TV2Nettavisen

Gir vi opp de langtidsledige?

21.03.2007 @ 09:52
Nær 8.000 langtidsledige er ikke fulgt opp overhodet de siste tre månedene, viser en granskning fra Riksrevisjonen. Er vi i ferd med å misbruke en historisk mulighet til å løse et stort samfunnsproblem?

image245

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen sliter fortsatt med 20.000 langtidsledige her i landet. Nesten halvparten av dem har ikke fått oppfølging på flere måneder.

Norsk økonomi går på høygir og vi har så skrikende mangel på kvalifisert arbeidskraft at vi importere servitører fra Sverige og snekkere fra Polen og Baltikum.

Samtidig klarer vi ikke å få norske langtidsledige ut i jobb. 

Dette er et stort sosial problem for den enkelte ledige, men samfunnet går også glipp av en årlig verdiskapning på mange milliarder kroner. 

Hva er grunnen til at vi fortsatt har rundt 20.000 langtidsledige og omtrent like mange arbeidsledige ikke-vestlige innvandrere?

 Den ferske undersøkelsen fra Riksrevisjonen gjennomgår Aetats ulike tiltak for å sjekke hva som virker. Årlig bruker Aetat rundt 3,3 milliarder kroner i arbeidsmarkedstiltak, men Riksrevisjonens tall viser at enkelte av tiltakene har lite eller liten betydning for å få folk i jobb.

Det enkelttiltaket som virker best er lønnstilskudd. Flere arbeidsgivere lar seg friste hvis de får penger fra staten, og lønnstilskudd øker sjansen for å komme ut i arbeid etter tiltaket med 22 prosent.

Språkopplæring er et annet tiltak som virkelig har effekt.

Det mest skremmende i undersøkelsen fra Riksrevisjonen er likevel hvor lite systematisk Aetat er i å lære av sine egne erfaringer. Dette kommer spesielt til uttrykk i de store regionale variasjonene.

image244

(Kilde: Riksrevisjonen/SSB).

Mens Østfold har 15,7 prosent ledighet blant ikke-vestlige innvandrere, er tallet 7,5 prosent i Sogn og Fjordane.

Nå finnes det knapt noe mirakelkur for langtidsledighet, men det er skremmende at så mange som 8.000 langtidsledige ikke har fått en eneste samtale med Aetat de siste tre måneder. Det er hele 44 prosent av gruppen som har gått ledige i over et halvt år.

Betyr det at vi i praksis har gitt dem opp, og at uføretrygd er neste stopp?

Kommentarer:
Postet av: Takk til Riksrevisjonen

Riksrevisjonens funn er i samsvar med mine erfaringer på attføring. Etatens virkemidler er for dårlige og lite faglig evaluerte. Kompetansen hos de ansatte er dårlig og deres viktigste arbeidsverktøy er trusler om å ta trygden. Brukerne har dårlig rettsikkerhet og ingen uavhengige klagemuligheter. Etaten vurderer klager på seg.Klager må rettes skriftlig til de det klages på. Etaten synes å ha en fryktkultur med mange midlertidge ansettelser.

21.03.2007 @ 10:38
Postet av: Hans Kr.

Endelig kommer det frem at NAV ikke fungerer slik som man helst ville.

Og det som er vesentlig er at kritikken nå kommer fra litt uventet hold.

Granskernes gransker, Riksrevisjonen, er ikke fornøyd.

Og dermed kan man kanskje få denne Etaten til å gå litt mer i seg selv, og se om de kan gjøre tinge bedre. Ikke bare legge skylden på de menneskene somdessverre er nødt til å forholde seg til etaten/systemet NAV i Norge.

21.03.2007 @ 17:04
URL: http://magnor.nettblogg.no
Postet av: Gjermund

Jeg er selv en langtidsledig med en mastergrad i internasjonal politikk og kan underskrive på mye av det artikkelen ovenfor tar opp. Min erfaring med NAV er at de fører statistikk over ledighetstallene og innkaller deg til obligatoriske halvårige møter og deretter lar deg seile din egen sjø.

Om man sender søknader i øst og vest og ikke har mye relevant arbeidserfaring stiller man svakt om man ikke har kontakter som kan hjelpe deg inn på arbeidsmarkedet. Dette gjelder svært mange arbidsledige er jeg redd. Det er her NAV svikter mest etter min mening. Istedenfor passiv statistikkføring og halvårlige møter burde kontoret være mer aktivt rettet i å lete i markedet sammen med arbeidstakeren.

21.03.2007 @ 18:16
Postet av: liberalisten

Jeg tenker meg følgende opplegg, som kan fortone seg som effektiv arbeidstrening - og

dette gjelder spesifikt ventelønns-mottagere:

Ventelønnsmottagere(registrert godt vel 3000 av dem) er slike som er oppsagte arbeidstagere i

statlige bedrifter som NSB og Posten. Normalt

mottar disse 2/3 av den lønn de hadde ved fratreden.

Jeg tenker at disse settes i arbeid med gjennomsnittelig arbeidstid på 25 timer (2/3

av de vanlige 37 1/2timer pr uke). NAV betaler fortsatt full ventelønn - og arbeidsgiver har gleden av eventyrlig billig arbeidskraft.

Har noe andre tenkt seg en slik idee?

22.03.2007 @ 16:54
Postet av: lita

Det er vel litt sammensatt hva som gjør at arbeidsløse kan gå ledige så lenge de gjør. Noen har sikkert lite arbeidslyst, uten at jeg sier dette er en lett sak å mestre.

Det som er sannsynlig er at mange får litt mindre lyst hvis ytelsene er bedre som ledig enn hvis du jobber. Dette kan nok av og til bli saken for barnefam., hvor det er mye gratisytelser skattefritt, eks. SFO og barnehage(så vidt jeg vet).

Videre er det selvsagt ikke alle ansatte på NAV som er verdens mest oppfinnsomme, var tidligere dels noe avdankede tillitsvalgte som havnet der, ofte uten den store suksessen.

Summa summarum er det vel politikerne som ikke stiller spesifikke nok krav, og ikke tilpasser ytelsene til formålet. For tette bånd til LO vil nok også kunne være en neg. faktor, med noe kryssende interesser.

22.03.2007 @ 23:58
Postet av: lita

Jeg glemte ett viktig punkt.

Det blir nevnt at språkopplæring virker positivt.

Jeg tror dette er meget viktig, at en alltid stiller krav om energisk språkopplæring for å få ytelser, hvis dette er en vesentlig mangel for å få jobb.

Jeg har tidligere fra flere som har arbeidet med dette, hørt at en brems for å stille konkrete, systematiske krav om dette ofte var personalsjefer(ofte sosionomer) i kommuner o.a., som syntes det var så strengt å stille slike krav.

Fikk faktisk inntrykk av at dette var en av grunnene til at språkopplæring ikke ble systematisert på 70-80-90-tallet. Trygdekontorenes kompetanse på den tiden var også himmelropende dårlig mhp dette, og andre ting(var en del sjefer i Rikstrygdeverket som ikke gjorde jobben sin særlig godt i den tiden).Vet ikke hvordan dette fungerer nå, men sannsynligvis ikke helt bra, siden språk fortsatt blir nevnt som et mulig problem.

23.03.2007 @ 00:12
Postet av: Hans Kr.

Helle opplegget med NAV er feil.

Foruysettningen for dannelsen av NAV etter dasnk møsnter er faktisk at flertallet av de arbeidsledige ikke VIL arbeide.

Og når dette ligger til grunn for dannelsen av NAV blie det helt feil.

Man man hadde dannet NAVN med den forutsettning at de fleste langtidsledige faktisk ikke FÅR arbeid, vil man kunne se på denne problematikken på en annen måte.

Skolering av de ansatte er nevnt, endret holding til "klienten" er også viktig.

Som arbeidsledig blir man av NAV ansatte i dag sett på som suspekt, det er jo mange andre som er i arbeid.

At riskrevisjonen nå kommer med kraftig ritikk av hele systemet er kanskje det beste som har skjedd.

NAV eller de tidligere etatene som nå går under betegnelsen NAV har i mange år herset med folk, i stor grad av forgåttbefinnende. Uten at det er stilt særlig spørsmålstegn.

Og maten deres har ligget i muligeten til å ta fra folk lvlige ytelser. Ment som et sikkerhetsnett i et av verdesne rikeste land.

NAV slik det fremstår i dag er faktisk en skam for Norge som nasjon.

25.03.2007 @ 14:13
URL: http://magnor.nettblogg.no
Postet av: Straff er tingen

Å skylde på NAV blir vel feil, det er jo et politisk verk.

Her var det vel de borgerlige som saboterte i aller største grad. Den historiske muligheten var jo å inkludere sosialkontoret, der sosialalhjelp ble en trygdeytelse (statlig) kontra en kommunal ytelse som idag.

Verkebyllen er og har alltid vært at "systemet spiser/misbruker brukeren". Brukeren skal leve i total usikkerhet (økonomisk) og bli kastet som en ball mellom de forskellige etater (nå enheter). Dette er vel politisk ønskelig. Politikerene har ikke høye tanker om sine innbyggere, svindlere alle sammen hører man det hviskes i Storting korridoren, mens man klasker gjennom et vedtak om "Arbeid for sosialhjelp" (naturligvis fremmet av Høyre)

Sosialhjelpsatsen er jo en historisk skam i seg selv, ikke oppjustert på lang tid. Her skal altså en sosialklient jobbe for å få ca 4000 kr mnd i lønn. Skal jo ikke mye innsikt til for å forstå at det blir det man kaller "Syk av jobben (lønnen)."

Systemet som det er lagt opp til nå og alltid har (pga politisk krav) er at bruker vil være kasteball mellom tiltak og sosialkontor.

Det er vel 1000 måter for et sosialkontor å forklusse utbetaling av sosialhjelp.

Hva er konsekvensene av at en person som skulle hatt 4000 kr i sosialhjelp ikke får det ? personen har nok en sparekonto som tilsvarer 0 kr og en lommebok som i beste fall inneholder 100 kr. Hva gjør personen da ?

Kan man driste seg til å si "Tvunget til kriminalitet" ?

Videre må det påpekes at det fra politisk hold er ønskelig med arbeidsledighet (er vel 3-4%), dette for å forhindre lønnsvekst/fest.

Hvordan kan politikere på den ene siden snakke varmt om den harde arbeidslinje, når de på den andre siden ønsker ledighet ?

Det er jo grunn til å tro at tiltakene er laget i nettopp den hensikt å holde person i systemet.

"Det mest skremmende i undersøkelsen fra Riksrevisjonen er likevel hvor lite systematisk Aetat er i å lære av sine egne erfaringer."

Hvis Aetat av efaring vet at det å sende en person på feil tiltak, er som å kaste bensin på bålet, bør da Aetat sende person på tiltak ?

"Norsk økonomi går på høygir og vi har så skrikende mangel på kvalifisert arbeidskraft at vi importere servitører fra Sverige og snekkere fra Polen og Baltikum."

"Det enkelttiltaket som virker best er lønnstilskudd. Flere arbeidsgivere lar seg friste hvis de får penger fra staten, og lønnstilskudd øker sjansen for å komme ut i arbeid etter tiltaket med 22 prosent."

Her er det altså skrikende mangel på arbeidskraft og lønnstilskudd er langt på vei en bindende avtale. (dvs det bør føre til fast ansettelse), så øker sjansene med 22 %. Man kan jo ikke kalle det for suksess.

Lønnstilskudd er et uheldig virkemiddel, og særlig hvis forholdene er slik at markedet skriker etter arbeidskraft.

Er det rettferdig at bedrift A får lønnstilskudd mens bedrift B ikke får ? (bedrift A og B er i samme bransje)

En mer korrekt fremstilling av problemet er vel at bedriftene idag kun tenker profitt og dermed er blitt svært kresne. Når mulighetene for å hente inn billig arbeidskraft fra utlandet, kunne få tilskudd fra staten, så sier det seg vel selv at mulighetene blir benyttet. Å da påstå at norske arb.ledige er kresne, blir totalt feil.

Det mest absurde med det hele er at "ekspertene" som gjerne har fra 500.000 kr og oppover i årslønn, ikke klarer å forstå at "mannen i gata" må ha en levelig lønn for å kunne holde seg frisk.

De som ikke er så heldige å får seg jobb, må også ha en levelig "lønn" for å overleve. Norge er et økonomisk samfunn, der mat kjøpes for penger. Å da straffe personer økonomisk, slår kun tilbake på samfunnet. Stikkord er: kriminalitet, sykdom (psysiske problemer), rusmisbruk.

Det er jo meget sammfunnsøkonomisk å ty til tankegang ala: Du har ikke jobb, er en slabbedask, derfor får du ikke 100 kr dagen i sosialhjelp. Da vil du forstå og dermed skaffe deg jobb

I realitet ble utfallet: Person ble veldig syk av den økonomiske straff og havnet på instutisjon som kostet samfunnet 2000 kr dagen.

Mitt forslag er:

Det enkle er ofte det beste.

Innfør en statlig minste ytelse / lønn, som vel minst bør være 150.000 kr året.

NAV(aetat) blir til en frivillig ordning, der arb.ledige oppfordres (ikke tvinges) til å ta tiltak, få jobb hjelp o.l.

Jeg tror minste ytelsen / lønnen vil spare samfunnet for enorme beløp. Selv om minste ytelsen vil være lav, så er det en sikker ytelse. En person som f.eks mister jobben, vet da hva morgendagen bringer. Kontra dagens ordning der person overhodet ikke vet hva morgendagen bringer, og det er regelrett skadelig i et økonomisk samfunn.

17.05.2007 @ 20:12

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/4939268
hits