.


    Kakekasting verre enn drap

    11.10.2006 @ 14:24
    Den dum kakekaster risikerer 15 år i fengsel for å ha kastet en kake på finansminister Kristin Halvorsen. Nå er det på tide å avslutte denne farsen før det blir en prinsippsak med et stort menneskelig offer.

    47380-149

    Den 24-årige BI-studenten Johan Waagaard gjorde en stor dumhet da han kastet kake på Halvorsen. Det er det ingen tvil om, og Waagaard må finne seg i en straff som svir.

    Men derfra til en tiltale med en strafferamme på 15 år fengsel er en grov overreaksjon. I dag skulle Waagaard møtt i Oslo tingrett, men saken er utsatt fordi han har skiftet forsvarer.

    - Jeg angrer på at jeg kastet kaken. Jeg skrev til og med et brev til Halvorsen og beklaget dette, sier 24-åringen til Nettavisen.

    Han hevder selv å ha blitt forespeilet en tiltale for legemsfornærmelse og plagsdom opptreden, og sier han ble sjokkert over tiltalen fra Riksadvokaten, hvor han er tiltalt «for ved vold, trusler eller andre ulovliger midler å ha søkt i hindre et medlem av Statsrådet i sin virksomhet».

    - Jeg føler jeg er blitt gjort til syndebukk og en slags prøvekanin. Jeg har blitt offer i saken, sier Waagaard.

    Saken kommer neppe opp før jul. I mellomtiden er alt på vent for 24-åringen som var godt i gang med sin utdannelse. En normal straff på toppen må være rimelig for en mann som ikke har gjort noe farligere enn å kaste en bløtkake.

    Det er all grunn til å håpe at dommerne som tilslutt behandler saken bruker skjønn og fornuft. Å kaste bløtkake på en statsråd er verken morsomt eller aktverdig, og 24-åringen som gjorde dte fortjener en straff som svir.

    Men derfra til å bli dømt «for ved vold, trusler eller andre ulovliger midler å ha søkt i hindre et medlem av Statsrådet i sin virksomhet» er et langt stykke. Eller er kakekasting verre enn drap?


    Tyner de fattigste

    09.10.2006 @ 13:14
    Den rødgrønne regjeringen bruker milliarder av kroner på gode formål, men behandler de aller svakeste dårlig. En heving av sosialhjelpsatsene med 73 kroner per uke er en hån.

    47380-136


    En god test på velferdsstatens sikkerhetsnett, er tilværelsen for de fattigste. Som kjent gikk de rødgrønne til valg på å avskaffe fattigdommen. I Soria Moria-erklæringen ble dette endret til "å avskaffe fattigdom".

    Nå skal den altså ikke helt bort, men den skal bli mindre.

    I så måte er statsbudsjettet svært gjerrig overfor gruppen av sosialhjelpmottakere.

    Vi snakker om i underkant av 130.000 mennesker. I fjor fikk de ikke mer enn 4,8 milliarder kroner, så det er et lite økonomisk løft for samfunnet i forhold til eksempelvis uføretrygd eller sykelønn.

    Fra 2004 til 2005 sank faktisk utbetalingene til denne gruppen med fire prosent, og stadig færre mottar sosialhjelp.

    47380-148

    Sosialhjelpen betales av kommunene, men statens bidrag er å si hvor mye som bør være veiledende satser for sosialhjelp. Bondevik-regjeringen mente at 4.270 kroner var riktig for 2006 og ble slaktet for sitt arbeid for de fattige.

    I den sammenheng kan det være interessant å se at de rødgrønne partiene nå foreslår å heve satsen til ynkelige 4.600 kroner. Det er riktignok fem prosent mer enn antatt prisstigning, men det monner lite. I praksis er det et par brød og noen bokser leverpostei i uken.

    Problemet for sosialhjelp-mottakerne er de har sakket akterut i ti-femten år. Fra år til år blir satsene økt i takt med prisstigningen, men lønningene for folk som er i arbeid stiger mye raskere.

    Ifølge Statsbudsjettet koster økningen 200 millioner kroner

    Dette er ikke mer enn pengegaven til LO-leder Gerd Liv Valla og hennes medlemmer gjennom økt skattefradrag for folk som er medlem i en fagforening.

    LO- og andre fagforenings-medlemmer får 100 millioner kroner i skattelette i år fordi fradraget til kontingenten øker. Dette kommer på toppen av en like stor gave på tampen av fjoråret.

    FattigNorge fortviler:  - Det blir ikke mye pølser til middag for dette, for å si det slik, sier Georg Rønning i interesseorganisasjonen til Aftenposten.

    I Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssens tiltaksplan mot fattigdom er økningen av sosialhjelpsatsene 200 av drøyt 700 millioner kroner i 2007.

    Kan man ikke likegodt si at målet ikke lenger er å avskaffe fattigdommen her i landet?

    Budsjettets store vinner

    06.10.2006 @ 11:01

    LO-leder Gerd-Liv Valla og andre fagorganiserte får 100 millioner kroner i skattelette. Pengestøtten til de rødgrønne gir god avkastning.

    47380-133


    SVs første finansminister har levert fra seg et statsbudsjett som ikke kan skremme noen. Hovedinntrykket er at de siste årenes fest går over til et nachspiel med god servering.

    Parhestene Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg har lagt frem et budsjett som det er liten grunn til å rase over. Men slik vil det ikke se ut: I dagene som kommer vil media være fulle av ulike særinteresser som vil klage på alt fra barnehager, til veier, kommuner og sykehus.

    For folk flest varsler statsbudsjettet likevel fortsatt gode tider.

    Den magiske tryllestaven som får Norge til å skinne er oljeinntektene. Regjeringen tror på en oljepris på 390 kroner per fat neste år (det er høyt!). Hvis de treffer på anslaget, vil oljepengene bidra med 70 milliarder kroner i neste års statsbudsjett. Dermed river man offisielt bare hårfint i forhold til handlingsregelen.

    Bommer man på oljeprisen, rakner det fornuftige budsjettet. Blir den for eksempel bare 10 kroner lavere, går staten glipp av 6,7 milliarder kroner i kontantstrøm fra oljen. Det gir indirekte også mindre spillerom for å helle oljepenger på budsjettbalansen.

    Men Finansdepartementets fagfolk varsler nok et godt år for Ola Nordmann:

    Neste år tror regjeringen på 4,5 prosents lønnsvekst, mens prisstigningen vil holde seg på drøyt 1,5 prosent. Rentene vil riktignok fortsette oppover i små, men regelmessige skritt. Likevel blir det mer penger på bok for de aller fleste av oss.

    Den varslede skatteskjerpelsen for aksjonærer (som jeg også trodde på - les her) ble det ikke noe av.

    Og selv høyinntektsgruppene kan puste beroliget ut. Riktignok får 63.000 flere toppskatt, men selv for høye inntekter er det bare snakk om noen tusenlapper mer i inntektsskatt totalt sett.

    Matmomsen heves fra 13 til 14 prosent, som ventet.

    Den største vinneren er likevel LO og LO-leder Gerd-Liv Valla. De fagforeningsorganiserte kan igjen smile tilfreds over all pengestøtte til de rødgrønne. Også i år heves fradraget for fagforeningsavgift med 450 kroner.

    Det er en skattepakke på 100 millioner kroner til LOs medlemmer og andre fagorganiserte.


    Skattejegerne som bommer

    05.10.2006 @ 09:08

    I dag kan norske aksjeeiere ta ut milliarder av kroner skattefritt. I morgen må de betale 28 prosent skatt. Ikke rart at det er fullstendig kaos hos mange norske skatteadvokater i dag.

    47380-147

    Finansminister Kristin Halvorsen varsler i god tid hvor hun vil skyte, og da blir det bom! (Foto: Scanpix)


    Å skattlegge formue og aksjegevinster er som å skyte på et mål som beveger seg. Derfor er det så ubegripelig at finanspolitikerne gang på gang forteller i god tid hvor de har tenkt å skyte.

    Forrige gang varslet man i god tid om innføring av skatt på utbytte. Dette førte selvsagt til en bonanza i utbyttebetalinger før skatteskjerpelsen.

    I morgen kommer statsbudsjettet og denne gang ryktes det to vesentlige skatteendringer:

    * Det blir skatt på tilbakebetaling av aksjekapital til eierne.
    * Aksjesalgsgevinster blir ikke lenger skattefrie for aksjeselskaper.

    Den første regelendringen er svært enkel å tilpasse seg. Innen i dag må selskapene sette ned aksjekapitalen og betale pengene til aksjonærene. Deretter kan man enkelt snu seg rundt og låne pengene tilbake til selskapet.

    Operasjonen koster noen advokattimer, men har liten annen effekt enn at eierne har sikret seg skattefri tilgang til pengene til evig tid. Det er godt betalt for å sende en melding til Brønnøysund.

    (Slik blir skatteendringene i Statsbudsjettet - les reportasje her)

    Ifølge Dagbladet har 491 norske selskaper tømt kassa for 11,2 milliarder kroner de siste tre månedene, og de siste ukene har det vært ti ganger flere nedsettelser enn for bare en måned siden.

    Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad tror det er så mye hold i ryktene at han har varslet om dem til sine kontakter. Selv mener han at minst 100 skatteeksperter har visst om regelendringene.

    Fasiten får vi i Statsbudsjettet i morgen. Stemmer ryktene har norske finanspolitikere og Finansdepartementet igjen vist at de er udugelige når det gjelder skatt på aksjegevinster og utbytte.

    SISTE: Ryktene som fikk næring av skatteekspert Ole Gjems-Onstad viste seg å være ubegrunnede. Finansdepartementet rørte ikke disse reglene.


    Internett og gapestokk

    28.09.2006 @ 08:42
    Ingen store norske medier har navngitt TV 2-reporteren som, ifølge politiet, angivelig har hatt et forhold til en terrorsiktet. Men på nettet har navnet sirkulert i dagevis uten noen redaktørkontroll.

    47380-146

    Nettavisen skrev som første organ om det angivelige kjæresteforholdet (les saken her).


    Da Nettavisen omtalte det angivelige forholdet, var vår vurdering at det hadde offentlig interesse.

    Bakgrunnen for vår vurdering er at et slikt forhold kunne reise innvendinger mot TV 2s habilitet til å dekke terrorsaken.

    Nettavisen har en egen redaksjon og treffer egne redaksjonelle valg i slike situasjoner, selv om de angår TV 2 (som er vår eier). Det er ikke noe nytt: Schibsteds aviser har til tider skrevet kritisk mot sin hovedeier, og Dagbladet har filleriset både Orkla og Jens P. Heyerdahl.

    Det er slike konflikter vi redaktører får betalt for å gå inn i.

    I en nettredaksjon som vår er beslutningen om å navngi eller ikke en daglig forteelse, og vi må ofte bestemme oss på kort tid. Som regel er det tunge argumenter mot å navngi - ikke minst hensynet til den omtalte og vedkommendes barn og øvrige familie.

    Derfor lander vi også svært ofte på beslutningen om ikke å offentliggjøre navn.

    Norsk Presseforbund har laget en veileder for slike vurderinger. Den heter Vær varsom-plakaten, og sier blant annet følgende:

    "Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov."

    Jeg mener at det ikke er tungveiende grunner til å offentliggjøre navnet på TV 2- reporteren.

    Hun er verken siktet eller mistenkt for noe straffbart. Dessuten er det angivelige kjæresteforholdet kun en påstand fra politiet på et svært tidlig tidspunkt i etterforskningen. Nettavisen har forøvrig, også her på linje med de fleste andre redaksjoner, latt være å offentliggjøre navnet på tre av de fire mistenkte i selve terror-saken.

    Hvorfor offentliggjorde vi så kjærestepåstanden i det hele?

    Årsaken er som nevnt at påstanden på politiet var egnet til å sette søkelys på TV 2s arbeidsmetoder og integritet.

    I den samme Vær varsom-plakaten heter det et annet sted:

    "Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag, verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet."

    Påstanden fra politiet går direkte inn på dette punktet, og det søkelyset må TV 2 tåle.

    Når det gjelder offentliggjøring av TV 2-reporterens navn, er alle store norske medier på linje - og de får støtte fra Norsk Presseforbund.

    Likevel har altså navn på mange TV 2-reportere figurert på flere ulike nettsteder. Og dette er nok en virkelighet vi må leve med. Vær varsom-plakaten er en frivillig etikkveileder man kan velge å følge eller la være. På nettet er det en rekke aktører som ikke tar slike hensyn.

    Det er også klare grenser for redaktøransvaret når det gjelder forhåndssensur av chat og nett-debatter: Ingen kan pålegges å forhåndssensurere alt som legges ut, men vi er pålagt å fjerne ulovlige ting så snart vi blir gjort oppmerksom på at de finnes.

    Derfor lukes de fleste debattforum hyppig for injurierende og rasistiske ytringer, men det blir som å holde en plen fri for ugress: Det kommer alltid noe mer.

    Når vi likevel har slike forum, så er det fordi vi mener at hensynet til yttringsfriheten kommer først. Og at en fri debatt er grunnlag for ethvert sivilisert samfunn. Selv smakløse yttringer kan være en ventil som hindrer trykk-kokeren i å eksplodere. 


    Hvorfor selge SAS?

    27.09.2006 @ 08:50

    Skal Norge selge SAS-aksjene for to milliarder kroner, eller snarere benytte sjansen til å kjøpe seg opp i selskapet?

    47380-145

    En underlig debatt har oppstått fordi svenskene vil selge unna sine 21 prosent av det dominerende, skandinaviske flyselskapet.

    Debatten er historisk og ideologisk: Enkelte rødgrønne politikere mener tiden nå er moden for å kjøpe ut svenskene og danskene. For fem milliarder kroner kan Norge ende opp med 49,9 prosent av aksjene, og dermed ta over styringen over flyselskapet.

    Tanken virker forlokkende på dem som husker de siste tiårenes tautrekking mellom Norge, Sverige og Danmark om makten i selskapet.

    Motkreftene tar det liberalistiske utgangspunktet: Norge bør benytte sjansen til å selge unna SAS-aksjene, ta imot to milliarder kroner, og la profesjonelle eiere overta. På sikt vil det være bedre for både selskapet og passasjerene, mener de.

    Trenden i Europa er at de nasjonale flyselskapene blir privatisert. Med det vedvarende presset fra lavprisselskapene er det også et argument at SAS vil kunne gjøre mer hardhendte nedbemanninger uten statlig eiere.

    For meg blir denne debatten mest ideologisk. I praksis har det omtrent ingen betydning om Norge blir sittende igjen med 14,3 prosent av aksjene eller ikke. Erfaringene fra selskaper som Norsk Hydro og Telenor tyder også på at det spiller liten rolle om staten er på eiersiden i det hele.

    Ikke trenger staten kontantene (vi har milliardbeløp plassert i aksjer fra før) - og ikke er det sikkert at vi får mest for aksjene om vi selger dem samtidig med svenskene og danskene.

    På den annen side er det knapt noen stor grunn til å kjøpe flere SAS-aksjer når staten ikke har ambisjoner om å ta over spakene i selskapet.

    En ny, dominerende eier vil temmelig sikkert ønske seg den avgjørende posten for å komme over 90 prosent.

    Og da lander jeg på et standpunkt om å la ideologi være ideologi, og sitte på aksjene inntil videre.


    Fornem nød

    26.09.2006 @ 10:34

    Oljeprisen har falt kraftig og dratt med seg en rekke oljeaksjer. Men fortsatt er en oljepris på over 60 dollar fatet langt bedre enn alle trodde ved starten av 2006.

    47380-142

    Oljeprisens svingninger slår hardt inn på Oslo børs. (Foto: ScanPix / Nettavisen)


    Mange norske aksjeinvestorer har tjent gode penger på olje- og riggaksjer. Oljeprisoppgangen fikk enkelte til å spå varige oljepriser på 100 dollar fatet.

    "Alle" var enige om at det man tidligere trodde var utømmelige kilder i Saudi-Arabia i virkeligheten var en moden oljenasjon hvor oljereservene stort sett er kartlagt.

    Så sent som 9. august var oljeprisen nær 80 dollar fatet. I dag beveger den seg rundt 60 dollar.

    (Du kan følge oljeprisen, valuta og aksjekurser her).

    I mellomtiden har norske oljeaksjer falt med 110 milliarder kroner, ifølge NA24.

    De fantastiske svingningene viser hvor vanskelig den rødgrønne regjeringen må ha for å spå det viktigste nøkkeltallet i norsk økonomi. De illustrerer også hvor underlig debatten om 2,5 milliarder sparte kroner i sykelønnsordningen er.

    For hver krone oljeprisen varierer som årsgjennomsnitt, øker eller faller norske eksportinntekter med en milliard kroner.

    47380-144


    Nasjonalbudsjettet har hvert år en informativ tabell som viser hvor viktig oljeprisen er for norsk økonomi.


    For 2006 regnet man med 350 kroner fatet i gjennomsnitt, men det var - heldigvis - skivebom. Til nå har oljeprisen i snitt vært 429 kroner per fat, ifølge det siste konjunkturbildet fra Finansdepartementet.


    I praksis betyr det at Norge ligger an til å eksportere 80 milliarder mer enn politikerne la til grunn i fjor høst, og staten kommer til å få en kontantstrøm fra oljen som blir 55 milliarder mer enn forventet.

    Jeg misunner ikke byråkratene som akkurat nå skal se i glasskulen for å legge rammene for 2007.

    Og selv med en oljepris per fat på 60 dollar - eller rundt 390 kroner - skal sosialøkonom Jens Stoltenberg få streve fælt for å forklare Frp og andre hvorfor vi ikke kan bruke enda mer penger her i landet.

    Selv et fall på 20 dollar fatet på en drøy måned er nemlig fornem nød.


    Mer konkurranse i bank

    25.09.2006 @ 08:35

    Når DnB Nor har et overskudd på 7,4 milliarder kroner første halvår, kan man stille spørsmål ved konkurransen. Det er på høy tid at Konkurransetilsynet interesserer seg for banksektoren.

    47380-141

    DnB Nors toppsjef, Svein Aaser, leverer fra seg en pengemaskin. Nå trenger bankene mer konkurranse. Foto: Lise Åserud, Scanpix.

    Bank er en næring med tilsynelatende konkurranse, men hvor kundeadferden tyder på at konkurransen likevel ikke virker: I den ene bank-undersøkelsen etter den andre taper storbankene - likevel strømmer bankkundene til de dyreste og dårligste bankene.

    Et eksempel er DnB Nor. Banken ligger vanligvis dårlig an på prissammenlikninger, men har likevel over en million privatkunder på sine programmer. Og første halvår økte de overskuddet med 26 prosent fra i fjor og rundet sju milliarder kroner.

    Jeg har ingenting i mot at DnB Nor er dyktige til å skaffe seg kunder og tjene bra. Men jeg er helt enig med Konkurransetilsynet i at det å bli mye lettere å skifte bank. Erfaringen fra telesektoren tyder på at noen små grep kan gi stor virkning:

    - Det bør være gratis å avslutte en bankkonto
    - Du bør kunne ta med deg bankkontonummeret til en ny bank
    - En offentlige portal med prissammenligninger kan være nyttig

    Finansminister Kristin Halvorsen har sagt ja til å opprette Finansportalen.no, og får støtte fra konkurransemyndighetene:

    - I dag er det vanskelig å sammenligne prisene på finansielle tjenester her til lands, så dette er veldig hyggelige signaler, sier avdelingsdirektør Jostein Skår i Konkurransetilsynet.

    Storebrands toppsjef Idar Kreutzer foreslo allerede i sommer i sin blogg på NA24 at bankkunden skal kunne ta med seg kontonummeret (som en telekunde kan gjøre med sitt mobiltelefonnummer).

    - Bankmarkedet er preget av sterk konkurranse, men liten grad av flytting. Myndighetene bør bidra til at det blir lettere å bytte bank, skrev Kreutzer.


    Nettbank skal selv ha bank

    21.09.2006 @ 09:09

    Bankene fraskriver seg alt ansvar for at nettkunder kan tape 500.000 kroner på en tastefeil. Da er det bra at finansministeren og forbrukermyndighetene griper inn.

    47380-140

    I Sparebanken Nord-Norges nettbankløsning er det fullt mulig å taste feil kontonummer uten at du får beskjed. Og blir pengene overført, er det nesten intet du kan gjøre for å få dem igjen.

    Bankene forsvarer seg med at de ikke kan ta ansvar for at kundene sender pengene feil, men det mener jeg er for lettvint. Selvsagt bør kundene være bevisste i gjerningsøyeblikket, men det er for gjort for den beste å gjøre en feil. Og da må bankene pålegges å lage systemer som fanger opp de fleste feilene.

    Finansminister Kristin Halvorsen foreslår tre tiltak:

  • Innføring av tak på hvor store beløp som kan overføres via nettbank
  • Pålegg til bankene om å innføre automatiske rutinekontroller som kan fange opp feil
  • Begrense hvor store tap en kunde selv skal bære ved feil inntasting

  • (Kilde: Forbrukerrådet)

    Et fjerde, mer radikalt, forslag er også nevnt: At navnet på mottaker automatisk kommer opp når man har skrevet inn et kontonummer.

    Finansavtaleloven pålegger bankene ansvar for feil hvis ”betalings- eller kontokortsystemet ikke oppfyller forsvarlige standarder for identifikasjons-, kontroll- og varslingsrutiner”.

    Jeg er enig med Forbrukerrådet i at dagens nettbankløsning for Sparebanken Nord-Norge feilet på dette punktet:

    - Forbrukerrådet foreslo allerede i 2004 til Kredittilsynet at det burde innføres en maksimum tapsgrense ved bruk av nettbank, uten å nå frem. Det ble den gang blant annet pekt på at dette ikke ville være noe problem i praksis. Dette er nå utrykkelig tilbakevist, sier seniorrådgiver Anne Sofie Faye-Lund i Forbrukerrådet.


    Ikke happy med utviklingen

    20.09.2006 @ 08:21
    Kverneland har 96 prosent norske aksjonærer, men insisterer på å informere på engelsk. En av de få som ikke skjønner at det er dustete, er tidligere NHO-president Jens Ulltveit-Moe.

    47380-139

    Et særtrekk ved Oslo børs er fraværet av private, norske investorer.

    Det er et stort problem av flere grunner: For det første fordi børsselskapet går glipp av risikovillig kapital. Dernest fordi lokal forankring er viktig. Og til slutt fordi mange private aksjonærer samtidig betyr at mange nordmenn får en forståelse for børsens og børsselskapenes betydning.

    Når børsen domineres av staten, store institusjoner og utenlandske fond, så risikerer man at storselskapene blir styrt av topplederne - ikke av eierne.

    Et av de enkle grepene for å motvirke dette er at selskapene blir flinkere til å informere - og at man klarer å gjøre budskapet forståelig for målgruppen.

    De aller fleste skjønner umiddelbart at det skjer lettest på mottakerens morsmål.

    Siden det samtidig er slik at de fleste børsnoterte selskapene både har norske og utenlandske investorer, er den åpenbare løsningen å informere på både norsk og engelsk. Dette har da også vært typisk.

    Det nye nå er at halvparten av de 26 største selskapene på Oslo børs mener at det bør holde å sende ut børsmeldingene på engelsk.

    Et av de verste eksemplene er Kverneland, der Ulltveit-Moe er styreformann. I plogfabrikanten er 96 prosent av eierne norske. Likevel velger altså Ulltveit-Moe & co. å informere kun på engelsk.

    Småaksjonærene som ikke forstår engelsk kan ha det så godt, mener Ulltveit-Moe, ifølge Dagens Næringsliv.

    Når avisen minner styreformannen på at så godt som alle som meldingen er myntet på er norske, lirer han av seg: - Nåja, men det vil neppe fortsette å være slik i all fremtid.

    Børsen liker ikke tendensen, men har foreløpig ikke mannet seg opp til å stramme opp reglementet i andre tilfeller enn i de aller viktigste meldingene.

    Mange selskaper klarer utmerket å være tospråklige: Orkla, Hydro og Statoil informerer greit på både norske og engelsk.

    Småaksjonærene er ikke fornøyd, og  John Peter Tollefsen i AksjeNorge sier at han ikke er "happy med utviklingen".

    Slik kan det også sies.

    Utrygge nettbanker

    19.09.2006 @ 14:57
    En liten tastefeil, og du risikerer å tape en halv million kroner. Slik er rettstilstanden i dagens minibank-Norge. Her må bankene rydde opp!

    47380-138

    Dagens Næringsliv fortalte lørdag om en uheldig bankkunde som overførte 500.000 kroner til en feil konto. Hun skulle føre over pengene til sin datter, men skrev et siffer for mye i mottaker-ruten. Banken ga henne ingen feilmelding, men fjernet ett av sifrene - og dermed ble pengene overført til en fremmed person.

    Den uheldige bankkunden oppdaget ikke feilen før etter en måned. Og som ikke det var nok: Pengene var overført til en notorisk gambler, som hadde sølt bort det aller meste av pengene.

    Hverken Sparebanken Nord-Norge (hvor den uheldige var kunde) eller DnB Nor (som hadde gamblerens konto) tar på seg noe ansvar for tapet.

    Den konkrete saken får  nå sitt etterspill, men det generelle er interessant: Slik bankene forstår loven er i praksis all risiko veltet over på kunden selv.

    Hvis banken selv gjør en feil, kan de tilbakeføre pengene i løpet av tre dager. Gjør derimot du en feil og oppdager den umiddelbart, så kan ikke banken hjelpe deg å få tilbake pengene dersom mottakeren nekter.

    Å bruke nettbank er altså som å danse på line høyt over bakken uten sikkerhetsnett!

    Finansnæringens Hovedorganisasjon synes dette er helt rimelig og forsvarer seg med at bankene nå i det minste kan utlevere navnet på mottakeren hvis du taster feil. For tre-fire år siden var ikke det en gang lov.

    Forbrukerminister Karita Bekkemellem sier til Dagens Næringsliv at hun "vil vurdere å gi kundene bedre rettigheter hvis det gjøres feil under besøk i nettbanken".

    Det er ingen grunn til å nøle. Hvis bankene først kvitter seg med arbeidet, og deretter med ansvaret og risikoen, så er det en meget dårlig deal for kundene.

    Utro velgere vil ha mer og mer

    18.09.2006 @ 08:43
    I Norge tapte høyresiden selv om alt gikk på skinner, i Sverige opplever venstresiden det samme. Er den reelle tendensen at utro velgere aldri blir fornøyde?

    47380-137

    Eks-statsminister Kjell Magne Bondevik måtte levere fra seg et Norge som hadde historisk lav ledighet, lave renter - og hvor folk flest hadde opplevd en vanvittig velstandsvekst.

    I Sverige opplever Göran Persson det samme.

    Personlig håndterer de maktskiftet relativt likt, og man mer enn aner at begge politikerne hadde gjort sitt og at de kanskje var lettet over å slippe en ny runde. En viss styringsslitasje må man også regne med (bare spør Jens Stoltenberg).

    I Norge må det være rett å si at regjeringsskiftet ikke har ført til de helt store endringer av den praktiske politikken. Når hverdagen kommer etter valget, kaster man valgløfter om skatteskjerpelser og vern av industriarbeidsplasser på båten.

    I Sverige ventes nå "mindre støtte, mer jobb". Nordea og Expressen tror at vinnerne blir folk som er i jobb, mens taperne er folk som er syke eller arbeidsledige.

    De nye moderatarna har også lovet lavere skatter, men i følge Aftonbladets opplisting av antatte forandringer blir det ingen revolusjon (les listen her).

    Sveriges nye statsminister heter Fredrik Reinfeldt.

    Men som det heter i flere kommentarer: Sosialdemokratene tapte ikke valget, det gjorde Göran Persson. Men Fredrik Reinfeldt vant ikke valget, det gjorde alliansen.

    Kommentatorene legger vekt på at Persson fremstod som mett, defensiv og arrogant. Dermed var Sosialdemokratene i forsvarsposisjon i hele valgkampen.

    Og til slutt klarte de kunststykket å tape valget på sin tradisjonelle paradegren, nemlig spørsmålet om full sysselsetting.

    Fellestrekket mellom det norske og svenske valget er dermed at mye vil ha mer, og at man velger ut fra en krav til fremtiden - ikke i takknemlighet over fortiden.

    Europas beste sykelønn

    15.09.2006 @ 16:27

    Få land har mer sykefravær enn Norge. Samtidig har vi Europas gunstigste sykelønn. Hvorfor er det få som ser sammenhengen?

    47380-136

    Bjarne Haakon Hanssen er neppe overivrig i å ta fatt på sykelønnsordningen igjen...


    Stoltenberg-regjeringens klønete forsøk på å forandre sykelønnsordningen fikk mange medier til å undersøke hva folk flest mener om sykelønnsordningen.

    Ikke uvventet var et stort flertall sterkt imot å forandre ordningen.

    Og det er ikke så rart; hvem vil ikke ha en gunstig ordning som betales i et spleiselag mellom staten og arbeidsgiveren?

    Problemet er bare at gratis lunsjer ikke finnes. Det er noen som tar regningen, og 26 milliarder kroner blir indirekte betalt av skattebetalerne.

    Økonomiprofessor Alf Erling Risa ved Universitetet i Bergen har kartlagt sykelønnen i alle landene i Europa.

    Sammenhengen er entydig: Jo mer lønn når du er syk, desto høyere sykefravær. De fleste landene med lavt sykefravær - som Italia, Irland og Hellas - har alle kraftige reduksjoner i hva man får utbetalt som syk.

    - Såvidt jeg vet, er det bare Luxembourg som har tilsvarende 100 prosent lønnsdekning ved sykedom som Norge, sier Risa til Dagens Næringsliv.

    - En trenger ikke være spesialist på incentivteori for å se problemene, sier Risa.

    Økonomiprofessoren mener at man må kutte i sykelønnen og samtidig sende mer av regningen til arbeidsgiverne for å få ned sykefraværet.

    - For eksempel en løsning med Sandman-utvalgets fem år gamle forslag. 80 prosents lønn ved sykdom og arbeidsgiveransvar for 10-20 prosent av sykelønn i en lengre periode, sier Risa.

    Vi får leve i håpet. Helt nødvendig innstramming i sykelønnsordningen er vel neppe det første Stoltenberg-regjeringen vil kaste seg over nå. Brent barn skyr ilden. Spesielt når barnet har brent seg selv.


    Skatteparadiset

    14.09.2006 @ 09:55

    Mens Norge flår de høytlønte, er det et skatteparadis for eiere. De to siste årene har privatpersoner fått ut 163 milliarder kroner i utbytte som er skattefritt for mottakerne.

    47380-135


    Finansminister Kristin Halvorsen tar fra de rike og gir til de høytlønte. (Foto: Ole Berthelsen)

    Den norske skattedebatten handler ofte om hvor mye de høyttlønte får i skatteletter. Det folk glemmer er hvor gunstig det er å få ut pengene som utbytte eller renteinntekter.

    Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at fjoråret var et gullår for aksjeeiere. At kursene har steget, er velkjent. Men nå viser det seg at utbyttene steg fra 165 til 243 milliarder kroner (opp rundt 50 prosent på ett år!).

    Av de drøyt 400 milliarder kronene som er delt ut de siste to årene,  har rundt 40 prosent gått til norske privatpersoner og husholdninger.

    Nå er ikke utbyttestrømmen noen stor overraskelse. Inntil i fjor var utbytte skattefritt for mottakerne (selskapet betalte 28 prosent). Fra og med i år blir skatten økt til 48 prosent. Alle som kan regne og tenke fremover tappet selskapene maksimalt for å utnytte de siste dagene i skatteparadiset.

    Men selv om det er en storstilt skatteplanlegging, vil det komme store utbytter i årene som kommer også.

    Skatteøkningen for aksjeeierne kan fort bli på flere titalls milliarder kroner.

    Jeg mener at finansminister Kristin Halvorsen gjør helt rett i å gjøre det like lønnsomt å motta lønn som å motta renter og utbytter. Skattesatsene må bli like. Og når noe går opp (utbytter), kan noe annet gå ned (marginalskatt på høye inntekter).

    De foreløpige signalene fra statsbudsjettet tyder på at den rødgrønne regjeringen har skjønt dette, og at de har mot til å gjennomføre planen til tross for hylekoret fra dem som ikke ser sammenhengen.


    Splitter pine gale

    12.09.2006 @ 08:30
    Norge har fått en ny statsminister. Hun heter Gerd-Liv Valla. Problemet er bare at ingen har stemt på henne.

    47380-134

    Det er en fullkommen gåte hva statsminister Jens Stoltenberg og arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen har tenkt. - Dere er splitter pine gale, var LO-leder Gerd-Liv Vallas første reaksjon på forslaget om å endre sykelønnsordningen.

    Jeg nekter å tro at Stoltenberg og Hanssen ikke skjønte at sykelønn og sykefravær er et vepsebol. Altså gikk de med vilje inn i en maktkamp mot sin viktigste partner.

    Fasiten viser at det ikke var modig, men overmodig.

    Etter å ha lidd fullstendig nederlag, gjør Stoltenberg den endelig ansvarsfraskrivelse: Nå er det opp til partene i arbeidslivet å sørge for 2,5 milliarder kroner i innsparing - og skape balanse i statsbudsjettet.

    Gerd-Liv Valla har altså ikke bare vetorett på forslag hun ikke liker, hun får til overmål i oppdrag å gjøre en av regjeringens viktigste jobber.

    Valle kunne til og med koste på seg et lite spark: - Det er ikke vårt ansvar å saldere statsbudsjettet. Det må regjeringen gjøre selv, sa hun ifølge VG.

    Er det rart hun smilte fra øre til øre, mens Stoltenberg & Hanssen så ut som de hadde spist en sitron? De måtte endog be om unnskyldning for sin klønete håndtering.

    Det er ille at Stoltenberg nå har gjort sykelønn og sykefravær til en verkebyll som aldri kan røres igjen.

    Ille fordi den utrolig gunstige ordningen koster den norske staten 26 milliarder kroner per år, og regningen øker med to milliarder kroner i året.

    Ille fordi en folkevalgt statsminister med en flertallsregjering klarer å gi fra seg makten til LO.

    Den eneste beholdningen etter den feilslåtte offensiven er at et utvalg skal se på ordningen. Riset bak speilet er at regningen havner hos arbeidsgiverne hvis ikke partene foreslår noe bedre.

    Jeg har full forståelse for at  NHO var i sterk tvil om de i hele tatt ville være med i utvalget. Ensidig å sende regningen til arbeidsgiverne er det ingen som tror på. Skal man få ned sykefraværet, må det koste også arbeidstakerne noe.

    Da snakker vi om karensdager eller en prosentreduksjon av den totale utbetalingen man oppnår ved å gå sykemeldt. Det må rett og slett lønne seg å gå på jobb.

    Men det forslaget kommer neppe så lenge LO-leder Gerd-Liv Valla er landets reelle statsminister.

    Mot eller overmot?

    08.09.2006 @ 09:42
    Statsminister Jens Stoltenberg har tatt et nødvendig og modig oppgjør med LO og NHO om sykelønn. Maktkampen som nå utkjempes avgjør hvem som i realiteten styrer landet.

    47380-133

    LO-leder Gerd-Liv Valla forsøkte smart nok å isolere sykelønnskrangelen til et oppgjør med arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen.

    Om nødvendig må Hanssen gå, sa Valla, men hun fikk kontant svar fra statsminister Jens Stoltenberg som står helt og fullt inne for oppsigelsen av IA-avtalen.

    Dermed er striden ute i åpent lende: Lider Stoltenberg-regjeringen nederlag på denne saken i Stortinget vil den være så ekstremt svekket at det er vanskelig å se hvordan Stoltenberg kan ha autoritet til å fortsette.

    De åtte arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene fremstiller forslaget om å forandre sykelønnsordningen som et ensidig avtalebrudd fra regjeringens side.

    Det har de rett i, men de unnlater å fortelle at IA-avtalen også har et punkt om at avtalen kan sies opp hvis det er åpenbart at man ikke vil nå målet om 20 prosents reduksjon i sykefraværet.

    Jeg er enig med Stoltenberg og Hanssen i at regjeringen må kunne si opp avtalen når intensjonene bak den er brutt. Men det er vanskelig å være uenig med LO-lederen i at håndtverket og informasjonen forut for oppsigelsen har vært klønete.

    Men det fjerner ikke hovedspørsmålet, og det er om det er den rødgrønne flertallsregjeringen som skal styre landet eller noen organisasjoner som langtfra organiserer alle arbeidsgivere og arbeidstakere.

    Statsminister Jens Stoltenberg har vist LO-leder Gerd-Liv Valla hvor skapet skal stå. Det er modig. De nærmeste ukene vil vise om det er overmodig.

    Noe er råttent i Oslo kommune

    07.09.2006 @ 08:57

    På få måneder er to store svindelsaker avslørt i Oslo kommune. Utro tjenere har stukket unna nær 100 millioner kroner som skulle gått til oppussing og bygging av nye skoler. Hvordan er det mulig?

    47380-132

    Styret i Undervisningsbygg fra starten i 2002. (Foto: Oslo kommune).


    Gårsdagens nyhet om at administrerende direktør Erik Krogseth i Undervisningsbygg KF trekker seg, er helt naturlig.

    Når det er mulig for en eiendomssjef å stikke unna 80-90 millioner kroner på to år, har det åpenbart vært totalsvikt i den interne kontrollen. Og det er til syvende og sist sjefens ansvar.

    Saken kommer under et halvt år etter at en prosjektleder i samme foretak ble avslørt for å ha gitt en håndverkerkamerat oppdrag for 80 millioner kroner. Den gang ble det satt i gang full gransking.

    Hvor mye penger som er stjålet fra skolebarna, er ennå uvisst. Men det kan fort være snakk om over 100 millioner kroner. Ofrene er de 70.000 skolebarna og 8.000 lærerne i Oslo-skolene.
     
    Hvordan er det mulig?

    I Undervisningsbygg er det ingen mangel på høy moral på papiret. Styret vedtok i fjor høst en 10 siders etikkhåndbok hvor det blant  annet heter at de ansatte skal "være ryddige og objektive i alle våre relasjoner".

    Dessverre er ikke papiretikken fulgt opp av effektive kontrollrutiner. Det er fantastisk at en kommunalt ansatt med en halv million i årslønn kan kjøpe seg villa i Holmenkollen og gjøre en rekke andre store investeringer.

    Leilighet gjør tyv, heter det. Og Jan Borgen i Transparency International sier rett ut at vi er for blåøyde etter den nye svindelavsløringen i Oslo.

    Undervisningsbygg KF ble etablert i januar 2002 og gitt oppgaven å utvikle, drive og forvalte alle skolebyggene i Oslo. De 80 medarbeiderne håndterer omlag 1,2 millioner kvadratmeter på 175 skoler og har et årlig milliardbudsjett.

    Felles for mange kommunale misligholdssaker er at de ansvarlige har lav lønn sammenliknet med tilsvarende stillinger i privat næringsliv, samtidig som de styrer innkjøp for enorme beløp. Dette skaper lett store fristelser til å stikke unna penger eller styre oppdrag til venner og kjente.

    Nettopp derfor er effektiv internkontroll viktig, det skal rett og slett ikke være mulig å svindle for 80-90 millioner kroner på to år hvis kontrollen fungerer.

    Når foretaket opplever sin andre store økonomiskandale på bare noen måneder, er det åpenbart at man trenger en full gransking for å rydde opp. Når internkontrollen har sviktet så totalt, er det på tide å trekke inn eksterne krefter for å få alle kort på bordet.


    Feig handlekraft

    06.09.2006 @ 08:45

    Regjeringen gjør ingenting for å få ned sykefraværet. Tiltakene fra arbeidsminister Bjarne Håkon Hansen er i realiteten en straffeskatt på 2,5 milliarder kroner for næringslivet.

    47380-131

    (Foto: Scanpix)

    Sykefraværet er ute av kontroll. Fra år til år øker det offentliges kostnader med flere milliarder kroner, og neste år fryktet man 26 milliarder kroner i utgifter på ordningen.

    Samtidig har staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerna hatt en avtale seg imellom om inkluderende arbeidsliv.

    I virkeligheten har ikke IA-avtalen fungert. I praksis har den ikke gjort stort annet enn at partene har vært enige om ikke å plage hverandre - og se gjennom fingrene på at sykefraværet øker dramatisk.

    Jeg har sans for Bjarne Håkon Hanssens handlekraft og har liten forståelse for hylekoret fra LO og NHO. Det er også logisk at økonomiske incitamenter må til.

    Og det er her Hanssen sporer så fullstendig av. Selvsagt er det lønnsomt for bedriftene å beholde folk på jobb og de fleste bedriftsledere vil ønske å unngå ekstraregningen på 2,5 milliarder kroner. Men det store spørsmålet er hva de kan gjøre med arbeidstakere som sykemelder seg.

    Jeg er enig med LO-leder Gerd-Liv Valla i at innstrammingen vil heve terskelen for å ansette funksjonshemmede eller andre man kan anta vil ha mye sykefravær. I så måte skyver den rødgrønne regjeringen utsatte grupper helt ut av arbeidslivet.

    I dag betaler bedriftene de 16 første dagene. Deretter overtar staten.

    Det nye forslaget forkorter den første perioden til 14 dager, men pålegger bedriftene å betale 20 prosent av kostnadene det første halve året - og 10 prosent deretter. I praksis blir det en ekstraregning på 2,5 milliarder kroner.

    Problemet er bare at den enkelte medarbeider ikke har noe økonomisk incitament for å holde seg på jobb. Alle kan være hjemme 12 sykedager i året ved egenmeldinger (Bedrifter som er inne i IA-avtalen øker dette, fantastisk nok, til 24 dager!).

    Staten dekker alt opp til 6G, eller vel 373.000 kroner. Men svært mange arbeidstakere har tariffavtaler hvor bedriften dekker det overskytende, for eksempel opp til 12 G.

    Dermed vil de aller fleste arbeidstakere få utbetalt like mye om de er på jobb eller går hjemme. Et fantastisk incitament til å øke sykefraværet. Og det eneste hinderet er egenmelding (samvittigheten) eller sykemelding fra lege (ofte slepphendte). Dette er ting bedriften ikke har noen virkemidler for å bekjempe.

    Det eneste som kan få ned sykefraværet er at det blir mindre lønnsomt å være sykemeldt. Det åpenbare svaret er karensdager.

    Først når arbeidstakerne selv også må ta noe av regningen vil sykefraværet gå ned.


    Riktig å flytte kvinnefinalen

    05.09.2006 @ 11:52
    I fjor endte den mannlige cupfinalen i et gjørmehav fordi kvinnefinalen ble spilt på samme bane dagen før. Derfor er det helt riktig å flytte kvinnefinalen til Bislett.

    47380-130

    (Trondheims-Ørn er ett av fire lag som kan nå finalen, men først må de slå Røa).

    Det er utitid sutring når de fire semifinalelagene boikotter trekningen av årets cupfinale for kvinner. Med all respekt for utviklingen i kvinnefotballen, så er det himmelvid forskjell på publikumsinteressen for de to finalene.

    Så lenge Ullevaal ikke er i bedre forfatning enn at noen tette kamper på høstparten kan ødelegge gressmatta, må det være helt legitimt å flytte noen av kampene.

    I fjor ga Norges Fotballforbund etter for det politisk korrekte: Ingen skulle diskrimineres, ergo gjørmehav for alle. De som har glemt skandalen, kan lese her (trykk her).

    I år blir konvekvensen at både kvinner og menn får en god gressmatte å spille på, og kvinnefinalen på Bislett blir neppe utsolgt.

    Typisk nok kaster RVs nestleder, Marte Mjøs Persen, seg inn i debatten fra ytterste venstre: - Det er typisk at herrene blir prioritert foran kvinnene. Det finnes et ord for slikt: Diskriminering.

    Et mer nærliggende ord er fornuft.

    Sprekker boligboblen?

    04.09.2006 @ 10:46
    Eiendomskongen Christian Ringnes er skråsikker på at boligprisene vil falle, men han får motbør av andre eksperter. De fleste er likevel enig i at fallhøyden øker fra dag til dag.

    47380-129

    Når Ringnes uttaler seg om eiendomsprisene, lytter bransjen. Ikke fordi han alltid spår rett (det gjør han ikke!), men fordi han over tid har blitt rik på oftere å ha rett enn feil.

    Ringnes spår kraftig fall i 2007 eller 2008, og hans hovedbegrunnelse er at det er igangsatt 30.000 nye boliger de fem siste årene, noe som er langt mer enn antallet nye boligkjøpere i samme periode.

    En annen boligprispessimist er NHH-professor Terje Hansen. Han mener at tre forhold nå har blåst opp boligboblen: Lave renter, stor utlånsvilje i bankene og et gunstig skattesystem.

    - Jeg tror det er stor fare for at vi kan få et priskrakk på boliger og fritidshus i løpet av en femårsperiode, sier Hansen til NTB.

    Blant de mer nyanserte teller vi Kapital- og Finansavisen-redaktør Trygve Hegnar og DnB Nors sjeføkonom, Øystein Dørum. Begge avviser at vi får noe krakk, men spår mer moderat prisutvikling fremover.

    Vi er enige med de sistnevnte og tror lite på et krakk på nivå med slutten av 80-tallet. Den gang kom en rekke ulykker samtidig, og hele landets næringsliv lå med brukket rygg.

    Den største risikoen for noe slikt ligger i oljeprisen. Men hvis man ikke tror på oljepriser ned mot 10 kroner fatet igjen, er det vanskelig å se noen enkeltfaktorer som kan dra teppet under hele norsk næringsliv.

    I så fall er det mer sannsynlig at Norges Banks rentehevinger (DnB Nor spår 1,75 prosent til i løpet av dette og neste år) over tid vil hjelpe til å kjøle ned økonomien kontrollert.

    For oss er det mest sannsynlige scenariet at mange nye boliger, høyere rente og økende ledighet over tid vil dempe veksten i boligprisene - men ikke utløse noe krakk.

    Syk økonomi uten bedring

    01.09.2006 @ 11:59
    Sykehusene later som de lager budsjetter og politikerne later som de tror på dem. I virkeligheten er sektoren åpenbart uten økonomisk styring.

    47380-127

    Professor i helseøkonomi ved NTNU, Jon Magnussen, frykter ifølge NRK at sykehusene også i år vil bruke 1,5 milliarder kroner mer enn de har fått bevilget.

    I pen tale heter dette underskudd. I virkeligheten er det et merforbruk over alle støvleskaft i en sektor som tydeligvis ikke bryr seg om rammer og bevilgninger.

    Harde ord? Ja, men med dekning i virkeligheten. Til og med i fjor hadde sykehusene skjøvet foran seg underskudd på 6,1 milliarder kroner. Stortinget har forlengst sagt at nok er nok og krever at sykehusene forholder seg til budsjettene (eller går i balanse, som det heter).

    Men slik vil det ikke gå, og professor Jan X mener at det oppsamlede underskuddet vil nærme seg 7,5 millliarder kroner ved årsslutt.

    Det voldsomme overforbruket kommer år etter år til tross for at bevilgningene stadig øker, og til tross for at befolkningen lever lenger og blir friskere og friskere.

    Stadige varsler om bemanningskrise og misfornøyde pasienter tyder ikke på at sykehusene lever over evne eller ødsler penger. Så det kan godt være at budsjettene er urealistisk trange. Men i så fall er den åpenbare løsningene å bevilge mer penger - og forlange at rammene skal holdes.

    Slik resultatene nå fremstår er det en sektor med meget syk økonomi som lever av stadige sjekker fra politikerne mot slutten av året - uten at overforbruket får noen konsekvenser.

    Det er strutsepolitikk.

    Kontantstøtte mot sin hensikt

    30.08.2006 @ 13:54

    Stadig færre tar imot kontanstøtte, med ett unntak: Ikke-vestlige innvandrere. Slik ordningen nå virker premierer den innvandrerne økonomisk for å holde barna sine hjemme.

    47380-125

    (Kilde: SSB)

    Jeg var tilhenger av kontantstøtten da den ble innført. Begrunnelsen min var at kontantstøtte var et rettferdig tilskudd til barnepass for foreldrene når kommunen ikke klarte å få bygget ut nok barnehager.

    Før kontantstøtten gikk alle fordeler til noen få utvalgte, nemlig dem som kom igjennom nåløyet til en offentlig subsidiert barnehageplass.

    Men nå mener jeg ordningen snart er moden for skraphaugen, og det gjelder spesielt i kommuner hvor man er nær full barnehagedekning. Det kan ikke være slik at man skal kompenseres for ikke å bruke offentlige tilbud.

    Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser nemlig et meget uheldig utslag av kontantstøtten, og det er at de aller fleste ikke-vestlige innvandrere velger å ta imot pengene - og holde barna borte fra barnehagen.

    Økonomisk er det fornuftig for den enkelte familie. Nettopp denne gruppen har høy arbeidsledighet, og med hjemmeværende mor (som oftest) er det lønnsomt å la henne passe barna heller enn å kjøpe en dyr barnehageplass.

    Men det som er økonomisk lurt for den enkelte familie trenger ikke være fornuftig for samfunnet som helhet. Spesielt i Oslo (som har høyeste andel innvandrere fra denne gruppen) er forskjellene store:

    47380-124

    Som kurvene viser tar nesten alle ikke-vestlige innvandrere imot kontantstøtten, mens bare halvparten av andre foreldre gjør det.

    Etterhvert som barnehagene bygges ut, mister kontantstøtten mer og mer begrunnelse som en rettferdig støtte til barnepass. I stedet blir den en økonomisk støtteordning for å holde innvandrerkvinner hjemme - og barna ute av barnehagene.

    Begge deler er ødeleggende for arbeidet med å integrere denne befolkningsgruppen i det norske samfunnet.

    I kommuner med full barnehagedekning bør ordningen med kontantstøtte avvikles.


    Bra, Stoltenberg!

    29.08.2006 @ 09:49
    Statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen har skjønt noe Dagbladet nekter å forstå: Norge er ikke et skatteparadis for de høytlønte, men for dem med aksjegevinster og renteinntekter.

    47380-123

    Det begynner å bli noe rituelt over Dagbladets hakking på den rødgrønne regjeringens skattepolitikk. Dagens hovedtittel er intet unntak: "Flere må betale toppskatt, men DE HØYTLØNTE SLIPPER BILLIG".

    Sannheten er at de høytlønte betaler mye mer skatt enn noen anne gruppe her i landet. Og det vet selvsagt Dagbladet.

    Derimot er Norge et skatteparadis for folk med store aksjegivinster og kapitalinntekter. I mange tilfeller betaler de kun 28 % skatt av million-inntekter. Ofte har den samme gruppen også store tilpasningsmuligheter som får skatten ned på et minimum.

    Avisens lekkasjer fra statsbudsjettet tyder på at toppskatten vil bli hevet noe (innslagspunktet for trinn to senkes fra 750.000 til 700.000 kroner). Det er ren symbolikk uten betydning, og gir 35.000 skattytere en ekstraregning på totalt 250 millioner kroner.

    Hvis lekkasjen er riktig, er det grunn til å applaudere Stoltenberg og Halvorsen for at de ikke lar seg presse til tåpelige og unødvendige skatteskjerpelser for den gruppen som faktisk betaler mest skatt.

    Siden de allerede (også unødvendig, men valgløfter er valgløfter) har lovet å skjerpe skattene med to milliarder kroner, må de ta pengene fra andre steder.

    - Skatteskjerpelsene skal først og fremst ramme demmed store kapital- og aksjeinntekter, sa statsminister Jens Stoltenberg etter budsjettkonferansen i mars.

    Lekkasjen tyder på at han holder ord, og det er bra!

    Kraftkrise? Steng et smelteverk!

    28.08.2006 @ 12:50
    Mens forbrukerne blør for dyre el-priser, får mange smelteverk kjøpe den samme kraften til spott-pris. Svaret på strømkrisen denne vinteren er å stenge ett eller flere av verkene.

    47380-122


    Ifølge siste tall fra Statistisk Sentralbyrå bruker den kraftintensive industrien rundt 35 terrawatt-timer (twh) per år. Det er omtrent nøyaktig like mye som alle norske husholdninger og landbruket til sammen.

    Men der stanser også likheten. i mange tilfeller får industrien kjøpe kraften på billigsalg, ofte ned til 11-12 øre per kilowatt-time (før avgifter osv.) - eller under halvparten av prisen til private husholdninger.

    Dette er jevngodt med milliardsubsidier til noen av de mest forurensende arbeidsplassene her i landet,og med dagens mangel på arbeidskraft er det vanskelig å se hvorfor den kraftkrevende industrien har blitt en hellig ku for politikerne.

    Mest sannsynlig er det fordi de lokale fagforeningene har støttespillere sentral i LO og Arbeiderpartiet, mens folk flest - forbrukerne - ikke ser sammenhengen.

    For hver billige terrawatt-time som går til industrien, øker behovet for import for å dekke den private etterspørselen. Tiden er for lengst forbi for at Norge er selvforsynt med kraft. I en årrekke har vi vært stor netto importør.

    Og slik vil det trolig forbli: Etterspørselen etter kraft vil presse prisene i været, og det er på tide å slakte en av de siste hellige kuene i norsk industripolitikk!

    Oljepenger til økt uhjelp

    11.08.2006 @ 10:54
    Mens Norge bader i oljemilliarder, er høyere energipriser et stort problem for de fattigste landene i Afrika. I en slik situasjon er det skammelig at vi ikke følger opp med økt uhjelp.

    47380-121

    Norge har lenge hatt som målsetning å gi en prosent av det vi skaper (BNP) i utviklingshjelp til verdens fattigste land.

    Aldri har vi hatt bedre muligheter for å komme opp på målet enn nå, men det er fortsatt langt unna. Nærmere bestemt rundt 2,2 milliarder kroner unna, skal vi tro utregninger forsker Thorbjørn Eika fra Statistisk Sentralbyrå har gjort for Dagsavisen.

    Sosialøkonomer og ansvarlige politikere kan avfeie ethvert innenlands formål med bekymring for presstendenser i norsk økonomi. Men dette er helt irrelevant i forhold til støtte til utviklingsland. Uhjelp skaper ikke fnugg av press i norsk økonomi.

    Noe av det siste Bondevik-regjeringen gjorde var å foreslå 18,5 milliarder kroner til uhjelp i år, eller 0,96 prosent av antatt brutto nasjonalprodukt.  For øvrig pussig at de ikke la på 800 millioner kroner til, så ville de klart målet.

    Problemet er at BNP blir mye høyere enn antatt fordi vi har eventyrlige og overraskende oljeinntekter. SSB-forskeren anslår merinntekter på 110 milliarder kroner. Og treffer hans anslag, vil uhelpen i år falle til 0,89 prosent av BNP - og dermed langt under målet til Stoltenberg.

    Utviklingsminister Erik Solheim er pinlig klar over misforholdet.

    – Vi tjener nå ufattelig mye penger på andres lidelser. Mens vi tjener, taper de aller fleste andre landene tilsvarende. Det er umulig for oss å forsvare denne lave andelen for resten av verden. Våre forpliktelser øker med rikdommen vår. Andelen skal opp, sier Solheim til Dagsavisen.

    Nå er uhjelp langsiktige tiltak og det hjelper ingen om vi kaster penger ut av vinduet i løpet av høsten.

    Men det forhindrer ikke at vi kan ta igjen det tapte på neste års statsbudsjett, slik at vi i 2006 og 2007 i gjennomsnitt kommer over en prosent av BNP.

    Et alternativ er å sette av et tilsvarende beløp på et fond mot slutten av året, et annet er å gi olje som en del av uhjelpen for å motvirke energipris-sjokket for våre samarbeidsland.

    At vi skal sko oss på høye energipriser som kveler verdens fattigste land bør være under regjeringens verdighet.

    Giftig Israel-debatt

    09.08.2006 @ 12:42
    Den norske debatten om Israels krigføring i Libanon har sporet fullstendig av i en krangel mellom forfattere om jødehat. Nå er det på tide å vende tilbake til å diskutere krigføringen.

    47380-120

    FOTO: REUTERS

    Forfattere er kanskje ikke de fremste kjennere av Midtøsten. Det er ingen garanti for stor innsikt i geopolitikk at man har skrevet en eller flere norske eller internasjonale bestselgere.

    Derimot må det være helt legitimt å kunne diskutere krigshandlingene til Hizbollah og Israel uten å bli beskyldt for å være jødehatere eller tilhenger av terrorisme.

    Temperaturen og de hatske utfallene i de siste dagers mediedebatt i Norge bidrar i hvertfall ikke til det viktigste i dagens situasjon; nemlig å forsøke å stagge partene og få til en våpenhvile.

    Å nekte å annerkjenne staten Israel er ingen vei til en varig fredsløsning. Like lite som en aksept av Israels okkupasjon av andre folks landområder, herunder bygging av en mur gjennom Palestina, er et bidrag til fred.

    De fleste observatører er enige om at den eneste veien til varig fred er gjennom tre stater som annerkjenner hverandre: Libanon, Palestina og Israel.

    Sannsynligvis kommer vi ikke dit uten en FN-styrke som klarer å stoppe de mange krigshandlingene mot Israel fra milits i Sør-Libanon - og Israels krigshandlinger som rammer uskyldige sivilie i Libanon.

    Det må være legitimt å kritisere styrken i israelernes krigføring, uten at det kan taes til inntekt for jødehat. Israel er ikke en stat kun for jøder, selv om mange jøder bor i Israel.

    På samme måte som vi ikke kan akseptere krigshandlinger mot Israel fra militsgrupper som gjemmer seg blant sivilie i Sør-Libanon.

    I den grad Norge kan spille en rolle, så er det som brobygger mellom partene - og som pådriver for at FNs sikkerhetsråd kan komme på banen.

    Det konflikten minst trenger er uforsonlige ytringer fra folk som ser konflikten i svart/hvitt.

    Nettopp i en situasjon som denne trenger vi kulturpersonligheter som evner å holde hodet kaldt og bidrar til forsoning.

    Der ser det ut som norske forfattere ikke har stort å bidra med i disse dager.

    Vil redaktørene beklage?

    08.08.2006 @ 10:29
    Avisredaktører er blant de første til å kreve beklagelser når politikere og leder gjøre noe dumt. Nå er en serie norske, svenske og danske medier rundlurt. Men beklagelsene sitter langt inne.

    47380-119

    En hardt presset frilansjournalist, Bjørn Benkow, har sendt ut en beklagelse hvor han innrømmer juks.

    Det eneste organet som til nå har trykket en uforbeholden beklagelse, er tidsskriftet Mann. Intervjuet de trykket med Bill Gates var et falsum.

    Fortsatt venter vi på tilsvarende fra Dagbladet, Aftonbladet i Sverige og Jyllands-Posten i Danmark.

    Nærmest er danskene. Pierre Collignon, som er redaktør for seksjonen Indblik (som kjøpte et falsk Oprah Winfrey-intervju),  må «innse at jeg lot meg narre».

    Svenskene har en halv beklagelse. De viser til at ord står mot ord, men tror mest på Microsoft og beklager derfor overfor leserne og Microsoft.

    Dagbladet gransker og gransker. De skal angivelig hyre inn Formel 1-ekspertise for å gjennomgå hvert eneste ord i reportasjen i Sportsmagasinet.

    Det hjelper ikke at Michael Schumachers pressetalskvinne sier at intervjuet er falskt og at journalisten har innrømmet juks. Dagbladet skal vende hver sten, som det heter.

    Mens vi venter på granskningen, får vi se hva pressens etiske talsmenn mener:

    - Når Benkow nå også har innrømmet, da skal redaktørene raskt på banen og beklage. Vi skal huske alle gangene pressen stiller andre makthavere til ansvar og avkrever beklagelser og forsikringer om at feil ikke skal gjenta seg, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, til NA24 Propaganda.

    - Det at også redaktørene åpent tar selvkritikk i en slik sak er helt selvsagt, mener generalsekretær i Redaktørforeningen, Nils Øy.

    Straff som fortjent

    04.08.2006 @ 08:33
    Sponsorgründer Terje Bogen skylder på alle andre, visste lite eller ingen ting selv, og kan ikke forstå at han er dømt til fem års fengsel. Jeg mener straffen er som fortjent.

    47380-118

    For å begynne med et forbehold: Bogen anket dommen fra Oslo tingrett på stedet, så det er duket for en ny runde i Lagmannsretten. Dommen er altså ikke rettskraftig, så inntil videre er Terje Bogen en fri mann.

    (Selv sier han dommen er full av faktafeil, du kan lese Bogens kommentarer her).

    Det forhindrer ikke at vi andre kan trekke slutninger på bakgrunn av de opplysninger som ligger på bordet etter en lang etterforskning og langdryge dager i retten.

    Bildet som er tegnet av den tidligere sponsormannen er knusende, og Bogens omgang med regnestaven kostet ifølge dommen Nordea rundt 100 millioner kroner - og investorer rundt halvparten.

    Akkurat hvor mye penger som er tapt på Bogens gjerninger, vet ikke Oslo tingrett: - Hvis lånebeløpene og garantibeløpene legges sammen dreier det seg om bedragerier for omlag 420 millioner. Men dette gir ikke et dekkende bilde, da det for lånene ikke nødvendigvis er bevist at lånet ikke ville blitt gitt uansett, men bare bevist at de da ville blitt gitt på langt mer restriktive vilkår, heter det.

    Etter min mening er tegner dommen etter Sponsor Service ASA et bilde av klassisk økonomisk kriminalitet av verste sort. Bogen & co. diktet opp inntekter, blåste opp regnskapene og bedro investorene.

    Tillitsmenn som daglig leder, styreformann og revisor er satt der for å garantere at bildet som tegnes i regnskapene er korrekt. De er investorenes og bankens viktigste sikkerhet.

    På dette punktet sviktet det totalt for Terje Bogen og hans økonomidirektør Mark Sjuve. Manglet de penger, diktet de opp inntektsposter og førte dem i regnskapene. Slik blåste de opp tallene og førte alle bak lyset, ifølge dommen.

    Du kan lese hele dommen her.

    Ifølge dommen har "Bogen selv hatt klare fordeler av at virksomheten fortsatte og gikk godt. For ham har det betydd høy lønn og store frynsegoder, stor sosial prestisje og gunstig formueutvikling på egen aksjeportefølje".

    Dermed tjente han indirekte på regnskapsbedrageriene, selv om han ikke direkte svindlet eller stjal penger fra selskapet.

    Ifølge Bogen selv, skjønte han ingenting. Hovedpersonen skylder på sine medarbeidere og på styret. Men dommen etterlater liten tvil om at sponsorsjefen styrte butikken som sin egen pølsebod. Det er knapt noen fjær i hatten for styret, som totalt har sviktet i sin kontrollfunksjon.

    At Økokrim nå vurderer tiltale mot de to revisorene fra Ernst & Young, er også naturlig.

    Alt i alt fremstår dommen logisk og rettferdig, men den blir altså anket.

    Den kanskje mest overraskende kommentaren etter dommen kommer fra Bogens støttespiller, eiendomsinvestoren Hallgrim Thon. Ifølge Dagens Næringsliv sier Thon at han ikke har noen problemer med å backe Bogen. - Jeg synes han har fått mye pepper i forhold til den innsatsen han har gjort på vegne av norsk idrett, sier Thon til avisen.

    Slik kan det også sies.

    LO har rett!

    02.08.2006 @ 11:28

    Norsk økonomi er slett ikke på kokepunktet, sier LOs sjeføkonom Stein Reegård. For en gangs skyld er vi hjertens enig med Reegård.

    47380-117

    De stadige utspillene fra Senterpartiet denne sommeren har skapt et bilde av en økonomi som går alt hva tau og reimer kan holde, og hvor alle flittige hender er i arbeid. I en slik situasjon ville det vært nødvendig å skjære ned på privat forbruk for å frigjøre folk til å bygge veier og barnehager.

    Men Lundteingen & co. lukker øynene for at Norge fortsatt har mange arbeidsledige, for ikke å snakke om ubenyttete reserver som går på trygd, er hjemmeværende eller delvis uføre.

    At Polen har en ledighet rett under 20 prosent, viser for øvrig også at det er nok hender som kan settes i arbeid - om viljen er der.

    - Dette er en drømmesituasjon for å få ledige og undersysselsatte i fullt arbeid, sier Reegård til Aftenposten.

    - Under halvparten av de nye jobbene går til dem står i ledighetskøen. Når sysselsettingen øker med 50 000, går ledigheten ned med drøye 20 000, påpeker Reegård, som mener at hovedutfordringen nå er å få denne reserve-arbeidskraften i arbeid.

    Jeg er helt enig med Reegard; klarer vi ikke å få bukt med ledighet og det faktum at en stadig mindre andel av befolkningen er i arbeid nå - ja da klarer vi det aldri.


    15 år for kakekasting

    01.08.2006 @ 08:12

    Riksadvokaten mener det er en forbrytelse mot Norges statsforvaltning å kaste kake på finansminister Kristin Halvorsen. Strafferammen er 15 års fengsel.

    47380-115

    Den 24-årige studenten som gjorde en dum gjerning risikerer mange år i fengsel, og tiltalen som er tatt ut av Statsadvokaten i Oslo får nå internasjonal oppmerksomhet.

    - Vi endte med en relativt alvorlig tiltale, sier førstestatsadvokat Marit Bakkevig i Oslo til VG. Spørsmålet om hvilken straffebestemmelse som skulle brukes mot 24-åringen, har vært helt oppe til Riksadvokaten.

    I så fall er både Riksadvokaten og Statsadvokatene i Oslo i ferd med å gjøre seg selv til latter. Og skulle de få medhold i retten for en streng straff, vil reaksjonen på en relativt harmløs dumhet være altfor streng.

    Saken er nå slått opp hos ABC News og sendt ut på internasjonale nyhetsbyråer.

    For ikke å bli misforstått: Jeg har lite til overs for folk som kaster kaker i ansiktet på ledende politikere. Kristin Halvorsen er en ærlig politiker som fortjener respekt for sine meninger og sin gjerning.

    47380-116

    Men det langt derfra til folk som i årevis forfølger og plager enkeltpersoner. 

    24-åringen har åpenbart lært en lekse og han beklager dypt sin tåpelighet. - Jeg ville ikke gjort det om igjen når jeg ser konsekvensene av dette, sa han på nett-treff i Nettavisen.

    En tiltale etter en paragraf med strafferamme på 15 år kan også betraktes som en hån mot voldtektsofre eller uskyldige ofre for tilfeldig vold, som ser gjerningsmannen slippe unna med langt mildere straff.

    Kakekasting er mer et uttrykk for latterliggjøring enn et fysisk angrep, omtrent på linje med å kaste en halvliter øl. Der er strafferammen mildere, spesielt hvis man velger en mindre populær politiker som ikke er statsråd.

    Visesangeren Lillebjørn Nilsen tømte en halvliter øl over sin debatt-motstander Vidar Kleppe fra Frp på et arrangement på Tostrupkjelleren. Fem år senere fikk han fortjent nok Oslo Kommunes Kulturpris. Det er altså tilgivelse selv for dumheter.

    Jeg forstår at Riksadvokaten ønsker å statuere et eksempel og hindre at kakekasting mot politikere blir en farsott også i Norge. Vårt råd er likevel at man besinner seg når det skal legges ned påstand om straff.

    En bot holder da i massevis?


    Skattetruslene

    31.07.2006 @ 08:12
    De rødgrønne vil gjøre alvor av sine trusler om å øke personskattene til 2004-nivået. Begrunnelsen er syltynn, og det er mer snakk om stahet enn økonomisk styring.

    47380-114

    Er det en ting den norske staten ikke trenger, så er det mer penger. Siden de rødgrønne for første gang luftet trusselen, har oljemilliardene strømmet inn i statskassen. Argumentasjonen om at mer skatt må til for å finansiere offentlige tjenester henger ikke på greip.

    Så hvorfor er finansminister Kristin Halvorsen og statsminister Jens Stoltenberg da så besatt av denne ideen?

    Ifølge NTB vil Kristin Halvorsen nå ta hele skattejafset i 2007. Det betyr to milliarder kroner i økt regning til skattebetalerne. (Les NA24s dekning her)

    Den eneste forklaringen jeg kan finne er at de lider av samme vrangforestillinger som senterpartiets Per Olaf Lundteigen. Hans økonomiske politikk kan enkelt oppsummeres som "oss selv nok". I Lundteigens verdensbilde er Norge en isolert øy som bør lage vaskemaskiner og mopeder selv - en slags moderne variant av naturalhusholdningen.

    I et slikt verdensbilde har vi bare en viss mengde arbeidskraft. Og skal vi bygge flere veier og sykehus, så må vi bygge færre hytter og privatboliger.

    Skattetruslene må forstås på samme vis: For å ha et nøytralt press i norsk økonomi, må økt satsing på offentlig sektor øyeblikket besvares med tilsvarende nedkjøling av privat kjøpekraft.

    Feilkoblingen er at man glemmer at Norge er en øy i et hav av land med dårlig økonomisk vekst og høy arbeidsløshet. Vi har allerede en flom av polske håndtverkere og baltiske sykepleiere, og vi importerer billige produkter fra Kina (i prinsippet også en import av arbeidskraft).

    Det som er godt for LOs medlemmer er ikke nødvendigvis solidarisk med arbeidstakere i andre land.

    Økt arbeidsinnvandring er et mye bedre tiltak enn å fjerne rentefradrag på gamle lån hvis man virkelig ønsker å dempe presset i boligmarkedet. 

     

    Tenk større, Navarsete!

    07.07.2006 @ 12:46
    Norge skal bygge en av verdens lengste hengebroer i en av verdens vakreste fjorder, men Vegvesenet vil tegne brua selv. Det bør samferdselsminister Liv Signe Navarsete stoppe.

    47380-113

    Med sine 1.380 meter blir den nye Hardangerbrua lengre enn selveste Golden Gate i San Francisco. Samtidig blir beliggenheten spektakulær.

    Her er en artikkel om prosjektet.

    Alt ligger med andre ord til rette for å lage en arkitektonisk perle som kan fungere som turistmål i mange tiår fremover.

    Nyheten om at Stortinget vil bruke to milliarder kroner på gigantprosjektet ble da også mottatt med jubel hos dyktige arkitekter både i Norge og utlandet. "Alle" tok for gitt at Norge nå ville bruke muligheten til å lage en arkitektkonkurranse for å skape en bru med løft over.

    Det vil si, alle så nær som vegdirektør Olav Søfteland. Statens Vegvesen ønsker nemlig å bruke interne krefter på Hardangerbrua for å styrke etatens egenkompetanse. Oversatt til folkelig norsk ser man altså prosjektet som en interessant utviklingsoppgave.

    Det vil være en skandale hvis Norge misbruker denne muligheten til å skape et monument.

    (For de som lurer på hvordan dette kan bli hvis Statens Vegvesens ingeniører får prøve og feile, så er det bare å ha øynene åpne når man kjører bil i ferie-Norge).

    Jeg er hjertens enig med Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) og Rådgivende Ingeniørers forening (RIF) som forsøker å få Statens Vegvesen til å snu (les brevet deres her).

    -  Vi er redd for at den modell Vegvesenet  til nå har valgt vil kunne skusle bort muligheten til å få realisert en bro med de særlig høye kvaliteter som dette prosjektet fortjener, skriver foreningene.

    Hvis Statens Vegvesen holder på sitt, er det bare en ting å gjøre for den rødgrønne regjeringen og samferdselsminister Liv Signe Navarsete:  Stopp galskapet og benytt sjansen til å bygge et nasjonalt monument vi kan være stolte av - ikke en ny, grå og trist vegvesen-bru!




    Kan Dagbladet telle?

    06.07.2006 @ 18:42
    Dagbladet, som før var alltid foran, er nå ikke bare etterpåklok - noen ganger er avisen bare etterpå.

    I dagens minileder tar avisen opp NA24s artikkel om at konsernledelsen i Norske Skog bare har åtte menn og ingen kvinner.

    - Konsernledelsen består av åtte menn og ingen kvinner, raljerer NA24, som har ti menn og ingen kvinner i sitt ekspertpanel, skriver Dagbladet, og legger til: Ser ikke NA24 bjelken i eget øye?

    Det er grunn til å spørre hvem som har en bjelke i øyet.

    Sist jeg leste NA24 talte jeg følgende i ekspertpanelet:

    47380-112

    Erna Solberg (link til bloggen her)
    Kristin Moe (link til bloggen her)
    Elisabeth Holvik (link til bloggen her)
    Ingebjørg Vamråk (link til bloggen her)
    Marianne Aasen Agdestein (link til bloggen her)

    Hvis Dagbladets lederskribenter ikke kan regne, så kan de kanskje beklage?

    Blind nasjonalisme

    29.06.2006 @ 08:51
    Orkla selger avisene sine for syv milliarder kroner. Det er ingen tragedie, men neste journalist som intervjuer Stein Erik Hagen om betydningen av nasjonalt eierskap bør få igjen studielånet fra Journalisthøyskolen.

    47380-110

    Hvis David Montgomery var bekymret over kvaliteten og ensrettetheten i norske media fra før, så får han sine bekymringer bekreftet i dag. Nesten alle norske aviser flommer over av ledere og kommentarer som er skeptisk til salget. og kjøperen.

    Her er noen nyanserte eksempler (Dagbladets Andreas Wiese og Aftenpostens leder) og ett unntak (trykk her).

    Og her er et knippe kommentarer klippet fra pressen.

    Trond Giske: ....hadde ønsket en norsk løsning.
    Erna Solberg: ...det er stor avstand fra norske lokalaviser til London.
    Erling Omvik, Fredrikstad Blad:....Jeg er ganske deprimert.
    Joar Grindheim, Haugesunds Avis: ....Det verst tenkelige utfall.
    Per Kåre Tveeikrem, Romsdal Budstikke: ...Det er ingen grense for Stein Erik Hagens appetitt på milliarder.

    Den kompakte enigheten er forbløffende. Særlig tatt i betraktning hvor aggressivt norske mediekonsern har kjøpt opp aviser og mediebedrifter i utlandet. Det er altså et gode at nordmenn kjøper i utlandet, men en nasjonal tragedie at norske medier får utenlandske eiere?

    Nøkternt sett betaler Montgomerys Mecom mest og får med det kontrollen over 31 lokale aviser over hele landet. Neste skritt blir at danske Egmont får overta resten av ukebladgiganten Hjemmet Mortensen. Fra får eier den danske konkurrenten Aller den andre store ukebladaktøren her i landet. De neste konkurrentene er svenske Bonnier og franske Hachette.

    Utlendinger eier altså både Se og Hør og konkurrenten Her og Nå, som de eier KK, Henne, Elle og Det Nye. Få andre nisjer har hatt større satsinger her hjemme enn nettopp ukebladene. Er det noen som mener at utlendinger har vært en tragedie her?

    Jeg vet ikke hva David Montgomery vil med Orkla Media, men han legger neppe syv milliarder kroner på bordet for å ødelegge konsernet. Han er en erfaren pressemann og Mecom eier i dag tyske og nederlandske aviser med et daglig opplag på 600.000 eksemplarer.

    47380-111

    Nå får Orkla Media en eier som ønsker å utøve eierskap, og det er vanskelig å se at det er verre enn et industrikonglomerat som har tvilt og vaklet seg frem til et salg. Orklas tillitsvalgte Kjetil Haanes kom til samme erkjennelse overfor VG i går kveld: - Mecom og David Montgomery er bedre eier enn Orkla-sjef Dag J. Opedal.

    Det mest overraskende med hele salget er hvor prinsippløst mange har opptrådt:

    - De ansatte støttet Stein Erik Hagen som ny Orkla-styreformann i en byttehandel hvor de trodde at Hagen ville hjelpe dem til å beholde Orkla Media som norsk.

    - Hagen gjorde som han pleier; han sier en ting og gjør noe annet. Mannen som sterkt uttaler seg om norsk eierskap har nå solgt unna landets største dagligvarekjede og Orkla Media til utlandet.

    - Politikerne har vedtatt eierbegrensninger, men kulturminister Trond Giske gikk rett ut på banen og sa at de ikke var ment bokstavelig hvis A-pressen ville kjøpe Orkla Media.

    Takke oss til en ærlig kapitalist. 

    Norske bøker en lidelse

    28.06.2006 @ 11:15
    En av norsk offentlighethets skarpeste penner tilhører Mari Toft, alias Syphilia Morgenstierne. Nå leser hun gjennom halvparten av fjorårets bøker under vignetten "Syphilia leser og lider for deg".

    47380-109

    Bak en perfid penn finnes et alvorlig budskap: Er Forleggerforeningen et kameraderi? Er det derfor 95 prosent av romanene de utgir blir innkjøpt av den statlige innkjøpsordningen, mens halvparten av bøkene fra forlag som ikke er medlem ikke blir kjøpt inn?

    (Her er Syphilia Morgenstiernes Sphlogg)

    Svaret på spørsmålet dreier seg om en kamp om 90 millioner kroner, og Syphilia Morgenstierne er mektig irritert over at boken hun ga ut på forlaget Fritt og Vilt (Kim Isekis: En av de beste) ble vraket fordi den ifølge Vurderingsutvalget ikke holdt litterært mål.

    (Dagbladet anmeldte boken under tittelen Forbløffende sterkt om Afrika - les anmeldelsen her)
    Ifølge Morgenstierne måtte Fritt og vilt betale 8.000 kroner for at Kulturrådet i hele tatt skulle se på boken.

    - Det andre sjokket var at de stappet pengene godt ned i lomma, flirte stygt og sa at boka vår dessverre ikke ”holdt mål litterært”, skriver Syphilia Morgenstierne.

    Og dermed begynte hun sitt maratonprosjekt, nemlig å lese igjennom halvparten av de innkjøpte romanene fra i fjor - bøker som altså skal være bedre enn En av de beste.

    - Hensikten er ikke å henge ut noen, verken forfattere eller forlag, men å undersøke hvilke litterære kvaliteter det er på bulken av de bøkene Kulturrådet kjøper inn fra medlemsforlag i Forleggerforeningen, skriver Syphilia Morgenstierne i sin blogg.

    - Jeg har imidlertid bange anelser, og derfor gruer jeg meg litt, legger hun til.

    Det bør også forlagene og forfatterne gjøre, for de første anmeldelsene er nådeløse:

    Anders Bortne: Et bra band. Tiden. (Tiden eies av Gyldendal.): ....til kjedsommelighet alt, absolutt alt som fyller hodet til unge menn som vil starte band slik at de kan bli berømte og få damer. Dette strekker forfatteren ut over 384 ulidelige sider. (Les anmeldelsen her)

    Gunstein Bakke: Den indre olding. Gyldendal 2005: ....boka tross et imponerende forsøk på å omfatte mye mer enn alt mellom himmel og jord, i beste fall etterlater en tom forvirring (Les mer her)

    Frank O. Anthun: Fragmenter av tre liv. Oktober 2005. (Oktober eies av Aschehoug.): ...synes å ville gi trøst i hverdagen til alle som ikke strekker til, og går derfor ikke dypere enn en gjennomsnittlig ukebladføljetong (Les Syphilia Morgenstiernes mening her)

    Dette tegner til å bli sommerens lesning i norske forlagskretser.

    Norge mitt verste ferieland

    27.06.2006 @ 08:56
    Når regnet øser ned i Oslo, bekrefter feriestatistikken det vi alle ser: Nordmenn vender ryggen til fedrelandet når de skal på ferie.

    47380-108

    Vi ferierer som aldri før. I fjor brukte nordmenn over 40 milliarder kroner på ferier, viser nye tall fra Statistisk Sentralbyrå. Tre av fire nordmenn drar på ferie hvert år, og tallet har vært stabilt høyt de siste tretti årene.

    Likevel har pengeforbruket eksplodert de siste årene. Fra 2004 til i fjor økte ferieforbruket med tre milliarder kroner, året før var veksten på fem milliarder.

    Høy valutakurs, billige flyreiser og flukt fra dårlig vær er nok endel av årsakene til at mange vender Norge ryggen. Tallene viser at Spania er favorittmål, fulgt av Sverige og Danmark.

    47380-106

    For Norges Bank er det trolig en trøst at 31,7 milliarder kroner legges igjen i utlandet og dermed bidrar til å dempe presset i norsk økonomi. I så måte kan norske forbrukere feriere under spansk sol med god samvittighet. For hver krone de legger igjen i Spania synker faren for høy rente i Norge.

    Det mest påfallende med statistikken er hvor høy og lik ferieaktiviteten er, nesten uansett inntekt, bosted og kjønn. Noen forskjeller er det, men de er små. Kvinner reiser mer enn menn, og de som tjener bra ferierer mest.

    47380-107



    I Oslo og Akershus drar 86 prosent på ferie, i nabofylkene nordenfor ferierer de minst: Både hedmarkinger og opplendinger beviser sannheten i ordtaket om at det er det samme hvor de er i verden, bare de kan se Mjøsa.

    Hemmelig nettverk

    23.06.2006 @ 09:07
    Fagforbundets leder Jan Davidsen styrer et skjult nettverk som skal presse den rødgrønne regjeringen til venstre. Det lukter samrøre og fraksjonsvirksomhet.

    47380-105

    Landets kanskje mektigste fagforeningsleder vet å skaffe seg makt. Under valgkampen ble han avslørt av NRKs glemte mikrofon da han drøftet mulig pengestøtte med Senterpartiets leder Åslaug Haga, nærmest i bytte for at de skulle ha felles front i en spesiell sak.

    (Fagforbundet klagde NRK Brennpunkt inn for Pressens Faglige utvalg på grunn av det angivelig ulovlige opptaket - les klagen her)

    Forholdet mellom fagbevegelsen og Ap er for øvrig en gjenganger i debatten om økonomisk samrøre.

    (Høyresiden er sterkt kritisk - les et innlegg her .

    Nå viser det seg at Davidsen fortsetter sitt spill.

    Ifølge Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) styrer han "et lukket nettverk somhar til hensikt å presse den rødgrønne regjeringen til venstre". ANB er bygget opp som A-presse-avisenes nyhetsbyrå og pleier å ha god innsikt i samspillet mellom Ap og fagbevegelsen.

    Torsdag i forrige uke møttes ti tunge personer fra regjeringspartiene, LO og Bondelaget på Davidsens kontorer i Oslo. ANB navngir blant andre følgende møtedeltakere: SVs nestleder Audun Lysbakken, Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen og LO-topp Turid Lilleheie, som leder Norsk Tjenestemannslag.

    Toppmøtet på venstre flanke i alle partiene var arrangert av Fagforbundet og Norges Bondelag, i samarbeid med forsker Jon Bingen.

    Ifølge Davidsen hadde møtet nærmest karakter av en studiesirkel som ønsket å sette seg inn i Bingens bøker og artikler: – Dette har ingenting med regjeringens politikk å gjøre. Møtet var knyttet til ulike artikkelsamlinger fra kretsen rundt Jon Bingen og vil sette oss bedre i stand til å delta i samfunnsdebatten, sier han til ANB.

    Nettverket ønsker å påvirke regjeringens næringspolitikk, og det er litt spesielt at arrangøren samtidig sitter i Arbeiderpartiets sentralstyre. Ifølge Bingen var hensikten å diskutere andre tilnærminger til økonomisk politikk enn det som er rådende.

    Men Davidsen ser ingen problemer. Han mener, ifølge ANB, at det er «i overkant fintfølende» dersom noen reagerer på at han som Ap- og LO-topp deltar i nettverk utenfor partiet.

    Noe å lære av Union?

    22.06.2006 @ 11:39
    Med tidenes dårligste timing klarte Norske Skog å bidra til en nasjonal psykose for å bevare papirfabrikken Union. Saken kan til og med ha gitt Norge den rødgrønne regjeringen.

    47380-104

    Aftenposten har gjort en god jobb de siste dagene med å påvise at nedleggelsen ikke har gitt de dramatiske konsekvensene for arbeiderne som ble spådd på forhånd. De aller fleste har fått ny jobb, og dette er ikke overraskende. Det samme bilder ser vi nemlig nesten hver gang en slik bedrift blir nedlagt.

    Derfor er også de fleste økonomer enige i at politikerne bør vise mer omsorg for de ansatte enn for bedriftene. I klartekst: Godta at Union legges ned, men gi støtte til omstilling og etablering av nye arbeidsplasser.

    Det er også bred enighet om såkalt næringsnøytralitet. Det betyr ikke at man stiller seg nøytral til næringslivet, men at man sørger for å behandle ulike bransjer likt når det gjelder skatter og støtteordninger.

    Grunntanken er at talenter og kapital da strømmer til de mest lønnsomme bedriftene, heller enn å støtte opp under bedrifter som bør legges ned.

    I så måte var valgkampen deprimerende. De rødgrønne politikerne valfartet til Skien med valgløfter og næringsnøytralitet ble gjort til et skjellsord.

    Nå ser vi altså at selv arbeidstakerne som mister jobben ofte kommer bedre ut (de får bedre betalte jobber i mer fremtidsrettede bedrifter).

    For å vri på Shakespare: Unionsaken var mye ståk om ingenting.

    Når Økokrim banker på

    19.06.2006 @ 00:36
    Fredag morgen fikk TV 2 Nettavisen besøk av syv medarbeidere fra Økokrim og Kredittilsynet. En av våre medarbeidere er mistenkt for ulovlig innsidehandel.

    47380-103

    Nettavisen har mange ganger omtalt liknende aksjoner i andre firmaer, men det var likevel et sjokk å være gjenstand for en slik razzia.

    Nå er ikke avisen minstenkt for å ha gjort noe galt, men det er likevel belastende for hele organisasjonen at en av våre ansatte har en så alvorlig anklage hengende over hodet..

    Saken gjelder et kraftig kursfall i DNO-aksjen i timene før vi publiserte en kritisk artikkel om selskapets satsing i Irak. Spørsmålet er om informasjon om at artikkelen skulle komme, ble brukt som grunnlag for å selge DNO-aksjer.

    Med 130 ansatte har ikke TV 2 Interaktiv, som er selskapet bak Nettavisen, hatt noe generelt forbud mot å handle aksjer. Men vi har strenge regler for å blande roller og opptre på måter som kan skade ens egen og avisens habilitiet. Det gjelder alle forhold, også aksjehandel.

    I NA24, som utgjør Nettavisens dekning av økonomi og børs, er det totalt forbud mot å eie enkeltaksjer.

    Men det er ikke etiske reglementer denne saken gjelder. Økokrim etterforsker mistanke om et grovt lovbrudd, og grove lovbrudd er selvsagt ulovlig i alle firmaer, uansett internt regelverk.

    Nettavisen vil på alle måter bidra til politiets etterforskning for å bidra til at saken blir oppklart så raskt som mulig.  Vi vil også gå igjennom våre interne rutiner for å se om vi kunne gjort noe annerledes.

    Vår holdning er at enhver er uskyldig inntil han eventuelt blir dømt.

    Det gjelder også vår medarbeider.

    Men usikkerheten er skadelig for Nettavisens anseelse.

    Derfor må alle kort på bordet så raskt som mulig, og vi vil så godt vi kan bistå Økokrims etterforskning.


    Kortene på bordet, Hagen!

    14.06.2006 @ 10:03
    I år får partigruppene på Stortinget 109 millioner kroner fra skattebetalerne. Hva pengene går til, er stort sett hemmelig. Dette er en uskikk som Carl I. Hagen bør være den første til å beklage.

    47380-102

    Poenget med pengestøtten er å finansiere driften av partigruppene. Vi har i det siste sett mange eksempler på hva partigruppene mener er relevante utgifter, og det har vært alt fra frisørtimer til firmabil.

    Et annet poeng er at gruppene tydeligvis får mer penger enn de klarer å bruke (med unntak av Senterpartiet). Gruppene har nær 80 mllinoner kroner på bok, Høyre alene har 33 millioner kroner.

    Jeg mener at partigruppene bør stå temmelig fritt tl å bruke pengene, og kan vanskelig se at det er hårreisende at Fremskrittspartiets Siv Jensen har firmabil. (Nå mister hun pengene til bilen fra Stortinget, men i et vekselbruk som Frp skal man vel ikke utelukke at det finnes midler andre steder...).

    Jeg er altså liberal på bruken av pengene, inkludert det å spare penger fra et år til et annet. Men det er komplett uforståelig at politikerne på Stortinget ikke ser at hvert øre av pengene må være i offentlige regnskaper.

    Her er Fremskrittspartiet og Carl I. Hagen en versting.

    Ille blir det når VG avslører at Hagen i flere år har styrt et reisefond hvor Frp-politikere og ektefeller har reist verden rundt på skattebetalernes penger - og nekter å legge frem hvilke turer til hvilken pris. Et sugerør for Hagen, mener Ukeavisen Ledelse, og jeg er enig.

    Carl I. Hagen og Frp var opprinnelig tuftet på nøkterne offentlige utgifter og har vært prinsippielle i å støtte gjennomsiktighet og offentlighet om pengebruk.

    Nettopp derfor blir dobbeltmoralen så tydelig.

    Hvem skal ha bank?

    12.06.2006 @ 08:15
    Å kritisere arbeidsminister Bjarne Håkon Hansen fordi han stoppet bank-konflikten, er å rette baker for smed. Ministeren hadde ikke noe valg. Ingen norsk regjering kan sitte stille og se på at landets betalingssystemer bli lammet.

    47380-101

    Når regjeringen møtes til statsråd for å vedta lønnsnemnd, er det ventet demonstrasjoner. Finansforbundet er rasende og mener at det er "et overgrep mot konfliktretten".

    Sannheten er at regjeringen ikke hadde noe valg, og det vet de demonstrerende.

    Til nå var bankkonflikten en liten konflikt med rundt 1.500 streikende. Dagens opptrapping av streiken,  hvor hele Terra-gruppen ble tatt ut, ville også vært til å leve med for folk flest.

    Årsaken til at regjeringen griper inn er at arbeidsgiverne varslet utestengelse (lockout) av samtlige 15.000 ansatte i bank-Norge. Resultatet ville blitt stengte minibanker og betalingsterminaler, noe som kunne lammet Norge på kort tid.

    Om det er arbeidsgiverne eller arbeidstakerne som skal ha skylden for lønnsnemnden, kan diskuteres. Men det er i hvert fall ikke arbeidsministeren. 

    Stenger man bank-Norge, ber man om lønnsnemnd. Det visste åpenbart arbeidsgiverne. Deres forsvar er at en streik som ensidig rammet Terra-gruppen ville være konkurransevridende. Ifølge arbeidsgiverne var det grepet som utløste lockouten - og dermed lønnsnemnden.

    Jeg synes det er grunn til å applaudere arbeidsministeren for en resolutt opptreden. Han varslet partene i helgen om at lønnsnemnd ville bli utfallet dersom de ikke kom til enighet, og unngikk total bank-lammelse. Partene valgte å neglisjere advarselen.

    At det så ble lønnsnemnd er utelukkende et nederlag for forhandlerne fra begge sider. Det blir for billig å skylde på Bjarne Håkon Hansen.


    Tigging og verdighet

    09.06.2006 @ 09:09
    Nasjonens hovedgate har blitt en hinderløype hvor man løper spissrot mellom prostituerte, aggressive gateselgere, bløffmakere og tiggere. I denne løypa finnes et verdig unntak.

    47380-99

    Magasinet =Oslo er et glimrende tiltak, og nå har magasinet for Oslos fattige fått et helt nødvendig offentlig håndtrykk. (Her er link til magasinets hjemmeside)

    Riktignok er det ikke snakk om mer enn 500.000 kroner, men likefullt er det grunn til å rose regjeringspartiene og KrF som ble enige om denne bevilgningen på Stortinget. Ytterligere 200.000 kroner går til tilsvarende tiltak i andre byer.

    Pengene kan redde =Oslo, som har sliitt voldsomt økonomisk den siste tiden.

    Kort fortalt er =Oslo et magasin som rusavhengige og andre som har problemer selger på gaten i Oslo. Selgerne betaler 20 kroner per blad og selger dem videre for 40 kroner. I motsetning til vanlig tigging premierer bladsalget at de vanskeligsstilte gjør noe selv.

    Det redaksjonelle innholdet fungerer som et talerør for de rusavhengige, og blader er non-profit. Eventuelt overskudd går til aktivitetstilbud for de som er involert, inkludert skrivekurs og hjelp til å skrive søknader.

    Redaktør Vibeke Omberg fikk Amnestyprisen 2005 for tiltaket. (les her), mens Oslo Ligningskontor har svart med å kreve skatt på bladpengene fra de rusavhengige.

    Magasinet har altså ikke bare hatt medvind fra offentlige etater, og Oslo kommune har vært lunken. Derfor er det gledelig at man nå får annerkjennelse og penger fra Stortinget.

    Magasinet =Oslo er hjelp til selvhjelp i praksis.

    Streikende og kyllinger

    08.06.2006 @ 08:53
    Når hensynet til kyllinger er hovedargument for å stanse akademiker-streiken, nærmer vi oss det parodiske. Er tiden over for streiker i offentlige sektor?

    47380-98

    Rundt 600 akademikere har streiken i to uker mot en formidabel motstander: Staten er både motpart, mekler og dommer. Og i går kveld klokken 21.00 kom staten, representert ved arbeidsminister Bjarne Håkon Hansen, til at nå kunne det være nok.

    Lederen for Akademikerne Stat, Knut Aarbakke, er ikke fornøyd: - Jeg er fly forbanna, sier han til TV 2 Nettavisen.

    - Her har vi streiket i 15 dager, et lovlig kampmiddel for å presse partene tilbake til forhandlingsbordet. Når vi først hører fra motparten, kommer noe slikt. Staten har meklet med oss, og den samme staten kan nå avbryte hele streiken bare fordi de får det litt vanskelig. Dette er bukken og havresekken av en annen verden.

    Jeg er enig med Aarbakke i at begrunnelsen var tynn, men det er også en illusjon at offentlige ansatte som streiker mot staten er som alle andre arbeidstakere. Å velge streik er å gå i krig mot overmakten. Den kan avblåse striden når det passer.

    Akademikerne illustrerer poenget: Bare 600 av 19.000 statsansatte har vært i streik de siste dagene. Det er ikke bra at forbrytere går gatelangs fordi politijuristene streiker, men de streikende har vært flinke til beskytte liv og helse - før altså bekymringen for slaktekyllingene fikk Bjarne Håkon Hansen til å gripe inn.

    Eller for å bruke poenget til Aarbakke - i fellesferien forsvinner hver tredje akademiker fra arbeidsplassen:

    - Hvis jeg skal følge regjeringens logikk, betyr det at Norge blir et livsfarlig sted å være i sommer.

    Hva er utilgivelig?

    07.06.2006 @ 08:30
    De ivrigste granskerne av næringslivsledernes historie bør kanskje gå stille i dørene. For er det verre å ha tatt imot en millionfallskjerm enn å ha arbeidet for væpnet revolusjon i Norge?

    47380-97

    Som en rød vind fra venstre har LO-leder Gerd Liv Valla og Ap-politiker Jan Bøhler feid Johan Fredrik Odfjell ut av Statoils styrerom.

    Og før var ikke Odfjell ute, før den neste bølgen av kritikk ble reist mot gjeninsettelsen av Jannik Lindbæk som styreformann. Lindbæks store synd var at han fikk en etterlønnspakke da han - mot sin vilje - ble presset ut av Storebrand på midten av 80-tallet.

    Jeg har vanskelig for å se at Odfjells fallskjerm fra Vesta er så vankelmodig at han må frakjennes all moral, men jeg er enig i at etterlønnsavtalen hans er helt på kanten. Særlig da han mottok 750.000 i året fra Vesta mens han arbeidet for hovedkonkurrenten If.

    Derimot er det helt usaklig å trekke opp en historie fra midten av 80-tallet mot en mann som allerede har fungert bra i Statoils styrelederstol i flere år.

    Før heksejakten fortsetter kan vi minne om forhistorien til noen av de ivrigste Odfjell-kritikerne:

    - LO-leder Gerd Liv Valla var medlem av Kommunistisk Universitetslag (KUL). Denne gruppen mente, ifølge nettleksikonet Wikipedia, at AKP var "en småborgelig organisasjon" og at bøndene måtte betraktes som en reaksjonær klasse.

    47380-96

    - Jan Bøhler, som i dag er en lederskikkelse på Arbeiderpartiets venstreside, var derimot en aktivist i SUF, senere AKP (m-l). Bevegelsen støttet Stalin og ville innføre proletariatets diktatur gjennom en væpnet revolusjon i Norge. Denne opplysningen er merkverdig nok ikke med på Bøhlers offisielle CV på Stortingets hjemmesider.

    I dag kan bevegelsene være vanskelig å skille fra hverandre, men fronten mellom Bøhler og Valla dengang gikk blant annet på at Vallas bevegelse hadde Albania som politisk ledestjerne, mens Bøhlers AKP dyrket Kina.

    Var det noen som snakket om at Jannik Lindbæk har en forhistorie?


    Kvinner knuser menn i kunnskap

    02.06.2006 @ 16:16
    På ti år har antallet som fullfører høyere utdannelse økt med 1.500 personer per år. Kvinner står for nesten hele økningen.

    47380-95

    De som mener at kampen om likestilling mellom kjønnene går sakte, kan få en oppmuntring i nye tall fra Statistisk Sentralbyrå. Fra tidligere er det kjent at kvinnene er i flertall på universitetet og høyskoler, men nå har de også tatt flertallet blant dem med som fullfører de lengste utdannelsene.

    I fjor gikk 7.848 ut med mer enn 4 års utdannelse. Av disse var 4.052 kvinner, og med 52 prosent av de uteksaminerte er kvinnene for første gang i flertall i denne gruppen.

    Høyere utdannelse vil naturlig nok gi bedre jobber og flere kvinnelige ledere. Over tid vil denne bølgen forplante seg til styrerommene. Ting går altså i riktig retning.

    Verre er at kvinnene ser ut til å velge de utdanningene som gir dårligst lønn etterpå. Spesielt er de ivrige etter å ta kortere utdannelser innen helse-, sosial- og idrettsfag. Kvinner sto bak 85 prosent av 7 400 utdanninger som ble fullført på dette fagområdet på lavere nivå, skriver SSB.

    Tendensen er også klar til at mennene ikke strømmer til høyere utdannelse, men de som gjør det velger oftere utdannelser som gir godt betalte jobber. Fortsatt leder menn overlegent innenfor økonomi og naturvitenskapelige/tekniske fag. I begge disse gruppene avlegger kvinner fortsatt bare en tredel av de høyere eksamenene.

    Det går sent, men det går fremover.

    God pinse!

    Klønete av Stoltenberg

    01.06.2006 @ 16:01
    Arbeidet med å skaffe ny styreformann til Statoil er så klønete gjennomført av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen at hele regjeringen har fått en kraftig ripe i lakken.

    47380-94

    Etter at Johan Fredrik Odfjell trakk seg "frivillig" etter markant påtrykk fra regjeringen, risikerer Statoil at omverdenen tror det er LO-leder Gerd Liv Valla og Jan Bøhler fra Aps venstreside som styrer skuta.

    - I etterpåklokskapens klare og gode lys, kunne sikkert ting vært håndtert bedre, sier Stoltenberg.
    Det er dagens understatement.

    Dagsavisen skriver om Bøhler at "han tvang regjeringen til å snu". Selv uttaler Bøhler: - Dette er en seier for den nye kursen.

    Aps venstreside har altså solid gjennomslagskraft til å peke ut landets kanskje viktigste næringslivsposisjon.

    Nå som Marit Arnstad har markert at hun ikke er kandidat, står valgkomiteen friere til å finne en ny kandidat. For øyeblikket virker det som det viktigste kriteriet er at personen aldri har mottatt en rundhåndet etterlønnsavtale.

    Mest klønete er at regjeringen ikke forutså at Odfjell ville være kontroversiell. De var åpenbart kjent med alle forholdene som har kommet opp i pressen og måtte regne med motvind. At man da valgte ikke å stå opp for en person de hadde godkjent, inngir ikke tillit til styringsevne og dømmekraft.

    Nå er ballen igjen tilbake til Statoils valgkomite og Anne Kathrine Slungård. Hun kan med rette kritiserer regjeringens klønete spill: - Regjeringen ble infomert og ga si n klare støtte til valgkomiteens innstilling for flere uker siden. Valgkomiteen kan ikke lastes for at regjeringen har skriftet standpunkt, sier hun til Dagsvisen.

    Det er jeg enig med henne i.

    Men også valgkomiteen har gjort en dårlig jobb. Uten at det var noen spesiell grunn til å velge akkurat Odfjell, valgte man å gå inn for en kandidat som hadde habilitetsproblemer (styreplass hos en av Statoils leverandører), valgt av en hodejeger som tidligere har arbeidet for Odfjell. Med det ytterst lukrative avtalen fra Vesta på toppen, måtte man forvente storm.

    Nå er det ikke nødvendigvis galt å velge en kontroversiell kandidat hvis vedkommende er best, men et slikt valg må forankres. Og det var nettopp forankringen som røk når Jens Stoltenberg bøyde av.

    I neste forsøk får nok LO-leder Gerd Liv Valle være med på råd.

    Smart av Odfjell

    31.05.2006 @ 14:30
    Johan Fredrik Odfjell trekker seg som kandidat til styreledervervet i Statoil. Det var eneste riktige beslutning slik saken  har utviklet seg.

    47380-93

    Diskusjonen om ny Statoil-styreleder har vært underlig. Er en gammel, rundhåndet fallskjermavtale nok til å frakjenne kandidaten all moralsk dømmekraft?

    Etter min mening er de fleste innsigelsene som er anført mot Odfjell ikke tunge nok til å ødelegge hans kandidatur faglig sett. Men samtidig har tilhengerne av Odfjell ikke tatt inn over seg at Statoil fortsatt er statsdominert. Kun å være faglig sterk holder ikke i en så viktig samfunnsposisjon.

    Statoils styreleder må ha solid økonomisk kompetanse, men også fingerspissfølelse for å manøvrere mellom ønskene til selskapet og selskapets dominerende hovedeier, staten.

    Man kan være for eller mot statlig eierskap - men når staten først eier 71 prosent, må man ha ambisjoner om å styre Statoil i ønsket retning. Ingen selskaper kan ha en dominerende hovedeier uten visjoner for selskapet.

    Valget av Statoil-styreleder er mer enn å velge en kvalifisert person, det er også å velge en person som kan representere den dominerende aksjonæren.

    I så måte var valget påfallende. Til nå er det lite med Odfjells karriere som bærer bud om at han vil være frontsoldat i den rød-grønne regjeringens ambisjoner om å drive en aktiv næringspolitikk.

    Når Johan Fredrik Odfjells kandidatur umiddelbart skapte stor strid, var løpet kjørt. En ny Statoil-styreleder kan ikke begynne med en krig mot egne ansatte og LO.

    Siden ingen andre hadde nødvendig handlekraft, løste Johan Fredrik Odfjell saken selv: - Jeg er opptatt av å gjøre det som er til Statoils beste. Slik situasjonen utviklet seg mener jeg at å trekke meg var det rette å gjøre, sier Johan Fredrik Odfjell i et intervju med NA24.

    Saken vitner om dårlig forarbeid og en påfallende mangel på sosiale antenner både i valgkomiteen og hos olje- og energiminister Odd Roger Enoksen, som godtok forslaget.

    Dersom valgkomiteen nå tvinges til å utpeke Marit Arnstad som styreleder (etter å ha uttalt at hun ikke er kvalifisert), så må  komiteen trekke seg. Da er de åpenbart på kollisjonskurs med hovedeieren.

    Viktigst nå er at en ny Statoil-styreleder ikke blir en hastverk-rekruttering, men at man bruker den nødvendige tid til å finne en person som både har de nødvendige kvalifikasjoner - og som kan representere hovedeieren.

    Forsvarssjefen retter opp

    31.05.2006 @ 14:08
    Nå har Forsvarsnett fjernet den manipulerende artikkelen. Det er bra. Den nye versjonen kan du lese her:

    http://www.mil.no/start/article.jhtml?articleID=122293

    Men ennå etterlyser vi svar fra forsvarssjef Sverre Diesen på hva han ville svart om han hadde fått uttale seg i saken, jfr. forrige blogg.


    Juks fra Forsvarssjefen

    30.05.2006 @ 20:48
    Forsvarssjefen har fått blod på tann etter en seier i Pressens Faglige utvalg og feirer seieren med direkte manipulering på sitt offisielle nettsted.

    47380-90

    Bakgrunnen er en serie kritiske artikler om Forsvaret i TV 2 Nettavisen. Ikke på ett eneste punkt har Pressens Faglige Utvalg funnet grunn til å reise tvil om innholdet i TV 2 Nettavisens journalistikk.

    Likevel skrev Forsvarsnett - det norske forsvarets offisielle informasjonstjeneste følgende på sine nettsider:

    ”Knusende dom for TV 2
    TV 2 Nettavisen fremsatte blant annet grunnløse beskyldninger om at forsvarssjef Sverre Diesen skal ha gått bak ryggen på statsråden i Golf-saken. Tirsdag fikk forsvarssjefen medhold i sin klage til PFU.”

    Faktum er altså at Pressens Faglige Utvalg ikke på noe sted skriver et ord om angivelige ”grunnløse beskyldninger”. Det vet selvsagt Forsvarsjefen, og etter vår mening kan ikke ordvalget betegnes som annet enn rent juks.

    Faktum er også at Forsvarssjefen reiste en serie innvendinger mot våre artikler. På de aller fleste innvendingene ble han ikke hørt. PFU kritiserer Nettavisen på et enkelt punkt, og det er at han ikke fikk mulighet til å kommentere en konkret påstand.

    47380-92

    Om denne påstanden skriver PFU:

    "Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 Nettavisen var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på forsvarledelsens håndtering av Golf-prosjektet og forholdet til den politiske ledelse i Forsvarsdepartementet. Utvalget finner også at redaksjonen måtte ha anledning til å gjøre en vurdering av bekreftede opplysninger som tilsa at det ville være dekning for å bruke en karakteristikk som ”bak statsrådens rygg”.

    47380-91

    Her er den opprinnelige artikkelen (trykk her)

    PFU godtar altså at vi skriver at Forsvarssjefen gikk bak statsrådens rygg, men kritiserer oss for at han ikke fikk kommentere den konkrete påstanden.

    Det tar vi til etterretning, og vi har publisert kjennelsen på Nettavisens forside (les her).

    Du kan lese hele PFUs kjennelse her (trykk her)

    Skrev vi så en rekke artikler uten å slippe Sverre Diesen til orde?

    Tvert imot. I tre måneder forsøkte vi nærmest daglig å få kommentarer og intervjuer med Forsvarssjefen. På et møte før jul i 2005 sa jeg personlig til hans nærmeste rådgivere at våre spalter ville være åpne for en redegjørelse fra Forsvarssjefen.

    Disse anstrengelsene for å få ham i tale, inkludert en åpen invitt til å skrive selv, ble konsekvent avslått. Aldri i Nettavisens historie har vi møtt en offentlig person som så konsekvent har nektet å svare på spørsmål personlig.

    Denne strategien har nå gitt forsvarssjefen en delseier, og der har vi oss selv å takke. For selv om en person nekter å kommentere konkrete opplysninger 99 ganger på rad, kan vi ikke ta for gitt at han vil nekte også den 100. gangen.

    Det er hva PFU kritiserer oss for. Verken mer eller mindre.

    PS: Siden denne bloggen også blir lest av Forsvarssjefen, kan vi gjenta tilbudet fra før jul i 2005. Vi ønsker fortsatt hans personlige kommentar på påstandene i artikkelen ”Gikk bak ryggen på statsråden”. Det er ganske enkelt, Sverre Diesen kan bare skrive en kommentar i bunnen av dette innlegget.  Så får vi se om han benytter tilbud nummer 100.

    20 nye år med bompenger

    29.05.2006 @ 15:20
    Bilistene i Oslo-området kan se frem til ytterligere 20 år med bompenger, hvis "Oslopakke 3" blir vedtatt. Samtidig vil bilistene betale milliardbeløp til folk som bruker buss og t-bane.

    47380-89

    Med 53,4 milliarder i total ramme er Oslo-pakken det største transportprosjektet i Norge noensinne.  Milliardstrømmen vil rydde opp i køer og forurensning, samt ruste opp t-banen og finansiere nye sykkelstier.

    Her finner du bred informasjon om Oslopakke 3 (trykk her)

    Mest løfterikt er at Oslo-pakken er tverrpolitisk og at Oslo og Akershus er enige om prioriteringene. Begge deler er viktig for å sikre at pakken blir vedtatt av lokalpolitikerne i høst.

    Når Peter N. Myhre og Rune Gerhardsen begge kan skrive under, borger det for at de nødvendige tiltakene kan bli mer enn papirplaner.

    Uten tverrpolitisk støtte har planen ingen sjanse til å bli akseptert av velgerne. I praksis er "Oslopakke 3" en ekstraskatt på bilistene i området de neste 20 årene. Prisen for å reise fra Asker til Oslo med bil blir 27 kroner.

    Det er vanskelig å se hvorfor tvingende nødvendige samfunnsoppgaver i hovedstaden bør finansieres med en ekstraskatt i et land hvor staten sitter med 1.500 milliarder kroner på bok i utlandet.

    Nå kan man svare at de som betaler også er de som drar nytte av tiltaket, men det er en sannhet med modifikasjoner.

    For det første vil alle innbyggere i Oslo og Akershus dra nytte av bedre miljøtiltak, bedre veier og utbygget kollektivtransport - og ikke bare bilistene.

    For det andre skal over fire milliarder kroner av bompengene brukes til kollektivformål. Bilistene skal altså sponse de som velger trikk, buss eller t-bane.

    Med forbehold om at det er mulig å misforstå det relativt tynne materialet som hittil er lagt frem, ser det ut som om 12 milliarder kroner kommer fra staten, to milliarder kommer fra 75 øre ekstra på kollektivbilletter - mens resten - over 40 milliarder - kommer fra bilistene.

    Disse veien blir køfrie (trykk her)

    Oslopakke 3 blir det garantert bråk om, og det er bra. Men i valget mellom pest og kolera, må det aller viktigste være at det endelig blir gjort noe stort for å rydde opp transportproblemene og miljøutfordringene før de kveler Oslo-området.

    Det tror jeg de fleste som står i endeløse køer på Mosseveien eller på E-18 til og fra Asker kan skrive under på.

    Engler og demonisering

    26.05.2006 @ 09:52
    Dette er historien om en statsviter som trodde han så lyset, men som har forfalt til en primitiv form for demonisering: Han fortegner hva motstanderne mener og skaper unødvendige fiendebilder.

    47380-88

    Jeg snakker om Bent Sofus Tranøy og hans nye bok "Markedets makt over sinnene".

    Både i boken og i lanseringen drar han frem en kvartett som angivelig er Markedets mørkemenn: Siv Jensen, Kåre Valebrokk, Trygve Hegnar og Gunnar "Nett på sak" Stavrum.

    Dagbladet kastet seg på i lederen Marked og politikk:  - Med søvngjengeraktig automatikk forklarer de oss at hvis vi bare henviser de mellommenneskelige forholdene til markedet, er alle sorger slokket."

    For å sitere tidligere storingspresident Guttorm Hansen: Det er ikke sant, men det er jaggu godt jugd!

    Ironisk nok er avisen mer bekymret for at Arbeiderpartiets ledelse har hørt på disse demoniske tanker.
    Markedets mørkemenn er tydeligvis avskrevet som håpløse kasus.

    Nå har Valebrokk og Hegnar distansert seg fra merkelappen.

    - Det er trist at en statsviter og forsker ikke kan lese, og det samme må vel kunne sies om Dagbladets lederskribent, men det forklarer kanskje at avisens opplag bare faller og faller, skriver Trygve Hegnar.

    Mens Valebrokk konkluderer: -  Vi trenger en sterk stat som kan holde markedet under oppsikt og kontroll, vi trenger glassklare og forutsigbare regler og vi trenger markedet. Det vi er uenige om, er blandingsforholdet mellom stat og marked. Tranøy mener det har gått for langt i markedets favør. Jeg er ikke enig med ham i det. Det bør vi begge kunne leve godt med.

    I boken er det særlig to saker som dras frem for å rettferdiggjøre at jeg er en markedets mørkemann: Støtten jeg ga Rune Hauge etter at han fikk godt betalt for å selge fotballrettigheter for en milliard kroner, og en påstand om at Kjell Inge Røkke og Petter A. Stordalen har tjent godt på å bruke dyre rådgivere.

    Jeg vedkjenner meg begge påstander, men har vanskelig for å forstå  hvordan det skal rettferdiggjøre at jeg angivelig mener - sitat - "at hvis vi bare henviser de mellommenneskelige forholdene til markedet, er alle sorger slokket".

    Tranøys største feil er at han fortegner motstandernes synspunkter og hamrer løs på fiendebildene. Jeg har til gode å møte en eneste person som tror på markedets velsignelse i ett og alt. I Norge er det bortimot universell enighet i at vi ønsker en politisk styrt velferdsstat og selv erkeliberalister vil mene at staten må spille en nøkkelrolle for å få markeder til å fungere.

    I saken om Rune Hauge er min påstand at Norges Fotballforbund fikk flere hundre millioner kroner mer enn de forventet - og ville klart selv - selv om Rune Hauge fikk for mye betalt. Det går det an å være enig eller uenig i, men det er neppe noe godt eksempel på at markedet ikke virker. Tør noen påstå at Hauge ville gjort en like entusiastisk innsats mot timebetaling?

    Det svenske fotballforbundet liker i hvert fall tanken på en milliard kroner, og støtter Hauge (trykk her). - Det er ulogisk å sette et tak. Jo mer han tjener, jo bedre er det, mener de.

    Eksempelet med Røkke og Stordalen er heller ikke så godt: Ingen skal fortelle meg at ikke de to vurderer ned til siste krone om meglerne og rådgiverne er verdt pengene.

    For å ta et annet eksempel: Paretos hovedeier Svein Støle har blitt mangemilliardær på aksjemegling. Den antatt beste kunden er skipsreder John Fredriksen.

    Paretos kjernekvalitet er ikke at de arbeider hardere eller regner bedre enn andre meglerhus, men kanskje at de har bedre tilgang til store investorer enn konkurrentene. Når Fredriksen trenger ti milliarder kroner over natten, er Pareto hans førstevalg. Og det vet Pareto å ta seg betalt for, antakelig til Fredriksens store ergrelse. Vi andre trenger ikke bry oss.

    For når både Svein Støle  og John Fredriksen har blitt søkkrike på Fredriksens oppbygning med Paretos hjelp, så kan det tenkes at det viser at grunntanken i markeder stemmer: Når noen gjør en handel, så er den bra for begge.

    Faktisk mener jeg at problemet i norsk virkelighet er at vi ikke er ryddige i fordelingen mellom politikk og marked. Politikerne vil en vei, men bruker mekanismer som bringer oss motsatt retning:

    - Vi delprivatiserer Telenor, men godtar at vi samtidig før et børsnotert monopol på viktig infrastruktur.

    - Vi godtar at SAS får kjøpe Braathens, selv om Konkurransetilsynet sa nei.

    - Vi innfører makspris på barnehager samtidig som vi ønsker å få opp barnehageutbyggingen.

    Bernt Sofus Tranøy bommer kapitalt når han tror at noen tilber markedet. Alle innser at markeder har store mangler. Men frykten for å bruke markedsmekanismer er like uforståelig. I mange tilfeller er konkurranse og anbud nyttige virkemidler for å bringe oss dit vi vil.

    Prøver og feiler seg til suksess

    24.05.2006 @ 23:56
    De kom ut fra Stanford med tomme hender og fulle hjerner. Nå har en ikke fullt så vanlig lederfilosofi gitt dem fulle lommebøker.

    47380-87

    Eric H. Schmidt og Larry Page på Zeitgeist. (Foto: Celina Midelfart)


    Jeg snakker om Larry Page (33) og Sergej Brin (32), grunnleggerne som startet Google i 1998.

    Du kan lese deres opprinnelige paper på Stanford om søkemotoren Google her.

    Nylig hadde jeg gleden av å høre på Googles ledelse på deres årlige Zeitgeist. Denne gangen ble jakten på tidsånden holdt i Europa, nærmere bestemt på The Grove utenfor London.

    Page er så avslappet som en god utdannelse, et klokt hode og en personlig formue på 70 milliarder kroner gir adgang til. Han fremstår som ydmyk og undrende, og er ikke redd for å gi innblikk i en lederfilosofi som ville skremt vannet av mange McKinsey-konsulenter:
    - Google lanserer produkter lenge før de er ferdige til såkalt beta-testing.
    - De yter ikke stor fødselshjelp, spedbarnet kastes rett ut til ulvene.
    - Noen feiler og får dø – andre produkter viser et potensial.

    Googles hemmelighet er satsingen de gjør når et produkt er levedyktig: - Det gjelder å satse på tingene som går bra, sa Larry Page.

    Så enkelt, så vanskelig.

    I dag er Google verdt 115 milliarder dollar. Nesten 20 ganger fjorårets omsetning og 78 ganger fjorårets netto overskudd. Begge deler viser at verdens skarpeste finanshjerner er villige til å satse enorme beløp på Sergej og Larrys prøving og feiling.

    På scenen under Google Zeitgeist ble Page ledsaget av Googles tilsynelatende mer tradisjonelle toppsjef, Eric H. Schmidt.

    Jeg skriver tilsynelatende, for Schmidt var ikke mer tradisjonell enn at han gikk inn i åpne diskusjoner med sin hovedaksjonær og visjonære grunnlegger. Schmidt forklarte smilende hva han mente, men medga  at ”vi gjør det på Larrys måte”.

    Hvorfor denne voldsomme suksessen?

    Bak Googles California-miks av høy intelligens og lav dresskode ligger en enorm vilje, kraft og fremtidsvyer. Hver dag behandler Googles servere rundt to milliarder søk. Få, om noen, i verden har tilgang til bedre data om hva som rører seg på nettet akkurat nå.

    Wall Street satser pengene sine på at denne kunnskapen kan omsettes til utrolige beløp etter hvert som forretningsmodellen utvikles.

    Og Google har innfridd med nye produkter i rekordtempo. Til nå har de blitt verdensledere på internettsøk og annonsering rundt søkeresultatene. Men de har også bildesøk, diskusjonsgrupper, en nyhetstjeneste, shopping-søkemaskinen (Froogle), lokale tjenester og gratisprodukter for mail, billedbehandlig og blogger - for ikke å snakke om Google Earth.

    Noen av disse tjenestene tjener penger, andre skaffer brukere - og dermed omsetning indirekte. I mange tilfeller virker det som Google lanserer nye produktet lenge før de har en forretningsmodell på plass. Nå vil de for eksempel tilby hele San Francisco en gratis trådløst internettsone.

    Googles filosofi er å samle all informasjon som finnes og gjøre den allment tilgjengelig. De mener selv at bare 10 % av all verdens informasjon er på internett, og derfor lager de tjenester som frister brukerne til å legge ut mer av sine bilder og tekster.

    De vil digitalisere hele biblioteker og skaffe seg tilgang til bilder og video. En systematisering av all tilgjengelig informasjon og en utrolig strøm av søk gir Google muligheter til å utvikle forretningsmodeller vi ennå ikke har hørt om.

    En av de Google-ansatte på konferansen sa det glassklart. Han hadde tre store opplevelser i livet: 1) Da han fikk innvandrertillatelse til USA 2) Da han ble tatt opp på Stanford 3) Da han fikk jobb i Google.

    Selvsagt er det hype og salg av forventninger også i Googles sammenheng. Og ganske klart har selskapet mektige utfordrere som vil ta store biter av markedet. Det er nok å nevne forskjellige aktører som eBay, Amazon og Yahoo. - og  Microsoft vil neppe se verdensherredømmet forsvinne uten sverdslag.

    Men i en verden av detaljerte planer og stive, formelle ledere er det forfriskende med en duo som krever at oppfinnelsene i Google virkelig skal forenkle ting og som tør å lansere nye tjenester uten å kjenne svaret på forhånd.

    Til nå har det vært mer prøving enn feiling.

    En bønn om lønnsnemnd

    24.05.2006 @ 09:39
    Når forbrytere slippes løs fordi politijuristene streiker, er det en bønn om lønnsnemnd. Det er selve kjernen i en statsmakt som rammes.

    47380-86

    Etter bruddet onsdag morgen gikk 125 politijurister og veterinærer ut i streik. Blir du utstatt for et innbrudd og fakker tyven, vil du oppleve at han slippes ut etter bare noen timer.


    - Polititjenestemenn kan ikke holde noen arrestert mer enn fire timer. Så det betyr at en rekke vinningsforbrytere vil måtte løslates, sier politiadvokat Sjak Haaheim i politiadvokatenes streikekomite til TV 2 Nettavisen.

    Akademikerne streiker for mer penger (her kan du lese hvem som blir tatt ut i streik). Ifølge Akademikerne er forskjellen mellom krav og tilbud cirka 12.500 kroner per år.

    - Nå er jeg skikkelig forbanna, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne Stat, i en pressemelding.

    Mest glad blir nok mange småforbrytere som skulle opp for retten i dag, og som kommer til stengt rettssal. Normalt er det stor knapphet på rettssaler, og vi kan bare drømme om kaoset som må ryddes opp i når streiken er over.

    I Oslo tinghus stanser alle rettssaker hvor en politijurist skulle prosedert, og de får følge av kolleger i Salten, Sogn og Fjordane, Politiets utlendingsenhet og Kripos.

    - Vi har en minimumsbemanning som skal sørge for at de mest alvorlige forbryterne, drapsmenn og voldtektsmenn, fortsatt blir holdt bak lås og slå, sier Haaheim.

    Justisminister Knut Storberget sier at han vil følge utviklingen med argusøyne, og riset bak speilet er offentlig lønnsnemd for å beskytte liv og helse.

    Vi er kanskje ikke helt der ennå, men en streik blant politijurister som setter forbrytere på gaten vil naturlig nok skape engstelse hos mange.

    Lammer man mer av domsapparatet vil det fort bli en bønn om tvungen lønnsnemnd.

    Farlig UDI-praksis

    22.05.2006 @ 12:40
    Skandalen i Utlendingsdirektoratet (UDI) er farlig fordi den viser et byråkrati som laget sin egen politikk, uten respekt for demokratiske spilleregler.

    47380-85

    Tidligere UDI-leder Trygve G. Nordby (bildet) får hardest medfart for å ha tøyd grenser.

    Egenrådige byråkrater er ikke noe nytt, men det er viktig for spillereglene i et moderne samfunn at politikerne lager lover og politikk - og administrasjonen lojalt følger opp, uten å vurdere om de er enige eller uenige.

    UDI-ledelsen har åpenbart gitt fullstendig mangel i politisk styring og laget sin egen innvandringspolitikk. 182 nordirakere ble innvilget opphold uten at det vær særskilte årsaker for det, klart i strid med norsk lov.

    Hovedkritikken går altså mot tidligere UDI-direktør Trygve G. Nordby, men heller ikke hans høyre hånd og etterfølger - Manuela Ramin-Osmundsen - går fri. Nå trekker hun seg fra stillingen, men har fått en ny jobb i Utenriksdepartementet (trykk her)

    47380-84

    Granskingsrapporten etter skandalen (les den her) går langt i å mistenkeliggjøre hva Ramin-Osmundsen visste og ikke visste, men det blir med mistanken om at hun også var med på å lage den private invandringspolitikken.

    - Etter kommisjonens syn er det også sannsynlighetsovervekt for at hun hadde kunnskap om direktoratets praksis, men at hun ikke forstod implikasjonene av dette, heter det i konklusjonen, som er ført i pennen av jusprofessor Hans Petter Graver.

    47380-83

    Kort og godt handler UDI-saken om 182 nordirakere som ikke burde fått opphold dersom UDI hadde fulgt politiske signaler og norsk lov. UDI-ledelsen kjørte sitt eget løp uten respek for demokratiske spilleregler.

    - Den praksis som direktoratet la opp til, var åpenbart i strid med de politiske intensjonene som departementets politiske ledelse hadde, heter det i rapporten.

    Det beste som kan komme ut av UDI-affæren er at tømmene igjen tydelig overleveres til politikerne.

    Ser ikke skogen for døde trær?

    19.05.2006 @ 17:41
    I en uke hvor Oslo børs er rystet og nettavisene har satt stadig nye rekorder, presterer papiravisen Dagens Næringsliv å skrive en artikkel med titelen "Lite økonomikrutt på nett". Hvem tror de at de lurer?

    47380-82


    Det har gått en måned siden konkurrentene NA24 og N24 braket sammen i kampen om å bli landets største og viktigste økonomi-nettsted. Etter en måned er situasjonen denne:

    * N24 har flest unike lesere, og har hatt over 500.000 forskjellige lesere innom siden på en uke.

    * NA24 følger hakk i hæl: Siden har færre unike brukere, men flere trofaste. Derfor har den like mange besøk og leste artikler som N24.

    * Både N24 og NA24 er rundt dobbelt så store som de neste konkurrentene, hegnar.no og dn.no.

    Dette er udiskutable fakta, og de som vil ettersjekke påstandene kan lese trafikktalene selv hos TNS Gallup (trykk her).

    Vi liker selvsagt vårt nettsted best, men med nøytrale øyne må det innrømmes at alle fire nettsteder har kvaliteter - og at nettet nå har økonomiredaksjoner som er blant landets største. Derfor tilbyr de også en strøm av nyheter, gode børstall-seksjoner og døgndekning.

    På denne bakgrunn er det en ønskedrøm når papiravisen skriver om "lite økonomikrutt". Faktum er at de nye nettstedene på en måned har tatt solide jafs av lesermassen. 

    Men enda viktigere; de siste dagene er det nettutgavene som har vært lest av folk som vil holde seg orientert om hva som skjer på børsen fra minutt til minutt.

    Med oljepriser og utenlandske børser å forholde seg til kommer leserne mer og mer til å forlange næringslivsaviser som er ajour 24 timer i døgnet.

    De store økonominettstedene blir neppe taperne i den kampen.

    Videodømming må til

    18.05.2006 @ 08:15
    Den norske toppdommeren Terje Hauge kunne ødelagt Champions League-finalen ved flere feilaktige avgjørelser. Så tilfeldig kan ikke fotballen avgjøres i det som etterhvert har blitt en milliard-industri.

    47380-81

    Fotball er ikke lenger kun en morsom lek med lærkula. Det er også en kappestrid mellom profesjonelle aktører som bruker år av sitt liv på trening, finansiert av sponsorer og investorer som satser milliardbeløp.

    Det har aldri tidligere vært så lønnsomt å jukse.

    Pengestrømmen har gitt enorm utvikling på nesten alle andre felt enn dommernes muligheter til å ta de rette avgjørelsene. Klarest ser man misforholdet i fjernsynets muligheter til å vise omdiskuterte situasjoner om igjen og om igjen fra et utall ulike vinkler.

    - Det målet var offside. Det er bevist på TV, sa Arsenal-trener Arsene Wenger om Barcelonas utligningsmål til 1-1.

    Og Terje Hauge var ydmyk i forhold til sin feilaktige tidlige avblåsning som kostet Barcelona et mål: - Jeg må innrømme at jeg var litt for tidlig ute med å blåse, men jeg var fryktelig fokusert på det som skjedde. Keeperen tok mannen og fløyta gikk uten at jeg brukte tiden til hjelp for å se hvor ballen rullet videre, sier Hauge til VG Nett

    Beholdningen etter Champions League-finalen er da:

    - En feilaktig tidlig avblåsning som fratar Barcelona en scoring.

    - To tvilsomme avgjørelser, som begge ga mål: Først frisparket da Arsenal scoret, deretter Barcelonas mulige offside.

    - To tvilsomme gule kort.

    Felles for flere av avgjørelsene er at spillerne er så gode til å filme at de faller som om de var skutt, selv om motstanderen ikke var nær dem. Det er lett å avsløre med video, og nesten umulig å se for en dommer.

    Den åpenbare løsningen er å ta i bruk ny teknikk. Med sensorer og videodømming kan en rekke tvilsomme episoder avgjøres av et dommerpanel, slik det for eksempel gjøres i amerikansk fotball.

    Ny teknikk vil kunne utrydde mange feilaktige off side-beslutninger og ikke minst straffespark-avblåsninger. Teknikken vil aldri erstatte en dommers subjektive vurderinger, men den vil gi dommerne atskillig bedre bakgrunn for deres meninger.

    Å nekte å ta i bruk moderne hjelpemidler er ikke kjærlighet til fotball, det er omtrent like reaksjonært som å insistere på at langrennsløperne bør gå på treski og kun i klassisk stil - eller forby V-stil i hopp.

    Utviklingen går videre,  heldigvis! 


    Sunn børskorreksjon

    15.05.2006 @ 19:25
    Etter en stigning på 250 prosent de siste årene, tar Oslo børs en pust i bakken. Det er bare sunt i et klima hvor mange ferske investorer tror at alle piler peker til himmels.

    47380-80

    Siste ukes skinnende stjerne, REC, ble dagens taper. Slik er et marked som kjøper og selger forventninger.  Men hele børsen falt, og vi er enige med hedgeforvalter Peter Warren, som sier at den som ikke tåler fem prosents fall, har intet på børsen å gjør