TV2Nettavisen

Gi far mer fødselspermisjon

01.06.2007 @ 09:27
Likestillingsminister Karita Bekkemellem har tvilt seg frem til et klart standpunkt: Fire måneder av permisjonstiden etter en fødsel bør forbeholdes far.

image294

Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem har tvilt seg frem til et fornuftig forslag. Foto: Mona Nordøy

Ingen kan være i tvil om at det foregår en systematisk diskriminering av kvinner i norsk arbeidsliv. All statistikk viser at kvinner får dårligere betalt for likt arbeid, og at de systematisk velges bort fra lederjobber og styreverv.

Det er også liten tvil om at graviditet og fødsler er en av mange årsaker til at det blir slik.

Samtidig går det uhyre sent å få fedrene til å ta sitt ansvar for avkommet.

Og det er til liten hjelp at ordningen økonomisk er utformet som en systematisk diskriminering av fedrene - både når det gjelder økonomiske rettigheter under permisjon, men også ved at permisjonen i all hovedsak er forbeholdt mødrene.

På dette feltet har Island vært et foregangsland. Enkelt beskrevet har mor og far fire måneders fødselspermisjon hver. Etter de åtte månedene har paret ytterligere fire måneder, som de kan fordele seg imellom etter eget ønske.

Det kan selvsagt innvendes at fordeling av permisjonstid bør være en sak som foreldrene selv avtaler, og at det offentlige ikke har noe med å tvinge permisjon på fedrene.

Men innvendingen er ikke særlig god, så lenge det er offentlige midler og arbeidsgivernes tilskudd som betaler for ordningen.

For politikere som Karita Bekkemellem er det fornuftig å bruke både pisk og gulrot for å nå politiske mål om likestilling.

Dagens fødselspermisjon er en levning fra fortiden, og det er all grunn til å følge Islands eksempel.

Kommentarer:
Postet av: Klara Klok

Karita driver misforstått likestillingsarbeid! Jeg har ammet alle barna mine og vært hjemme med tre av dem i min. et år etter fødsel. Pappan var hjemme med en av dem, mens jeg studerte og far fikk da fødselspenger fra TK. Hvis vi hadde blitt tvunget til at jeg måtte tilbake til jobb etter 4 mnd., så må jeg si jeg er glad jeg nå er ferdig med barnefødsler. Det blir stadig hardere økonomisk å oppfostre barn,spesielt hvis du har flere enn 1 eller 2.

1. foreldrefradraget på skatten forsvant -burde ikke omsorg for barn redusere skattebyrden?

2. barnetrygden øker ikke i takt med vanlig prisstigning i samfunnet

3.fradrag for pass av barn. Har du flere enn ett barn i bhg. eller SFO er det ikke snakk om fradrag for faktiske utgifter. Det er 5 000 ekstra per barn (med et tak på 30 000), dette rammer flerebarnsfamilier sin økonomi.

Karita Bekkemellom driver familiepolitikk for standardfamilier med 2 barn og økonomisk meget ressurssterke foreldre! Skjønner hun ikke at dette faktisk er en liten del av barnefamiliene? Hun har allerede drevet en politikk i forhold til bidragsordningen som har gjort tusenvis av alenemødre og barn av disse til fattigluser, nå får hun sannelig meg gi seg å begynne å tenke på majoriteten av barnefamilier og alenemødre/barn med skilte foreldre.

01.06.2007 @ 09:58
Postet av: klaus

Nei, denne argumentasjonen holder rett og slett ikke, Stavrum! Det er nå engang slik at noen eller mange mødre ikke ønsker å være tilbake i arbeidslivet før det nærmer seg et år. La dem nå få ha innflytelse over sin egen livssituasjon i denne viktige fasen av livet.

Det er heller ikke bare å si at det er offentlige midler, og at staten derfor kan bestemme. Det er faktisk skattepenger! Mor og far har selv betalt dem inn, og det er naturlig at familiene selv har innflytelse over hvordan de brukes. Skulle bare mangle!

Utvid heller perm.tiden noe, og gjør det mer lønnsomt for far å bli mer hjemme, ved å høyne grunnlaget i G. Kort sagt: Gulrot, ikke pisk.

01.06.2007 @ 14:26
Postet av: Rune H

Tja, I dag diskrimineres kvinner i fødeklar alder. Sannsynligvis fordi arbeidsgivere ansetter folk fordi de trenger folk. De ønsker å redusere risikoen for at en ansatt blir borte over lengre tid. De vil ha stabil arbeidskraft.

Det å velge bort kvinner med høy sannsynlighet for å bli gravid er dermed relativt utbredt. Man velger heller mannen på hennes alder da det er mindre sannsynlig at han blir lenge borte fra jobben.

Jeg tror at dette likestillingsforslaget

vil føre til at den diskrimineringen som i dag rammer 26 år gamle "Lena" vil spre seg til også å ramme samboeren hennes, den 28 år gamle "Geir".

Dermed vil både menn og kvinner i småbarnsalder bli solidarisk diskriminert i forhold til andre aldersgrupper....

01.06.2007 @ 14:34
Postet av: MetteO

Takker og bukker for kommentaren - det er INGEN tvil om at menn må tvinges i langt større grad til å ta ansvar for barna sine.

(bare MENN kan si at de er "Barnevakt" om de er hjemme med sine små...)

naturligvis må det være en norm at menn også skal ta sin del av byrdene ved å få barn!

01.06.2007 @ 16:07
Postet av: luringen

Og hvem nevnte noe om hva som er best for barna?

02.06.2007 @ 01:16
Postet av: Far til to

I praksis vil dette bety at permisjonstiden vil reduseres med 3-4 måneder fordi mange familier ikke vil ha råd til inntektstapet, da man ikke får fødselspenger for inntekt som overstiger 6G.

Ingen kan fortelle meg at det er til barnets beste at foreldrene får problemer med økonomien, ei heller at barnet må begynne i barnehage 3-4 måneder tidligere!

Dette er "likestilling" på bekostning av barnets beste!

Fjern heller inntektssperrene slik at vi fedre kan ta vår del av permisjonen uten at økonomien vår ødelegges!

03.06.2007 @ 04:51
Postet av: cie

Karita B. har ingen ting med å tvinge familiene! Det viktigste er at spedbarn blir tatt hånd om det første året og det har ingen andre enn familien med, hvem som gjør det. Familien velger selv ut ifra hvem som har anledning og økonomi. Hennes stupide forslag fører bare til at babyene blir sent til barnehage mye tidligere!

Tulleforslag! finn på noe annet - i stedet for å konstruere slike forslag

03.06.2007 @ 18:38
Postet av: sykepleier og tobarnsmamma

Det er ikke alltid verken lett el populært å arbeide bare i 4 mnd, for så å bli hjemmeværende med minsten igjen. For det finnes heldigvis mødre, som meg, som ønsker å nyte småbarnstiden og som ikke lar likestilling og økonomi settes fremfor barnets beste. Jeg akter nemlig å være hjemme utover ett år med dette barnet også. Ja til frivillig likestilling! Og ja til kontantstøtten!

03.06.2007 @ 20:53
Postet av:

Men for å tilføye. Jeg kunne godt ha jobbet og min mann vært hjemme, men lønnsmessig har vi ikke mulighet til det. Han har den høyeste inntekten, jeg får kvinnebetaling.

Karita kan gå i skammekroken!

03.06.2007 @ 21:00
Postet av: engasjert

Gi oss heller lengre fødselspermisjon, så kan far få noe av den. Far må gjerne komme mer på banen, men ikke på bekostning av barnets beste, amming og familiens inntekter. Det er ikke mange som har råd til at far går hjemme ulønnet.

03.06.2007 @ 21:06
Postet av: FruFrekk

Jeg kan ikke fatte og begripe at man nå har kjempet for likestilling i mer enn 100 år, og nå går det bakover igjen: Kvinner får IKKE sammen med sin mann selv bestemme over familiens tid, det skal lovmakerne gjøre.

Jeg føler meg diskriminert når denne ministerdama ikke tror jeg er i stand til å ta mine egne avgjørelser. Pappaen føler seg umyndiggjort når han ikke selv kan være med på bestemme over familiens tid. Vi føler oss rett og slett satt under administrasjon. Og vi liker det IKKE!

Spørs om mine hormoner og føleser funker på en litt annen måte enn karrierekvinnens? Kanskje det er forskjeller i kvinners behov for å være mamma kontra jobbekvinner? Og så er det jobbekvinnene som sitter i posisjon til å bestemme over oss?

04.06.2007 @ 09:13
Postet av: Tobarnspappa

Jeg begynner å bli grundig lei av politikere som til stadighet skal si: "dette pålegger vi deg fordi det er best for deg, du klarer jo ikke dette selv". Denne bestemmelsen føyer seg bare inne i rekken av overformynderi fra politikernes rekker.

For vår del ville en slik ordning falt særdeles uheldig ut for våre barn - det tok nemlig svært lang tid før vi fikk de til å spise annet enn melk fra mors pupp - dette til tross for iherdige forsøk og hjelp/tips fra helsestasjon. Hva da?

Et annet poeng er at det er innlysende den første tiden som er mest strevsom (i alle fall for de fleste). Som min kone sa det: hvorfor skal mannen få den siste og beste tiden? Det er diskriminerende det!

Litt honnør skal også gis. Utvidelsen av permisjonstiden forbeholdt far mener jeg er helt riktig vei å gå. Dette tror jeg mer på! Skal man bruke tvang, forsøk denne (ikke så lett i praksis, men kan kanskje få noen til å tenke):

Ikke la mor ta ut ferie i fars permisjonstid. Hører ustanselig om par som i hele fars permisjonstid drar på ferie sammen. Hvor blir det da av fars tid til å lære barnet å kjenne? Tipper nemlig at det i slike løsninger ikke er far som bruker mest tid på barnet!

04.06.2007 @ 13:31
Postet av: DC

Skal man få bukt med lønnsforskjellen mellom menn og kvinner, må permisjonstiden fordeles tilnærmet likt mellom fedre og mødre. Det er dessverre lite som tyder på at dette vil komme av seg selv. Det er en ond sirkel. Kvinner tjener mindre enn menn, pga. permisjon, forventet permisjon og lengre rekrutt-tid i arbeidslivet. Og derfor lider familieøkonomien minst ved at mor tar mesteparten av permisjonen, som igjen fører til...

Mange vil derfor mene at det kunne vært fornuftig å legge de økonomiske rammene slik at familieøkonomien var upåvirket av hvordan permisjonstiden ble fordelt. Tvilsomt om dette ville ha den ønskede effekt, men da var det i hvertfall forsøkt...

Fortsatt er det mødre som "ikke klarer å overlate" barnet til far etter 6 mnd., og fortsatt er det fedre som vegrer seg med å tilkjennegi overfor arbeidsgiver en "uønsket" prioritering mellom arbeid og privatliv. Og forbausende mange av begge kjønn snakker høyt om at mor er best for barnet.

Derfor er forslaget til Karita fornuftig. Sidrompede fedre tvinges hjem, noe som også kan være en kjærkommen unskyldning overfor arbeidsgiver, og hønemødre tvinges til å slippe far til. Vi er rett og slett ikke modne for å fordele permisjonen fornuftig. Inntil videte er derfor er slike tvangstiltak nødvendig.

04.06.2007 @ 14:50
Postet av: Geir i Oslo

Helt enig med Stavrum. Det er i tillegg fra for både far og barn å bli godt kjent, og en del mødre har godt av å slippe mannen mer til.

04.06.2007 @ 15:03
Postet av: Hilde

Jeg synes det er trist at barnas beste er fullstendig glemt i denne diskusjonen. Som min mann sa; når han kan føde og amme, da kan vi dele permisjonen likt. Vi har to barn, og begge var fullammet til i 8 måneders alderen. Vi prøvde med fast føde tidligere, men de ville ikke. Vi så ingen grunn til å tvinge dem siden morsmeld visselig er den beste maten for en baby. Med Bekkemellems forslag må mor ut i jobb når barnet er 7 mnd (siden 3 uker av permisjon må tas før termin) dersom man velger 80% lønn i ett år, og etter 6 mnd dersom man er avhengig av 100% lønn i permisjonstiden. Det er tidlig både ut fra at man skal komme seg etter en fødsel, slutte med nattamming, venne poden til fast føde etc. Min mann ønsker ikke sitte på pauserommet på min jobb hver gang poden blir sulten. Unger kan trenge mat etter en halv time, en time, to timer osv. De er ikke maskiner som spiser hver annen time, og derfor fungerer ikke ammepauser noe særlig godt. Dermed tror jeg resultatet blir at alle begynner avvenning mye tidligere for å være "klar" når mor skal tilbake i jobb.

Videre gjør lønnstaket på 6 G det nesten umulig for mange fedre og ta permisjon i 4 mnd. Resultatet kommer til å bli mange små barn i barnehage. Barnas beste??

La familiene få bestemme selv! Forslaget om tvang er håpløst. Bekkemellem bruker et utrolig nedlatende uttrykk; "Kjærlig tvang". Høres ut som en mor som snakker til et oppstarnasig barn. Tror ikke hun voksne mennesker er i stand til å vurdere sin families beste?

04.06.2007 @ 15:33
Postet av: Snart far

Skal det tvang inn i bilde for at far skal være hjemme med barnet deler av det første leveåret så er det bedre at mor blir tvunget tilbake i jobb den tiden far skal være hjemme. Slik det er nå så tar alt for mange mødre ferie/permsjon de uken far skal være hjemme, det betyr at begge foreldrene er hjemme under fars permisjon. Ikke tving far hjem, tving heller mor tilbake i jobb under fars permisjon.

04.06.2007 @ 15:45
Postet av: 2barnspappa

Skulle gjerne tatt ut mer pappaperm enn minstekvoten, men når det medfører trekk i permisjonsutbetalingen da mor ikke jobber 75% eller mer i fast stilling er det et økonomisk tap familien ikke kan ta. Denne regelen tror jeg gjelder for mange likesinnede. Så lenge mor har fast arbeid bør far få ta ut permisjon uten tap av inntekt, uansett hvor stor stillingsprostent mor har. (Bare tenk på alle de som er ansatt i 50-70% stilling fast, men som får det til å gå rundt vha ekstravakter)

04.06.2007 @ 22:58
Postet av: Grete

Nå kom det for ikke lenge siden en forskningsrapport som sa at barn har det best med mor det første året (enda lenger, sa de vel til og med!). Denne har vi hørt lite om - den fremmer vel ikke likestillingen?

Jeg synes politikerne snart skal begynne å stole på at voksne folk selv klarer å styre livene sine.

Hvis de er så redde for at mor skal "nekte" far permisjonstid, kan de vel heller lage en eller annen lov som far KAN benytte seg av i slike tilfeller (da vil sikkert familien ha andre uoverensstemmelser også?), og så kan folk som klarer å bli enige om dette viktige valget, få velge som de selv synes er best?

04.06.2007 @ 23:03
Postet av: Skal alle på død og liv være 100% like???

Dette er sværtenkel tankegang... Det er umulig at menn og kvinner blir like! MEN samfunnet må tilrettelegge for likestilling, og for muligheter at begge kjønn skal kunne, uten forskjell i inntektstap, tavarepå sine barn. Inntill menn kan føde og amme tror jeg vi må innse at menn og kvinner er forskjellige på akuratt dette området. La oss velge, far og mor - de ansvarlige for barnets neste 20 år - også det første. Vi er ikke alle like, og hvorfor skal vi være det?

05.06.2007 @ 07:18
Postet av: MetteO

Det er svært mange (menn?) som argumenterer med økonomikortet her... og det er INGEN tvil om at far trenger en separat opptjeningsrett. Når det er sagt så er det underlig å merke seg at disse argumenterer for NETTOPP den mekanismen som gjør at vi jenter tjener mindre enn gutta. For hvem må ta ansvaret for barneomsorgen? Det er vi - og det VET arbeidsgiverne. Derfor får vi mindre betalt enn gutta, som da kan sitte på sin brede bak og argumentere for "valgfrihet" på bakgrunn av at man ikke har råd...

Snakk om dobbeltmoral. Valgfrihet for HVEM, nøyaktig? Det er ikke valgfrihet når far slår fast at familien ikke har råd, og parkerer mor i heimen på varig, ubetalt omsorgsarbeide. Ikke blir det likestilling av slikt heller.

Jeg foreslår at gutta heller kjemper for EGNE rettigheter, enn å være opptatt av en valgfrihet som bare gavner dem selv.

05.06.2007 @ 09:36
Postet av: Anne Rogaland

Det er jo passe defensivt å si at man ikke kan fordele permisjonen mellom foreldrene pga at an taper penger fordi far tjener bedre. Det er jo akkurat det som er konsekvensen av at mødrene "tar" omtrent hele permisjonen. Husk også at det er ikke lenge siden vi hadde lignende ramaskrik når de "stakkars" fedrene ble påtvunget hele 4 ukers permisjon, for det hadde de på ingen måte anledning til å ta, og de 4 ukene (som nå har blitt 6 uker) kom til å gå tapt når ikke mamma kunne ta dem. Så viser likevel erfaringen at pappa klarer å rive seg løs fra jobb og ta permisjonen likevel - Men bare fordi det ikke er et alternativ at mamma kan ta den.

Flott Karita - Stå på!

05.06.2007 @ 20:41
Postet av: Anette

Jeg synes det er kjempe flott om fedrene tar lenger tid av permisjonstiden.Min man skal være hjemme 12 uker med minstemann, først 4 uker ferie, så 9 uker perm, hvor han tar 3 uker av min perm, og sine 6 uker. Med forlengelse av ferie,har jeg vært hjemme i 1 år. Dette er en løsning vi begge er fornøyd med. Men, jeg hadde ikke vært så fornøyd om jeg hadde måttet "gi fra meg" mer av min permisjon. Og det handler ikke om at jeg ikke tror faren kan ta seg like bra av barnet, eller ikke fortjener like mye tid sammen med barnet. Men det er nå bare sånn at det faktisk er fysiske forskjeller på menn og kvinner. For min del, har jeg hatt tøffe svangerskap og tøffe fødsler, og det er ikke noen tvil om at det sliter på kroppen. Når man da i tillegg har nattevåk og syke barn, så blir man slitne. Når ting begynner å gå seg til ved 7-8 mnd alderen, skal man da begynne å jobbe igjen, uten mulighet til å "hente seg" litt inn igjen? Er det så veldig tilfredsstillende for arbeidsgiver? Å få en utslitt medarbeider tilbake. Og tenker man på barnas beste med denne 3-delingen? Jeg har ønsket å amme barna mine lengst mulig,bla fordi vi har mye astma og allergi i familien. Når jeg begynte å jobbe etter førstemann, forsøkte jeg holde ammingen ved like. Men, når pauserommene er små kvadrater med glassvegger midt i kontorlandskap, er det ikke like lett å få til pumping. Det er ikke alle som jobber rett ved siden av hjemmet heller, og ser ikke helt at det er noen god løsning at mannen og barnet skal kjøre en halvtime hver vei for at han skal få pupp!

Kjempe flott om det blir at fedre må ta ut mer permisjon, men da med en utvidet permisjon og ikke på bekostning av mor og barnets beste!

06.06.2007 @ 07:34
Postet av: Mamma Mia

Hvorfor ikke anerkjenne mors 6 siste måneder av svangerskapet, samt omsorgen for barn under 10 år som et arbeid mødre/fedre skal få lønn for? Det er på høy tid at omsorgsarbeid verdsettes minst like høyt som "produktivt" arbeid. Hvis ikke dette er samfunnsnyttig og sosialbudsjettsbesparende arbeid, lider våre politikere av alvorlig svikt i dømmekraften. Barn har i de aller fleste tilfeller best av å bli tatt hånd om av foreldrene sine, i hvert fall frem til 3 års alder, og fortsatt det meste av dagen frem til 7-9 års alder. Den statlige overtagelsen av barneoppdragelsen, med 10-timers barnehager for 8 mnd. babyer og oppover, samt SFO, fratar barna muligheten til å være sammen med dem som kjenner dem best. Så lenge barn trenger å ammes, trenger de mor. Deretter bør en av foreldrene lønnes for å være hjemme med sitt barn frem til 9-10-årsalder i den grad barnet har glede og nytte av det. Evt. la det være mulig å leve på én inntekt, slik det gikk før. Da tror jeg vi ville fått lykkeligere barn, færre psykisk syke, mye lavere sykelønnskostnader, et mer harmonisk samfunn. Hilsen en mor som har prøvd både tilværelsen som hjemmearbeidende og yrkeskvinne, og som uten å nøle ville valgt det første om hun kunne.

06.06.2007 @ 22:30

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5452925
hits