TV2Nettavisen

Barnetrygden ypperlig

02.11.2007 @ 09:08

Få andre velferdytelser er mer treffsikker enn barnetrygden. De 13 milliarder kronene som utbetales hvert år treffer nøyaktig dem som skal ha pengene - uten særlig byråkrati.

image376

Barnetrygden treffer nøyaktig dem som skal ha trygden, med minimalt byråkrati. Illustrasjonsfoto: Scanpix.

Motstanderne av barnetrygden later som om hensikten med ytelsen er å ta fra de rike og gi til de fattige. Det er en fullstendig misforståelse.

Hensikten med trygden er å omfordele fra personer uten barn til familier med barn. Og for de aller aller fleste fungerer trygden slik at man får litt drahjelp i perioden med barn, mens man via skatteseddelen er med på å finansiere ordningen når barna flytter ut.

Det er gode grunner for å beholde ordningen:

- Samfunnet trenger flere barnefødsler og vil stimulere til det.
- Barnefamiliene tar på seg kostnader som kommer samfunnet til gode

Fra 1. januar 2007 er barnetrygden på 970 kroner per barn per måned. Av 620.000 mottakere er hele 582.000 kvinner. Pengene går altså stort sett direkte til mor, og samfunnet bruker minimale midler på å sikre at trygden treffer nøyaktig dem som trenger den.

Barnetrygden utbetales til barnet er 18 år, og utgjør altså 11.640 kroner per år. Det er bare en brøkdel av hva det koster å ha et barn. Statens institutt for Forbrukerforskning (SIFO) anslår kostnadene til 50.000 kroner i gjennomsnitt for et barn.

Motstandernes glansnummer er å påpeke at Trygve Hegnar og Jens Ulltveit Moe mottar barnetrygd. Argumentet kan gjøre inntrykk, men det er ren retorikk. En rekke byrder og ytelser i samfunnet har andre hensikter enn å omfordele fra rike til fattige - som støtte til kollektivtransport, skoler, sykehus eller veiutbygging.

Og i det øyeblikket man tvinger rike eller høytlønte til å være med å betale for velferdsytelser, men tar fra dem den selvfølgelige retten til å motta ytelser, så undergraver man hele skattesystemet.

Felles er at offentlige ytelser og plikter er felles velferdsordninger eller tiltak som tar sikte å å påvirke folks adferd - som å reise kollektivt eller å få flere barn.

Barnetrygdens formål er "å bidra til å dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn, og virke omfordelende mellom familier med og uten barn".

Der treffer den 100 % korrekt.


Kommentarer:
Postet av: Trond

Men poenget med offentlige ytelser er da ikke at flest mulig skal få litte gran, men at de som trenger det skal få mest mulig.

For å følge logikken din videre, bør jo da også sosialhjelp, bostøtte osv tildeles flatt utover, ettersom de rike da mottar goder som motytels til at de betaler skatt.

02.11.2007 @ 11:27
Postet av: AV

Argumentet med at sosialhjelp og bostøtte også burde tildeles flatt faller på egen urimelighet. Dette er støtte for personer med særskilt behov - mens barnetrygd, som Stavrum påpeker, støtter produksjonen av barn - en produksjon som så langt faller langt under samfunnsmessige behov pga. konkurransevridende faktorer som bl.a. ulike fødselspermisjonsrettigheter mellom kjønnene.

02.11.2007 @ 15:30
Postet av: Trond

Argumentet til Stavrum var jo at de rike burde motta barnetrygd fordi de betaler skatt. Da bør de jo motta andre typer støtte også. Jeg betviler at de rike synes at barnetrygden er en viktig faktor i beslutningen om de skal få barn eller ikke. Dersom barnetrygden skal være en støtte for å fremme mer av et ønsket gode, må den være en støtte, og ikke en flat tildeling fra staten.

02.11.2007 @ 19:19
Postet av: Gunnar Stavrum

Trond, du argumenterer litt underlig: mitt poeng er at barnetrygden treffer perfekt i å støtte de trygden skal treffe, nemlig barnefamiliene.
Mitt andre poeng er at alle skal motta generelle velferdsytelser, eller mener du at høytlønte (og høytskattede) skal betale for skole, barnehage, sykehus etc.?
Jeg mener selvsagt ikke at velstående skal motta sosialtrygd, nettopp fordi denne trygden skal treffe en helt annen gruppe.

03.11.2007 @ 16:51
Postet av: Trond

Stavrum, du står selvsagt fritt til å mene at det er fornuftig av samfunnet å subsidiere Trygve Hegnar og Stein Erik Hagen gjennom barnetrygd, samtidig som andre barnefamilier har brød til middag fordi de ikke har råd til å varmmat. Jeg respekterer synspunktene dine. Jeg er bare uenig.

Når man står overfor knappe ressurser - som potten med midler til barnetrygden er - bør samfunnet fordele disse ut dit hvor marginalnytten er størst. Man bør omfordele helt til marginalnytten til alle individer er lik. Når man vet at man står overfor avtagende grensenytte, ser man at dette innebærer å ta fra de som har mye og gi til de som har lite. Dette vil øke samfunnets gevinst uten å øke kostnadene. Enhver annen tilpasning innebærer sløsing, og som økonom avskyr jeg å kaste bort ressurser.

Hvis du anerkjenner likevektkriteriet for nyttemaksimering - noe jeg er sikker på at du gjør - ser du at ditt spørsmål om brukerfinansierte offentlige tjenster for høytlønte ikke er relevant, da nytten ved disse tjenestene ikke er knyttet til skatteyters økonomiske stilling.

Du har rett i at barnetrygden er bra, gitt at kriteriet for effektivitet er at den treffer de den er ment å treffe. Men det innebærer fortsatt en sløsing, da man ikke oppnår mest mulig gevinst pr knappe faktor.

04.11.2007 @ 08:11
Postet av: Kjartan

Spørsmålet om brukerfinansierte offentlige tjenster for høytlønte er i høyeste grad relevant, vurderingen av nytten av skolegang osv er ikke relevant her, alle er enige om at også barn av rike foreldre skal få gå på skole, spørsmålet her er hvordan de skal finansieres. Det som er relevant i en vurdering av nyttemaksimering er den nytten som rike foreldre har av å slippe å betale for barnas skolegang. Jeg kan ikke skjønne at dette er noe forskjellig fra en vurdering av nytten disse foreldrene har av å motta barnetrygd.

05.11.2007 @ 10:17
Postet av: Trond

Når Trygve Hegnar mottar barnetrygd, vil en småbarnsfamilie med 250.000 i inntekt få tilsvarende mindre, ettersom potten er begrenset. Men om Hegnars barn går på skole, så får også fattiges barn plass på den samme skolen. Det er en STOR forskjell på kollektive og knappe goder. Det er dessuten forskjell på å kunne bruke offentlige tjenster og å motta finansiell STØTTE.

05.11.2007 @ 10:44
Postet av: Kjartan

Hvor har du det fra at potten som brukes til barnetrygd er begrenset ("fast"), men potten som brukes til skole ikke er det (hvis det er det du mener). Hvis ikke, dersom en på samme måte resonnerer at potten som det offentlige bruker til skole er begrenset, vil det jo være slik at dersom de rike må betale for skolegang vil potten som kan brukes til de barna som ikke har rike foreldre bli større, altså en bedre skole. Har du beregnet nytteverdien av dette opp mot den nytte som rike foreldre har av å slippe å betale for skolen? Mitt poeng er at det ikke er noen fundamental forskjell på å motta gratis tjenester finansiert av det offentlige og det å motta støtte i form av penger. Jeg kan ihvertfall ikke se noen fundamental grunn til at det må være slik at all støtte i form av penger skal behovsprøves fordi det potten er "begrenset", mens all annen støtte ikke skal behovsprøves fordi her er ikke potten "begrenset"? Det er vel i bunn og grunn de samme pengene som brukes til både barnetrygd og skole, fordelt av våre kjære politikere?

05.11.2007 @ 13:18
Postet av: Trond

Kjartan, lær deg forskjellen på private og kollektive goder, så finner du ut hva jeg mener.

Dessuten er det vel ofte sånn at en støtte er en støtte til noe. Da må man anta at de som ikke trenger å støttes heller ikke trenger å motta en støtte.

05.11.2007 @ 13:24
Postet av: Kjartan

Trond, kanskje du kan forsøke å forklare meg forskjellen på private og kollektive goder, og hvordan dette skillet er relevant her? Jeg er enig i at støtte i mange tilfeller gjerne bare bør gis til de som trenger den mest, undrer meg bare over hvorfor du ser det som så mye mer naturlig at dette skal gjelde støtte i form av barnetrygd og ikke støtte i form av f.eks. å slippe å betale for skolegang. Mener du at det å slippe å betale for skolegang er et kollektivt gode, mens det å motta barnetrygd er et privat gode? I så fall må du forklare hva du mener, for det skjønner jeg ikke.

05.11.2007 @ 14:53
Postet av:

Kjartan:

Når Trygve Hegnar får 1 kroner i barnetrygd, betyr det at en annen barnefamilie ikke kan få den samme kronen. Når rike får barnetrygd, må fattige da klare seg med tilsvarende mindre enn de ville fått dersom trygden var behovsprøvd.

Men selv om Trygve Hegnars barn går på skolen, så betyr ikke det at fattige barn må stå utenfor. Et kollektivt gode innebærer at en persons bruk av tjenesten ikke ødelegger en annen persons bruk av den samme tjenesten. Det er altså plass til både rike og fattige samtidige i den samme klassen, men de rike og de fattige kan ikke få de samme pengene i barnetrygd samtidig. Da må du velge om de rike skal få barnetrygd eller om de fattige skal få mer. Jeg synes de fattige bør få mer.

05.11.2007 @ 15:10
Postet av: Hæ?

Mener dere at hvis skolen hadde fått mer penger, ved for eksempel foreldre betaling fra "de rike", så ville ikke det gitt en bedre skole?

Både barnetrygden, skolen og sykehus har faste budsjetter, dvs jo flere som deler tjenesten jo dårligere blir den.

Altså ingen prinsipiell forskjell.

05.11.2007 @ 20:32
Postet av: Kjartan

Ok, så kollektive goder fungerer slik at hvis Trygve Hegnar sine barn får 1 krone til skolegang kan også andres barn få den samme kronen til skolegang? Vil bare påpeke at dersom Trygve Hegnars barn får barnetrygd betyr det ikke at fattige barn må stå utenfor (dvs ikke få barnetrygd). Men selvsagt kunne de fått litt mer gitt samme budsjett dersom Trygve Hegnars barn ikke fikk. Akkurat som de kunne fått litt mer til skole gitt samme budsjett dersom Trygve Hegnars barn ikke brukte av budsjettet, men batalte selv. Klarer bare ikke å se forskjellen, desverre. Eller dersom en mener at skolebudsettet per barn er bra nok kan en selvfølgelig ta noe av det som blir til overs på skolebudsjettet dersom Hegnar betaler for barna sine og bruke det til økt barnetrygd for fattige. Mange muligheter.

06.11.2007 @ 08:47
Postet av: Trond

Sukk....

Det er ikke antall elever som er kostnadsdriver i skolen, det er antall lærere. Sett inn en pult til, så er det plass til både rike og fattige barn i den samme klassen, uten at kostnaden øker.

Men gi 1 krone i barnetrygd til Trygve Hegnar, og så har fattige familier gått glipp av de pengene. Det er vel ikke særlig vanskelig å skjønne?

06.11.2007 @ 08:51
Postet av: Kjartan

Trond, er du seriøs nå eller bare kødder du med meg? Mener du at dersom en tok alle barna fra familier du mener er rike nok til ikke å trenge barnatrygd ut av skolen ville kostnad og kvalitet for de gjenværende være den samme som i dag? Uansett er ikke dette poenget mitt, tror (håper) vi er enige om at alle barn skal gå på skole, det jeg påpeker er at det er flere måter den kan finansieres på, enten at alle slipper å betale eller de rike betaler (en liten del), som igjen kan brukes til skole eller andre ting som økt barnetrygd til fattige. Det handler om fordeling av goder, akkurat som spørsmålet hvem som skal motta barnetrygd. Kan ikke se noen prinsippiell forskjell her, som tilsier at barnetrygd bør behovspoøves mer enn det å slippe å betale for skole. For meg kan det gjerne være slik at barnetryd behovsprøves og ikke gratis skole, men det bør ikke være på grunn av et prinsippielt skille som ikke har rot i virkeligheten.

06.11.2007 @ 09:16
Postet av: Trond

Kjartan: i følge deg må altså bittesmå bygdeskoler langt ute i distriktene både være billige og svært gode. De har jo så få elever.

Poenget er som jeg har sagt minst tre ganger: når de rike går på skolen, så er det også plass til de fattige innenfor samme budsjett. Det er ikke antall elever som driver kostadene. Det betyr at du kan bruke samme skolekrone "flere" ganger. Men det kan du ikke gjøre med barnetrygden, for den er eksluderende og rivaliserende. Da må du velge om du skal gi den til fattige eller rike. Du mener at de rike bør få den delvis på bekostning av de fattige, jeg mener noe annet.

Verre er det ikke. Det dreier seg om å maksimere nytten av en begrenset ressurs.

06.11.2007 @ 09:41
Postet av: Kjartan

Jeg skal motstå fristelsen til å gi ytterligere kommentarer ang. bygdeskoler og ekstra pulter, da dette uansett er en avsporing. Poenget er, som jeg har sagt minst tre ganger, at skole koster penger, og den kan enten være gratis for alle eller enkelte (de rike) kan betale. Denne betalingen kan brukes til økt barnetrygd til fattige, akkurat som barnetrygden til Hegnar. For Hegnar er det ingen forskjell på om han får gratis skole og ingen barnetrygd eller må betale 1000 kr i skolepenger og får 1000 kr i barnetrygd. I begge tilfellene blir det 1000 kr mer enn i dag som kan brukes til dobbel barnetrygd til en fattig familie. To måter å finansiere dobbel barnetrygd for denne familien, ingen prinsipiell forskjell på om man finansierer den på den ene eller den andre måten. Og nei, jeg har ikke sagt noe om hva jeg mener om hvorvidt rike bør få delvis på bekostning av de fattige, det har derimot du, dersom du mener at rike skal få slippe å betale for sin skolegang, da de pengene som de i dag kan beholde selv like gjerne kunne gått til de fattige.

06.11.2007 @ 10:02
Postet av: Trond

Kjartan, da har du nok rett i at jeg ikke er så smart. Jeg trodde bare at det kunne være smart å prioritere de som trenger det når knappe goder skal deles ut. Men da er det nok ikke sånn da.

I tillegg var jeg så forvirret at jeg trodde at de rike allerede i dag betalte betraktelig mer for skolegang i form av skatt enn fattige familier, men jeg ser jo nå at når betalingen er i form av skatt, så er det jo gratis for de rike.

Ha en fin dag.

06.11.2007 @ 12:50
Postet av: Kjartan

Trond: Jeg er enig med deg i at det kan være smart å prioritere de som trenger det mest når knappe goder skal deles ut, det var bare skillet mellom den goden det er å motta barnetrygd ift. den goden det er å slippe å betale for f.eks. skole jeg stusset på. Og du har rett i at de rike allerede betaler mer enn fattige for skoler i form av skatt, men dette er jo også tilfelle for barnetrygden (finansieres mest av de rike i form av skatt). Jeg tror Stavrum sitt opprinnelige poeng var at argumentasjonen mot barnetrygd til alle fordi det også gjelder de rike like gjerne kan rettes mot andre goder som også omfatter rike, f.eks. skoler, sykehus osv. Og at eventuelle vurderinger av marginalnytte osv som du trekker frem også kan anvendes på disse godene. Det er dette synspunktet jeg har forsøkt å forsvare. Ha en fin dag du også!

06.11.2007 @ 15:35

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5571232
hits