TV2Nettavisen

Internett og gapestokk

28.09.2006 @ 08:42
Ingen store norske medier har navngitt TV 2-reporteren som, ifølge politiet, angivelig har hatt et forhold til en terrorsiktet. Men på nettet har navnet sirkulert i dagevis uten noen redaktørkontroll.

47380-146

Nettavisen skrev som første organ om det angivelige kjæresteforholdet (les saken her).


Da Nettavisen omtalte det angivelige forholdet, var vår vurdering at det hadde offentlig interesse.

Bakgrunnen for vår vurdering er at et slikt forhold kunne reise innvendinger mot TV 2s habilitet til å dekke terrorsaken.

Nettavisen har en egen redaksjon og treffer egne redaksjonelle valg i slike situasjoner, selv om de angår TV 2 (som er vår eier). Det er ikke noe nytt: Schibsteds aviser har til tider skrevet kritisk mot sin hovedeier, og Dagbladet har filleriset både Orkla og Jens P. Heyerdahl.

Det er slike konflikter vi redaktører får betalt for å gå inn i.

I en nettredaksjon som vår er beslutningen om å navngi eller ikke en daglig forteelse, og vi må ofte bestemme oss på kort tid. Som regel er det tunge argumenter mot å navngi - ikke minst hensynet til den omtalte og vedkommendes barn og øvrige familie.

Derfor lander vi også svært ofte på beslutningen om ikke å offentliggjøre navn.

Norsk Presseforbund har laget en veileder for slike vurderinger. Den heter Vær varsom-plakaten, og sier blant annet følgende:

"Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov."

Jeg mener at det ikke er tungveiende grunner til å offentliggjøre navnet på TV 2- reporteren.

Hun er verken siktet eller mistenkt for noe straffbart. Dessuten er det angivelige kjæresteforholdet kun en påstand fra politiet på et svært tidlig tidspunkt i etterforskningen. Nettavisen har forøvrig, også her på linje med de fleste andre redaksjoner, latt være å offentliggjøre navnet på tre av de fire mistenkte i selve terror-saken.

Hvorfor offentliggjorde vi så kjærestepåstanden i det hele?

Årsaken er som nevnt at påstanden på politiet var egnet til å sette søkelys på TV 2s arbeidsmetoder og integritet.

I den samme Vær varsom-plakaten heter det et annet sted:

"Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag, verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet."

Påstanden fra politiet går direkte inn på dette punktet, og det søkelyset må TV 2 tåle.

Når det gjelder offentliggjøring av TV 2-reporterens navn, er alle store norske medier på linje - og de får støtte fra Norsk Presseforbund.

Likevel har altså navn på mange TV 2-reportere figurert på flere ulike nettsteder. Og dette er nok en virkelighet vi må leve med. Vær varsom-plakaten er en frivillig etikkveileder man kan velge å følge eller la være. På nettet er det en rekke aktører som ikke tar slike hensyn.

Det er også klare grenser for redaktøransvaret når det gjelder forhåndssensur av chat og nett-debatter: Ingen kan pålegges å forhåndssensurere alt som legges ut, men vi er pålagt å fjerne ulovlige ting så snart vi blir gjort oppmerksom på at de finnes.

Derfor lukes de fleste debattforum hyppig for injurierende og rasistiske ytringer, men det blir som å holde en plen fri for ugress: Det kommer alltid noe mer.

Når vi likevel har slike forum, så er det fordi vi mener at hensynet til yttringsfriheten kommer først. Og at en fri debatt er grunnlag for ethvert sivilisert samfunn. Selv smakløse yttringer kan være en ventil som hindrer trykk-kokeren i å eksplodere. 

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/2173166
hits