TV2Nettavisen

Barnetrygden ypperlig

02.11.2007 @ 09:08

F andre velferdytelser er mer treffsikker enn barnetrygden. De 13 milliarder kronene som utbetales hvert r treffer nyaktig dem som skal ha pengene -uten srlig byrkrati.

image376

Barnetrygden treffer nyaktig dem som skal ha trygden, med minimalt byrkrati. Illustrasjonsfoto: Scanpix.

Motstanderne av barnetrygden later som om hensikten med ytelsen er ta fra de rike og gi til de fattige. Det er en fullstendig misforstelse.

Hensikten med trygden er omfordele fra personer uten barn til familier med barn. Og for de aller aller fleste fungerer trygden slik at man fr litt drahjelp i perioden med barn, mens man via skatteseddelen er med p finansiere ordningen nr barna flytter ut.

Det er gode grunner for beholde ordningen:

- Samfunnet trenger flere barnefdsler og vil stimulere til det.
- Barnefamiliene tar p seg kostnader som kommer samfunnet til gode

Fra 1. januar 2007 er barnetrygden p 970 kroner per barn per mned. Av 620.000 mottakere er hele 582.000 kvinner. Pengene gr alts stort sett direkte til mor, og samfunnet bruker minimale midler p sikre at trygden treffer nyaktig dem som trenger den.

Barnetrygden utbetales til barnet er 18 r, og utgjr alts 11.640 kroner per r. Det er bare en brkdel av hva det koster ha et barn. Statens institutt for Forbrukerforskning (SIFO) anslr kostnadene til 50.000 kroner i gjennomsnitt for et barn.

Motstandernes glansnummer er ppeke at Trygve Hegnar og Jens Ulltveit Moe mottar barnetrygd. Argumentet kan gjre inntrykk, men det er ren retorikk. En rekke byrder og ytelser i samfunnet har andre hensikter enn omfordele fra rike til fattige - som sttte til kollektivtransport, skoler, sykehuseller veiutbygging.

Og i det yeblikket man tvinger rike eller hytlnte til vre med betale for velferdsytelser, men tar fra dem den selvflgelige retten til motta ytelser, s undergraver man hele skattesystemet.

Felles er at offentlige ytelser og plikter er felles velferdsordninger eller tiltak som tar sikte pvirke folks adferd - som reise kollektivt eller f flere barn.

Barnetrygdens forml er " bidra til dekke utgifter i forbindelse med det ha barn, og virke omfordelende mellom familier med og uten barn".

Der treffer den 100 % korrekt.


Kommentarer:
Postet av: Trond

Men poenget med offentlige ytelser er da ikke at flest mulig skal f litte gran, men at de som trenger det skal f mest mulig.

For flge logikken din videre, br jo da ogs sosialhjelp, bosttte osv tildeles flatt utover, ettersom de rike da mottar goder som motytels til at de betaler skatt.

02.11.2007 @ 11:27
Postet av: AV

Argumentet med at sosialhjelp og bosttte ogs burde tildeles flatt faller p egen urimelighet. Dette er sttte for personer med srskilt behov - mens barnetrygd, som Stavrum ppeker, sttter produksjonen av barn - en produksjon som s langt faller langt under samfunnsmessige behov pga. konkurransevridende faktorer som bl.a. ulike fdselspermisjonsrettigheter mellom kjnnene.

02.11.2007 @ 15:30
Postet av: Trond

Argumentet til Stavrum var jo at de rike burde motta barnetrygd fordi de betaler skatt. Da br de jo motta andre typer sttte ogs. Jeg betviler at de rike synes at barnetrygden er en viktig faktor i beslutningen om de skal f barn eller ikke. Dersom barnetrygden skal vre en sttte for fremme mer av et nsket gode, m den vre en sttte, og ikke en flat tildeling fra staten.

02.11.2007 @ 19:19
Postet av: Gunnar Stavrum

Trond, du argumenterer litt underlig: mitt poeng er at barnetrygden treffer perfekt i sttte de trygden skal treffe, nemlig barnefamiliene.
Mitt andre poeng er at alle skal motta generelle velferdsytelser, eller mener du at hytlnte (og hytskattede) skal betale for skole, barnehage, sykehus etc.?
Jeg mener selvsagt ikke at velstende skal motta sosialtrygd, nettopp fordi denne trygden skal treffe en helt annen gruppe.

03.11.2007 @ 16:51
Postet av: Trond

Stavrum, du str selvsagt fritt til mene at det er fornuftig av samfunnet subsidiere Trygve Hegnar og Stein Erik Hagen gjennom barnetrygd, samtidig som andre barnefamilier har brd til middag fordi de ikke har rd til varmmat. Jeg respekterer synspunktene dine. Jeg er bare uenig.

Nr man str overfor knappe ressurser - som potten med midler til barnetrygden er - br samfunnet fordele disse ut dit hvor marginalnytten er strst. Man br omfordele helt til marginalnytten til alle individer er lik. Nr man vet at man str overfor avtagende grensenytte, ser man at dette innebrer ta fra de som har mye og gi til de som har lite. Dette vil ke samfunnets gevinst uten ke kostnadene. Enhver annen tilpasning innebrer slsing, og som konom avskyr jeg kaste bort ressurser.

Hvis du anerkjenner likevektkriteriet for nyttemaksimering - noe jeg er sikker p at du gjr - ser du at ditt sprsml om brukerfinansierte offentlige tjenster for hytlnte ikke er relevant, da nytten ved disse tjenestene ikke er knyttet til skatteyters konomiske stilling.

Du har rett i at barnetrygden er bra, gitt at kriteriet for effektivitet er at den treffer de den er ment treffe. Men det innebrer fortsatt en slsing, da man ikke oppnr mest mulig gevinst pr knappe faktor.

04.11.2007 @ 08:11
Postet av: Kjartan

Sprsmlet om brukerfinansierte offentlige tjenster for hytlnte er i hyeste grad relevant, vurderingen av nytten av skolegang osv er ikke relevant her, alle er enige om at ogs barn av rike foreldre skal f g p skole, sprsmlet her er hvordan de skal finansieres. Det som er relevant i en vurdering av nyttemaksimering er den nytten som rike foreldre har av slippe betale for barnas skolegang. Jeg kan ikke skjnne at dette er noe forskjellig fra en vurdering av nytten disse foreldrene har av motta barnetrygd.

05.11.2007 @ 10:17
Postet av: Trond

Nr Trygve Hegnar mottar barnetrygd, vil en smbarnsfamilie med 250.000 i inntekt f tilsvarende mindre, ettersom potten er begrenset. Men om Hegnars barn gr p skole, s fr ogs fattiges barn plass p den samme skolen. Det er en STOR forskjell p kollektive og knappe goder. Det er dessuten forskjell p kunne bruke offentlige tjenster og motta finansiell STTTE.

05.11.2007 @ 10:44
Postet av: Kjartan

Hvor har du det fra at potten som brukes til barnetrygd er begrenset ("fast"), men potten som brukes til skole ikke er det (hvis det er det du mener). Hvis ikke, dersom en p samme mte resonnerer at potten som det offentlige bruker til skole er begrenset, vil det jo vre slik at dersom de rike m betale for skolegang vil potten som kan brukes til de barna som ikke har rike foreldre bli strre, alts en bedre skole. Har du beregnet nytteverdien av dette opp mot den nytte som rike foreldre har av slippe betale for skolen? Mitt poeng er at det ikke er noen fundamental forskjell p motta gratis tjenester finansiert av det offentlige og det motta sttte i form av penger. Jeg kan ihvertfall ikke se noen fundamental grunn til at det m vre slik at all sttte i form av penger skal behovsprves fordi det potten er "begrenset", mens all annen sttte ikke skal behovsprves fordi her er ikke potten "begrenset"? Det er vel i bunn og grunn de samme pengene som brukes til bde barnetrygd og skole, fordelt av vre kjre politikere?

05.11.2007 @ 13:18
Postet av: Trond

Kjartan, lr deg forskjellen p private og kollektive goder, s finner du ut hva jeg mener.

Dessuten er det vel ofte snn at en sttte er en sttte til noe. Da m man anta at de som ikke trenger stttes heller ikke trenger motta en sttte.

05.11.2007 @ 13:24
Postet av: Kjartan

Trond, kanskje du kan forske forklare meg forskjellen p private og kollektive goder, og hvordan dette skillet er relevant her? Jeg er enig i at sttte i mange tilfeller gjerne bare br gis til de som trenger den mest, undrer meg bare over hvorfor du ser det som s mye mer naturlig at dette skal gjelde sttte i form av barnetrygd og ikke sttte i form av f.eks. slippe betale for skolegang. Mener du at det slippe betale for skolegang er et kollektivt gode, mens det motta barnetrygd er et privat gode? I s fall m du forklare hva du mener, for det skjnner jeg ikke.

05.11.2007 @ 14:53
Postet av:

Kjartan:

Nr Trygve Hegnar fr 1 kroner i barnetrygd, betyr det at en annen barnefamilie ikke kan f den samme kronen. Nr rike fr barnetrygd, m fattige da klare seg med tilsvarende mindre enn de ville ftt dersom trygden var behovsprvd.

Men selv om Trygve Hegnars barn gr p skolen, s betyr ikke det at fattige barn m st utenfor. Et kollektivt gode innebrer at en persons bruk av tjenesten ikke delegger en annen persons bruk av den samme tjenesten. Det er alts plass til bde rike og fattige samtidige i den samme klassen, men de rike og de fattige kan ikke f de samme pengene i barnetrygd samtidig. Da m du velge om de rike skal f barnetrygd eller om de fattige skal f mer. Jeg synes de fattige br f mer.

05.11.2007 @ 15:10
Postet av: H?

Mener dere at hvis skolen hadde ftt mer penger, ved for eksempel foreldre betaling fra "de rike", s ville ikke det gitt en bedre skole?

Bde barnetrygden, skolen og sykehus har faste budsjetter, dvs jo flere som deler tjenesten jo drligere blir den.

Alts ingen prinsipiell forskjell.

05.11.2007 @ 20:32
Postet av: Kjartan

Ok, s kollektive goder fungerer slik at hvis Trygve Hegnar sine barn fr 1 krone til skolegang kan ogs andres barn f den samme kronen til skolegang? Vil bare ppeke at dersom Trygve Hegnars barn fr barnetrygd betyr det ikke at fattige barn m st utenfor (dvs ikke f barnetrygd). Men selvsagt kunne de ftt litt mer gitt samme budsjett dersom Trygve Hegnars barn ikke fikk. Akkurat som de kunne ftt litt mer til skole gitt samme budsjett dersom Trygve Hegnars barn ikke brukte av budsjettet, men batalte selv. Klarer bare ikke se forskjellen, desverre. Eller dersom en mener at skolebudsettet per barn er bra nok kan en selvflgelig ta noe av det som blir til overs p skolebudsjettet dersom Hegnar betaler for barna sine og bruke det til kt barnetrygd for fattige. Mange muligheter.

06.11.2007 @ 08:47
Postet av: Trond

Sukk....

Det er ikke antall elever som er kostnadsdriver i skolen, det er antall lrere. Sett inn en pult til, s er det plass til bde rike og fattige barn i den samme klassen, uten at kostnaden ker.

Men gi 1 krone i barnetrygd til Trygve Hegnar, og s har fattige familier gtt glipp av de pengene. Det er vel ikke srlig vanskelig skjnne?

06.11.2007 @ 08:51
Postet av: Kjartan

Trond, er du seris n eller bare kdder du med meg? Mener du at dersom en tok alle barna fra familier du mener er rike nok til ikke trenge barnatrygd ut av skolen ville kostnad og kvalitet for de gjenvrende vre den samme som i dag? Uansett er ikke dette poenget mitt, tror (hper) vi er enige om at alle barn skal g p skole, det jeg ppeker er at det er flere mter den kan finansieres p, enten at alle slipper betale eller de rike betaler (en liten del), som igjen kan brukes til skole eller andre ting som kt barnetrygd til fattige. Det handler om fordeling av goder, akkurat som sprsmlet hvem som skal motta barnetrygd. Kan ikke se noen prinsippiell forskjell her, som tilsier at barnetrygd br behovspoves mer enn det slippe betale for skole. For meg kan det gjerne vre slik at barnetryd behovsprves og ikke gratis skole, men det br ikke vre p grunn av et prinsippielt skille som ikke har rot i virkeligheten.

06.11.2007 @ 09:16
Postet av: Trond

Kjartan: i flge deg m alts bittesm bygdeskoler langt ute i distriktene bde vre billige og svrt gode. De har jo s f elever.

Poenget er som jeg har sagt minst tre ganger: nr de rike gr p skolen, s er det ogs plass til de fattige innenfor samme budsjett. Det er ikke antall elever som driver kostadene. Det betyr at du kan bruke samme skolekrone "flere" ganger. Men det kan du ikke gjre med barnetrygden, for den er eksluderende og rivaliserende. Da m du velge om du skal gi den til fattige eller rike. Du mener at de rike br f den delvis p bekostning av de fattige, jeg mener noe annet.

Verre er det ikke. Det dreier seg om maksimere nytten av en begrenset ressurs.

06.11.2007 @ 09:41
Postet av: Kjartan

Jeg skal motst fristelsen til gi ytterligere kommentarer ang. bygdeskoler og ekstra pulter, da dette uansett er en avsporing. Poenget er, som jeg har sagt minst tre ganger, at skole koster penger, og den kan enten vre gratis for alle eller enkelte (de rike) kan betale. Denne betalingen kan brukes til kt barnetrygd til fattige, akkurat som barnetrygden til Hegnar. For Hegnar er det ingen forskjell p om han fr gratis skole og ingen barnetrygd eller m betale 1000 kr i skolepenger og fr 1000 kr i barnetrygd. I begge tilfellene blir det 1000 kr mer enn i dag som kan brukes til dobbel barnetrygd til en fattig familie. To mter finansiere dobbel barnetrygd for denne familien, ingen prinsipiell forskjell p om man finansierer den p den ene eller den andre mten. Og nei, jeg har ikke sagt noe om hva jeg mener om hvorvidt rike br f delvis p bekostning av de fattige, det har derimot du, dersom du mener at rike skal f slippe betale for sin skolegang, da de pengene som de i dag kan beholde selv like gjerne kunne gtt til de fattige.

06.11.2007 @ 10:02
Postet av: Trond

Kjartan, da har du nok rett i at jeg ikke er s smart. Jeg trodde bare at det kunne vre smart prioritere de som trenger det nr knappe goder skal deles ut. Men da er det nok ikke snn da.

I tillegg var jeg s forvirret at jeg trodde at de rike allerede i dag betalte betraktelig mer for skolegang i form av skatt enn fattige familier, men jeg ser jo n at nr betalingen er i form av skatt, s er det jo gratis for de rike.

Ha en fin dag.

06.11.2007 @ 12:50
Postet av: Kjartan

Trond: Jeg er enig med deg i at det kan vre smart prioritere de som trenger det mest nr knappe goder skal deles ut, det var bare skillet mellom den goden det er motta barnetrygd ift. den goden det er slippe betale for f.eks. skole jeg stusset p. Og du har rett i at de rike allerede betaler mer enn fattige for skoler i form av skatt, men dette er jo ogs tilfelle for barnetrygden (finansieres mest av de rike i form av skatt). Jeg tror Stavrum sitt opprinnelige poeng var at argumentasjonen mot barnetrygd til alle fordi det ogs gjelder de rike like gjerne kan rettes mot andre goder som ogs omfatter rike, f.eks. skoler, sykehus osv. Og at eventuelle vurderinger av marginalnytte osv som du trekker frem ogs kan anvendes p disse godene. Det er dette synspunktet jeg har forskt forsvare. Ha en fin dag du ogs!

06.11.2007 @ 15:35

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5571232
hits