TV2Nettavisen

Prøver og feiler seg til suksess

24.05.2006 @ 23:56
De kom ut fra Stanford med tomme hender og fulle hjerner. Nå har en ikke fullt så vanlig lederfilosofi gitt dem fulle lommebøker.

47380-87

Eric H. Schmidt og Larry Page på Zeitgeist. (Foto: Celina Midelfart)


Jeg snakker om Larry Page (33) og Sergej Brin (32), grunnleggerne som startet Google i 1998.

Du kan lese deres opprinnelige paper på Stanford om søkemotoren Google her.

Nylig hadde jeg gleden av å høre på Googles ledelse på deres årlige Zeitgeist. Denne gangen ble jakten på tidsånden holdt i Europa, nærmere bestemt på The Grove utenfor London.

Page er så avslappet som en god utdannelse, et klokt hode og en personlig formue på 70 milliarder kroner gir adgang til. Han fremstår som ydmyk og undrende, og er ikke redd for å gi innblikk i en lederfilosofi som ville skremt vannet av mange McKinsey-konsulenter:
- Google lanserer produkter lenge før de er ferdige til såkalt beta-testing.
- De yter ikke stor fødselshjelp, spedbarnet kastes rett ut til ulvene.
- Noen feiler og får dø – andre produkter viser et potensial.

Googles hemmelighet er satsingen de gjør når et produkt er levedyktig: - Det gjelder å satse på tingene som går bra, sa Larry Page.

Så enkelt, så vanskelig.

I dag er Google verdt 115 milliarder dollar. Nesten 20 ganger fjorårets omsetning og 78 ganger fjorårets netto overskudd. Begge deler viser at verdens skarpeste finanshjerner er villige til å satse enorme beløp på Sergej og Larrys prøving og feiling.

På scenen under Google Zeitgeist ble Page ledsaget av Googles tilsynelatende mer tradisjonelle toppsjef, Eric H. Schmidt.

Jeg skriver tilsynelatende, for Schmidt var ikke mer tradisjonell enn at han gikk inn i åpne diskusjoner med sin hovedaksjonær og visjonære grunnlegger. Schmidt forklarte smilende hva han mente, men medga  at ”vi gjør det på Larrys måte”.

Hvorfor denne voldsomme suksessen?

Bak Googles California-miks av høy intelligens og lav dresskode ligger en enorm vilje, kraft og fremtidsvyer. Hver dag behandler Googles servere rundt to milliarder søk. Få, om noen, i verden har tilgang til bedre data om hva som rører seg på nettet akkurat nå.

Wall Street satser pengene sine på at denne kunnskapen kan omsettes til utrolige beløp etter hvert som forretningsmodellen utvikles.

Og Google har innfridd med nye produkter i rekordtempo. Til nå har de blitt verdensledere på internettsøk og annonsering rundt søkeresultatene. Men de har også bildesøk, diskusjonsgrupper, en nyhetstjeneste, shopping-søkemaskinen (Froogle), lokale tjenester og gratisprodukter for mail, billedbehandlig og blogger - for ikke å snakke om Google Earth.

Noen av disse tjenestene tjener penger, andre skaffer brukere - og dermed omsetning indirekte. I mange tilfeller virker det som Google lanserer nye produktet lenge før de har en forretningsmodell på plass. Nå vil de for eksempel tilby hele San Francisco en gratis trådløst internettsone.

Googles filosofi er å samle all informasjon som finnes og gjøre den allment tilgjengelig. De mener selv at bare 10 % av all verdens informasjon er på internett, og derfor lager de tjenester som frister brukerne til å legge ut mer av sine bilder og tekster.

De vil digitalisere hele biblioteker og skaffe seg tilgang til bilder og video. En systematisering av all tilgjengelig informasjon og en utrolig strøm av søk gir Google muligheter til å utvikle forretningsmodeller vi ennå ikke har hørt om.

En av de Google-ansatte på konferansen sa det glassklart. Han hadde tre store opplevelser i livet: 1) Da han fikk innvandrertillatelse til USA 2) Da han ble tatt opp på Stanford 3) Da han fikk jobb i Google.

Selvsagt er det hype og salg av forventninger også i Googles sammenheng. Og ganske klart har selskapet mektige utfordrere som vil ta store biter av markedet. Det er nok å nevne forskjellige aktører som eBay, Amazon og Yahoo. - og  Microsoft vil neppe se verdensherredømmet forsvinne uten sverdslag.

Men i en verden av detaljerte planer og stive, formelle ledere er det forfriskende med en duo som krever at oppfinnelsene i Google virkelig skal forenkle ting og som tør å lansere nye tjenester uten å kjenne svaret på forhånd.

Til nå har det vært mer prøving enn feiling.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/1343789
hits