TV2Nettavisen

100 kg reklame i posten

08.01.2007 @ 08:49
I år passerer vi for første gang 100 kg med tildels uønsket reklame i postkassen. Det verste er at det er umulig å slippe unna papirhaugen  fordi den kommer med Posten eller avisene.

47380-204

Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem kan stanse papirflommen. Foto: Heikko Junge, Scanpix.

Reklamemannen Roger Pihl tar vare på all reklame som dumper ned i postkassen  løpet av et år. Stabelen går fra gulv til tak, og vokser hurtig. I fjor fikk Winter 95,4 kilogram reklame - året før var det 85,2 kilogram.

"Forhatt reklame", heter det i Dagens Næringslivs tittel, fordi reklamen i mange tilfeller kommer uten at forbrukeren ønsker det - og går rett i søppelkassa.

Naturvernforbundet har beregnet at den uønskete reklamen utgjør betydelige mengder avfall som
kunne ha vært unngått, dvs. mer enn 50.000 tonn trykksaker på landsbasis.
 

Dagens Næringsliv har intervjuet en ærlig informasjonsdirektør i Coop, Vidar Ullenrød: - Jeg har selv reservert meg mot reklame i kassa, sier direktøren i Coop, som sendte ut 93 reklameaviser i fjor.

I dag er det i praksis umulig å komme unna trykksak-berget, selv om man reserverer seg mot postreklame.  Det er to nemlig to bakdører til postkassen din: Innstikk i avisene og såkalt adressert reklame distribuert via Posten.

Du kan reservere deg så mye du vil mot postreklame, men du slipper ikke unna avisenes innstikk og postens adresserte reklame.

Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem arbeider nå med en ny lov om markedsføring, og der blir det vurdert å innføre reservasjonsmuligheter også mot avisinnstikk.

I  høringsnotatet er det en rekke argumenter for en slik reservasjonsmulighet:

- Forbrukere som ikke ønsker å motta denne typen reklame bør få mulighet til å si nei uten å måtte avbestille avisen. 12004 mottok Forbrukerombudet ca. 200 klager som gjaldt reklameinnstikk. I en undersøkelse utført av Nordiske Mediedager i mars 2005 svarte 60 prosent at de misliker reklameinnstikk i avisene og ville ha reservert seg hvis det var mulig.
- Uønsket papirreklame innebærer mye unødvendig avfall. Avfallsforebygging og bærekraftig ressursforvaltning er viktige nasjonale målsetninger. Et stadig økende papirforbruk innebærer økt etterspørsel etter fiber, samt annen ressursbruk og forurensning. Det er også knyttet miljøbelastninger til gjenvinning.
- Bilagene bidrar til ulik konkurransesituasjon mellom avisene og de andre distribusjonsselskapene, for eksempel Posten Norge AS.

Til nå har Mediebedriftenes Landsforbund (MBL) skjøvet ytringsfriheten foran seg i kampen for innstikkene, men det argumentet blir skutt ned av Justisdepartementet: Avisredaktørene kan fortsatt trykke reklamebudskapet som en del av avisen.

Det reelle argumentet fra avisbransjen er at reklameinnstikk i 2005 ga avisene cirka 540 millioner kroner i inntekter.

Dessverre ønsker ikke barne- og likestillingsminister Karita Bekemellom å legge seg ut med avisene, eller som det  heter i departementets lovforslag: - Det foreslås en rett til å reservere seg mot alle typer gratisaviser og dørsalg. Unntaket for innstikk i aviser foreslås videreført. Det samme gjelder dagens regler om reservasjon mot direkteadressert postreklame.

I praksis betyr det at vi må regne med å passere 100 kg reklame i postkassen i 2007!

Kommentarer:
Postet av: Geir

Dette er ikke noe problem. Ta reklamen med deg p ditt lokale postkontor. St midt i lokale og kast den p gulvet. Dette har jeg gjort med bra resultat.

08.01.2007 @ 10:08
Postet av: Trond

"Det verste er at det er umulig slippe unna papirhaugen fordi den kommer med Posten eller avisene"Dette er tull og vas: Bare slutt abonnere p aviser som leverer innstikk, s slipper du det. Jeg fr nesten ingen reklame i min postkasse :)

08.01.2007 @ 10:31
Postet av: simen1

http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=538305Jeg har lenge irritert meg over mengdene med reklame vi overses med og har tenkt litt p konsekvenser og effekter av reklame. Min korte konklusjon er at reklame er generellt samfunnsfientlig og tenkte jeg skulle dele tankene mine med dere. Selv om man reserverer seg mot reklame i postkassa og p telefon s blir man likevel lesset ned med reklame dgnet rundt. Her er en liten oversikt over fordeler og ulemper jeg mener reklame har: * Papiravfall o Enorme mengder treverk gr med til lage alt papiret o Enorme mengder CO2 produseres ved frakt og foredling av treverket til papir + en del andre miljkonsekvenser o Store mengder arbeidskraft gr med til lage papir som ikke har noen samfunnsnytte o Enorme mengder arbeidskraft og energi gr med til distribuere alt papiret o Papiret medfrer enorme mengder papiravfall som m hndteres enten ved brenning eller deponering. * Tidstyveri o Folk m bruke dyrebare sekunder og minutter av sin fritid til flytte papirsplet fra postkassa til sppelkassa, evt. fra Avisen til spla eller fra innlegg i blader, kartonger osv til spla. Noen bruker til og med tid p se gjennom reklamen. Tid man kunne brukt p mer fornyelige fritidsinterresser. o Folk utsettes daglig for flere titalls minutter med reklame p TV. 10 minutter hver dag i et helt liv tilsvarer ca 5 mneder bortkastet tid. o Bedrifter utsettes for reklame som medfrer bortkastet arbeidstid. o Selv nr vi kjrer bil, gr, sykler etc blir vi oversvmt med reklame p alle kanter som krever dyrebare millisekunder av vr oppmerksomhet. Hvor mange trafikkulykker medfrte ikke Anna Nicole Smith nr hun hang halvnaken p alle bigboards rundt i landet nr H&M hadde sin frste virkelig store kampanje p 90-tallet. Dyrebare millisekunder ble fort til dyrebare dager og uker p sykehus for de uheldige. o P internett tar det noe ekstra tid fr nettsider kommer opp. Grunn: Reklame. Prv f.eks last VG.no med og uten reklamefjerning. Drper i havet sier noen, men alle monner drar og for hver nettside vi klikker p adderer dette seg opp. Millisekunder for hvert klikk blir til timer og dager i lpet av et helt liv. * Bortkastede ressurser o Millioner av mennesker verden over jobber med reklame. De produserer ikke noe samfunnsnyttig men lager unyttige "produkter". Tenk om disse hadde laget nyttige produkter i stedet for? F.eks mat, klr, hus etc. Da kunne levestandarden (= nyttige produkter per verdensinnbyger) steget en god del i forhold til n. o Som nevnt tidligere gr det med mengder av skoger med til lage papir, men det gr ogs med store oljeressurser til lage plastreklame som ballonger, kulepenner og mye annet. For ikke snakke om blekk og alle mulige andre materialer som brukes til reklameforml. Jorden har begrensede mengder med ressurser og her slses ressursene bort p totalt undvendige ting. o Undvendig emballasje med reklame som eneste forml er ogs bortkastede ressurser. o Bndbredde p internett kan ogs sees p som en ressurs. Betydelige deler av bndbredden p internett gr med til nettopp reklame. * Urettferdigheter o Reklame er rent markedsvridende tiltak. Man reklamerer ikke for ikke f noe igjen for det. Reklame koster og kostnaden skal tjenes inn ved kte markedsandeler. Hvor taes markedsandelene fra? Jo, det er litt fra andre som driver i samme bransje. F.eks Tine reklamerer for ta markedsandeler fra Q-meieriene. Men de reklamerer ogs for ta markedsandeler fra andre bransjer. F.eks det at Tine reklamerer for melk vil ta litt markedsandeler fra Juice-produsenter, brus-produsenter, kaffeprodusenter osv. Tine kan til og med ta markedsandeler fra Bang Olufsen (!). Sammenhengen er at man kanskje betaler 10kr mer for ost fra Tine enn fra andre produsenter. Man ser kanskje ikke noen sammenheng enn, men resultatet av at reklamen fr flere til kjpe dyrere ost fr det til bli generellt mindre penger p kontoen til andre ting. F.eks TV fra Bang Olufsen. Jepp, det er sikkert ikke mange som ser sammenhengen enn eller synes argumentet er for tynnt selv om dere sikkert skjnner at det det er satt p spissen. Men se f.eks p noe s familirt som PCen deres. Hvis CPU-produsentene reklamerer sinnsykt mye for CPU'ene sine s vil det kunne medfre at de spiser av budsjettet som var satt av til skjermkort. Kanskje noen velger kjpe en ett hakk rere CPU p bekostning av skjermkortet. Alle har vi begrensede ressurser. Ofte bes folk om ke budsjettet noe for f bde et rtt skjermkort og en r CPU. Men hva skjer egentlig da? Jo, man pvirkes til flytte midler fra f.eks mobiltelefonbudsjettet til PC-budsjettet. Greit nok om dette var objektive rd, men hva om et var fordi produsentene av bde skjermkort og CPUer nsket tjene mer penger? Da ville det vrt et markedsvridende tiltak til ulempe for mobilprodusentene. All reklame er alts markedsvridende i den forstand at en produsent nsker tjene mer penger. Fra forbrukerens side vil mer penger til en bestemt produsent alltid medfre mindre penger til alle andre forml. o Hvem betaler egentlig for at folk blir utsatt for tidstyveri, miljet belastes og for urettferdighetene? Jo, det er folk som kjper nytteprodukter. Uten reklame kunne kanskje mange av disse produktene vrt 10% billigere. Slik at man kunne jobbe 10% mindre og f samme levestandard. De f.eks 10% man m jobbe ekstra for dekke inn kostnadene med at produsentene reklamer gr utelukkende til brdf reklamebransjen. En bransje som faktisk fungerer parastittisk. Reklamebransjen bidrar i global sammenheng ikke til forhyet levestandard men lever av det resten av verden produserer. o Reklame og merkevarebygging hindrer nye selskaper etablere seg. De store blir strre og de sm blir mindre. Dette hindrer rettferdig konkurranse mellom store og sm og mellom nyetablerte vs. gamle ringrever. o To selskaper som produserer varer av samme type, kvalitet og kvantitet br i et reklamefritt samfunn selge omentrent like mye. (Kapitalismes mekanisme om tilbud og ettersprsel er ogs selvregulerende i et samfunn uten reklame). Men dersom den ene produsenten begynner reklamere vil den stjele markedsandeler og kanskje kunne selge sine produkter dyrere. Dvs. de M selge produktene sine noe dyrere for dekke inn kostdaden ved reklamere. Det andre selskapet svarer sansynligvis med reklamere de ogs, men mer enn det frste selskapet for ta tilbake markedsandelene og gjerne litt til. Snn baller det p seg i et kapplp om reklamere mer og mer. Se p samfunnet n vs. for 20 r siden og se hvor langt dette kapplpet har gtt. Jeg tror ikke jeg tar mye feil om jeg sier det er 5 ganger mer reklame n enn for 20 r siden. Bare for sette det p spissen igjen: Hvis opprustningskapplpet i reklamekrigen fr fortsette uhindret s kan vi se for oss en hypotetisk verden om 50 r der 80% av verdens beflokning jobber med reklame og reklameprodukter og 80% av den vkne dagen vr gr med til bli bombardert med reklame. Det er ingenting som heter fritid lengre. Enten blir man bombardert med reklame eller s bombarderer man andre med reklame. (eller sover selvsagt). En liten andel av verdens befolkning p f.eks 20% lager alle alle de matvarer og produkter verden trenger for overleve. Tenk om 100% hadde laget nyttige produkter. Da hadde virkelig verden blitt et bedre sted bo. Levestandarden ville kt enormt, bde mareriellt, tjenestemessig ogs ville vi ftt frigjort enorme mengder tid til fritidsinterreser osv. Verden hadde virkelig blitt et bedre sted bo hvis reklame hadde blitt forbudt.http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=538305

Postet av: B

Ref Trond. Dette stemmer jo ikke. Jeg har reservert meg mot reklame men fr fortsatt en del i postkassa fordi de som leverer Aftenposten har lov til legge reklame i postkassen min selv om jeg ikke abonnerer p avisen. Utrolig nok!!!! Ikke at jeg skjnner logikken dog......

08.01.2007 @ 12:03
Postet av: internettbruker

Nettaviser leverer sjelden srlig mye papir postkassen min...Mailboksen min er dog full av reklamepost :-/Skulle gjerne brukt forslaget til Geir p dette, hadde det bare vrt s enkelt spore opp den reelle avsenderen...

08.01.2007 @ 12:22
Postet av: Eirik

Det er ikke bare innstikk i avisene som plager, men ogs det faktum at Aftenposten produserer og deler ut masse gratisaviser som ogs forspler drstokkene til folk. At samtlige i oppgangen fr Aftenposten Aften bare fordi de skal levere ut reklamen sin er for dryt.

08.01.2007 @ 12:31
Postet av: eRIK

hva er galt med reklame? jeg fr reklame i posten hver dag, og jeg synes det er greit se hva som er i salg av varer og tjenester.

08.01.2007 @ 12:53
Postet av: Vidar N

I utgangspunktet ikke noe i veien med reklamen - men det m vre mulgi si nei takk.Nr papiravfallet skal kastes er 90% reklame fra postkassa/avisen

08.01.2007 @ 14:09
Postet av: S

Hadde de enda latt vre forsple drmattene med unsket reklame og unskede "gratisaviser". De som gjr det m da vre innbruddstyvenes beste venn. De gjr det svrt vanskelig for oss med mye reisefravr. Det burde vre mulig reservere seg mot drmatteforspling.S.

08.01.2007 @ 14:11
Postet av: PP

Jeg liker reklame. Problemet er sterkt overdrevet.

08.01.2007 @ 21:12
Postet av: Jan Ilseth

De m jo vre mulig markedsfre gode tilbud. I norge er det forbudt logge informasjon om forbruksmnstre og alle ville ha vrt tjent med at markedsfringen ble mere mlrettet. Ingen nsker sende reklame til mottakere som ikke nsker den, men det norske samfunnet er desverre bygget slik at markedsfrerne ikke har noen mulighet til treffe bedre med sin markedsfring. Hadde det vrt slik at man kunne registrere hva den enkelte intresserte seg for s kunne vi ha slippet en masse undvendig reklame, markedsfrerne vil ha ftt like mye salg og prisene ville sledes ha blitt lavere. Men nei, her i bondelandet skal vi for enhver pris beskytte forbrukerne mot gode tilbud som de faktisk kanskje kunne ha ftt nytte av

08.01.2007 @ 21:17
Postet av: FR

Jeg er mest interessert i slippe papirbasert reklame fr Oslo kommune en gang i fremtiden finner ut at de hndterer for mye papirsppel og ker avgiftene til husholdningene.

09.01.2007 @ 02:05
Postet av: bjrn

heldigvis har jeg papirdunken ved siden av postkassa s reklamen gr rett i den

09.01.2007 @ 06:13
Postet av: Kyrre

Jeg har forskt si NEI til gratisaviser men av en eller annen grunn mener de som leverer den at de skal gjre det alikevel. Det samme gjelder VEDLEGG til aviser ellers. Innstikk er bilag til avisen som er INNI avisen. Vedlegg er reklamebilag som budet har ftt utdelt seperat og beskjed om levere med avisen. Teknisk sett er ikke ett vedlegg ett innstikk, og de som har reservert seg mot reklame skal slippe. Jeg har samlet opp ca 40 kilo n som jeg har lyst til sende til noen. Kansje jeg skal sortere etter kilde? Eller skal jeg bruke annonsr? Veldig ofte str ikke ansvarlig p reklamen, bare hva de reklamerer for og ett kjpesenter man skal lpe til.

09.01.2007 @ 07:41
Postet av: Lillelord

Lyst til bli kvitt innstikkene i avisen ogs? Det kan ordnes p en enkel mte. Putt innstikkene i en ufrankert konvolutt, og send den til Barne- og likestillingsdepartementetPostboks 8036 Dep 0030 OsloDepartementet m da ut med straffeporto, i tillegg til at hvert eneste bilag utfrlig m noteres ned i den offentlige journalen. Dersom du vedlegger et kort brev hvor du ber departementet vurdere hvorvidt det er samfunnsnskelig tillate distribusjon av all denne reklamen, m departementet antakelig ogs ta vare p innstikket som et vedlegg til saksbehandlingen. Hvis mange nok gjr dette, tipper jeg det ikke gr lange tiden fr departementet ombestemmer seg

09.01.2007 @ 09:20
Postet av: PP

Ja til reklame p e-post! Da sparer vi papir, milj, distribusjonskostnader og mange andre kostnader og ulemper.

09.01.2007 @ 09:51
Postet av: Kyrre

Reklame p e-post har vi allerede. Det kalles SPAM!Nei takk til denne ogs.

09.01.2007 @ 23:28
Postet av:

Ja, p nettet har man anledning til selv velge hvilken reklame og hvilke tilbud man vil ha. Sjekk ut tilbudsweb.no - et nytt papirfritt tilbud

11.04.2007 @ 20:30
Postet av: Reidar Kaarb

I hringsutkastet fremgr det at Departementet er klar over at reservasjonsordningen fungerer drlig fordi s f gidder reservere seg.

Derfor bli innsparingen s stor hvis man endrer til forhndssamtykke, og derfor er nringene mer tilfreds med en drlig reservasjonsordning enn en effektiv ordning med forhndssamtykke.

Dette er miljkriminalitet !!!!

30.09.2007 @ 19:14
URL: http://www.hvamenerpartiene.com

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/3466362
hits