TV2Nettavisen

Tvinges til lovbrudd

10.08.2007 @ 00:28

Næringslivs-kritikerne på venstresiden snakker om god moral, men de tvinger i praksis norske ledere til å bli lovbrytere.

image318

Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas presses til å bli lovbryter. Foto: Bo Mathisen.

Opsjonsbråket er over for denne gang. Når det bare er Dagsavisens Arne Strand, Jan Bøhler og noen fagforeningsledere som krever Eivind Reitens hode på et fat, begynner roen å senke seg.

Alle har fått med seg at regjeringen, som faktisk har godtatt mange av opsjonene, nå er imot dem - og at det trolig kommer omkamper i Telenor, Yara og Cermaq.

Det er ille nok, men bråket er normalt over på tre dager.

Verre er at mange av de ivrigste kritikerne mangler elementære kunnskaper om hvordan selskaper styres - og at de forlanger ordninger som både er umoralske, urettferdige og direkte ulovlige.

Den sentrale misforsåelsen er at Helge Lund, Jon Fredrik Baksaas, Eivind Reiten eller Thorleif Enger (Yara) bør være "lydhøre for politiske signaler",  som det heter, gjerne ispedd ord som "samfunnsansvar" og "lokalmiljø".

Blant de ferske eksemplene er Telenors planer om å selge Opplysningen 1881, salget av Telenor Satellite Services, salget av Hydro Polymers og planlagte og gjennomførte nedleggelser blant annet i Årdal.

I disse tilfellene, og mange flere, har ledelsen i de delvis statseide selskapene tatt upopulære beslutninger og høstet storm fra lokalpolitikere og venstresiden. Kritikken går som regel på at toppsjefen er arrogant og at han ikke lytter på hovedeierens synspunkter.

Problemet er bare at det er direkte ulovlig. Hvis eksempelvis Telenor-sjefen lar være å gjøre ting som er til beste for Telenor fordi det ikke passer en av aksjonærene, så begår han et klart lovbrudd. Og loven gjelder like mye om den store aksjonæren er staten.

Årsaken er selvfølgelig at alle som satser penger på et selskap må være trygge på at ledelsen arbeider for alles interesser - ikke bare en hovedaksjonær. Aksjeloven forbyr til og med at hovedeieren trumfer igjennom vedtak på generalforsamlingen som  "er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning".

(Les aksjeloven her).

Næringslivet verden over har vært opptatt av å vedta regler for eierstyring (corporate governance) etter en serie børsskandaler. I Norge er alle børsnoterte selskaper underlagt klare regler for hvordan styringen av et selskap skal foregå. Dette er bindende for Norsk Hydro, Telenor, Statoil og Yara.

I disse prinsippene heter det blant annet:

- Likebehandling av aksjonærene er et grunnleggende prinsipp  for børsnoterte selskaper.
- Det er bred enighet  om at styret skal ivareta alle aksjonærenes interesser.

(Les regelverket her).

En styreleder eller en direktør som danser etter pipen til en aksjonær, bryter altså både norsk lov og regelverket for Oslo Børs. Det gjelder selv om aksjonæren eier 70 prosent, er opptatt av å bevare arbeidsplassene i Årdal og heter næringsminister Dag Terje Andersen.

Enkelt sagt har Stortinget vedtatt trafikkreglene, men mange politikere fortsetter å skrike høyt om at lederne bør bryte dem!

Både statsminister Jens Stoltenberg, næringsminister Dag Terje Andersen og olje- og energiminister Odd Roger Enoksen vil unngå mange problemer hvis prinsippene blir forstått og etterlevd.

I børsnoterte selskaper kan ingen av dem regne med å bli hørt om enkeltbeslutninger som styret eller ledelsen har rett og plikt til å fatte. Dermed kan de heller ikke være ansvarlige for enhver bedriftsnedleggelse eller ethvert salg.

Er de så fullstendig impotente?

Nei, i praksis har staten to utveier for å skaffe seg mer detaljinnflytelse:

- Staten kan kjøpe tilbake alle aksjene og bli eneeier. Da kan man drive så ulønnsomt man bare vil og for den del beholde samtlige aluminiumsarbeidsplasser over hele landet.

- Eller så kan staten bruke sin aksjonærmakt til å få valgt styrende organer og få ansatt ledere man har tillit til. Det er eierflertallet som bestemmer hva styret og ledelsen kan avgjøre på egenhånd - og hva som må opp på generalforsamling.

Men når styret og ledelsen er på plass, må de få fred til å drive selskapet så godt som mulig. Bærer det galt av sted, kan de sparkes av et flertall av aksjonærene.

Loven sier altså ingenting om at Telenor-sjefen må forhåndsklarere alle beslutninger med et par ministre, Jan Bøhler og Arne Strand.

Det ville ikke bare være umoralsk og urettferdig, men faktisk ulovlig.


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5498102
hits