TV2Nettavisen

Milliarder og utpresning

17.03.2007 @ 11:37
I en uke har Dagbladet drevet en intens kampanje for å få Telenor til å gi bort aksjene i Grameen Phone til nobelprisvinner Mohammad Yunos. Men ett sentralt faktum har ikke avisen fått med seg.

image241

Per Olaf Lundteigen vil kaste Senterpartiet inn i krigen mot Telenor. Foto: Scanpix

Dagbladets kampanje har brukt velkjente, følelsesmessige virkemidler. Fattige kvinner i Bangladesh stilles opp mot Telenor-sjefens millionlønn, og det påstås på nytt at Telenor har brutt et løfte om å selge seg ned i Grameen Phone.

Heldigvis har ingen norske politikere bitt på agnet (hvis vi ser bort fra Per-Olaf Lundteigen som forsøker å få Senterpartiets landsmøte med på en resolusjon om saken denne helgen).

Fredsprisvinner Mohammad Yunos vet utmerket at han ikke har noe å fare med juridisk i denne saken. Hans trumfkort er en uttrykt intensjon ved starten i 1997 om at Telenor skulle selge seg ned før 2003.

Siden dengang har Telenor vært helt nødvendig for Grameen Phones suksess, og de internasjonale långiverne har stilt som krav at Telenor skulle være med videre. Hadde man stått på den opprinnelige intensjonen, ville man ikke hatt dagens Grameen Phone.

At den opprinnelige intensjonen fra 1997 forlengst er historie har alle andre enn Dagbladet fått med seg for lenge siden. Selv Yunos egne jurister har kommet til den konklusjonen.

(En mer detaljert gjennomgang kan du lese her).

I dag har ikke Telenor hverken en moralsk eller juridisk plikt til å selge seg ut av Grameen Phone.

Kritikerne glemmer at  Grameen Phone er en helt vanlig mobiloperatør som har nøyaktig samme inntektstrømmer som Telenor Mobil i Norge (3G, SMS, mobilt kontor etc.). Bangladesh er i sterk økonomisk vekst og Telenors aksjepost er verdt rundt 10 milliarder kroner.

Det eneste spesielle er det såkalte landsbyprosjektet. I samarbeid med Grameenbank gir man mikrokreditt til landsbykvinner som får kjøpe en mobiltelefon og skaper seg et levebrød ved å være landsbyens telefonsentral. Men dette prosjektet er bare en ørliten del av Grameen Phone.

I Senterpartiet er det altså krefter som ønsker å pålegge regjeringen en plikt til å presse Telenor til å selge seg ned i Grameen Phone. Siden det også er andre eiere, må et slikt salg skje til markedspris. (Eller ser Dagbladet og Lundteigen for seg at Telenor skal gi bort aksjene?)

Hva skulle et slikt salg være godt for, og på hvilken måte ville det komme de fattige i Bangladesh til gode at Grameenbank bruker 10 milliarder kroner på å kjøpe teleaksjer?

Engasjementet for mikrokreditt i Bangladesh er prisverdig. Jeg har også stor sympati for ideen om mikrokreditt for å hjelpe fattige ut av fattigdommen. Det beste Norge kan gjøre er å bidra med kapital til Grameenbank. Det vil komme de fattige mer til gode enn at banken bruker milliardbeløp på noe helt annet.

Fortsatt bør det være staten som driver uhjelp, og ikke børsnoterte, private selskaper.

Kommentarer:
Postet av: lita

Hva skal SP, og i særdeleshet Lundteigen finne på for å virke interessante, hvis de ikke skal komme med slike latterlige utspill som dette.

SP-velgerne består jo av statsansatte med rett til ubegrenset sutring, og med hovedformål å putte i det norske folk så mye melkefett de kan, uten å få for mye oppmerksomhet om dette. Dette fettet har i svært mange år blitt ansett som en viktig ting når kosthold og hjerte-karsykdom blir omtalt. For å ta bort oppmerksomheten fra dette har nå Haga kommet med et dristig utspill om å ta bort transfett fra kaker o.l. Er dette transfettet særlig verre enn animalsk fett fra kuer osv.? Hvis ikke må det anses som ren tåkelegging av et problem. Det spises vel svært mye mer melke- og annet dyrefett enn det spises transfett?

17.03.2007 @ 20:58
Postet av: Kjell G Offerdal

At Telenor ikke er juridisk forpliktet til å selge seg ned, og at det ikke er private selskaper sin oppgave å drive u-hjelp kan vel de fleste være enig i. Men på et punkt svikter argumentasjonen din. Du stiller spørsmål om hvorvidt Grameenbanks oppkjøp av Telenoraksjer til 10 mrd kroner vil komme de fattige tilgode. Dersom Telenor anser denne investeringen som lønnsom, kanskje ekstremt lønnsom, så betyr vel det at den genererer inntekter med tilsvarende mange nuller etter 1-tallet - eller? Og dette over mer enn ett år.

På kort sikt vil nok ikke en slik investering fra Grameenbanks sin side komme de fattige tilgode, men på lang sikt er nok mulighetene i høyeste grad til stede. En ulempe er at man i så tilfelle mister tilgangen til Telenors teknologi og kompetanse, men det finnes vel andre aktører i dette markedet også - ikke bare lille Telenor. Jeg mener Telenor er moralsk, ikke juridisk, forpliktet til å selge seg ned gitt at Grameenbank er kjøperen og at begge parter anser investeringen for å inneha god lønnsomhet både finansielt og driftsmessig.

MVH

Kjelloff

18.03.2007 @ 08:58
Postet av: October

Moralsk forpliktet, Kjelloff?

Hvorfor? Er det slik at du mener at et hvert vestlig kapitalistisk selskap har en moralsk forpliktelse til å selge seg ned så lenge det kommer et selskap fra et u-land med gode intensjoner og et godt sosialt program i tillegg?

Som det pekes på. Telenor har vært nødvendig for selskapet. De har kjøpt seg opp etter at intensjonserklæringen utgikk, mens Grameen Bank satt på gjerdet.

At media og nobelprisvinneren har gjort et godt spill ut av saken skaper ingen moralske forpliktelser.

19.03.2007 @ 07:37
Postet av: Gunnar Stavrum

Kjelloff, økonomisk teori gir deg rett i at den sannsynlige markedsverdien ligger der kjøperne regner med at investeringen gir tilfredstillende avkastning. Sånn sett blir Grameen Bank hverken rikere eller fattigere av å kjøpe ut Telenor. Jeg tror likevel det er dumt av to grunner:

a) kapital som heller kunne vært brukt til utlån til fattige, går til å finansiere et telekom-oppkjøp

b) Grameen Bank er trolig en dårligere eier enn Telenor, med mindre tilgang til teknologi og internasjonalt nettverk. Jeg har liten tro på at Grameen Bank er noen god eier i industriell forstand og holder sannsynligheten som stor for at banken vil ødelegge verdier for seg selv om de overtok teleselskapet.

Altså: Selv om økonomisk teori skulle tilsi at prisen blir riktig, er det ingen praktisk garanti for at kjøper klarer å oppnå den avkastningen han hadde regnet med.

20.03.2007 @ 08:49

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/4854527
hits