TV2Nettavisen

Hva bør en leder tjene?

20.11.2006 @ 08:29

Krangelen om topplederlønninger har vært forbløffende lite prinsippiell. De største kritikerne slipper unna et soleklart spørsmål: Hva mener de en toppleder bør tjene?

47380-176

Statoil-sjef Helge Lund (t.v) får 4,7 millioner kroner i grunnlønn og opptil det dobbelte i bonus. Foto: Ole Berthelsen.

To slagere går igjen i den folkelige, norske økonomidebatten. Det ene er at bankene tjener for mye og har for dyre lån, den andre er at topplederne er grådige og tjener for bra.

Helt siden midten av 80-tallet har disse to debattene gått som hakk i plata, og det vil ikke skje noen forandring denne gangen heller.

Hvorfor? Fordi både bankene og lederne er aktører som tar det de kan få ut av et marked.

DnBNor er ikke der for å gi oss høye innskudd og billige lån, men for å tjene mest mulig penger (selv om staten er største aksjonær).

Og topplederne kan ofte velge mellom flere jobber, og vil da legge vekt på lønn blant mange faktorer som avgjørhvor de vil arbeide.

Hvis man skal forsøke å rydde opp i debatten, så kan statslederlønner diskuteres langs to akser:

a) hvor mye bør en helt eller delvis statseid bedrift tilby lederne sine?
b) bør lederen få fastlønn, eller kan man bruke bonuser og opsjoner?

Statsminister Jens Stoltenberg lot seg intervjue i NRK Ukeslutt på lørdag, og ga der uttrykk for at lederlønningene stort sett kommer til å fortsette som før. Den rødgrønne regjeringen vil bare være religiøs på ett punkt; de vil stemme mot alle opsjonsavtaler og aksjekurs-belønninger.

Fra andre hold i regjeringen tyder det på at Eierskapsmeldingen vil si at staten skal gi "konkurransedyktige vilkår, men ikke være lønnsledende". Signalet er såpass rundt formulert at det ikke vil få betydning overhodet, og det vet regjeringen. I praksis er det vel der eksempelvis Statoil-sjef Helge Lund ligger selv etter hans nye bonusavtale.

Hvordan dannes lederlønninger i dag?

I de fleste tilfeller settes rekrutteringen bort til et rekrutteringsfirma, og ofte sitter kandidaten i en godt lønnet tilsvarende lederposisjon. Slik Helge Lund ble fristet fra Røkkes Aker-system og over til Statoil.

Det normale er at styreformannen, hodejegeren og den nye lederen forhandler frem en lønnspakke, som så blir godkjent av styret. Og enda har jeg til gode å se eksempler på ledere som har latt seg lokke over til en ny og større stilling med tyngre ansvar - og samtidig gått ned i lønn.

Helge Lund har en årslønn på 4,7 millioner kroner. Det er mye penger, kanskje 15 ganger en hjelpepleierlønn, for å bruke en hyppig brukt lederlønndebatt-ekvivalent.

Ingen kan si at det er rettferdig, men er det rettferdig at statsministeren eller LO-lederen tjener fire ganger mer enn en hjelpepleier?

På den annen side; Helge Lund tjener sannsynligvis dårligst av alle oljedirektører for tilsvarende selskaper i hele verden - og langt lavere enn mellomlederne i de samme selskapenes norske avleggere.

Med Helge Lunds CV kan han trolig velge og vrake i stillinger som gir ham tilsvarende lønn - for eksempel i megler- eller konsulentbransjen. Han trenger altså ikke reise til utlandet, som noen tror.

Er det rettferdig at Statoil-sjefen tjener dårligere enn han ville gjort andre steder?

Eksemplene viser raskt at rettferdighet er en vanskelig størrelse å bruke i lederlønndebatten, selv om akkurat det argumentet alltid har sterk appell. Godtar man først lønnsforskjeller, så aksepterer man samtidig rettferdighet (hvis man da ikke mener at en jobb er bedre/viktigere enn en annen).

Ledere som Eivind Reiten, Jon Fredrik Baksaas og Helge Lund kan ta de årlige lederlønndebattene med stor ro. Alle tre vet at de har et nettverk og en kompetanse som vil gi dem minst like gode vilkår andre steder.

Resultatet av de siste ukers diskusjon er altså at staten vil være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Statoil-sjefen skal altså kunne fristes over fra Aker Kværner, men han/hun må ikke tjene aller best i den norske oljebransjen.

Same procedure, altså.

Og da er vi tilbake til diskusjonen om fastlønn eller bonuser og opsjoner.

Knapt noen (her får vi gjøre et unntak for Baksaas) vil hevde at en toppsjef med bonus vil arbeide hardere enn en toppsjef med fastlønn. Er du Statoil-sjef med fem millioner i årslønn arbeider du hardt uansett.

Men det er et poeng motstanderne av bonuser ofte overser, og det er at slike ordninger kan få sjefen til å fokusere på noen størrelser som styret og eierne er opptatt av. Det er derfor utenlandske investorer ofte ønsker aksjeopsjoner (slik at ledelsen blir opptatt av aksjekursen), mens en aviseier kan være opptatt av opplagstallene.

Økonomiske gulrøtter kan altså brukes som et virkemiddel som frister lederen til å gjøre nøyaktig hva styret og eierne vil. Nå kan man innvende at det bør lederen gjøre uansett, og det er jo sant, men i virkeligheten kommer man lengre med en pistol og et smil enn med bare et smil, for å sitere Al Capones lederlov.

Statsminister Jens Stoltenberg skjønner dette, og i Ukeslutt åpnet han da også for bonusavtaler (men satte bommen ned for aksjeopsjoner).

Og da er spådommen enkel å komme med: Vi får en ny debatt om topplederlønninger til våren.


Kommentarer:
Postet av: Dag

Synes dette var bra skrevet Gunnar. Ikke bare fordi jeg har et tilsvarende syn på saken, men du har forstått virkeligheten, og klarer å legge frem denne saken på en god og troverdig måte.Jeg mener at hvis ikke regjeringen vil tjene fullt så mye penger på Telenor, gå i front for nyskapning og sikre arbeidsplasser, så skal de få lov det.Bare synd at det kan gå utover våre fells velferdsgoder på lang sikt.En god grunn for at ledere bør få høy lønn, er at de plasserer/anvender f.eks 12 millioner kroner på en bedre måte en det staten ville ha gjort. Hadde det ikke vært for de rike, så hadde heller ikke vi som tjener 280.000 vært "rike", for det er vi!

20.11.2006 @ 12:45
Postet av: Magnus

Jeg ønsker en ledlese som er i stand til å gi "shareholder value". Bonusprogrammer knyttet opp til aksjekursen er instrumentelt for å få dette til. God selskapsledelse må betales for: hvis triggeren er 20 % realavkastning, hva betyr da at 0,0002 % av dette går til ledelsen? - Ingenting for aksjonærene. Marerittet er at en dårlig selskapsledelse uten de riktige incentiver taper 20 %.

20.11.2006 @ 12:54
Postet av: drittlei

Er det nødvendig å kaste mer bensin på bålet i denne saken her nå? Det skjer hvert eneste år at denne problemstillingen blusser opp i media. Er det ikke opsjoner eller bonuser så er det fallskjermer.Hver gang svinger Valla og venstresiden pisken, mens "blårussen" stiller i Tabloid og Holmgang og snakker om avkastninger og incentiver - og gjør seg enda mer uspiselig blant folk.Om det er ren misunnelse eller et utpreget rettferdighetsprinsipp som gjør at folk reagerer skal jeg ikke synse om, men det er ikke vanskelig å se at dette lille nettverket av toppledere som klapper hverandres rygger og sørger for seg selv kan gi noenhver dårlig smak i munnen.Det dummeste er at man går ut og forsvarer dette systemet som helt nødvendig. Som om disse lederne ville forsvinne til utlandet hvis de ikke fikk opsjoner/bonus! 5mill i året er sikkert fullt fortjent, men at man må ha bonus- eller opsjonsavtaler for å doble/triple lønnen blir for dumt. Sett at man gjør en dårlig jobb så er det jo heller ingen risiko, da får man jo bare med seg en solid kompensasjon på vei ut døra.Det virker som om det ikke er noen risiko forbundet med det å være toppsjef, og det opprører folk. Hadde man derimot begynnt å lønne toppolitikere på nivå med ledere i næringslivet, kunne det jo tenkes at noen av disse oh-så-uunværlige kunne ta fatt i politikken og bruke kompetansen sin der.

20.11.2006 @ 15:57
Postet av: Magnus

Du burde vurdert hvor mye klapp det blir på skuldra om resultatene er dårlig "Drittlei". Yes, dårlige ledere kan vi klare oss uten. Derfor lager styrer sluttpakker så man kan gjøre de nødvendige korreksjoner i toppledelsen på kort tid. Skal vi kanskje ha en arbeidsmiljølov for ledere, og en annen for de som jobber på gølvet?

20.11.2006 @ 16:28
Postet av: drittlei

Jepp, man kan fort få fyken, men også sluttavtalene er mye bedre enn for folk flest.Man får i utgangspunktet en høy lønn fordi man er en spesiell ressurs. Hvis man mislykkes, blir jo "belønningen" i mange tilfeller like bra som en evt bonus.

20.11.2006 @ 16:49
Postet av: vidar

Artig å se at lederene går ut å støtter hverandre. Hadde faktiske blitt forundret hvis noe annet hadde skjedd. De har jo tross alt ansatt hverandre :-) Samtidig så ønsker de ikke at staten skal blande seg inn ?? tåler det ikke dagens lys? Hva hvis styret i Orkla eller Aker hadde sagt at de ikke ønsker hagen eller røkke inn i styret hva hadde skjedd da? Nei det er på høy tid at Staten deltar mere som en aktiv eier før et knippe av lederene får tømme statlige selskaper for verdier. Det er ikke noe problem med en høy lønn og bonuser så lenge de forholder seg til en virkelighet. Tross alt påvirker lederene olje prisen? påvirker de krone kursen? Ikke kom å si at sittende ledere har bidratt til all verdiøkningen. Det er bare tull, da dette er bygd opp over tid og gir utslag nå. Jeg mener en topplønn bør ligge på 3-5 mill og mulighet for bonus på 1/2 x årslønn = max lønn 7,5 mil.Samtidig så bør stasministeren ligge i samme området bare uten bonus. Hvis noen trengere mere så får de bare reise. Det er nok av gode folk å ta av. Det staten må gjøre først er å gi styremedlemmene innstukser, er de ikke villige i det så finn noen nye. Der etter ta grep om eierskapet og vis at dere vil noe. Noen vil altid hyle men det er kun de som taper på dette og snyltere har vi ikke bruk for.

20.11.2006 @ 18:49
Postet av: Pedro

Hvorfor skal det snakkes bare om lederlønn? Bør man ikke snakke om hva som er akseptabelt lønnsnivå. Kristin har nevnt statsministerens lønn, det vil berøre ca 25.000,- lønnsmottagere i landet. Selv mener jeg toppskatt trinn 2 bør være en grense, ca 700.000,-. Det vil berøre betydelig fler og vil vise at vi mener alvor. Er det egentlig noen som har bruk for mer enn 700.000,- i lønn? Jeg tror ikke det.

20.11.2006 @ 19:16
Postet av: Pelle

"Ingen kan si at det er rettferdig, men er det rettferdig at en fotballspiller tjener fire ganger mer enn statsministeren eller LO-lederen?"Jeg synes sammenligningen er interessant. Det er få som klager på profesjonelle toppidrettsutøveres avlønning. Og de har i aller høyeste grad prestasjonsbasrt løøn, gjør de det bra får de mer penger. Og en del av dem tjener mer enn statsministerern. En del av dem er også fagorganiserte, tenk det. Hva om alle NISO-medlemmer måtte tjene mindre enn fagforeningslederen?--Pelle

20.11.2006 @ 20:45
Postet av: Al Capone

Før man tar spørsmålet av hvor stor lederlønninger bør være, bør man ta spørsmålet:Hva er konsekvensene av store lederlønninger ?Stavrum sier: "DnBNor er ikke der for å gi oss høye innskudd og billige lån, men for å tjene mest mulig penger (selv om staten er største aksjonær)."Samme gjelder vel for en leder, lederen er der for å tjene mest mulig penger. Fokus er vel kun på bedrift og seg selv, som jo er forståelig sett ut fra verdier målt i kroner.Er det en relevans mellom store lederlønninger og dagens samfunnsproblemer som blant annnet kriminalitet, korrupsjon, sykefravær og mindre felleskap ?Eller er overnevnte et virus, eller stammer det fra helt andre forhold ?Har du tid til å svare på dette Stavrum ? Er du midt i et spennende kapittel i Al Capones lederlov, så les for all del ferdig.-----------------------Nå har jeg tenkt å ta nattesøvnen fra Stavrum.Les disse setningene før du skal legge deg, Stavrum.Den viktigste jobben til leder må vel være å skape en organisasjon der arbeiderene føler seg verdsatt og inkludert. Den viktigste lønnen til lederen må vel være lønnen av å ha klart å skape dette.

20.11.2006 @ 21:06
Postet av: LT

Stavrum problematiserer bruken av rettferdighetsbegrepet i saken om lederlønninger. Selvfølgelig er rettferdighetsbetraktninger relevant i denne saken. Så lenge toppledere, styrerepresentanter og eiere tilhører en forholdsvis liten gruppe mennesker, som delvis kjenner hverandre, og som er sosialisert i liknende miljøer med de samme normer og verdier, og som på grunn av at rollene i toppsjiktet går på omgang, og at det å være flere skaper legitimitet, gir dem delvis sammenfallende interesser, så vil de ta ut, og la hverandre ta ut, så mye av verdiskapningen i bedriftene som de bare kan så lenge det ikke skaper for store og tapsbringende reaksjoner blant ansatte og samfunnet forøvrig. Denne mekanismen er ikke rettferdig, og er det heller ikke i noe annet land.

21.11.2006 @ 08:44
Postet av: Gunnar Stavrum

Til Al Capone: Du utfordrer meg på følgende:Spørsmål: Er det en relevans mellom store lederlønninger og dagens samfunnsproblemer som blant annnet kriminalitet, korrupsjon, sykefravær og mindre felleskap ?Svar: Jeg har vanskelig for å se den direkte sammenhengen mellom alle disse forholdene. Et fellestrekk er streben etter materielle goder, men er det noe nytt?Eller har vi fått et samfunn hvor alle som kan, har snudd om på det gamle kommunistslagordet til fordel for et nytt: Yte etter behov, motta etter evne?Al Capone, du skriver noe ganske klokt:Den viktigste jobben til leder må vel være å skape en organisasjon der arbeiderene føler seg verdsatt og inkludert.Den viktigste lønnen til lederen må vel være lønnen av å ha klart å skape dette.For min del ville jeg lagt til:For eierne er lederens viktigste jobb å ha klart å skape en organisasjon hvor de ansatte føler seg verdsatt og inkludert - og hvor resultatene er gode.

21.11.2006 @ 09:36
Postet av: Thore

Vanlige arbeidstagere har en eller annen form for medarbeidersamtale med sjefen, og blir ofte bedømt i forhold til bonus og lønnstillegg utfra resultat (som er avtalt mellom partene.)For arbeidstagere flest er en teori opptatt av såkalte motivasjons- og hygienefaktorer. Jobb-innhold er f.eks en motivasjonsfaktor, mens lønn er en hygienefaktor. Dvs ikke viktigst. Og lønn kan til en viss grad erstattes med ros, videreutdanning osv. (Alt etter utdanningsnivå, type jobb etc.)Hva fanden er det som motiverer toppledere? Er det pengene? Eller er høy lønn en slags penis-forlenger for disse gutta. En måte å vise hvem som har størst (xxxxx) på?Og hvordan blir toppledere bedømt? Er det bare synsing og gutteklubben grei som avgjør? Blir de bedømt ut fra krav som er fastsatt på forhånd? Det er jo sjelden en ser en toppleder gå ned i lønn og bonus.

24.11.2006 @ 10:05

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/2787923
hits