TV2Nettavisen

Gode lærere, bedre lønn

04.01.2008 @ 12:34
Norge har mange gode lærere, men de betales alt for dårlig. Lærerorganisasjonenes kamp for likelønn er et blindspor.

skole_185693b

Utdanningsforbundet kjemper mot å belønne de gode lærerne. Foto: Scanpix.

Utdanningsforbundet kjemper en innbitt kamp for å hindre lønnsforskjeller mellom gode og dårlige lærere. Holdningen viser at de er helt i utakt med ordninger som fungerer utmerket i de fleste andre yrker.

- Vi er nødt for å ha (sic) mange lærere og gode lærere, og da tror jeg ikke at det nytter å belønne de få, sier lederen i utdanningsforbundet i Oslo, Terje Vilno. - Et individbasert, eller et teambasert prestasjonslønnssystem vil ikke fungere, og er et blindspor.

Les hele uttalelsen her.

Lærerne vet selvsagt like godt som alle oss som har vært elever at det er stor forskjell på gode og dårlige lærere. Samtidig vet lærerne også utmerket hvilke av kollegene som er gode, og hvilke som er mindre gode.

Derfor blir det snikk-snakk når lærerorganisasjonene snakker som om individuelle bonuser eller ekstralønn er helt umulig å gjøre rettferdig. Spesielt latterlig blir det når det skulle være spesielt vanskelig å måle om lærere gjør en god jobb eller ei.

Selvsagt kan man ikke bare bruke elevenes resultater (siden de vil variere sterkt etter miljøet skolen får elevene fra). Men en klasses forbedring fra et år til et annet kan i større grad tilskrives læreren?

Poenget er at Utdanningsforbundets krav om å heve lønnen til alle lærere er altfor dyrt og lite treffsikkert i forhold til å stimulere den enkelte lærer til å gjøre en bedre jobb.

Det har de aller fleste andre bedrifter forstått for lenge siden.

Kommentarer:
Postet av: Max Havelaar

Det er for tiden mye prat om bedre lærere og selvfølgelig er det viktig. Men så lenge den norske skole kommer til å bære preg av denne sosialistiske kosepedagogikken hvor lek og moro kommer først og læring, det å være flink, disiplin, intelligens og differensiering er fy-fy ord, kommer ikke dette til å endre en dritt.

04.01.2008 @ 13:20
Postet av: Lærer

Gunnar Stavrum skriver: "Lærerne vet selvsagt like godt som alle oss som har vært elever at det er stor forskjell på gode og dårlige lærere. Samtidig vet lærerne også utmerket hvilke av kollegene som er gode, og hvilke som er mindre gode."Nå er det ingen gode måter å måle hvor god en lærer er.Jeg syns Gunnar Stavrum er en meget dårlig journalist, men han holder fremdeles på. Men det er ikke dermed sagt at alle andre syns han er like dårlig som jeg syns han er.

04.01.2008 @ 15:04
Postet av: Børge Svanstrøm Amundsen

"Nå er det ingen gode måter å måle hvor god en lærer er."Sludder og pølsevev! Kunnskapsnivået til elevene etter endt læring er en opplagt indikator som grunnlag for slike vurderinger. Det aller beste er imidlertid helprivatisering av all undervisning. Markedet har nemlig en helt egen evne til å lønne etter innsats og resultater - 100% rettferdig i motsetning til egalitetsdoktrinens selvmotsigelser.

04.01.2008 @ 16:49
URL: http://www.dnof.no/
Postet av: Titten Tei

Hvorfor ikke ta det videre? Som forelder er jeg jo selvsagt opptatt at av avkommet skal få best mulig lærer? Hvorfor kan ikke jeg, som ressurssterk person, få lov til å for eksempel betale et visst tilskudd til skolen som de kan bruke til å dekke lønnen til de flinkeste lærerne, i bytte mot at avkommet kun undervises av disse?Det ville jo for eksempel være langt mer rettferdig enn at de gode lærekreftene, og dermed også pengene blir tilfeldig fordelt blant elevene.Det beste er jo at kunnskapen formidles til dem som har råd til å betale for dette, ikke sant? Ingen vits i at fattigfranser som bor i fattige kommuner skal kunne bli lært opp av kostbare lærere.Det eneste man kan ønske seg i tillegg er at Gunnar Stavrums foreldre hadde hatt råd og mulighet til å betale for dyktige lærere og ekstraundervisning, for den mannens kunnskapsnivå og evne til å trekke logiske slutninger står som et skremmebilde på hvordan det kommer til å gå hvis den norske skolen blir enda dårligere enn det den er nå...

04.01.2008 @ 18:40
Postet av: Julenissen

Så når en lærer er så uheldig å få ansvaret for en klasse full av apekatter ute av stand til å sitte på en stol og få med seg noe som helst, så skal det i tillegg medføre at han/hun får lavere lønn? At elevene er svake fra naturen av, skal det være lærerens skyld? Blir elevene bedre om læreren får dårligere lønn? Får man engasjerte inspirerte arbeidstakere om man gir dem dårligere lønn fpga forhold som ikke har noe med dem å gjøre? Nei, la oss få gi alle elendige ultrasosialistiske journalister som Stavrum et terningkast omkring 1, så kan han få lønn der etter.

Postet av: Nostalgisk

Differensiert lønn. Dvs at lærere som underviser på skoler med høy andel elever med innvandrerbakgrunn skal ha bunnlønn, og de som underviser på skoler med ressurssterke foreldre skal ha topplønn. Det blir tullball. Dette har ingenting med lønn å gjøre i det hele tatt. Få tilbake disiplinen, innfør mer av den gamle skole og ikke la verstingene

legge lista. De får bli en sak for barnevernet istedenfor at de skal ta kommandoen i en rekke skoleklasser

05.01.2008 @ 00:24
Postet av: Ex-lektor

Lønn etter innsats kan virke bra i mange typer virksomhet, men ikke i skolen. Jeg foreslo for en stortingsrepresentant at samme prinsipp burde tas i bruk for stortingsrepresentanter. Først da forsto han probelemt med lærere.Hvis elevene skulle bestemme hvem som skulle ha høy lønn, ville jeg hatt topplønn. Men det er rektor som bestemmer, og jeg var en "vanskelig" lærer som protesterte høylydt mot den tøveskolen som var det eneste riktige for ti år siden, og som alle plutselig er i mot i dag.Det er naivt å tro at lønn vil bli fastsatt på et så saklig holdbart grunnlag at lærerene vil oppleve det som rettferdig og dermed stimulerende.

05.01.2008 @ 12:01
Postet av: Krisjch

Nå har vel de aller fleste selv opplevd å ha både gode og dårlige lærere, og selvfølgelig er det urettferdig at en dårlig lærer som ikke evner å lære fra seg eller ikke bryr seg om elevene sine skal tjene like mye som en god lærer som bruker store deler av sin fritid for å forberede timer slik at elevene forstår stoffet de skal lære.Om man kan finne en måte å belønne de gode lærerne som ER rettferdig, er det også selvfølgelig at man bør gjøre dette.Om prestasjonsbasert lønn gis av rektor basert på rektors oversikt på skolen, vil ikke dette belønne de gode lærerne. Det vil derimot belønne de lærerne som er flinke til å skryte av egen innsats, og som gjør en innsats akkurat når rektor følger med. Enkelte av de virkelig gode lærerne jeg har hatt "gjør lite av seg", og ville med svært liten sannsynlighet blitt premiert i et slikt system. Det har vært foreslått (av Unge Høyre?) at elevene/foreldrene skal gi vurdering av lærerne som igjen skal brukes til individuell belønning av lærere. Problemet her er at dette er en popularitetskonkurranse snarere enn en vurdering av hvilke personer som er gode lærere. Jeg selv oppdaget at noen av de lærerne jeg likte best (de kuleste lærerne) egentlig var veldig dårlige pedagoger. Samtidig har jeg i voksen alder oppdaget at lærere jeg sterkt mislikte som elev faktisk var lærere som virkelig gav en innsats, og det jeg mislikte dem for var ting jeg har hatt stor nytte av i ettertid. Om gode lærere skal premieres etter "objektive" kriterier, er dette heller ikke rett fram da ingen kriterier forteller hele sannheten. Meg bekjent er det flere stater i USA som bruker ?nasjonale? prøver for å vurdere de ulike skolene. Resultatene av disse prøvene brukes til å rangere skolene, belønne de skolene som scorer best og de lærerne som har de flinkeste elevene. Etter hva jeg har skjønt har dette mange steder ført til at lærerne retter all undervisning mot det som undersøkes i testene.Lignende har også blitt observert i Norge ved universitetene etter at støtten til universitetene ble gitt på bakgrunn av hvor mange elever som fullførte et fag: Det skal mer til for å stryke en kandidat når inntjeningen til instituttet avhenger av det.Forbedringer fra år til år trenger ikke tilskrives en lærers innsats. For eksempel kan en elevs bortgang tenkes å påvirke resten av klassens resultater det året. En klasse hvor alle er flinke har kanskje et mindre forbedringspotensiale? En klasse som har vært drevet av vekslende vikarer de siste årene kan jo tenkes å gjøre store forbedringer om de får en fast lærer over flere år selv om vedkommende lærer egentlig ikke er spesielt god. En vil også oppdage lærerne spisser undervisningen mot de elementer de blir målt på (som også er hensikten), med den naturlige følgen at det de ikke blir målt på blir nedprioritert: for eksempel klassemiljø, oppfølging av elever med store faglige eller sosiale problemer. Forbedringene vil vel måles som gjennomsnittet av klassen, og da gir det ikke nødvendigvis størst gjennomsnittlig forbedring om læreren bruker tiden og energien sin på å få stoppet resten av klassen sin mobbing på en elev (i stedet for å undervise), selv om dette vil være en stor forbedring for den eleven som blir mobbet. Dette kan virke søkt, men jeg finner det nærmest utenkelig at noe slikt ALDRI vil skje?I det siste har det vært mye diskusjon rundt PISA undersøkelsen. Det svært mange politikere og journalister fullstendig overser, er at denne typen tester ikke sier hvor flinke elevene er. De sier heller ikke bastant noe om hvor flinke elevene er i fagområdet testene tester. Det eneste en slik test sier sikkert er hvor flinke elevene er til å gjennomføre akkurat denne testen. De kan videre bare brukes som en indikator på hvor flinke er i fagområdene de tester. Det er også verdt å merke seg at dess flere tester en tar, jo bedre blir resultatet, uten at fagkunnskapene er blitt bedre. En blir bedre til konseptet ?kunnskapstest?: å forberede seg på mest mulig effektiv måte, å beherske stresset som ofte oppstår når en blir testet, å forstå språket i en oppgave (hva er det EGENTLIG de spør etter), å disponere tiden og å skrive svar som holder seg til saken. Dette erfarte jeg selv under min studietid.Før en går i gang med å omlegge hele skolesystemet kan det jo kanskje være verdt å få med seg artikkelen i som stod i aftenposten rundt juletider som blant annet viste at landet som gjorde det best i PISA- undersøkelsen var det landet som hadde de mest skoleleie elevene. Hjelper det at elevene er kjempeflinke i realfag hvis de er så lei av skolen at de ikke kommer til å studere realfag videre? Videre var det også en forside i forrige uke (?) som viste at Norske elver gjorde det bra i forhold til trivsel og selvtillit.Det kan jo også være greit å tenke på at fasiten på hvor vellykket undervisningsopplegget på barneskolen har vært ikke kommer når elevene begynner på ungdomsskolen, videregående eller på universitetet. Den kommer når elevene er fått noen år i arbeidslivet og kanskje stiftet familie. Hva er da konklusjonen? Gjerne prøv alt! Det viktigste er at man har en klar forståelse av at det man belønner etter ikke er hele sannheten.Og så til de som synes dette er en veldig lang kommentar og ikke orket å lese den: Hele poenget mitt med kommentaren er å vise at når man bare kommer med enkle løsninger, er det godt signal på at man ikke har forstått kompleksiteten i det man snakker om. Det endelige svaret kan godt være enkelt, men man må først se på alle muligheter og alle mulige konsekvenser.

05.01.2008 @ 13:07
Postet av: Frode

Lærer og lønn , dette er en lønnskamp for alle , hvem fortjener hva og hvem er viktigst. Å være lærer er ikke viktigere enn en vaskehjelp. lærere fikk ett lønnshopp for noen få år siden og de vil vel ha direktørlønn før de gidder å jobbe.

05.01.2008 @ 13:13
Postet av: rie

Vil bare si at jeg helt og fullt støtter Kriscjh sin kommentar. Ta dere tid til å lese den! Og merk spesielt det siste avsnittet!

05.01.2008 @ 16:22
Postet av: Enda en utskjelt

Enda et problem som foreløpig ikke er nevnt: Nå ligger mye av ansvaret (nesten alt, etter hvert) for skolen hos kommunene. Resultatene på den enkelte skole vil bli påvirket av faktorer som kommunen (og ikke skolen eller lærerne) alene kan påvirke. Jeg tenker først og fremst på økonomi. Jeg har selv vært kommunepolitiker, og vet hvor presset kommunene er økonomisk. Dersom kommunen kutter i bevilgningene til en skole på f.eks. 5% (som slett ikke er uvanlig) vil det bli mindre penger til kjøp av bøker, datautstyr osv. Jeg underviser selv i fag uten bøker, og med tilgang til et datarom et par timer i uken med PC-er til halve klassen (PC-er som for øvrig enhver privatperson forlengst ville kastet). Hva skjer når kommunen kutter ytterligere? Jo, da må vi ned i lønn, for elevene gjør det dårligere. Før i tiden var det noe som hette delingstimer; timer der klassene ble delt, og to lærere underviste halve klassen hver i viktige tema for å hjelpe både sterke og svake elever. Dette er spart bort over en lav sko, og fins fortsatt nesten bare i situasjoner der det rent fysisk ikke lar seg gjøre å ha en hel klasse (f.eks. heimkunnskap på et lite kjøkken). Når kommunen pusser opp eller bygger ny skole, kjøper bøker (der kongen ikke heter Olav) eller datautstyr (der prosessorhastighet ikke måles i megabyte) vil kanskje elevene gjøre det bedre enn nå, og de lærerne som er så heldige å jobbe på disse skolene vil kanskje få seg enda en bonus, mens de som jobber hardere med mye dårligere forutsetninger vil kanskje gå enda mer ned i lønn fordi det ble funnet muggsopp (igjen) og klasserommet blir stengt og undervisningen foregår i gymsalen. Lykke til med ekstralønn for gode lærere. Jeg vil da få meg jobb i privat sektor (jeg er godt nok kvalifisert i massevis, men er så dum at jeg jobber nesten gratis i skolen for å få kjeft av blåruss i Nettavisen. Mange vil følge etter.

06.01.2008 @ 00:59
Postet av: Elias Rukla

I skolen skal alle elever få tilpasset opplæring og undervisning. Jeg jobber på et gammelt gymnas og har nærmere hundre elever hvert år. Og nå skal jeg komme med en innrømmelse; jeg strekker ikke til i jobben min. Jeg klarer ikke å gi alle mine elever tilpasset opplæring. Heller ikke klarer jeg å variere undervisningen så mye som pedagogene og Elevorganisasjonen helst så at jeg gjorde. Samtidig sliter jeg med å oppdatere meg på den digitale biten. Da tenker jeg ikke på å bruke Internett og læringsplattformen som verktøy, men jeg sliter med at jeg skal undervise i norsk uten at elevene skal kjøpe bøker. Jeg ser ikke meningen i det. Hvor mange av dere som klager på meg og mine lærerbrødre sitter å leser deres bøker på en dataskjerm? (Og nei, sporten på VG nett er ikke et motargument). I fjor skulle jeg ha diagnostisert alle elevene mine med tanke på hvilken læringsstil de prefererte. Var de kinestetikere? Eller auditive? Visuelle? Eller kanskje taktile? Uavhengig av hvilken læringsstilsskuff de havnet i, skulle undervisningen min tilpassest eleven. Heldigvis er ikke læringsstiler "in" i år.Jeg brenner for jobben min og norskfaget. Jeg mener det er det mest grunnleggende faget i norsk skole, selv om jeg anerkjenner behovet for flinke realister. Men de skal jo skrive de også; og på andre måter kommunisere med omverdenen. Og skulle de få seg litt kultur i sekken sin på kjøpet, så tror jeg pinadø de ikke har vondt av det heller. Selv om mange av dere som leser dette innlegger aldri har skjønt hvorfor dere måtte lese dikt og lignende i skolen.Hvor mange av mine elever vil kunne komme til sin fremtidige arbeidsgiver og si at han/hun har datavegring, at de er taktile, eller auditive, og derfor helst ikke vil får skriftlige beskjeder? Hvor mange undersåtter skal avdelingslederen måtte tilpasse arbeidsoppgavene til?

Jeg har venner i andre sektorer enn den offentlige, og det som er typisk for de er at de har en sur lærer, eh sjef, som ber de gjøre slik og slik. De sier ingenting om at arbeidsoppgaven er individuelt tilpasset. Om det er noen bedriftsledere på dette forumet; hvor mange av dere er interessert i mennesker som har gått gjennom hele det norske skoleløpet og fått hverdagen individuelt tilpasset, og som er fullstendig uvant med å ta beskjeder og jobbe på egen hånd? Det er nemlige slike elever som blir uteksaminert av skolen i dag.Skal nivået i skolen opp må respekten for skole, læring og lærer opp. Læreren kan ikke bli hoggestabbe for alle som har en dårlig dag med tilgang til pc. Læreren er en fagmann, like mye som en lege, ingeniør, renholder og fullmektig. La oss gjøre vår jobb, så skal vi sørge for at det vi produserer blir i stand til å gjøre sin jobb senere.

06.01.2008 @ 19:03
Postet av: Ulf Larsen

Stavrum skriver til sist følgende:"Det har de aller fleste andre bedrifter forstått for lenge siden." - dvs lønn etter prestasjon. Hvvor har han det fra? Jeg kjenner ikke til noen arbeidsplass hvor det praktiseres, og jeg har arbeidet både offentlig og privat. Nå arbeider jeg privat, er styrmann i et rederi og jeg tjener akkurat like mye som den som har null engasjement i jobben og tar ut allt han kan i egenmeldinger (noe jeg aldri har gjort).Når det gjelder individuell belønning, så er det altså som Gandhi sa om vestlig demokrati; en god ide...Og for de som ikke forsto den over, fordi de sov seg gjennom historietimene, så var demokratiet på den tiden innskrenket til de vestlige land og knapt nok tilstede der. Jeg er igjen helt for premiering etter innsats, men det er ikke slik i næringslivet jeg kjenner til at det benttes i dag.

07.01.2008 @ 00:05
Postet av: Gunnar Stavrum

Julenissen: Eksempelet ditt med apekatter viser at du ikke har lest bloggen min nøye nok. Jeg vil ikke belønne lærerne for å ha gode klasser, men for å gjøre klassene de har bedre.

07.01.2008 @ 09:48
URL: http://www.nettavisen.no
Postet av: Flink elev

Morsomt å se at lærerne vegrer seg så utrolig mot å bli vurdert og å få bonus. Lærerne av alle! De som ikke har noen problemer med å gi en elev en eneste karakter etter endt utdannelse og dermed være med å bestemme hvordan livet skal bli for den eleven!

07.01.2008 @ 09:49
Postet av: Elias Rukla

Gunnar Stavrum:Slik skolen er organisert i dag så er det jeg som faglærer som setter karakterene. I norsk følger jeg gjerne en klasse gjennom tre år. Det første året elvene kommer på videregående går de gjerne ned noen karakterer i forhold til det de hadde på ungdomsskolen. Dette fordi det er andre krav på videregående. Deretter begynner de å jobbe seg oppover igjen. Hele tiden er det jeg som faglærer som setter karakterene. Dersom forslaget ditt skulle bli innført ser jeg utfordringer. For det første så kan jeg spekulere i å gi elevene dårlige karakterer i begynnelsen og heve nivået etterhvert, slik at jeg kommer godt ut når lønnsforhandlingene finner sted. Men det tillater ikke arbeidsmoralen min eller samvittigheten min at jeg gjør. Den andre utfordringen er hvilke karakterer som skal ligge til grunn for utviklingen. Dersom det er avgangskarakterene fra ungdomsskolen, vil jeg nok gå ned i lønn når jeg overtar en ny førsteklasse. Jeg tror dessuten at et slikt avlønningssystem vil presse karakterene oppover. Det kan slå bra ut på OECD sine lister, men ikke nødvindigvis i reell kunnskap.Et alternativ er å la elevene ta en sentralt gitt test når de begynner på videregående, og en ny når hvert år er omme. Da kan du måle om de har lært noe av den konkrete kunnskapen slike tester gir svar på. Jeg vil synes det er trist, for noe av det viktigste jeg gjør, er å la elevene får utfordringer som de ikke så lett finner svaret på, men som krever at de tenker og utvikler seg intellektuelt. Denne type utvikling vil ikke en nasjonal prøve eller en annen type undersøkelse gi svar på. Bare intervju med elevene kan gi svar på hvor stor deres intellektuelle vekst er. Og det har vi verken tid eller råd til. Vi har gjennomført elevevaluering av lærere. Elevene har svart på spørsmål om min gjerning som lærer. Det har jeg ingenting i mot, så lenge spørsmålene, og behandlingen av svarene, er fornuftige. Jeg fikk dårlig karakter på variasjon i undervisningen. Jeg kjøper den, og har nå to valg. Jeg kan variere mer, og på den måten miste forholdet jeg har til fagene mine. Jeg er fagmann, og ikke pedagog, selv om jeg har praktisk pedagogikk fra Universitetet i Bergen. Eller jeg kan fortsette som før, men engasjement i timene, og håpe at det kan smitte over på elevene. Jeg fortsetter med det siste.Lærerne må få større autoritet i skolen, og bestemme mer over hva som skjer i klasserommet. Elevene må lære å innrette seg, en kunnskap jeg mener er viktig når de skal ut i yrkeslivet. Jeg vil alikevel påpeke at den kreative kraften ikke trenger bli undertrykt selv om man må innrette seg etter læreren. Jeg kunne godt ha synset om det arbeidet jeg gjør, men jeg velger å ikke gjøre det, rett og slett fordi jeg har lite kunnskap om jobben som journalist. Jeg mener noe om det du skriver, av og til er jeg enig, av og til uenig, på samme måte som du nok likte noen men ikke andre lærere. Du har sikkert naboer som liker deg, og noen som ikke liker deg like mye. Slik er det alltid, og målet må være å klare å ha et profesjonelt forhold til menneskene rundt seg. Også lærerne sine.

07.01.2008 @ 11:41
Postet av: Thore

På folkeskole og realskole måtte vi gå året om igjen hvis ikke tentamens- og eksamensresultat holdt mål, eller hvis vi hadde for mye fravær.

Jeg arbeidet kanskje ikke så planmessig, men tok skippertak foran prøver og eksamener, og fikk en brukbar utdanning.

Lærerne hadde jeg blandet erfaring med. Noen var flinke og engasjerende. Andre var mildt sagt uengasjerte.

Jeg tror man burde tilbake til et system med et ris bak speilet. Kanskje ikke i forhold til eksamen siden elever har mer ulikt nivå idag enn før, men kanskje i forhold til et bestemt læringsmål, og egne forutsetninger.

Samtidig burde lærere betales dels etter lengde på utdanning, og dels etter resultat. Ikke bare etter stilling og ansettelsestid.

09.01.2008 @ 11:38
Postet av: Haavard

Jeg er lærer, og er enig i prinsippet. Det finnes masse lærere i Norge som er vesentlig flinkere enn sine kolleger, og de får samme lønn som de vanlige og de direkte talentløse (og de finnes det også noen av). Det er store forskjeller i hvor flinke lærere er når det gjelder klasseledelse, menneskelige evner (viktig på barne-og tildels ungdomstrinnet), struktur, pedagogiske evner og faglige kunnskaper. Dessverre er det kun det siste som er mulig å måle på noen fornuftig måte.Det har vært forsøkt med såkalt personlige tillegg i skolen, og måten det ble gjennomført på var så mangelfull at det i realiteten var en påskjønnelse for rævslikking og gode kontakter med ledelsen på skolen. En lydig lærer ville selvsagt få mer. En god historie jeg hørte fra en vestkantskole var følgende: En lærer var personlig bekjent av assisterende rektor, og gang på gang fikk vedkommende "av en eller annen grunn" alle de mest oppegående elevene (de fra de mest velstående delene av inntaksområdet). Senere fikk da denne læreren personlige tillegg fordi hun hadde så gode karakterresultater for klassen sin. Hvis man skal måle en lærers evne til å undervise, kommer man ikke utenom omfattende klasseromsobservasjon, og det koster fort mer enn det smaker.

15.01.2008 @ 10:07

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5640201
hits